avbilde
avbilde Ⅱ v. -et-ing(se også avbildning)gjøre bilde av: gjenstander vi ser på, avbildes på netthinnen | avbildes på radarskjerm jf. avfotografere hun lot seg avbilde i bikini | stå avbildet i avisen // skildre: forfatteren har i sin roman avbildet en typisk gjennomsnittsfamilie ty.

avbildning
avbildning subst. -en, -er1 det å avbilde(s) 2 (om bildet) nøyaktige avbildninger

avbinde
avbinde 1 tilpasse og føye sammen de enkelte ledd i en trekonstruksjon (evt. som prøve før endelig montering et annet sted) 2 binde rundt noe så det faller bort: avbinde en vorte, svulst 3 (om mørtel o. l., mest i perf. pt. og som vbsubst.) størkne binde seg: sement i avbundet tilstand

avbindingstid
avbindingstid (til avbinde 3)

avbiter
avbiter, avbitertangtang til å klippe metalltråd o. l. med

avbleket
avbleket adj. -edegjort blekere, mindre pregnant: avbleket skrift | i uttrykket 'skrekkelig snill' har 'skrekkelig' avbleket betydning perf. pt. av foreld. avbleke

avblende
avblende (mest i pass. og perf. pt.) blende av: avblendede lykter

avblomstre
avblomstre -ingmest i perf. pt. og som vbsubst., jf. blomstre av rosene var allerede avblomstret en avblomstret skjønnhet

avblødning
avblødning det å (la) blø det å tømme for blod: avblødning av slakt

avblåse
avblåse -ning1 (bare i perf. pt.) blåse ren (for noe): et forrevent og avblåst landskap (som vbsubst., e. eng. blowdown) avblåsning fjerning av vann el. hydrokarboner fra ledningssystem e. l. 2 stanse, avslutte (eg. med signal på blåseinstument): kampen ble avblåst | han ble avblåst for offside | manøveren ble avblåst ved midnatt | la oss avblåse stridighetene

avbragslig
avbragslig adj. -(dial.) usedvanlig (især om utseende, størrelse) norr. afbragðligr; avl. av afbragð noe som er usedvanlig, særsyn; om 2. ledd se bragd

avbrann
avbrann metalltap pga. oksidasjon (især slaggdannelse) under sveising og støping

avbrekk
avbrekk 1 tap el. skade som følge av hindringer: lide avbrekk 2 avbrudd: sykdommen betydde et kjedelig avbrekk i studiene

avbrenne
avbrenne 1 tilintetgjøre ved brenning: avbrenne gass | en avbrent fyrstikk 2 la forbrenne: avbrenne fyrverkeri 3 gjøre mindre alkoholholdig ved brenning: avbrent rødvin

avbrenningsplattform
avbrenningsplattform (olje)plattform hvor det brennes gass som ikke skal utnyttes

avbrudd
avbrudd opphold pause: det pågikk i tre dager uten avbrudd

avbruddsforsikring
avbruddsforsikring forsikring som dekker tap ved driftsinnskrenkning el. -stans som følge av (brann)skade

avbryte
avbryte -else(se også avbrytelse)bryte (tvers) av bringe til stans (jf. bryte A 4): snakke i korte, avbrutte setninger | vi avbrøt samtalen, forhandlingene | avbrutt samleie se coitus | ikke avbryt meg! | vi ble avbrutt (av person, feil på telefonlinje e. l.)

avbrytelse
avbrytelse subst. -n, -rdet å avbryte opphold stans: uten avbrytelse | han har, med små avbrytelser, vært formann siden foreningen ble stiftet | jeg tåler ikke avbrytelser | unnskyld avbrytelsen!

avbud
avbud melde, sende avbud gi melding om at man ikke kommer, ikke kan delta e. l.

avbygd
avbygd avsidesliggende bygd

avbygge
avbygge -ingel.subst. avbygning(bergv.) bryte malm planmessig og skrittvis

avbøte
avbøte -etv. -ingmildne: avbøte de skadelige virkningene av noe

avbøye
avbøye -ning(især fys., mest i pass. og pt.) gi ny retning: Jordens magnetfelt avbøyer partikkelstrømmen fra solen | lys avbøyes (brytes) i prismer | jordrotasjonens avbøyende kraft

av dage
av dage se dag I B

avdal
avdal avsidesliggende dal

avdanket
avdanket adj. -ede(ofte nedsett.) som er trådt ut av tjeneste, tatt ut av bruk gammel og slitt: en avdanket offiser | en gammel, avdanket dress perf. pt. av foreld. avdanke, ty. abdanken eg. 'takke til avskjed'

avdekke
avdekke -ingel. -dekning1 (i perf. pt.) dekke av: bordet ble raskt avdekket 2 (sj.) ta dekket av bringe for dagen: arkeologene avdekket en steinalderboplass | undersøkelsene avdekket en rekke mangler

avdele
avdele -ing(se også avdeling)(mest i pass. og perf. pt.) værelset var avdelt med et skjermbrett

avdeling
avdeling |i bet. 2: -dẹl-|subst. -en, -er1 det å avdele: avdeling av et værelse i to 2 noe som er avdelt (selvstendig) del: en forretning med flere avdelinger | politiets avdeling for sykkeltyverier | (ved sykehus) han ligger på Kirurgisk avd. II | (i fotball o. l.) 2. divisjon, avdeling A – største inndelingsgruppe i planteverdenen bestående av flere klasser 3 personer (ansatt) i avdeling 2: en takk til hele avdelingen | en avdeling soldater | (mil., som tilsigelsesord i sluttet orden når det skal beordres stans el. marsj) avdeling holdt! | avdeling fremad marsj!

avdelingslege
avdẹlingslege (ved sykehusavdeling) assisterende overlege

avdempe
avdempe -(n)ingdempe ned gjøre svakere: avdempede farger

avdra
avdra betale i avdrag: lånet skal avdras over 25 år

avdrag
avdrag delvis (tilbake)betaling: betale avdrag på gjeld | renter og avdrag | halvparten av kjøpesummen betales kontant, resten i 12 månedlige avdrag vbsubst. til avdra

avdragsfri
avdragsfri et avdragsfritt lån

avdragslån
avdragslån serielån

avdragssalg
avdragssalg salg med avdragsvis betaling (dvs. på rate el. avbetaling)

avdramatisere
avdramatisere gjøre mindre dramatisk

avdrift
avdrift (for fly, fartøy, prosjektil) sideavvikelse pga. vind og strøm

avdriving
avdriving, avdrivninghel el. delvis fordampning av komponent i væskeblanding

avdrått
avdrått subst. -en(mest fag.) avkastning, utbytte (særl. av fehold) 2. ledd norr. dráttr dragning, avl. av dra

avduke
avduke -ing; avduke et monument under en seremoni høytidelig fjerne 'duken' (ofte et flagg) som dekker det

avdød
avdød adj. som er avgått ved døden: hennes avdøde mann (substantivert) presten mintes avdøde som en fredsæl mann avleggs (håpløst) foreldet: gamle, avdøde meninger eg. perf. pt. av foreld. avdø

ave
ave et, -rkatolsk bønn som innledes med ordene Ave Maria lat. 'vær hilset, hill deg'; imperativ av avere leve vel

avec
avec |avẹkk|subst. -en, -er(om likør el. konjakk til kaffe) kaffe avec | (fam.) la oss smake på avecen fr. 'med'; fra uttr. som du café avec du cognac kaffe med konjakk

ave-maria
ave-marịa subst. -et, -erave

aventurin
aventurịn Ⅰ subst. -en, -ersmykkesten av aventurin-feltspat

aventurin
aventurịn Ⅱ subst. -etmineral fr., ital. avl. av avventura tilfeldighet (med tanke på mineralets tilfeldige oppdagelse)

aveny
avenỵsubst. -en, -erbred gate, ofte med beplantning fr.; eg. perf. pt. av avenir komme frem til

averasje
averạsje subst. -n, -rgjennomsnitt middeltall eng.

avers
avẹrs, advẹrssubst. -en, -er(medaljes) forside mynts billedside (mots. revers I) fr., lat. perf. pt.; ○avertere

aversan
aversạn subst. -enmiddel mot alkoholisme reg. varemerke; jf. aversjon

aversjon
aversjọn subst. -ensterk motvilje: ha, nære, vise aversjon mot noe(n) fr., lat. avl. av avertere vende bort (av ab bort, og vertere vende)

avertere
avertẹre v. -te-ingrykke inn avertissement: averter i Middagsposten! | avertere etter arbeidshjelp | stillingen er avertert (ledig) fr., lat. 'vende (seg) til, imot' ( av ad II ogvertere vende)

avertissement
avertissement |-mạng|subst. -et, -erannonse fr. avl.; ○avertere

aveske
aveske (litt.) avkreve: aveske en et svar, en forklaring

avestisk
avẹstisk Ⅰ -enel.subst. et avestisk språk substantivering av avestisk II

avestisk
avẹstisk Ⅱ adj. -som angår de gammeliranske hellige skrifter Avesta: avestisk språk språket i Avesta (østiransk)

avfall
avfall kasserte gjenstander rester biprodukter: tømming av avfall forbudt! | avfall fra kjøkkenet | avfall fra en produksjonsprosess vbsubst. til foreld. avfalle falle av, ned

avfallende
avfallende adj. skrånende nedover: avfallende sjøbunn pres. pt. av foreld. avfalle

avfallsstoff
avfallsstoff under stoffskiftet opptar organismen næringsstoffer og utskiller avfallsstoffer

avfarende
avfarende adj. (sjøu.) avfarende plass, sted, lengde, bredde utgangspunkt ved bestikkholdet (t. forskj. fra påkommende plass osv.) e. nederl. el. ty.

