akademi
akademịsubst. -et, -er1 høyere undervisningsanstalt: Statens kunstakademi 2 (frittstående) institusjon for kunst el. vitenskap: Det franske akademi gr. Akademeia; eg. navnet på den plassen utenfor Athen hvor Platons skole lå
akademia
akadẹmia |, uttales også akademịa|subst. et den akademiske verden, universitets- (og høyskole)miljøene
akademielev
akademịelev elev ved kunstakademi
akademiingeniør
akademịingeniør (om da. forh.) ingeniør utdannet ved Danmarks Ingeniørakademi
akademikerakadẹmiker subst. -en, -e1 akademisk borger 2 person med universitetsutdannelse person med minst treårig høyere teoretisk utdannelse utover videregående skole avl. av akademi 1
akademisere
akademisẹre v. -te-inggjøre akademisk
akademiskakadẹmisk adj. -1 universitets-: akademisk borger person som er immatrikulert ved et universitet | akademisk grad, tittel tittel oppnådd etter eksamen el. disputas ved et universitet | akademisk lærer universitetslærer | det akademiske kvarter det kvarter en forelesning begynner etter en hel time (i eldre tid etter det oppgitte tidspunkt), (i friere bruk) tiden fra annonsert til faktisk møtestart 2 teoretisk uten praktisk betydning: spørsmålet har bare akademisk interesse | en akademisk diskusjon ɔ:saklig og lidenskapsløs | akademisk kunst, stil ɔ:preget av akademisme, konvensjonell se -isk
akademismeakademịsme subst. -n(især i bildende kunst) syn, retning som doseres ved el. er preget av akademier tørr, stivnet fremstillingsmåte se -isme
akademistakademịst subst. -enrepresentant for akademismen se -ist
akademistiskakademịstisk adj. -se -isk
akantus
akạntus subst. -en, -er1 plante i slekten Acanthus 2 ornament som ligner akantusplantens løv gr. avl. av akantha torn
akasie
akạsie subst. -n, -rplante (prydplante, tre) i slekten Acacia av mimosafamilien gr. 'uskyldighet'
ake
ake v. -te-ing1 gli (på kjelke e. l.): ake på kjelke | norgesmester i aking 2 la seg gli: ake på gelenderet | ake seg frem på maven, ryggen norr. aka kjøre
akele ie
akelẹịe subst. -n, -rplante i slekten Aquilegia i soleiefamilien lat. 'vannsamlende'
akeraker Ⅰ subst. -en, -een som driver akesport avl. av ake
akeritt
akerịtt subst. -eneruptiv feltspatbergart e. Aker tidligere herred omkring Oslo
akesport
akesport kjelkeaking som konkurranseidrett
akevitt
akevịtt subst. -en, -erskandinavisk brennevin med fra 36 til 41,5 volumprosent alkohol lat. aqua vitae livets vann
akevitter
akevịtter subst. -en, -eakevittdram
akilleshæl
akịlleshæl sårbart punkt svak side: akilleshælen i landets økonomi e. det gr. sagn om Akhilleus som bare kunne såres i hælen
akillessene
akịllessene sene fra leggmusklene til hælbenet (kroppens sterkeste sene)
akk
akk interj. 1 (som uttr. for fortvilelse, sorg) akk, o ve! | akk og ve! | akk og akk! | rope akk og ve; akkameg! el. akk a meg! 2 (som uttr. for vemod, resignasjon) akk ja, det er gått tilbake med ham | akk ja, san | akk nei, san | hans akk så fristende tilbud nty.; sa. ord som ah
akkar
akkar subst. -en, -erden tiarmede blekksprut Ommatostrephis sagittatus visstn. avl. av dial. akke gjøre sitt fornødne
akke
akke v. -et-ing(fam., refl.) si akk klage: akke seg over noe
akkedas
akkedas subst. -en (folk.) akkedering disputt avl. av akkedere e. disputas
akkedere
akkedẹre v. -te-ing(folk.) akkordere
akklamasjonakklamasjọn subst. -en, -er(sterk) bifallsytring, særl. ved klappsalve: bli gjenvalgt med akklamasjon lat. vbsubst. til acclamare rope til; av ad II ogclamare; jf. reklamere
akklimatisereakklimatisẹre v. -te-ing(mest refl.) tilpasse (seg) endrede livsvilkår (særl. klimatiske): planter kan akklimatisere seg til en viss grad | idrettsutøvere som skal konkurrere i stor høyde over havet, trenger å akklimatisere seg av ad II og en avl. avklima
