au
au Ⅱ interj. 1 (uttrykk for smerte) au! jeg stakk meg! 2 (uttrykk for ubehagelig overraskelse e. l.) au da! der kommer han alt! lydord
au
au Ⅰ adv. (fam.) og(så), (bare i uttr.) skitt au! dial.-form av og
aubade
aubade |åbạd|subst. -n, -rmorgensang hos middelalderens trubadurer morgenmusikk fr. avl. av aube morgenrøde
aubergine
aubergine |åbærsjịn|subst. -n, -rgrønnsak (frukt) av planten Solanum melongena (eggsøtvier) fr., oppr. pers.
au courant
au courant |å kurạng|adv. (litt.) være au courant med være godt inne i, være à jour fr. 'i løpende (tid)'
auctor
auctor subst. -en, -er(jur., især i romerrett) hjemmelsmann opphavsmann lat.
audiens
audiẹns subst. -en, -erforetrede hos høytstående person (særl. statsoverhode): Kongen mottok den nye ambassadøren i høytidelig audiens | få, gi audiens fr., lat. avl. av audire høre
audio-
audio- hørsels-, høre- av lat. audire høre
audiografaudiogrạf subst. -en, -erspesialist på hørselstesting og tilpasning av høreapparater o. a. se -graf
audiogramaudiogrạm subst. -mmet, -mmerhørselskurve registrert ved audiometer se -gram
audiologaudiolọg subst. -enperson som er fagkyndig i hørselsproblemer ørespesialist se -log
audiologi
audiologịsubst. -enlæren om hørselen av lat. audire høre, og -logi
audiologiskaudiolọgisk -se -isk
audiometeraudiomẹter -et, -treapparat til å måle hørselen med se -meter
audiometriaudiometrịsubst. -enhørselsmåling se -metri
audiovisuell
audiovisuell som formidler både hørsels- og synsinntrykk: lydfilm er et audiovisuelt hjelpemiddel i undervisningen | audiovisuell undervisning, læring
audition
audition |ådịsjn|subst. -en, -s(mest utenl.) engasjements- el. opptaksprøve for sangere, skuespillere e. l. eng., fra., lat. 'høring'
auditiv
auditiv adj. -tsom angår hørselen: auditive sansninger | være en auditiv type, auditivt anlagt ɔ:kunne huske og gjengi hørselsinntrykk særlig godt (t. forskj. fra haptisk, motorisk, visuell) lat. avl. av audire høre
auditivitet
auditivitẹt subst. -endet å være auditiv
auditoriskauditọrisk adj. -som gjelder hørselen se -isk
auditorium
auditọrium subst. -iet, -ierforelesningssal (særl. på universitet): forelesningen holdes i auditorium 4 (om tilhørerne) auditoriet klappet lat. avl. av audire høre
auditørauditø̣r subst. -en, -ereldre (inntil 1909) betegnelse for krigsadvokat (jf. generalauditør) fr., lat.; eg. 'tilhører'
auerbrenner
auerbrenner gassbrenner med glødenett ('auerstrømpe') som øker lysstyrken e. oppfinneren, østerrikeren C. Auer v. Welsbach1858–1929
auermetall
auermetall gnistgivende ceriumlegering, brukt i f. eks. tennstift i sigarettenner
augiasstall
augiasstall sted, institusjon e. l. med uhyre forvirrede og uordentlige forhold: administrasjonskontoret er etterhånden blitt en augiasstall som det nå er på tide å rense opp i e. det gr. sagn om kong Aug(e)ias hvis staller ikke var blitt renset for gjødsel på 30 år
augitt
augịtt subst. -enpyroksenmineral avl. av gr. auge glans
augment
augmẹnt subst. -et, -er(sprv.) forstavelse i visse verbs fortidsformer i gresk, armensk og indo-iransk lat. avl. av augere øke
augmentasjon
augmentasjọn subst. -en, -er(mus.) forlengelse av et tema el. motiv ved å forlenge (især fordoble) de enkelte noters (toners) verdi vbsubst. til augmentere
augmentativaugmẹntativ Ⅰ subst. -et, -er(sprv.) forstørrelsesform (mots. diminutiv I)
augmentativaugmẹntativ Ⅱ adj. -t(sprv.) avl. av augmentere
augmentereaugmentẹre v. -te-ingøke forsterke tilsette avl. av augment
augsburgskaugsburgsk adj. -1 som stammer fra byen Augsburg i Tyskland: den augsburgske konfesjon 2 protestantenes bekjennelsesskrift fremlagt på riksdagen i Augsburg 1530 se -sk
