B
B, bsubst. b-en, b-er1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 navn på en note, tone: B-dur | b-moll 4 (i noteskrift) fortegnet ♭, som senker noten det står foran, et halvt trinn (mots. 'kryss ') 5 Bfork. for basso bass symbol for bel b symbol for bar I, jf. mb 6 (om den el. det som kommer etter A, jf. A I 5): B-lag | B-filmB nest beste karakter (i skala fra A til F) | oppgang B | øl i klasse B ɔ:med 0,7–2,75 volumprosent alkohol 7 B-menneske

BA
BA Ⅰ (i firmanavn)begrenset ansvar, jf. begrense

babb
babb subst. se klabb

babbel
babbel subst. -et(fam.) babling tullprat avl. av bable

babbittmetall
babbittmetall legering av antimon, kobber og tinn el. bly, brukt til lagermetall e. oppfinneren, Isaac Babbitt 1799–1862

babel
babel subst. et 1 sted hvor det hersker stor (språklig) forvirring (e. sagnet om Babels tårn, 1. Mos. 11) 2 usedelig storbysamfunn (jf. Åp. 17.5) Babel det hebraiske navn på Babylon, av babylonisk Babi-lani gudenes port

babelsk
babelsk adj. -(bare i uttr.) babelsk forvirring stor forvirring (særl. slik at den ene ikke forstår den annen el. at det ikke er ørenslyd å få) avl. av babel, se -sk

bable
bable v. -et-ing(fam.) snakke utydelig prate tull skravle: hva er det du babler om? lydord;jf. ty. pappeln, eng. babble

babord
babord subst.,adj. og adv. fartøys venstre side (mots. styrbord): ha land om babord | babord(s) lanterne, side, vakt | dreie roret hardt babord nederl. bakboord den skipsside man har bak seg (vender ryggen mot) når man holder styreåren (jf. styrbord)

ba-bu
ba-bu interj. om sirene- el. signallyd som veksler mellom to toner

babuin
babuịn subst. -en, -erbavianen Cynocephalus babuin sm. ord som bavian

babusch
babụsch subst. -en, -ertøffel av orientalsk type arab., pers.

babusjka
babusjka subst. -en, -er (russ.) bestemor russ. dim. av bab(a) gammel kvinne

baby
baby |bebi beibi|subst. -en, -erspedbarn: en liten baby | hun venter en baby eng. dim. av babe barn

babydoll
babydoll subst. -en, -ernattdrakt for kvinner, med kittellignende overdel (topp) og matchende truse eng. 'babydukke'; eg. amer.-eng. baby doll pajamas

babygolf
babygolf |beibi-|minigolf

babylonier
babylọnier subst. -en, -einnbygger av oldtidsriket Babylonia

babylonisk
babylọnisk adj. -(til Babylonia el. landets hovedstad Babylon, jf. babel) se -isk

babylonsk
babylọnsk adj. -(især til Babylon) det babyloniske fangeskap jødenes landflyktighet på 500-tallet f.Kr. se -sk

babyphoque
babyphoque |babifạ̊kk|subst. -enpelsverk av selunge fr.

bacalao
bacalạo subst. -enrett av utvannet klippfisk, poteter, løk, tomater og krydder tillaget i olje sp., eg. 'torsk'

baccalaureat
baccalaureạt subst. -et, -er1 stilling el. rang som baccalaureus 2 (om fr. forh.) baccalaureat |-låreạ| eksamen tilsv. no. examen artium avl. av baccalaureus

baccala ureus
baccalạụreus subst. -en, -er1 middelaldertittel for væpnere, lavere adelsmenn o. a. 2 med pl. -laurei |-lạụre-i| (utenl.) (person med) lavere akademisk grad jf. bachelier, bachelormlat. avl. av lat. baccalarius riddersvenn, ung mann, eldre studerende

baccarat
baccarat |-rạ|subst. -enhasardkortspill fr.

Bacchus-
Bacchus- se bakkusfest, bakkanal, bakkant II, bakkantinne

bachelier
bachelier |basjeljẹ|subst. -en, -erlavere akademisk grad i fransktalende land fr.; av baccalaureus

bachelor
bachelor |bætsjeler|subst. -en, -erlavere akademisk grad, ved norske universiteter og høyskoler med normert studietid tre år Bachelor of Arts (fork. BA) bachelor ved et humanistisk fakultet | Bachelor of Laws (fork. BL) bachelor ved et juridisk fakultet | Bachelor of Medicine (fork. BM) bachelor ved et medisinsk fakultet | Bachelor of Science (fork. BS) bachelor ved et matematisk-naturvitenskapelig fakultet eng.; av baccalaureus

back
back |bekk bækk|subst. -en, -er(i fotball o. l., nå mindre vanlig) forsvarsspiller i bakerste rekke eng.; eg. sm. ord som bak I

backe
backe se bakke VI 2

backfisch
backfisch |bakkfisj|subst. -en, -er(spøkef., mest foreld.) pike i overgangsalderen tenåringspike ty.; eg. 'stekefisk, fisk som er for liten til å kokes'

backhammer
backhammer |bækkhæmmer|subst. -en, -eet brytetak eng.

backhand
backhand |bækkhæn(d)|subst. -en, -er(i tennis o. l.) slag utført med håndens bakside (overside) vendt mot nettet (mots. forehand) bakhåndsslag eng.

backing
backing |bækking| se bakking

backlash
backlash |bækklæsj|subst. -en, -er1 (vase i fiskesnøre som følge av) tilbakeslag når det går for mye snøre av snellen 2 tilbakeslag i sin alm. kraftig politisk reaksjon (på radikalt utspill) eng., 2. ledd '(piske)snert'

backlist
backlist |bækklist|subst. -en, -erforlags liste over tidligere utgitte bøker som finnes på lager eng.

backslash
backslash |bækkslæsj|subst. -en, -er(typ.) skråstrek som går ned mot høyre eng.

backup
backup |bækkøp|subst. -en, -er1 støtte oppbakking: få, gi backup 2 (i IT) sikkerhetskopi: ta backup eng.

bacon
bacon |beiken beken| -etlettrøkt og lettsaltet sideflesk: egg og bacon eng., gfr., ght.bacho skinke, kinn

baconost
baconost eskeost med baconsmak

baconsvin
baconsvin kvalitetssvin egnet til bacon

bad
bad subst. -et, -1 det å bade: ta seg et bad (jf. solbad) 2 (om væsken) varme og kalde bad | være i bad | metallet anbringes i elektrolytisk bad | (i sms.) fiksér-, syre-o. fl. 3 badeværelse: en leilighet med 3 værelser, bad og WC badeanlegg (med svømmebasseng, badstu o. a.): kommunen har bygget et nytt bad; badeanstalt: gjennomgå en kur ved et bad norr. bað

bade
bade v. -et-ing1 omgi kroppen med væske (el. sand, snø e. l.) for å rense, forfriske, helbrede: bade i sjøen | gå for å bade (trans.) bade barna, føttene (refl.) bade seg frisk være badet i svette | snøfjellene lå badet i sol (fam., om løper e. l.) han badet (lekte) seg igjennom distansen 2 dyppe el. skylle i væske (som ledd i teknisk prosess)

badeanstalt
badeanstalt (kur)anstalt med medisinske bad

badeby
badeby mindre by med intenst badeliv

badedrakt
badedrakt (for kvinner)

badegjest
badegjest gjest ved badested, badeanstalt (fam.) fyr: han er en kald badegjest (jf. kald 6)

badehåndkle
badehåndkle stort frottéhåndkle

bademester
bademester oppsynsmann ved badeanstalt

bader
bader -en, -ese isbader

badesalt
badesalt blanding av salter med forskjellig virkning, som tilsettes badevann

badested
badested by, sted med badeanstalter el. badestrender

badevann
badevann 1 vann hvor man kan bade: badevannene i bymarka 2 vann til å bade i: tappe badevann kaste barnet ut med badevannet kaste vrak på det verdifulle ved noe samtidig som det verdiløse

badevekt
badevekt personvekt til å ha i badeværelse: gå på badevekten

badminton
badminton |bædmintn|subst. en tennislignende spill med fjærball eng., e. hertugen av Beauforts eiendom

badskjær
badskjær subst. -en, -eromdannet av bartskjær

badstubad
badstubad svettebad: ta badstubad

badstue
badstue subst. -n1 hus, rom til svettebad: bygge badstue 2 badstubad: ta, bade badstue

baduttsprang
badụttsprang (foreld.) akrobatsprang visstn. til fr. batoude springbrett

baedeker
baedeker |beddeker|subst. -en, -e(hist.) reisehåndbok e. det ty. forlag Baedeker som utgir en serie slike

baffel
baffel subst. -en, baflersystem av plater som leder gass- el. væskestrøm i apparat (f. eks. i forvarmer og kjøler) skive rundt høyttalermembran, som bidrar til riktig gjengivelse av hele lydspekteret eng.

bag
bag |bægg|subst. -en, -er1 mer el. mindre sekkelignende veske 2 (på barnevogn) avtagbar kasse hvor barnet ligger eng., eg. 'sekk'

bagall
bagall subst. -en, -er(om norr. forh.) bispestav norr. bagall, lat. baculus, baculum stav; jf. bagett, bakterie

bagasje
bagạsje subst. -nting man tar med på tur, reise reisegods fr., av mlat. baga sekk, muligens fra germ. (jf. bag)

bagasjebrett
bagạsjebrett (på sykkel)

bagasjebærer
bagasjebærer bagasjebrett

bagasjegrind
bagạsjegrind (til bil)

bagasjeplass
bagạsjeplass en bil med god bagasjeplass

bagasse
bagasse |-ạs|subst. -enrest av sukkerrør brukt som brensel og fiberråstoff fr., sp.