akkommodasjonakkommodasjọn subst. -entilpasning innstillingsevne (f. eks. øyets evne til å se nære og fjerne gjenstander like skarpt) lat. vbsubst.; ○akkommodere
akkommodasjonsforstyrrelse
akkommodasjọnsforstyrrelse (i øye)
akkommodasjonsobligasjon
akkommodasjọnsobligasjon (jur.) pantobligasjon utstedt til stråmann
akkommodereakkommodẹre v. -te-ingtilpasse lat.; av ad II og en avl. avcommodus bekvem
akkompagnatørakkompagnatør |-panjatø̣r|subst. -en, -erperson som akkompagnerer fr. avl.; ○akkompagnere
akkompagnementakkompagnement |-mạng|subst. -et, -ermusikkledsagelse: synge til eget akkompagnement; (om notene) klaverakkompagnement til en romanse; jf. komp hun satt og nynnet til symaskinens ensformige akkompagnement fr. avl.; ○akkompagnere
akkompagnereakkompagnẹre v. -te-inggi akkompagnement: synge viser og akkompagnere seg selv på gitar fr.; av ad II og en avl. avcompagnie selskap
akkordakkọrd subst. -en, -er1 avtale mellom debitor og kreditor(er) hvorved disse (for å redde debitor fra konkurs) frafaller en del av sine krav: søke akkord | være under akkord | alminnelig akkord | frivillig akkord (om kompromissaktig innrømmelse) gå på akkord med sin overbevisning | akkordens ånd (særl. e. Ibsen (Brand) akkordens ånd er Satan) 2 (avtale om) betaling etter ytelse, kvantum (t. forskj. fra timebetaling): arbeide på akkord | (fast)sette en akkord | sprenge akkorden | gode, fete akkorder 3 samklang av tre el. flere toner: slå an en akkord på pianoet | fyldige, mektige, tette akkorder fr. avl.; ○akkordere
akkordant
akkordạnt subst. -en, -erperson som søker akkord
akkordavsavn
akkọrdavsavn godtgjørelse til fastlønnede som ikke kan ta akkordarbeid
akkordeon
akkọrdeon subst. -et, -ertrekkspill fr., ty. avl. av akkord; navnet satt av oppfinneren, C. Demian, i 1829
akkordeonistakkordeonịst subst. -entrekkspiller se -ist
akkordere
akkordẹre v. -te-ingforhandle: kjøperen og selgeren akkorderte om prisen fr., lat. 'bli enige om'
akkordforhandlingakkọrdforhandling (til akkord 1)åpne akkordforhandling
akkordsetter
akkọrdsetter funksjonær som fastsetter akkord(satser)
akkreditere
akkreditẹre v. -te-ing1 gi fullmakt som (diplomatisk) utsending: han er akkreditert (ved) det engelske hoff 2 bemyndige til å heve et beløp hos tredjemann åpne kreditt for fr.; eg. 'vise tillit'
akkreditivakkreditịv subst. -et, -er1 diplomats fullmaktsskrivelse som han innføres med hos statsoverhodet: den nye ambassadøren overrakte sine akkreditiver i høytidelig audiens hos Kongen 2 dokument som i likhet med reisesjekk gir rett til å heve beløp i fremmed bank kreditiv avl. av akkreditere
akkulturasjonakkulturasjọn subst. -enoverføring av kultur mellom samfunn i berøring tilpasning til fremmed kultur av ad II,kultur og -asjon
akkumulasjonakkumulasjọn subst. -en, -erdet å akkumulere oppsamling opphopning: akkumulasjon av kapital lat. vbsubst.; ○akkumulere
akkumulatorakkumulạtor subst. -en, -erapparat til oppsamling av elektrisk energi lat. 'oppsamler'; ○akkumulere
akkumulereakkumulẹre v. -te-ingsamle opp og lagre, bevare e. l.: organismen akkumulerer giftstoffer som finnes i maten | man akkumulerer giftstoffer i organismen | bedriften har akkumulert et større underskudd | akkumulere kapital, energi, misnøye, stress lat.; av ad II og en avl. avcumulus; jf. kumulere
akkurat
akkurạt adv. nøyaktig nettopp: boken kostet akkurat 200 kroner | det er akkurat det samme for meg | har du akkurat (penger)? | 'var det (ikke) slik det var?' 'akkurat!' | han var her akkurat nå | han er ikke akkurat noen kjempe (fam., med svekket bet.) akkurat som om d e t er noe å skrike opp om! lat. perf. pt. av accurare sørge for
akkuratesse
akkuratẹsse subst. -nnøyaktighet omhyggelighet ty.
