anan adv. 1 (i forb. med vb.) gripe an, gå an o. fl., se gripe, gå osv. 2 (i eldre bokføringspraksis brukt foran et beløp på kontos debetside, mots. pr. 5) an 10 kg sukker | an og pr. mnty., ty.; sa. ord som norr. á, se på
an-an- (i gr. ord el. ord dannet av gr. elementer) ikke- se a-
ana
ana (på resept, fork. ā ā) like mye av hvert gr. prep. 'oppover, bortover, på'
ana-
ana- oppover, på, gjennom, igjen (ofte mots. kata-)
anabaptist
anabaptịst gjendøper
anabasis
anạbasis subst. -en, -er1 oppstigning 2 opphøyet plass foran alteret i gresk kirke gr.
anabatiskanabạtisk adj. -se -isk
anabol
anabọl adj. -tproteinoppbyggende (og dermed vekstfremmende og almenstimulerende): anabole steroider av gr. anabole oppkastet jordhaug
anabolismeanabolịsme subst. -nbiosyntese se -isme
anaerobanaerọb ikke oksygenkrevende (jf. aerob)
anafor
anafọr subst. -en, -ergjentagelse av ord el. vending først i flere på hverandre følgende setninger (f. eks. Her vil ties, her vil bies) gr. 'tilbakeføring'
anaforiskanafọrisk adj. -1 (om stil) som bruker anaforer 2 (sprv.) henvisende: anaforiske pronomener se -isk
anafrodisiakum
anafrodisịakum middel som nedsetter kjønnsdriften 1. ledd an-
anagram
anagrạm subst. -mmet, -mmerord fremkommet ved ombytting av bokstavene i et annet ord (f. eks. sete/ tese/etse) ord som kan leses forfra og bakfra med samme el. forskjellig mening (f. eks. Ada, sats/stas) nylat. avl. av gr. anagraphein omskrive
anakoluti
anakolutịsubst. -en, -ermangel på logisk-grammatisk sammenheng i en setning el. periode gr.; av an- og akoluthos stemmende med
anakolutiskanakolụtisk adj. -se -isk
anakolutt
anakolụtt subst. -en, -ersetning med anakoluti
anakonda
anakọnda subst. -en, -erden sydamerikanske vannkvelerslange Eunectes murinus, som er verdens største singalesisk; oppr. om slange i Sri Lanka (Ceylon)
anakoret
anakorẹt subst. -en, -ereremitt eneboer gr. avl. av anakhorein trekke seg tilbake
anakoretiskanakorẹtisk adj. -se -isk
anakreontiker
anakreọntiker subst. -en, -eanakreontisk dikter (især om en av en gruppe nordtyske på 1700-tallet)
anakreontisk
anakreọntisk adj. -anakreontisk poesi dikt om vin og kjærlighet | anakreontiske diktere avl. av Anakreon, gr. dikter ca. 570 f.Kr.
anakronismeanakronịsme subst. -n, -r1 feil som består i å henføre personer, begivenheter e. l. til en annen (særl. tidligere) tid enn de hører hjemme i 2 foreldet tenkemåte, forhold e. l.: dette stønadssystemet er en eneste stor anakronisme lat., avl. av gr. anakhronizein ombytte i tid; se -isme
anakronistiskanakronịstisk adj. -se -isk
analanạl adj. -tsom angår endetarmsåpningen: den anale fase i barnets utvikling den periode (1–3 års alder) da iflg. psykoanalytisk teori lystfølelsen er konsentrert om endetarmsåpningen avl. av anus
analfabet
analfabet |el. -bẹt|subst. -en, -erperson som hverken kan lese el. skrive person som er totalt uvitende på et visst område: når det gjelder politikk, er han analfabet gr.; av an- og alphabetos alfabet
analfabetiskanalfabetisk |el. -bẹtisk|adj. -som ikke hører hjemme i det vanlige alfabet: analfabetisk tegn, lyd se -isk
analfabetismeanalfabetisme |el. -tịsme|subst. -nmanglende lese- og skriveferdighet: kampen mot analfabetismen | funksjonell analfabetisme se funksjonell se -isme
analgetikum
analgẹtikum subst. -et, -kasmertestillende legemiddel lat.; av an- og en avl. av gr. algos smerte
analoganalọg adj. -t1 tilsvarende parallell: et analogt tilfelle | tilfellet er analogt til det andre 2 i IT, jf. analogteknikk analog representasjon representasjon av en variabels verdi med en varierbar og proporsjonal fysisk størrelse (mots. diskret II) gr.; av ana opp på, og logos forhold
analogdata
analọgdata data i analog representasjon
analogi
analogịsubst. -en, -eroverensstemmelse: i analogi med det jeg nettopp sa | ordet 'lekotek' er dannet i analogi med 'bibliotek' analogt tilfelle: la meg komme med en analogi gr.; jf. analog
analogidannelse
analogịdannelse partisippformene 'skjært' og 'bært' (= skåret, båret) er analogidannelser etter mønster av 'lært' og svake verb
analogisere
analogisẹre v. -te-ingstille opp analogier sammenligne: en analogiserende betraktningsmåte
analogiskanalọgisk adj. -dannet ved, basert på analogi: analogiske bøyningsformer av ord | analogisk slutning se analogislutning | analogisk lovtolkning anvendelse av en rettsregel på et tilfelle som ikke er nevnt i vedkommende lov og som lovgiveren ikke har hatt for øye se -isk
analogislutning
analogịslutning slutning som nås gjennom analogi fra ett tilfelle til et annet
analogismeanalogịsme subst. -en, -erbevis bygget på analogi se -isme
analogmaskinanalọgmaskin datamaskin som hovedsakelig arbeider med data i analog representasjon (mots. digitalmaskin)
analogteknikk
analọgteknikk teknikk som bygger på kontinuerlig proporsjonalt el. annet lovmessig variasjonsforhold mellom ulikeartede fysiske størrelser (f. eks. at en målers viserutslag øker proporsjonalt med den strømstyrke måleren utsettes for) mots. digitalteknikk
analsex
analsex samleie med penis i partnerens endetarm
analysabelanalysạbel adj. -t-ble, analyserbar avl. av analyse
analysandanalysạnd subst. -en, -eren som gjennomgår (psyko)analyse lat. bøyningsform (gerundiv); ○analysere
analysatoranalysạtor subst. -en, -er1 analyseapparat 2 en som driver psykoanalyse avl. av analysere
analyseanalỵse subst. -n, -rundersøkelse som består i at noe sammensatt oppløses i enkelte bestanddeler (mots. syntese): foreta en kjemisk, spektrografisk, grammatisk, litterær analyse | gå i analyse (psykoanalyse) hos en utredning med grunnlag i slik undersøkelse: gi en analyse av den utenrikspolitiske situasjon gr. 'oppløsning'
analyserbaranalysẹrbar adj. -tsom kan analyseres se -bar
analysereanalysẹre v. -te-ingforeta en analyse av avl. av analyse
analytiker
analỵtiker subst. -en, -e1 person (særl. forsker) som er ekspert på analyse (f. eks. psykoanalytiker) 2 person med analyserende intellekt: som den kjølige analytiker han er, har han vanskelig for å bli begeistret
analytiskanalỵtisk adj. -1 som angår el. har karakter av analyse: anvende analytisk metode | analytisk geometri metode til å undersøke geometriske størrelser ved tallmessige beregninger (koordinatsystem) 2 som tar utgangspunkt i enkeltdelene oppløsende: analytisk lesemetode | analytiske språk språk hvor grammatiske forhold uttrykkes ved hjelpeord (mer enn ved bøyningsendelser) avl. av analyse, se -isk
analåpning
anạlåpning endetarmsåpning
anamneseanamnẹse subst. -n, -r1 pasients sykehistorie redegjørelse for sykdoms bakgrunn 2 (i Platons filosofi) sjelens erindring om tidligere tilværelse 3 (i retorikk) brå overgang til noe tilsynelatende glemt gr. 'erindring'; jf. amnesi
anamnetiskanamnẹtisk adj. -se -isk
ananas
ananas subst. -en, -erplante i slekten Ananas frukt av slik plante portug., fra et sydamer. indianerspr.
ananasjordbær
ananasjordbær art store jordbær
ananaskirsebær
ananaskirsebær bær av planten Physalis peruviana
anapest
anapẹst subst. -en, -erversefot som i klassiske språk består av to korte og en lang stavelse, i moderne språk av to lette og en tung stavelse: ordet 'anapest' er en anapest gr. 'slått tilbake'ɔ:omvendt (daktyl)
anapestiskanapẹstisk adj. -anapestisk versemål | et anapestisk dikt se -isk
anarki
anarkịsubst. -et, -er1 samfunnsform uten styre 2 lovløse tilstander i sin alm. lovløshet: det hersket anarki gr. avl. av anarkhos uten overhode
anarkiskanạrkisk adj. -som har preg av anarki 1: en anarkisk statsform avl. av anarki, se -isk
anarkismeanarkịsme subst. -npolitisk bevegelse, filosofi med anarki 1 som mål se -isme
anarkistanarkịst subst. -en, -ertilhenger av anarkismen se -ist
anarkistiskanarkịstisk adj. -se -isk
anarko-syndikalisme
anạrko-syndikalisme retning i fagbevegelsen (især i spansktalende land) som forener anarkistiske og syndikalistiske bestrebelser
anastigmat
anastigmạt subst. -en, -erfotografisk objektiv uten astigmatisme til gr. an- ikke
anastigmatiskanastigmạtisk adj. -se -isk
anastrofe
anastrọfe subst. -en, -rfigur med omvendt ordstilling (pga. rim- el. rytmetvang, f. eks. 'en jomfru ren') gr. 'omvending'
anastrofiskanastrọfisk adj. -se -isk
anatema
anatẹma subst. -et, -erel. -merhøytidelig forbannelse bannlysning: slynge ut et anatema gr.; eg. 'oppstilling, offergave', jf. tema; senere (e. hebr.) 'det som er innviet til Gud, hjemfallent til Guds straff'
anatemisere
anatemisẹre v. -te-ingbannlyse
anatom
anatọm subst. -en, -erperson med anatomi som fag
anatomi
anatomịsubst. -en(lære om) organers indre bygning: studere anatomi | menneskets, dyrenes, plantenes anatomi gr. 'oppskjæring'
anatomisereanatomisẹre v. -te-ingdissekere analysere til minste detalj (jf. dissekere)
anatomiskanatọmisk adj. -som angår anatomien: drive anatomiske studier | bilen har anatomisk korrekt førersete se -isk
anbefaleanbefale -ing(se også anbefaling)1 (foreld.) overdra betro: anbefale noe til ens omsorg | anbefalt (rekommandert) postforsendelse 2 fremheve som særlig skikket: bli anbefalt til en stilling | disse appelsinene kan jeg trygt anbefale | anbefale noe på det varmeste | Anbefales! – råde til: legen anbefalte ham å ta det med ro en ukes tid | anbefale at noe godkjennes | det forelå et anbefalt forslag 3 (refl., foreld., e. ty.) anbefale seg ta avskjed e. ty., av an og befale i bet. 'overdra'
anbefalelsesverdig
anbefalelsesverdig tilrådelig
anbefaling
anbefaling subst. -en, -er1 det å anbefale 2 anbefalende uttalelse: alle som søkte stillingen, hadde de beste anbefalinger vbsubst. til anbefale
anbehetelse-ord
anbehẹtelse-ord ord som begynner med an- el. be- el. som slutter med -het el. -else, (tidligere) ikke ansett som gode nynorskord
anbelange
anbelange -te(arkais., spøkef.) angå: hva meg anbelanger ty.
anbetro
anbetro (arkais., spøkef.) betro 1 e. nederl., ty.
anbore
anbore (fag.) bore hull på åpne ved boring: anbore en vannledning, et vinfat
anbringeanbringe -else(se også anbringelse)sette, legge, plassere på et bestemt sted: han fikk anbrakt kofferten på en av hyllene i kupeen | faren ønsket å se ham vel anbrakt ɔ:i ekteskapet, i en god stilling e. l. | barnet ble anbrakt (i verneskole) | få anbrakt en god bemerkning, et velrettet slag | anbringe penger i et foretagende (mn)ty.
anbringelse
anbringelse subst. -n, -r1 det å anbringe: anbringelse i verneskole 2 pengeplassering: lønnsomme (penge)anbringelser vbsubst. til anbringe
anbrukken
anbrukken, anbrukketsubst. -brukket, -brukne(om vareforsendelse, vareparti) tatt hull på
anbud
anbud skriftlig tilbud om å utføre et visst arbeid for en viss betaling: innhente, gi anbud på oppførelse av en bygning | rørlegger N.N. fikk anbudet på reparasjonsarbeidene ɔ:hans anbud ble foretrukket | sende ut på, utlyse anbud gjøre kjent at anbud kan gis avl. av foreld. anbyde, jf. ty. anbieten tilby
anbudsåpning
anbudsåpning offentlig åpning av anbudsbrev på et fastsatt tidspunkt etter anbudsfristens utløp
anbyder
anbyder subst. -en, -een som gir anbud
ancien regime
ancien regime |angsiẹng resjịm|subst. -etstyret og forholdene i forrige epoke (oppr. om forholdene i Frankrike før revolusjonen 1789) fr. L'ancien régime
and
and subst. -en, ender1 svømmefugl i visse slekter av andefamilien (spes. om den tamme form av stokkand; også spes. om hunfuglen t. forskj. fra andrik) 2 (mest i sms. avisand) usann avisnyhet norr. ǫnd; bet. 2 fra ty., fr.