bagatell
bagatẹll subst. -en, -ernoe ubetydelig, uvesentlig: hefte seg i bagateller | huset kostet en bagatell av 90 000 kroner ital. el. fr.; visstn. dim. av mlat. baga sekk, se bagasje

bagatellisere
bagatellisẹre v. -te-ingredusere (noe) til, late som (noe) er en bagatell: forsøke å bagatellisere saken (kritikken, faren o. l.) avl. av bagatell

bagatellmessig
bagatẹllmessig adj. -ubetydelig: bagatellmessige forseelser se -messig

bagatellsalg
bagatẹllsalg småsalg (av f. eks. bilder, frimerker) ved omførsel innen en kommune småsalg av artikler som inngår i ordinær service (f. eks. hotellers salg av tobakksvarer og souvenirer)

bagdad
bagdad subst. -enart mønstret bomullsstoff e. byen Bagdad

bagett
bagẹtt subst. -en, -er1 slipt edelsten med rektangelform 2 pariserloff fr. baguette, av ital. bachetta dim. av bacchio, lat. baculum, baculus stav;jf. bagall, bakterie

bag-in-box
bag-in-box |bægg in båks|kartongvin eng.

bagler
bagler subst. -en, -etilhenger av det parti som omkring år 1200 kjempet mot kong Sverre og senere gikk inn under Håkon Håkonsson norr. avl. av bagall

baguette
baguẹtte se bagett

bagvogn
bagvogn |bægg-|barnevogn med bag

baha i
bahạịsubst. -en, -er1 religiøs bevegelse, tro utgått av islam, som bl. a. legger vekt på enhet mellom alle verdens mennesker 2 tilhenger av bahai 1 e. grunnleggeren Bahaullah 1817–92

bahamaner
bahamạner subst. -en, -einnbygger av Bahamas i Vestindia

bahamansk
bahamạnsk adj. -se -sk

bahra iner
bahrạịner subst. -en, -einnbygger av sjeikdømmet Bahrain i Den persiske bukt

bahra insk
bahrạịnsk adj. -se -sk

baileybro
baileybro |beili-|(mil.) fagverksbro av standardelementer e. oppfinneren, Sir Donald Bailey 1901–85

baisse
baisse Ⅰ |bess|subst. -n, -rsterkt kursfall på verdipapirer (mots. hausse I) fr., av baisser senke

baisse
baisse Ⅱ |besse|v. -et-ingspekulere i kursfall nydannet av baisse I

baissist
baissist |besịst|subst. -en, -erbaisse-spekulant se -ist

bajadere
bajadẹre subst. -n, -rindisk tempeldanserinne ty. el. fr., fra eldre portug. bailadere avl. av bailar danse;besl. med ball II

bajas
bajas subst. -en, -erklovn: oppføre seg som en bajas ital. bajazzo forvansket av Pagliaccio komisk figur i folkekomedier; eg. 'stråsekk'

bajaseri
bajaserịsubst. -et, -erse -eri

bajonett
bajonẹtt subst. -en, -erknivlignende støtvåpen til å feste på gevær: påsatte bajonetter | bajonett på! regimet støtter seg til bajonettene ɔ:militærmakt fr., visstn. e. byen Bayonne

bajonettklakk
bajonẹttklakk klakk I 1 i bajonettfeste på gevær

bajonettlås
bajonẹttlås låsinnretning som fester bajonetten til geværet låsinnretning som forbinder to metallstenger med hverandre i deres lengderetning

bak
bak Ⅱ prep. og adv. A (som prep.) 1 på el. til den bortre (ikke synlige) side av, mots. foran: stå gjemt bak døren | solen ble borte bak en sky | de som sitter bak rattet ɔ:kjører bil e. l. (i faste uttr.) bak nedrullede gardiner | bak kulissene, mål, murene | riset bak speilet | skrive seg noe bak øret | føre en bak lyset | gjøre noe bak ens rygg se rygg 2 – (med tanke på grunnlag, støtte) det ligger et enormt arbeid bak et slikt arrangement | han har hele folket bak seg – (om tid) hun har flere utenlandsopphold bak seg | endelig har vi lagt det bak oss især om noe problematisk 2 etter (i en viss avstand): legge konkurrentene bak seg | han kom i mål langt bak de andre | stille seg på rekke bak hverandre B (som adv.) gå bak! (ordre til hund) | de kom bak på ham og fikk lagt ham i bakken | komme bak på en komme overraskende | stille seg, stå, komme (langt) bak i køen | ta på genseren bak frem | han vet ikke hva som er foran og bak på en bil ɔ:er totalt uvitende om biler | klø seg bak især: i baken // | det var hun som stod bak | det må ligge noe bak eg. sm. ord som bak I

bak
bak Ⅰ subst. -en1 bakdel bakside: et spark i baken (i sms.) bukse-, hånd- lage ris til (sin) egen bak foreta seg noe som vil gå utover en selv | sitte på sin bak især: ikke foreta seg noe, være passiv og selvtilfreds | han trenger et spark i baken 2 man blir mer tolerant når man har fått noen år på baken ɔ:er blitt eldre (eg. 'fått noen år på ryggen') norr. bak rygg

bakaksel
bakaksel aksel mellom bakhjul (jf. bakbro)

bakben
bakben (hos firbent dyr) hesten reiste seg på bakbena sette seg på bakbena ikke ville gå med på noe

bakbinde
bakbinde bakbinde en binde ens hender bak på ryggen

bakbro
bakbro bakhjulsoppheng på bil: stiv bakbro

bakbrugde
bakbrugde (på sadel) jf. brugde II

bakbygning
bakbygning bygning som ligger bak hovedbygningen del av bygning som ligger bak hoveddelen

bakdekk
bakdekk bakhjulsdekk

bakdel
bakdel bakerste del av noe del av kroppen som omgir endetarmsåpningen ende bak

bakdokk
bakdokk, bakdokke(på dreiebenk) jf. dokke I

bakdør
bakdør 1 dør på baksiden av rom el. hus holde en (bak)dør åpen sikre seg en mulighet til å trekke seg ut av noe | gå bakdøren oppnå fordeler hos en makthaver på en irregulær måte (ofte ved intriger) | komme inn, lure noe inn gjennom en bakdør 2 bakerste dør (el. enhver av de to bakerste dører) på kjøretøy e. l.: han fikk ødelagt den ene bakdøren

bake
bake v. -te-ing1 tillage og steke deig til brød og kaker: de holder på å bake | bake brød, kaker elte inn (og steke): bake inn eplebiter i terten | bakte poteter ɔ:stekt i ovn 2 utsette for sterk varme: solen bakte oss i ryggen | bake tjære inn i veden impregnere med tjære under bruk av varme jf. innbakenorr. baka

bakefter
bakefter se baketter

bakelitt
bakelịtt subst. -ensyntetisk stoff som bl. a. er ubrennbart, usmeltelig og isolerende kunstharpiks reg. varemerke; e. stoffets oppfinner, belgieren L. H. Baekeland 1863–1944

bakende
bakende bakerste del av noe (mots. forende) bak I 1

bakenfor
bakenfor prep. og adv. bakenfor åsene e. nordenfor o. l.

bakenforliggende
bakenforliggende adj. de bakenforliggende motiver, årsaker

bakenfra
bakenfra, bakenifraprep. og adv. bakfra

bakenom
bakenom prep. og adv. (litt.) bak II

bakepapir
bakepapir kraftig (mat)papir som bakstdeig legges på i form for å hindre at den brenner seg fast

bakepotet
bakepotet stor potet egnet til å bakes

bakepulver
bakepulver pulver som får deig til å heve seg

baker
baker subst. -en, -eperson som har baking (av brødvarer) som erverv jf. konditorgi bakerens barn brød gi en noe han har overflod av fra før | rette baker for smed se rette III 6 til bake

bakeri
bakerịsubst. -et, -erse -eri

bakerovn
bakerovn varmt som i en bakerovn

bakerst
bakerst adv. og adj. superl. (se også bakre)komme bakerst i køen | sitte på bakerste benk superl. til bak II ogbakre

baketter
baketter prep. og adv. A ( (som prep.) bak A 2:) han fulgte baketter henne B (som adv.) 1 bak B: hun gikk foran og han baketter 2 (litt.) senere etterpå: hvordan gikk det så baketter?

bakevje
bakevje -nel.subst. -evja, -r(sted i elv el. bekk med) strøm som pga. en hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake: stokken lå og drev i en bakevje situasjon uten utvikling forkjært situasjon som det er vanskelig å komme ut av: forhandlingene er kommet inn i en bakevje

bakfjerding
bakfjerding jf. fjerding 2

bakfra
bakfra adv. 1 fra baksiden: angripe en bakfra | sett bakfra 2 fra slutten: begynne bakfra

bakfull
bakfull være bakfull ɔ:i bakrus sv.

