arbeidsdag
arbeidsdag 1 dag da man arbeider (t. forskj. fra fridag, helligdag): mandag er arbeidsdag 2 tidsrom (antall timer) pr. døgn da man arbeider: hvile seg etter en hard arbeidsdag | åtte timers arbeidsdag livsgjerning: han trekker seg nå tilbake etter en lang arbeidsdag

arbeidsdeling
arbeidsdeling fordeling av arbeid mellom forskjellige grupper, bedrifter o. l.: internasjonal arbeidsdeling

arbeidsdepartement
arbeidsdepartement (i Norge 1935–1946, og fra 1948 organisert på div. måter, fra 1997 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (fork. AAD)

arbeidsdiagram
arbeidsdiagram diagram som viser en maskins ytelse i et visst tidsrom

arbeidsdokument
arbeidsdokument dokument som inneholder nødvendige tall, opplysninger o. a., især for komitéarbeid

arbeidsdyktig
arbeidsdyktig i stand til å arbeide: den arbeidsdyktige del av befolkningen | en arbeidsdyktig soldat (t. forskj. fra stridende, stridsdyktig) | et arbeidsdyktig flertall ɔ:sterkt og ensartet nok til å arbeide effektivt

arbeidsfolk
arbeidsfolk 1 folk av arbeiderklassen arbeidere: vi vanlige arbeidsfolk 2 folk som utfører et bestemt arbeid: vi har arbeidsfolk i huset

arbeidsforhold
arbeidsforhold 1 (om (trivselsmessige) forhold på arbeidsplassen) hyggelige, gode arbeidsforhold 2 rettslig og avtalemessig forhold mellom arbeidstager og arbeidsgiver

arbeidsformidling
arbeidsformidling virksomhet for å sette arbeidssøker og arbeidsgiver i forbindelse med hverandre

arbeidsfred
arbeidsfred 1 arbeidsro 2 fravær av kamp mellom arbeidsgiverne og arbeidstagerne

arbeidsfysiologi
arbeidsfysiologi fysiologi som utforsker kroppens reaksjoner under (kropps)arbeid samt rasjonelle (kropps)arbeidsmetoder

arbeidsfør
arbeidsfør før til å arbeide (kropps)arbeidsdyktig: han pådro seg så store skader at han neppe blir arbeidsfør igjen

arbeidsgiver
arbeidsgiver person, firma som sysselsetter og lønner én el. flere personer (t. forskj. fra arbeidstager, arbeider 2)

arbeidsgiveransvar
arbeidsgiveransvar arbeidsgiverens rettslige ansvar overfor det offentlige og overfor arbeidstageren

arbeidsgiveravgift
arbeidsgiveravgift arbeidsgiverens avgift pr. ansatt til folketrygden

arbeidsgrunnlag
arbeidsgrunnlag grunnlag for (videre) arbeid: ekspertuttalelsen vil være (danne) Stortingets arbeidsgrunnlag

arbeidsgruppe
arbeidsgruppe gruppe med en viss, avgrenset arbeidsoppgave

arbeidshastighet
arbeidshastighet hastighet som arbeid utføres med (især av maskin)

arbeidshest
arbeidshest hest brukt til arbeid (fam.) person med stor arbeidskraft

arbeidshøyde
arbeidshøyde arbeidsstykkes høydeplassering (arbeidsbords høyde) i forhold til operatøren: en benk som gir riktig arbeidshøyde | regulerbar arbeidshøyde

arbeidsintensiv
arbeidsintensiv som krever stor arbeidsinnsats pr. produsert enhet: arbeidsintensive produksjonsformer | arbeidsintensiv industri

arbeidsjern
arbeidsjern person med stor arbeidskraft (jf. jern 4)

arbeidskar
arbeidskar mann som sterk og dyktig i kroppsarbeid: han er riktig en arbeidskar

arbeidskirke
arbeidskirke kirkebygning hvor selve kirken, diverse spesialrom, funksjonærboliger o. a. er samlet under ett tak

arbeidskjøper
arbeidskjøper (især i marxistisk terminologi) arbeidsgiver

arbeidsklær
arbeidsklær jf. arbeidsantrekk, arbeidstøy, arbeidsuniform 1

arbeidskontor
arbeidskontor arbeidsformidlingskontor

arbeidskraft
arbeidskraft 1 han utgav en stor roman hvert år – det vitner om en voldsom arbeidskraft (om personen) han er en stor arbeidskraft 2 arbeidssøkere arbeidstagere: mangel på kvalifisert arbeidskraft

arbeidskraftintensiv
arbeidskraftintensiv (om virksomhet, produksjon) som krever forholdsvis stor innsats av arbeidskraft (t. forskj. fra kapitalintensiv)

arbeidskrevende
arbeidskrevende adj. en arbeidskrevende prosedyre, ordning

arbeidslag
arbeidslag 2. ledd lag 4

arbeidsledelse
arbeidsledelse et kurs i arbeidsledelse

arbeidsleder
arbeidsleder person som leder et arbeid el. et delprosjekt, en bedriftsavdeling e. l.

arbeidsledig
arbeidsledig arbeidsløs (jf. ledig 2): gå arbeidsledig | de arbeidsledige

arbeidsledighet
arbeidsledighet høy, lav arbeidsledighet | kampen mot arbeidsledigheten se -het

arbeidsleir
arbeidsleir 1 leir hvor f. eks. studenter og skoleungdom kan bo i sommerferietiden og ta seg lønnet arbeid 2 straff- el. tvangsarbeidsleir

arbeidsliv
arbeidsliv de unge som er ferdige med skolen og kommer ut i arbeidslivet | organisasjonene i arbeidslivet | jordbruket dominerer bygdens arbeidsliv

arbeidslunsj
arbeidslunsj lunsj hvor det utføres forhandlingsarbeid e. l.