andakt
andakt subst. -en, -er1 inderlig hengivelse i religiøse stemninger from oppmerksomhet: orgelets mektige toner stemte sinnet til andakt | folk lyttet med andakt (ofte spøkef.) lese med andakt og følelse 2 kort gudstjeneste, skriftlesning, bønnestund e. l.: andaktene i NRK | holde andakt ty., eg. vbsubst. til andenken tenke på
andaktsbok
andaktsbok bok med oppbyggelige lesestykker til bruk ved andakt
andaktsfull
andaktsfull lytte andaktsfullt til noe
andalusier
andalụsier subst. -en, -e1 innbygger av, person fra Andalucia i Spania 2 fugl av krysningsrasen andalusierhøns
andalusiskandalụsisk adj. -se -isk
andalusitt
andalusịtt subst. -enet rødlig el. grønnlig mineral (aluminiumsilikat) fr., e. Andalucia hvor det først ble funnet
andanteandạnte Ⅱ subst. -t, -rmindre parti som spilles andante andantetempo substantivering av andante III
andante
andạnte Ⅰ subst. -n, -rsats el. stykke som skal spilles andante andantesats
andante
andạnte Ⅲ adv. (mus.) forholdsvis langsomt rolig ital.; eg. pres. pt. av andare gå
andantino
andantịno Ⅲ adv. (mus.) litt hurtigere enn andante ital. dim. av andante
andedam
andedam miljø, gruppe med små forhold (ofte preget av sneversyn): bølgene fra verdensbegivenhetene nådde også vår hjembygds politiske andedam
andefamilien
andefamilien fuglefamilien Anatidae, som omfatter svaner, gjess og ender
andefugl
andefugl fugl i ordenen Anseriformes, hvori andefamilien
andehval
andehval nebbhval
andektigandẹktig adj. -andaktsfull avl. av andakt
andektighetandẹktighet subst. -ense -het
andel
andel subst. -en, -er1 tilskutt, innskutt del: kapitalen var på kr 500 000 fordelt på 1000 andeler à kr 500 | tegne andeler det som ved fordeling faller på hver enkelt: ha andel i utbyttet, fortjenesten | jernbanens andel av den totale trafikk 2 delaktighet: treneren har sin store andel i lagets fremgang mnty.
andelshaverandelshaver subst. -en, -emedeier, innskyter i andelslag 2. ledd avl. av ha II
andelslag
andelslag (fork. AL, A/L) økonomisk foretagende hvor kapitalinnskyterne oftest eier en andel hver og dessuten er kunder, leverandører e. l.
andemat
andemat subst. -en, -1 mat for ender 2 (bm. andmat) liten plante av slekten Lemna, som flyter på stillestående vann
ander
ander predik. adj. (barnespr.) annenmann (i lek o. l.) e. førster
andesitt
andesịtt subst. -envulkansk feltspatbergart e. Andesfjellene i Syd-Amerika
andesittiskandesịttisk adj. -se -isk
andestegg
andestegg andrik
andeøgle
andeøgle en dinosaur
andfares
andfares adv. (mest dial.) fortløpende uten å hoppe over noe(n) 1. ledd norr. and- mot, 2. ledd avl. av fare II
andføttes
andføttes adv. de lå andføttes ɔ:med føttene vendt mot hverandre el. slik at den ene hadde føttene ved den annens hode 2. ledd avl. av fot
andføttingandføtting subst. -en, -erantipode se -ing 2
andinskandinsk adj. -som angår Andesfjellene se -sk
andorranerandorrạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Andorra i Pyreneene se -aner
andorranskandorrạnsk adj. -se -sk
andpusten
andpusten adj. -t-pustne, som trekker pusten hurtig: være andpusten etter et løp | snakke andpustent stakkåndet hektisk: det ble noe nervøst og andpustent over foredraget omdannet e. forpusten av mnty. ambörstich trangpustet
andra
andra 1 (mest foreld.) (an)søke 2 (litt.) andra til beløpe seg til, utgjøre mnty.
andragende
andragende subst. -t, -r(litt.) søknad (mest i sms. benådnings-, låne-) eg. pres. pt. av andra
andreaskors
andrẹaskors gresk kors i form av en x engelsk orden frimureremblem e. apostelen Andreas
andrienne
andriẹnne subst. -n, -r(tidligere også skrevet adrienne, adriane) vid kvinnekjole (med slep) fra 1700-tallet fr.; e. hovedpersonen i Terents' komedie Andria, oppført 1704
andrik
andrik subst. -en, -erandens hann mnty.; 2. ledd besl. med lat. rex konge
andro-andro- mann(s)-, menneske- (jf. antropo-) av gr. andros gen. av aner mann
androfag
androfạg subst. -en, -ermenneskeeter 2. ledd avl. av gr. fagein ete
androgenandrogẹn Ⅰ subst. -et, -ermannlig kjønnshormon: testosteron er et androgen substantivering av androgen II
androgen
androgẹn Ⅱ adj. -t(om hormon) som fremkaller maskulinitet 2. ledd avl. av gr. genos art, slags
androgyn
androgỵn adj. -ttvekjønnet 2. ledd avl. av gr. gyne kvinne
androgyni
androgynịsubst. -entvekjønnethet
andrologiandrologịsubst. -enlæren om menn og deres sykdommer se -logi
andrologiskandrolọgisk adj. -se -isk
andror
andror subst. -en(dial.) roing mot vinden motvind ved roing norr. andróðr; av and- mot, og róðr ror I
androsteronandrosterọn subst. -etmannlig kjønnshormon om 2. ledd se steroid
anduve
anduve v. -et-ing(om skip) nærme seg land for å få landkjenning, få vite hvor man er omdannet av nederl. aandoen gjøre
andøve
andøve -deel. -et; -ing; ro mot vind og strøm for å holde båten stille norr. andæfa; av and- mot-, og et vb. besl. med norr. dafla plaske
ane
ane Ⅰ subst. -n, -r(mest i pl.) (adelige) forfedre: han har (kan føre sine) aner helt tilbake til Harald Hårfagre mnty.; besl. med lat. anus gammel kone
aneane Ⅱ -te (i sms.) -else(f. eks. forutanelse, se også anelse, aning )1 ha en dunkel forutfølelse av, forestilling om: enkelte setninger i kommunikeet lar oss ane hvor stor uenigheten er | ane uråd | ane fred og ingen fare | det ante meg at det ville gå slik | man kunne ane (skimte) en lysning på østhimmelen 2 (med nektelse) jeg aner ikke (vet slett ikke) hvordan det gikk til | han aner ingenting om det hele (fam.) du aner ikke (kan ikke forestille deg) hvor glad jeg ble! ty.
anegalleri
anegalleri (galleri med) samling av aneportretter
anekdote
anekdọte subst. -n, -rkort, karakteristisk fortelling om kjent person, begivenhet gr. 'ikke utgitt (historie)'
anekdotiskanekdọtisk adj. -se -isk
anekultusanekultus forfedredyrkelse overdreven slektsstolthet til ane I
anelseanelse subst. -n, -r1 (vag) forestilling formodning: anelsen(e) ble til visshet | jeg har mine anelser | ha, nære bange anelser om noe se bange | jeg har ingen anelse om hvor han er 2 ganske liten mengde, svak forekomst e. l.: drakten var grønn, med en anelse av blått vbsubst. til ane II
anelsesfull
anelsesfull som er full av el. som vekker anelser: en anelsesfull stillhet
anelsesløs
anelsesløs intetanende sv. aningslös
anemi
anemịsubst. -ensykdom som består i mangel på røde blodlegemer og hemoglobin gr.; av an- u-, og haima blod
anemiskanẹmisk adj. -blodfattig: se blek og anemisk ut avisens kulturstoff er temmelig anemisk (i bridge, om (kortfarge på) hånd) som mangler honnørkort se -isk
anemometer
anemomẹter subst. -et, -trevindstyrkemåler lufthastighetsmåler av gr. anemos vind, og -meter
anemoneanemọne subst. -n, -rslekt i soleiefamilien som bl. a. omfatter blåveis og hvitveis (spes. om prydplanten Anemone coronaria) gr. 'vindblomst'; jf. anemometer
anerekkeanerekke til ane I
anerkjenne
anerkjenne -elseerkjenne som riktig, berettiget, gyldig, dyktig: en slik påstand kan jeg ikke anerkjenne | anerkjenne en stat | kunstnere som kjemper for å bli anerkjent | bruk maling av anerkjente merker | få en anerkjennende uttalelse, et anerkjennende nikk (som vbsubst.) anerkjenneelse av en stat | vinne, nyte anerkjennelse ty.
aneroidbarometer
aneroịdbarometer barometer som måler lufttrykket ved hjelp av en elastisk, nesten lufttom kapsel 1. ledd av gr. a- u-, og en avl. av neros våt
anestesere
anestesẹre gi anestesi 2
anestesi
anestesịsubst. -en, -er1 følelsesløshet ufølsomhet for smerte- og sanseinntrykk 2 bedøvelse gr.; av an- u-, og aisthesis følelse
anestesilege
anestesịlege lege som er spesialist i bedøvelse og pasientovervåkning under og etter operasjoner narkoselege
anestesiologanestesiolọg -en -eranestesilege se -log
anestesiologianestesiologịsubst. -enbedøvelseslære se -logi
anestesiologiskanestesiolọgisk adj. -se -isk
anestetiskanestẹtisk adj. -anestetiske midler ɔ:som frembringer anestesi se -isk
anfall
anfall 1 (litt.) angrep: gjøre anfall mot en festning 2 plutselig og kortvarig sykdomstilstand: epileptikere er oftest friske mellom anfallene | et anfall av sinnsforvirring | han har fått et anfall (om utbrudd) hosteanfall (spøkef.) et anfall av arbeidslyst, gavmildhet o. l. mnty.
anfalle
anfalle gå løs på angripe: bli anfalt bakfra mnty.
anfanger
anfanger subst. -en, -eglassverksarbeider som tar smeltet glassmasse ut av ovnen avl. av foreld. anfange el. fange an begynne
anfekteanfekte -else(se også anfektelse)1 (litt.) bestride: jeg anfekter ikke hans rett til å hevde egne meninger angripe: anfektes av tvil 2 bringe ut av fatning affisere påvirke: ikke la seg anfekte mnty.; eg. 'fekte mot'
anfektelse
anfektelse subst. -n, -rtanke som volder indre uro sinnsuro samvittighetsnag: tvil og anfektelser | religiøse anfektelser
anfordring
anfordring subst. -enpå anfordring på forlangende | innskudd på anfordring ɔ:som man kan ta ut når som helst vbsubst. til foreld. anfordre fordre; fra ty.
anføre
anføre -ing1 lede: demonstrantene sang og marsjerte anført av N.N. 2 nevne: av det som her er anført, ser vi at … | det kan anføres flere eksempler | (ikke) ha noe å anføre til sitt forsvar 3 sette i anførselstegn 4 føre på ens debet: skal du betale kontant, eller skal vi anføre beløpet? ty.; eg. 'føre frem'
anfører
anfører leder: anføreren for banden
anførselanførsel subst. -en, -sler1 ledelse kommando: under anførsel av 2 til anføre 2 med anførsel av kilde | det ble ikke tatt hensyn til hans anførsler 3 anførselstegn: sette i anførsel vbsubst. til anføre
anførselstegn
anfø̣rselstegn |el. ạn-|siteringstegn («» el. ”„; brukt bl. a. ved ordrett gjengivelse av et utsagn) den hjelp han gir, er hjelp i anførselstegn ɔ:ingen virkelig hjelp, snarere det motsatte
angakok
angakọk subst. -en, -ereskimoisk åndemaner, lege og trollmann eskimoisk
angarierettangạrierett krigførende stats rett til å beslaglegge nøytral krigsviktig eiendom (f. eks. skip) som befinner seg på dens territorium e. senlat. ius angariae; 2. ledd besl. med gr. angelos sendebud, kurér; jf. engel
ange
ange Ⅰ subst. -n, -rduft (særl. fra blomster, trær, jord) norr. angi
angeange Ⅱ subst. -etdufte: det anget av nyslått høy avl. av ange I
angel
angel subst. -en, -glerfiskekrok norr. ǫngull
angelika
angẹlika subst. -en, -erplante i slekten Angelica kvann avl. av sen lat. angelus engel
angelikarot
angẹlikarot kvannrot
angelologiangelologịsubst. -enlæren om englene avl. av sen lat. angelus engel, se -logi
angelologiskangelolọgisk adj. -se -isk
angelsakser
angelsạkser subst. -en, -e1 medlem av de germanske stammer (anglerne og sakserne) som erobret England ca. 600 og hersket der til ca. 1066 2 engelsktalende person
angelsaksiskangelsạksisk adj. -gammelengelsk: angelsaksisk språk; jf. anglosaksisk
anger
anger subst. -ensorg, bedrøvelse over noe man har gjort el. unnlatt å gjøre: føle anger over noe | dyp, oppriktig anger norr. angr fortred, skade, bedrøvelse
angergiven
angergiven adj. -t-vne, (litt.) angerfull
angermann
angermann (i folketro) personifikasjon av samvittighetsnag: angermannen kom over ham
angiangi -velse(se også angivelse)1 opplyse om melde oppgi: angi noe som grunn | angi en vare til fortolling, til frilager | dirigenten angav tonen hjemme hos dem er det hun som angir tonen ɔ:bestemmer omgangstonen 2 røpe på en forrædersk måte: under krigen ble mange hjemmefrontmenn angitt av nazister e. mnty.