akkusativ
akkusativ |-ụss-|subst. -en, -er (gram.) objektets kasus lat. (casus) accusativus anklage(kasus); feilaktig oversatt fra gr. (ptosis) aitiatike den påvirkede kasus
akkusativiskakkụsativisk adj. -se -isk
akkusatorakkusạtor -en, -er |-tọrer|(jur.) anklager lat. avl.; ○akkusere
akkusatoriskakkusatọrisk adj. -anklagende: det akkusatoriske prinsipp i straffeprosessen det at påtalemyndighet og domstol er uavhengige av hverandre, anklageprinsipp (t. forskj. fra inkvisitorisk prinsipp) se -isk
akkusatusakkusạtus subst. en anklagede lat. perf. pt.; ○akkusere
akkusere
akkusẹre v. -te-inganklage lat. accusare
akkviescere
akkviescẹre v. -te-ingslå seg til tåls (med): akkviescere ved en dom fr., lat. 'hvile, finne trøst i'
akkvirereakkvirẹre v. -te-ingdrive akkvisisjon 2 lat. 'erverve'; av ad II ogquaerere prøve å få tak i
akkvisisjonakkvisisjọn subst. -en, -er1 fordelaktig ervervelse 2 agentvirksomhet (særl. i livsforsikring) kunde-, medlemsverving lat. vbsubst.; ○akkvirere
akkvisitør
akkvisitø̣r subst. -en, -eragent som skaffer kunder (særl. livsforsikringstagere, abonnenter, annonsører) besl. med akkvisisjon
akne
akne subst. -n, -r1 filipens 2 filipenssykdom uren hud lat., visstn. feillesning av gr. akme spiss, toppunkt
akolut
akolụt subst. -en, -er(kat.) messetjener ministrant mlat. 'ledsager'
AKP-er
AKP-er subst. -en, -etilhenger av Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (fork. AKP (m-l))
akribi
akribịsubst. -ennøyaktighet, skarpsindighet i (vitenskapelig) behandling av et emne gr. akribeia
akrobat
akrobạt subst. -en, -erperson som utfører gymnastiske kunststykker sengr.; eg. 'en som går på tåspissene'; av akros øverst, og bainein gå
akrobatikk
akrobatịkk subst. -enakrobatvirksomhet akrobatiske bevegelser (spøkef.) han søkte å redde seg ut av diskusjonen ved hjelp av logisk akrobatikk
akrobatiskakrobạtisk adj. -akrobatiske bevegelser, øvelser se -isk
akrofobiakrofobi subst. -enhøydeskrekk se fobi
akromatiskakromạtisk adj. -(om linsekombinasjon) fri for kromatisk avvikelse (aberrasjon): en akromatisk kikkert gr.; om 1. ledd se a-
akromegali
akromegalịsubst. -enkjempevekst av hender, føtter og visse ansiktsdeler, som skyldes overproduksjon av et hormon i hypofysen av gr. akros ytterst, overdrevent, og en avl. av megas stor
akronym
akronỵm subst. -et, -erord dannet av forbokstavene el. av flere av de første bokstavene i ord som følger etter hverandre, f. eks. NATO, radar, Benelux 2. ledd av gr. onyma, onoma navn
akrostikon
akrọstikon subst. -et, -kavers hvor begynnelses- el. sluttbokstavene i verselinjene danner ord el. setninger gr. 'ytterste rekke'
akroterion
akrotẹrion subst. -et, -teriergavlpryd på gresk tempel i form av menneskefigurer, griffer el. stiliserte plantemotiver gr. 'spiss, gavl(bilde)'
akryl
akrỵl -et.el.subst. -entype syntetisk fiber (som handelsvare bl. a. kjent under betegnelsene dralon, orlon) av lat. acer, acris skarp, stikkende, og gr. hyle substans
aks
aks subst. -et, -langaktig blomsterstand med stilkløse blomster på sidene (særl. brukt om kornaks) norr. ax
akse
akse subst. -n, -r1 tenkt linje som noe roterer om: Jordens akse 2 (midt)linje el. midtdel som noe grupperer seg om (ofte symmetrisk): aksene i et koordinatsystem | en bygnings, plantes akse aksen Berlin-Roma i mellomkrigstiden (om kommunikasjonsåre) akser fra ringveien til sentrum ty.; lat. axis besl. med akson
aksel
aksel Ⅱ subst. -en, -slerskulder: være bred over akslene | på aksel gevær! norr. ǫxl
aksel
aksel Ⅰ subst. -en, -slerstang som noe roterer om stang som det sitter hjul på norr. ǫxull; besl. med akse
akselblad
akselblad biblad
akselerasjonakselerasjọn subst. -en, -er1 det å akselerere(s): akselerasjon av elektroner hastighetsøkning pr. tidsenhet: tyngdens akselerasjon den akselerasjon et legeme får under fritt fall uten luftmotstand 2 (mest fam.) akselerasjonsevne: en bil med god akselerasjon lat. vbsubst.; ○akselerere
akselerasjonsfelt
akselerasjọnsfelt -et, -erel.-felt langs (hoved)veibanen hvor kjøretøyer fra sidevei akselererer og tilpasser seg trafikkhastigheten
akselerasjonspumpe
akselerasjọnspumpe pumpe som sørger for tilstrekkelig bensin i forgasser
akselerator
