aplanatisk
aplanạtisk adj. -1 jf. aplanat aplanatisk linsesystem 2 aplanatiske punkter to punkter på den optiske akse hvor alle stråler fra det ene møtes i det andre se -isk

aplomb
aplomb |aplạ̊mb|subst. -enkraft, sikkerhet i holdning el. opptreden: sonaten ble fremført med aplomb | føre seg med aplomb fr.; av à plomb som et loddɔ:loddrett, rank; jf. plombere

apné
apnẹ́subst. -en(med.) manglende åndedrettsbevegelse; stans i åndingen av a- og gr. pnioa åndedrett

apnéisk
apnéisk adj. -se -isk

apo-
apo- gr. apo bort, av; sa. ord som lat. ab, no. av

apodiktisitet
apodiktisitẹt subst. -endet å være apodiktisk

apodiktisk
apodịktisk adj. -(filos., log.) uimotsigelig nødvendig gyldig: apodiktisk utsagn utsagn som påstår at noe nødvendigvis forholder seg slik og slik (t. forskj. fra assertorisk, problematisk) lat., gr.; avl. av apodeiktos vist ved argument; se -isk

apogeum
apogẹum -eet1 punkt i månebane o. l. som er lengst fra Jorden jordfjerne 2 høyeste punkt i ballistisk bane av apo- og gr. ge Jorden

apokalypse
apokalỵpse subst. -n, -råpenbaringsskrift om 'de siste ting' (verdens undergang): apokalypsen Johannes' åpenbaring gr. 'avsløring, åpenbaring'

apokalyptiker
apokalỵptiker subst. -en, -eapokalypseforfatter ty.

apokalyptikk
apokalyptịkk subst. -en1 tydning av undergangsvarsler 2 apokalyptisk litteratur ty.

apokalyptisk
apokalỵptisk adj. -som åpenbarer noe: apokalyptiske syner | apokalyptiske skrifter avl. av apokalypse, se -isk

apokope
apọkope subst. -n(sprv.) bortfall av sluttvokal el. sluttstavelse (f. eks. i 'å driv' (av drive) i trøndersk) gr. 'avskjæring'

apokopere
apokopẹre v. -te-ingundergå apokope: apokoperte former

apokryf
apokrỵf Ⅱ adj. -tde apokryfe skrifter skrifter som ikke er anerkjent som ekte bibelske (f. eks. Makkabeerbøkene) t. forskj. fra de kanoniske tvilsom uekte: en apokryf historie gr. 'bortgjemt'

apokryf
apokrỵf Ⅰ subst. -en, -erapokryft skrift avl. av apokryf II

apokryfisk
apokrỵfisk adj. -apokryf II se -isk

apolitisk
apolitisk ikke-politisk (av prinsipp): en apolitisk holdning | i det spørsmålet er jeg apolitisk se a-

apollinaris
apollinạris subst. -enart mineralvann (oppr. fra en kilde ved kurstedet Neuenahr ved Rhinen) navnet på kilden, oppkalt e. en martyr

apollinsk
apollịnsk adj. -som angår guden Apollon rolig behersket harmonisk: det apollinske kontra det dionysiske i gresk kultur se -sk

apollosommerfugl
apọllosommerfugl dagsommerfuglen Panassius apollo, som har hvite vinger med sorte og røde tegninger

apollotempel
apọllotempel tempel viet til guden Apollon

apologet
apologẹt subst. -en, -erforsvarer (av kristendommen) av apologetisk

apologetikk
apologetịkk subst. -enlæren om kirkens trosforsvar

apologetisk
apologẹtisk adj. -et apologetisk skrift senlat. avl.; ○apologi

apologi
apologịsubst. -en, -erforsvar i tale el. skrift for en bestemt sak forsvarstale: en apologi for kristendommen | Sokrates' apologi gr., av apo- og en avl. av logos ord

apomiksis
apomịksis subst. en formering uten befruktning av apo- og gr. miksis blanding, samleie