bakgate
bakgate avsidesliggende, bortgjemt gate

bakgjellesnegl
bakgjellesnegl snegl i underklassen Opisthobranchia

bakglatt
bakglatt (om ski) glippende

bakgrunn
bakgrunn 1 det som for tilskueren er lengst borte, som avslutter synsfeltet: i bakgrunnen av scenen, bildet (mots. forgrunn) holde seg i bakgrunnen; opptre ubemerket, ikke stikke seg frem | den tragiske hendelsen kom etterhvert i bakgrunnen | to personer med helt forskjellig bakgrunn ɔ:oppvekstmiljø, tidligere praksis m. m. | sosial bakgrunn 2 flate som noe sees imot: gule flekker på grønn bakgrunn | tegne seg av mot bakgrunnen det var mot (på) denne bakgrunn han fremsatte forslaget | revolusjonen var ikke uventet, sett på bakgrunn av de siste års utvikling | med bakgrunn i (ut fra) det som skjedde den gang e. ty.

bakgrunnsmateriale
bakgrunnsmateriale materiale til bredere belysning av et emne (jf. grunnlagsmateriale)

bakgrunnsmusikk
bakgrunnsmusikk (dempet) musikk fra bakgrunnen av et lokale skildrende film- el. teatermusikk

bakgrunnsstoff
bakgrunnsstoff bakgrunnsmateriale

bakgrunnsstråling
bakgrunnsstråling kosmisk o. a. naturlig, konstant stråling

bakgutt
bakgutt sagbruksarbeider som står bak stokken og skyver den mot sagbladet

bakgård
bakgård 1 bygning bak annen bygning: de bor i tredje etasje i bakgården 2 gårdsrom bak bygning(er): barna lekte i bakgården område av mindre verd område som må ta ulempene: X-dalen har lenge nok vært byens bakgård; tilgrensende (mindre) område av en viss (strategisk) betydning for en stat: USAs bakgård Latin-Amerika

bakhage
bakhage (t. forskj. fra forhage)

bakhjulsoppheng
bakhjulsoppheng, bakhjulsopphengningse hjuloppheng

bakhode
bakhode bakre del av hodet dette bør man ha i bakhodet når … ɔ:ha i tankene (og ta i betraktning)

bakhodefødsel
bakhodefødsel normal fødsel hvor barnet kommer til verden med hodet først (t. forskj. fra setefødsel)

bakhold
bakhold stilling hvorfra man overraskende kan angripe en (bakfra): ligge i bakhold | falle i bakhold bli utsatt for bakholdsangrep dannet til holde (seg) bak (en, noe)

bakholdsangrep
bakholdsangrep angrep fra bakhold

bakhun
bakhun |-hun -hon|subst. -endet ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er krumt på den ene siden 2. ledd norr. húnn terning, firkantet trestykke

bakhånd
bakhånd (kortsp.) sitte, være i bakhånd være den som spiller ut etter en annen el. helt til slutt (om spilleren) bakhånd tar av ha penger i bakhånd(en) ɔ:i reserve, å falle tilbake på | jeg har en overraskelse i bakhånd(en)

bakhåndsslag
bakhåndsslag jf. backhand

baki
baki adv. (jf. bak i under bak II B) vil du kjøre med m e g, får du sette deg baki

bakk
bakk Ⅱ adv. 1 (om tilbakegående bevegelse) seilet slo bakk ɔ:fikk vinden inn fra forsiden | hale et seil bakk ɔ:på losiden | slå bakk i maskinen ɔ:(gi signal til å) sette den i bevegelse for akterovergang 2 (om fartøy) ligge bakk ɔ:med en del seil bakket og (nesten) stille eng., sm. ord som back

bakk
bakk Ⅰ subst. -en, -er i bet. 1 også bakkesubst. -n, -r1 serveringsbrett, især på skip (i sms.) brød-; jf. spyttebakk 2 bakklag 3 overbygning (dekk) forut på skip (hvor matrosene opprinnelig hadde spise- og oppholdsplass): under bakken halvdekk forut på åpen båt nty. el. nederl., oppr. romansk;jf. mlat. bacca vannkar

bakkanal
bakkanạl subst. -et, -er1 (om antikke forh.) bakkusfest 2 vilt drikkelag lat. bacchanal

bakkant
bakkant Ⅰ ((mots. forkant)) 1 feste noe i bakkant (av noe) 2 (om tid) i bakkant av etter, senere enn | foreta seg noe i bakkant ɔ:etterpå

bakkant
bakkạnt Ⅱ subst. -en, -er1 deltager i bakkusfest 2 lystig svirebror lat. pres. pt. av bacchari feire bakkusfest

bakkantinne
bakkantịnne subst. -n, -rkvinnelig bakkant 1 se -inne

bakkantisk
bakkạntisk adj. -overstadig lystig vill se -isk

bakke
bakke Ⅵ v. -et-ing1 hale, slå bakk (jf. bakk II): bakke seilene | bakke maskinen (om skip) gå akterover: skipet bakket ut fra kaien (fam.) bakke ut trekke seg ut (av et vågsomt foretagende), ikke ville være med lenger 2 (jf. backing)vokalisten ble bakket (akkompagnert, støttet) av en rytmegruppe (fam.) han kommer ingen vei (med planene, ideene) hvis han ikke bakkes opp eng. back

bakke
bakke Ⅴ v. -et-ing(sjøu.) bakke opp maten ɔ:anrette og servere avl. av bakk I

bakke
bakke Ⅳ v. -et-ingdanne bakke: bunnen bakker imot avl. av bakke I

bakke
bakke Ⅲ subst. -n, -rmetallkjeve til fastspenning av arbeidsstykke (jf. bakkskive) ty. 'kinn', jf. bakkenbart

bakke
bakke Ⅱ subst. -n, -r1 bakk I 2 fiskeredskapet line sm. ord som bakk I

bakke
bakke Ⅰ subst. -n, -r1 terrengskråning skrånende vei e. l.: en bratt bakke | det gikk bakke opp og bakke ned (om skibakke) han hoppet bakken ned | (i sms.) hopp-, slalåm-o. fl. ta en pust i bakken ɔ:en (kort) hvil | det er gått nedover bakke med ham 2 mark jord: trampe i bakken | legge en i bakken | flyet tok bakken stå på bar bakke være uten eksistensmidler | sveve over bakken være uten 'bakkekontakt' 3 rygg på kniv el. ljå (mots. egg I) norr. bakki

bakkehell
bakkehell -et -bakkeskråning se hell II

bakkeklaring
bakkeklaring avstand til bakken: en traktor med god bakkeklaring

bakkekløver
bakkekløver den sjeldne kløverart Trifolium montanum

bakkekontakt
bakkekontakt (flyvers) kontakt med bakken: miste bakkekontakten (fam.) være uten bakkekontakt ɔ:uten kontakt med, uten sans for realitetene

bakkels
bakkels subst. -en, -ermindre bakverk, ofte stekt i smult mnty.

bakkelsspore
bakkelsspore redskap med trinsehjul til å dele opp flatkjevlet deig med

bakkeløp
bakkeløp 1 bil- el. motorsykkelløp i motbakke 2 treningsløping i motbakke

bakkemannskap
bakkemannskap se bakkepersonell

bakkenbart
bakkenbart kinnskjegg ty.

bakkepersonell
bakkepersonell (i militær og sivil luftfart) personell ansatt i vedlikeholds-, sikringstjeneste e. l., t. forskj. fra flyvende personell

bakkeplanering
bakkeplanering planering av bakket mark

bakkerekord
bakkerekord (i skihopp)

bakkestart
bakkestart start av motorkjøretøy i motbakke: kjøreeleven øvet bakkestart

bakkestjerne
bakkestjerne kurvplante i slekten Erigeron

bakket
bakket, bakketeadj. -etesom har form av el. er full av bakker: et bakket(e) landskap avl. av bakke I

bakking
bakking subst. -enbakgrunnsstøtte: gitar og blåsere med en bakking av trommer eng. backing, vbsubst. til bakke VI 2

bakklag
bakklag mannskapslag på 8–10 mann i marinen til bakk I (idet medlemmene tidligere hentet mat etter tur)

bakknappet
bakknappet adj. -edeen bakknappet kjole ɔ:med knapping bak

bakkropp
bakkropp (på dyr, fly o. a.)

bakksag
bakksag kort, bredbladet sag med forsterkning av bladets overkant 1. ledd bakke I 3

bakkskamerat
bakkskamerat (i bakklag)

bakkskive
bakkskive fastspenningsskive med bakker som spennes enkeltvis (t. forskj. fra kjoks) til bakke III

bakksoffiser
bakksoffiser offiser som har tilsyn med ett el. flere bakklag

bakkusfest
bakkusfest fest for vinguden Bakkus (Bacchus, Bakkhos)

baklader
baklader subst. -en, -e1 skytevåpen som lades direkte i kammeret (t. forskj. fra munnlader) 2 skip med overbygning og maskinrom akterut

bakleksa
bakleksa komme i bakleksa bli liggende etter (især i arbeid, utvikling) eg. 'omigjen-lekse'

baklengs
baklengs adv. og ub. adj. (om bevegelse med baksiden, ryggen først) falle, gå baklengs | han kan katekismen forlengs og baklengs ɔ:til fullkommenhet, på fingrene (som adj.) baklengs salto | se noe i baklengs kino 2. ledd besl. med langs

baklengsalfabetisere
baklengsalfabetisere alfabetisere ord etter deres bokstaver regnet bakfra finalalfabetisere

baklengsmål
baklengsmål (idr.) 1 innsluppet mål 2 mål som et lag taper el. ligger etter med minusmål