augur
augụr subst. -en, -erromersk prest som bl. a. tok varsler av fuglenes adferd (mest spøkef.) innviet person: en av augurene i formannskapet lat. 'fuglebeskuer', avl. av avis fugl
augustaugụst subst. en årets åttende måned eks. se januar lat.; oppkalt e. keiser Augustus
augustiner
augustịner subst. -en, -eaugustinereremitt e. kirkefaderen Augustin 354–430
augustinereremitt
augustịnereremitt munk av en orden som følger Augustins leveregler
augustinskaugustịnsk adj. -se -sk
auksiliær
auksiliæ̣r adj. -thjelpe-: auksiliære tropper fr., lat. avl. av auxilium hjelp
auksjonauksjọn subst. -en, -eroffentlig salg hvor gjenstanden(e) selges til høystbydende: frivillig auksjon (mots. tvangsauksjon) | møblene ble solgt på auksjon | holde auksjon over noe lat. avl. av augere forøke
auksjonariusauksjonạrius -en, -ierel. -iuserauksjonsleder lat. avl.; ○auksjon
auksjonere
auksjonẹre v. -te-ingauksjonere bort noe selge (på auksjon) til høystbydende
auksjonsforretning
auksjọnsforretning 1 (jur.) auksjon som besørges av namsmyndighetene 2 firma som driver auksjonsvirksomhet
auksjonshammer
auksjọnshammer pianoet måtte under (auksjons)hammeren ɔ:måtte selges på auksjon
auksjonsvilkår
auksjọnsvilkår (jur.)
aulaul subst. -et(dial.) kryping kravl til aule
aula
aula subst. -en, -erfestsal ved skole el. universitet lat., gr. 'hall'
aule
aule v. -et-ing(dial.) kravle myldre: det aulet med mark muligens besl. med gr. eyle mark
aulos
aulos subst. -en, -erantikt gresk skalmeieinstrument (dobbelt-obo) gr. 'rør, blåseinstrument'
au naturel
au naturel |ånatyrẹll|adv. matretter servert au naturel ɔ:i naturlig tilstand, uten særlig tilberedning fr.
au pa irau pạịr Ⅱ adv. arbeide au pair jf. aupairansettelse fr. 'på like fot, til pari'
au pair
au pair Ⅰ |åpæ̣r|subst. -en, -er(mest fam.) aupairpike e. l.: hun er ansatt som au pair forkortet form av aupairpike e. l.
aupa iransettelse
aupạịransettelse ansettelse av yngre utlending, som for kost, losji og lommepenger utfører husarbeid og samtidig lærer seg landets språk fr. 'på like fot'
auraur subst. -enblanding av sand, grus og stein norr. aurr besl. med ør I
aura
aura subst. -en, -er1 utstråling glorie: navnet Nansen er omgitt av en viss aura 2 forutfølelse av epileptisk anfall o. a. lat. 'pust, luftning'
aurbenk
aurbenk jordfylt benk i årestue
aureol
aureọl subst. -en, -erlyskrans rundt sol el. måne pga. lysstrålenes avbøyning i skylag sa. ord som aureola
aureola
aureola subst. -en, -er1 glorie i form av gyllen skive 2 lys rand på fotografi lat. 'stråleglans, helgenglorie'
aureomycin
aureomycịn subst. -etet antibiotisk stoff av lat. aureus gyllen, og gr. mykes sopp
auret
auret, aureteadj. -etefull av aur gruset
aurhelle
aurhelle sammenkittet, hardt jordlag et stykke under overflaten al III
aurikkel
aurịkkel subst. -en, auriklerplante i slekten Primula i nøkleblomfamilien nøkleblom lat. dim. til auris øre
aurlandssko
aurlandssko mokasinlignende sko, oppr. produsert i Aurland i Sogn
aurlendt
aurlendt adj. til aur; 2. ledd avl. av land
aurora
aurọra subst. morgenrøde(n) e. Aurora morgenrødens gudinne i romersk mytol.; besl. med gr. eos, no. øst
aurplog
aurplog dyptgående plog
auskultantauskultạnt subst. -en, -erforsamlingsdeltager uten stemmerett lat. pres. pt.; ○auskultere
auskultasjonauskultasjọn subst. -en, -erlat. vbsubst.; ○auskultere
auskultere
auskultẹre -teundersøke medisinsk ved lytting lat. 'lytte'
Auslese
Auslese |aos-|subst. (kvalitetsbetegnelse for) tysk vin av spesielt utvalgte, fullmodne druer ty.; av auslesen velge ut
auspisier
