alder
alder -en, -eel. -dre1 den tid en (el. noe) har vært til i livsstadium: han døde i en alder av 75 år | komme til skjells år og alder se skjell III | oppnå en høy alder | trekke seg tilbake på grunn av fremskreden alder | dø i ung (i en tidlig) alder | i voksen alder | 20 år er en anselig alder for en bil | Jordens alder | månens alder ved halvmåne er åtte dager | han er på min alder (på alder med meg) | de var på samme alder | være stor for alderen 2 livsperiode livsstadium: barn i alderen 6–10 år | barn i 10-årsalderen | barn i alle aldere | fysisk og mental alder | være i sin beste alder | kvinner i den farlige alder ɔ:alderen 40–50 år, overgangsalderen | pubertetsårene er en vanskelig alder 3 (forholdsvis) høy alder alderdom: vettet kommer med alderen | alderen trykket ham | jeg begynner å merke alderen | bære alderen godt 4 tidsalder tidsrom: ordovicisk alder (jur.) i alders tid så langt tilbake som man kan huske, slik at en rettighet ansees bevist | alders tids bruk (især i sms.) middel- | stein-, bronse-, jern-, atom- | gull-o. fl. norr.aldr alder, liv, levetid, langt tidsrom

alderdom
alderdom -mmenden tid da man er gammel: være åndsfrisk helt opp i sin høye alderdom høy alder: dø av alderdom mnty., se -dom

alderdommelig
alderdọmmelig adj. -som stammer fra gammel tid gammeldags: et alderdommelig språk | gå alderdommelig kledd e. ty.

alderdomssløvsinn
alderdomssløvsinn forstandstap hos eldre pga. hjernecellesvinn

alderdomssvakhet
alderdomssvakhet (om forskjellige lidelser som følge av høy alder)

aldersbestemme
aldersbestemme -else; funnene kan aldersbestemmes med en nøyaktighet på 100 år | arkeologisk, geologisk aldersbestemmelse

aldersbevis
aldersbevis ungdom må vise aldersbevis på bussen

aldersblandet
aldersblandet adj. -ede, aldersblandede elevgrupper

aldersbolig
aldersbolig bolig for eldre

aldersdemens
aldersdemens alderdomssløvsinn senil demens (jf. Alzheimers sykdom)

aldersforskning
aldersforskning medisinsk biologisk og sosial forskning omkring «eldre» (dvs. folk over 67 år)

aldersgrense
aldersgrense gå av, falle for aldersgrensen (om nedre grense): det er aldersgrense på visse filmer | aldersgrense for kjøp av øl

aldersgruppe
aldersgruppe folk i alle aldersgrupper, i aldersgruppen 40–50 år

aldershjem
aldershjem hjem for eldre mennesker

aldersinstitusjon
aldersinstitusjon jf. aldershjem

alderspensjonist
alderspensjonist en som har alderstrygd alderstrygdet

alderspresident
alderspresident (utenl.) eldste parlamentsmedlem, som presiderer inntil president er valgt

alderssenter
alderssenter eldresenter

alderssløvsinn
alderssløvsinn alderdomssløvsinn

alderstegen
alderstegen adj. -stegent-stegne, tilårskommen temmelig gammel: en forsamling av noe alderstegne herrer 2. ledd perf. pt. av stige II

alderstegn
alderstegn (ytre) tegn på at man er i ferd med å bli gammel hengende øyelokk og rynker er vanlige alderstegn

alderstillegg
alderstillegg lønnstillegg etter en bestemt tjenestetid (spøkef.) iøynefallende vektøkning: alderstillegg rundt maven

alderstrinn
alderstrinn velgere, medlemmer på alle alderstrinn

alderstrygd
alderstrygd trygd for folk i pensjonsalderen (f. o. m. 1967 inkorporert i folketrygd)

alderstrygdet
alderstrygdet -ede, adj.de alderstrygdede

aldrende
aldrende adj. noe tilårskommen pres. pt.-dannelse til aldres

aldres
aldres aldredes, har aldres; -ingmest som vbsubst., se også aldringbli eldre, gammel eldes avl. av alder

aldri
aldri adv. 1 ikke noensinne: han reiste ut og vendte aldri tilbake | bedre sent enn aldri | sjelden eller aldri | nå eller aldri | man skal aldri si aldri man skal ikke si for sikkert at noe ikke kan inntreffe, utføres e. l. | (med forsterkende ord) aldri i evighet, livet, verden | aldri i livet om du klarer dette! 2 (slett) ikke ikke på noen måte: dette går aldri bra | bry deg aldri om det! | det kan jeg aldri tenke meg | du mener da vel aldri at …? 3 (særl. i innrømmende uttr.) om han er aldri så sta, så skal jeg nok overtale ham (brukt for å uttrykke høy grad) vi har ventet aldri så lenge | det skader ikke med aldri så lite pepper i sausen norr. aldri(gi), av aldri dat. av aldr tid, og partikkelen -gi; eg. ne aldrigi ikke i noen tid

aldring
aldring subst. -en1 det å aldres: aldring hos mennesker, dyr og planter 2 (uønskede) egenskapsforandringer hos produkter av organisk materiale (jf. eldning) vbsubst. til aldres

ale
ale -teel. -et; -ing1 ale opp (oppdrette) hester i fengslene ales det ofte opp nye forbrytere 2 (fam.) fø: han er alet opp med (på) cola og potetgull avl. av al II jf.avle

