ad
ad Ⅰ prep. og adv. A (som prep., i faste uttr.) 1 (med grunnbet. 'langsmed') vi har hørt det ad omveier | opp ad vegger og ned ad stolper se stolpe I 2 (med grunnbet. 'til') kimse ad se kimse (litt.) det går ad helvete til | (foreld.) ad åre se år 1 3 (i andre uttr.) én ad (vanligere: om, av) gangen | opp ad (av) dage se dag I B (som adv., i faste uttr.) følges, skille, splitte ad | hvordan skal jeg bære meg ad? (i sms.) fremad, innad o. fl. norr. at; oppr. sm. ord som ad II

ad
ad Ⅱ prep. 1 (særl. i overskrifter på saksdokumenter) ad punkt 1 vedrørende, til utdypning, forklaring av punkt 1 2 (i lat. uttr.) constituens ad 100 resten er constituens;, se ad absurdum, ad acta, ad hoc, ad infinitum, ad libitum, ad nauseam (usque) , ad notam, ad referendum, ad undas lat. 'til, henimot', jf. ad I

ad absurdum
ad absụrdum in absurdum: redusere noe ad absurdum lat., jf. absurd

ad acta
ad acta saken er lagt ad acta ɔ:er henlagt som foreløpig avsluttet lat., eg. 'til dokumentene'; jf. akt I

adagio
adạgio Ⅱ subst. -et, -ermindre parti som spilles adagio adagiotempo: dirigentens adagio er litt for langsomt substantivering av adagio III

adagio
adạgio Ⅲ adv. (mus.) langsomt ital., av ad til, og agio ro

adagio
adagio Ⅰ |adạdsj(i)o|subst. -en, -ersats el. stykke som skal spilles adagio adagiosats: adagioen fra Måneskinnssonaten

adalhending
adalhending subst. -en, -er(i norr. skaldediktning) helrim i én og samme verselinje norr. aðalhending

adam
adam subst. en de trodde han hadde sluttet med sine utskeielser, men den gamle adam (de gamle uheldige tilbøyelighetene) var ennå levende i ham | bade i adams drakt (adamsdrakt) ɔ:naken | Adam i paradis se paradis 1 e. Bibelens Adam

adamsbarn
adamsbarn menneskebarn mennesker

adamsdrakt
adamsdrakt se adam

adamseple
adamseple forreste del av strupehodet e. ty., mlat. pomum adami

adapsjon
adapsjọn, adaptasjọnsubst. -en, -ertilpasning: øyets mørkeadaptasjon lat. vbsubst.; ○adaptere

adapter
adạpter subst. -en, -e1 en som tilrettelegger f. eks. roman som filmmanuskript 2 tilleggsutstyr som muliggjør ny anvendelse av apparat tilpasningsstykke

adaptere
adaptẹre v. -te-ingtilpasse lat.

adaptiv
adaptiv adj. -ttilpassende avl. av adaptere

ADB
ADB automatisk databehandling el. administrativ databehandling

addend
addẹnd subst. -en, -ertall som skal adderes lat. addendus (numerus); form av addere

addenda
addẹnda subst. pl. tilføyelser: addenda et corrigenda tilføyelser og rettelser lat. pl. av addendum det som skal legges til

addere
addẹre v. -te-inglegge sammen (mots. subtrahere) lat.; av ad II ogdare gi

addisjon
addisjọn subst. -en, -ersammenlegging av tallstørrelser lat. vbsubst.; ○addere

addisjonstegn
addisjọnstegn tegnet +

additiv
additiv Ⅰ subst. -et, -erstoff som tilsettes for å fremkalle en bestemt virkning substantivering av additiv II

additiv
additiv Ⅱ adj. -t1 som fremkommer ved addisjon 2 som kan el. skal legges til senlat. avl.; ○addere

adekvans
adekvạns subst. -en(jur.) påregnelighet en viss årsakssammenheng (jf. adekvat 2) avl. av lat. adaequare svare til, gjøre svarende til

adekvat
adekvạt adj. -1 fullgod (i en viss sammenheng) dekkende: en adekvat definisjon | det adekvate uttrykk for en tanke, et begrep | uttrykke seg adekvat | søkere med adekvat praksis 2 (jur.) sannsynlig påregnelig: adekvate følger av en handling lat. perf. pt. av adaequare