arbeidslyst
arbeidslyst i dag eier jeg ikke arbeidslyst

arbeidsløs
arbeidsløs som er uten arbeid: den som har fem mindreårige barn, er aldri arbeidsløs som ønsker, men ikke har el. kan få lønnet arbeid: fabrikken gikk konkurs, og 50 mann ble arbeidsløse

arbeidsløshet
arbeidsløshet subst. -ense -het

arbeidsmann
arbeidsmann arbeider: en vanlig arbeidsmann

arbeidsmarked
arbeidsmarked (jf. marked 3)ustabile forhold på arbeidsmarkedet

arbeidsmarkedsbedrift
arbeidsmarkedsbedrift bedrift som gir tilpasset opplæring og arbeidstrening for å skaffe arbeidstakere med spesielle behov økt kompetanse

arbeidsmarkedstiltak
arbeidsmarkedstiltak (især om offentlige tiltak for å redusere ledighet)

arbeidsmaur
arbeidsmaur se arbeider 3uhyre arbeidsom person

arbeidsmessig
arbeidsmessig adj. -lønns- og arbeidsmessige vilkår se -messig

arbeidsmetode
arbeidsmetode fastlagt, rutinemessig måte å utføre et arbeid på: en kommisjon gransket politiets arbeidsmetoder

arbeidsmiljø
arbeidsmiljø fysiske, vernetekniske, yrkeshygieniske og velferdsmessige forhold på en arbeidsplass: Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977

arbeidsnarkoman
arbeidsnarkoman (fam.) en som er besatt av arbeidslyst arbeidsmaur

arbeidsnedleggelse
arbeidsnedleggelse jf. nedlegge 4

arbeidsneve
arbeidsneve kraftige arbeidsnever

arbeidsom
arbeidsom |el. arbẹịdsom|adj. -t-mme, han er flittig og arbeidsom avl. av arbeide, se -som

arbeidsomhet
arbeidsomhet subst. -ense -het

arbeidsområde
arbeidsområde få seg tildelt, skifte arbeidsområde

arbeidsoperasjon
arbeidsoperasjon (jf. operasjon 1)samlebåndproduksjon med rutinepregede arbeidsoperasjoner

arbeidsoppgave
arbeidsoppgave en lærebok med arbeidsoppgaver | komiteens viktigste arbeidsoppgave blir å … | en vanskelig arbeidsoppgave

arbeidsplass
arbeidsplass 1 det sted el. den bedrift hvor man har sitt arbeid: en trivelig arbeidsplass | vernede arbeidsplasser (jf. bet. 2) 2 stilling ansettelsesforhold: den nye fabrikken skaffer byen 50 arbeidsplasser | skape nye arbeidsplasser

arbeidsplikt
arbeidsplikt plikt til å arbeide ifølge arbeidsavtale

arbeidspress
arbeidspress hardt, sterkt, stort arbeidspress

arbeidsprogram
arbeidsprogram liste over organisasjons mer direkte arbeidsoppgaver en viss tid fremover jf. handlingsprogram

arbeidsreise
arbeidsreise reise til og fra arbeidsstedet

arbeidsrett
arbeidsrett 1 rett til arbeid 2 rettsregler om arbeidsforhold 3 arbeidsretten domstol for arbeidstvister

arbeidsro
arbeidsro ro til å arbeide: la meg få arbeidsro!

arbeidsseier
arbeidsseier (idr.) seier som man har måttet slite for

arbeidsskole
arbeidsskole 1 undervisningsform som skal oppøve elevenes evne til selvstendig arbeid 2 tidligere betegnelse for ungdomsfengsel

arbeidsslag
arbeidsslag jf. slag I 1:ikke et arbeidsslag

arbeidsspråk
arbeidsspråk språk som brukes i det daglige arbeid i flerspråklig miljø og internasjonale organisasjoner (f. eks. ved FNs og EUs hovedkvarterer)

arbeidssted
arbeidssted det sted hvor man har sitt arbeid

arbeidsstil
arbeidsstil helhetlig gjennomført måte å arbeide på: den nye statsråden hadde en annen arbeidsstil

arbeidsstipend
arbeidsstipend stipend som skal fungere som arbeidslønn, t. forskj. fra reisestipend, utdannelsesstipend

arbeidsstokk
arbeidsstokk samlet antall arbeidere

arbeidsstudium
arbeidsstudium (ofte i pl.) studium av en arbeidsprosess i rasjonaliseringsøyemed: arbeidsstudium omfatter metodestudium, tapstidsstudium og tidsstudium

arbeidsstue
arbeidsstue subst. -n, -rhjem som gir adgang til nyttig beskjeftigelse i fritiden

arbeidsstykke
arbeidsstykke stykke materiale som bearbeides: sette arbeidsstykket i dreiebenken

arbeidssøkende
arbeidssøkende adj. (ofte substantivert) de arbeidssøkende

arbeidstager
arbeidstager -en, -eenhver som utfører arbeid i en annens tjeneste lønnstager 2. ledd avl. av ta

arbeidstegning
arbeidstegning tegning som noe skal lages etter

arbeidsterapi
arbeidsterapi tidligere betegnelse for ergoterapi

arbeidstid
arbeidstid 1 tid da man arbeider: morgenen er min beste arbeidstid antall timer pr. døgn el. uke som man er forpliktet til å arbeide i: normal arbeidstid | kjempe for kortere arbeidstid | spise- og hvilepauser regnes ikke med i arbeidstiden 2 tid som går med til et arbeid: regningen var spesifisert i materialer, arbeidstid og sosiale utgifter

arbeidstillatelse
arbeidstillatelse utlendinger må ha arbeidstillatelse for å ta seg arbeid i Norge

arbeidstilsyn
arbeidstilsyn kommunal nemnd som påser at Arbeidervernloven overholdes

arbeidstittel
arbeidstittel foreløpig tittel som gis åndsverk når det påbegynnes

arbeidstjeneste
arbeidstjeneste organisert (tvungen el. frivillig) siviltjeneste for det offentlige