aleatorikk
aleatorịkk subst. -enfenomen, forløp basert på tilfeldighet (f. eks. i komponering og/el. fremføring av visse typer musikk) ty., avl. av lat. alea terning

aleatorisk
aleatọrisk adj. -tilfeldig(hetspreget) improvisert se -isk

aleksandriner
aleksandrịner subst. -en, -eversemål av seks jamber med cæsur etter tredje, f. eks.: Du aldrig bliver gift, hvis det i Dag ei skeer fr.; versemålet ble første gang brukt i et heltedikt om Alexander den store

aleksandrinsk
aleksandrịnsk adj. -som angår Alexander den store el. byen Alexandria: aleksandrinsk bibeloversettelse, kunst, tidsalder se -sk

aleksi
aleksịsubst. -entap el. svekkelse av leseevne av a- og gr. lexis av legein lese

alemanner
alemạnner subst. -en, -emedlem av visse tyske småstammer i folkevandringstiden eg. 'alle menn' (hvorav fr. allemand tysk)

alemannisk
alemạnnisk adj. -se -isk

alen
alen subst. -en, -; i bet. 2subst. alner1 eldre lengdemål (i Norge 0,6275 m) legge en alen til sin vekst bli dyktigere (jf. Matt. 6.27) | de er to alen av samme stykke ɔ:den ene er ikke bedre enn den andre (eg. om stoffer) 2 målestav på 1 alen man kan ikke måle alle mennesker med samme alen ɔ:ikke bedømme alle på samme måte norr. aln, ǫln underarm, jf. albue

alene
alẹne adv. 1 for seg selv: la meg være alene en stund | være alene hjemme (hjemme alene) | vi greide det helt alene ɔ:uten hjelp, på egen hånd | være alene i verden ɔ:uten pårørende | bli sittende igjen alene (med hele ansvaret) | hun er blitt alene hennes mann har forlatt henne el. er død | du er ikke alene om å tro noe slikt 2 bare: ikke alene regjeringen, men også folket | Norge kan ikke leve av olje og gass alene | (jf. Matt. 4.4: mennesket lever ikke av brød alene) | vi alene vite (vide) se vi II 2 | jeg gjorde det ene og alene for din skyld mnty., eg. 'helt ene'

alenefar
alẹnefar enslig far

alenegang
alẹnegang det å gå sin egen vei: Norges alenegang i EU-saken e. ty.

alenemor
alẹnemor enslig mor

alentykk
alentykk alentykk is til alen

alert
alẹrt adj. -våken kvikk (fam., substantivert) være på alerten være i høy beredskap (og pågående) fr., ital.

aleut
aleụt subst. -en, -ermedlem av folk på Aleutene og i Alaska

aleutisk
aleụtisk Ⅱ adj. -som angår aleutene: eskimoisk-aleutiske språk se -isk

aleutisk
aleụtisk Ⅰ -enel.subst. et aleutisk språk substantivering av aleutisk II

alf
alf se alv

alfa
alfa subst. -en, -erførste bokstav i det greske alfabet// trening er idrettsmannens alfa og omega ɔ:det som kreves først og sist, grunnprinsippet (eg. 'den første og den siste bokstav'; jf. Åp. 1.8) gr.

alfabet
alfabẹt subst. -et, -erordnet rekke av bokstaver i et skriftsystem: kunne alfabetet | ordne etter alfabetet | i Vesten brukes det latinske alfabetet jf. blindealfabetgr. alpha beta de to første bokstavene i det gr. alfabet

alfabetisere
alfabetisẹre v. -te-ing1 ordne alfabetisk: alfabetisere kartotekkort 2 sette opp alfabet for: alfabetisere skriftløse språk 3 lære (analfabet) å skrive og lese

alfabetisk
alfabẹtisk adj. -føre opp navn i alfabetisk orden se -isk

alfablokker
alfablokker subst. -en, -elegemiddel mot bl. a. høyt blodtrykk og urinblæreforstyrrelser 2. ledd avl. av eng. block blokkere (idet middelet hemmer visse funksjoner)

alfagress
alfagress steppegresset Stipa tenacissima i Middelhavsområdene esparto 1. ledd arab. halfa

alfakrøll
alfakrøll krøllalfa

alfalfa
alfạlfa subst. -enfôrplanten (lucerne-arten) Medicago sativa oppr. arab. al fasfasah det beste fôr

alfanumerisk
alfanumẹrisk som inneholder både bokstaver og tall: alfanumeriske tabeller

alfapartikkel
alfapartikkel partikkel av to nøytroner og to protoner, utsendt fra forskjellige radioaktive stoffer

alfastråler
alfastråler strålebunt av alfapartikler

alfedans
alfedans se alvedans

al fine
al fine (mus.) til ordet «fine» (som angir slutten): da capo al fine ital.

alfons
alfọns subst. -en, -erhallik fr.; visstn. av Monsieur Alphonse tittel på et skuespill av Alexandre Dumas d. y.

alfonseri
alfonserịsubst. -ethallikvirksomhet se -eri

al fresco
al fresco male al fresco ɔ:med vannfarger på våt (frisk) kalk (jf. freske) ital. 'på det friske'

alfuru
alfuru malmfuru 1. ledd al I

alge
alge subst. -n, -rsporeplante av en gruppe vannplanter (bl. a. tang- og tareartene) lat.