apomikt
apomịkt subst. -enorganisme fremkommet ved apomiksis

apomiktisk
apomịktisk adj. -apomiktisk formering se -isk

apopleksi
apopleksịsubst. -enhjerneblødning hjerneslag gr. 'det å slå noe bort'

apoplektiker
apoplẹktiker subst. -en, -eperson med anlegg for apopleksi

apoplektisk
apoplẹktisk adj. -et apoplektisk anfall se -isk

aposiopese
aposiopẹse subst. -n, -r1 (retor.) stilistisk avbrytelse i talen, av påbegynt setning avbrutt setning 2 (gram.) utelatelse av ledd i setningsskjemaet gr. 'forstumming'

apostasi
apostasịsubst. -enfrafall fra religion gr.; av apo- og en avl. av stenai stå, holde seg

apostat
apostạt subst. -en, -erfrafallen person gr.

apostata
apọstata 'den frafalne' (tilnavn til keiser Julian) lat., gr.

apostel
apọstel subst. -en, -tler1 enhver av Kristi tolv nærmeste elever: de tolv apostler | apostelen Peter | bruke apostlenes hester ferdes til fots – tidlig (el. første) forkynner av kristendommen: apostelen Paulus | Hans Egede kalles Grønlands apostel forkynner forkjemper: en av modernismens apostler | sunnhetsapostel 2 leder for apostolisk kirkesamfunn gr. 'sendebud, utsending'; av apo- ogstellein sende

aposteriorisk
aposteriọrisk adj. -erfaringsavhengig: aposteriorisk kunnskap se -isk

apostilb
apostịlb en, -(fork. asb) enhet for luminans (1 lumen pr. m²) av apo- og gr. stilbe lampe

apostolat
apostolạt subst. -et, -erapostelgjerning mlat. avl.; ○apostel

apostolisk
apostọlisk adj. -1 som stammer fra, angår de tolv apostler: apostoliske skrifter, brev | den apostoliske trosbekjennelse (til forskj. fra bl. a. den nikenske) 2 den apostoliske kirke frikirkebevegelse oppstått i Wales 1904–05 avl. av apostel

apostrof
apostrof |-strạ̊ff|subst. -en, -ertegnet ' brukt som forbindelses- og utelatelsestegn (f. eks. to corps de ballet'er; Nils' bukser; der kommer'n) gr. 'bortvendende'

apostrofe
apostrọfe subst. -n, -r(retor.) høytidelig henvendelse til tenkt person, personifisert begrep e. l. gr. 'bortvending'

apostrofere
apostrofẹre v. -te-ing1 avbryte foredraget med en apostrofe 2 henvende seg retorisk til: apostrofere guddommen, naturen avl. av apostrofe

apotek
apotẹk subst. -et, --er1 forretning med bevilling til å lage og selge medisiner 2 (i sms.) liten samling legemidler: bil-, hus-, lommeapotek (spøkef.) stor (og broget) samling medikamenter: han hadde med seg et helt apotek med solkremer gr. 'depot'

apoteker
apotẹker subst. -en, -einnehaver el. leder av apotek

apotekervekt
apotẹkervekt presisjonsvekt til bruk i apotek veie på apotekervekt (over)veie meget nøye

apotekinspektør
apotẹkinspektør departementstjenestemann som bl. a. fører tilsyn med apotekdrift og medisiner

apoteose
apoteọse subst. -n, -r(om antikke forh.) opphøyelse av menneske til guddom forherligelse hyldning: finalen i Beethovens 9. symfoni er en apoteose til gleden gr.; av apo- og theos gud

apoteosere
apoteosẹre v. -te-ingopphøye forherlige

apoteotisk
apoteọtisk adj. -se -isk

app
app |app el. æpp|subst. -en, -erdataprogram for smarttelefon, lesebrett o. l. fork. for applikasjon 3el. eng.application