avfase
avfase v. -et-ingskråhøvle glatte kant 2. ledd avl. av fas I

avfastning
avfastning subst. -enreduksjon av hardhet og fasthet samt bedring av formbarhet hos metall ved oppvarming

avfatte
avfatte -elsegi skriftlig form redigere forfatte: skrivelsen var avfattet i en høflig tone e. ty.

avfeie
avfeie -deel. -etavvise, avslå på en overlegen måte, uten å gi plausibel grunn: han avfeide oss med at han ikke hadde tid

avfeldig
avfẹldig adj. -1 alderdomssvekket skrøpelig: en gammel, avfeldig stakkar 2 (sjøu., om fartøy) tilbøyelig til å falle av (mots. logjerrig) mnty.; 2. ledd avl. av fallen falle

avfeldighet
avfẹldighet subst. -entil avfeldig 1,, se -het

avferd
avferd (høytid.) død

avferdige
avferdige v. -et-else(litt.) avvise kort og kontant avfeie: hun avferdiget ham med et skarpt nei mnty. 'sende bort'; 2. ledd avl. av fertig ferdig

avfette
avfette gjøre fri for fettstoffer: materialet må avfettes før det males

avfinne
avfinne -else(bare i uttr.) avfinne seg med noe(n) ɔ:måtte akseptere, finne seg i e. ty.; eg. 'bli kvitt en, betale en hans tilgodehavende'

avfjære
avfjære dempe (støt, slag) med fjærer forsyne med fjæringssystem: bakhjulene er hydropneumatisk avfjæret

avflaking
avflaking subst. -endet å flake av (jf. flake 3)

avfolke
avfolke -(n)inggjøre (nesten) tom for folk: pesten avfolket landet | mange avsidesliggende grender er blitt avfolket

avfotografere
avfotografere fotografere (grundig, fullstendig, fagmessig): avfotografere siktedes eiendeler (noe spøkef., med tanke på det konvensjonelt-omstendelige) presidentparet ble behørig avfotografert

avfukte
avfukte -ninggjøre fri for fuktighet

avfyre
avfyre fyre av: avfyre et våpen avfyre en replikk

avføde
avføde -elsebli opphav til: nasjonalromantikken avfødte en kulturell blomstring i en rekke land

avfølge
avfølge slutte å følge jeg har bestemt meg for å avfølge denne bloggeren

avføre
avføre 1 (refl., litt.) avføre seg (ta av seg) yttertøyet | avføre seg sin synd omvende seg og begynne et nytt liv 2 (i pres. pt.) avførende midler ɔ:som fremkaller avføring

avføring
avføring subst. -en1 tarmtømming gjennom endetarmen: ha regelmessig avføring 2 (konkret) ekskrement: hård, løs avføring vbsubst. til avføre 2

avgang
avgang 1 (om kommunikasjonsmiddel) det å settes i gang og begynne reisen (til neste stoppested): flyet til København har avgang kl. 14 | klar til avgang! | flyplassen har 50 avganger pr. dag 2 det å gå (ut) av, forlate: regjeringens avgang | tilgang og avgang på personell | naturlig avgang (med tanke på antall) fem i avgang siden igår | sædavgang | få avgang ɔ:(avsetning) (på varerne) avl. av avgå

avgangseksamen
avgangseksamen avsluttende eksamen ved en skole

avgangstid
avgangstid flyets avgangstid

avgass
avgass gass fra industri, forbrenning o. l. som inneholder giftige el. forurensende stoffer eksos

avgasse
avgasse -ingrense for gass

avgi
avgi -velsegi fra seg: avdelingen måtte avgi personell | ovnen avgir varme | maskinens avgitte effekt fremkomme med: avgi stemme | avgi forklaring | avgi en erklæring, betenkning

avgift
avgift subst. -en, -erbeløp som betales i forb. med salg, bruk el. forbruk av noe: skatter og avgifter | betale, svare avgift 2. ledd avl. av gi I

avgifte
avgifte -ningrense for giftstoffer

avgiftsbelegge
avgiftsbelegge legge avgift på: avgiftsbelagte varer

avgiftsfri
avgiftsfri på internasjonale flyruter selges det avgiftsfrie røke- og drikkevarer | avgiftsfritt salg

avgiftspliktig
avgiftspliktig avgiftspliktig salg

avgjerde
avgjerde stenge, avdele med gjerde(r)

avgjort
avgjort adj. så er det en avgjort sak | et avgjort nei (som adv.) en avgjort (absolutt, ubetinget) bedre løsning | så avgjort! perf. pt. av avgjøre

avgjøre
avgjøre -else(se også avgjort, avgjørelse)1 gjøre slutt på, løse (tvilsspørsmål, strid e. l.): saken ble avgjort i Høyesterett | han avgjorde løpet på oppløpssiden | sette inn det avgjørende rykket | ha, si det avgjørende ord 2 fastslå: det kan jeg ikke avgjøre på stående fot bestemme: i det avgjørende øyeblikk | av avgjørende betydning | det er viljen som er (det) avgjørende | begivenheten ble avgjørende for hans senere liv eg. 'gjøre ferdig'

avgjørelse
avgjørelse subst. -n, -rdet å avgjøre 1 og 2: avgjørelse av et stridsspørsmål | ta, treffe en avgjørelse | Stortinget har den endelige avgjørelse

avgjørelsesprosess
avgjørelsesprosess beslutningsprosess

avglans
avglans (om matt, pregløs minnelse) han var bare en avglans av sin far e. ty.; eg. 'gjenskinn'

avgrene
avgrene v. -et-ing1 hugge grenene av: avgrene et tre 2 (refl.) skyte ut som en gren, som grener: sidedaler som avgrener seg fra hoveddalen

avgrense
avgrense -(n)ingbestemme, sette arealmessige, saklige, betydningsmessige grenser for (jf. begrense): avgrense en eiendom | ligge klart avgrenset fra noe | avgrense ens råderett over noe | avgrense stoffet til en avhandling | avgrense et problem, en oppgave (jf. definere)

avgrunn
avgrunn (voldsomt stup ned mot et) dyp man ikke ser bunnen av: fjellklatreren gled og styrtet ned i avgrunnen menneskesjelens avgrunner fordervelse og undergang: på avgrunnens rand | det bærer like i avgrunnen uoverstigelig kløft: det var en avgrunn mellom deres synspunkter e. mnty.

avgrøde
avgrøde (litt.) grøde utbytte frukter: den rike avgrøde man kan høste av flittige studieår 1. ledd sa. ord som norr. á på;eg. 'det som gror på marken';jf. norr. ávǫxtr

avgud
avgud falsk gud religiøst dyrket gjenstand: tro på, dyrke avguder// noe(n) som man forguder: hun var hans avgud | bilen - vår tids avgud mnty. el. ags.

avguderi
avguderị |el. ạv-|subst. -etavgudsdyrkelse: drive avguderi se -eri

avgå
avgå 1 mest i pt., jf. avgang avgående og ankommende tog | en avgått statsråd 2 avgå ved døden dø

av gårde
av gạ̊rde adv. se gård 4

avhake
avhake -inghake av (jf. hake III 2)

avhandling
avhandling subst. -en, -erskriftlig arbeid som behandler et spørsmål vitenskapelig vbsubst. til foreld. avhandle (fra mnty.) forhandle om, diskutere

avhandlingsstil
avhandlingsstil nøktern, vitenskapelig fremstillingsmåte slik det er vanlig i avhandlinger

avhende
avhende |-nd-|v. -et-elseel. -ingskille seg av med ved salg: skaffe seg penger ved å avhende fast eiendom | han avhendet sine aksjer norr. afhenda; 2. ledd avl. av hånd

avhendelig
avhẹndelig |-nd-|adj. -se -lig

avhender
avhender |-nd-|subst. -er, -eselger

avhenge
avhenge subst. -hang, -hengtkomme an (på) være bestemt: om turen blir vellykket, avhenger av været | alt avhenger av at vi får bevilget penger e. ty.

avhengig
avhengig adj. -1 landene er avhengige av import | være avhengig av alkohol, bil | gjøre seg avhengig av hjelp (mat.) avhengige og uavhengige variabler 2 avhengig utsagnssetning, spørresetning ɔ:styrt av et ord el. uttrykk (om at-setninger og spørrebisetninger) e. ty.