baklengsordliste
baklengsordliste baklengsalfabetisert ordliste

bakli
bakli nordvendt li dalside som ikke er solsiden

baklomme
baklomme lomme bak (fam.) ha en flaske på baklommen

baklås
baklås vranglås: døren gikk i baklås

bakmann
bakmann (mest nedsett.) person som står bak og trekker i trådene

bakmeis
bakmeis ryggkurv av vidjer 1. ledd bak I

bakol
bakol subst. -enbakrem på seletøy 2. ledd norr. ól skinnrem

bakom
bakom prep. og adv. bak: bakom huset

bakomrull
bakomrull malerrull til maling av flater bak noe

bakover
bakover adv. falle, gå bakover | rygge bakover av forbauselse (om tid) tenke bakover (i tiden)

bakoversveis
bakoversveis (herre)hår gredd bakover (sl., muligens e. fremstilling i tegnefilmer) få bakoversveis bli skremt el. sterkt overrasket (som ved et stormkast forfra)

bakpart
bakpart bakerste del av noe (særl. av dyrekropp)

bakplate
bakplate bakre plate på komfyr

bakpå
bakpå prep. og adv. på den bakre delen siden (av): sitte bakpå (sykkelen) jf. bak II B

bakre
bakre adj. komp. jf. bakerst som er lenger bak enn noe annet:de bakre rekker komp. til bak II

bakrus
bakrus (tilstand med) ettervirkninger av en rus: være i bakrus

baks
baks Ⅱ subst. -endrivis fra Polhavet isbaks avl. av bakse i bet. 'drive, arbeide seg frem'

baks
baks Ⅲ subst. -et, -1 baksende bevegelse: storfuglens baks med vingene 2 strev slit

baks
baks Ⅰ subst. -en, -er(eldre sjøu.) kullrom eng. box

bakse
bakse v. -et-ing1 med strev flytte en tung gjenstand: bakse en stein med spett | bæreren bakset med koffertene 2 kave: hesten kom ut i dyp nysnø og bakset for å komme opp igjen kjempe stri: de problemer man bakser med nederl. el. ty.

baksete
baksete bilens baksete

bakside
bakside baksiden av arket | månens bakside medaljens bakside den ufordelaktige side ved noe

bakskott
bakskott, (mest i dial.) bakskutsubst. -en, -erakterskott

bakslag
bakslag 1 (i motor) brå forandring til motsatt rotasjonsretning (særl. pga. feil ved tenningen) avbrekk i fremgang: forretningen fikk et leit bakslag 2 rekyl

baksmell
baksmell subst. -en, -erubehagelig (etter)virkning, tilbakefall: lar man seg trekke for lite i skatt, får man (en) baksmell året etter | han var uforsiktig etter sykdommen og fikk en baksmell

baksnakk
baksnakk baktalelse

baksnakke
baksnakke baktale

bakspark
bakspark spark bakover

bakspeil
bakspeil (i bil)

bakspiller
bakspiller person som står bak kortspiller og kommer med råd bakmann

bakst
bakst subst. -en1 baking: gjøre unna baksten før jul 2 (om brød, kaker) smake på baksten | gjærbakst avl. av bake

bakstefløy
bakstefløy subst. -en, -erstikke til å snu lefse og flatbrød med under baking 2. ledd sa. ord som isl. fleygr kile

bakstehelle
bakstehelle -n el. -hellaplate til å steke lefse og flatbrød på

bakstekone
bakstekone kone som går rundt og baker for folk

bakstell
bakstell bakre del av doning el. understell

bakstrev
bakstrev motstand mot alt nytt reaksjon dannet av Knud Knudsen (1870-årene)

bakstrever
bakstrever subst. -en, -emotstander av alt nytt

bakstreversk
bakstreversk adj. -reaksjonær fremskrittsfiendtlig se -sk

bakstuss
bakstuss (mest fam.) bakdel bakpart

bakstykke
bakstykke (især til jakke, genser o. l., mots. forstykke)

baksvissel
baksvissel subst. -en, -islerbakerste krumme del av hestesadel

baktale
baktale -elsetale nedsettende om en bak hans rygg

baktalersk
baktalersk -, adj.se -sk

baktanke
baktanke ikke uttalt tanke, hensikt: åpent og ærlig og uten baktanker e. ty., fr.

bakteppe
bakteppe teppe som dekker (scene)bakgrunnen bakgrunn: opplysningene ble presentert mot et bakteppe av statistikk

baktericid
baktericịd Ⅱ adj. -bakteriedrepende 2. ledd lat. -cida drepende

baktericid
baktericịd Ⅰ subst. -et, -erbakteriedrepende stoff substantivering av baktericid II

bakterie
baktẹrie subst. -n, -rmikroskopisk (plante)organisme uten bladgrønt (Bacteriophyta, avdeling av prokaryotene) nylat., av gr. bakterion liten stav; først brukt av tyskeren Ehrenburg i 1828

bakteriekultur
baktẹriekultur 1 rendyrking av en bestemt bakteriestamme i en næringsvæske 2 samling av slike bakterier

bakteriell
bakteriẹll adj. -eltsom angår el. skyldes bakterier fr. avl.; ○bakterie

bakteriofag
bakteriofạg Ⅰ subst. -en, -erbakterieødeleggende virus 2. ledd av gr. phagein spise

bakteriofag
bakteriofạg Ⅱ adj. -tbakterieødeleggende

bakteriolog
bakteriolọg subst. -en, -erbakterieforsker se -log

bakteriologi
bakteriologịsubst. -envitenskapen om bakteriene se -logi

bakteriologisk
bakteriolọgisk adj. -som angår bakteriologi: bakteriologisk forskning | bakteriologisk krigføring krigføring hvor man sprer farlige bakterier blant fienden se -isk

bakteriolyse
bakteriolỵse subst. -n, -roppløsning av bakterier 2. ledd av gr. lysis løsning

bakteriolytisk
bakteriolytisk |-lỵttisk|-, adj. se -isk

bakteriostase
bakteriostạse subst. -n, -rhemmelse av bakterieutvikling 2. ledd av gr. stasis stilling

bakteriostatisk
bakteriostạtisk adj. -se -isk

baktil
baktil adv. på, ved baksiden bak

baktrapp
baktrapp trapp på baksiden av et hus

baktriakamel
baktriakamel topuklet kamel e. Baktria i Nord-Afghanistan

baktrisk
baktrisk adj. -se -isk

baktropp
baktropp (eldre mil. uttr.) troppeavdeling som følger bak hovedavdelingen; danne baktroppen gå, kjøre i bakerste gruppe

baktung
baktung (for) tung bak: båten var baktung

baktunge
baktunge (sprv.) bakre del av tungen

baktungelyd
baktungelyd lyd som dannes med baktungen

bakuba
bakụba subst. -en, -ermedlem av stammer i Kongo

bakut
bakut adv. (ut fra seg) i retning bakover: hesten slo bakut | sparke bakut | sakke bakut

bakvakt
bakvakt beredskapsvakt (f. eks. om sykehuslege som er telefontilgjengelig hjemme)

bakvaske
bakvaske v. -et-else(se også bakvaskelse)baktale (sterkt) mnty.; av bak rygg, og waschen sladre

bakvaskelse
bakvaskelse subst. -n, -r1 det å bakvaske(s) 2 (om ytring) fornærmelser og bakvaskelser

bakved
bakved prep. og adv. bak bakom

bakvei
bakvei vei som fører inn fra baksiden: gå, komme inn bakveien gå bakveier bruke uredelige midler for å oppnå noe | lure noe inn bakveien

bakvendt
bakvendt adj. 1 som har forsiden bak: sette hatten bakvendt | snakke bakvendt 2 motsatt det naturlige urimelig: en bakvendt ordning | det er det mest bakvendte jeg har hørt | noe så bakvendt!

bakvendthet
bakvendthet subst. -ense -het

bakverk
bakverk subst. -et, -noe som er bakt (især om kaker): mykt og hardt bakverk til bake

bakværelse
bakværelse mindre værelse innenfor et annet, ofte mot gårdsrom

bal
bal subst. -etstrev mas til bale

balala ika
balalạịka subst. -en, -errussisk strengeinstrument russ.

balanse
balanse |balạngse|subst. -n, -r1 vektstangsystem i maskiner (f. eks. i ur) 2 likevekt: holde, miste, finne balansen | hopperen var i god balanse gjennom hele svevet | sjelelig balanse | være ute av balanse | oppnå balanse mellom tilbud og etterspørsel | politisk, økologisk balanse | balansen mellom instrumentgruppene i et orkester 3 regnskapsmessig oversikt over et foretagendes økonomiske stilling på et bestemt tidspunkt (især ved årsskifte): oppstilling av balanse overensstemmelse mellom inntekts- og utgiftssiden i et regnskap (mellom summene på en kontos debet- og kreditside): regnskapet viser balanse 4 saldo fr. 'vekt(skål), likevekt', av lat. bilanx med to skåler

balansegang
balạnsegang nøytralitet betyr ofte en vanskelig balansegang

balansehjul
balạnsehjul i ur, jf. balanse 1

balansekonto
balạnsekonto jf. balanse 3

balansekunst
balạnsekunst sirkusartisten viste fremragende balansekunst// (mest fam.) det å innta mellomstandpunkter, slik at en unngår å komme i konflikt med noen av de stridende parter: politisk balansekunst

balansepunkt
balạnsepunkt likevektspunkt

balansere
balansẹre v. -te-ing1 holde i likevekt: balansere en stokk i hånden bringe i likevekt avbalansere: balansere en skålvekt | balansere bilhjul holde seg i likevekt: balansere på en bom, line | balansere mellom to ytterligheter, standpunkter | en balansert (likevektig) person | balansert vekt, nedrustning o. l. | en balansert (nøktern, saklig) fremstilling av et emne (e. eng.) balanserte styrker militære enheter av elementer fra forskjellige forsvarsgrener 2 vise overensstemmelse mellom debet- og kreditside: få regnskapet til å balansere | regnskapet balanserer med 500 000 kroner balansekontoens sum er 500 000 kroner avl. av balanse

balanseror
balạnseror 1 skipsror med en del av bladet foran omdreiningsaksen slik at det blir lett å bevege 2 rorflate i bakkant av vinge, som kontrollerer flyets bevegelse om lengdeaksen

balanserstang
balansẹrstang stang til å holde i hånden når man balanserer på line e. l.