arbeidstrell
arbeidstrell person som er overlesset med arbeid, som er slave av sitt arbeid

arbeidstrening
arbeidstrening trening i å arbeide trening i å ha regulært arbeid: de innsatte fikk arbeidstrening

arbeidstvist
arbeidstvist tvist mellom arbeidsgiver(organisasjon) og arbeidstager(organisasjon) om arbeidsvilkår

arbeidstøy
arbeidstøy jf. arbeidsantrekk, arbeidsklær, arbeidsuniform 1

arbeidsufør
arbeidsufør som har mistet arbeidsevnen: helt eller delvis arbeidsufør

arbeidsuke
arbeidsuke han har hatt en hard arbeidsuke antall dager man arbeider pr. uke: femdagers arbeidsuke

arbeidsulykke
arbeidsulykke tunnelarbeideren ble drept ved en arbeidsulykke tabbe (hendelig) uhell: at den hemmelige innstillingen ble gjort kjent, karakteriserte statsråden som en arbeidsulykke

arbeidsuniform
arbeidsuniform 1 jf. arbeidsantrekk, arbeidsklær, arbeidstøy 2 (især mil., t. forskj. fra feltuniform, permuniform)

arbeidsutvalg
arbeidsutvalg utvalg på noen få som bearbeider sakene før de forelegges til avgjørelse

arbeidsvilkår
arbeidsvilkår (om bl. a. lønns- og arbeidstidsbestemmelser)

arbeidsvillig
arbeidsvillig han er arbeidsvillig og pliktoppfyllende

arbeidsår
arbeidsår vi ønsker jubilanten mange gode arbeidsår

arbitrasje
arbitrạsje subst. -n1 valuta- og verdipapirhandel på flere børser med utnyttelse av kursforskjell 2 voldgift (særl. i handelsforhold) fr. avl. av lat. arbitrari mene, skjønne

arbitrasjeforretning
arbitrạsjeforretning arbitrasje 1

arbitrasjør
arbitrasjø̣r subst. -en, -eren som driver arbitrasje 1

arbitrere
arbitrẹre v. -te-ingberegne vekselkurser

arbitrær
arbitræ̣r adj. -tskjønnsmessig vilkårlig: arbitrær straff straff uten lovhjemmel fr. avl. av lat. arbiter voldgiftsdommer

arboret
arborẹt subst. -et, -erbotanisk hage for studium av typiske trær og busker lat. avl. av arbor tre

arborist
arborịst subst. -en, -erspesialist i behandling (især presisjonsfelling) av trær trepleier

archerskøyte
archerskøyte |artsjer-|(rednings-, los)skøyte konstruert av Colin Archer (1832–1921)

arco
arco subst. (mus.) (spill med) bue (også kalt arcato t. forskj. fra pizzicato) ital.

ard
ard subst. -en, -erprimitiv plog som smuldrer, men ikke vender jorden norr. arðr

area
area subst. -en, -erlys- el. luftegrav mellom grunnmur og terreng lat. 'åpen plass, flate'

areal
areạl subst. -et, -er1 flateinnhold: regne ut arealet av en tomt 2 (land)område: store arealer ligger brakk | villaeiendom på 2,5 mål hvorav bebygget areal 130 m² lat. adj. arealis, avl. av area

arealdisponering
areạldisponering kommunens, fylkets arealdisponering slik den kommer til uttrykk i reguleringsplanene (mht. utnyttelse av gulvplass) arkitektens arealdisponering

arealplan
areạlplan overordnet kommunal plan for utviklingen i arealbruk og bebyggelse

areell
areẹll adj. -eltarealmessig

arekapalme
arẹkapalme betelpalme

arena
arẹna subst. -en, -er1 kampplass i romersk amfiteater el. spansk tyrefekterstadion skueplass scene: han har nettopp dukket opp på den politiske arena forum, miljø hvor parter kan møtes, forhandle, virke: sosiale arenaer 2 konkurranseplass i idrettsanlegg: lagene marsjerte inn på arenaen | skiskytterarena, skøytearena o. fl. lat., eg. 'sand' (som kampplassen var dekket med)

arendalitt
arendalịtt subst. -en, -erinnbygger av, person fra Arendal

areolog
areolọg subst. -en, -erse -log

areologi
areologịsubst. -enMars' geologi avl. av Ares gr. krigsgud tilsv. romernes Mars

areologisk
areolọgisk adj. -se -isk

areometer
areomẹter subst. -et, -trevæsketetthetsmåler 1. ledd av gr. araios tynn, se -meter

arg
arg adj. -t1 sint ergerlig: se seg arg på noe 2 (mest i superl.) hans argeste (verste) fiende, konkurrent, motstander norr. argr

argali
argạli subst. -en, -erden asiatiske villsau Ovis ammon mongolsk

arge
arge v. -et-inggjøre arg (mest passivform med refl. bet.) arges av noe

argelist
argelist (litt., foreld.) ondskapsfull list: djevelens argelist e. ty.

argent
argent |arsjạng|subst. (fork. A; utenl., merk.) rede penger klingende mynt fr., lat. argentum sølv

argentiner
argentịner subst. -en, -einnbygger av, person fra Argentina

argentinsk
argentịnsk adj. -se -sk

arghet
arghet subst. -enargskap se -het

argon
argon subst. -eten edelgass, kjem. symbol Ar av gr. argos treg (idet gassen ikke reagerer kjemisk med andre grunnstoffer)

argot
argot |argạ̊|subst. -enhemmelig forbryterspråk fagsjargong parisisk slangspråk fr., uviss oppr.