avhengighet
avhengighet subst. -ensterk avhengighet av hjelp, alkohol se -het

avhengighetsforhold
avhengighetsforhold komme, stå i (et) avhengighetsforhold til en

avhengighetsform
avhengighetsform form som et ord får når det styres av et annet: 'de' er subjektsform og 'dem' er avhengighetsform av det personlige pronomen i 3. person flertall

avhente
avhente hente (noe som er lagt av til en): gjenglemte saker kan avhentes på hittegodskontoret | matjorden ligger klar til avhenting

avherde
avherde 1 anløpe 3 2 gjøre hårdt vann bløtt ved å fjerne kalsium og magnesium

avhjelpe
avhjelpe -ingråde bot på: avhjelpe en mangel, et onde

avhjemle
avhjemle (jur.) bekrefte og avslutte en skjønnsforretning: avhjemle et skjønn// (litt.) støtte ved beviskraftige dokumenter dokumentere: begivenheten er godt avhjemlet

avhold
avhold det å avholde seg fra alkohol: lov om pliktmessig avhold avl. av avholde

avholde
avholde i bet. 2 -else1 få til å avstå: visse forhold avholdt dem fra å ta standpunkt (refl.) to representanter avholdt seg fra (unnlot) å stemme | avholde seg fra sterke drikker (i pres. pt.) være, leve avholdende ɔ:mht. erotikk el. alkohol 2 holde: generalforsamling avholdes den 20. d. m. bet. 2 fra ty.

avholdenhet
avholdenhet subst. -endet å være avholdende se -het

avholdslosje
avholdslosje se losje 3

avholdt
avholdt adj. som man holder av godt likt: en avholdt sjef perf. pt. til holde av

avhopp
avhopp avhopping

avhopper
avhopper person som forlater sitt parti person fra en totalitær stat e. l. som enten flykter el. (især) unnlater å vende hjem fra utenlandsreise

avhopping
avhopping det å hoppe av

avhorne
avhorne v. -et-ingfjerne hornene fra: avhorning av kalver

avhude
avhude v. -et-(n)ing(fag.) fjerne huden fra 2. ledd avl. av hud

avhugget
avhugget, avhuggenadj. -hugget-hugne, en avhugget arm

avhull
avhull (neds.) svært avsidesliggende sted avkrok

avhumanisere
avhumanisere v. -te-inggjøre mindre menneskelig forråe: vil det moderne livsmønster avhumanisere oss? | kommersialisering kan føre til avhumanisering se av-

avhøl
avhøl se avhull

avhør
avhør subst. -et, -(politispr.) avhøring: foreta avhør | bli innkalt til avhør til avhøre

avhøre
avhøre -ing(især politispr.) oppta politiforklaring (el. rettslig forklaring) av: politiet avhørte tre vitner ty.

avhåre
avhåre v. -et-ingfjerne hår fra: sykdommer som medfører avhåring 2. ledd avl. av hår

aviarium
aviạrium subst. -iet, -ierstørre fuglebur (som i zoologisk hage) avl. av lat. avis fugl

aviatiker
aviạtiker subst. -en, -eflyver avl. av aviatikk

aviatikk
aviatịkk subst. -enflyvning flysport avl. av lat. avis fugl

aviatisk
aviạtisk adj. -se -isk

avideologisere
avideologisere v. -te-inggjøre mindre ideologisk frigjøre fra ideologier: avideologisere politikken se av-

aviditet
aviditẹt subst. -en1 begjærlighet griskhet 2 (kjem.) metningsevne fr., lat. avl. av avidus gjerrig, grisk

avind
avind subst. -enmisunnelse nag da. form; norr. ǫfund, av af av, og en avl. av unna elske

avindskjold
avindskjold (litt.) bære, føre avindskjold mot bære våpen, kjempe (forrædersk) mot sine egne, kjempe mot i sin alm. da.; 1. ledd omdannet e. avind av eldre da. awug omvendt;sa. ord som norr. ǫfugr

avindsmann
avindsmann person som bærer nag til en personlig fiende

avindsyk
avindsyk misunnelig

avirulent
avirulent (om mikroorganisme) ikke virulent til a-

avis
avịs subst. -en, -erregelmessig publikasjon med nyheter, reportasjer, artikler, annonser m. m.: dagsaviser og ukeaviser jf. klubbavis, skoleavis, veggavis o. fl.(i mer el. mindre faste uttr.) det står i avisen | komme i avisen | man kan knapt åpne en avis uten å se … avisforetagene: avisen eies av N.N. fr., eg. 'anskuelse', av ad II og lat.visum syn, tanke;jf. advis

avisand
avịsand se and 2

avisdød
avịsdød sterk nedgang i antall aviser

avise
avise -ingfjerne isbelegg fra: avise en dypfryser, et fly jf. avrime

avisinnlegg
avịsinnlegg (jf. innlegg 3)leserinnlegg i avis

aviso
avịso subst. -en, -er(hist.) lett, hurtig orlogsfartøy til ordonnans- og etteretningstjeneste sp., sa. ord som avis

avitaminose
avitaminọse subst. -n, -rsykdom som skyldes vitaminmangel av a- og en avl. av vitamin, se -ose

avkall
avkall gi avkall på noe oppgi en rettighet e. l., unnlate å benytte seg av et tilbud e. l. avl. av foreld. avkalle tilbakekalle, avstå fra

avkapp
avkapp subst. -etsmådel(er) som kappes av kappavfall (jf. kapp I) til kappe av

avkast
avkast 1 (kortsp.) det å kaste kort: avkast av en ruter 2 (i håndball o. l.) jf. avspark

avkastning
avkastning subst. -en, -ergrøde, utbytte, inntekt av en virksomhet: ved gjødsling økes avkastningen betraktelig | forretningen gav god avkastning vbsubst. til foreld. avkaste, jf. kaste av seg

avkjem
avkjem -mmetnoe som er kjemmet av: avkjem av hår til avkjemme

avkjemme
avkjemme (mest i pass. og perf. pt.) kjemme av

avkjøle
avkjøle -ing(se også avkjøling)gjøre kaldere: når vanndamp stiger til værs, blir den avkjølt | en avkjølende dukkert (om temperament, sinne) han trenger å avkjøles litt

avkjøling
avkjøling subst. -en, -er1 sette puddingen til avkjøling 2 avkjølingsrom, -skap e. l.: sette melkespannene i avkjølingen

avkjønne
avkjønne v. -et-ingberøve kjønnseiendommeligheten gjøre kjønnsløs: avkjønnede individer

avkjøring
avkjøring 1 det å kjøre av fra el. utfor veien 2 sted hvor man kan kjøre av fra (hoved)vei

avkjøringsrampe
avkjøringsrampe forbindelsesvei fra hovedvei (jf. rampe 1)

avkjørsel
avkjørsel subst. -en, -sler1 det å kjøre av fra en vei 2 avkjøringsvei

avklare
avklare -etel.v. -te-inggjøre klar fjerne tvil og uklarhet fra: det er et par ting vi må avklare først | spørsmålet har avklar(e)t seg | morgendagens møte ventes å gi avklaring (i perf. pt.) en avklaret (klar, behersket) form, stil

avkle
avkle -dning(mest i perf. pt. og som vbsubst.) være avkledd | avkledning kun tillatt i garderobene avkledd alle fraser betyr dette at … ɔ:når man ser bort fra alle frasene

avkledningsscene
avkledningsscene (særl. i film)

avklore
avklore v. -et-ingredusere klorinnholdet i: avklore vann

av-knapp
av-knapp knapp til å skru (apparat) av med jf. av/på-knapp

avkobling
avkobling -en(jf. koble)han trenger avkobling fra det daglige strev

avkode
avkode dekode

avkok
avkok subst. -et, -legemiddel fremstilt ved koking av plantedeler dekokt til avkoke

avkoke
avkoke -ingkoke (el. oppvarme i vann) og avsile: avkoke urter (mest i forb.) avkokt (d. s. s. kokt) torsk, flyndre

avkolonisere
avkolonisere frigjøre fra koloniherredømme gjøre mindre kolonipreget

avkom
avkom -mmetdyrs unge(r) (bib.) etterkommere: hans avkom ble tallrikt som havets sand (mest spøkef.) barn i forholdet til foreldre til komme av

avkomsundersøkelse
avkomsundersøkelse (i husdyrhold)

avkorte
avkorte -inggjøre kortere redusere: på grunn av arbeidsmengden måtte han avkorte ferien (mat.) avkortet kjegle, pyramide det som blir tilbake når øverste del avskjæres med et plan (jf. rettavkortet) (jur.) avkort(n)ing i straff fradrag for utstått varetektsarrest | avkorte en erstatningssum | avkort(n)ing i arv fradrag i livsarvings arvelodd av de forskudd han har fått mnty.