akselerạtor -en, -er |el. -tọrer|apparat til akselerering av atomære partikler, brukt til studium av atomkjerners og elementærpartiklers struktur: lineære og sykliske akseleratorer | elektrostatiske og elektrodynamiske akseleratorer
akselerere
akselerẹre v. -te-ing1 (intrans.) bevege seg med økende hastighet: bilen akselererer fra 0 til 80 km/t på 9 sekunder | en akselererende bevegelse | akselererende (økende) fart, tempo | i akselererende grad | en akselererende prisstigning, utvikling 2 (trans.) øke hastigheten av: akselerere atompartikler | sjåføren akselererte bilen lat. 'fremskynde'
akselerometerakseleromẹter subst. -et, -treakselerasjonsmåler se -meter
akselknopp
akselknopp knopp som sidegren utvikler seg av sideknopp skuddknopp
akseltapp
akseltapp ytterste del av aksel hvor hjulet sitter
akseltrykk
akseltrykk (på kjøretøy) den del av den samlede vekt som faller på hver aksel
Aksemaktene
Aksemaktene Tyskland, Italia og Japan 1936–43
aksentaksẹnt |i bet. 1 og 2: aksent, i bet. 3: aksẹnt el. aksạng, i bet. 4: aksạng|subst. -en, -er1 fremheving av ord el. stavelse ved øket trykk el. endret tonehøyde trykk: ordet 'volum' har aksenten på annen stavelse 2 (mus.) fremheving av en enkelt tone el. akkord: dynamisk aksent | agogisk aksent 3 lesetegn over visse vokaler (f. eks. i allé), jf. accent aigu, accent circonflexe, accent grave 4 (fremmedartet) måte å uttale et språk på talemusikk: nordlandsk aksent | tale norsk med aksent lat.; eg. 'sang til (ordene)'
aksenttegnenttegn
aksenttegnẹnttegn aksent 3
aksentuasjonaksentuasjọn subst. -en, -eraksentuering måte å aksentuere på fr. vbsubst.; ○aksentuere
aksentuereaksentuẹre v. -te-ingbetone fremheve: aksentuere kontrastene, vanskelighetene | ordet 'maritim' bør aksentueres på siste stavelse | aksentuere en tone, en akkord de sterkt forverrede tilstandene aksentuerer behovet for snarlig hjelp fr. avl.; ○aksent
aksept
aksẹpt subst. -en, -er1 godtagelse (av et tilbud, en tilstand, påstand e. l.): aksept må skje innen den fastsatte frist; (i utvidet bet.) godkjennelse godtagelse: få aksept for en plan 2 trassatens erklæring på en veksel om at han vil betale den ved forfall 3 akseptert veksel lat. perf. pt. av accipere godkjenne
akseptabelakseptạbel adj. -t-ble, som kan aksepteres godtagbar: et akseptabelt tilbud | en akseptabel pris | forurensningene, støyen ligger på et akseptabelt nivå lat. avl.; ○aksept
akseptabilitet
akseptabilitẹt subst. -engodtagbarhet
akseptantakseptạnt subst. -en, -erperson som aksepterer en veksel lat. pres. pt.; ○akseptere
akseptereakseptẹre v. -te-ing1 godta gå med på: akseptere et tilbud, en utfordring | man får akseptere situasjonen slik den er | han er ikke akseptert i alle kretser | innta en aksepterende holdning 2 ved påskrift forplikte seg til å betale en veksel lat. avl.; ○aksept
akseptoraksẹptor subst. -en, -eratom som mottar elektroner el. hydrogenatomer (t. forskj. fra donator 2) avl. av akseptere
aksesjon
aksesjọn subst. -en, -ertilvekst (særl. i bibliotek) nyervervelse lat. vbsubst. av accedere komme til
aksess
aksẹss subst. -en, -er(i IT) adgang, mulighet til å overføre informasjon fr., lat.; eg. perf. pt. av accedere komme nær
aksessibel
aksessịbel adj. -t-ble, tilgjengelig
aksessoriskaksessọrisk adj. -som slutter seg til hovedtingen el. hovedsaken som tilbehør tilleggs- bi-: aksessoriske organer hos dyr | aksessoriske knopper (jur.) aksessorisk ansvar, rettighet se -isk
aksessorium
aksessọrium subst. -iet, -ier(især jur.) noe som følger med hovedtingen (og dens rettsforhold) tilbehør biting av mlat. accessorius underordnet, bi-
aksesstid
aksẹsstid (i IT)
aksialaksiạl adj. -tsom gjelder en akse som går el. virker i en akse(l)s retning avl. av akse
aksiallager
aksiạllager thrustlager
aksidens
aksidẹns subst. -en, -er1 tilfeldig, uvesentlig egenskap (i filosofi mots. essens) 2 (i pl.) biinntekter 3 mindre, tilfeldig boktrykkerarbeid småtrykksaker lat. pres. pt. av accidere hende (tilfeldig)
aksidentell
aksidentẹll adj. -elttilfeldig
aksiologi
aksiologịsubst. -en(filos.) verdilære verditeori av gr. aksios verd, og -logi
aksiologiskaksiolọgisk adj. -se -isk
aksiom
aksiọm subst. -et, -erselvinnlysende grunnsetning, hvis sannhet er en forutsetning for andre setningers sannhet gr.