balansesans
balạnsesans likevektssans

balansevekt
balạnsevekt vekt som (legges på og) skaper balanse

baldakin
baldakịn subst. -en, -ertak over trone, alter, seng o. l. fremspringende tak over vindu el. inngangsparti norr. baldikin, mlat. avl. av Baldak Bagdad; oppr. navn på et silkestoff fra denne byen

baldakinskap
baldakịnskap skap av framskap-typen

balderbrå
balderbrå subst. -en, -erplanten Matricaria inodora i kurvplantefamilien 'Balders øyenhår' el. 1. ledd ballar av ball I

baldrian
baldrian subst. -en, -erplanten Valeriana officinalis vendelrot ty. omdannelse av Valeriana

baldyre
baldỵre v. -et-ing(foreld.) brodere (med gull-el. sølvtråd, perler e. l.) omdannet av bardyre, avl. av fr. bordure innfatning, kant;avl. av et germ. ord tilsv. bord I

bale
bale -teel.v. -et-ingstreve anstrenge seg: bale med tunge sekker | ha sitt å bale med visstn. eg. 'larme';besl. med buldre

balearisk
baleạrisk adj. -som angår øygruppen Balearene i Middelhavet se -isk

balg
balg subst. -en, -ersverdskjede sm. ord som belg

balineser
balinẹser subst. -en, -einnbygger av Bali i Indonesia

balinesisk
balinẹsisk adj. -se -isk

balje
balje subst. -n, -rstørre vannkar, oppr. av tre el. sink: vaske i en balje// skrøpelig, flatbunnet båt mnty. fr.

balkaner
balkaner subst. -en, -eperson fra Balkan

balkanisere
balkanisẹre v. -te-ingdele opp et større område i små, maktesløse stater til Balkan

balkansk
balkansk adj. -som angår Balkanlandene se -sk

balkong
balkọng subst. -en, -er1 utbygg som danner utendørs oppholdssted (jf. altan): leilighet med balkong 2 galleri i kino-, teatersal e. l.: sitte i balkong fr., oppr. germ., besl. med ghty. balko bjelke

balkongkasse
balkọngkasse (om blomsterkasse)

ball
ball Ⅱ subst. -et, --erfinere dansetilstelning: gå på ball | åpne ballet (fam. også overf.: være førstemann ut) fr., av gfr. baller danse

ball
ball Ⅰ subst. -en, -er1 rundaktig klump (av noe sammenballet, sammentullet): snøball jf. rundball mat tillaget i form av klumper: raspeball, sildeball (dial., mest nedsett.) lite el. puslete vesen: okseball; jf. kvinnfolkball, tullball I 2 lett kule til lek og idrett: trille en ball | rund som en ball | sende, spille ballen til en medspiller, ut over sidelinjen | ta mannen istedenfor ballen (også overf.) Stortinget mente at saken var for dårlig utredet, og spilte (sparket) ballen over til regjeringen ɔ:overlot til regjeringen å ta neste skritt – (om ball-lek) kaste, slå, spille ball | trille ball i hatt (ball-i-hatt) (fam.) fotball-landslaget trillet ball i hatt med svenskene ɔ:rundspilte dem; – ball som er i spill (som sendes/mottas) pasning: legge inn, slå en ball fra høyrekanten | lange baller (i f. eks. tennis) en vanskelig ball 3 (i f. eks. tennis, med tanke på spillet av ballen som bestemmende for utfall) han vant første ball | gameball, settball norr. bǫllr

ballade
ballạde Ⅱ subst. -n, -rståhei: hvis han fikk rede på det, så ble det ballade oppr. sydfr. balado helgenfest med dans; muligens sm. ord som ballade I

ballade
ballạde Ⅰ subst. -n, -r1 episk-lyrisk middelalderdikt el. lignende dikt fra romantikken folkevise melodi til slikt dikt 2 (mus.) fransk musikkform i senmiddelalderen episk romanse på 1800-tallet klaverstykke i fri form med episk karakter episk-lyrisk (folkemusikkpåvirket) pop-el. jazzmelodi 3 moderne vise av karakter som ballade 1 fr. ballade, provençalsk ballada dans(evise)

ballast
ballast |el. -lạst|subst. -en1 vann el. tunge gjenstander anbrakt i (bunnen av) fartøy for å gi det stabilitet: gå i ballast være uten last, men med ballast inne (solid) grunnlag (av kunnskaper, dannelse, erfaringer): skolen skal gi elevene en åndelig ballast | (om noe unødvendig, hemmende) alle detaljopplysningene er unødig ballast i fremstillingen 2 vekt i form av sandsekker e. l. som kastes ut fra en ballong for å få den til å stige el. til å slutte å synke 3 underlag i banelegeme: sviller og ballast mnty., visstn. oppr. 'barlast'ɔ:den last som et fartøy har når det er 'bart' (uten last)

ballaste
ballaste |el. -lạste|v. -et-ingforsyne med ballast: et ballastet skip

ballastere
ballastere v. -te-ingfordele ballast

ballastplante
ballạstplante plante som kommer inn i landet som frø med ballastjord fra skip

ballbehandling
ballbehandling (fot)ballspillers så og så store ferdighet i å føre og dempe ballen

ballbinge
ballbinge innelukket ballspillplass

ballblom
ballblom subst. -mmen, -mmerplanten Trollius europaeus i soleiefamilien, med rundaktig blomsterstand

balldronning
balldronning den mest feirede dame på et ball

balle
balle Ⅲ v. -et-ingvikle pakke: de satt i sleden, vel ballet inn i ulltepper og pelser | ballet høy høy i baller (fam.) det baller på seg med noe det blir mer og mer av noe (ofte: mer enn man kan overkomme) avl. av balle I

balle
balle Ⅱ subst. balla, -r (folk.) testikkelpung omtydning til best. sg. av dial. best. pl. av ball I

balle
balle Ⅰ subst. -n, -r1 stor pakke lett vare, emballert i strie e. l. og/el. holdt sammen av jernbånd, jerntråd: en balle høy, cellulose (som målenhet) en balle bomull ca. 200 kg | en balle papir 5 000 ark 2 (om visse kjøttfulle legemsdeler) tåballe, rumpeballe mnty., i bet. 2 hjemlig parallellform til ball I

ballerina
ballerịna subst. -en, -er(ballett)danserinne (jf. primaballerina) (fam.) det baller seg på med noe det blir mer og mer av noe (ofte mer enn man kan overkomme ital. avl. av ballare danse

ballett
ballẹtt subst. -en, -er1 scenedans til musikkledsagelse: danse ballett (om kunstverket, musikken) Tsjaikovskijs kjente ballett 'Svanesjøen' 2 (om institusjonen, danserne) Den Norske Operas ballett fr. el. ital.; dim. av ital. ballo dans

ballettkompani
ballẹttkompani frittstående ballettinstitusjon

ballettmester
ballẹttmester leder av el. ansvarlig for prøvene ved en ballett

ballfølelse
ballfølelse (hos (fot)ballspiller) jf. ballbehandling

ballfører
ballfører (idr.) (fotball)spiller som fører (dvs. løper med) ballen

ballhornisere
ballhornisẹre v. -te-ingforringe litterært verk ved endringer ty.; e. boktrykkeren J. Ballhorn (d. 1603) som stadig forverret ABC-ene ved å utgi dem i 'forbedrede utgaver'

ball-i-hatt
ball-i-hatt se ball I 2

ballist
ballịst subst. -en, -ergresk-romersk kastemaskin lat. avl. av gr. ballein kaste

ballistikk
ballistịkk subst. -enlæren om prosjektilers bevegelse til ballist

ballistisk
ballịstisk adj. -som angår ballistikken: ballistisk bane bevegelsesbane bestemt av gravitasjonskreftene og (luft)motstanden | ballistisk rakett rakettvåpen som er rettet inn mot et bestemt mål, og som ikke kan styres under flukten se -isk

ballistitt
ballistịtt subst. -enrøksvakt krutt med nitrocellulose, brukt i bl. a. raketter

ballkast
ballkast kasteøvelse i barneidrett

ballkjole
ballkjole til ball II

ballong
ballọng subst. -en, -er1 hylster av gummi e. l. som blåses opp: barna fikk reklameballonger luftfartøy med gassfylt hylster og gondol e. l. for mannskap el. utstyr: stige til værs med en ballong | værmålingsinstrumenter oppsendt med ballong luften gikk ut av ballongen man mistet brått initiativet, peppen, aggresjonslysten e. l. 2 glassbeholder: vinen gjæret i en ballong 3 spinnaker fr. el. ital.; avl. av ital. balla ball I

ballongbukse
ballọngbukse lårvid sportsbukse av modell fra begynnelsen av 1900-tallet

ballongdekk
ballọngdekk lavtrykksdekk (med stort volum i forhold til diameteren)

ballongtyggegummi
ballọngtyggegummi elastisk tyggegummi som man kan strekke ut i flater og blåse små ballonger av

balloptikon
ballọptikon subst. -et, -erart lysbildeapparat (episkop) fork. av BAusch & Lomb OPTIcal COmpaNy; jf. gr. ballein kaste, og optikos se optikk

ballotade
ballotạde subst. -n, -r(i ridning) hopp på stedet, med halvstrake bakoverrettede bakben fr.