adel
adel subst. -en1 (især hist., utenl.) (personer av) den høye samfunnsklasse som hadde visse arvelige privilegier: adelen, geistligheten, borgerskapet og bøndene | være av adel (fam., som 2. sms. ledd) privilegert, velstilt gruppe: oljeadel, strandadel o. fl. 2 adelsverdighet: adel forplikter (e. fr. noblesse oblige) 3 edelhet: sinnets adel ty.; eg. '(fornem) slekt'; besl med norr. aðal egenskap, og med odel

adelig
adelig adj. -som angår, er av adel: adelige privilegier | adelige personer | prinsen giftet seg adelig (t. forskj. fra borgerlig) ty. avl. av adel

adelsbrev
adelsbrev dokument som gir adelig tittel og adelige rettigheter

adelskalender
adelskalender årbok over medlemmene av et lands adel (fam.) fortegnelse over de beste i en idrettsgren: skøytesportens adelskalender

adelskap
adelskap subst. -etadelig verdighet: adelskap forplikter se -skap

adelsmerke
adelsmerke tegn på menneskelig edelhet 'kvalitetsmerke': tålmodighet har alltid vært hans adelsmerke

adelsstand
adelsstand bli opphøyet i adelsstanden

adenoid
adenoịd adj. -kjertelaktig: adenoide vegetasjoner svulster i nesesvelgrommet, polypper gr. avl. av aden kjertel

adenom
adenọm subst. -et, -ergodartet kjertelsvulst se -om

adept
adẹpt subst. -en, -erperson som foregir å være innviet i hemmelige kunster og vitenskaper alkymist (oftest spøkef.) allvitende person; (selvbestaltet) ekspert lat. adeptus som har oppnådd

adferd
adferd subst. -enmåte å oppføre seg på, handle på: studere barns adferd | det er noe frastøtende ved hans adferd (i vitenskapelig spr.) organismens organiserte aktivitet i videste forstand, sett i forhold til omgivelsene: verbal adferd | politisk adferd norr. atferð fremgangsmåte, foretagende

adferdsforstyrrelse
adferdsforstyrrelse (nervøs) lidelse som ytrer seg i unormal, uakseptabel adferd

adferdsmønster
adferdsmønster 1 sammenhørende handlinger el. reaksjoner 2 karakteristisk adferd: følge det vanlige adferdsmønster

adferdspsykologi
adferdspsykologi psykologisk retning som går ut på å slutte seg til et menneskes sjeleliv ut fra dets adferd behaviorisme

adferdsterapi
adferdsterapi psykoterapi som bygger på adferdspsykologi

adferdsvanske
adferdsvanske, adferdsvanskeligheti pl., jf. adferdsforstyrrelse personer med adferdsvanske(lighete)r

adferdsvitenskap
adferdsvitenskap vitenskap som utforsker menneskets adferd: psykologi og sosiologi er adferdsvitenskaper e. eng.

adgang
adgang subst. -en1 vei som fører til et sted: adgangen var sperret 2 tillatelse, mulighet, anledning (til å komme inn et sted, gjøre bruk av noe e. l., jf. tilgang): medlemmer har gratis adgang | adgang forbudt for uvedkommende | værelse med adgang (til) kjøkken | få adgang til hemmelige dokumenter | det er adgang til å oppta lån av ad I og foreld. vb.gange gå

ADHD
ADHD psykisk lidelse hos barn og unge (især gutter) som ytrer seg i bl. a. impulsivitet, overaktivitet og distraksjon (tidligere kalt MBD) Attention Deficit/Hyperactivity Disorder

adherens
adherẹns subst. -envedheng sammenvoksning

adherere
adherẹre v. -te-inghenge ved lat.