avkrefte
avkrefte -et; -ingel. (og i bet. 2 bare) -else1 (mest i perf. pt.) svekke: være blek og avkreftet 2 svekke beviskraften i: granskingen avkreftet de stygge ryktene; avsanne 2. ledd avl. av kraft

avkreve
avkreve utbe seg (av en) noe man mener å ha krav på forlange av: avkreve en et beløp | bli avkrevet en forklaring, tilståelse

avkriminalisere
avkriminalisere v. -te-ingoppheve straffebestemmelsen for gjøre straffri: beruselse på offentlig sted ble avkriminalisert i 1970

avkristne
avkristne gjøre kristendommens makt mindre utrydde kristendommen (i): landet, folket ble langsomt avkristnet

avkrok
avkrok lite, usentralt sted ravnekrok

avkrysse
avkrysse -ingkrysse av (jf. krysse I 1)

avkulle
avkulle v. -et-ingfjerne karbon fra (stål) dekarburisere 2. ledd avl. av kull I

avl
avl Ⅱ subst. -en, -eresse: smeden la jernet i avlen norr. afl

avl
avl Ⅰ subst. -en1 frembringelse av bedre husdyrtyper ved systematiske tiltak oppdrett: drive avl | gode travhester blir brukt i avlen 2 dyrking avling: kornavl, potetavl | epler av egen avl norr. afl styrke, virksomhet, jf. avle

av lage
av lage se lag 2

avlang
avlang betydelig lengre den ene enn den andre veien rektangulær el. oval: et avlangt bord, ansikt avlang weekend weekendopphold som er forlenget (i begge ender)

avlaste
avlaste -ningminske trykket, presset på lette: bygge støttepilar for å avlaste en mur ved å bygge ringveier avlaster man sentrumsgatene for trafikk | hun var ofte hos søsteren for å avlaste henne litt i husarbeidet | det er godt å få avlastning

avlastningshull
avlastningshull skråhull mot (olje)brønn, boret for å stanse ukontrollert utblåsning

avlastningsvei
avlastningsvei vei som skal avlaste en el. flere andre for trafikk

avlat
avlat subst. -en(kat.) ettergivelse av straff her i livet el. i skjærsilden mot en viss ytelse: få, gi avlat // (spøkef.) tilgivelse (mot en ytelse); (også om ytelsen) han sendte henne en blomsterbukett som avlat norr. aflát; mnty. avl.; ○ avlate

avlate
avlate -else(foreld.) holde opp opphøre: uten avlatelse mnty. 'gi slipp på, ettergi'

avle
avle -et -ing(se også ale, avling)dyrke frembringe: avle korn | avle frem gode og avle bort dårlige egenskaper hos husdyr | avle inn nye egenskaper (bib., litt.) avle barn// føre til: gjøre noe som avler bitterhet og misunnelse hos en norr. afla utføre; visstn. besl. med lat. opus verk

avlede
avlede -ningi bet. 1 også -ing:avleding av vann(se også avledning)1 lede bort: avlede vann | avledende middel (hist.) legemiddel til avleding av blod o. a. væske fra indre organer jf. derivantiumuro i klassen avleder elevenes oppmerksomhet fra undervisningen | noe som kan avlede mistanken fra en 2 danne som resultat (av), med utgangspunkt (i): loven og de bestemmelser som er avledet av den | stoffer som er avledet av alkohol danne et ord av et annet ord ved å tilføye prefiks el. suffiks og/el. ved lydforandring: ordet 'dømme' er avledet av 'dom'

avleder
avleder leder koblet mellom spenningsførende leder og jord for å avlede overspenning: lynavleder

avledning
avledning subst. -en, -er1 det å avlede 1: avledning av mistanke 2 det å avlede 2: danne ord ved avledning og sammensetning avledet ord: avledninger på -else

avledningsendelse
avledningsendelse endelse brukt til å danne et ord av et annet, oftest av en annen ordklasse (f. eks. 'else' i endelse av verbet ende; jf. bøyningsendelse): -het og -ing er avledningsendelser

avledningsmanøver
avledningsmanøver fremstøt som skal avlede oppmerksomheten fra det saken gjelder: forslaget om utsettelse var en avledningsmanøver

avledningssuffiks
avledningssuffiks avledningsendelse

avledyktig
avledyktig som kan få avkom

avlegge
avlegge -ingel. -else1 (mest i perf. pt.) avlagte klær ɔ:kasserte, som man har sluttet å bruke | han har avlagt den hovne minen (spøkef.) hennes avlagte mann 2 (i faste uttr. med bet. 'gjøre, yte'o. l.) avlegge besøk, visitt | avlegge ed | avlegge rapport, regnskap | avlegge vitnesbyrd | avlegge en prøve, eksamen 3 (litt., i perf. pt.) lønne gasjere: en vel avlagt stilling 4 (fag.) avmerke: stedet er avlagt på kartet eg. 'legge fra seg'

avlegger
avlegger subst. -en, -esmåplante som oppstår ved at fastsittende vegetative skudd slår ny rot (også om stikling) ta en avlegger// (spøkef.) (skøyer)unge: det er to nydelige avleggere han har fått noe som er dannet etter mønster av noe annet: organisasjonen har avleggere i flere land avl. av avlegge i foreld. bet. 'bøye skudd fra morplanten ned mot jorden og la det slå rot'

avleggs
avleggs adj. -gammeldags som ikke lenger brukes: mamelukker, som man trodde var avleggs, ble moderne igjen | avleggse meninger avl. av avlegge

avleire
avleire -ing(se også avleiring)avsette i lag: elven avleirer sand | inntrykk som avleires (avleirer seg) i bevisstheten e. ty. ablagern

avleiring
avleiring subst. -en, -er1 området er dannet ved avleiring 2 noe som er avleiret: de store fruktbare avleiringer i elvedeltaene (med.) avleiringer av salter og kalk i organismen

avlelem
avlelem kjønnslem hos dyr

avlesbar
avlesbar adj. -tavleselig se -bar

avlese
avlese -(n)ingiaktta og tyde: avlese temperaturen på et termometer | avlese et måleinstrument | stemningen kan avleses i (vanligere: leses ut av) galluptallene

avleselig
avleselig lett avleselige instrumenter se -lig

avlette
avlette subst. -n, -r(dial.) tynn, rund kake av fløte, sukker, mel og vann norr. ofláta, obláte oblat

avlevere
avlevere -ing(se også avlevering)1 levere fra seg (etter oppdrag): avlevere en pakke | han avleverte en intetsigende, utenatlært forklaring 2 (mil.) ved oppstilling e. l. overgi kommandoen over en avdeling til et overordnet befal: det er forskjell på å avlevere og å avmelde

avlevering
avlevering subst. -en, -erdet å avlevere (jf. pliktavlevering) (idr.) (det å sende) pasning: spilleren var upresis med avleveringene

avling
avling subst. -en, -er1 det å avle: poteter av egen avling (kan også tolkes som bet. 2) 2 høstutbytte: få avlingen i hus vbsubst. til avle

avlire
avlire -teel.v. -et-inglire av

avlive
avlive -et -(n)ingel. -elseta livet av (i reglementerte former): dyret var så hardt skadet at det måtte avlives erklære for død: ryktene har flere ganger avlivet ham gjendrive for godt få endelig slutt på: avlive en påstand, historie, myte

avlokke
avlokke -elsefå, lokke ut av: avlokke en en tilståelse, innrømmelse, et smil

avlslag
avlslag avlslag for fe, hest, pelsdyr 2. ledd lag 4

avlsmessig
avlsmessig adj. -avlsmessig fremgang se -messig

avlsreaktor
avlsreaktor kjernefysisk reaktor som produserer mer spaltbart materiale enn den forbruker breederreaktor

avlukke
avlukke Ⅰ subst. -t, -rlite rom, ofte avdelt av et større rom av lukke av el. avlukke II

avlukke
avlukkeⅡ ; -ing(mest i perf. pt.) et avlukket værelse

avlure
avlure lære el. få rede på ved (ubemerket) iakttagelse: avlure en et knep | avlure naturen dens hemmeligheter

avluse
avluse -(n)ing1 rense for lus: avluse løsgjengere | bli sendt til avlus(n)ing 2 rense (dataprogram) for lus 5 bet. 2e. eng. debug

avlute
avlute rense (især fjerne malinglag) med lut se av-

avlyd
avlyd vokalveksel av indoeuropeisk opprinnelse i et ords bøyningsformer el. i forskjellige ord av samme rot (f. eks. skyte-skjøt-skutt, bånd-binde) e. ty. Ablaut dannet av J. Grimm (1785–1863)

avlydning
avlydning subst. -en, -ersignalvarsling om at arbeidstiden er slutt (t. forskj. fra pålydning)

avlydsforhold
avlydsforhold ord som står i avlydsforhold til et annet

avlyse
avlyse -ning1 (hist.) slette heftelse ved tinglysning 2 (hist.) oppheve berammelsen av ikke la finne sted: avlyse et møte, arrangement, stevne | vi avlyste turen | arrangørene måtte avlyse

avlytte
avlytte lytte ubemerket til (for å få rede på noe): spionen avlyttet telefonsamtalen | blir vi avlyttet?