angina
angịna subst. -enangina pectoris
angina pectoris
angịna pectoris subst. en hjertekrampe 1. ledd lat. 'forsnevring', 2. ledd gen. av lat. pectus bryst
angio-
angio- blodåre- kar- av gr. angeion kar
angiografiangiografịsubst. -en1 røntgenundersøkelse av blod- el. lymfekar etter innsprøyting av kontrastmiddel 2 arkeologisk beskrivelse av vaser, drikkekar o. l. se -grafi
angiografiskangiogrạfisk adj. -se -isk
angiologiangiologịsubst. -en1 vitenskapen om blodåresystemet 2 vitenskapen om vaser, drikkekar o. l. se -logi
angiologiskangiolọgisk adj. -se -isk
angiom
angiọm subst. -et, -ergodartet blodåre- el. lymfesvulst avl. av gr. angeion kar
angiosperm
angiospẹrm subst. -en, -erdekkfrøet plante
angiveligangịvelig adv. etter hva som blir (ble) oppgitt: han møtte ikke frem, angivelig fordi han var syk | en angivelig bortkommet obligasjon avl. av angi, se -lig
angivelseangivelse subst. -n, -r1 det å angi: angivelse av kilde | uten nærmere angivelse 2 (om dokument) se tollangivelse vbsubst. til angi
angiverangiver subst. -en, -eavl. av angi 2
angiveriangiveri subst. -et, -erse -eri
angiverskangiversk adj. -se -sk
angjeldende
angjeldende adj. (litt.) vedkommende II pres. pt. av foreld. angjelde angå
anglaise
anglaise |angglẹs|subst. -n, -rlivlig engelsk (kontra)dans i todelt takt fra 1600- og 1700-tallet 'engelskdans' 'englis' fr. (contredanse) anglaise
angleangle v. -et-ingfiske med krok angle etter stemmer avl. av angel
angler
angler subst. -en, -emedlem av en gammelgermansk stamme fra Schleswig-området e. mlat. anglo- (saxones), jf. angelsakser
anglikaneranglikạner subst. -en, -emedlem av den anglikanske kirke eng., lat. avl. av anglicus engelsk, se -aner
anglikanskanglikạnsk adj. -den anglikanske kirke den engelske statskirke se -sk
anglisere
anglisẹre v. -te-ing1 gjøre engelskpreget 2 anglisere en hest skjære over muskelen som holder halen nede avl. av lat. anglicus engelsk
anglisismeanglisịsme subst. -n, -rengelsk ord el. vending i et annet språk: uttrykket 'det er opp til deg' er en anglisisme i norsk avl. av lat. anglicus engelsk, se -isme
anglistanglịst subst. -en, -erspråk- el. litteraturforsker med engelsk som fag e. ty., se -ist
anglistikk
anglistịkk subst. -enengelsk filologi
anglo-anglo- engelsk- jf. angler
angloamerikansk
angloamerikansk engelsk-amerikansk nordamerikansk
anglofil
anglofịl Ⅱ adj. -tengelskvennlig
anglofilanglofịl Ⅰ subst. -en, -erengelskvennlig person om 2. ledd se fil-
anglofili
anglofilịsubst. -enengelskvennlighet
anglofobianglofobịsubst. -enengelskfiendtlighet se fobi
anglofobiskanglofọbisk adj. -se -isk
anglomananglomạn Ⅰ subst. -en, -erse -man
anglomanianglomanịsubst. -enoverdreven beundring for alt engelsk se -mani
anglonorsk
anglonorsk norsk med sterkt (og uønsket) innslag av engelsk språkstoff
anglosaksiskanglosaksisk (om nåtidige språk- og kulturforhold i engelsktalende land); jf. angelsaksisk
angolanerangolạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Angola se -aner
angolanskangolạnsk adj. -se -sk
angolatreangọlatre afrikansk erteplante (jf. camwood)
angora
angọra subst. -en(stoff av) ull fra den lilleasiatiske geiteart Capra angorensis sa. ord som Ankara Tyrkias hovedstad
angoragarn
angọragarn strikkegarn av hårene fra angorakaninen
angorageitangọrageit jf. angora
angorakatt
angọrakatt katt av en langhåret rase, oppr. fra Lilleasia
angostura
angostụra subst. -en, -erstoff med sterk, bitter smak, utvunnet av angosturatreet, brukt i medisiner og drinker av Angostura tidligere navn på byen Ciudad Bolívar i Venezuela
angosturabitter
angostụrabitter subst. -enbittert aromatisk brennevin fra Trinidad
angreangre subst. -etføle anger (over): angre sine synder | en angrende synder | han angret bittert at han hadde fornærmet henne | angre som en hund | hjelper du meg, skal du ikke angre (på) det | nå har du gjort noe du kommer til å angre (på) | (fam.) nå kan du angre! (refl.) han angret seg med det samme han hadde sagt det avl. av anger
angrefrist
angrefrist kundes frist til å annullere en bestilling
angrepangrep 1 det å angripe 1: angrep og forsvar | øve troppen i angrep | fienden gikk til angrep | sette inn, rette et angrep mot en | slå et angrep tilbake | statsråden ble utsatt for sterke angrep av opposisjonen | uttalelsen er et åpent angrep på trygdeordningen 2 (i fotball o. l.) spille i angrepet være angrepsspiller 3 det å angripe 3: angrep på kapitalen avl. av angripe
angrepille
angrepille befruktningshindrende pille som tas innen en viss tid etter samleie
angrepsmåte
angrepsmåte måte å angripe et problem på
angrepsposisjon
angrepsposisjon posisjon hvorfra det er gunstig å angripe (spes. om) tilstand hvor man er kvitt favorittstempelet, er lysten på revansj e. l.
angrepspunkt
angrepspunkt (fag.) punkt hvor en kraft angriper (el. tenkes å angripe) et legeme (i alm. spr.) punkt hvor noe (kan) angripes: finne et angrepspunkt
angrepsrekke
angrepsrekke (idr.) fremste rekke i lagspill
angrepsspill
angrepsspill (i ballspill) spill som går ut på å score mål
angrepsvinkelangrepsvinkel (jf. angrepsmåte)gå løs på problemene fra forskjellige angrepsvinkler | skifte angrepsvinkel e. innfallsvinkel, synsvinkel
angrepsvisangrepsvis adv. gå angrepsvis til verks angripe se -vis
angripeangripe 1 begynne kamp mot gå løs på: soldatene angrep en fiendtlig stilling | være den angripende part (også om f. eks. idrettsutøver el. -lag som kjemper mot tittelforsvarer, jf. angrepsposisjon) – rette beskyldninger el. (sterk) kritikk mot: regjeringen ble angrepet i pressen skade ramme: huset var sterkt angrepet av sopp og råte | bli angrepet av en sykdom | giftgass som angriper nervesystemet gå til verks mot (problem e. l. for å løse, bedre e. l.): hvordan skal dette problemet angripes? | angripe saken i den gale enden 2 (idr.) søke mot motstanderens mål for å score: laget angrep stadig øke innsatsen for å få ledelsen, overtaket: han angrep i siste sving 3 bruke av røre: bedriften måtte angripe reservefondet | angripe kapitalen e. nty.
angripeligangrịpelig adj. -som kan angripes: en lett angripelig påstand jf. uangripeligse -lig
angriper
angriper subst. -en, -e(mest mil.) våpen som kan avskrekke en eventuell angriper
angst
angst Ⅱ ub. pred. adj. (litt., sj.) engstelig: være angst
angst
angst Ⅰ subst. -ensterk uro el. frykt: gripes av, føle angst for noe | dødelig angst | angst og beven mnty.
angstbiter
angstbiter subst. -en, -e1 dyr (især hund) som biter av angst 2 person som er aggressiv pga. frykt el. egen svakhet
angstbiteriangstbiteri subst. -et(til angstbiter 2) se -eri
angstbiterskangstbitersk adj. -se -sk
angstbiting
angstbiting (til angstbiter 1 og 2)
angstfordriver
angstfordriver (spøkef.) dram
angstfylt
angstfylt adj. en urolig og angstfylt tid | en angstfylt tilværelse
angstnevrose
angstnevrose, -neurose(psykol.) sykelig tilstand av sterk angst av en årsak pasienten ikke kan forklare seg
angstredenangstreden adj. t, -dne(litt.) sterkt plaget av angst angstfull se -reden
angulær
angulæ̣r adj. -tvinkel- vinkeldannende: angulær forstørrelse | angulær avstand fr., lat. avl. av angulus vinkel
angå
angå 1 være av betydning, interesse for gjelde: en sak som angår oss alle | hva meg selv angår, så må jeg si at … (i pres. pt.) med hensyn til vedrørende om: angående det du nevnte om lønninger så må jeg få si at … | et møte angående budsjettet for neste år 2 vedkomme rake: det angår deg ikke! e. (mn)ty.
anhang
anhang subst. -et, -tillegg til en bok appendiks (mn)ty.
anheng
anheng subst. -et, -smykke som henger i kjede
anhidrose
anhidrọse subst. -nnedsatt transpirasjon av gr. an- u-, og en avl. av hidros svette
anhidrotikum
anhidrọtikum subst. -et, -kasvettehindrende middel
anholde
anholde -else1 pågripe arrestere: anholde en mistenkt person 2 (foreld. el. spøkef.) søke anmode be: anholde om tillatelse til noe | anholde om en dames hånd fri e. mnty.
anhydremi
anhydremịsubst. -enmangel på vann i blodet av gr. an- ikke, hydor vann og haima blod
anhydri
anhydrịsubst. -envannfri tilstand
anhydrid
anhydrịd subst. -et, -erkjemisk forbindelse fremkommet ved avspaltning av vann
anilin
anilịn subst. -etkjemisk forbindelse brukt i fremstillingen av visse fargestoffer av portug. anil, arab. al-nil indigo
animal
animạl adj. -tanimalsk lat. 'dyr' (subst.)
animalismeanimalịsme subst. -ndyriskhet se -isme
animalskanimạlsk adj. -fra dyreriket dyre- (t. forskj. fra mineralsk, vegetabilsk): animalsk føde avl. av animal, se -sk
animasjon
animasjọn subst. -endet å animere 3 eng.
animasjonsfilm
animasjọnsfilm tegnefilm, dukkefilm o. a. som bygger på illusjon om liv og bevegelse hos det livløse
animatismeanimatịsme subst. -n1 tro på at naturfenomener har liv og personlighet 2 (i stilistikk) besjeling jf. animere, se -isme
animato
animạto adv. (mus.) livfullt, friskt ital.
animatøranimatø̣r subst. -en, -erden som er ansvarlig for bevegelsesillusjonen i animasjonsfilm filmtegner eng. animator avl.; ○animere 3
animereanimẹre v. -te-ing1 oppmuntre: animere en til noe 2 (i perf. pt.) en animert (lettere beruset) herre 3 (e. eng. animate jf. animasjon) tegne el. arrangere det som skaper bevegelsesillusjon i animasjonsfilm: animert film fr., lat. avl. av anima pust, sjel;eg. 'gi liv, sjel'
animismeanimịsme subst. -ntroen på at alle ting har en sjel sjeletro avl. av lat. anima sjel, ånd; se -isme
animistiskanimịstisk adj. -se -isk
animositet
animositẹt subst. -enfiendtlig sinnelag uvilje motvilje: vise, nære animositet mot noe(n) fr., lat. avl. av animus sjel, ånd
aning
aning subst. -enanelse 2
anionanion subst. -et, -ernegativt ladet ion (mots. kation) 1. ledd fork. av anode
anis
anis |annis|subst. -enplanten Pimpinella anisum (smaksstoff (olje, krydder) utvunnet av) frukten av denne planten gr.
anisette
anisette |-sẹtt|subst. -nanislikør fr.