adhesiv
adhesiv adj. -tvedhengende

adhesjon
adhesjọn subst. -envedhengning mellom to legemer (flater) som skyldes tiltrekning mellom molekylene glidende friksjon mellom lokomotivets drivhjul og skinnen lat. vbsubst.; ○adherere

ad hoc
ad hoc |-hạ̊kk|som gjelder bare ett ('dette') el. noen få tilfeller: en hypotese, regel ad hoc lat. 'til dette', jf. ad II

adhocdefinisjon
adhọcdefinisjon definisjon som gjelder bare ett el. noen få tilfeller

adhockomité
adhọckomité komité nedsatt for en enkelt saks skyld

ad hominem
ad hominem se argument

adiabatisk
adiabạtisk adj. -(om tilstandsforandring i gass) som skjer uten varmetilførsel el. -avgang: adiabatisk ekspansjon, kompresjon e. gr. adiabatos ugjennomtrengelig; se -isk

adiaforon
adiạforon subst. -et, -fora(rel.) handling, forhold, ting som hverken er moralsk god el. moralsk forkastelig (hverken tillatt el. forbudt av Gud) av gr. adiaphoros likegyldig

adiaterman
adiatermạn adj. -tugjennomtrengelig for varmestråling av gr. a-, dia- og therme varme

adiatermi
adiatermịsubst. -enlysstråling uten at varmestråler slipper igjennom

ad infinitum
ad infinịtum i det uendelige lat.

ad interim
ad interim inntil videre midlertidig lat.

adipositas
adipọsitas subst. en (med.) fedme fettsyke avl. av lat. adeps (gen. adipis) fett, fedme

adjektiv
adjektiv Ⅰ subst. -et, -erord som oftest betegner en egenskap ved et substantiv: 'stor', 'pen' og 'grønn' er adjektiver lat. (nomen) adjectivum (navn) som legges til

adjektiv
adjektiv Ⅱ adj. -tadjektive fargestoffer beisefargestoffer eng.

adjektival
adjektivạl subst. -et, -eradjektivisk setningsledd

adjektivere
adjektivẹre v. -te-inggjøre til adjektiv: i forbindelsen 'herre sportsur' er 'herre' adjektivert avl. av adjektiv I

adjektivisk
adjektivisk adj. -ordet står adjektivisk ɔ:som et adjektiv, til et substantiv | et ord med adjektivisk bøyning se -isk

adjunkt
adjụnkt subst. -en, -erlærer (især i den videregående skole) med cand. mag.-eksamen el. tilsv. samt pedagogisk eksamen lat. perf. pt. av adjungere knytte til

adjunkteksamen
adjụnkteksamen eldre betegnelse for cand. mag.-eksamen

adjunktstipendium
adjụnktstipendium eldre betegnelse for universitets- el. høyskolestipend

adjustasje
adjustạsje subst. -en, -eravdeling i valseverk o. l., hvor produktene blir justert og klargjort fr.

adjutant
adjutạnt subst. -en, -eroffiser som tjenestegjør som medhjelper for høyere offiser el. for fyrstelig person fr., lat. pres. pt. av adjutare hjelpe

adjutantstab
adjutạntstab H. M. Kongens adjutantstab

adjutantur
adjutantụr subst. -en, -eravdeling ved høyere stab hvor det bl. a. behandles organisasjons- og personellspørsmål

adjuvans
adjuvạns subst. -et, -vantiatilsetningsstoff (i legemiddel) hjelpestoff avl. av lat. adjuvare hjelpe

adjø
adjø̣Ⅰ subst. -et, -eret vemodig adjø substantivering av adjø II

adjø
adjø̣Ⅱ interj. (sagt ved avskjed) adjø! | adjø med deg! | adjø så lenge! | si adjø til en fr., eg. à Dieu til Gudɔ:Gud være med deg

adjøss
adjø̣ss interj. (folk.) adjø II (især som kontant, uvennlig utrop)

adkomst
adkomst subst. -en, -er1 (mest jur.) grunnlag for erverv av rettighet: (u)holdbar, (u)rettmessig adkomst til noe berettiget krav: godtgjøre sin adkomst til noe 2 vei e. l. som fører frem til noe: tomten har lett adkomst fra riksvei av ad I og en avl. avkomme e. ord som ankomst

adkomstdokument
adkomstdokument adkomstdokumentene til en leilighet (jf. adkomst 1)

adle
adle v. -et-inggi adelig verdighet: i England blir enkelte fortjente personer adlet gjøre edlere: arbeidet adler mannen (e. tittelen på en sv. roman 1859) ty. avl. av adel

adledd
adledd (gram.) det el. de ord som kommer i tillegg til kjernen i en frase

ad libitum
ad libitum (fork. ad lib.) etter behag lat., av ad II og perf. pt. avlibet det behager