algebra
algebra subst. -enbokstavregning regning med ligninger ital., arab. al-jebr gjenforening, kombinasjon

algebraiker
algebrạiker subst. -en, -espesialist i algebra

algebraisk
algebrạisk adj. -som angår algebra: algebraisk geometri, ligning, tall se -isk

algerier
algerier |alsjẹrier|subst. -en, -einnbygger av, person fra Algerie

algerievin
algerievin |alsjerị-|(rød)vin fra Algerie

algerisk
algẹrisk adj. -se -sk

algevekst
algevekst vekst, oppblomstring av alger

algirer
algirer |alsjịrer| se algerier

algirsk
algirsk |alsjịrsk| se algerisk

algolog
algolọg subst. -en, -erse -log

algologi
algologịsubst. -enalgevitenskap se -logi

algologisk
algolọgisk adj. -se -isk

algonkin
algọnkin subst. et algonkinstammenes språk indiansk

algonkiner
algọnkiner subst. -en, -eindianer av en rekke nordamer. stammer

algonkinsk
algọnkinsk adj. -se -sk

algonkisk
algọnkisk adj. -(geol.) algonkisk formasjon formasjon eldre enn kambrium

algoritme
algorịtme subst. -n, -r(mat.) regneprosedyre (i IT) følge av operasjoner (som uttrykkes i programmeringsspråk) eng., mlat. algorismus, av arab. al-Kho-warizmi persisk-arabisk matematiker på 800-tallet

algoritmisk
algorịtmisk adj. -se -isk

algrafi
algrafịⅠ subst. -enfremgangsmåte med aluminiumsplater til trykning

algrafi
algrafịⅡ subst. -et, -erbilde fremstilt slik aluminiumstrykk av aluminium, se -grafi

alias
alias Ⅰ subst. -et, -el. -erannet navn annen betegnelse substantivering av alias II

alias
alias Ⅱ adv. også kalt: skapsprengeren Karl Olsen, alias Liket lat. 'ellers'

alibi
alibi |el. -bị|subst. -et, -erha sitt alibi i orden, bevise sitt alibi bevise at man oppholdt seg på et annet sted enn gjerningsstedet da en forbrytelse ble begått | et vanntett alibi unnskyldning for unnlatelse el. feilhandling påskudd 'sovepute' lat. alibi annetsteds

alien
alien |eilien|subst. -en, -erromvesen eng., se alienere

alienasjon
alienasjọn subst. -enfremmedgjøring fremmedgjorthet eng., lat. vbsubst.; ○alienere

alienere
alienẹre v. -te-ingfremmedgjøre eng., lat.

alifatisk
alifatisk adj. -som hører til fettstoffene av gr. aleifar fett, olje; se -isk

alikvant
alikvạnt Ⅰ subst. -en, -eralikvant tall substantivering av alikvant II

alikvant
alikvạnt Ⅱ adj. -(om tall) som ikke går opp i annet tall lat. (pars) alikvanta temmelig stor (del)

alikvot
alikvọt Ⅱ adj. -(om tall) som går opp i et annet tall

alikvot
alikvọt Ⅰ |-kvạ̊tt|subst. -en, -eralikvot tall substantivering av alikvot II

alikvottone
alikvọttone (mus.) overtone

alimentasjon
alimentasjọn, alimentasjọnsbidragunderholds-, oppfostringsbidrag (særl. om det beløp faren må betale for et barn født utenfor ekteskap) mlat. vbsubst.; ○alimentere

alimenter
alimẹnter subst. pl. 1 næringsmidler 2 underholdsbidrag lat. alimentum næring, underhold

alimentere
alimentẹre v. -te-ingforsørge pleie mlat. avl. av alimentum

alimentær
alimentæ̣r adj. -ternærings-: alimentære sykdommer fr., mlat.

alizarin
alizarịn subst. -etbeisfargestoff fr., sp., av arab. al asara saft

alkalde
alkạlde subst. -n, -rspansk øvrighetsperson (borgermester, kommuneformann) sp., av arab. al kadi dommer

alkali
alkạli subst. -et, -er(eldre) samnavn på oksider og hydroksider av visse lettmetaller (særl. natrium og kalium) med basiske egenskaper arab., se kali

alkalimetall
alkạlimetall grunnstoffene litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium (1. hovedgruppe i det periodiske system)

alkalisk
alkạlisk adj. -basisk: stoffet reagerer alkalisk se -isk

alkalitet
alkalitẹt subst. -enalkaliinnhold basisitet

alkaloid
alkaloịd subst. -et, -erstoff av en gruppe organiske, nitrogenholdige plantestoffer som reagerer alkalisk avl. av alkali

alkan
alkạn subst. -et, -erkjemisk forbindelse av en type mettede hydrokarboner, hvor molekylets to karbonatomer er bundet til hverandre med enkeltbinding parafin kunstord

alkanna
alkạnna subst. -en, -errubladplante i middelhavslandene sp., arab.; sa. ord som henna

alkannarot
alkạnnarot roten av Alkanna tinctoria

alkannarødt
alkạnnarødt subst. et fargestoff av alkannarot

alkannin
alkannịn subst. -etalkannarødt

alke
alke subst. -n, -rfuglen Alca torda i alkefamilien (Alcidae) (fam.) full som en alke (e. fuglens vralting) norr. alka