ballottere
ballottẹre v. -te-ingholde (hemmelig) avstemning (ved hjelp av hvite og sorte kuler) fr. avl. av ballotte liten kule

ballroom-musikk
ballroom-musikk |bålrum-|musikk til moderne selskapsdans (quickstep, slowfox o. a.) 1. ledd eng. 'ballsal'

ballsal
ballsal stor, finere dansesal

ballvegg
ballvegg vegg el. nett til å spille ball mot (som trening)

balneolog
balneolọg subst. -enfagperson i balneologi se -log

balneologi
balneologịsubst. -enlæren om helbredende bad til lat. balneum bad, se -logi

balneologisk
balneolọgisk adj. -se -isk

balsa
balsa subst. -en, -er1 ved av balsatreet 2 sivbåt hos indianerne ved Titicacasjøen sp., uviss oppr.

balsam
balsam subst. -en, -er1 (velluktende) væske fra visse planter, f. eks canadabalsam en slik ferie er balsam (lindring) for nervene 2 middel som mykner og beskytter håret 3 kurvplanten Balsamita major norr. balsamr, lat., gr.; oppr. muligens semittisk el. fønikisk

balsamere
balsamẹre v. -te-ingbehandle lik slik at det ikke råtner avl. av balsam (idet bukhulen oppr. ble fylt med krydder og balsamer)

balsamgran
balsamgran den amer. edelgran Abies balsamea

balsamisk
balsạmisk adj. -(mest poet.) velluktende se -isk

balsampoppel
balsampoppel den duftende poppel Populus balsamifera

balsamtre
balsamtre tropisk tre el. busk (Burseraceae) med balsamrik bark

balsatre
balsatre det tropiske løvtre Ochroma pyramidale, som har porøs og meget lett ved

balstyrig
balstyrig |el. -ỵ-|adj. -uregjerlig ustyrlig rebelsk: arrestanten var helt balstyrig mnty.; 1. ledd besl. med norr. bol skade, ulykke

balstyrighet
balstyrighet |el. -ỵ-|subst. -ense -het

balstyring
balstyring subst. -en, -erbalstyrig person se -ing 2

balter
balter subst. -en, -eperson som tilhører et av de baltiske folk

baltifisere
baltifisẹre v. -te-inggjøre baltisk 2. ledd lat. -ficere -gjøre

baltisk
baltisk Ⅱ adj. -de baltiske stater Estland, Latvia og Litauen besl. med belt

baltisk
baltisk Ⅰ -enel.subst. et baltisk språk

baluba
balụba subst. -en, -erbantu i Kongo

baluster
balụster -en, -t(e)rekort utbuet søyle i trappegelender o. l. fr., oppr. gr. balaustion granateple (hvis beger balusteren ligner)

balustrade
balustrạde subst. -n, -rrekkverk av balustere fr. avl.; ○baluster

balutsjer
balụtsjer subst. -en, -eperson fra, innbygger av Balutsjistan

balutsjisk
balụtsjisk adj. -se -isk

bam
bam interj. se bim

bamblesyke
bamblesyke virussykdom med feber og muskelsmerter e. Bamble kommune i Telemark

bambus
bambus subst. -enplante av visse tropiske slekter (bl. a. Bambusa) i gressfamilien materiale, rør av slik vekst: skistaver av bambus eng., malayisk

bambusbjørn
bambusbjørn kjempepanda

bambusteppe
bambusteppe om grensen, skillet mellom Kina under Mao Tse-Tung og de omkringliggende ikke-kommunistiske land e. jernteppe

bamse
bamse subst. -n, -r1 (han)bjørn: et velrettet skudd, og bamsen måtte i bakken// (fam.) røslig kar kraftkar: en godslig bamse 2 teddybjørn: han hadde ødelagt bamsen sin noaord;eg. 'noe stort og tykt, storeter'

bamsefar
bamsefar (barnespr.) bjørnen

bamsete
bamsete adj. (fam., om mann) kraftig, storvokst: en bamsete kar

banal
banạl adj. -tuoriginal forslitt: en banal melodi, sannhet fr.; eg. 'påbudt til alminnelig bruk', avl. av ban bann

banalisere
banalisẹre v. -te-inggjøre banal

banalitet
banalitẹt subst. -en, -er1 det å være banal 2 banal ytring: tenk å servere denslags banaliteter!

banan
banạn subst. -en, -erfrukt av bananplanten (pisangen) sp., portug., fra et afrikansk spr.

banana split
banana split subst. -endessert av bananer delt på langs, krem, is o. a. eng.

bananflue
banạnflue gul og sortstripet flue som lever i råtnende frukt, og som pga. sin raske formering har vært meget brukt i arvelighetsforskningen

bananplante
banạnplante plante i den tropiske slekten Musa

bananrepublikk
banạnrepublikk (spøkef.) stat som domineres av utenlandske økonomiske interesser (eg. fruktkompanier)

bananstikker
banạnstikker subst. -en, -estikkpropp med buede fjærer (som kan minne om en banan)

band
band Ⅱ |bæn(d) el. bann|subst. -et, -mindre pop-, jazz- el. danseorkester (jf. storband) eng.; sm. ord som bande II

band
band Ⅰ subst. -et, -1 (jf. bånd)rygg mellom to botnbreer 2 overgang mellom to daler som heller til hver sin side norr. band; sm. ord som bånd

bandasje
bandạsje subst. -n, -r1 forbinding (særl. til støtte): legge bandasje på et sår | gipsbandasje, støttebandasje (fag.) kunstig lem protese 2 mansjett av ikke-magnetisk fibertråd som holder på plass viklingene i elektrisk maskin fr. avl. av bande I

bandasjere
bandasjẹre v. -te-inglegge på bandasje

bandasjist
bandasjịst subst. -en, -eryrkesutøver som fremstiller og selger bandasjer, proteser, korsetter o. l. fr. avl.; ○bandasje,, se -ist

bande
bande Ⅲ |banne|v. -et-ingsette (tønne)bånd på

bande
bande Ⅰ |bangd|subst. -n, -rkant rundt biljardbord fr., germ.; sm. ord som bånd

bande
bande Ⅱ |bande|subst. -n, -rgruppe kriminelle folk som rotter seg sammen: en bande forbrytere | tyvebande | ungdomsbande (fam.) flokk gjeng: hele banden kom stormende inn fr. el. ital.; oppr. germ. med bet. 'flokk under felles banner'

bandefører
bandefører til bande II

bandeloft
bandeloft loftsrom i pakkbod bøkkerrom i sjøbod til bande III

banderilla
banderịlla |-ịlja|subst. -en, -ertyrefekterspyd med bånd og liten fane sp. avl. av bandera fane

banderillero
banderillero |-iljẹro|subst. -en, -ertyrefekter som stikker tyren med banderillas

banderole
banderọle |el. -rạ̊le|subst. -n, -r1 snor med dusker, som trompet bæres i flagg, vimpel på lanse flagrende bånd med innskrifter 2 stempelmerke i form av papirbånd (i bruk i Norge til 1976) smalt papiromslag (om f. eks bok) med reklame- el. presentasjonstekst ital. dim. av bandiera banner

banderolere
banderolẹre v. -te-ingforsyne med banderole

bandhake
bandhake bøkkerverktøy til å trekke bånd nedover en tønne med

bandhund
bandhund vakthund som holdes i bånd

banditt
bandịtt subst. -en, -ervoldsforbryter røver: pistolbanditt (som skjellsord) din banditt! (fam., e. eng.) enarmet banditt art spilleautomat (med et armlignende håndtak) hvor man oftest taper fr., ital.; eg. 'forvist';besl. med bann

bandleder
bandleder til band II

bandog
bandog |bændåg|subst. -en, -erhund som kan bli farlig og som bør holdes i bånd eng. 'bandhund'

bandolær
bandolæ̣r subst. -et, -erskulderrem og belte av lær, i Norge brukt av Hærens befal sp. el. ital. avl. av bandola lite bånd

bandoneon
bandọneon subst. -et, -ertrekkspill av sydamer. type ty. Bandonion, e. oppfinneren H. Band 1840, jf. harmonika, akkordeon

bandura
bandụra subst. -en, -errussisk (ukrainsk) luttinstrument med resonansstrenger russ., gr.

bandurria
bandụrria subst. -en, -erspansk gitarlignende instrument sp., lat., gr.; sm. ord som bandura

bandy
bandy |bændy|subst. -enballspill på is, med 11-mannslag og rundede køller eng.