anjouvin
anjouvin |angsjọ-|(hvit- el. rosé)vin fra Anjou ved Loire i Frankrike
ankank subst. -enurofølelse: ha en ank for noe | ligge på ank være nervøs for noe (f. eks. at man skal forsove seg) så man ikke får sove el. ligger i urolig halvsøvn sideform til anke I
ankeanke Ⅰ subst. -n, -rklage innvending: det kunne fremføres flere anker mot den nye ordningen (jf. ankepunkt) (jur.) klage for å få en sak som er blitt pådømt ved en lavere rett, inn for en høyere rett: erklære anke | anken ble avvist besl. med anger
ankeanke Ⅱ v. -et-ing1 (jur.) inngi anke I: den ankende part | byrettsdommen ble anket til lagmannsrett (i alm. spr.) klage: det er anket over at vi gjorde saken kjent så tidlig 2 være urolig, engstelig: anke på noe 3 (dial.) anke seg ynke seg avl. av anke I
ankedomstol
ankedomstol domstol som behandler og avgjør ankesak
ankeerklæring
ankeerklæring erklæring som innleder og begrunner en anke
ankeinstans
ankeinstans (høyere) instans som det kan ankes til
ankel
ankel subst. -en, anklerforbindelse mellom legg og fot: vasse i vann til anklene norr. ǫkla, jf. sv. og da. ankel
ankellang
ankellang ankellange kjoler
ankelrem
ankelrem (på sko)
ankelsid
ankelsid (om kjole) ankellang
ankemålankemål klage: ha ankemål mot noe 2. ledd mål I 4
ankenemnd
ankenemnd nemnd med en viss myndighet til å overprøve (forvaltningsmessige) offentlige avgjørelser
ankepunkt
ankepunkt utgangspunkt for innvendinger (særl. mot et forslag): mitt viktigste ankepunkt er …
anker
anker Ⅰ subst. -et, -kereel. -kre1 skipsfortøyningsredskap (tyngre enn dregg) med midtstokk ('legg') og to armer: legge seg, ligge for anker | ligge til ankers | skipet kastet anker ɔ:lot det gå til bunns | la ankeret gå! | lette anker | ri for ankeret noe som gir trygghet fast punkt støttepunkt: troens anker | et anker for villfarende sjeler; (fam.) viktig(ste) person; ankermann el. ankerkvinne; hovedansvarlig 2 (tekn.) del av urverk støttende jernkonstruksjon (f. eks. beslag mellom bjelker og murvegg); elektrisk anker del av generator hvor spenningen induseres | magnetisk anker jernstykke til å sette på hesteskomagnet lat., gr.
anker
anker Ⅱ subst. -et, -kre1 eldre hulmål (i Norge 40 potter = 38,6 l) 2 tønne med dette rominnhold tønne(lignende beholder): et anker vin mlat., uviss oppr.
ankerbøye
ankerbøye bøye festet til ankeret for å vise dets plass
ankerfesteankerfeste bunnen gav godt ankerfeste jf. anker I 1 , slutten partiet har sitt ankerfeste i bygde-Norge
ankerfligg
ankerfligg subst. -en, -erankerarms ytterste, flate del 2. ledd omdannet av dial. fli mothake, norr. flein
ankergang
ankergang gangsystem i urverk
ankermann
ankermann løper på siste stafettetappe viktigste person: partiets ankermann i Hedmark fylke eg. om bakerste mann på dragkamplag, som kan holde tauet over skuldrene
ankermast
ankermast (til luftskipsfortøyning)
ankerplass
ankerplass sted hvor skip ligger el. kan ligge for anker
ankerspenningankerspenning (elektr.) jf. anker I 2
ankesak
ankesak rettssak som gjelder en anke
ankesum
ankesum minste verdi et tvistemål må gjelde for å kunne innankes for høyere rett
anklage
anklage Ⅱ subst. -etrette anklage mot: anklage en for noe (i substantivert perf. pt.) anklagede møtte ikke i retten (mn)ty.
anklage
anklage Ⅰ subst. -n, -rtiltale: anklagen lød på grovt tyveri bebreidelse kritikk: det ble rettet sterke anklager mot komiteen ty.
anklagebenk
anklagebenk sitte på anklagebenken møte som anklaget i retten, bli offentlig klandret el. beskyldt for noe
anklager
anklager (især om aktor)
anklang
anklang tilslutning gjenklang: finne, vinne anklang ty.
anklet
anklet |ængklet|subst. -en, -skort, militær gamasje eng. avl. av ankle ankel
ankommeankomme komme frem (til): vi ankom (til) London to timer forsinket | toget ankommer London kl. 8.20 | ankommende tog (mots. avgående, se avgå) | han ankom (troppet opp) i korte bukser (mn)ty.
ankomst
ankomst subst. -en, -erdet å ankomme: skipets ankomst skjedde to timer senere enn beregnet | flyplassen har over 70 000 ankomster og avganger pr. år | melde sin ankomst si fra at man snart kommer | våren har meldt sin ankomst man ser vårtegn mnty., jf. ankomme
ankomsthall
ankomsthall flyplassens ankomsthall
ankomsttavle
ankomsttavle tavle som viser (tog-, fly)ankomster
ankreankre v. -et-ingkaste anker: skipet ankret (opp) i elvemunningen avl. av anker I
anledning
anlẹdning subst. -en, -ermulighet (ytre) vilkår, årsak: det blir anledning til å stille spørsmål etter foredraget | senere får du god anledning til å tenke igjennom saken | begivenheten gir anledning til adskillig spekulasjon | dette gir meg anledning til å nevne at … | benytte anledningen | … og i den anledning (forbindelse) vil jeg gjerne si at … | i sakens anledning | i anledning av at vi nå runder hundreårsmerket, vil jeg si … | et telegram i anledning av (i anledning) dagen – (med tanke på tidspunktet) vente på en passende anledning | ved en senere anledning – (med tanke på begivenheten) er det noen spesiell anledning? | hun hadde for anledningen rød kjole på | en kjole som passer til alle anledninger vbsubst. til foreld. anlede (fra ty.) lede, føre til noe
anlegg
anlegg subst. -et, -1 det å anlegge (særl. i sms. saks-); oppbygning: symfonien er stor, bred i anlegget 2 (sted for) større byggearbeid (især vei, bro, tunnel e. l.): arbeide på anlegg (om fullført arbeid) det er blitt et vakkert anlegg | (i sms.) dam-, park-, vei-o. fl. 3 fast, montert (produksjons)utstyr innretning verk: et anlegg for raffinering av malm | husets elektriske anlegg | gitar med (elektrisk) anlegg | (i sms.) høyttaler-, lys-o. fl. 4 det å ligge an: bjelken har anlegg mot en sokkel måte som noe ligger an på (især om våpen mot skulder): god skyting krever riktig anlegg støtte (især for håndskytevåpen): skyte med (fra) anlegg 5 medfødt evne, disposisjon: ha anlegg for musikk | han har gode anlegg | ha anlegg for fedme | arveanlegg til anlegge, legge an
anleggeanlegge -ingel. -else1 legge opp ordne (på en viss måte): en stort anlagt kampanje | en bredt anlagt fremstilling | det hele var anlagt på svindel 2 gjøre bruk av: anlegge en kritisk målestokk på noe | det kommer an på hvilket synspunkt man anlegger 3 begynne med bringe i stand: anlegge skjegg | anlegge sak mot en | anlegge sorg | anlegge en fornærmet mine bygge (opp): anlegge en vei, park, festning 4 i perf. pt., jf. anlegg 5 være makelig anlagt | være optimistisk, praktisk anlagt mnty.
anleggsaktiva
anleggsaktiva anleggsmidler
anleggsarbeideranleggsarbeider (jf. anlegg 2)
anleggsflate
anleggsflate et bildekks anleggsflate mot veibanen
anleggsgartneranleggsgartner (jf. anlegg 2)
anleggskapital
anleggskapital kapital bundet i anleggsmidler
anleggsmaskin
anleggsmaskin bulldosere og gravemaskiner er anleggsmaskiner
anleggsmidleranleggsmidler midler til varig bruk i en bedrift (t. forskj. fra omløpsmidler): bygninger, maskiner og inventar er anleggsmidler
anleggspreg
anleggspreg genotype
anleggssluskanleggsslusk se slusk 3
anliggende
anliggende |el. -lịgg-|subst. -t, -rsak affære: et privat anliggende | statens indre anliggender vbsubst. til foreld. anligge (fra ty.) ligge på (sinne)
anløp
anløp subst. -et, -det å anløpe 1: stedet har tre ukentlige anløp av rutebåten
anløpeanløpe -løp, løp(e)t; -ingel. (i bet. 3) -ning(se også anløping)1 (om skip, fly) gå innom ha som stoppested: skipet anløper Stavanger og Bergen 2 (om metall) forandres, angripes på overflaten (særl. ved oksidasjon): kobber anløper lett | anløpet metall (i adjektivisk perf. pt., især i formen anløpen) moralsk fordervet (lett) beruset 3 gjenoppvarme herdet stål for å oppnå større seighet e. mnty.
anløpenanløpen -t, -pne, adj.; se anløpe 2
anløping
anløping subst. -en, -er1 det å anløpe 2 2 belegg dannet ved anløping 2: pusse til anløpingen går av vbsubst. til anløpe
anløpingstemperaturanløpingstemperatur, anløpningstemperaturse anløpe 3
anmarsj
anmarsj våren er i anmarsj ɔ:kommer snart, nærmer seg ty., eg. om oppmarsj av tropper
anmasse
anmasse v. -et-else(refl.) tiltvinge: anmasse seg noe (mest i pres. pt.) anmassende (påtrengende) opptreden | virke anmassende ty., eg. 'tilmåle'
anmeldeanmelde -else(se også anmeldelse)1 gi meddelelse om noe (særl. til offentlig myndighet): anmelde et firma til Foretaksregisteret | anmelde en fordring til skifteretten | (an)melde en til politiet | forholdet vil bli anmeldt påmelde: klubben har anmeldt fire deltagere til norgesmesterskapet 2 gi en kritisk vurdering av: boken er blitt anmeldt i en rekke aviser | anmelde en konsert, film, teaterforestilling ty.
anmeldelse
anmeldelse subst. -n, -r1 det å anmelde 1: gå til anmeldelse av en person, et forhold | trekke anmeldelsen tilbake | politiet har fått anmeldelse på ham | VM-arrangørene har fått anmeldelse fra 20 nasjoner 2 det å anmelde 2: anmeldelse av en bok | filmen har fått gode anmeldelser
anmelder
anmelder subst. -en, -e1 den som anmelder noen til politiet 2 anmelderne bedømte filmen forskjellig
anmeldereksemplar
anmeldereksemplar (bok)eksemplar beregnet på anmelder
anmelderianmelderi subst. -et(nedsett.) anmeldervirksomhet se -eri
anmerkeanmerke -(n)ing(se også anmerkning)1 sette merke ved notere: alle uregelmessigheter ble anmerket i vaktjournalen 2 kritisere bemerke: har noen noe å anmerke? ty.