alkefugl
alkefugl fugl av underordenen Alcae av svømmefuglene, t. forskj. fra måkefugler og vadefugler

alkekonge
alkekonge den lille alkefuglen Plautus alle

alkemi, alkjemi
alkemi, alkjemi se alkymi

alken
alkẹn subst. -et, -erkjemisk forbindelse av en type umettede hydrokarboner, hvor molekylets to karbonatomer er bundet til hverandre med dobbeltbinding kunstord

alkohol
alkohọl subst. -en, -er1 kjemisk forbindelse som oppstår ved gjæring og inngår i berusende drikker (i dagligspr. om etylalkohol C₂H₅OH (=etanol, sprit)) (fag.) alkoholer gruppe organiske forbindelser av karbon, hydrogen og oksygen 2 berusende drikk: bruke, omgås, holde seg borte fra alkohol | kong alkohol d. s. s. 'brennevinsdjevelen'o. l. mlat., arab.; eg. 'fint pulver, den fineste del av noe' (særl. vin)

alkoholfri
alkohọlfri brus er en alkoholfri drikk | alkoholfrie festdrikker | alkoholfri vin | alkoholfrie hoteller og restauranter

alkoholiker
alkohọliker subst. -en, -eperson med sykelig alkoholtrang alkoholist

alkoholisere
alkoholisẹre subst. -te; -ing1 tilsette alkohol 2 utsette for, ødelegge ved alkoholpåvirkning: han er sterkt alkoholisert avl. av alkohol

alkoholisk
alkohọlisk adj. -se -isk

alkoholisme
alkoholịsme subst. -nsykdomstilstand fremkalt av alkoholmisbruk sykelig trang til alkohol se -isme

alkoholist
alkoholịst subst. -en, -erperson som lider av alkoholisme se -ist

alkoholometer
alkoholomẹter subst. -et, -tretype alkoholstyrkemåler for alkohol/vann-blanding se -meter

alkoholproblem
alkohọlproblem alkoholproblemet i Norge | han har alkoholproblemer

alkoholpåvirket
alkohọlpåvirket adj. -edevære alkoholpåvirket | i alkoholpåvirket tilstand

alkoholsvak
alkohọlsvak alkoholsvake drikker ɔ:med under 0,7 volumprosent alkohol

alkoholvaner
alkohọlvaner ungdommens alkoholvaner

alkoman
alkomạn subst. -ense -man

alkomani
alkomanịsubst. -en(sterk) avhengighet av alkohol e. narkomani

alkometer
alkomẹter subst. -et, subst. -treinstrument brukt til alkotest se -meter

alkotest
alkotest undersøkelse (foretatt av politiet) av utåndingsluften hos en person (især bilist) for å konstatere om han er alkoholpåvirket (t. forskj. fra klinisk prøve, blodprøve) fork. av alkoholtest

alkove
alkọve subst. -n, -rlite soverom innenfor et annet rom avlukke med seng arab.; eg. 'hvelvet rom'

alkyd
alkỵd subst. -et, -erstoff av gruppen kunstharpikser, fremstilt av alkoholer, bl. a. brukt i maling og lakk av alkohol og acid syre

alkyl
alkỵl subst. -et, -erhydrokarbongruppe ('alkoholradikal') som fremkommer når et hydrogenatom fjernes fra et alkan av alkohol og gr. hyle tre, materie

alkylere
alkylẹre v. -te-inginnføre alkyl i

alkymi
alkymịsubst. -engullmakerkunst mlat., arab.; 2. ledd sa. ord som kjemi

alkymist
alkymịst subst. -en, -ergullmaker se -ist

alkymistisk
alkymịstisk adj. -se -isk

all
all alt, adj. og ubest. pron. se også alt II,, alt IIIA ((brukt adjektivisk)) 1 hel: bruke all sin tid og energi | spise opp all maten | Lofotveggen i all sin velde | i all evighet | for (i) all fremtid | all verden se verden 2 | all den stund se stund 2 (arkais.) og nå roper han sin mening ut til alt folket (jf. Matt. 13.2o. fl.) 2 (om stor grad, mengde) vi oppfattet ingenting på grunn av alt spetakkelet (jf. også under C) over alle hauger, haugene se haug | over alle grenser | er det du som eier alle disse bøkene? | alle de hundrevis av abonnenter som … 3 enhver: alt rutinearbeid blir kjedelig | alle slags varer (e. eng.) han ferierte på Jan Mayen – av alle steder | du skal få all mulig hjelp | de har all grunn til å protestere fam., med svekket bet., jf. allting II … og alt mulig se mulig 2 | i alle fall (iallfall) | han er grei på alle måter | over all beskrivelse, måte | under all kritikk | for all del, si ingenting! | for alle tilfelle(r)s skyld 4 størst mulig; største: i all beskjedenhet, enkelhet, korthet, uskyldighet, vennskapelighet | det skjedde i all hast | med all respekt for hans autoritet, jeg protesterer! | til all lykke var huset tomt da brannen brøt ut B (i n.) 1 (substantivert) vi rodde alt (det) vi kunne | hybelleilighet søkes - alt av interesse | alt var stille | …og alt det der | alt (sammen) ble ødelagt | alt i orden (også fam. 'ikke mer å snakke om', 'glem det', 'å jeg ber', 'bare hyggelig' o. l.) | alt som kunne krype og gå (absolutt alle) avgav stemme | hun er alt for ham | intet eller alt | han har penger, men det er også alt | det var alt annet enn (slett ikke) hyggelig | etter alt å dømme | vi har alt å vinne det kan ikke gå (helt) galt, vi har ingenting å tape | tross alt | fremfor alt | alt iberegnet | det blir 800 kroner i alt | i ett og alt på alle måter, i enhver henseende | i alt vesentlig stort sett | når alt kommer til alt, (el. alt i alt) har vi det bra | alt overveiende se overveiende tross alt 2 med mer el. mindre adverbiell funksjon, se også alt III det kommer alt an på hvordan man ser det | det tordnet alt i ett ɔ:i ett sett (ofte fremhevende foran prep. el. konj.) arbeide eller la være, alt etter omstendighetene, alt etter som man har lyst | (arkais.) han kjempet og led, alt mens døden langsomt … C (i pl., se også under A) samtlige hver eneste: krype på alle fire | de var der alle tre, alle sammen | moro for alle pengene | kongen over alle konger | bryte alle broer | på alle bauger og kanter (fam.) alle tiders | alle kan da ikke bestemme! | det kan da alle og enhver forstå | jeg har sagt det én gang for alle (i erklæring om solidaritet) én for alle, alle for én norr. allr