auspịsier subst. pl. varsler tegn omstendigheter: foretagendet startet under de beste auspisier | under ens auspisier ɔ:ledelse lat. 'varsel tatt av fuglenes flukt'; av avis fugl, og en avl. av specere se
austegd
austegd, austegde(litt.) innbygger av Aust-Agder
austempering
austempering subst. -envarmherding av stål med avkjøling i bly- el. saltbad istf. vann- el. oljebad eng., jf. austenitt
austenitt
austenịtt subst. -enstrukturelement i stål(legering) e. den eng. metallurg W.C. Roberts-Austen 1843–1902
austenittisere
austenittisẹre v. -te-ingoppvarme til herdetemperatur
austenittiskaustenịttisk adj. -austenittisk stål stål med austenittstruktur også ved romtemperatur se -isk
austerveg
austerveg |-veg|(om norr. forh.) dra i austerveg ɔ:på vikingtokt mot øst
austmann
austmann (om norr. forh.) islendingers ord for nordmann (austmaðr)
australier
austrạlier subst. -en, -einnbygger av, person fra Australia
australneger
austrạlneger (eldre, misvisende betegnelse) aborigin; medlem av Australias urbefolkning
australoid
australoịd Ⅰ subst. -en, -erindivid av en australsk-asiatisk rase, hvoriblant australnegrene
australopithecus
australopịthecus subst. -enindivid av en hominidslekt fra ¹/₂ – 2 mill. år tilbake 2. ledd avl. av lat. pithecium ape
australskaustrạlsk adj. -se -sk
austro-
austro- østerriksk: austrofascisme, austromarxisme av Austria nylat. 'Østerrike'
autark
autạrk subst. -en, -erselvhersker diktator
autarki
autarkịsubst. -et, -er1 enevelde diktatur 2 økonomiske selvbergingsbestrebelser selvbergingsevne selvforsynthet 3 (filos., teol.) det å være seg selv nok selvtilstrekkelighet gr.; av autos selv, og en avl. av arkhein å styre
autarkiskautạrkisk adj. -se -isk
autenti
autentịsubst. -enautentisitet gr.
autentifisereautentifisẹre v. -te-inggi (et dokument) en form som garanterer ekthet jf. autentisere
autentisere
autentisẹre v. -te-inggå god for en tings ekthet
autentisitet
autentisitẹt subst. -endet å være autentisk ekthet fr. avl. av authentique autentisk
autentiskautẹntisk adj. -som virkelig har den opprinnelse el. hjemmel som oppgis ekte: autentiske skrifter | autentisk folkemusikk av gr. authentikos, avl. av authentes opphavsmann; se -isk
auteurfilm
auteurfilm |åtø̣r-|film som i sin helhet (både hva innhold og utarbeidelse angår) er én manns verk (likesom et dikterverk er forfatterens) 1. ledd fr. 'forfatter'; sa. ord som autor
autismeautịsme subst. -nsykelig selvsentrering med kontaktløshet og språkløshet ty.; avl. av gr. autos selv, se -isme
autistautịst subst. -en, -erperson som lider av autisme se -ist
autistiskautịstisk adj. -se -isk
autjunksjonautjunksjọn subst. -en, -er(log.) eller-utsagn (disjunksjon) som er sant dersom det ene delutsagnet er sant og det andre falskt (t. forskj. fra veljunksjon) av lat. aut eller, og junctio forbindelse
auto
auto Ⅰ subst. -en, -sspansk religiøst skuespill (fra 1100- til 1700-tallet) sp., lat. actus handling
auto
auto Ⅱ subst. (i firmanavn) Jessheim Auto ɔ:bilforretning, bilverksted e. l. (i sms.) -diesel, -forhandler o. fl. fork. av automobil
auto-auto- Ⅰ (især i ord av gr. oppr.) selv- (ofte t. forskj. fra allo-, jf. hetero- ) gr. autos selv
auto-auto- Ⅱ (i nyere, hjemlige dannelser) 1 bil- (jf. auto II) 2 automatisk forkortet form av hhv.automobil og automat(isk)
autoalarm
autoalarm automatisk alarm
autobiografi
autobiografịselvbiografi
autocrossautocross subst. -et, -(utenl.) form for bilcross til auto- II 1,, se cross
autodafé
autodafẹ́subst. -en, -erhenrettelse av kjetter på bålet etter inkvisisjonens dom jeg har foretatt en autodafé på gamle papirer ɔ:brent dem portug. auto da fe 'handling av tro', troshandling (av lat. actus + de + fides)
autodidakt
autodidạkt subst. -en, -erselvlært person gr.