argskap
argskap subst. -endet å være arg arghet se -skap

argument
argumẹnt subst. -et, -er1 saksforhold el. tankegang som fremføres for å styrke el. svekke en påstand: et tungtveiende, vektig, avgjørende argument | at nøden er uovervinnelig, er ikke noe argument for ikke å hjelpe (spøkef.) slående argumenter håndgripeligheter, slag 2 (mat.) uavhengig variabel 3 (i IT) objekt som en kommando skal foreta seg noe med lat. argumentum, avl. av arguere klarlegge, bevise

argumentasjon
argumentasjọn subst. -en, -erbruk av argumenter lat. vbsubst.; ○argumentere

argumentativ
argumẹntativ adj. -t(filos.) 1 som gjelder argumenter 2 grunnet på argumenter

argumentere
argumentẹre v. -te-ingfremføre argumenter: det ble argumentert for og imot lat. avl.; ○argument

argumentum
argumẹntum (i faste lat. uttr. i log., filos., f. eks.) argumentum ad hominem argument som appellerer til følelser og ikke til forstand el. som går på person og ikke på sak | argumentum ad ignorantiam argument som spiller på publikums uvitenhet | argumentum ad rem argument til saken | argumentum a priori rent logisk argument lat.

argusøyne
argusøyne subst. pl. granskende, påpasselige øyne: følge noe(n) med argusøyne 1. ledd gr. Argos et altseende mytologisk vesen

ariadnetråd
ariạdnetråd ledetråd veiledning i en vanskelig situasjon e. det gr. sagn om Ariadne som gav Theseus en tråd han skulle følge for å komme ut av labyrinten

arianer
ariạner subst. -en, -etilhenger av arianismen se -aner

arianisme
arianịsme subst. -npresbyteren Arius' (d. 336) lære om Sønnen og Ånden som mindre guddommelige enn Faderen se -isme

ariansk
ariạnsk adj. -se -sk

arid
arịd adj. -tørr nedbørfattig (mots. humid): aride strøk lat.

arie
arie subst. -n, -rsangstykke for solostemme med orkesterledsagelse (særl. i opera, oratorium o. l.) ital. aria luft, utseende, arie, av gr. aer luft; jf. air

arier
arier subst. -en, -eperson av det indiske el. iranske språksamfunn (av nazistene feilaktig brukt om 'ikkejøde', person av 'den nordiske rase') e. ty., se arisk

arietta
ariẹtta subst. -en, -erliten arie ital. dim.; ○arie

arild
arild subst. fra arilds tid fra urgammel tid norr. ár alda tidenes begynnelse

arioso
ariọso Ⅰ subst. -en, -erlyrisk sangstykke som er en mellomting mellom arie og resitativ sangbart stykke i rolig tempo substantivering av arioso II

arioso
ariọso Ⅱ adv. (mus.) i ariestil syngende og samtidig resiterende ital. avl.; ○arie

arisk
arisk adj. -indoiransk: ariske språk | den ariske rase avl. av sanskr. arya av edel byrd

aristokrat
aristokrạt subst. -en, -er1 adelig person person av overklassen Rolls Royce er aristokraten blant biler 2 forfinet, fornem person (jf. åndsaristokrat) av aristokrati

aristokrati
aristokratịsubst. -et, -er1 samfunn, styreform hvor overklassen (adel, høyere geistlighet, rikmenn) har den politiske makt 2 overklasse: pengearistokrati | et kulturelt aristokrati gr. 'de bestes styre'; av aristos best, og en avl. av kratein regjere

aristokratisk
aristokrạtisk adj. -overklassemessig: en aristokratisk familie | et aristokratisk utseende avl. av aristokrati, se -isk

aristoteliker
aristotẹliker subst. -en, -etilhenger av, representant for aristotelismen

aristotelisk
aristotẹlisk adj. -som vedrører, stammer fra den greske filosof Aristoteles: aristotelisk filosofi se -isk

aristotelisme
aristotelịsme subst. -nAristoteles' filosofi filosofi som viderefører denne se -isme

aritmetiker
aritmẹtiker subst. -en, -espesialist i aritmetikk avl. av aritmetikk

aritmetikk
aritmetịkk subst. -enlæren om tallene og deres egenskaper læren om tallregningsmetoder (brøkregning, potensering, rotutdragning og logaritmeregning) gr. arithmetike (tekhne) tall(kunst)

aritmetisk
aritmẹtisk adj. -som angår aritmetikk: en aritmetisk oppgave | aritmetisk middeltall gjennomsnitt | aritmetisk rekke tallrekke hvor differansen mellom to på hverandre følgende tall alltid er den samme (t. forskj. fra geometrisk rekke) se -isk

aritmologi
aritmologịsubst. -enlæren om tallene se -logi

ark
ark Ⅲ subst. -et, -1 firkantet stykke papir: et brev på fire tettskrevne ark | linjerte og blanke ark se også blank 3 | et ark papir | det går 500 ark på et ris 2 del av trykt bok (eg. brettet, stort ark) på 16 sider i oktavformat og 8 sider i kvartformat mnty., lat. 'bue'; eg. om ombøyd papir

ark
ark Ⅱ subst. -en, -erutbygg med vindu utenfor taket kvist sm. blanding av ark I og da.ark(e)net oppr. gfr. arquiere skyteskår

ark
ark Ⅰ subst. -en, -er1 (bare i forb.) paktens ark kiste hvor israelittenes lovtavler ble oppbevart 2 Noas ark det store skip hvor Noa iflg. 1. Mos. 6–8 søkte tilflukt under syndfloden (e. Ibsen) legge en torpedo under arken tilintetgjøre det bestående samfunn ved revolusjon norr. ǫrk, g. lån fra lat. arca kiste

arkade
arkạde subst. -n, -råpning mellom to søyler forbundet med en bue (særl. i pl.) buegang fr. avl. av lat. arcus bue

arkadeskrift
arkạdeskrift subst. -enhåndskrift med (nesten) alle buer oppover, som i m og n

arkadisk
arkạdisk adj. -landlig idyllisk: arkadisk diktning avl. av Arkadia gr. landskap; se -isk