anmerkning
anmẹrkning |el. ạn-|subst. -en, -er1 utfyllende opplysning til en tekst: se side 235, anmerkning 4 (fork. anm.) 2 (mer el. mindre) kritiserende bemerkning: Jens fikk anmerkning fordi han kom for sent på skolen | revisors anmerkninger
anmodeanmode v. -et-ing(se også anmodning)høflig oppfordre, be: han ble anmodet om å fjerne seg mnty.; 2. ledd avl. av mod sinn
anmodning
anmodning subst. -en, -erytring hvor man anmoder om noe bønn henstilling: rette en anmodning til en om noe | etterkomme en anmodning | etter (på) anmodning sender vi Dem herved …
annal
annạl subst. -en, -er(mest i pl.) (skrifter med) korte opptegnelser av historiske begivenheter i tidsfølge årbøker: middelalderens munker skrev annaler granske en institusjons, et firmas annaler ɔ:historie lat. annalis årlig, avl. av annus år, jf. anno
annalistannalịst subst. -en, -erannalskriver se -ist
annalistikk
annalistịkk subst. -enannalskriving
annalistiskannalịstisk adj. -som angår annaler årboksaktig: annalistisk historieskrivning se -isk
annamitt
annamịtt subst. -en, -ermedlem av et indo-kinesisk folkeslag avl. av Annam tidligere keiserrike i Bakindia, nå del av Vietnam
annamittiskannamịttisk adj. -se -isk
annamme
annạmme |i bet. 2 også ạn-|v. -et-else1 (litt., spøkef.) ta imot: annamme Guds ord | djevelen annamme! oppfatte: han har ikke annammet det minste av det jeg sa 2 (hist.) som kjøper el. på dennes vegne overta tømmer fra selger (særl. i forb. med måling og stempling) mnty. sideform til annemen motta
annammerannạmmer |el. ạn-|subst. -en, -etil annamme 2
annater
annạter subst. pl. (kat.) avgift fra bispedømme el. abbedi til paven ved embetsbesettelse lat. annata avl. av annus år
anneksannẹks subst. -et, -er1 sogn knyttet til hovedsognet 2 sidebygning: hotellets anneks lat. perf. pt.; ○annektere
anneksbygning
annẹksbygning anneks 2
anneksjonanneksjọn subst. -en, -erdet å annektere avl. av annektere
annektereannektẹre v. -te-ing(om stat) tilegne seg, erobre et område og erklære det for sitt (urettmessig el. frekt) legge beslag på: han annekterte vindusplassen i kupeen lat.; av ad II ognectere knytte
annelid
annelịd subst. -en, -erorm i gruppen Annelida (leddormene) lat. avl. av anellus dim. av anulus ring
annenannen annet, andrenum. og pron. A ( (ordenstallet til to, t. forskj. fra første, tredje osv.)) 1 (om tid, rekkefølge o. l.) den 2. januar | Oscar den annen (Oscar II) | de bor her på andre året | være gift for annen gang | for det første - for det andre | det vet jo hver annen mann her i byen (jf. annenhver) | Danmark ble hans annet fedreland | sitte på annen benk | annet gir el. annetgir | de bor i annen etasje (jf. annenetasje) | det får komme i annen rekke | 'du' er 2. person entall 2 (om kvalitet, rang) reise på annen2. klasse (jf. annenklasse) | vinne 2. premie (jf. annenpremie) | (i sms.) annenflyver, -maskinist, -pilot, -styrmann o. fl. | annen grads (annengrads) forbrenning forbrenning av nest alvorligste slag B ((som ubest. pron.)) 1 (mots. en A 2)det han sa gikk inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre | den enes død, den annens brød | det ene ordet tok det andre | på den ene side - på den annen side | den annen part | jeg har hørt både det ene og det andre (litt av hvert) om deg | det ene med det annet (andre) begge, alle de forhold som er nevnt | hverken det ene eller det andre | de gikk sin vei den ene etter den annen ɔ:mange med kort mellomrom | en og annen noen få | jeg kunne ha lyst til å si ett og annet om … ɔ:si, røpe litt av hvert | av en eller annen grunn av en meg ukjent grunn | en (eller annen) gang blir vi vel ferdige | fra tid til annen nå og da | år om annet år etter år, de fleste år; – (i pl. mots. noen) noen var enige, andre ikke; – (mots. 'ens egen') på den andre siden av veien | det annet kjønn 2 i tillegg (til) mer øvrige: ingen annen enn jeg | det skyldes deg og ingen annen | appelsiner, druer og mye annet godt | tåke er verre enn noe annet | han reiste seg, men de andre ble sittende | det ble blant annet (fork. bl. a.) foreslått at … | mange kjente personer, blant andre (fork. bl. a.) N.N. 3 medmenneske(r) (mots. en selv): ta hensyn til hva andre mener | legge seg opp i andres saker 4 (mots. denne, nærværende)vent til en annen gang, et annet år | 50 000 kroner - vi kan med andre ord slå det fra oss (helt) forskjellig; ulik motsatt: jeg hadde ventet meg noe annet av deg | det er en annen sak, historie | nå skal det bli en annen dans | gå i, komme på andre tanker | jeg har annet (viktigere saker) å tenke på | det er ikke annet enn (bare) skryt | jeg kunne ikke annet enn (å) le | han er alt annet enn slank | det er vel bare rykter, dette som alt annet | kjenne seg som et annet (nytt og bedre) menneske 5 han brøler jo som en annen (hvilken som helst) stut | her går du og sløser pengene bort, mens en annen stakkar (jeg) må slite for dem norr. annarr (akk. annan)
annendag
annendag annen høytidsdag: annendag jul dag etter førstedag: annendag nyttår
anneneksamen
anneneksamen norsk universitetseksamen som i 1903 ble avløst av forberedende prøver (nå examen philosophicum) t. forskj. fra førsteeksamen examen artium
annenetasje
annenetasje ( jf. annen A 1) huset har full annenetasje
annenfiolin
annenfiolin annen (underste) fiolinstemme i et ensemble spille annenfiolin være den underlegne (jf. førstefiolin)
annengangs-
annengangs- jf. førstegangs-
annengenerasjonsannengenerasjons ub. adj. annengenerasjons fremmedarbeidere, modeller (jf. generasjon 1)
annengradsligning
annengradsligning ligning hvor den ukjente forekommer i annen potens
annenhver
annenhver subst. annethvertbåten går annenhver dag | de vant annenhver gang ɔ:vekselvis
annenhånds
annenhånds ub. adj. via mellomledd indirekte: annenhånds kjennskap opplysninger | annenhånds salg kjøpers salg av (brukt) gjenstand til tredjemann
annenhåndsverdi
annenhåndsverdi verdi ved annenhånds salg
annenklasse
annenklasse skolens annenklasser
annenklassesannenklasses ub. adj.; (jf. annen A 2)et annenklasses hotell | annenklasses kupé
annenklassingannenklassing subst. -en, -erelev i annen klasse se -ing 2
annenmannannenmann (om rekkefølge el. dyktighet) jf. førstemann ferdes på annenmanns (andres) grunn
annenpremieannenpremie (jf. annen A 2)han vant én førstepremie og tre annenpremier
annenprioritetannenprioritet lån mot annenprioritets pant (jf. førsteprioritet)
annenrangs
annenrangs ub. adj. middelmådig: et annenrangs teater
annenslått
annenslått annen gangs slått håslått
annensteds
annensteds, annetstedsadv. andre steder: ikke trives annensteds enn hjemme | dette har jeg annensteds fra (annenstedsfra, annetstedsfra) norr. annars staðar
annenstedsfra
annenstedsfra, annet-adv. de kom annenstedsfra
annenstemme
annenstemme (mus.) spille, synge annenstemme
annerledesannerledes adv. og ub. adj. 1 på annen måte: det gikk annerledes enn vi tenkte | vi ser det annerledes | det er annerledes med dem som … | han er ganske annerledes sympatisk enn broren av annen beskaffenhet: han er annerledes enn andre | verden er ikke annerledes 2 som (på en positiv måte) faller utenfor det vanlige mønster (jf. alternativ II); særpreget: han har skrevet en roman som er litt annerledes | ny og annerledes 1. ledd norr. annarr se annen; 2. ledd avl. avled
annerledeslandannerledesland (til annerledes 2)er Norge et annerledesland i Europa? e. tittelen på et dikt av Rolf Jacobsen
annethetannethet subst. -en(filos.) det å være en annen el. noe annet alteritet se -het
annetkammer
annetkammer nasjonalforsamlings «nedre» kammer ved tokammersystem
annetlag
annetlag (om en klubbs, et lands fotballag (B-lag), stafettlag o. l.) spille, løpe på annetlaget
annetspråk
annetspråk språk man lærer som sitt 'annet morsmål': elever med norsk som annetspråk
annihilasjon
annihilasjọn subst. -en1 (fys.) det at en elementærpartikkel og dens antipartikkel ved sammenstøt forsvinner og omformes til energi 2 (teol.) Guds tilintetgjørelse av det onde på dommens dag vbsubst. til annihilere
annihilatorannihilạtor -en, -er |-tọrer|ødelegger tilintetgjører avl. av annihilere
annihilereannihilẹre v. -te-ingundergå annihilasjon 1 og 2 fr., lat.; av ad II og avl. avnihil intet
anniversariskanniversạrisk adj. -som skjer årlig på bestemte dager årlig feiret e. lat., se -isk
anniversarium
anniversạrium subst. -iet, -ier-ia(kat.) årlig fest til minne om avdøde lat.; av annus år, og en avl. av vertere vende
annoanno adv. i året: tilstandene i Norge anno 2001 | Anno (anno) Domini (fork. AD el. a.D.) 1550 i det Herrens år 1550 | anno post Christum natum (fork. APCN) i året etter Kristi fødsel | anno dazumal (fra) den gang (for lenge siden) | anno currente el. praesente i inneværende år | anno praeterito i det forløpne år, i året før lat.; abl. av annus
annonseannonse |anạ̊ngse|subst. -n, -rbetalt kunngjøring i avis o. l. avertissement: sette, rykke inn en annonse | utsalget ble bekjentgjort med helsides annonser fr. avl.; ○annonsere
annonsebyrå
annọnsebyrå d. s. s. reklamebyrå
annonsereannonsẹre v. -te-ing1 kunngjøre: annonsere kveldens radioprogram | annonsere sin ankomst 2 avertere: annonsere etter hushjelp | annonsér i Dagsposten! fr., lat.; av ad II og en avl. avnuntius sendebud
annonsørannonsø̣r subst. -en, -erperson el. firma som annonserer fr. avl.; ○annonsere
annotasjonannotasjọn subst. -en, -ernotat bemerkning lat. vbsubst.; ○annotere
annotasjonsprotokoll
annotasjọnsprotokoll protokoll om krigsfartøys tilstand m. m.
annotereannotẹre v. -te-inganmerke forsyne (bok) med noter lat.; av ad II ognotare bemerke
annuale
annuạle subst. -n, -r(kat.) sjelemesse som leses et helt år igjennom av mlat. annualis årlig, avl. av annus år
annuell
annuẹll adj. -elt1 årlig 2 (om plante) ettårig fr., sa. ord som annuale
annuitet
annuitẹt subst. -en, -erfast sum av renter og avdrag som låntager betaler hver termin inntil lånet er tilbakebetalt lat. avl. av annuus årlig
annuitetslånannuitẹtslån lån hvor summen av renter og avdrag i hver termin er konstant (t. forskj. fra serielån)
annullereannullẹre v. -te-ingerklære ugyldig oppheve: annullere en kontrakt | scoringen ble annullert for offside nylat.; av ad II og en avl. avnullus ingen
annulus
annulus subst. -en, -er1 (kat.) ring som hører til biskops embetsdrakt; annulus piscatorius pavens embetsring (med fremstilling av Peters fiskefangst) 2 ringformet cellerekke hos bregner 3 ringrom (f. eks. mellom fôringsrør) i oljeboringshull lat. anulus 'ring'
annulær
annulæ̣r adj. -tringformet fr., lat.
annunsiasjon
annunsiasjọn subst. -en, -er(især kat.) varsel bebudelse lat. vbsubst. til annuntiare meddele
Annunziata
Annunziạta ub. adj. den bebudede: Maria Annunziata ital.
annusannus subst. år (jf. anno): annus gratiae nådens år lat.
annuum
annuum subst. -et, annuaårspenger årlig bevilgning til institusjon e. l.: universitetsinstituttenes annua | det gjenstår penger på annuum lat.; n. av annuus årlig
anodeanọde subst. -n, -rpositiv elektrode (mots. katode) av gr. ana opp, og hodos vei
anodespenning
anọdespenning spenning mellom anoden og katoden i et elektronrør (radiorør)
anodisereanodisẹre v. -te-inggjøre (metall) til anode under kunstig oksidering (jf. eloksere) avl. av anode
anodiskanọdisk adj. -som angår anode el. anodisering: anodisk beskyttelse mot korrosjon se -isk
anomal
anomạl adj. -tavvikende uregelmessig gr.; av a- u-, og homalos jevn
anomalianomalịsubst. -en, -eravvikelse fra det normale uregelmessighet gr. avl.; ○anomal
anonymanonỵm Ⅰ subst. -et, -erikke navngitt person (opphavsmann): anonymer og pseudonymer substantivering av anonym II
anonymanonỵm Ⅱ adj. -tikke navngitt: giveren ønsket å være anonym | et anonymt brev | skrive anonymt | en anonym telefonoppringning eleven virker temmelig anonym ɔ:gjør seg lite bemerket gr.; av an-, se a-, og en avl. avonyma navn
anonymisere
anonymisẹre v. -te-inggjøre anonym: enkeltmennesket kan bli anonymisert i storbyen
anonymitetanonymitẹt subst. -enavl. av anonym II
anorakk
anorạkk subst. -en, -erbluse av vindstoff (hos eskimoene av pelsverk) med fastsydd hette eskimoisk; avl. av anore vind
anordneanordne -ing(se også anordning)1 (litt.) ordne innrette 2 (jur.) forordne bestemme befale ty.
anordning
anordning subst. -en, -er1 lovbestemmelse: provisorisk anordning 2 innretning mekanisme: heisekranen er forsynt med en anordning som kobler motoren ut når belastningen blir for stor
anoreksianoreksịsubst. -enmanglende matlyst, se anorexia nervosa gr. av an- se a- ogoreksisbegjær
anorektiker
anorẹktiker subst. -en, -eperson som lider av anoreksi
anorektiskanorẹktisk adj. -se -isk
anorexia nervosa
anorexịa nervosa spisevegring som især rammer unge kvinner lat.
anorganiskanorganisk uorganisk: anorganisk kjemi 1. ledd an-, se a-
anormalanormal ikke normal 1. ledd a-
anortittanortịtt subst. -enkalkfeltspat av gr. an- se a- og en avl. avorthos rett
anortositt
anortosịtt subst. -enlabradorstein
anoskop
anoskọp subst. -et, -erinstrument til undersøkelse av endetarmen av lat. anus endetarmsåpning, og -skop
anretning
anretning |i bet. 3 anrẹtning|subst. -en, -er1 det å anrette i bet. 2: anretning av et festmåltid 2 (bord med) anrettet mat: kold eller varm anretning 3 lite rom (mellom kjøkken og spisestue) hvor maten anrettes vbsubst. til anrette
anretteanrette -elseel. -ingel. -retning(se også anretning)1 få i stand volde: det ble anrettet store skader | anrettelse av skade 2 ordne (for servering): maten var delikat anrettet | måten som avisen anretter stoffet på e. mnty.
anrike
anrike v. -et-(n)ingøke metallprosenten i malm: anriket uran øke innholdet (av noe i noe): jodanriket salt e. ty.
anrop
anrop signal for at man ønsker forbindelse: telegrafisten sendte anrop tilrop: stanse på anrop
anrope
anrope -ingsende anrop til: flyveren anropte kontrolltårnet rope til: vaktposten anropte den fremmede (rel.) påkalle e. ty.