avlære
avlære mots. innlære avlæring av uhensiktsmessig adferd

avlønne
avlønne gi (den el. den) lønn: (særl. i pass. og perf. pt.) stillingen er godt avlønnet | avlønning skjer på vanlig måte

avløp
avløp 1 mulighet for å renne unna: flomvannet fant ikke avløp// (mulighet for) utløsning: få avløp for sine følelser, for innestengt, oppsamlet aggresjon 2 væske (især vann) som renner ut: avløpet fra Mjøsa utgjør ¹/₃ av flomtilsiget til Øyeren (med tanke på mengden) måle avløpet 3 sted hvor noe renner ut: Lesjaskogsvannet har to avløp, Rauma og Lågen | avløpet fra vasken var tett vbsubst. til løpe av, foreld. avløpe

avløpning
avløpning se stabelavløpning

avløse
avløse -ning(se også avløsning)1 gi syndsforlatelse 2 gjøre (en) fri ved å tre i hans sted: jeg avløser deg om en time | de avløste hverandre ved rattet følge tett etter: det ene julebordet avløste det andre

avløser
avløser subst. -en, -eperson som avløser en annen: avløserne i jordbruket noe som avløser: norske ord som avløsere for fremmedord

avløserring
avløserring 2. ledd ring I 3

avløsning
avløsning subst. -en, -er1 syndsforlatelse absolusjon: få avløsning 2 det å avløse 2: endelig fikk han avløsning, etter 30 år som stortingsmann (om avløsningsmannskap) der kommer avløsningen vbsubst. til avløse

avløsningsfører
avløsningsfører korporal e. l. som leder vaktavløsning

avløve
avløve v. -et-ingfå til å miste løvet: kjemikalier som fører til at trær avløves se av-

avlåsbar
avlåsbar adj. -tse -bar

avlåse
avlåse stenge, gjøre utilgjengelig med lås: (mest i pass. og perf. pt.) rommet var avlåst

avlåselig
avlạ̊selig adj. -se -lig

avmagnetisere
avmagnetisere gjøre fri for magnetisme: avmagnetisere et lydbånd se av-

avmagre
avmagre gjøre magrere: sykdommen har avmagret ham

avmagringskur
avmagringskur sette en på, gjennomgå en avmagringskur

avmakt
avmakt 1 bevisstløshet besvimelse: falle i avmakt 2 maktesløshet: føle avmakt overfor noe mnty. amacht, 1. ledd a- u-

avmarsj
avmarsj troppen var klar til avmarsj

avmarsjere
avmarsjere marsjere bort: avdelingen avmarsjerte kl. 0800

avmatte
avmatte v. -et-matning(litt.) svekke; avkrefte (mest som vbsubst.) en avmatning i økonomien, i markedet

avmektig
avmektig 1 bevisstløs: synke avmektig sammen 2 maktesløs: sparke og slå i avmektig raseri | vi står helt avmektige mnty., jf. avmakt

avmektighet
avmektighet subst. -ense -het

avmelde
avmelde -ingmelde av, f. eks. mannskapsstyrke

avmerke
avmerke gjøre synlig, vise med merke(r), tegn: startstreken var avmerket med en hvit linje | gården er ikke avmerket på kartet

AV-middel
AV-middel audiovisuelt hjelpemiddel

avmilitarisere
avmilitarisere (jf. demilitarisere)et avmilitarisert land

avmystifisere
avmystifisere fjerne, bortforklare det mystiske, hemmelighetsfulle og opphøyde ved: forsøk på å avmystifisere det geniale menneske se av-

avmytologisere
avmytologisere v. -te-ingfjerne det mytisk-religiøse ved (især om teologisk program som går ut på å befri det bibelske budskap for de tidsbestemte, mytiske elementer og derved aktualisere det) e. ty., jf. av-

avmønstre
avmønstre 1 avskjedige sjøfolk: rederiet har avmønstret 75 mann 2 slutte som sjømann gå fra borde: han har nettopp avmønstret

avmåle
avmåle måle: avmåle et kvantum væske i et måleglass måle felt tømmer og fastsette kvalitetsklasse (jf. aptere)

avmålt
avmålt adj. forbeholden kjølig: hilse avmålt perf. pt. av avmåle

avmålthet
avmålthet subst. -ense -het

avn
avn, avneda. form av agn I

avnorske
avnorske v. -et-inggjøre mindre norsk fjerne norskheten i (mots. oppnorske): mot slutten av middelalderen skjedde det en avnorsking av skriftspråket

avnøde
avnøde avtvinge: avnøde en et svar

avocado
avocado se avokado

avocatorium
avocatọrium subst. -iet, -ierstats hjemkalling av undersåtter i utlandet i krigstilfelle avl. av lat. avocare bortkalle

avokado
avokạdo subst. -en, -ergrønn, pæreformet tropisk frukt amer. -eng.; sp. aguacate; fra meksikansk indianerspr. (aztekisk)

avosett
avosẹtt subst. -en, -ervadefuglen Recurvirostra avosetta klyde fr., ital.

avpasse
avpasse -ingel. -pasningfå til å passe, stemme med tillempe: materialene var ferdigkappet og nøyaktig avpasset | straffen må avpasses etter forseelsen

avpatruljere
avpatruljere patruljere: avpatruljere et område, en strekning

avpersonalisere
avpersonalisere v. -te-inggjøre mer upersonlig (el. umenneskelig, jf. avhumanisere ) se av-

avpillet
avpillet adj. -edepillet (spøkef.) avmagret mager: blek og avpillet

avpolitisere
avpolitisere gjøre mindre politisk el. upolitisk fjerne fra politikkens område se av-

avpresse
avpresse avtvinge

avprosse
avprosse se prosse

av/på-knapp
av/på-knapp knapp til å skru (apparat) av og på med

avreagere
avreagere gi avløp (for en hemning, for noe som har plaget og ergret en) 'rase ut': han pleide å avreagere (sinnet) ved å hugge ved

avregne
avregne -ing(se også avregning)regne sammen til oppgjør: gjelden ble avregnet mot tilgodehavendet

avregning
avregning 1 det å avregne mellomregnskap 2 oppgjørsregning: få avregning

avreise
avreise subst. -ndet å reise fra et sted, begynne en reise: mange var møtt frem ved avreisen

avreisende
avreisende adj. tilreisende og avreisende

avrenning
avrenning subst. -endet å renne (ukontrollert) unna (som overflødig væske, biprodukt e. l.): avrenningen fra en bre | avrenning fra landbruksvirksomhet

avrette
avrette -ing, i bet. 2 også -retning1 gjøre rett og jevn: avrette noe i en dreiebenk | avrette et gulv planslipe planhøvle 2 (fag.) dressere: avrette jaktfalker e. ty.

avrime
avrime fjerne rim- og isbelegg fra: avrime kjøleskapet

avringning
avringning subst. -en, -erdet å ringe av (jf. ringe III): automatisk avringning

avriss
avriss omrisstegning

avrisse
avrisse -risningel. -ingtegne omrissene, konturene av

avrive
avrive -(n)ing(se også avrivning)(mest i pass. og perf. pt.) et avrevet blad

avrivning
avrivning subst. -en, -erkald avrivning frottering av kroppen med håndkle dyppet i kaldt vann kortvarig, kaldt bad (særl. dusj) eg. 'avgnidning'

avromantisere
avromantisere v. -te-inggjøre mindre romantisk gjøre fri for romantikk: ekteskapet er blitt en noe avromantisert institusjon se av-

avrope
avrope (adm., merk.) foreta innkjøp e. l. innenfor en avtale som omfatter flere bestille innenfor en rammeavtale samkjøpe

avrunde
avrunde gi runde, jevne former: avrunde en krapp sving beløpet avrundes nedover til nærmeste hundre | ordstyreren avrundet debatten med noen velvalgte ord | med dette avrunder vi …

avruse
avruse v. -et-ningbringe i edru tilstand: løsgjengeren ble innbrakt for å avruses se av-

avruste
avrusteⅠ ; -ingfjerne rust fra: jern må avrustes før det males

avruste
avrusteⅡ ; -ningavskaffe militærvesenet i: avruste et land etter at det er beseiret i krig | landet var avrustet i tre år

avsaget
avsaget adj. -ede (jf. sage)en avsaget gren | raneren truet med en avsaget hagle

avsalet
avsalet adj. -ede (jf. sale)en avsalet hest

avsalte
avsalte -(n)ingfjerne saltinnholdet i: avsaltet havvann

avsanne
avsanne erklære for usann dementere: ryktene er avsannet

avsats
avsats flatt stykke som avbryter en bratt stigning: fjellklatrerne satt fast på en liten avsats | trappeavsats ty.