alla
alla (mus.) på samme måte som: alla breve i 'halvtakt' (slik at det blir to slag i takten (ett på halvnoten) istf. fire (ett på fjerdedelen)) | alla marcia i marsjstil | alla polacca i polonesestil | alla tedesca i tysk stil | alla turca i tyrkisk stil | alla zingara el. zingarese i sigøynerstil; se også all' ottava ital., jf. à II 3

Allah
Allah muslimenes gud: Allah er Allah, og Muhammed er hans profet | Allah er stor arab., av al Ilah

allargando
allargạndo Ⅱ adv. (mus.) bredere (og noe sterkere) ital. pres. pt. av allargare forstørre, gjøre bredere (jf. largo)

allargando
allargạndo Ⅰ subst. -et, -erparti som spilles allargando substantivering av allargando II

allativ
allativ subst. -en, -ergram. kasus som angir bevegelse til el. henimot noe (jf. illativ) lat., av ad II oglatus perf. pt. av ferre bringe, føre

allativisk
allativisk adj. -se -isk

allé
allé subst. -en, -ervei, gate med trær på begge sider: Fjellhus allé (om trærne) plante en allé en allé av søyler fr. avl. av aller gå

allegori
allegorịsubst. -en, -ergjennomført billedlig fremstilling i litteratur og malerkunst utvidet metafor gr.; eg. 'tale hvormed man mener noe annet enn det som sies'

allegorisere
allegorisẹre v. -te-ingfremstille noe ved hjelp av allegori

allegorisk
allegọrisk adj. -en allegorisk fremstilling se -isk

allegorist
allegorịst subst. -en, -erperson (taler, skribent) som uttrykker seg i allegorier se -ist

allegretto
allegrẹtto Ⅰ subst. -en, -ersats el. stykke som skal spilles allegretto allegrettosats: allegrettoen fra Beethovens syvende symfoni

allegretto
allegrẹtto Ⅱ subst. -et, -ermindre parti som spilles allegretto allegrettotempo substantivering av allegretto III

allegretto
allegrẹtto Ⅲ adv. (mus.) temmelig hurtig ital. dim. av allegro

allegro
allẹgro Ⅲ adv. (mus.) hurtig ital., av lat. alacer livlig

allegro
allẹgro Ⅰ subst. -en, -ersats el. stykke som skal spilles allegro allegrosats

allegro
allẹgro Ⅱ subst. -et, -ermindre parti som spilles allegro allegrotempo: dirigentens allegro er litt for hurtig substantivering av allegro III

allehelgen
allehẹlgen subst. allehelgensdag

allehelgensdag
allehẹlgensdag minnefest for helgener og martyrer (i den katolske kirke 1. november, i den norske kirke lagt til første søndag i november)

allehånde
ạllehånde Ⅱ adj. pl. (litt.) alle mulige alskens: allehånde unnskyldninger norr. allra handa eg. 'alle henders'

allehånde
allehạ̊nde Ⅰ subst. -enkrydder (bærene av treet Pimenta officinalis) som i smak minner om flere andre kryddere av allehånde II, e. ty.Allerleigewürz

allel
allẹl Ⅰ subst. -et, -erethvert av to samsvarende gener i et kromosompar av gr. allels hverandre

allel
allẹl Ⅱ -tadj. allele gener

alleluja
allelụja (i bl. a. lat. og eng. tekster) se halleluja

allemande
allemande |almạngd|subst. -n, -rlangsom tysk dans i todelt takt fra renessanse- og barokktiden, i stilisert form brukt som sats i barokkens suite fr. 'tysk'

allemannseie
allemannseie noe enhver eier: bilen er blitt allemannseie

aller
aller adv. (brukt forsterkende foran superl.) varene vil bli sendt med det aller første | aller best, flest, mest (fam.) 'hvordan har du det?' 'ikke så aller verst' (i uttr.) det aller helligste (i Det gamle testamente) innerste rom i jødenes tempel// rom, område e. l. hvor det fineste finnes vinkjellerens, kunstens aller helligste (fam.) han tror han er en aller helvetes fyr ɔ:en pokkers kar | vi fikk aller nådigst lov til å bli med g. gen. pl. av all; eg. 'av alle'