ADL-trening
ADL-trening trening av funksjonshemmede i dagliglivets gjøremål 1. ledd fork. for eng. Activities of Daily Living

adlyde
adlyde gjøre som et påbud el. en person forlanger lystre: adlyde loven | adlyde sine overordnede | han adlød ikke ordre

administrasjon
administrasjọn subst. -en, -er1 ledelse styre forvaltning: administrasjonen av en bedrift, en institusjon, et foretagende | firmaet ble satt under administrasjon ɔ:under et spesielt styre for å få undersøkt den økonomiske stilling 2 embetsverk forvaltende myndighet avdeling som administrerer: være ansatt i administrasjonen (jf. sentraladministrasjon) | (om amer. forh.) Bush-administrasjonen lat. vbsubst. ○administrere

administrasjonsbygning
administrasjọnsbygning (t. forskj. fra driftsbygning)

administrasjonsdepartement
administrasjọnsdepartement (om no. forh.) Forbruker- og administrasjonsdepartementet

administrativ
adminịstrativ adj. -tsom angår administrasjon: ha gode administrative egenskaper | de administrative forhold ved bedriften | administrativ databehandling (fork. ADB) databehandling i kontor- og administrasjonssektoren lat.; ○administrere

administrator
administrạtor subst. -en, -erleder av administrasjon utøver av administrativ virksomhet: en dyktig administrator | rettens administrator lederen av rettsforhandlingene lat. avl.; ○administrere

administrere
administrẹre v. -te-inglede styre: administrere en bedrift, et foretagende | firmaets administrerende direktør lat.; av ad II ogminister hjelper

admirabel
admirạbel adj. -t-ble, beundringsverdig fr., lat.

admiral
admirạl subst. -en, -er1 offiser av høyeste grad i Sjøforsvaret (jf. viseadmiral, kontreadmiral) 2 sommerfuglen Vanessa atalanta fr., arab. amir al bahr befalingsmann på havet

admiralinne
admiralịnne subst. -n, -r(hist.) admirals hustru se -inne

admiralitet
admiralitẹt subst. -et, -er(utenl.) øverste marineledelse marineministerium avl. av admiral

admissus
admịssus subst. karakteren 'godkjent, bestått' ved visse akademiske prøver lat. perf. pt.; ○admittere

admittans
admittạns subst. -enelektrisk ledningsevne lat. avl.; ○ admittere

admittere
admittẹre v. -te-inggi adgang oppta lat. 'sende til, gi adgang'

ad nauseam
ad nauseam, ad nauseam usqueinntil vemmelse lat.; av ad II,nausea sjøsyke, og usque til gagns

ad notam
ad notam ta (seg) noe ad notam ɔ:til etterretning, rette seg etter, legge merke til lat.; av ad II ognota

adolescens
adolescens |-sẹns|subst. -enungdomsalder pubertetstid lat. avl. av adolescere vokse opp

adonis
adọnis subst. -en, -er1 vakker og velskapt ung mann: han er ikke nettopp noen adonis 2 plante i slekten Adonis i soleiefamilien navn på en gud i gr. mytol., elsket av Afrodite

adopsjon
adopsjọn subst. -en, -erdet å adoptere 1 lat. vbsubst.; ○adoptere

adopsjonsby
adopsjọnsby vennskapsby

adoptant
adoptạnt subst. -en, -erperson som adopterer lat. pres. pt.; ○adoptere

adoptat
adoptạt subst. -en, -eradoptert barn fosterbarn lat. perf. pt.; ○adoptere

adoptere
adoptẹre v. -te-ing1 ta til seg en person som sitt eget barn skoleklassen adopterte et skip ɔ:innledet korrespondanse og annen vennskapelig forbindelse med mannskapet | adoptere (anta, godkjenne) et forslag | systemet er adoptert fra England ɔ:innført etter engelsk mønster 2 sende til adoptering: adoptere bort sitt barn lat.; av ad II ogoptare velge