arkaisere
arkaisẹre v. -te-ingetterligne gammeldags uttrykksmåte: skrive et arkaiserende språk gr. avl. av arkhaios gammel(dags)

arkaisk
arkạisk adj. -gammel: arkaisk kunst (spes. om gresk kunst før den klassiske tid) | arkaisk språk språk med (mange, markante) eldre ord og former e. gr. arkhaios, se -sk

arkaisme
arkaịsme subst. -n, -rforeldet uttrykk, ord el. bøyningsform gr. avl. av arkhaios, se arkaisere

arkaistisk
arkaịstisk adj. -arkaiserende, se arkaisere se -sk

arkansasbryne
arkạnsasbryne bryne av finkornet kvarts (arkansasstein) til Arkansas stat i USA

arkanum
arkạnum subst. -et, -nerlegemiddel med hemmelig sammensetning lat. 'hemmelig'; avl. av arca se ark I

arkebuse
arkebuse |-bỵs|subst. -n, -rhakebørse fr., mhty.

arkeikum
arkẹikum subst. et (geol.) eldste del av prekambrium grunnfjell avl. av gr. arkhaios, se arkaisere

arkeisk
arkẹisk adj. -arkeiske pattedyr pattedyr fra første del av tertiærtiden se -isk

arkeli
arkelịsubst. -et, -eroppbevaringssted for kanonutstyr i marinen mnty. omdannelse av artilleri

arkeolog
arkeolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med arkeologi som fag se -log

arkeologi
arkeologịsubst. -envitenskapen om eldre tiders kulturforhold grunnet på utgravninger og funn: klassisk og nordisk arkeologi gr.; av arkhaios gammel, se -logi

arkeologisk
arkeolọgisk adj. -arkeologiske funn | en arkeologisk ekspedisjon se -isk

arketyp
arketỵp subst. -en, -er, arketypesubst. -n, -rmønster urform original gr., av arkhe begynnelse, og typos slag, form

arketypisk
arketỵpisk adj. -se -isk

arkimedisk
arkimẹdisk adj. -som gjelder Arkimedes' vitenskap; det arkimediske prinsipp vektstangprinsippet | arkimedisk punkt fast punkt, sikkert utgangspunkt (med hentydning til Arkimedes' uttalelse: Gi meg et fast punkt, og jeg skal flytte Jorden) se -isk

arkipel
arkipẹl subst. -et, -erøyrikt hav gruppe ensartede øyer fork. av gr. Arkhipelagos Egeerhavet; av arkhi- den fornemste, og pelagos hav

arkitekt
arkitẹkt subst. -en, -erhøyskoleutdannet person som planlegger menneskenes fysiske omgivelser (tegner interiører og hus, regulerer veier og bebyggelse m. m.); arkitektens trøst slyngplante i familien Polygonium (som vokser hurtig og kan skjule dårlig arkitektur) en som tenker ut og får i stand noe 'hjerne' opphavsmann: samarbeidsavtalens arkitekt lat., e. gr. arkhitekton øverste byggmester

arkitektonikk
arkitektonịkk subst. -en(filos.) systemlære systematikk

arkitektonisk
arkitektọnisk adj. -1 som angår arkitektur: et arkitektonisk mesterverk 2 som angår arkitektonikk e. gr., se -sk

arkitekttegnet
arkitẹkttegnet adj. -edearkitekttegnede møbler

arkitektur
arkitektụr subst. -enbyggekunst bygningsstil: romersk arkitektur lat. avl.; ○arkitekt

arkitekturvern
arkitektụrvern jf. bygningsvern

arkitrav
arkitrạv subst. -en, -er(stein)bjelke som hviler på søylekapitelene av gr. arkhi- den øverste, og lat. trabs bjelke

arkiv
arkịv subst. -et, -er(oppbevaringssted for) samling av brever, dokumenter e. l.: bedriftens arkiv | Riksarkivet jf. dataarkiv, lydarkivsenlat., gr. arkheion regjeringsbygning

arkivalie
arkivạlie subst. -n, -rdokument som oppbevares i arkiv nylat. avl.; ○arkiv

arkivar
arkivạr subst. -en, -erarkivleder arkivfunksjonær nylat. avl.; ○arkiv

arkivere
arkivẹre v. -te-inglegge i arkiv

arkivnøkkel
arkịvnøkkel arkivsystem

arkivolt
arkivọlt subst. -en, -er(profilert) bue formet som en hvelvet arkitrav ital. archivolto

arkivopptak
arkịvopptak (lyd)opptak oppbevart i arkiv

arkmater
arkmater subst. -en, -ese mater II

arkont
arkọnt subst. -en, -erhøyeste embetsmann i det gamle Hellas gr. 'hersker'

arktisk
arktisk adj. -som hører til nordpolområdet (Arktis): arktiske farvann | en arktisk ekspedisjon | arktisk (usedvanlig sterk) kulde av gr. arktikos nordlig, avl. av arktos bjørn, stjernebildet Bjørnen; se -isk

arm
arm Ⅱ adj. -t1 stakkars: å jeg arme mann | jeg arme synder | jeg vet ikke min(e) arme råd ɔ:ser ingen vei ut av denne fortvilede situasjonen 2 (litt., foreld.) fattig: arme riddere (e. ty., eg. 'fattige riddere') dessert av oppbløtte og stekte franskbrødskiver servert med syltetøy norr. armr

arm
arm Ⅰ subst. -en, -er1 forlem hos menneske og ape: slå armene om en | brekke armer og ben | legge armene over kors | løfte noe på strak arm | gå arm i arm | ta imot en med åpne armer ɔ:med stor glede og hjertelighet | hun er ikke den som kaster seg i armene på den første den beste lovens (lange) arm politiet, øvrigheten | forlenget arm se forlenge på strak arm på stående fot, uten videre | sy puter under armene på en se pute (litt.) jeg skal bære deg på mine armer du skal få all min omsorg (jf. bære I A 1) 2 noe som minner om arm 1 noe som grener seg ut: armene på en blekksprut | en arm av en elv, fjord | en lysekrone med fem armer norr. armr