aksiomatisere
aksiomatisẹre v. -te-inggjøre til, erklære for aksiom
aksiomatiskaksiomạtisk adj. -som angår el. har karakter av aksiom; umiddelbart innlysende: geometrien er aksiomatisk oppbygget se -isk
aksise
aksịse subst. -en(hist. el. utenl.) salgsavgift til stat el. kommune bytoll fr., mlat.; av lat. accidere hugge, beskjære
aksje
aksje subst. -n, -randel i aksjeselskap dokument som viser eiendomsrett til slik andel: ha, eie aksjer i et firma | kjøpe, selge aksjer | tegne aksjer i et foretagende vinnersjanse popularitet: partiets aksjer har steget; napp: laget tok sin annen aksje i vandrepokalen ty. el. nederl., lat.; sa. ord som aksjon
aksjebrev
aksjebrev dokument som viser eiendomsrett til en el. flere aksjer
aksjeemisjon
aksjeemisjon aksjeutstedelse
aksjefond
aksjefond formuesmasse av aksjer o. l., oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltagere
aksjekapital
aksjekapital den samlede pålydende verdi av aksjene i et selskap
aksjekurs
aksjekurs subst. -en, -eraksjes markedsverdi
aksjeleilighet
aksjeleilighet leilighet man har rett til å bo i og disponere over etter aksjeinnskudd i gården
aksjeselskapaksjeselskap (i firmanavn fork. AS, A/S, A.S, o. a.; jf. ASA I) selskap med økonomisk formål hvor kapitalen er fordelt på andeler og hvor eierne bare hefter for den kapital de har skutt inn
aksjesits
aksjesits måte som aksjene er fordelt på
aksjon
aksjọn subst. -en, -er1 (energisk, plutselig) handling med et bestemt formål bevegelse 3: de satte i gang, reiste en aksjon mot luftforurensningen | Aksjon 'Grønt Oslo' | (i sms.) innsamlings-, opprydnings-, protest-, trim-o. fl. | gå til aksjon ta affære, skride inn | jeg gleder meg til å se hesten i aksjon ɔ:virksomhet 2 virkning: Newtons lov om aksjon og reaksjon lat. vbsubst. til agere
aksjonell
aksjonẹll adj. -elthandlingsmessig: 'bygging' har aksjonell betydning, 'bygning' ikke
aksjonere
aksjonẹre v. -te-inggå til aksjon, gjennomføre en aksjon (især gjennom kampanje, demonstrasjon, streik o. l.) avl. av aksjon
aksjonistaksjonịst subst. -en, -erperson som aksjonerer el. som er tilhenger av aksjoner se -ist
aksjonistiskaksjonịstisk adj. -se -isk
aksjonsart
aksjọnsart (gram.) aspekt 3
aksjonsforskning
aksjọnsforskning (samfunns)forskning hvor resultatene danner grunnlag for praktiske tiltak under medvirkning av forskeren
aksjonsradius
aksjọnsradius -en, -erstørste avstand som virkningen av en kraft el. handling merkes i: en radiosenders, et skytevåpens aksjonsradius | lagets midtstopper hadde stor aksjonsradius | flyets, fartøyets aksjonsradius den veilengde, målt ut fra og tilbake til utgangspunktet, som kan tilbakelegges uten drivstoffylling
aksjonær
aksjonæ̣r subst. -en, -eraksjeeier fr. avl. av action aksje
aksleaksle subst. -et1 aksle (på) seg trekke på skuldrene 2 (spøkef.) aksle sitt skinn gjøre seg (kamp)ferdig (eg. 'ta pelsen om skulderen' (for å gå ut, gjøre seg klar e. l. )) (fam.) han aksler landslagstrøya igjen etter tre års pause avl. av aksel II
akslingaksling subst. -en, -eraksel I se -ing 3
akson
akson subst. -et, -ernervefiber nevritt gr. 'akse'
aktakt Ⅰ subst. -en, -er1 seremoni: akten foregikk i Domkirken | ved statsakten på Akershus i 1942 ble Quisling innsatt som ministerpresident mer el. mindre instinktmessig handling (særl. i sms.): kjønns-, parings- 2 hovedavdeling av skuespill: et drama i fem akter (om del av handlingsforløp) siste akt av bevilgningssaken utspilles i disse dager 3 maleri av naken modell 4 dokument utskrift av rettsforhandlinger (jf. ad acta): sakens akter lat. actus avl. av agere
akt
akt Ⅱ subst. en 1 (bare i faste uttr.) gi akt på noe holde sin oppmerksomhet rettet mot noe (i kommando) gi(v) akt! stå i grunnstilling (med oppmerksomheten rettet fremover) | soldatene stod i stram giv akt | ta seg i akt passe seg 2 (bare i uttr.) holde i akt og ære vise ærbødighet 3 (arkais.) hensikt: det var ikke min akt å fornærme ham mnty.