adoptivbarn
adoptịvbarn adoptert barn 1. ledd lat. avl.; ○adoptere

adorabel
adorạbel adj. -t-ble, tilbedelsesverdig lat. avl.; ○adorere

adorant
adorạnt subst. -en, -er(i antikk kunst) tilbedende figur

adorasjon
adorasjọn subst. -en, -ertilbedelse av guddom lat. vbsubst.; ○adorere

adorator
adorạtor -en, -er |-tọrer|tilbeder

adorere
adorẹre v. -te-ingtilbe dyrke lat.; av ad II ogorare be

ad referendum
ad referẹndum (i diplomatiet) uttrykk for at en diplomatisk representant må innhente sin regjerings uttalelse i en sak før han tar standpunkt av ad II og, referendum

adrenalin
adrenalịn subst. -ethormon som dannes i binyremargen og som bl. a. bevirker sammentrekning av blodårer og derved heving av blodtrykket (fam.) adrenalinet steg man ble opphisset av lat. ad til, og renes nyrer

adressant
adressạnt subst. -en, -eravsender fr. avl.; ○adressere

adressat
adressạt subst. -en, -erden som noe er adressert til, avsendt til ty. avl.; ○adressere

adresse
adrẹsse subst. -n, -r1 bostedsangivelse bosted: det stod navn og adresse utenpå pakken | jeg kjenner ikke hans nye adresse | være uten adresse bemerkningen hadde tydelig adresse til meg ɔ:var beregnet på meg | kritikken har feil adresse (i fotball o. l.) avleveringene manglet adresse – identifiserende tegn i datamaskin 2 skriftlig henvendelse med krav, protest el. lykkønskning: Kongen ble overrakt en adresse fra Stortinget fr. avl., ○adressere

adressebok
adrẹssebok fortegnelse over beboerne i et område: adresseboken for Oslo og Bærum

adresseforandring
adrẹsseforandring melde adresseforandring

adressekalender
adrẹssekalender adressebok

adressekontor
adrẹssekontor opplysningsbyrå

adressekort
adrẹssekort følgebrev ved postsending

adresseløs
adrẹsseløs adresseløse (post)forsendelser især om slike som leveres til f. eks. alle husstander, alle kontorer

adressemegler
adrẹssemegler firma som tilbyr lister over kunde- og konsumentadresser

adressere
adressẹre v. -te-ing1 forsyne med adresse: adressere post | brevet var adressert til meg bemerkningen var adressert til meg (jf. adresse 1) 2 (e. eng.) adressere golfballen forberede slaget ved å innta slagstilling og prøve køllesvinget fr., senlat.; av ad II og en avl. avdirectum perf. pt. av dirigere

adresseringsmaskin
adressẹringsmaskin maskin til å påføre postforsendelser adresser

adrett
adrẹtt adj. -(mest foreld.) behendig flink rask: være adrett i sine bevegelser ty., fr. 'dyktig'; eg. à droite til høyre

adskille
adskille -elseskille (fra hverandre): ha bad og WC adskilt | leve adskilt (refl.) forholdene i utlandet adskiller seg ikke meget fra forholdene hjemme (som vbsubst.) adskillelsen fra Danmark i 1814 | de møttes etter lang adskillelse

adskillelig
adskịllelig adj. -, som kan adskilles (jf. uadskillelig) se -lig

adskillig
adskịllig adj. -temmelig mye: det var adskillig uro under foredraget | vi har adskillig å utsette på ham (foran komp.) adskillig bedre enn forrige gang (i pl.) temmelig mange: adskillige ganger avl. av adskille; eg. 'som kan adskilles'

adsorbent
adsorbẹnt subst. -en, -erstoff som adsorberer avl. av adsorbere

adsorbere
adsorbẹre v. -te-ing(særl. om porøse stoffer) oppta i sin overflate av ad II ogsorbere suge

adsorpsjon
adsorpsjọn subst. -envbsubst. til adsorbere

adsplitte
adsplitte -else(litt.) splitte ad drive fra hverandre

adspre
adspre -dte; -else(se også adspredelse, adspredt)underholde muntre en så han glemmer sin kjedsomhet: finn på noe som kan adspre ham! | samtalen hadde en adspredende virkning bet. e. ty. zerstreuen, fr. distraire