allerede
allerede |el. -rẹde|adv. 1 (brukt for å fremheve at noe (vesentlig) fant (har funnet) sted på et tidligere tidspunkt) jeg er allerede ferdig | det har vi allerede hørt | allerede de gamle grekere … 2 så tidlig (som): er du her allerede? | vi visste det allerede for en uke siden (med avbleket tidsbet.) allerede (bare) av den grunn vil vi motsette oss forslaget mnty.; eg. 'helt rede'

allergen
allergẹn subst. -et, -erallergifremkallende stoff av allergi og -gen

allergi
allergịsubst. -en, -eroverfølsomhet overfor visse kroppsfremmede stoffer jf. allergiskav gr. allos annen, og en avl. av ergon virkning

allergibarn
allergịbarn astma- og allergibarn

allergiker
allẹrgiker subst. -en, -eperson med allergisk lidelse avl. av allergi

allergisere
allergisẹre v. -te-ingfremkalle allergi: allergiserende stoffer

allergisk
allẹrgisk adj. -1 som angår, preges av allergi: høysnue er en allergisk lidelse | stoffer med allergisk virkning 2 overfølsom (mot visse stoffer): være, reagere allergisk overfor noe (mest fam.) han er allergisk mot (tåler ikke) folk som tygger tyggegummi se -sk

allergisyk
allergịsyk astma- og allergisyk

allergolog
allergolọg subst. -en, -erse -log

allergologi
allergologịsubst. -envitenskapen om allergi se -logi

allergologisk
allergolọgisk adj. -se -isk

alle sjelers dag
alle sjelers dag katolsk minnefest for avdøde (2. november)

allesteds
allesteds adv. overalt på alle steder

allestedsfra
allestedsfra adv. fra alle steder: gjester, impulser allestedsfra

allestedsnærværende
allestedsnærværende adj. som passer på og tar seg av alle ting: en dyktig, allestedsnærværende husmor

alleuropeisk
alleuropeisk som omfatter alle europeiske land: en alleuropeisk sikkerhetspakt

allez
allez |alẹ|(ordre til hund) av sted! fr. 'gå!'

allfader
allfader tilnavn til Odin norr. allfǫdr

allfarvei
allfarvei alminnelig ferdselsvei: bo langt fra allfarvei | legge turen utenom allfarvei en spennende vitenskapelig avhandling som ligger utenfor allfarvei av norr. aðal hoved-, og farvei

allianse
allianse |-ạngse|subst. -n, -ravtale (især mellom stater om gjensidig bistand i tilfelle krig): NATO-alliansen / den hellige allianse avtalen mellom Russland, Østerrike og Preussen av 1815 det ser ut som det består en hellig (ubrytelig) allianse mellom partiet og landbruksorganisasjonene fr. avl., ○alliere

alliansefri
alliạnsefri føre en alliansefri politikk | alliansefrie stater

alliere
alliẹre v. -te-ingforene gå i forbund: gjennom NATO er Norge alliert med en rekke land | allierte styrker | første og annen verdenskrig endte med seier for de allierte (refl.) adelen og kirken allierte seg mot kongemakten (med svekket bet.) vi allierte oss med en snekker ɔ:fikk en snekker til å hjelpe oss fr., lat. alligare, av ad II ogligare (for)binde, jf. liga

alligator
alligạtor subst. -en, -erkrokodilleart (især den amerikanske Alligator missisippiensis) eng., omdannet av sp. el lagarto, av lat. lacerta firben

alligatorgjedde
alligạtorgjedde stor amerikansk rovfisk

alligatorpære
alligạtorpære avocado

allikevel
allịkevel adv. d. s. s. likevel: allikevel kan vi si at … | det kan så allikevel ikke bli noe av (ofte brukt i slutten av setning) det gikk godt allikevel | ja, men allikevel! e. mnty. allike wol eg. 'alt like vel'

allitterasjon
allitterasjọn subst. -en, -erbokstavrim lat., av ad II oglittera bokstav

allitterere
allitterẹre v. -te-ingdanne bokstavrim: allittererende ord avl. av allitterasjon

allmakt
allmakt altomfattende makt, evne: Guds allmakt

allmannamøte
allmannamøte allmøte 2. ledd g. gen. pl. av mann

allmektig
allmẹktig som har all makt: den allmektige Gud

allmektighet
allmẹktighet subst. -ense -het

allmenn
allmenn adj. -entsom angår, er felles for alle el. for en større gruppe generell: det er et allment ønske å få saken ferdigbehandlet | det er allment akseptert at … | spørsmålet har allmenn interesse | en teori med allmenn gyldighet | det allmenne beste | allmenne hensyn krever, tilsier at det reises tiltale | leger i allmenn praksis | allment aksjeselskap (fork. ASA) børsnotert aksjeselskap, med fri omsetning av aksjene norr. almennr, influert av ty. (all)gemein

allmenndannelse
allmenndannelse kunnskap og kultur som virker allment modnende på et menneske

allmenndannende
allmenndannende adj. som gir allmennutdannelse: allmenndannende skoler

allmennfag
allmennfag skolefag som gir allmenndannelse (t. forskj. fra yrkesfag)