apparat
apparạt subst. -et, -er1 mer el. mindre sammensatt og innviklet innretning, redskap: et apparat til hjemmebrenning | elektriske apparater | (i sms.) fotografi-, radio-o. fl. | turne i apparater 2 system el. arrangement med utførende el. hjelpende funksjon: et vel utbygget administrativt apparat | ved leting etter savnede i fjellet settes det i gang et stort apparat | (i sms.) kontroll-, parti-, note- og henvisnings- (i oppslagsverk e. l.), salgs-, støtte-, åndedrettsapparat (åndedrettsorganer) o. fl. lat. 'tilberedelse, utrustning'; av ad II og perf. pt. avparare berede

apparatsjik
apparạtsjik subst. -en, -ernedsett. betegnelse for byråkratisk tjenestemann i sosialistland russ.

apparatskap
apparạtskap (jern)skap for elektriske apparater

apparattavle
apparạttavle tavle med måleinstrumenter, brytere, kontrollamper o. l.

apparatur
apparatụr subst. -en, -ersamling, sett av apparater nylat. avl.; ○apparat

apparens
apparẹns subst. -enutseende skinn I 2 lat. pres. pt. av apparere komme til syne

apparent
apparẹnt adj. -tilsynelatende: en stjernes apparente høyde, størrelsesklasse

apparisjon
apparisjọn -en -er1 tilsynekomst (av himmellegeme) 2 måte å vise seg på utseende fremtreden: hans apparisjon minner litt om Churchill fr., senlat.

appartement
appartement |-mạng|subst. -et, -erleilighet i appartementshus fr., ital.; eg. 'avdeling'

appartementshotell
appartemẹntshotell hotell hvor man kan leie (små) leiligheter

appartementshus
appartemẹntshus leiegård med et visst preg av hotell, hvor man har visse felles serviceanlegg (f. eks. spiselokale, svømmehall)

appassionato
appassionạto adv. (mus.) lidenskapelig ital., jf. pasjon

appell
appẹll subst. -en, -er1 militært signal (til samling, som æresbevisning) mannskaps samling for mottagelse av dagsbefaling: morgenappell | møte på appellen 2 (i eldre jur. spr.) anke I 3 inntrengende oppfordring: rette en appell til en kort, agitatorisk tale med politisk innhold: 1. maifeiringen ble åpnet med en appell av partiets formann// appellerende virkning: slike argumenter har liten appell til våre dagers ungdom | det ligger ingen appell i slike argumenter 4 hunds evne til å lystre tilrop og kommando 5 lett slag i gulvet med foten under fektning og gymnastikk taktmarkering med foten under marsjering: tre appeller - høyre! 6 fart og sikkerhet i utførelse: utføre en øvelse, manøvrere med appell fr. avl.; ○appellere

appellabel
appellạbel adj. -t-ble, som kan ankes: en appellabel dom lat. avl.; ○appellere

appellant
appellạnt subst. -en, -eren som anker ankende part lat. pres. pt.; ○appellere

Appellation Contrôlée
Appellation Contrôlée |apelasiạ̊ng kåntrålẹ|(fork. AC) garanti for at franske viner (og brenneviner) har den opprinnelse som etiketten angir fr., eg. appellation d'origine contrôlée kontrollert opprinnelse

appellativ
appẹllativ Ⅰ subst. -et, -er(gram.) fellesnavn (t. forskj. fra proprium) lat. avl.; ○appellere

appellativ
appẹllativ Ⅱ adj. -tsom går ut på å overbevise: appellative tekster (om reklametekster o. l.)