autodidaktiskautodidạktisk adj. -se -isk
autodieselautodiesel dieselolje for bilmotor til auto- II 1
autodrom
autodrọm subst. -en, -erbilbane 2. ledd av gr. dromos løp
autoelektriker
autoelektriker bilelektriker
autogam
autogạm adj. -tselvbefruktende
autogami
autogamịsubst. -enselvbefruktning selvbestøvning 2. ledd avl. av gr. gamos bryllup
autogen
autogẹn adj. -tsom skriver seg fra objektet selv selvfrembrakt: autogen trening form for avslapningstrening gjennom selvhypnose gr. 'oppstått av seg selv'
autogenskjæring
autogẹnskjæring gass-skjæring av stål med acetylen-oksygenflamme
autogensveise
autogẹnsveise -inggass-sveise (oppr. uten bruk av annet metall enn de to delene som skal sveises sammen)
autogiro
autogiro automatisk betalingsordning (for faste utgifter) hvor kreditor etter fullmakt belaster debitors bankkonto
autograf
autogrạf subst. -en, -er1 egenhendig skrivelse 2 navnetrekk, håndskriftprøve (særl. av kjent person): samle på autografer gr. 'selvskrevet'
autografere
autografẹre v. -te-ingmangfoldiggjøre ved autografi
autografiautografịsubst. -enlitografisk mangfoldiggjøringsmetode se -grafi
autografiskautogrạfisk adj. -1 egenhendig skrevet 2 fremstilt ved autografi se -isk
autoimmun
autoimmun (om sykdom) fremkalt el. preget av pasientens eget immunapparat
autoklavautoklạv subst. -en, -erbeholder til koking ved høyt trykk 'Papins gryte' fr., av auto- I og lat.clavis nøkkel; eg. 'selvlukker'
autoklavere
autoklavẹre v. -te-ingkoke i autoklav
autokrat
autokrạt subst. -en, -erselvhersker enevoldshersker
autokrati
autokratịsubst. -et, -erenevelde gr., 2. ledd avl. av kratein herske
autokratiskautokrạtisk adj. -eneveldig se -isk
autokratismeautokratịsme subst. -nenevelde absolutisme se -isme
autokromatisk
autokrọmatisk (om film, metode) som (gjen)gir naturlige farger
autokton
autoktọn Ⅱ adj. -t1 (om folk) som har levd i sitt land fra uminnelige tider 2 (geol.) dannet på stedet 2. ledd gr. khthon jord
autoktonautoktọn Ⅰ subst. -en, -erurinnvåner substantivering av autokton II
autolyse
autolỵse subst. -n, -roppløsning av (dødt) vev uten bakterieinnvirkning gr. 'selvoppløsning'
autolytiskautolỵtisk adj. -se -isk
automasjon
automasjọn subst. -enautomatisering i industriell produksjon eng.