aktbaraktbar adj. -t(arkais.) aktverdig mnty. el. ty., se -bar
akteakte subst. -et1 legge vekt på ense: det han sier, er ikke noe å akte på (refl., mest foreld.) passe: akt Dem så De ikke gjør noe overilet 2 respektere: akte en høyt | akte og ære sine foreldre | en aktet borger (arkais.) betrakte anse: det aktes for nidingsverk 3 ha til hensikt: hva akter du å gjøre? (refl.) han akter seg til utlandet avl. av akt II
aktelseaktelse subst. -n1 godt omdømme anseelse: nyte alminnelig aktelse | han har falt, dalt, steget i min aktelse 2 respekt: nære aktelse for noen | av aktelse for Dem … vbsubst. til akte 2
aktenfor
aktenfor prep. og adv. (på skip) bakenfor: aktenfor kommandobroen | ha vinden inn aktenfor tvers av akter i analogi med nordenfor, sønnenfor o. l.
aktenfra
aktenfra prep. og adv. (sjøu.) bakfra
aktenom
aktenom prep. og adv. aktenfor (og rundt, forbi): seile aktenom et annet skip | aktenom tvers
akterakter adv. (se også aktre, akterst)(på skip) bak: fra for til akter | akter i båten det er gått til akters (tilbake) med ham mnty., nederl.; sa. ord som atter
akterkant
akterkant akterste kant, del av noe: i akterkant av lasteluken
akterlanterne
akterlanterne hvit lanterne akter
akterligakterlig adj. -fra akter mot akterenden: akterlig vind se -lig
akterover
akterover adv. skipperen kommanderte full fart akterover
akterpigg
akterpigg akterste rom i fartøy
akterrom
akterrom akterste (del av) lasterom i skip
akterskip
akterskip akterste del av skip
akterskottakterskott subst. -en, -erakterste rom i båt se skott I
akterspeil
akterspeil flate som avslutter et plattgattet fartøy akterut (spøkef.) få et spark i akterspeilet ɔ:enden
akterst
akterst adv. og adj. superl. stå akterst i båten | akterste mast superl. til akter aktre
akterstavn
akterstavn 1 bjelke (el. seksjon) i akterenden som danner kjølens forlengelse oppover og forbinder fartøyets sider 2 akterste del av fartøy
akterstavnskne
akterstavnskne kneformet bjelke som forbinder kjøl og akterstavn
akterut
akterut adv. rormannen stod akterut | mannskapet løp akterut | sakke akterut; bli etter
akterutseile
akterutseile seile fra: skipet ble akterutseilt av de andre | sjømannen ble akterutseilt i en japansk havn bli akterutseilt i konkurransen
aktinie
aktịnie subst. -en, -ersjørose av gr. aktis stråle
aktiniskaktịnisk adj. -(om lysstråle) kjemisk virkende: ultrafiolett lys er aktinisk se -isk
aktivaktiv Ⅰ subst. -en, -erverbalform som uttrykker handling el. tilstand som skyldes subjektet: 'han skyter' er aktiv, 'han skytes, han blir skutt' er passiv avl. av aktiv II
aktivaktiv Ⅱ adj. -t1 virksom driftig preget av handling (ofte mots. passiv) en meget aktiv formann | foreningen har 250 aktive medlemmer | kommunen førte en aktiv tomtepolitikk | i hans mest aktive år | spille en aktiv rolle | delta aktivt, ta aktiv(t) del i noe | være i aktiv tjeneste | aktiv dødshjelp se dødshjelp; (idr.) | (substantivert) Norges tropp bestod av tre ledere og ti aktive | klasse for aktive (t. forskj. fra turløpere, mosjonister e. l.) – | drive aktiv idrett ɔ:konkurranseidrett | –aktive kjemiske stoffer | aktivt kull (aktivkull) porøst kull med særlig stor adsorpsjonsevne 2 (jf. aktiv I)den aktive form av et verb | 'synes' har passiv form, men aktiv betydning lat. activus besl. med agere
aktivaside
aktivaside venstre side i status (balanse) i regnskap
aktivatoraktivạtor subst. -en, -erstoff som tilsettes en katalysator og påskynder den kjemiske reaksjon se -tor
aktivere
aktivẹre v. -te-ing1 oppføre som aktivum: bedriften aktiverte beholdningen av ukurante varer 2 gjøre virksom: aktivert karbon | nødpeilesenderen aktiveres når den kastes overbord
aktiveringsenergi
aktivẹringsenergi (kjem.)