appellativisk
appẹllativisk adj. -som angår, er appellativ I: appellativiske substantiver se -isk

appelldomstol
appẹlldomstol ankedomstol

appellere
appellẹre v. -te-ing1 (i eldre jur. spr.) anke II 1 2 påkalle ens følelse, tenkeevne e. l.: jeg appellerer til ditt gode hjerte ha appell (til): gamle slagord som ikke lenger appellerer til oss lat. 'kalle, tiltale'; av ad II ogpellere drive

appellmerke
appẹllmerke lydighetsmerke for hund

appelsin
appelsịn subst. -en, -erfrukt av treet Citrus sinensis nederl. el. nty.; eg. 'kinesisk eple'

appelsinhud
appelsịnhud se cellulitt 2

appendicitt
appendicitt |-sịtt| se appendisitt

appendiks
appẹndiks Ⅱ subst. -et, -er-, tillegg til bok tillegg: som et appendiks til dette vil jeg si at … lat., av appendere henge ved

appendiks
appẹndiks Ⅰ subst. -en, -erlite vedheng på blindtarm sa. ord som appendiks II

appendikularie
appendikulạrie subst. -n, -rdyr av en gruppe frittsvømmende kappedyr avl. av lat. appendicula dim.; ○appendiks II

appendisitt
appendisịtt subst. -enblindtarmbetennelse lat. avl.; ○appendiks I

appersepsjon
appersepsjọn subst. -en(filos., psykol.) bevisst, reflekterende sansning og oppfattelse (jf. persepsjon) bearbeidelse av sanseinntrykk så de blir meningsfylte vbsubst. til appersipere

apperseptiv
appẹrseptiv adj. -tsom angår appersepsjon

appersipere
appersipẹre v. -te-ingiaktta oppmerksomt forestille seg være seg bevisst av ad II og, persipere

appertinenser
appertinẹnser pl. (jur.) tilbehør: mur- og nagelfaste appertinenser av ad II ogpertinens

appetitt
appetịtt subst. -enmatlyst: spise med god appetitt | miste appetitten lyst (til å nyte): ha appetitt på livet, på litteratur | seksuell appetitt lat. 'begjær', avl. av appetere etterstrebe

appetittlig
appetịttlig adj. -ren og velstelt: en appetittlig baby i hvite sparkebukser se -lig

appetittvekker
appetịttvekker dram e. l. før maten

applaudere
applaudẹre v. -te-ingytre bifall (ved håndklapp): tilhørerne applauderte ivrig | applaudere en taler (med svekket bet.) si seg tilfreds med være glad for: en utvikling vi ikke vil applaudere lat.; av ad II ogplaudere klappe

appla us
applạụs subst. -en, -erbifall (særl. i form av håndklapp): høste applaus lat. avl. av applaudere

applikabel
applikạbel adj. -t-ble, som kan appliseres lat. avl.; ○applisere

applikasjon
applikasjọn subst. -en, -er1 det å applikere 2 mønstersydd utsmykning applikert på bunnstoffet: vesker med spenner og applikasjoner (jf. applikasjonssøm) 3 dataprogram for smarttelefon, lesebrett o. l.

applikasjonssøm
applikasjọnssøm søm til utsmykning av vevede stoffer ved at man syr på ornamenter skåret ut av andre stoffer

applikatur
applikatụr -en(mus.)1 fingersetning 2 sted på fiolinstreng som ligger høyere enn der hånden vanligvis holdes dette ligger høyt oppe i applikaturen ɔ:er (for) sublimt, subtilt e. l. ty. avl.; ○applikere

applikere
applikẹre v. -te-ing1 anbringe feste (på): applikere en forbinding 2 utføre applikasjonssøm sm. ord som applisere

applisere
applisẹre v. -te-inganvende: applisere en regel på et spesielt tilfelle ty., lat.; av ad II ogplicare bøye

apport
apport |apạ̊rt|subst. -en1 det å apportere: hunden er flink i apporten 2 (som kommando-ord til hund) apport! fr., besl. med apportere; bet. 2 fr. imperativ av apportere

apportere
apportẹre v. -te-ing(om hund) bringe nedlagt vilt, kastet gjenstand e. l. tilbake til hundens herre; apporterende hunder hunder hvis eneste egenskap (oppgave) er apportering, retrievere lat.; av ad II ogportare bære

apportør
apportø̣r subst. -en, -erhund som apporterer (så og så godt) fr. avl.; ○apportere