automat
automạt subst. -en, -erapparat som (ved utløsning av en mekanisme) selvstendig utfører bevegelser el. arbeidsoperasjoner: kjøpe sjokolade i en automat | han går, arbeider som en automat ɔ:mekanisk, maskinmessig gr. adj. 'som tenker el. handler av seg selv'; av autos selv, og et ord besl. med sanskr. matam tanke
automati
automatịsubst. -entilbøyelighet til å tale el. handle automatisk
automatikk
automatịkk subst. -en1 det at noe virker automatisk (slik at fenomen A uten videre fremkaller fenomen B): den automatikk som ligger i forhandlingsavtalen 2 automatisk apparatur: luksusbiler med mye utstyr og automatikk
automatikkolje
automatịkkolje (bilspr.) tynn gearolje (for automatgear)
automatisere
automatisẹre v. -te-ing1 ta i bruk automatisk system (især om bruk av maskiner og roboter i produksjonslivet) 2 gjøre automatisk: automatiserte bevegelser
automatiskautomạtisk adj. -1 selvvirkende: automatisk telefonsvarer | automatiske våpen | automatisk styring av fly 2 som skjer av seg selv, uten videre: han grep automatisk etter noe å skrive med | etter to års tjeneste rykker man automatisk opp et lønnstrinn se -isk
automatismeautomatịsme subst. -ndet at noe foregår automatisk (især om handling, reaksjon uten medvirkning av vilje og bevissthet) se -isme
automatsikring
automạtsikring elektrisk sikring som etter utløsning kan kobles inn igjen med trykknapp
automatvåpen
automạtvåpen fellesbetegnelse for hel- og halvautomatiske våpen
automobilautomobịl subst. -en, -ereldre betegnelse for bil fr., eg. adj. med bet. 'selvbevegelig'; av gr. auto- I, lat.mobilis bevegelig
autonom
autonọm adj. -tselvstendig selvstyrt: en autonom gruppe, stat | det autonome nervesystem den del av nervesystemet som virker uavhengig av bevisstheten 2. ledd gr. nomos lov
autonomi
autonomịsubst. -en1 politisk selvstendighet i form av indre selvstyre 2 (filos.) selvstendighet uavhengighet av impulser (tvang) utenfra
autopilotautopilot mekanisme for automatisk styring til auto- II 2
autopsi
autopsịsubst. -en, -erlikundersøkelse obduksjon gr. 'selvsyn'
autoptiskautọptisk adj. -bygget på selvsyn se -isk
autor
autor en, -er |autọrer|(litt.) opphavsmann forfatter lat. au(c)tor
autoral
autorạl adj. -tsom angår, er preget av (et verks) forfatter
autorisasjon
autorisasjọn subst. -en, -eroffentlig bemyndigelse: det kreves autorisasjon for å drive sjåførskole vbsubst. til autorisere
autorisereautorisẹre v. -te-ing(om myndighet) erklære gyldig godkjenne til bruk el. til å drive en bestemt virksomhet jf. statsautorisert: autorisere en lærebok | en autorisert oversettelse | Autoriserte Reklamebyråers Forening han forfekter bare autoriserte ('godkjente', ufarlige) meninger mlat. avl.; ○autor
autoritativautọritativ adj. -t1 som har autoritet vederheftig bestemmende: opplysninger fra autoritativt hold 2 som skriver seg fra en autoritet 2: en autoritativ uttalelse avl. av autoritet
autoritet
autoritẹt subst. -en, -er1 makt, myndighet, anseelse som gir sterk innflytelse: ha autoritet til å gjennomføre noe | tro på skriftens autoritet overlegen sakkunnskap: vi bøyer oss for Deres autoritet 2 (om person el. institusjon) han er en autoritet på dette området lat. 'gyldighet, myndighet';avl. av autor
autoritetstro
autoritẹtstro kritikkløs tro på autoriteter
autoritærautoritæ̣r adj. -t1 eneveldig, men ikke nødvendigvis tyrannisk: autoritære stater | et autoritært styre 2 som krever ubetinget lydighet diktatorisk streng: en autoritær sjef | autoritær oppdragelse fr. avl.; ○autor
autorrett
autorrett opphavsrett til åndsverk
autosom
autosọm subst. -et, -erkromosom som ikke er kjønnskromosom 2. ledd av gr. soma legeme
autostart
autostart travstart med starttidspunkt i det øyeblikk en ledsagerbil passerer streken
autostrada
autostrạda subst. -en, -er(utenl.) motorvei ital.; 2. ledd sa. ord som strede
autoteliskautotẹlisk adj. -(filos.) som har sitt mål i seg selv 2. ledd avl. av gr. telos mål, se -isk
autotomi
autotomịsubst. -envisse dyrs evne til å skille seg av med et lem når det er i fare; selvlemlestelse 2. ledd av gr. tome skjæring, snitt
autotrof
autotrọf adj. -t(om organisme) som lever av uorganiske stoffer: grønne planter er autotrofe 2. ledd av gr. trophos nærende
autotrofi
autotrofịsubst. -endet å være autotrof
autotypi
autotypịsubst. -enfotokjemisk metode (med bruk av raster) til billedtrykning 2. ledd av gr. typos preg, form (etter trykk el. slag)
autovaksine
autovaksine vaksine av bakterier fra pasienten selv
autovernautovern fenderverk som skal hindre at biler kjører av veien til auto- II
autøkologiautøkologi den enkelte arts el. organismes økologi til auto- I
auxin
auxịn subst. -et, -erhormon som fremmer planters lengdevekst avl. av gr. auxein øke
auxometerauxomẹter subst. -et, -treforstørrelsesmåler se -meter