avsavn
avsavn (jur.) tap som eier el. bruker lider ved at han urettmessig hindres i å utnytte en ting el. rettighet jf. akkordavsavnnorr. afsakni

avse
avse -elseunnvære ofre: har du en tier å avse? | avse tid til noe eg. 'vende øynene fra'

avsende
avsende -ingel. -elsesende (på reglementert vis) til en mottager: pakken er allerede avsendt (fag.) informasjon som avsendes til en målgruppe

avsender
avsender den som sender en pakke, et brev e. l. (fag.) den som avsender en viss informasjon: avsender, medium og mottager

avsetning
avsetning subst. -en, -er1 (jur.) form for utlegg, se utlegg 2 2 (jf. avsette 2)avsatt beløp 3 (jf. avsette 3)han fikk avsetning på varene 4 avleiring vbsubst. til avsette

avsetningsvanskeligheter
avsetningsvanskeligheter subst. pl. til avsetning 3

avsett
avsett subst. -etsveisemateriale ved smeltesveising til avsette

avsette
avsette i bet. 1: -else, i bet. 2–4: avsetning(se også avsetning)1 avskjedige fra embete, høyere stilling, verv: kongen ble avsatt av kuppmakerne 2 reservere for et visst øyemed: på neste års budsjett er det avsatt et større beløp til rasjonaliseringstiltak 3 selge: det viste seg umulig å få avsatt varene (spøkef.) hun fikk avsatt (giftet bort) datteren sin til en ung løytnant 4 avleire sette (seg) i lag: leire i store mengder var avsatt på elvebredden | det avsatte seg et rimlag på vinduet 5 avmerke: gården er ikke avsatt på kartet

avsettelig
avsẹttelig adj. -som kan avsettes 1 (jf. uavsettelig) se -lig

avsett-tråd
avsett-tråd (til smeltesveising)

avsi
avsi -gelse1 (mest foreld.) avlyse 2 2 fremsi offentlig forkynne: avsi dom i en sak | avsi kjennelse for noe

avsides
avsides adv. og ub. adj. 1 bort (fra de(t) andre) unna: vokterne førte ham avsides | (om skuespiller) tale avsides ɔ:dempet og halvt bortvendt med illusjonen av at de andre på scenen ikke hører 2 (langt) borte fra beferdede strøk: en avsides bygd | gården ligger avsides avl. av side

avsidesliggende
avsidesliggende adj. et avsidesliggende sted

avsig
avsig 1 det å sige unna (jf. avrenning) 2 væske som siger unna 3 grøft hvor væske siger unna

avsikre
avsikre fjerne sikringen på: avsikre et våpen

avsile
avsile (mest i perf. pt.) avsilt byggsuppe byggsuppe hvor faste bestanddeler er fjernet ved siling avsile myggen, men sluke kamelen se kamel

avsindig
avsịndig vanvittig fra seg selv: være avsindig av raseri mnty.

avsinn
avsinn vanvidd: det rene avsinn

avsitte
avsitte sone ved å sitte i fengsel: avsitte en bot jf. avsone

avsjelet
avsjelet adj. -edelivløs: et avsjelet legeme perf. pt. av foreld. avsjele

avskaffe
avskaffe -elseved lov, vedtak e. l. oppheve en ordning, praksis: han gikk inn for å avskaffe russetiden

avskalle
avskalle skalle av: (mest i perf. pt.) malingen er avskallet (mest som vbsubst.) partiet opplevde en avskalling ɔ:et tap av fløytilhengere

avskav
avskav skav

avskiller
avskiller subst. -en, -eutskillings-, separeringsinnretning: fett-, slamavskiller

avskilte
avskilte -(n)ingfjerne registreringsskilt fra: politiet avskiltet flere biler som ikke var i forskriftsmessig stand

avskipe
avskipe sende med skip: varene ble avskipet igår

avskjed
avskjed subst. -en, -er1 farvel: ta avskjed med en | avskjedens time er kommet 2 det å tre tilbake fra stilling: han tok avskjed i 60-årsalderen | søke avskjed | avskjed i nåde se nåde I 2 | få avskjed fra sin stilling (oftest mot sin vilje) mnty., 2. ledd avl. av scheden (ty. scheiden) skille

avskjedige
avskjedige |el. avsjẹ-|v. -et-elsegi avskjed 2: avskjedige en fra hans stilling avl. av avskjed i analogi med besiktige (av sikt) o. l.

avskjedslønn
avskjedslønn (avtalt) godtgjørelse ved avskjed

avskjerme
avskjerme skjerme: området er avskjermet mot trafikkstøy

avskjær
avskjær subst. -etnoe som er skåret av (f. eks. kjøtt- og fiskeavfall) avl. av avskjære, skjære av

avskjære
avskjære -ing(se også avskjæring)1 (bare i perf. pt.) skjære av: avskårne blomster (t. forskj. fra potteplanter) 2 ha retning el. bevege seg slik at kryssende bevegelse stanses el. hemmes: det ble lagt en avskjærende hovedkloakk parallelt med strandlinjen | en flystyrke som skal avskjære fremmede fly stenge sperre hindre: avskjære en retretten | avskjære all videre diskusjon | vi var avskåret (forhindret) fra å hjelpe

avskjæring
avskjæring subst. -en, -er1 det å skjære av noe det å avskjære, skille ut: malerens avskjæring av motivet 2 balje av trestaver (eg. laget ved at man skar over en tønne omtrent på midten)

avskoge
avskoge v. -et-inggjøre bar for skog snauhugge

avskrape
avskrape skrape av: (mest i perf. pt.) lakken ble avskrapet

avskrekk
avskrekk varig skrekk: få avskrekk for noe

avskrekke
avskrekke v. -et-elseel. -ingskremme (fra å gjøre noe): været avskrekket oss fra å gå ut | avskrekkende sikringstiltak | straff skal ha avskrekkende virkning | et avskrekkende eksempel | vanskelighetene virket ikke avskrekkende e. ty.

avskreven
avskreven, avskrevet -skrevet, -skrevnese avskrive

avskrift
avskrift subst. -en, -er1 det å skrive av: læreren mistenkte eleven for avskrift 2 skrevet kopi: ta en avskrift av noe | avskriftens riktighet bekreftes avl. av avskrive

avskrive
avskrive -(n)ing(se også avskrivning)1 (mest i perf. pt. og som vbsubst.) skrive av: avskrevne dokumenter 2 nedsette den bokførte verdi av et aktivum (driftsmiddel) fordele utgiftene til et driftsmiddel over flere regnskapsperioder: varebilen ble avskrevet over fem år | avskrive en fordring ɔ:slette den av regnskapet, regne den som tapt vi kan visst avskrive ham ɔ:regne med at han ikke kommer, deltar e. l.

avskriver
avskriver person som skriver av noe

avskrivning
avskrivning subst. -en, -er1 det å skrive av: avskriv(n)ing av et dokument 2 det å avskrive 2: direkte og indirekte avskrivning | kalkulatorisk og finansiell avskrivning beløp som noe er avskrevet med: store avskrivninger vbsubst. til avskrive, skrive av

avskrivningsbidrag
avskrivningsbidrag nedskrivningsbidrag

avskum
avskum subst. -mmet, -slyngel pakk: ditt avskum! ty.; eg. 'det som skummes av'

avsky
avsky Ⅱ -ddeføle avsky for: alle avskydde ham | jeg avskyr ('hater') å gå i familieselskaper

avsky
avsky Ⅰ subst. -ensterk motbydelighet: føle, ha, nære avsky for noe(n) | vekke avsky hos en | det fyller meg med avsky | (e. Wessel) likesinnede til avsky og skrekk ɔ:til skrekk og advarsel 2. ledd sky II

avskyelig
avskỵelig adj. -som vekker avsky: fargen på genseren var avskyelig | en avskyelig fremgangsmåte, lukt, smak | den avskyelige snømann se snømann avl. av avsky II,, se -lig

avskygning
avskygning subst. -en, -ernyanse: blått i alle avskygninger vbsubst. til foreld. avskygge

avskyresolusjon
avskyresolusjon resolusjon hvor det tas sterkt avstand fra noe

avskyting
avskyting, avskytningbestandsredusering ved jakt: den årlige avskytning av elg | rettet avskyt(n)ing

avskåret
avskåret, avskåren -skåret, -skårnese avskjære

avslag
avslag 1 prisreduksjon: få 10 prosent(s) avslag 2 avslående svar: han søkte om lån, men fikk avslag 3 (i bandy) jf. avspark 4 stykke som er slått av: arkeologene fant flere avslag av flint avl. av slå av, avslå

avslagspunkt
avslagspunkt ethvert av de fem punktene på ishockeybanen hvor pucken droppes

avslamme
avslamme v. -et-ingfjerne slam fra: avslamme avløpsvann

avslappe
avslappe -slapningi bet. 2 -else(mest i pt. og som vbsubst.) 1 slappe gjøre mindre anspent: et varmt karbad virker avslappende | være helt rolig og avslappet | overanstrengte muskler trenger avslapning | møtet foregikk i en avslappet atmosfære | ha et avslappet forhold til noe(n) (ofte mots. anspent, se anspenne)ikke ergre seg el. hisse seg opp over det/ham/dem 2 svekke gjøre mindre fast: en avslappelse av konjunkturene

avslepen
avslepen adj. -t-pne, tale et avslepent språk ɔ:kultivert, fritt for avstikkende trekk perf. pt. av foreld. avslipe, jf. slipe 2

avslutning
avslutning subst. -en, -er1 det å avslutte(s): ved skoleårets avslutning | bringe noe til avslutning 2 det som noe avsluttes med avsluttende del: avslutningen på høytideligheten | laget spilte godt på midtbanen, men avslutningene manglet | han var til stede ved avslutningen ɔ:avslutningshøytideligheten vbsubst. til avslutte

avslutningsvis
avslutningsvis adv. som avslutning til slutt: avslutningsvis vil jeg si at …

avslutte
avslutte avslutning(se også avslutning)1 gjøre (helt) ferdig: avslutte en samtale | jeg betrakter samtalen som avsluttet | gudstjenesten ble avsluttet med stille bønn – utføre siste del (av): løperen åpnet forholdsvis moderat, men avsluttet uhyre sterkt | de avsluttende forhandlinger | avsluttende eksamen | avslutte (gjøre opp) et regnskap, en konto | panelingen avsluttes mot murveggen med en gerikt – bringe i endelig form (ved kontrakt): avslutte en handel 2 (i perf. pt.) det nye boligområdet dannet et avsluttet (harmonisk avgrenset, selvstendig) hele