ANSA
ANSA fork. for Association of Norwegian Students Abroad organisasjonen for norske studenter i utlandet
ansamling
ansamling noe som har samlet seg sammen, hopet seg opp: en ansamling av nysgjerrige mennesker ved kollisjonsstedet | en ansamling av materie | de store sjøene i USA er verdens største ansamling av ferskvann vbsubst. til foreld. ansamle
ansats
ansats 1 begynnelse tilløp: ansats til mave 2 (mus.) blåsers munn- og leppestilling (d. s. s. embouchure) sangers måte å ansette tonen på (d. s. s. intonasjon): uren ansats 3 kant el. rand på metallgjenstand ty.; vbsubst. til ansette
ansatsfil
ansatsfil fil med én glatt kant, brukt til å file ansatser med
ansatsnøkkel
ansatsnøkkel nøkkel med ansats som hindrer den i å gå for langt inn i låsen
anseanse -seelse(se også anseelse, ansett)regne, holde (for) betrakte: jeg anser det som (for) min plikt å si ifra | vi anser oss ferdige med saken | dersom flere søkere anse(e)s å ha tilnærmet like kvalifikasjoner, vil en kvinnelig søker bli stilt foran en mannlig | han blir ansett for å være (ansett som) vår fremste Ibsen-kjenner | jeg anser det som (for) galt å … | han er vel, ille ansett av alle | forsvareren bad om at tiltalte måtte anse(e)s på mildeste måte ty.; eg. 'se på'
anseelse
anseelse |el. ansẹelse|subst. -n1 uten persons anseelse uten hensyn til vedkommendes rang, status, stilling 2 det å være (høyt) ansett aktelse respekt: nyte stor anseelse
anseligansẹlig adj. -temmelig stor: et anselig beløp | en høy og anselig (ruvende, statelig) skikkelse avl. av anse, se -lig; eg. 'verd å se på'
ansetningansetning subst. -en(fag.) det å sette seg i lag (jf. avsette 4): svin med liten fettansetning vbsubst. til ansette i foreld. bet. 'avleire, avsette'
ansettansett adj. som nyter alminnelig aktelse: en ansett lege | et ansett firma perf. pt. av anse
ansetteansette -else(se også ansetning, ansettelse)1 (fag.) anbringe feste: hunderasen siberian husky har høyt ansatte ører 2 innsette i fast stilling: ansette nye folk | han er ansatt som flyver i SAS | være ansatt på heltid | de ansettende myndigheter (i substantivert perf. pt.) de ansatte | universitetets teknisk og vitenskapelig ansatte 3 beregne verdsette: ansette noens formue til beskatning (særl. som vbsubst. i sms. formuesansettelse) 4 gjøre begynnelsen til innlede artikulasjon av: ansette en tone, en språklyd (jf. ansats 2) (mn)ty.
ansettelse
ansettelse subst. -n, -r1 det å ansette(s) i bet. 2: ansettelse av nye medarbeidere | det har funnet sted flere tvilsomme ansettelser 2 det å være ansatt ansettelsesforhold: få fast ansettelse | ansettelsen tok slutt 31.12. vbsubst. til ansette
ansettelsesforhold
ansettelsesforhold ansatts stilling med tanke på det rettslige og avtalemessige
ansettelsesmyndighet
ansettelsesmyndighet myndighet til å ansette folk
ansettelsesråd
ansettelsesråd subst. -et, -råd i statlig el. kommunal etat som behandler ansettelse av (underordnede) funksjonærer tilsettingsråd
ansettelsestid
ansettelsestid tid man har vært ansatt ansiennitet
ansetter
ansetter subst. -en, -e (fag.) første bor ved boring av dype hull
ansiennitet
ansiennitẹt subst. -enansatt persons tjenestetid: ha høy ansiennitet | miste sin ansiennitet fr. avl. av ancien gammel
ansikt
ansikt subst. -et, -erhodets forside hos menneske: et rundt ansikt | få vinden rett i ansiktet ɔ:rett imot seg ansiktsutrykk: sette opp et alvorlig ansikt | et blidt, vennlig ansikt (om person) det var mange kjente ansikter å se// måte som noe fremtrer på: byens ansikt | Norges ansikt utad | (om førsteside, layout) Dagspostens nye ansikt – (i faste uttr.) stå ansikt til ansikt med en, med problemer, oppgaver | bli lang i ansiktet vise skuffelse fordi man har tatt feil e. l. | jeg sa ham det like opp i ansiktet | uttalelsen var et slag i ansiktet på de fremskrittsvennlige ɔ:hensynsløst angrep, grov krenkelse | arbeide i sitt ansikts sved ɔ:hardt (jf. 1. Mos. 3.19) | skjære ansikter gjøre grimaser | partiet kan ikke gå med på dette uten å tape ansikt ɔ:synke i anseelse, miste glorien (mots. redde, bevare ansikt) | vise ansikt vise sitt særpreg, markere seg mnty., besl. med anse; eg. 'det man ser på'
ansiktsdrag
ansiktsdrag ansiktstrekk
ansiktsløftning
ansiktsløftning operasjon hvor trekkene 'løftes' så rynkene forsvinner bygningen har fått en ansiktsløftning ɔ:er modernisert, pusset opp, satt i stand e. eng.
ansiktsmaske
ansiktsmaske 1 maske for ansiktet 2 lag av kosmetisk krem over ansiktet: legge ansiktsmaske
ansiktstrekkansiktstrekk rene, sterke ansiktstrekk 2. ledd trekk II 2
ansiktsvann
ansiktsvann væske som frisker opp ansiktshuden og lukker porene etter bruk av rensekrem o. l.
ansjos
ansjọs subst. -en, -erfisken Engraulis encrasicholus (d. s. s. sardell) av sildefamilien (saltet el. kryddersaltet og nedlagt på boks) (også om nedlagt brisling) «norsk ansjos» eng. el. nederl., sp. anchova
anskaffeanskaffe -else(se også anskaffelse)skaffe, kjøpe seg: han har anskaffet (seg) bil ty.
anskaffelse
anskaffelse subst. -n, -r1 det å anskaffe: gå til anskaffelse av noe 2 noe som er anskaffet: her ser du min siste anskaffelse | (i sms.) ny-
anskreven
anskreven, anskrevetadj. -skrevet-skrevne, han er vel anskreven (godt likt) i vår familie | være dårlig, ille anskreven perf. pt. av foreld. anskrive skrive opp
anskrik
anskrik (bare i uttr.) gjøre anskrik skrike opp, rope for å vekke oppmerksomhet el. varsle fare e. mnty.
anskudd
anskudd (jegerspr.) skudd som sårer viltet e. ty.
anskueanskue -else(se også anskuelse)1 (litt.) se på betrakte (jf. anskuelse) 2 (filos., psykol.) oppfatte umiddelbart ved hjelp av sansene e. ty.
anskueliganskụelig adj. -som kan oppfattes lett og umiddelbart klar: filmen gir et anskuelig bilde av krigsårene se -lig
anskueliggjøre
anskụeliggjøre -inggjøre anskuelig: innholdet i boken er anskueliggjort ved tegninger
anskuelighetanskụelighet subst. -ense -het
anskuelse
anskuelse |el. -ụ-|subst. -n, -r1 mening oppfatning: mine anskuelser deles ikke av svært mange | livsanskuelse 2 (filos., psykol.) (forestilling fremkalt ved) umiddelbar oppfattelse vbsubst. til anskue
anskuelsesundervisning
anskụelsesundervisning undervisningsform hvor elevenes iakttagelsesevne skjerpes ved betraktning av bilder, gjenstander o. a. klar demonstrasjon av noe effektivt, fullkomment: svenskene gav det norske laget anskuelsesundervisning i målscoring
anskutt
anskutt adj. (jegerspr.) såret ved skudd: et anskutt dyr perf. pt. av foreld. anskyte
anslag
anslag 1 (om maskindel, prosjektil) støting mot noe: kulens anslag mot skyteskiven støtte, underlag for slag av f. eks. maskindel 2 (om måte å anslå tangenter på) pianisten har et bløtt anslag 3 hemmelig plan om å gjøre skade: gjøre anslag mot friheten | lumske anslag mot rivalenes liv 4 løselig beregning overslag: anslagene holdt ikke anslått beløp: anslagene måtte forhøyes 5 reaksjon, virkning av f. eks. vaksinasjon e. mnty.; avl. av anslå
anslagsbrannrør
anslagsbrannrør anordning i bombe el. prosjektil som utløser eksplosjoner ved anslag
anslagshastighet
anslagshastighet kulens anslagshastighet
anslagsvisanslagsvis adv. det vil gå med anslagsvis 2,5 mill. kroner til anslag 4,, se -vis
anslå
anslå 1 anslå (vanligere: slå an) en tangent, en streng, en akkord anslå de patriotiske strenger | anslå en hoven tone velge å tale, opptre hovent 2 beregne omtrentlig: jeg anslår ham til å være ca. 70 år | utgiftene ble anslått til 50 000 kroner 3 (fys.) eksitere 2 e. (mn)ty.
anspenne
anspenne -elseanstrenge sine krefter, sanser: sitte, lytte anspent (refl.) anspenne seg til det ytterste | ha et anspent (anstrengt, mots. avslappet) forhold til noe(n) e. ty.
anspenthetanspenthet subst. -ense -het
anspore
anspore -ingtilskynde inspirere: medgangen ansporet til ytterligere innsats | virke ansporende e. ty.; eg. 'drive en hest frem med sporene'
anstalt
anstalt subst. -en, -er1 (bare i pl.) unødige foranstaltninger: gjøre anstalter 2 institusjon: undervisningsanstalt (særl. om behandlingshjem) åpen eller lukket anstalt | kuranstalt, sinnssykeanstalt | han har vært på anstalt ty.; eg. vbsubst. til anstille
anstalthusholdninganstalthusholdning til anstalt 2
anstaltmakerianstaltmakeri subst. -etse -eri
anstandanstand subst. -en, -er1 verdig holdning, fremtreden verdighet sømmelighet: (opp)føre seg med anstand (spøkef.) kjede seg med anstand 2 (eldre) person som passer på at andre (yngre) oppfører seg passende: tanten var med på hytteturen som anstand 3 (merk.) salg på anstand ɔ:mot besiktigelse (mn)ty., jf. anstå 2
anstandsdameanstandsdame til anstand
anstendiganstẹndig adj. -1 som anstår seg for en skikkelig: se anstendig ut på håret | med en så god utdannelse har han krav på en noenlunde anstendig lønn | vi kom hjem fra selskapet i anstendig tid 2 moralsk sømmelig (mots. uanstendig): en anstendig pike | en anstendig film | oppføre seg anstendig ty. avl. av anstand
anstendighetanstẹndighet subst. -en1 (hensyn til) hva som anstår seg: holde seg innen anstendighetens grenser | i all anstendighet skal det innrømmes at … 2 moralsk sømmelighet: krenke offentlig anstendighet | protestere i anstendighetens navn se -het
anstendigvisanstẹndigvis adv. slikt går anstendigvis ikke an se -vis
anstifte
anstifte -elsesette i verk (noe ondt, straffbart): anstifte en mordbrann | anstifte opprør ty.
anstifter
anstifter subst. -en, -een som anstifter noe, i eldre jur. spr. om en som medvirker til straffbar handling ved å forlede en annen til å begå den
anstigende
anstigende adv. komme anstigende komme gående på en komisk-høytidelig måte pres. pt. av foreld. anstige (e. ty.), eg. 'gå bort til en'
anstikke
anstikke -ing(fag.) begynne å tappe av: anstikke et vinfat | anstukne fustasjer e. (mn)ty.