bane
bane Ⅰ subst. -n(litt.) død (særl. som følge av drap): Olav den hellige fikk sin bane på Stiklestad det som forårsaker død (eg. om banemann): krigstoktet ble hans bane Kings Bay-saken ble regjeringen Gerhardsens bane norr. bani

bane
bane Ⅱ subst. -n, -r1 vei, trasé for en bestemt slags trafikk: kjørebane, rullebane, jernbane | ha fri bane | –ta banen ɔ:toget, forstadsbanen, T-banen | bil og bane (om løpebanene på idrettsplass) han starter i bane 6 | indre og ytre bane i skøyteløp (jf. 2) – bevegelseslinje: planetene går i bane rundt solen | romskipet kom inn i sin bane oppdagelsen brakte forskningen inn i nye baner | tenke i bestemte baner | tankebaner (e. ty.) bringe et emne på bane ɔ:nevne det, bringe det på tale (e. ty.) karrière: bryte seg en bane | velge den akademiske bane 2 idrettsplass (til dels med uklar grense til bet. 1): tilskuerne kranset banen | fotballbane, idrettsbane, bowlingbane, skytebane o. fl. | kasteøvelsene foregår på indre bane ɔ:på plassen innenfor løpebanen (ytre bane) laget ble feid av banen med 11–0 forum hvor saker avgjøres: være på banen | nå bør partiet komme på banen 3 den delen av et dekk som ligger an mot veien slitebane 4 (fag.) 'linje' i masseproduksjonsprosess langt stykke papir, tapet e. l. (fam.) her har vi solskinn i lange baner ɔ:i store mengder mnty.

bane
bane Ⅲ -etel.v. -te-ingrydde brøyte: bane (seg) vei gjennom mengden | bane seg adgang til noe | bane vei for fremskrittet avl. av bane II

banebrytende
banebrytende adj. gjøre en banebrytende innsats | en banebrytende reform, reformator e. ty.

banehugg
banehugg til bane I

banelegeme
banelegeme underlag for jernbanesviller til bane II 1

banemann
banemann Ⅰ til bane I

banemann
banemann Ⅱ arbeider ansatt ved idrettsbane

banepålegge
banepålegge legge ny slitebane på: banepålagte dekk

banerekord
banerekord bestenotering på en bestemt idrettsbane

baneritt
baneritt konkurranse i banesykling

banestrekning
banestrekning til bane II 1

banesykling
banesykling (konkurranse)sykling på bane t. forskj. fra landeveissykling, terrengsykling

banesår
banesår dødelig sår til bane I

banevare
banevare til bane II 4

banevokter
banevokter jernbanefunksjonær som har oppsyn med banestrekning

bang
bang interj. om kraftig smell (jf. big bang) lydord

bange
bange ub. adj. redd urolig: jeg er bange for at det kan være noe i veien | ha, nære bange anelser om noe | jeg har mine bange anelser mnty., besl. med angst I

bangladesher
bangladẹsher subst. -en, -einnbygger av, person fra Bangladesh

bangladeshisk
bangladẹshisk adj. -se -isk

banjer
banjer subst. -en, -eoppholdssted for den menige besetning på krigsskip og skoleskip fr. bagnes, pl. av bagne straffeanstalt for galeislaver; oppr. ital. bagno bad, brukt om galeienes nederste dekk, hvor bunnvannet ofte stod over roernes føtter

banjo
banjo subst. -en, -erstrengeinstrument eng., sp., gr.; sa. ord som bandur(ri)a

bank
bank Ⅱ subst. -en, -ertverrbjelke på stubbslede ty., sm. ord som bank I

bank
bank Ⅲ subst. -et, -; i bet. 2 -en1 enkelt bankelyd, slag: det lød et bank på ruten 2 banking: bank i motoren jf. hjertebank, motorbank, rådebankpryl: få bank// (fam.) nordmennene fikk bank av (ble slått i konkurranse med) svenskene til banke II

bank
bank Ⅰ subst. -en, -er1 firma som låner ut innskutte penger, handler med valuta og verdipapirer o. l.: arbeide i bank | heve, sette penger i banken (mest fam.) sikker som banken bankvirksomhet: bank og forsikring | bank og børs bankaksjer: spekulere i bank 2 spillebank den sum gevinstene utbetales av ved hasardspill: sprenge banken vinne så mye at kassen tømmes 3 (e. eng.) lagringssted med innhold: blodbank, sædbank, databank fr., ital. banco, banca eg. 'pengevekslers disk'; oppr. germ., sm. ord som benk

bankaksept
bankaksept subst. -en, -erveksel akseptert av bank

bankautomat
bankautomat minibank kontantautomat

bankbok
bankbok bok over innskudd og uttak i bank: ha penger på bankbok ɔ:i banken

bankboks
bankboks utleid låst skap i banks sikkerhetshvelv

banke
banke Ⅰ subst. -n, -r1 (havområde over) undersjøisk forhøyning av sand og grus: bankene utenfor Troms og Finnmark | på de store banker sandgrunne, oppfylling i elv 2 sky- el. tåkemasse (mest i sms. sky-, tåke-) sm. ord som bakke I

banke
banke Ⅱ v. -et-ing1 slå for å frembringe lyd(signal): banke på døren | det banker | bank i bordet! talemåte når man ønsker at noe ubehagelig som nettopp er nevnt, ikke skal skje frembringe bankelyd: hjertet, pulsen banket | med bankende hjerte engstelig, spent | motoren banket se motorbank høyskolens dører er lukket, men mange studenter banker på ɔ:søker, aspirerer til opptak | mitt hjerte har alltid banket (varmt) for denne saken 2 bearbeide med (gjentatte) slag hamre: banke kjøtt, biff, tepper, tøy | banke i en spiker | banke støvet ut av noe (fam., sl.) dundre: banke inn en scoring 3 gi juling pryle: banke en opp | det nytter ikke å banke vett i noen lydord, jf. norr. banga banke

banke
banke Ⅲ v. -et-ingsamle til banker: skyene, tåken banket seg avl. av banke I

bankebiff
bankebiff til banke II 2

bankefasthet
bankefasthet motorbrennstoffs evne til å hindre utilsiktet tenning (jf. oktantall)

bankefiske
bankefiske til banke I

banker
banker |bængker el. bangker|subst. -en, -e(især i totalisatorspill) sikker vinner favoritt den man setter sin lit til eng., eg. 'banksjef, bankeier, bestyrer av potten i hasardspill'

bankerott
bankerọtt Ⅱ adj. -firmaet er bankerott av bankerott I

bankerott
bankerọtt Ⅰ subst. -en, -erfallitt: gå bankerott systemet har spilt bankerott ɔ:har gjort seg umulig, lar seg ikke opprettholde lenger ital., mlat. banca rupta istykkerslått bord (idet vekselerer som ikke innfridde sine forpliktelser, fikk bordene slått i stykker)

banketre
banketre (hist.) treredskap til å banke vasketøy med

bankett
bankẹtt Ⅱ subst. -en, -erparti av veibanen utenfor kjørebanen, beregnet til gåbane, nødparkering og brøytet snø; jf. skulder 2 fr. banquette; eg. 'avsats, forhøyning'; sm. ord som bankett I

bankett
bankẹtt Ⅰ subst. -en, -erfornemt, offisielt festmåltid fr. banquet el. ital. banchetto; dim. til banco, banca benk

bankgaranti
bankgaranti banks kausjon på vegne av kunde

bankgiro
bankgiro |-sjiro|overføring av penger til el. fra bankkonto slik overføringsordning: sende penger pr. (over) bankgiro

bankier
bankier |bangkiẹ|subst. -en, -erperson som driver bankvirksomhet i eget navn fr. avl.; ○bank I

bankkort
bankkort identitetskort utstedt av bank til kontohaver

bankobrev
bankobrev verdibrev om 1. ledd se bank I

bankokse
bankokse (fangstspr.) gammel hvalrosshann på bankene 1. ledd banke I

bankremisse
bankremisse gjeldsbrev hvorved en bank forplikter seg til å innfri det pålydende beløp ved forevisning

banksertifikat
banksertifikat kortsiktig, omsettelig gjeldsbrev som bank utsteder for å oppta lån

banksjekk
banksjekk sjekk trukket av en bank på dens konto i en annen bank

banktrekk
banktrekk subst. -etinkasso gjennom bank

bankøkonom
bankøkonom økonom uteksaminert fra Bankakademiet

bankør
bankø̣r subst. -en, -erpengeforvalter i hasardspill dannet e. fr. mønster av bank I i bet. [ 2]

bann
bann subst. -etutelukkelse fra kirken som straff: lyse en i bann | løse en av bannet norr. bann, visstn. fra ghty. ban befaling

bannbulle
bannbulle brev, bulle som forkynner bann

banne
banne -etel. bante, perf. pt.v. -et-ingbruke eder: banne og sverge | (som) å banne i kirken (folk.: kjerka) spotte noe hellig, begå et uhørt brudd på takt og tone | han bante på at han ville og skulle være med (med svekket bet.) det kan du banne på ɔ:være sikker på (folk.) banna bein kraftuttr. brukt som forsikring på at man snakker sant: jeg har ikke vært i nærheten - banna bein! avl. av bann; eg. 'lyse i bann, forbanne'

banner
banner subst. -et, -efelttegn (særl. i form av stort flagg) samlingsmerke: kjempe, tjene under ens banner ɔ:under ens kommando mnty., fr., av mlat. bannum felttegn; oppr. germ.