allmennfaglig
allmennfaglig allmennfaglig (nå: studieforberedende) studieretning (nå: utdanningsprogram) i den videregående skole

allmennfarlig
allmennfarlig brannstiftelse er en allmennfarlig forbrytelse

allmennfattelig
allmennfattelig adj. -forståelig for alle

allmenngyldig
allmenngyldig en allmenngyldig regel, sannhet

allmennhet
allmennhet subst. -enallmennheten folk(et), publikum se -het

allmenning
allmenning subst. -en, -er1 statseid, kommunal el. privateid skog el. fjellstrekning hvor ett el. flere bygdelag har visse bruksrettigheter 2 bred gate plass: Torvalmenningen i Bergen avl. av allmenn

allmennkringkasting
allmennkringkasting lisensbasert eller offentlig finansiert, og gjerne offentlig eid, kringkasting

allmennmedisin
allmennmedisin medisinsk virksomhet drevet av allmennpraktiserende leger

allmennmenneskelig
allmennmenneskelig misunnelse er en allmennmenneskelig svakhet

allmennpraktiserende
allmennpraktiserende adj. allmennpraktiserende lege (t. forskj. fra spesialist, sykehuslege o. a.)

allmennprevensjon
allmennprevensjon straffens virkning som advarsel til allmennheten mot å begå straffbare handlinger generalprevensjon

allmennpreventiv
allmennpreventiv adj. straff skal bl. a. ha allmennpreventiv virkning | allmennpreventive hensyn

allmennskole
allmennskole høyere allmennskole tidligere betegnelse for skole som førte frem til realskoleeksamen og examen artium

allmenntilstand
allmenntilstand pasientens allmenntilstand er god

allmennutdannelse
allmennutdannelse grunnleggende, modnende utdannelse, t. forskj. fra fagutdannelse, yrkesutdannelse, spesialutdannelse

allmennvellet
allmennvellet det allmenne beste

allmennyttig
allmennyttig foreninger med allmennyttig formål | et allmennyttig tiltak

allmue
allmue subst. -n, -r1 (nedsett. el. hist.) den store masse folkets brede lag 2 (mest hist.) kirkefolk: presten var forsinket, så allmuen måtte vente norr. almúgi

allmueaktig
allmueaktig adj. -småskåren trangsynt se -aktig

allmueskole
allmueskole eldre betegnelse for folkeskole, grunnskole

allmøte
allmøte møte hvor alle kan være til stede: studentene arrangerte allmøte

allo-
allo- forskjellig motsatt gr. allos annen

alloerotisme
alloerotisme seksuelt begjær rettet mot annen person (mots. autoerotisme)

allogami
allogamịsubst. -enkryssbestøvning 2. ledd av gr. gamos bryllup

allokere
allokẹre v. -te-ingtildele fordele: bare en del av aksjene ble allokert til det norske marked eng., lat.; av ad II og en avl. avlocus sted

allonge
allonge |alạ̊ngsje|subst. -n, -rstykke papir som skjøtes til en veksel når den er fullskrevet fr. avl. av allonger forlenge, lat. allongare

allongeparykk
allọngeparykk herreparykk med lange, nedhengende lokker (t. forskj. fra piskeparykk)

allopat
allopạt subst. -en, -erlege som bruker allopati (dvs. 'alminnelig lege't. forskj. fra homeopat) av allo- og gr. pathos lidelse

allopati
allopatịsubst. -ensykdomsbehandling med midler som virker motsatt av det som har fremkalt sykdommen t. forskj. fra homeopati

allopatisk
allopạtisk adj. -se -isk

allotria
allọtria subst. pl. uvedkommende ting biomstendigheter gr.

allotrop
allotrọp adj. -tforskjellig mht. allotropi

allotropi
allotropịsubst. -endet at grunnstoff kan ha forskjellige former i samme aggregattilstand (f. eks. diamant og grafitt) 2. ledd avl. av trope

all' ottava
all' ottạva adv. (mus.) 'i oktaven', dvs. spilles en oktav høyere el. lavere enn notert ital., jf. alla

all right
all right |ål rait el. ål reit el. ålrạịt, ålrẹịt|adv. og adj. (mest predik.) (fam.) (helt) i orden, frisk o. l.: jeg var all right etter et par dager | han er (helt) all right ɔ:rettskaffen, grei, pålitelig |utt. ạ̊lrait, ạ̊lreit |en all right kar – vel OK: all right, så sier vi det eng. 'helt riktig'

allrom
allrom felles dagligrom (til forskjellige gjøremål) i familiebolig

allround
allround |ålrạọnd el. ạ̊l-|ub. adj. allsidig: allround kunnskaper, allround idrettsmann eng. 'helt rundt'

allrounder
allrounder |ålrạọnder ạ̊l-|subst. -en, -e(især om idrettsmann, t. forskj. fra spesialist)

allsang
allsang 1 unison sang av verdslig forsamling: partiet innledet landsmøtet med allsang | lede allsangen 2 enkelt sang egnet til slik bruk: mange av Evert Taubes viser er gode allsanger

allsidig
allsidig |el. -sịdi|adj. -som omfatter mange forskjellige områder: ha allsidige interesser | en allsidig begavelse | han er allsidig e. ty.