anstille
anstille v. -stilte-else1 sette i gang foreta: anstille undersøkelser, beregninger, sammenligninger | anstille betraktninger over noe 2 (refl.) late som man er gjøre seg: han anstilte seg så høytidelig ty.; eg. 'stille på plass, arrangere'
anstrengeanstrenge v. -te-else(se også anstrengelse)bruke av all evne belaste sterkt: man anstrenger øynene ved å lese i dårlig lys (refl.) måtte anstrenge seg for å oppfatte hva som blir sagt (i pres. pt.) et anstrengende arbeid | han er litt anstrengende ɔ:plagsom, masete (i perf. pt.) han virket trett og anstrengt | le anstrengt ɔ:tvungent | ha et anstrengt (anspent, vanskelig) forhold til noen | et anstrengt ((over)belastet, for stramt) budsjett | anstrengt økonomi ty., 2. ledd sa. ord som norr. strengja drive hardt
anstrengelse
anstrengelse subst. -n, -rdet å anstrenge seg besvær slit: uten den minste anstrengelse (mest i pl.) gjøre store anstrengelseer | det kostet ham store anstrengelser å bli ferdig | med forenede anstrengelser fikk vi trukket båten på land
anstryker
anstryker subst. -en, -e(noe foreld.) stor, rund malerpensel avl. av foreld. anstryke (e. ty.) påstryke maling
anstrøk
anstrøk svakt preg: en grønn flate med anstrøk av blått | det var et anstrøk av misunnelse i stemmen avl. av foreld. anstryke
anstundende
anstundende adj. (litt.) kommende som nærmer seg: den anstundende begivenhet pres. pt. av foreld. anstunde
anstøt
anstøt det å virke støtende forargelse: uttalelsen vakte anstøt i vide kretser | enkelte tar anstøt av at ungdommen arrangerer dansemoro vbsubst. til støte an
anstøteliganstø̣telig adj. -som støter an mot sømmelighetsreglene: filmens anstøtelige scener ble klippet avl. av anstøt, se -lig
anstøtelighetanstø̣telighet subst. -ense -het
anstøtende
anstøtende adj. anstøtelig: filmen virket ikke anstøtende på noen
anstøtssten
anstøtssten hindring for at noe kan bli gjennomført årsak til at noe mislykkes: han fikk aldri examen artium - det var matematikken som var anstøtsstenen eg. 'sten man lett snubler over'; jf. Esek. 3.20
anstå
anstå 1 (geol., om bergart o. l.) tre frem i dagen: steder med anstående malm. 2 være verdig, passende for: han opptrådte høflig, som det anstår (seg) en dannet mann e. mnty.; eg. 'stå til, kle'
ansvar
ansvar forpliktelse til å stå til rette, gjøre rede, bære utgiftene, sørge for noe: juridisk, moralsk, økonomisk, redaksjonelt ansvar | ungdommen har godt av å få ansvar | det hviler et tungt ansvar på hans skuldre | flyvere har stort ansvar | foretak med begrenset, delt, proratarisk eller solidarisk ansvar | selskapet har et ansvar på 10 mill. kroner | ha ansvaret for at noe blir gjort, for driften av et firma | det er ikke mitt ansvar | påta seg ansvaret for at noe blir utført | fraskrive seg ethvert ansvar | være seg sitt ansvar bevisst | den som ferdes på jernbanens skinnegang, gjør det på eget ansvar | kreve, trekke en til ansvar for noe | stå til ansvar for sine handlinger | frihet under ansvar (e. Ibsen) norr. andsvar, eg. 'motsvar, svar på en beskyldning e. l. '
ansvarligansvạrlig adj. -1 som har ansvar(et): være juridisk, moralsk, økonomisk ansvarlig for noe | ansvarlig redaktør | nå må de ansvarlige myndigheter gripe inn | Smoggy City Boys var ansvarlige for (stod for) dansemusikken | hvem er ansvarlig for (hvem er mester for) dette smøreriet? | ingen ansvarlige mennesker (mennesker med ansvarsfølelse) ville funnet på noe slikt 2 ansvarlig selskap selskap hvor deltagerne hefter personlig med hele sin formue for selskapets forpliktelser | ansvarlig kapital (låne- el. egen)kapital som skal sikre at firma kan innfri sine økonomiske forpliktelser se -lig
ansvarlighetansvạrlighet subst. -en(især) ansvarsfølelse: vise ansvarlighet se -het
ansvarsbevisst
ansvarsbevisst som viser ansvar(lighet): en ansvarsbevisst handling som er seg sitt ansvar bevisst: ansvarsbevisste mennesker
ansvarsforhold
ansvarsforhold klarlegge ansvarsforholdet i en sak
ansvarsforsikring
ansvarsforsikring forsikring som dekker erstatningsansvar ved forvoldt skade
ansvarsfrihet
ansvarsfrihet generalforsamlingen gav, bevilget styret ansvarsfrihet
ansvarsfull
ansvarsfull ha en ansvarsfull stilling
ansvarshavende
ansvarshavende adj. ansvarshavende redaktør | stå som ansvarshavende for noe
ansvarsløs
ansvarsløs det er ansvarsløst av foreldrene å overlate barna til seg selv
ansøkeansøke -ning(se også ansøkning)søke: ansøke om noe e. (mn)ty.
ansøker
ansøker søker 2
ansøkning
ansøkning subst. -en, -erskriftlig anmodning søknad: sende inn en ansøkning om noe
antaanta -gelse(se også antagelse)1 godta: anta et tilbud | skuespillet ble antatt (til oppførelse) 2 engasjere ansette: anta vikarer, konsulenter 3 gjøre til sitt ta (i bruk): prins Carl antok (vanligere: tok) navnet Haakon 4 få: saken antok etterhvert store dimensjoner 5 formode anslå: jeg antar han kommer ved syvtiden | la oss anta at … | mange, jeg skulle (vil(le)) anta 250 stykker | pga. de antatte konsekvenser | den antatt beste av dem | han må antas å være den rette | jeg antok ham for å være to meter høy | antatt (beregnet) inntekt e. ty.
antabus
antabus subst. en middel mot alkoholisme reg. varemerke; av anti og lat. abusus misbruk
antafrodisiakum
antafrodisiạkum subst. -et, -kamiddel til nedsettelse av kjønnsdriften 1. ledd anti, jf. afrodisiakum
antageligantạgelig adj. -1 akseptabel: et antagelig forslag 2 (som adv.) jeg blir antagelig (formodentlig) ikke å treffe før klokken åtte avl. av anta, se -lig
antageligvisantạgeligvis adv. antagelig 2: 'kommer du på møtet?' 'antageligvis' se -vis
antagelse
antagelse subst. -n, -r1 godtagelse: antagelse av et tilbud 2 formodning: løse antagelser vbsubst. til anta
antagonismeantagonịsme subst. -n1 (personlig) strid, fiendskap 2 (fag.) motsetningsforhold (f. eks. mellom muskler som virker i forskjellig retning, mellom en tann i undermunnen og den tilsvarende i overmunnen, mellom kjemiske stoffer): antagonisme mellom organismen og et transplantert organ gr. 'motstand', av anti og en avl. av agon strid, se -isme
antagonistantagonịst subst. -en, -er1 motstander motpart: antagonistene USA og Sovjet 2 (om muskel, tann, kjemisk stoff e. l., jf. antagonisme 2) se -ist
antagonistiskantagonịstisk adj. -1 fiendtlig motsetnings-: ha en antagonistisk innstilling til noe | stå i et antagonistisk forhold 2 (innbyrdes) motvirkende: stoffer med antagonistiske egenskaper se -isk
antallantall mengde som utgjør el. kan uttrykkes i et visst tall: fienden var overlegen i antall | folk var møtt frem i stort antall, i et antall av flere hundre | (til dels e. sv.) et antall (en del) sykler ble funnet gjenglemt utenfor møtelokalet | et mindre antall protester ble innlevert | et visst antall | x antall se X 3 | antall(-et av) (antallet) trafikkulykker er proporsjonalt med antall(-et av) (antallet) kjøretøyer mnty.
antarktiskantạrktisk som hører til sydpolområdet (Antarktis) gr.; 1. ledd anti imot, om 2. ledd se arktisk
antaste
antaste v. -et-ingel. -elsestanse, tilsnakke og være påtrengende overfor: han antastet en dame på gaten ty.; 2. ledd besl. med tast
ante
ante Ⅰ subst. -n, -rfremspringende sidemur i antikt tempel lat. pl. antæ firkantede pilarer
ante
ante Ⅱ subst. -n, -rinnsats i (poker)spill substantivering av ante-
ante-
ante- forut- på forhånd lat. ante foran, før; besl. med anti-
antecedens
antecedẹns subst. -en, -er-entia1 forutgående hendelser persons fortid 2 (log.) forutsetning i betingelsesform: i kondisjonalen «Hvis A, så B» er A antecedens og B konsekvens lat. avl. av antecedere
antecedent
antecedẹnt adj. -forutgående lat. pres. pt. av antecedere
antecedere
antecedẹre v. -te-inggå foran ha fortrinnsrett lat., av ante- og cedere gå
antecessor
antecẹssor -en, -er |-ọrer|forgjenger lat. avl. av antecedere
antedatereantedatẹre gi (brev, dokument o. l.) et tidligere datum enn utstedelsesdagen (mots. postdatere) tilbakedatere fr.; av ante- og datere
antediluvial
antediluviạl, antediluviạnsksom skriver seg fra tiden før syndfloden: antediluviale mennesker og dyr// håpløst gammeldags; antikvert lat.; jf. diluvial
antefiks
antefịks subst. -et, -ertakforsiring på antikk bygning av ante- og lat. fixus festet
antegnelse
antegnelse subst. -n, -r1 det å antegne 2 (kritisk) skriftlig bemerkning, notat: gjøre antegnelser til noe
antegning
antegning subst. -en, -erantegnelse
antemensale
antemensạle subst. -n, -rforside av alterbord lat.; av ante- og en avl. av mensa bord
ante meridiem
ante merịdiem (fork. a. m. i bruk etter klokkeslett) før middag (dvs. før kl. 12) lat.
antennbarantennbar adj. -tantennelig se -bar
antenne
antenneⅡ ; -elsesette fyr på: lynet antente et tre e. ty.
antenne
antẹnne Ⅰ subst. -n, -r1 mer el. mindre utbygget system av tråder, stenger o. a. for utsending og mottagning av elektromagnetiske bølger (radiobølger) 2 insekts følehorn (om menneske) ha antennene ute ha følehornene ute, være III 2 lat. 'rå på et skip'
antenneligantennelig adj. -som lett antennes: antennelige stoffer et (lett) antennelig temperament se -lig
antennelighetantennelighet subst. -ense -het
antependium
antepẹndium subst. -iet, -ieralterbordsforheng av ante- og en avl. av lat. pendere henge
antepenultimaantepenụltima subst. -entredje siste stavelse jf. penultima
antesipasjonantesipasjọn subst. -en, -erforegripelse lat. vbsubst.; ○antesipere
antesipativ
antesịpativ adj. -tforegripende
antesipere
antesipẹre v. -te-ingforeta noe, la noe gjelde før tiden foregripe: søkere med praksis kan regne med antesiperte alderstillegg | en antesipert rettssak lat. anticipare; 1. ledd sa. ord som ante-, 2. ledd avl. av capere ta
antetempelantetempel tempel med åpent forparti med søyler mellom anter 1. ledd ante I
anthem
anthem |ænþem|subst. -et, -skirkesang (korkomposisjon) med bibelsk tekst, brukt i engelsk gudstjeneste eng., av gr. anti og phone, jf. antifoni
anti-
anti- (foran vokal ant-, f. eks. antarktisk) imot motsatt motvirkende gr. anti imot, besl. med ante-
antibakteriell
antibakteriell bakteriemotvirkende
antibarbarus
antibạrbarus subst. -en, -erlærebok i språkriktighet 2. ledd lat. 'barbarisk'
antibiose
antibiọse subst. -n, -rdet at bakterier og sopper danner gifter som dreper andre bakterier og sopper 2. ledd avl. av gr. bios liv
antibiotikum
antibiọtikum subst. -et, -kabakteriedrepende stoff: penicillin er et antibiotikum (koll.) han reagerte mot all antibiotikaen han fikk n. av lat. adj. antibioticus; 2. ledd avl. av gr. bios liv
antibiotiskantibiọtisk adj. -se -sk
antichambrere
antichambrere |-sjambrẹre|v. -te-ingvente i forkontorer for å få foretrede: han måtte antichambrere flere steder gjøre (fornemme, høytstående folk) sin oppvartning ty. avl. av fr. antichambre, av anti- sideform til ante-, og chambre værelse
antidepressivantidepressiv Ⅰ subst. -et, -erlegemiddel mot depresjon substantivering av antidepressiv II
antidepressivantidepressiv Ⅱ adj. -tsom motvirker depresjon til anti-, se depressiv
antifebrin
antifebrịn subst. -etnavn på et feberstillende middel 2. ledd avl. av lat. febris feber
antiflogistikum
antiflogịstikum subst. -et-kafebernedsettende og betennelseslindrende legemiddel 2. ledd nylat. avl. av gr. flogismos brann;jf. flogiston
antifonantifọn subst. -en, -erkort liturgisk sang i tilknytning til antifonalt utført psalmodi lat. antiphona, se fon I; eg. om selve vekselsangen
antifonal
antifonạl adj. -tantifonal sang liturgisk vekselsang, antifoni
antifonale
antifonạle subst. -t, -r(kat.) bok med musikk og tekster til liturgien (i vår tid især til tidebønnene (officiet))
antifonarium
antifonạrium subst. -iet, -ierantifonale
antifoni
antifonịsubst. -envekselsang mellom to kor(halvdeler)
anti-g-draktanti-g-drakt flyverdrakt til motvirkning av g-belastning
antigen
antigẹn subst. -et, -erstoff som fremkaller antistoffer når det innføres i organismen 2. ledd avl. av gr. gennan avle
antihelt
antihelt hovedperson med egenskaper som er de stikk motsatte av tradisjonelle helteegenskaper e. eng.