aktivisereaktivisẹre v. -te-inggjøre aktiv sette noen i gang med noe: en lærer må kunne aktivisere elevene avl. av aktiv II
aktiviskaktivisk adj. -(gram.) aktiv: en aktivisk setning ty., se -isk
aktivismeaktivịsme subst. -nholdning preget av besluttsomhet og handlekraft krav om direkte og resolutt inngripen avl. av aktiv II,, se -isme
aktivistaktivịst subst. -en, -ertilhenger av aktivisme person som krever direkte (politisk) inngripen se -ist
aktivistiskaktivịstisk adj. -se -isk
aktivitetaktivitẹt subst. -en, -er1 det å være aktiv virksomhet: være i full aktivitet | økonomisk aktivitet | det ble meldt om militær aktivitet ved grensen 2 virksomhetsform syssel: de aktiviteter skolen kan by elevene i fritiden avl. av aktiv II
aktivitetsgruppe
aktivitẹtsgruppe gruppe som driver en aktivitet 2
aktivitetslederaktivitẹtsleder (jf. aktivitet 2)skolens aktivitetsleder
aktivitetsnivå
aktivitẹtsnivå høyt, lavt aktivitetsnivå
aktivitetspedagogikk
aktivitẹtspedagogikk pedagogikk som legger vekt på å utvikle elevenes evne til selvstendig arbeid
aktivitør
aktivitø̣r subst. -en, -ersosialarbeider som aktiviserer klienter assistent for arbeidsterapeut
aktivum
aktivum -et, -vael. -ver, se bet. 21 noe som er el. kan bli til nytte for en: en god helse er et aktivum 2 (i pl.) persons, firmas bruttoformue slik det kommer til uttrykk i status formuesposter: aktiva og passiva (jur.) eiendeler i sin alm.: realisere sine aktiver lat. n. av activus aktiv
aktoraktor subst. -en, -er |-tọrer|den som i straffesak opptrer på påtalemyndighetens vegne anklager (mots. forsvarer) lat.; eg. 'handlende person';besl. med agere
aktorat
aktorạt subst. -et, -er1 aktors verv: ha aktoratet i en sak 2 den el. de som har dette vervet: fra aktoratets side ble det fremholdt at … avl. av aktor med lat. endelse
aktorere
aktorẹre v. -te-ingha aktoratet: aktorere i en straffesak tilbakedannelse av aktorat
aktpågivendeaktpågivende adj. påpasselig jf. gi akt på under akt II
aktpågivenhetaktpågivenhet subst. -ense -het
aktre
aktre adj. komp. (sjøu.) bakre: forre og aktre lasterom komp. til akter
aktriseaktrịse subst. -nskuespillerinne fr. avl.; ○agere
aktsomaktsom adj. -t-mme, oppmerksom varsom forsiktig (jf. uaktsom) avl. av akt II,, se -som
aktsomhetaktsomhet subst. -ensjåføren viste ikke tilstrekkelig aktsomhet se -het
aktstykkeaktstykke dokument: et historisk aktstykke til akt I 4
aktualisereaktualisẹre v. -te-inggjøre aktuell: aktualisere historieundervisningen ved avislesning | det sterke prispresset har aktualisert visse mottiltak fr. avl.; ○aktuell
aktualitet
aktualitẹt subst. -endet å være aktuell: saken har stor aktualitet | spørsmålet har ikke lenger aktualitetens interesse avl. av aktuell
aktualitetssending
aktualitẹtssending (i radio og fjernsyn)
aktuaraktuạr subst. -en, -erforsikringsmatematiker lat. avl.; ○akt I 4; eg. 'skriver'
aktuellaktuẹll adj. -elt1 nærværende: den aktuelle situasjon (fam.) som kommer i stand virkelig: det ble ikke aktuelt med noen utenlandsreise 2 som har (øyeblikkets) interesse: aktuelt nyhetsstoff | en aktuell bok | være aktuell som formannskandidat fr. avl.; ○akt I