avsløre
avsløre -ingavduke: avsløre et minnesmerke//bringe (noe mislig) til offentlighetens kunnskap avdekke: sammensvergelsen ble avslørt | du er avslørt | uttalelsen var meget avslørende | man kan vente en rekke avsløringer under rettsforhandlingene | han avslørte seg som (viste seg å være) en klossete debattant eg. 'ta sløret vekk fra'

avslå
avslå si nei til ikke imøtekomme: avslå en søknad, et tilbud eg. 'slå tilbake'

avsmak
avsmak ulystfølelse antipati: alt papirarbeidet har gitt ham avsmak for politikken | få avsmak for noe e. ty.; eg. 'smak fjernet fra den riktige'

avsmalne
avsmalne smalne: (mest som vbsubst.) avsmalningen på en tømmerstokk

avsmeltehastighet
avsmeltehastighet masse av avsett-tråd som smeltes ned pr. tidsenhet ved smeltesveising

avsmeltesveising
avsmeltesveising form for elektrisk sveising hvor profilene presses mot hverandre etter avsmelting på sveisestedene

avsmelting
avsmelting, avsmeltningvekksmeltning reduksjon ved smeltning: avsmelt(n)ingen av breene, ismassene

avsnitt
avsnitt en av de deler som noe er inndelt (el. kan inndeles) i: siste avsnitt på side 20 | frontavsnitt | i 1905 begynte et nytt avsnitt av norsk historie administrativ avdeling (f. eks. i Sjøforsvaret, Heimevernet og politiet) e. ty.

avsnøre
avsnøre avstenge, isolere fra hoveddelen (ved sammensnøring, så tilførslene stanser): avsnøre en vorte | ved landhevning kan fjordarmer bli avsnørt fra havet

avsondre
avsondre 1 (bare i perf. pt.) leve avsondret ɔ:avstengt fra omverdenen 2 (om kjertel, sår o. l.) utskille

avsondrethet
avsondrethet subst. -ense -het

avsone
avsone underkaste seg fengselsstraff (særl. subsidiær straff når bot ikke betales): avsone en dom | avsone en mulkt

avsoppe
avsoppe v. -et-ingbehandle såfrø mot soppangrep beise 2. ledd avl. av sopp

avspalte
avspalte -(n)ing; skille fra seg: syrer kan avspalte hydrogenioner

avspark
avspark (i fotball) det spark som setter kampen i gang: svenskene hadde overtaket helt fra avspark

avspasere
avspasere ta (f. eks. opparbeidet overtidsgodtgjørelse) som fridager i stedet for penger: jeg avspaserer i romjulen | avspasere to dager

avspeile
avspeile -etel. -tegi et tydelig bilde av vise: det nølende svaret avspeiler en viss usikkerhet | statistikken avspeiler tilstandene

avspenne
avspenne -ingfjerne spenning fra gjøre mindre spent: avspenne en fjær, streng | avspente muskler og nerver | en avspent internasjonal situasjon, atmosfære (som vbsubst.) fysisk og psykisk avspenning | det er inntrådt en avspenning i forholdet mellom de to landene

avspenthet
avspenthet subst. -ense -het

avsperre
avsperre sperre adgangen til: avsperre et område

avspille
avspille spille lydopptak (særl. i yrkes- og studieøyemed): avspille et lydbånd, en grammofonplate | intervjuobjektet forlangte programmet avspilt før det gikk på luften

avspise
avspise prøve å stille en tilfreds med noe ringere el. mindre enn det han har krav på: deputasjonen ble avspist med vage løfter | jeg lar meg ikke avspise med en slik forklaring

avspore
avspore -ingspore av: toget ble avsporet av en stein som var falt ned på banelegemet moralsk avsporet ungdom | avspore en diskusjon ɔ:bringe den vekk fra emnet

avstamning
avstamning subst. -enslektsmessig opprinnelse herkomst: han er av svensk avstamning | et ord av latinsk avstamning vbsubst. til foreld. avstamme

avstand
avstand lengden av den (mer el. mindre) rette linje mellom to punkter (i geometri) lengden av normalen fra et punkt til en linje el. et plan: Jordens avstand fra solen | avstanden fra Jorden til solen | holde (god) avstand til bilen foran | månen beveger seg rundt Jorden i en avstand av ca. 380 000 km | avstanden mellom punktene A og B | følge etter på ærbødig avstand, på trygg avstand | vi kjente ham igjen på lang avstand, på 100 meters avstand | Norge er et land med store avstander han holdt en viss avstand til sine underordnede | en slik uttalelse skaper avstand; | holde seg på avstand fra en | ta avstand fra noe(n) ɔ:erklære at man ikke støtter | det er stor, liten avstand mellom forhandlingspartene, synspunktene – | avstand i tid | han så annerledes på det da han hadde fått begivenheten litt på avstand e. ty.; eg. 'det å stå borte fra noe'

avstandsforelskelse
avstandsforelskelse forelskelse i en man ikke tør el. kan nærme seg

avstandtagen
avstandtagen subst. en 2. ledd vbsubst. til ta, jf. ta avstand fra

av sted
av stẹd adv. se sted B

avstedkomme
avstẹdkomme (litt.) føre til forårsake fremkalle: uttalelsen har avstedkommet en viss forvirring

avstemme
avstemme -ing(se også avstemning)få til å passe (harmonisk) sammen: avstemme regnskapstallene mot kontoutskriften fra banken | fargene er fint avstemt | godt avstemt fjæring

avstemning
avstemning subst. -en, -erdet å stemme II 5 votering: gå til, holde avstemning over (om) noe | sette et forslag under avstemning vbsubst. til avstemme i foreld bet. 'votere'

avstenge
avstenge stenge av: (nesten bare i perf. pt.) rommet holdes avstengt | en avstengt liten skogbygd

avstengthet
avstengthet subst. -ense -het

avstigning
avstigning det å stige av: avstigning bak i bussen | se forover under avstigningen

avstikkende
avstikkende adj. som skiller seg påfallende ut fra omgivelsene, miljøet: en sterkt avstikkende farge jf. stikke II B 3

avstikker
avstikker subst. -en, -ekortere avvikelse fra direkte, vanlig vei: reven lusket frem mot gården og gjorde stadig avstikkere i forskjellige retninger | på reisen til Roma gjorde de en avstikker til den franske riviera//sidesprang digresjon: foredragsholderen tok (gjorde) avstikkere til (inn i) beslektede emner e. ty.; jf. stikke II B2

avstille
avstille -ingsette til side, reservere (bibliotekbok) for låntager

avstive
avstive -(n)inggjøre stivere ved støttekonstruksjon: stillaset ble avstivet med en skråbjelke partiets politikk trenger å avstives ideologisk, trenger ideologisk avstivning

avstiver
avstiver subst. -en, -eavstivende konstruksjonsdel

avstraffe
avstraffe -elsestraffe (særl. om umiddelbar reaksjon med pryl, husarrest o. l.)

avstreife
avstreife (litt.) stryke av (seg) fjerne: i dikterens senere verker er det romantiske preg avstreifet

avstresse
avstresse befri for stress: sportsfiske er avstressende

avstryker
avstryker apparat som jevner el. fjerner avfallsstoffer fra overflate

avstumpe
avstumpe gjøre sløv, følelsesfattig: behagelig luksusliv kan avstumpe, gjøre oss avstumpet, virke avstumpende | være avstumpet mangle følelser eg. 'gjøre stump, butt'

avstumpethet
avstumpethet subst. -ense -het

avstøpe
avstøpe -ing(se også avstøpning)støpe en kopi (av): en bronsefigur avstøpt i gips

avstøpning
avstøpning subst. -en, -eravstøpt kopi: avstøpninger av kjente byster | ta en avstøpning av noe

avstøte
avstøte -ning(mht. transplantasjon) avvise forkaste jf. vannavstøtende

avstøtningsreaksjon
avstøtningsreaksjon forkastelsesreaksjon

avstøve
avstøve -ingfjerne støv fra gjøre moderne, 'up to date' friske opp igjen: avstøve en gammel slager

avstå
avstå -else1 avstå fra noe (etter råd, pålegg, dom) slutte med, ikke utføre, delta e. l., renonsere på 2 overlate overdra: ved freden i 1871 måtte Frankrike avstå Alsace og Lorraine til Preussen | han måtte avstå værelset sitt til gjestene e. (mn)ty., eg. 'tre tilbake fra'

avsug
avsug det (f. eks. uren luft) som suges vekk under en prosess (jf. avtrekk 1)

avsvale
avsvale avkjøle

avsvekke
avsvekke svekke: avsvekke en påstand | virkningen ble avsvekket

avsverge
avsverge -elsefornekte noe (ved ed): avsverge sin tro, overbevisning

avsvi
avsvi (mest i perf.) 1000 mål skog ble avsvidd

avsvovle
avsvovle v. -et-ingfjerne svovel fra: avsvovlet olje

avsy
avsy sy fast skosåle

av syne
av syne se syn 2

avsynge
avsynge -else(ofte spøkef.) synge (på seremonielt vis): en fraksjon forlot møtet under avsyngelse av Internasjonalen