armada
armạda subst. -en, -erden uovervinnelige armada krigsflåten som Filip II sendte mot England i 1588 uhorvelig mengde fartøyer: en armada av passbåter sp. 'bevæpnet flåte', eg. lat. perf. pt.; ○armere

armageddon
armagẹddon se harmageddon

armagnac
armagnac |armanjạkk|subst. -endruebrennevin fra Armagnac i Syd-Frankrike fr., av eau-de-vie d'Armagnac

armatur
armatụr subst. -entilbehør til maskiner, gass- og vannanlegg o. l. (f. eks. ventiler, kraner) utstyr til elektrisk anlegg (f. eks. kontakter, brytere) lat. avl. av arma våpen

armbind
armbind (tøy)bind om armen: vaktfolkene hadde grønt armbind

armbrøst
armbrøst subst. -en, -erskytevåpen i form av bue innbygget i et skjefte norr. armbrist, mnty., omdannelse av mlat. ar(cu)balista

armbånd
armbånd (smykke)kjede e. l. om håndleddet

armé
armé -en, -er(utenl.)1 hær (t. forskj. fra flyvåpen og marine) 2 større hæravdeling som kan operere selvstendig stor mengde 'hær': en armé av unge idealister fr., mlat.; eg. perf. pt.; ○armere

armégevær
armẹ́gevær gevær brukt som (standard)våpen av et lands forsvar

armégruppe
armẹ́gruppe enhet av flere arméer

armékorps
armẹ́korps del av armé, oftest bestående av 2–3 divisjoner

armener
armẹner, armẹniersubst. -en, -einnbygger av, person fra Armenia person som taler armensk språk

armensk
armẹnsk adj. -se -sk

armere
armẹre v. -te-ing(se også armering)1 utstyre med artillerimateriell o. l.: festningen, skipet er armert med 21 cm's kanoner | armerte baser gjøre (befestning) kampklar ved bygging og rydding: fortifikatorisk armering 2 forsterke, bekle med stål el. annet metall: skipet er armert med panserplater | armert betong betong med innstøpte stålstenger | glassfiberarmert plast 3 (mil.) fjerne sikring på (prosjektil el. sprenglegeme): armere en mine lat. 'bevæpne', avl. av arma våpen

armering
armẹring subst. -en, -er1 det å armere(s) 2 artilleriutstyr 3 avstivende konstruksjonsdel forsterkning

armeringsnett
armẹringsnett nett til armering av betong

armeringsstål
armẹringsstål stangstål til armering

armfoting
armfoting, -føttingsubst. -en, -ermuslinglignende dyr brachiopod 2. ledd avl. av fot, se -ing

armgang
armgang gå armgang i bom

armhevning
armhevning det å heve seg med strak kropp fra liggende stilling til støtte på strake armer: gjøre armhevninger

armhule
armhule fordypning under skulderen, mellom arm og bryst

arming
arming subst. -en, -erstakkar se -ing 2

armkrok
armkrok krok dannet av over- og underarm i vinkel: barna satt og koste seg i armkroken hos bestefar

armlene
armlene subst. -t, -r(jf. lene I)

armlengde
armlengde oppstilling i (en) armlengdes avstand

armod
armod subst. -enfattigdom: på mange husmannsplasser var det bare armoden | åndelig armod mnty.; jf. arm II

armodsdom
armodsdom -mmense -dom

armodslig
armodslig adj. -se -lig

armodslighet
armodslighet subst. -ense -het

armorial
armoriạl subst. -en, -erslektsvåpenbok eng. avl. av armory heraldikk; gfr.

armorist
armorịst subst. -en, -erheraldiker se -ist

armring
armring smykkering om over- el. underarm

armslag
armslag plass til å arbeide (med hendene): rydde så en får armslag// utfoldelsesmuligheter: det private næringsliv fikk ikke armslag

armstol
armstol lenestol med armlener

armsving
armsving soldater skal marsjere med 120 skritt i minuttet og god armsving

armsvingfjær
armsvingfjær flyvefjær festet til fuglens 'arm'

armsvingning
armsvingning gymnastikkøvelse hvor armene svinges utstrakt opp og rundt

armtak
armtak arm- og bentakene i brystsvømning

arnamagnæansk
arnamagnæansk |-ma(n)gneạnsk|adj. -(om håndskrift(samling)) som skriver seg fra islendingen Arni Magnusson (1663 - 1730) latinisert avl. av navnet

arne
arne subst. -n, -råpent ildsted den hjemlige arne, hjemmets arne hjemmet, familiekretsen norr. arinn

arnested
arnested sted hvor noe oppstår: Hellas er den vestlige kulturs arnested

aroma
arọma subst. -en, -erbehagelig krydret duft vellukt: vinens aroma gr. 'krydder, vellukt'

aromastoff
aromastoff stoff utvunnet av eteriske oljer

aromat
aromạt subst. -et, -er1 type hydrokarbon i mineralolje 2 luktstoff krydder avl. av aroma

aromaterapi
aromaterapi behandling (f. eks. massasje) med eteriske oljer fra planter

aromatisere
aromatisẹre v. -te-inggjøre aromatisk krydre

aromatisk
aromạtisk adj. -velluktende: et aromatisk stoff (kjem.) aromatiske forbindelser visse forbindelser som kan avledes av benzen el. som kjemisk står benzen nær se -isk

aronittisk
aronịttisk adj. -som angår el. stammer fra Bibelens Aron se -isk

arp
arp subst. -enskorpedannelse i hodebunnen hos spedbarn melkeskorpe muligens besl. med arr

arpeggiere
arpeggiere |-pedsjẹre|v. -te-ingspille som et arpeggio ital. avl. av arpeggio II