aktueltsending
aktuẹltsending (i radio og fjernsyn)
aktverdigaktvẹrdig bra hederlig: aktverdige borgere eg. 'verdig til aktelse'; jf. akt II 2
aktøraktø̣r subst. -en, -erperson som opptrer deltager: aktørene i skolerevyen fikk sterk ros | aktørene i verdenskrigsdramaet | aktørene i markedet | (i vitenskapelig spr.) aktørene i en sosial situasjon fr. avl.; ○agere
akupressur
akupressụr subst. -enjapansk behandlingsform hvor det utføres massasje el. trykk på akupunkturpunktene av lat. acus nål, og pressura trykk
akupunktere
akupunktẹre v. -te-ingdrive, behandle med akupunktur
akupunkturakupunktụr subst. -ensykdomsbehandling el. bedøvelse med innføring av nåler i kroppen på visse punkter om 1. ledd se punktur
akupunktør
akupunktø̣r subst. -en, -eren som foretar akupunktur
akustikerakụstiker subst. -en, -evitenskapsmann med akustikk som fag spesialist på lydfenomener avl. av akustikk
akustikk
akustịkk subst. -en1 læren om lyd 2 lydforhold i et rom: salen har god akustikk gr. adj. akustikos, avl. av akuein høre
akustiskakụstisk adj. -1 som angår, baserer seg på akustikk: de akustiske forhold (akustikken) var mindre gode | akustisk gitar gitar uten elektrisk lydforsterkning 2 akustisk type dss. auditiv se -isk
akuttakụtt Ⅰ subst. -en, -er1 tegnet ´ , se akutt II 1 2 (stigende el. fallende) tonegang i en stavelse, som i visse språk markeres med dette tegnet substantivering av akutt II
akuttakụtt Ⅱ adj. -1 akutt aksent tegnet ´, i norsk rettskrivning især brukt over trykksterk e, f. eks. allé, komité 2 heftig, sterk (og kortvarig): akutt redsel | en akutt sykdom (mots. kronisk) | en akutt legemangel | akutt behov, krigsfare lat. perf. pt. av acuere skjerpe
akuttavdeling
akụttavdeling (ved sykehus)
akuttmottakuttmottak
akuttmottakụttmottak (ved sykehus)
akva-
akva- vann- lat. aqua
akvakultur
akvakultur dyrking av de naturlige næringskilder som finnes i fersk- og saltvann
akvamanile
akvamanịle subst. -n, -r(kat.) dyreformet vannkanne til liturgisk håndvask lat.; 2. ledd avl. av manare flyte
akvamarin
akvamarịn subst. -en, -eredelsten av sjøgrønn farge lat. 'havvann'
akvana ut
akvanạụt subst. -en, -erdeltager i dyphavsekspedisjon; dyphavsdykker 2. ledd gr. nautes skipper
akvana utiskakvanạụtisk adj. -se -isk
akvaplaning
akvaplaning vannplaning
akvarellakvarẹll subst. -en, -ervannfargemaleri ital. avl.; ○akva-
akvarellere
akvarellẹre v. -te-ingmale som akvarell: et akvarellert litografi
akvarellistakvarellịst subst. -en, -erakvarellmaler se -ist
akvaristakvarịst subst. -en, -erperson med akvarium som hobby se -ist
akvariumakvạrium subst. -iet, -iertank, beholder til å ha fisk og vannplanter i bygning med slike tanker: Akvariet i Bergen lat. adj. 'vannholdig', avl.; ○akva-
akvatint
akvatịnt subst. -en, -er1 grafisk etsemetode som gir en bløt, kornet virkning 2 bilde fremstilt på denne måten ital., 2. ledd tinta farget
akvatiskakvạtisk adj. -som lever el. foregår i, som angår vann: akvatiske organismer, prosesser se -isk
akvedukt
akvedụkt subst. -en, -erbro som fører vann over senkning i terrenget lat.; av aqua vann, og ductus ledning (avl. av ducere føre)