apposisjon
apposisjọn subst. -en, -ersetningsledd som forklarer, utdyper et annet, og som står sideordnet dette (t. forskj. fra attributt): i setningen 'Oslo, Norges hovedstad, ble grunnlagt av Harald Hårdråde' er 'Norges hovedstad' apposisjon til 'Oslo' lat. 'hosstilling'; av ad II ogpositio stilling

appretere
appretẹre v. -te-inggi appretur (især om behandling for å oppnå fasthet, fylde el. mykhet) fr. 'tilberede'; av à II ogpréter (lat. praestare, jf. prestere)

appretur
appretụr subst. -en, -er1 kjemisk el. mekanisk etterbehandling av vevede stoffer for å gi dem et visst utseende el. visse egenskaper 2 appreturmiddel ved appretur oppnådde egenskaper: appreturen er gått ut avl. av appretere

approbasjon
approbasjọn subst. -en, -ergodkjennelse: få, gi approbasjon på noe (jur.) approbasjon (godtagelse) av auksjonsbud lat. vbsubst.; ○approbere

approbere
approbẹre v. -te-inggodkjenne: myndighetene har approbert søknaden | for at en rekord skal godkjennes, må den være satt i et approbert stevne lat.; av ad II ogprobare prøve

approche
approche |aprạ̊sj|subst. -n, -rløpegrav mellom skyttergraver (i retning av fienden) fr. 'nærming'

approchere
approchẹre v. -te-ing1 nærme seg 2 grave skyttergraver

approksimasjon
approksimasjọn subst. -en(mat.) tilnærmethet tilnærmelse fr., lat. vbsubst. til approximare nærme seg

approksimativ
apprọksimativ adj. -ttilnærmet: approksimative tall, størrelser fr., lat.

appropriasjon
appropriasjọn subst. -endet å tilegne seg lat. vbsubst.; ○appropriere

appropriere
appropriẹre v. -te-ingtilegne seg (jordeiendom) lat.; av ad II og en avl. avproprius egen

apraksi
apraksịsubst. -enmanglende evne til hensiktsmessige bevegelser nylat.; av gr. a- og en avl. av praksis

aprikos
aprikọs subst. -en, -er(frukt av) treet Prunus armeniaca i stenfruktfamilien sp., arab., oppr. lat. praecocia n. pl. av praecox tidlig moden (fersken)

april
aprịl subst. en årets fjerde måned (eks. se januar); narre en april gjøre en til narr 1. april ved å få ham til å tro på en usann historie lat. aprilis (mensis), eg. 'den annen måned'

aprilsnarr
aprịlsnarr 1 person som narres april: bli aprilsnarr 2 aprilspøk: det var bare aprilsnarr

aprilspøk
aprịlspøk avisenes aprilspøker

apriorisk
apriọrisk adj. -apriorisk erkjennelse erkjennelse bygget på rene tankeslutninger se -isk

apropos
apropos Ⅰ |-pọ|subst. -et, -erbemerkning som har tilknytning til det man taler om: som et lite apropos til det som her er sagt, vil jeg gjerne nevne at … bilulykken var et tragisk apropos til kravet om fartsbegrensning substantivering av apropos II

apropos
apropọs Ⅱ adv. 1 (brukt foranstilt, som prep.) mens vi taler om: apropos været, husker du de kalde dagene i forrige måned? 2 beleilig: bemerkningen kom apropos jf. malapropos IIfr. 'til saken'

apsidal
apsidạl adj. -thalvsirkelformet avl. av apsis

apside
apsịde subst. -n, -rytterpunkt (solnære el. solfjerne) i planet- el. månebane: apsidene i jordbanen kalles aphelium og perihelium, og i månebanen apogeum og perigeum til pl.-formen av apsis

apsis
apsis subst. apsịden, apsịderhalvsirkelformet utbygg på kirke, hvor oftest alteret er plassert gr. 'runding'

aptere
aptẹre -te; -ing(fag.)1 innrede, utstyre (særl. skip) 2 forhåndsmåle tømmer kappe tømmer i passende lengder lat. avl. av aptus egnet