antihistamin
antihistamịn, antihistamịnstoffstoff som nedsetter histaminets virkning
antiimperialisme
antiimperialisme motarbeidelse av imperialisme
antiintellektualisme
antiintellektualisme strømninger som motarbeider intellektualisme og fremhever tro, driftsliv m. m.
antikisereantikisẹre v. -te-ingetterligne eldre stil (antikken) arkaisere: et antikiserende språk ty. avl. av antikk II
antikk
antịkk Ⅱ adj. antikt1 som tilhører, skriver seg fra den gresk-romerske oldtid: antikk stil | de antikke forfattere 2 gammel som tilhører en eldre stilperiode: antikke møbler fr., lat. 'gammel(dags)', avl. av ante-
antikkantịkk Ⅰ subst. -en(i best. form) den gresk-romerske oldtid og dens kultur (ca. 2000 f.Kr. - slutten av 300-tallet e.Kr.): antikkens billedhuggere fr.; substantivering av antikk II
antikksamling
antịkksamling samling av antikke kunstsaker
antiklerikal
antiklerikal som motarbeider geistlig innflytelse
antiklimaks
antiklimaks subst. -en, -er i bet. 2 subst. -et, -1 retorisk figur med synkende styrkegrad av ordene: 'enorm, stor, anselig' er en antiklimaks 2 lavpunkt: etter den strålende første akt ble annen akt et antiklimaks
antiklinalantiklinạl Ⅰ subst. -en, -er(geol.) oppbøyd del av fold (t. forskj. fra synklinal I) sadel 2 2. ledd avl. av gr. klinein bøye
antiklinal
antiklinạl Ⅱ -tadj.; antiklinalformet
antikonsepsjon
antikonsepsjon prevensjon
antikonsepsjonell
antikonsepsjonell adj. -eltbefruktningshindrende preventiv: antikonsepsjonelle midler
antikrist
antikrist subst. en Kristi store motstander som ifølge Det nye testamente skal komme like før verdens undergang: han regnet fritenkere for å være verre enn både djevelen og antikrist
antikvaantịkva subst. -enloddrettstående latinsk trykkskrift (t. forskj. fra fraktur, kursiv I) lat. antiqua (littera) gammel (skrift)
antikvar
antikvạr subst. -en, -er1 innehaver av antikvariat 2 (særl. i sms. by-, riks-) person som har med bevaring av eldre tiders materielle kultur å gjøre lat. adj. antiquarius fra eldre tider avl. av antiquus gammel
antikvariat
antikvariạt subst. -et, -erbokhandel hvor det selges brukte bøker samt manuskripter, kart, bilder m. m.
antikvariskantikvạrisk adj. -boken er kjøpt antikvarisk ɔ:i antikvariat | boken har antikvarisk verdi ɔ:verdi i kraft av sjeldenhet el. alder avl. av antikvar, se -isk
antikvert
antikvẹrt adj. foreldet gammeldags: en temmelig antikvert hatt | en antikvert oppfatning perf. pt. av foreld. antikvere, lat. 'gjøre gammel'
antikvitet
antikvitẹt subst. -en, -er1 gammel kunst- el. bruksgjenstand: handle med antikviteter 2 (fag., i pl.) oldtidens kulturforhold: studere (romerske, greske) antikviteter lat. avl. av antiquus gammel
antilogaritme
antilogaritme tall som har et gitt tall til logaritme
antilope
antilọpe subst. -n, -rhjortelignende dyr av en gruppe som særl. lever i Afrika og Asia eng. el. ty., gr. antholops, muligens afrikansk
antiluftskyts
antiluftskyts luftvernskyts
antimakassar
antimakạssar subst. -en, -ertøystykke som henges over ryggen på sofaer og lenestoler til beskyttelse mot fett fra håret eng.; av anti- og macassar makassarolje
antimaterie
antimaterie (fys.) materie av antipartikler
antimilitarisme
antimilitarisme motstand mot militærvesen
antimon
antimọn subst. -etsølvhvitt, glinsende metallgrunnstoff, kjem. symbol Sb (stibium) mlat., visstn. arab.
antimonglans
antimọnglans mineral av antimon og svovel
antimonitt
antimonịtt subst. -enantimonglans
antinomi
antinomịsubst. -en, -ermotstrid mellom to lovregler, grunnsetninger av anti- og en avl. av gr. nomos lov
antinøytron
antinøytron nøytronets antipartikkel (dvs. nøytron med motsatt spinn og magnetisk moment)
antioksidant
antioksidant subst. -en, -erkjemisk forbindelse som hindrer el. minsker uønsket oksidasjon
antipartikkel
antipartikkel partikkel hvor ladningen er motsatt den tilsv. elementærpartikkels: elektronets antipartikkel er positronet samt antinøytron, antiproton
antipassat
antipassat vind over og i motsatt retning av passat
antipati
antipatịsubst. -en, -ermotvilje: ha, nære, føle antipati mot noen | ha sine sympatier og antipatier gr.; 2. ledd avl. av pathos følelse
antipatiskantipạtisk adj. -1 frastøtende: det virker antipatisk på meg 2 motvillig: være antipatisk stemt se -isk
antipersonellmine
antipersonellmine (mil.)
antipode
antipọde subst. -n, -rperson som lever på det diametralt motsatte sted på jordkloden i forhold til en selv andføtting: menneskene på New Zealand er våre antipoder menneske som er bunnforskjellig fra et annet rak motsetning: i politisk henseende er vi antipoder gr. pl. antipodes eg. 'som vender føttene mot andre'; av anti- og pous (pl. podes) fot
antipodiskantipọdisk adj. -se -isk
antiproton
antiproton protonets antipartikkel (dvs. proton med negativ ladning)
antirakettrakett
antirakettrakett rakett beregnet på å uskadeliggjøre fiendtlig rakett
antisemitt
antisemitt jødehater
antisemittisme
antisemittisme subst. -njødefiendtlig holdning; jødehat
antiseptikk
antiseptịkk subst. -enbekjempelse av infeksjon med antiseptiske midler av anti- og en avl. av gr. septikos råtten
antiseptikum
antisẹptikum subst. -et, -kaantiseptisk middel
antiseptiskantisẹptisk adj. -bakteriedrepende, -hemmende: antiseptiske midler se -isk
antisionisme
antisionisme motstand mot sionismen
antistatbehandle
antistạtbehandle gjøre antistatisk
antistatisk
antistạtisk som hindrer statisk elektrisitet: antistatisk behandling | antistatiske stoffer
antistoff
antistoff stoff som dannes i organismen som en reaksjon mot smittestoffer og giftstoffer
antistrofe
antistrọfe svarsang (av kirkekor)
antitankvåpen
antitankvåpen våpen mot stridsvogn
antitese
antitẹse subst. -n, -r1 (i retorikk) talefigur som består av to ord med motsatt betydningsinnhold (f. eks. 'sorg og glede') 2 (filos., især hos Hegel) begrep el. setning som er motsatt et annet begrep el. en annen setning som før er fremsatt: tese, antitese og syntese gr.
antitetiskantitẹtisk adj. -som har form av antitese: antitetiske uttrykk | antitetisk lovtolkning tolkning som går ut på at lovregler for ett bestemt tilfelle er bindende uttrykk for at andre tilfeller ikke rammes av reglene (jf. innskrenkende, utvidende tolkning) avl. av antitese, se -isk
antitoksinantitoksịn art antistoff (jf. toksin)
antiviviseksjonist
antiviviseksjonịst motstander av viviseksjon
anto-
anto- blomster- av gr. anthos blomst
antofytt
antofỵtt subst. -en, -erblomsterplante 2. ledd av gr. phyton plante
antolitt
antolịtt subst. -en, -erfossil blomst 2. ledd av gr. lithos stein
antologi
antologịsubst. -en, -ersamling utvalgte litteraturprøver av én el. flere forfattere: 'Norske dikt fra Wergeland til våre dager', en antologi ved N.N. gr.; eg. 'blomstersamling', av anthos blomst, og en avl. av logos ord
antoniusild
antọniusild eldre betegnelse for visse epidemiske sykdommer (visstn. oftest meldrøyeforgiftning) e. helgenen Antonius f. ca. 250
antoniuskors
antọniuskors T-formet kors
antonymantonỵm Ⅰ subst. -et, -erord som betyr det motsatte av et annet (t. forskj. fra synonym I): 'god' og 'ond' er antonymer gr.; av anti- og onyma navn
antonym
antonỵm Ⅱ adj. -tsom har motsatt betydning: antonyme ord
antonymi
antonymịsubst. -endet at to ord er antonyme betydningsmotsetning
antrasitt
antrasịtt subst. -enkull (med særlig høyt karboninnhold) som brenner med kort flamme og utvikler lite gass gr. 'kull-lignende (edelsten)', avl. av anthraks kull
antrekkantrekk påkledning: daglig antrekk | militært antrekk, jf. arbeidsantrekk, feltantrekk, permantrekk | antrekk smoking eller mørk dress avl. av foreld. antrekke trekke på (seg) tøyet
antropo-
antropo- menneske- gr. anthropos menneske
antropofag
antropofạg subst. -en, -ermenneskeeter 2. ledd av gr. fagein ete
antropofagi
antropofagịsubst. -enmenneskeeteri
antropologantropolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med antropologi som fag se -log
antropologiskantropolọgisk adj. -se -isk
antropomorf
antropomọrf adj. -tmenneskelignende 2. ledd avl. av gr. morphe form
antropomorfismeantropomorfịsme subst. -ndet å tillegge guder og naturen menneskelige trekk se -isme
antropomorfistiskantropomorfịstisk adj. -se -isk
antroposentriskantroposẹntrisk adj. -som setter mennesket som midtpunkt som ser alt i forhold til mennesket (t. forskj. fra teosentrisk)
antroposof
antroposọf subst. -en, -ertilhenger av antroposofien
antroposofi
antroposofịsubst. -enRudolf Steiners lære om at mennesket ved åndelig trening kan arbeide seg frem til erkjennelse av en oversanselig virkelighet 2. ledd gr. sophia visdom
antroposofiskantroposọfisk adj. -se -isk
antrukketantrukket adj. --trukne, være korrekt antrukket perf. pt. av foreld. antrekke, se antrekk
antydeantyde -ning(se også antydning)omtale, nevne i ubestemte ordelag la skinne igjennom: man regner med store utgifter, det antydes 10 millioner kroner | vil du dermed antyde at det er jeg som har skylden? nevne flyktig: som antydet ovenfor e. ty.
antydning
antydning subst. -en, -er1 det å antyde: antydning av et beløp | en dikter som mestrer antydningens kunst ymt vink: antydninger om at han ikke er til å stole på 2 tegn: det var ikke antydning til rust på bilen | vi avbryter møtet ved første antydning til uro
antydningsvisantydningsvis adv. la oss antydningsvis (løselig, foreløpig) gå ut fra en pris på kr 3,50 se -vis
anus
anus subst. en endetarmsåpning lat.
anvendbaranvendbar adj. -tsom kan anvendes: argumenter, materialer som ikke lenger er anvendbare se -bar
anvendbarhetanvendbarhet subst. -ense -het
anvendeanvende -else(se også anvendelse)gjøre bruk av (til et bestemt formål): start kl. 11.15 og innkomst kl. 12.38.20 gir anvendt tid 1.23.20 | anvende tid og penger på noe | vel anvendt tid | anvende en metode, lov, regel på et spesielt tilfelle (i perf. pt.) anvendt forskning forskning tillempet praktisk bruk (t. forskj. fra teoretisk forskning, grunnforskning) | anvendt matematikk ty.
anvendeliganvẹndelig adj. -brukbar til mangt grei og praktisk: en boblejakke er et anvendelig plagg se -lig
anvendelighetanvẹndelighet subst. -ense -het
anvendelse
anvendelse subst. -n, -rdet å anvende; bruk: anvendelse av visse argumenter | oppfinnelsen er gjort, men vi venter på den praktiske anvendelse | bringe noe til anvendelse | den lovparagraf som kommer til anvendelse | systemet har funnet en utstrakt anvendelse vbsubst. til anvende
anviseanvise -ning(se også anvisning)1 vise, peke på (f. eks. treffpunkt på skyteskive): anvise blink | anvis! angi hvor noe er å få el. finne: få anvist værelse | parkering tillatt bare på anvist plass | ekspedisjonen anviser | anvise dekning for utgiftene 2 oppfordre en til å betale et beløp til tredjemann: anvise på en bank beordre betalt: anvise et beløp | beløpet anvises til utbetaling e. (mn)ty.
anviser
anviser subst. -en, -eperson (el. innretning) som anviser (f. eks. på skytebane og skøytebane (rundeanviser))
anvisninganvisning |el. anvịsning|subst. -en, -er1 det å anvise rettledning: få gi anvisning på noe | anvisninger og råd 2 skriftlig oppfordring om å betale (jf. anvise 2) anvisningsblankett: utstede en anvisning vbsubst. til anvise