bannerfører
bannerfører leder: partiets bannerfører

bannlyse
bannlyse -(n)ingstrengt forby: tobakk og alkohol er bannlyst der i huset eg. 'lyse i bann'

bannsette
bannsette -else(litt.) lyse i bann (fam., som adjektivisk perf. pt. og forsterkende adv.) det var bannsatt (forbannet) som det blåste | han er bannsatt sterk

bannskap
bannskap subst. -eneder og forbannelser banning avl. av banne, se -skap

bannstråle
bannstråle bannlysning: pavens bannstråle rammet Henrik IV den gamle dikteren slynget bannstrålen mot den moderne litteratur e. ty.; av bann og stråle i bet. 'lynstråle'

banque
banque se va banque

bantamer
bantamer subst. -en, -ebokser i bantamvektklassen

bantamhøns
bantamhøns dverghøns e. Bantam på Java

bantamvekt
bantamvekt nest laveste vektklasse i boksing (51–54 kg) tidligere vektklasse i bryting og vektløfting

bantu
bantu subst. -en, -ermedlem av språkbeslektede afrikanske folkegrupper syd for ekvator samnavn på disse stammenes språk afrikansk; pl. av mu-ntu menneske

baobab
baobab subst. -en, -erapebrødtre afrikansk ord

baptisand
baptisạnd subst. -en, -eren som skal døpes

baptisme
baptịsme subst. -nlære som forkaster barnedåpen og krever dåp av voksne, bevisst troende gr., avl. av baptizein døpe; se -isme

baptist
baptịst subst. -en, -ertilhenger av baptismen se -ist

baptisterium
baptistẹrium subst. -iet, -ierdåpskapell lat., gr.

baptistisk
baptịstisk adj. -se -isk

bar
bar Ⅱ subst. -en, -er1 (skjenke)lokale hvor det serveres ved en høy disk: gå på bar | (om lignende innredning privat) innrede bar i kjelleren 2 i sms. om avdeling (med disk) av forretning: plate-, slips-o. fl. eng.; eg. 'skranke, hindring'

bar
bar Ⅳ subst. -et1 kvister av nåletrær med nålene på 2 (fam.) gå i baret (på noe) dumme seg ut og måtte gi seg (eg. om å dø og bli begravet) norr. barr; besl. med børste

bar
bar Ⅰ subst. en, -CGS-enhet for måling av lufttrykk (= 100 000 pascal, 750 mm kvikksølvtrykk, jf. millibar) av gr. baros tyngde, trykk; betegnelsen innført av V. Bjerknes

bar
bar Ⅲ subst. -en, -ersandbanke el. -grunne foran havneinnløp el. elvemunning eng.; eg. sm. ord som bar II

bar
bar Ⅴ adj. -t1 udekket naken: gå bar, med bar overkropp | marken er bar ɔ:uten snø | blomstre på bar kvist ɔ:før løvet, bladene er kommet | et bart (skogløst) landskap | drikke whiskyen bar ɔ:ublandet (berøring med bet. 2 og med bare II) han sprang ut i bare skjorten ɔ:uten noe over | ris på bare, blanke messingen bar bakke se bakke I 2 (mest i best. form, ofte berøring med bare II) ikke annet enn: han er jo bare barnet | trippe av bare nervøsitet | blott og bart vrøvl 3 (brukt forsterkende, ofte berøring med bare II) han våget ikke for sitt bare liv å røpe noe | springe for bare livet | det var da som bare (satan!, pokker! o. l.) | så lett som bare det norr. berr; gda., da. bar

barakke
barạkke subst. -n, -r(litt.) brakke fr., ital., visstn. avl. av barro leire

baratt
barạtt, barạttosubst. -enbarattering ital., gr. 'handle'

barattere
barattẹre v. -te-ingdrive byttehandel

baratteri
baratterịsubst. -et(jur.) pliktforsømmelse fra skipsfolk slik at vare el. skip skades el. går tapt se -eri

barattes
barạttes (i forb.) barattes bånd, barattesbånd bånd av billig tøy nty. el. nederl., oppr. mlat. burratium, avl. lat. burra loddent tøy

barattør
barattø̣r subst. -en, -ervareforfalsker bedrager avl. av barattere

barbadier
barbạdier subst. -en, -einnbygger av, person fra Barbados

barbadisk
barbạdisk adj. -se -isk

barbak
barbak subst. -en(heste)rygg uten sal, især brukt adverbielt i uttr. ri barbak

barbar
barbạr subst. -en, -erperson som ikke tilhørte det greske el. romerske folk: barbarene inntok Roma// rå og usivilisert person oppføre seg som en barbar gr.; visstn. eg. lydord, brukt om person som taler uforståelig

barbaresk
barbarẹsk subst. -en, -er(hist.) innbygger av de nordafrikanske sjørøverstatene (barbareskstatene) Marokko, Algerie, Tunis og Tripolis fr. avl.; ○berber

barbari
barbarịsubst. -et1 usivilisert tilstand mangel på kultur: leve i barbari (ofte spøkef.) det er barbari å servere iskald rødvin 2 grusomhet umenneskelighet: forbrytelsen vitner om det rene barbari avl. av barbar

barbarisere
barbarisẹre v. -te-inggjøre barbarisk

barbarisk
barbạrisk adj. -usivilisert grusom: barbariske straffemetoder se -isk

barbarisme
barbarịsme subst. -n, -rsterkt avvikende språklig uttrykk (særl. om innblanding av fremmedord i morsmålet)

barbe
barbe subst. -n, -rkarpefisk i slekten Barbus av lat. barba skjegg; e. fiskens skjeggtråd

barbecue
barbecue |barbekiu|subst. -n, -rel. (eng.) -s(utenl.)1 friluftsgrill 2 kjøtt, dyreskrott stekt over åpen ild sammenkomst hvor maten tilberedes slik grillfest amer.-eng., sp. barbacoa stativ, forhøyning

barbent
barbent adj. gå barbent

barber
barbẹr subst. -en, -er, barbẹrersubst. -en, -eherrefrisør (avløst av dette ord som yrkestittel i 1934) mnty., fr.; oppr. senlat. avl. av barba skjegg

barbere
barbẹre v. -te-ingfjerne skjegget (på): klippe og barbere | han barbereer seg to ganger om dagen | det er forskjell på å barbere seg og skjære hodet av ɔ:på virkemidlenes styrke, på hvor drastisk man vil gå til verks (mest fam.) skøyteløperen barberte snøkanten | budsjettforslaget ble temmelig sterkt barbert ɔ:redusert, skåret ned til barber

barberer
barbẹrer se barber

barberinsk
barberịnsk adj. -som angår den ital. adelsslekt Barberini (på 1600-tallet) fra Barberino i Toscana se -sk

barbermaskin
barbẹrmaskin elektrisk barbermaskin

barbershop
barbershop amer. firstemmig acappellasang av populære (evergreenlignende) melodier av barbershop singing e. den skikk å synge flerstemmig i barbersalonger

barbette
barbette |-bẹtt|subst. -n, -rkanonbenk pansertårn (på krigsskip) pansersylinder om underlaget for kanontårn fr. dim. av barbe skjegg

barbiturat
barbiturạt subst. -et, -ereg. ukorrekt betegnelse for sovemiddel, beroligende middel av barbitursyregruppen ty., muligens nylat. avl. av kvinnenavnet Barbara

barbitursyre
barbitụrsyre krystallinsk stoff med formelen C₄H₄N₂O₃

barcarole
barcarọle se barkarole

barde
barde Ⅱ subst. -n, -rvikingskip med jernbeslått stavn norr. barði avl. av barð skjegg, brem (som betegnet stavnen)

barde
barde Ⅲ subst. -n, -renhver av de trekantede, frynsete hornplater som hos visse hvalarter trer i stedet for tenner og virker som en sil mnty.; sm. ord som barde II

barde
barde Ⅰ subst. -n, -r(især keltisk) skald ty., fr., av gallisk oppr.

bardehval
bardehval (t. forskj. fra tannhval)

bardere
bardẹre v. -te-ingspekke binde spekk om (kjøtt før steking) fr. avl. av barde spekkskive; av arab. oppr.

bardun
bardụn subst. -en, -ertau, vaier til avstivning: bardunene på teltet, masten mnty., ital.; muligens av germ. oppr. og i så fall besl. med bord II

bardunere
bardunẹre v. -te-ingavstive, støtte med barduner

bardus
bardụs adv. og adj. -thodekulls brå(tt): falle bardust på nesen | det kom litt bardust på oss (som adj.) en bardus oppvåkning | barduse spørsmål nty. el. nederl.; lydord

bare
bare Ⅱ adv. og konj. A (som adv., se også bar V) 1 ikke annet enn ikke mer enn ikke flere enn: han heter Per Kristian, men de kaller ham bare Per | bare hyggelig se hyggelig 1 | det er bare ett minutt igjen | vi kan bare beklage | man må bare gi seg over | vent litt - jeg skal bare låse døren | det er ikke dårlig, bare det | det manglet bare at han gikk hen og giftet seg (så ville skandalen e. l. være fullkommen) | det skulle bare mangle! (foran et ledd for å fremheve det som (relativt) ubetydelig) det var bare vinden som pep 2 (for å uttrykke forbehold) jeg er enig med deg – det er bare det at … | jeg kan bare ikke begripe at … 3 (for å understreke) … bare så d e t er sagt | du kan hvis du bare vil | spis så mye du bare orker! rett og slett: … – det er bare ikke mulig, ikke til å tro | (fam.) han er bare helskjønn (fam.) det er ikke bare (bare-bare) å drive forretning i dag (i uttr. for ønske) den som bare visste … (jf. B) bare han nå ikke faller! (oppmuntrende) bare sett i gang! | nå skal du bare se hvor lett det er (forsterkende, særl. i påbud og forbud) bare ikke bry deg! B (som konj., uttrykker betingelse, ofte den eneste, den ene viktige) bare jeg får arbeidsro, skal jeg nok bli ferdig | han skvetter bare jeg ser på ham avl. av bar V