avsyre
avsyre fjerne syre fra: avsyre bøker

avsøke
avsøke -(n)inglete igjennom speide over: de avsøkte hele området med lyskaster

avta
avta -gning1 være kjøper, forbruker av: utlandet avtar en stor del av våre treforedlingsprodukter 2 bli mindre, svakere: støyen avtok etter hvert | avtagende vind | avtagende måne | månens avtagning

avtagbar
avtagbar adj. -ten frakk med avtagbart fôr se -bar

avtagende
avtagende subst. et (bare i uttr.) månen er i avtagende ɔ:holder på å avta

avtager
avtager subst. -en, -e1 forbruker, kjøper i større stil: sagbruket er den viktigste avtageren av distriktets tømmer 2 apparat som «tar av» (driftsstrøm fra strømkilden), jf. strømavtager avl. av avta 1

avtak
avtak 1 det å avta 1: foredlingsfabrikkenes avtak av fisk 2 avtatt mengde: avtaket øker

avtale
avtale Ⅰ subst. -n, -rdet som avtales overenskomst: inngå, treffe, slutte, bryte en avtale | konkurranseregulerende avtaler i næringslivet | det var avtalen at vi skulle samarbeide om det | så er det altså en avtale | jeg har en avtale (om møte e. l.) klokken 11 avl. av avtale II

avtale
avtaleⅡ ; -ingbli enige om: vi avtalte å møtes ved 10-tiden | avtale time hos legen | han kom som avtalt | avtalt samliv | det hele var avtalt spill

avtalebok
avtalebok kalender i trykt el. elektronisk form hvor avtaletider noteres

avtalefeste
avtalefeste fastsette ved avtale: avtalefestet pensjon

avtalefrihet
avtalefrihet (jur.) (prinsipiell) frihet til å inngå avtaler

avtaleperiode
avtaleperiode periode som avtale gjelder for

avtaleverk
avtaleverk system av avtaler: det avtaleverk som regulerer forholdet mellom LO og NHO

avtegn
avtegn (lys) flekk i hårlaget (på hest el. hund) som skiller seg ut fra omgivelsene e. ty.

avtegne
avtegne (særl. refl.) fremtre (i omriss): skikkelsen avtegnet seg mot bakgrunnen problemene står klart avtegnet

avtjene
avtjene -ing(bare i uttr.) avtjene (utføre (som lovbefalt)) verneplikten eg. 'tjene seg fri fra en forpliktelse'

avtrappe
avtrappe -ing1 redusere gradvis nedtrappe 2 skråne avrunde: bilen er aerodynamisk avtrappet bak e. opptrappe

avtrede
avtrede subst. -t, -rpissoar privet do e. ty.

avtredende
avtredende adj. (litt.) fratredende

avtrekk
avtrekk subst. -et1 bortledning av gass, damp e. l.: sørge for tilstrekkelig avtrekk rom, kanal til slik bortledning: ovnens avtrekk var tett 2 det å trekke av: geværet har lett avtrekk, er lett i avtrekket (fam.) han er sen i avtrekket ɔ:reagerer sent, er somlete og treg avl. av trekke av

avtrekker
avtrekker subst. -en, -e1 (på håndskytevåpen) den del av låsen som man trekker i for å avfyre skuddet: ligge med fingeren på avtrekkeren 2 verktøy til å trekke noe av med

avtrekksvifte
avtrekksvifte til avtrekk 1

avtrekning
avtrekning (typ.) det å ta korrekturavtrykk ved blysats

avtroppende
avtroppende adj. avtroppende vakt se troppe

avtrykk
avtrykk 1 merke (etter noe som er presset ned, inn): avtrykk etter føtter i snøen | finger- og fotavtrykk 2 trykt gjengivelse: ta avtrykk av et kobberstikk | korrekturavtrykk avl. av avtrykke, trykke av

avtrykke
avtrykke -tryktegjengi (en på forhånd trykt tekst el. et trykt bilde) ved trykning: diktet er avtrykt i avisen

avtvinge
avtvinge -elsetvinge ut av få (en) til å gi el. vise: avtvinge en et løfte, en tilståelse | en innsats som avtvinger respekt

avvalme
avvalme forsyne, avslutte tak med valm valme

avvane
avvane (sj.) komme i avvane (ut av vane) med noe

avvann
avvann avløpsvann avfallsvann

avvanne
avvanne fjerne vann fra: avvanne kloakkslam

avvaske
avvaske (litt.) 'vaske av': avvaske en fornærmelse

avveie
avveie -etel.v. -de-(n)ingavpasse tillempe: vel avvei(e)de uttrykk | avveie de forskjellige synspunkter, interesser mot hverandre

av veien
av veien se vei B

avveier
avveier subst. pl. saksdokumentene kom på avveier ɔ:kom bort (om det moralske) føre, lede en, komme på avveier (vanlig: avveie ) eg. 'vei som fører bort fra hovedvei'

avvekslende
avvekslende adj. et avvekslende (variert) program (især som adv.) skiftevis: han så avvekslende på den ene og på den andre pres. pt. av foreld. avveksle

avveksling
avveksling subst. -en, -erforandring variasjon: reisen bød på stadige avvekslinger | man trenger avveksling i det daglige arbeid | i kveld er han hjemme, til en avveksling vbsubst. til foreld. avveksle

avvende
avvende -else(litt.)1 vende bort (fra): måtte Herren avvende sin vrede! 2 avverge forebygge: ulykken kunne ikke avvendes

avvenne
avvenne -etel.v. -vente-ing(mest i pass. og som vbsubst.) venne av: han gikk sykmeldt i to år og ble helt avven(ne)t med å arbeide | barnet ble avven(ne)t (med å die) i seksmåneders-alderen

avvente
avvente vente (med å foreta seg noe) inntil noe bestemt inntreffer: vi avventer (et) svar fra departementet | avvente begivenhetenes gang | innta en avventende holdning | han svarte litt avventende ɔ:nølende

avverge
avvergeⅡ ; -else(se også avverge I)hindre noe farlig, skadelig i å inntreffe: katastrofen kunne vært avverget | avverge et hugg, slag | en avvergende håndbevegelse

avverge
avverge Ⅰ subst. -n, avvergingsubst. -en(psykol.) sjelelig forsvar, jf. forsvarsreaksjon e. ty.

avverge-
avverge-, avvergingsmekanisme(psykol.) til avverge I

avvibrere
avvibrere fjerne vibrasjoner fra: en motorsag med avvibrert håndtak

avvik
avvik subst. -et, -1 avvikelse: avvik fra det normale | (i statistisk beregning) standardavvik 2 avvikende trekk: personer med psykiske avvik avl. av avvike

avvike
avvike -else(se også avvik, avvikelse, avvikning)1 vike gå bort: avvike fra sine prinsipper 2 være forskjellig: temperaturen i januar måned avvek ikke mye fra normalen | ha avvikende meninger | avvikende barn

avvikelse
avvikelse subst. -n, -rdet å avvike: avvikelse fra det normale | den strenge arbeidsrutinen tillot bare små avvikelser | legemer som faller fritt, får en avvikelse mot øst pga. jordrotasjonen

avviker
avviker subst. -en, -eperson med (sterkt) avvikende meninger el. adferdsmønster

avvikle
avvikle 1 gradvis bringe til opphør: avvikle gjeld | forretningen skal avvikle(s) pga. eierens fremskredne alder 2 gjennomføre (tilstelning, arrangement): stevnet ble greit og hurtig avviklet eg. 'vikle av'

avviklingsstyre
avviklingsstyre (for foretagende som skal avvikles)

avvikning
avvikning subst. -en, -erden lengde el. vinkel som noe avviker med antall nautiske mil som et fartøy er kommet frem rettvisende øst- el. vestover vbsubst. til avvike

avviksboring
avviksboring oljeboring hvor parallelle hull etter hvert styres utover så et større reservoar kan nås

avvikt
avvikt adj. (bare i best. form foran tidsangivelse) avvikte sommer sist forløpne sommer perf. pt. av foreld. avvike vike bort

avvinne
avvinne (litt.) få, tvinge ut av: avvinne jorden et sparsomt utkomme

avvirke
avvirke -ning(se også avvirkning)hugge og drive frem tømmer: i fjor ble det avvirket 19 000 kubikkmeter i kommunen

avvirkning
avvirkning subst. -en1 det å avvirke tømmer 2 avvirket kvantum vbsubst. til avvirke

avvise
avvise -ning1 vise tilbake avslå; si nei til: hvor han enn henvendte seg, ble han avvist | avvise et tilbud | anken, saken ble avvist | innta en avvisende holdning til noe den nye organismen avviste det transplanterte organet | tekstiler som avviser skarpe gjenstander 2 (uheld.) tilbakevise

avviser
avviser sperreinnretning som leder rundt og forbi: gårdeieren satte opp avvisere på fortauet pga. fare for snøras

avvisningsreaksjon
avvisningsreaksjon (ved transplantasjoner)

avvæpne
avvæpne ta våpenet fra: morderen ble overmannet og avvæpnet han ble fullstendig avvæpnet av den annens sjarm | et avvæpnende smil