arpeggio
arpẹggio Ⅱ adv. (mus.) som på harpe (dvs. at en akkord spilles brutt, jf. bryte A 1) ital. avl. av arpa harpe

arpeggio
arpeggio Ⅰ |-pẹddsj(i)å|subst. -et, -ernoe som spilles arpeggio substantivering av arpeggio II

arpet
arpet, arpeteadj. -etetil arp

arr
arr subst. -et, -1 varig skademerke: få arr etter et sår; (om annet merke) | arr i trestamme etter hugg, i fjellside etter ras 2 øverste del av støvvei i blomst, hvor blomsterstøvet fanges opp norr. err, ørr

arrangement
arrangement |arangsjemạng|subst. -et, -er1 det å arrangere måte som noe er arrangert på: teatergruppen stod for arrangementet av festen | treffe, komme frem til et arrangement ɔ:en ordning | Griegs 'Til våren' i arrangement for orkester 2 noe som arrangeres tilstelning: det er et arrangement i samfunnshuset i kveld (i sms.) blomster- ɔ:dekorasjon, oppsetning fr. avl.; ○arrangere

arrangementsmessig
arrangemẹntsmessig adj. -det rent arrangementsmessige ble ivaretatt på beste måte se -messig

arrangere
arrangẹre v. -te-ing1 ordne plassere: arrangere møblene | hvordan skal vi nå arrangere dette? (refl.) det tok litt tid før vi fikk arrangert oss i den nye leiligheten | (fam.) vi får arrangere oss med (søke råd hos og inngå avtale med) en håndverker 2 tilrettelegge utsette 5: arrangere et orkesterstykke for fiolin og klaver 3 få i stand stå for avviklingen av: arrangere et idrettsstevne | det hele virket litt arrangert ɔ:kunstig, iscenesatt for anledningen fr., av à II ogranger ordne

arrangør
arrangø̣r subst. -en, -erperson, forening e. l. som arrangerer møte, stevne e. l. person som arrangerer musikk fr. avl.; ○arrangere

arrest
arrẹst subst. -en, -er1 (jur.) midlertidig fengsling av person el. beslagleggelse av gods: holde en i arrest | foreta arrest på person, gods (som straff for overtredelse av lov el. reglement) soldaten fikk tre døgns arrest (i sms.) hus-, vakt- 2 arrestlokale: sitte i arresten gfr. avl.; ○arrestere

arrestant
arrestạnt subst. -en, -erarrestert person gfr.; eg. pres. pt.; ○arrestere

arrestasjon
arrestasjọn subst. -en, -ergå til, foreta arrestasjon av en mistenkt; det er foretatt flere arrestasjoner vbsubst. til arrestere

arrestere
arrestẹre v. -te-ing1 pågripe og fengsle midlertidig (inntil etterforskning er avsluttet el. dom er falt): politiet arresterte den mistenkte | han satt arrestert i ti dager (jur.) beslaglegge: arrestere gods (jf. arrest 1) 2 påpeke (for å beriktige): arrestere en feil | arrestere en påstand gfr., senlat. 'stanse, beslaglegge'

arrestforvarer
arrẹstforvarer subst. -en, -eoppsynsmann i arrestlokale

arrestordre
arrẹstordre utstede arrestordre på en person

arret
arret, arreteadj. -etefull av arr: et arret(e) ansikt

arretere
arretẹre v. -te-inglåse de bevegelige deler av et følsomt instrument (vekt, galvanometer e. l.) fr., sa. ord som arrestere

arrieregarde
arrieregarde |arjæ̣rgarde|subst. -n, -r(mil.) ettertrygd fr. 1. ledd arrière tilbake

arrig
arrig adj. -innett sint forbitret: en arrig stemme sm. ord som arg

arrighet
arrighet subst. -ense -het

arrigskap
arrigskap subst. -ense -skap

arrivere
arrivẹre v. -te-ing(foreld. el. spøkef.) ankomme: da vi omsider arriverte fr., eg. 'lande'; av ad II og en avl. avrive kyst

arrivisme
arrivịsme subst. -nmentalitet hvor målet regnes som viktigere enn midlene (makt)strebing se -isme

arrivist
arrivịst subst. -en, -erse -ist

arroganse
arrogạnse subst. -nhovenhet kombinert med frekkhet fr., lat. avl. av arrogare være påtrengende

arrogant
arrogạnt adj. -anmassende og hoven: ha et arrogant vesen / en arrogant uttalelse lat. pres. pt. av arrogare, se arroganse

arrondere
arrondere |arån(g)dẹre|v. -te-ingavrunde gi landeiendom, bygd, stat naturlige grenser ved å erverve mellomliggende områder fr.

arrondissement
arrondissement |arångdismạng|subst. -et, -erfransk administrativt distrikt (underavdeling av et 'departement') post- og politidistrikt i Paris fr. avl.; ○arrondere

arrowrot
arrowrot |ærråu-|stivelse av røttene på visse tropevekster, især Maranta arundinacea marantastivelse eng., forvanskning av indiansk aruruta rotmel

ars
ars |arrs|pl. artessubst. kunst(en): ars amandi elskovskunst(en) | ars poetica diktekunst(en) | artes liberales de frie 'kunster' (i middelalderen: grammatikk, dialektikk, retorikk, aritmetikk, geometri, musikk, astronomi) se ars novalat.