allsidighet
allsịdighet subst. -ense -het

allslags
allslags se slags

allstyrende
allstỵrende adj. (i overrasket utrop) nei, du allstyrende! eg. i rel. spr. om Gud, guddommen

allstøtt
allstøtt adv. støtt og stadig

alltid
alltid adv. 1 til alle tider: slik har det alltid vært, og slik vil det alltid bli | han er borte for alltid hver gang stadig: han kommer alltid for sent | hun er alltid blid | evig og alltid 2 det er da alltid noe ɔ:bedre enn ingenting | det kan vi alltid (lett, saktens) diskutere en annen gang e. mnty., av all og tid

alltids
alltids |altis|adv. alltid 2: du kan alltids få lov

allting
allting Ⅰ v. -etA-etIslands nasjonalforsamling norr., isl. alþingi

allting
alltingⅡ , all tingpron. alle ting alt: han tar seg så nær av allting | allting har en ende | når enden er god, er allting godt | hvorom allting er se hvorom (fam.) du som har penger i banken og allting! mnty.

alltysk
alltysk som omfattet, angikk både Vest- og Øst-Tyskland: minister for alltyske saker

alludere
alludẹre v. -te-inghentyde (især i litteratur, til dels som stilistisk virkemiddel): alludere til noe lat., av ad II ogludere leke, spille

allusjon
allusjọn subst. -en, -erhentydning avl. av alludere

allusorisk
allusọrisk adj. -se -isk

alluvial
alluviạl adj. -t(geol.) oppskyllet av vann avleiret: alluviale dannelser, sedimenter avl. av lat. alluvis, av alluere slå mot, skylle mot

alluvialtid
alluviạltid tiden etter istiden

alluvium
allụvium -iet1 avleiringer dannet etter istiden 2 alluvialtid

allvitende
allvịtende adj. som vet alt (på et visst område): ingen er allvitende allvitersk

allvitenhet
allvịtenhet subst. -ense -het

allviter
allviter subst. -en, -e(mest fam.) allvitende person: en musikalsk allviter

allvitersk
allvitersk adj. -innta en allvitersk holdning se -sk

allværsjager
allværsjager, allværsjagerflyjagerfly med spesialutstyr for navigering og angrep i mørke og dårlig vær e. eng. all weather fighter

alm
alm subst. -en, -ertreet Ulmus glabra ved av dette treet norr. almr

alma mater
alma mater betegnelse for universitet lat. 'nådige (el. gavmilde) mor', brukt som tilnavn til flere gudinner

almanakk
almanạkk subst. -en, -erkalender med astronomiske o. a. opplysninger: sette kryss i almanakken mlat., gr.; av orientalsk oppr.

almen
almen se allmenn

almenning
almenning se allmenning

almesplintborer
almesplintborer barkbille på alm

almesyke
almesyke soppsykdom på alm med 'almedød' til følge

alminnelig
almịnnelig adj. -1 allmenn: bemerkningen vakte alminnelig munterhet | alminnelig stemmerett, verneplikt | alminnelig flertall simpelt flertall, se simpel 1 | leger, advokater med alminnelig praksis | det er alminnelig kjent at … | (i trosbekjennelsen nå: allmenn) en hellig, alminnelig kirke 2 vanlig: en ganske alminnelig mann | den alminnelige velger | alminnelig brød husholdningsbrød av rugmel og hvetemel | slikt er ikke alminnelig | han var mer enn alminnelig blid uoriginal banal intetsigende: han kom med noen alminnelige talemåter avl. av allmenn

alminnelighet
almịnnelighet subst. -en, -er1 han er i alminnelighet (vanligvis) hjemme klokken fire | i sin alminnelighet i det store og hele 2 banalitet: foredragsholderen serverte den ene alminneligheten etter den annen se -het

almisse
almisse subst. -n, -rgave til nødlidende: gi almisser mnty., jf. norr. ǫlmusa;oppr. gr. eleemosyne barmhjertighet

almue
almue se allmue

aloe
alọe |el. ạloe|subst. -n, -r1 plante i slekten Aloe i liljefamilien 2 inndampet saft av aloeblad (med bl. a. avførende virkning) gr.

alogi
alogịsubst. -enmangel på logikk se a- og, -logi

alogisk
alogisk som ligger over el. utenfor det logiske ikke-logisk

alpakka
alpạkka subst. -en, -er1 sydamerikansk lama (Lama paco) 2 (stoff av) ull fra denne lamaen 3 form for nysølv 4 (fam., i overrasket utrop) du store alpakka! sp., av peruansk paco lama; bet. 3 muligens av arab. oppr.

alpefiol
alpefiol plante i slekten Cyclamen i nøkleblomfamilien om 1. ledd se alpin

alpehorn
alpehorn lang lur, vanlig i Alpene

alpejeger
alpejeger (i alpeland) infanterisoldat som er spesialutdannet i fjellkrig

alpelandskap
alpelandskap landskap med bratte, høye fjell

alpelue
alpelue rund, flat lue

alpeplante
alpeplante høyfjellsplante

alperose
alperose plante i slekten Rhododendron i lyngfamilien

alpin
alpịn adj. -t1 alpin vegetasjon høyfjellsvegetasjon | den alpine sone (jf. subalpin) 2 den alpine rase kortskallet undersetsig mennesketype som er vanlig i Alpelandene 3 (i skiidrett) alpine grener slalåm, storslalåm, super G og utforrenn (t. forskj fra nordiske grener) | alpin kombinasjon (substantivert) NM i alpint lat. avl. av Alpes Alpene