arschlær
arschlær se arslær

arsen
arsẹn subst. -etgrunnstoff med både metalliske og ikke-metalliske egenskaper, kjem. symbol As forkortet form av arsenikk

arsenal
arsenạl subst. -et, -eroppbevaringssted for krigsmateriell våpenlager (om (meget) stort forråd) legen hadde et helt arsenal av kniver og operasjonstenger | et arsenal av kunnskaper oppr. arab. 'verksted'

arsenikk
arsenịkk subst. -enden meget giftige forbindelsen arsentrioksid gr.; muligens av adj. arsenikos mandig, sterk

arsis
arsis subst. -en, arses1 kort (lett) del av versefot i antikk verselære (t. forskj. fra tesis) 2 tung (lang) del av versefot i moderne verselære 3 (mus.) opptakt med taktstokk gr. 'stigning, hevning'

arslær
arslær, arschlær(hist.) bakskinn på bergmannsdrakt ty., til Arsch podeks

ars nova
ars nova |arrs nåva|tonekunsten på 1300-tallet lat. 'ny kunst', i mots. til 1100- og 1200-tallets ars antiqua

art
art Ⅰ subst. -en, -er1 vesen karakter slag: stykkets art ligger nær tragedien | vanskeligheter av forbigående art | uttalelsene er av en slik art at … | av samme art som … | en art kunststoff | enestående i sin art (fam.) jeg kjenner arten ɔ:denslags mennesker 2 grunnenhet i biologisk systematikk (underavdeling av slekt) species (jf. underart, varietet): Darwins lære om artenes opprinnelse mnty. 'pløying, åkerland, hjemsted'besl. med ard

art
art Ⅱ |lang a| se art director, op-arteng.

art
art Ⅲ |ar| se art deco, art nouveaufr.

art.
art. (i forb.) mag. art. magister i et humanistisk fag (jf. magistergrad) fork. av artium

art deco
art deco |ar dekạ̊|subst. en dekorativ stil i 1920- og 1930-årene fr.; av art décoratif dekorativ kunst

art director
art director |art dairẹkter|en, -s(fork. AD) reklamemedarbeider med hovedansvar for visuell utforming eng., av art kunst, og director leder

arte
arte subst. -et(refl.) (vise seg å) være: slik som forholdene arter seg (sj.) skikke: han har artet seg vel avl. av art I

artefakt
artefạkt Ⅰ subst. -et, -er1 gjenstand laget av mennesker (t. forskj. fra naturfrembringelser) 2 noe som er kunstig frembrakt fremmed struktur av lat. arte factum gjort ved håndverk

artefakt
artefạkt Ⅱ adj. -kunstgjort laget

arterie
artẹrie subst. -n, -rpulsåre gr.; visstn. avl. av aeirein, se aorta

arteriell
arteriẹll adj. -eltarteriell blødning pulsåreblødning avl. av arterie

arteriol
arteriọl subst. -en, -erliten pulsåre

arteriosklerose
arteriosklerọse subst. -n, -rsamnavn på forandringer som gjør pulsåreveggene stive åreforkalkning (jf. aterosklerose) om 2. ledd se sklerose

arteriosklerotisk
arteriosklerọtisk adj. -, se -isk

artesisk
artẹsisk adj. -artesisk brønn borehull hvor grunnvann som står under trykk, presses opp til jordoverflaten fr. avl. av Artois navn på en fransk provins

artes liberales
artes liberạles se ars

artianer
artianer |artsiạner|subst. -en, -eartiumskandidat se -aner

artifisiell
artifisiẹll adj. -eltkunstig fr., lat.; av ars kunst, og en avl. av facere gjøre

artig
artig adj. -1 (mest fam.) utenom det alminnelige snodig: kameleonen er en artig skapning morsom: det skulle være artig å forsøke | det er artig med noe nytt 2 (foreld.) høflig elskverdig (nå spøkef.): vær så artig å …! vær så snill å …! | vær så artig! vær så god! ty.; eg. 'av god art'

artighet
artighet subst. -en, -er(litt.) elskverdig, beleven ytring kompliment: han sa henne de artigheter som situasjonen krevde se -het

artikkel
artịkkel subst. -en, artikler1 avsnitt av kontrakt, lov e. l.: artiklene i FNs menneskerettighetserklæring | de tre trosartikler oppslagsord med tekst (i leksikon): artikkelen 'artig' er på syv linjer i denne ordboken 2 skriftstykke i avis el. tidsskrift: skrive en artikkel | ledende artikkel se lederartikkel 3 vare salgsgjenstand: forretningen har spesialisert seg på noen få artikler | (i sms.) parfymeartikler, sportsartikler o. fl. 4 trykklett småord el. affiks som knyttes til substantiv: 'en' og 'et' er ubestemte artikler | i ordet 'mannen' er '-en' bestemt artikkel, jf. bestemt 3 lat. dim. av artus ledd

artikkelforfatter
artịkkelforfatter avisredaksjonen hadde strøket to avsnitt uten artikkelforfatterens godkjennelse

artikkelskribent
artịkkelskribent en kjent artikkelskribent

artikulasjon
artikulasjọn subst. -en, -er1 (zool.) leddforbindelse mellom to skjelett- el. skalldeler 2 frembringelse el. uttale av språklyd: en tydelig artikulasjon 3 (mus.) toneansats og -behandling med tanke på sammenbinding el. adskillelse: legato eller staccato artikulasjon avl. av artikulere

artikulatorisk
artikulatọrisk adj. -som angår artikulasjon 2 se -isk

artikulere
artikulẹre v. -te-ing1 danne språklyd: p-lyden artikuleres med leppene uttale språklyd: skuespillere og sangere må artikulere tydelig (e. eng.) gi (tydelig) uttrykk for: artikulere en mening | en artikulert debatt | han artikulerer (uttrykker) seg tydelig 2 (mus.) ansette og behandle tonen (slik el. slik): her skal det artikuleres staccato lat. avl.; ○artikkel

artilleri
artillerịsubst. -et, -er1 (fag.) læren om skyts, ammunisjon og prosjektilbaner (jf. ballistikk) 2 (tropper som betjener) det tunge skyts (kanoner, haubitser og raketter): Hærens artilleri | luftvern-, kystartilleri debattanten kjørte på med tungt artilleri ɔ:kraftige argumenter fr., jf. provençalsk artilla festning, visstn. besl. med lat. ars kunst

artillerisjokk
artillerịsjokk voldsomt artilleriangrep sjokk 2