øveøve v. -et -elseel. -ing(se også øvelse)1 (litt.) utføre: øve storverk, bedrifter (i alm. spr.) utøve gjøre: øve innflytelse, tiltrekning, vold (jf. forøve) 2 trene lære (fra) seg igjennom praksis: pianisten sitter og øver | læreren øver med eleven | øve skalaer | øve seg på et instrument | øve inn et (konsert)program | øve opp musklene | øve seg opp i noe | dekke bordet med øvet hånd | øvet ekspeditør får ansettelse | et danseparti for øvede – (som vbsubst.) øving på et instrument | jeg mangler øvelse mnty.
øvelse
øvelse subst. -n, -r1 det å øve 2: øvelse gjør mester | det skal øvelse til å spille så godt fra bladet | komme ut av, være ute av øvelse | professoren holder øvelser i tekstanalyse 2 trening ferdighet: sekretær med god øvelse i stenografi 3 enkelt handling (av flere) i noe som utføres fysisk: øvelsene i et treningsprogram | nordmennene vant tre av friidrettslandskampens øvelser (om militærøvelse, manøver) Øvelse 'Blåfrost' fingerøvelse etyde
øvelsesammunisjon
øvelsesammunisjon ammunisjon til øvelsesskyting (på kort hold), t. forskj. fra stridsammunisjon
øvelsestokt
øvelsestokt (med krigsskip, skoleskip)
øverstøverst adv. og adj. superl. (se også øvre)som befinner seg høyest oppe: den øverste hyllen | landets øverste myndigheter (som adv.) stå øverst på stigen | sitte øverst ved bordet ɔ:på den fornemste plassen, lengst fra døren | skifte klær fra øverst til nederst superl. til over og øvre
øversteprest
øversteprest yppersteprest
øverstkommanderende
øverstkommanderende adj. og subst. (fork. ØK) (offiser) som har høyeste kommando
øvingsavdeling
øvingsavdeling avdeling hvor soldatene får utdannelse under førstegangstjenesten
øvingslærer
øvingslærer lærer som veileder kandidater, studenter e. l. når de praktiserer praksislærer
øvreøvre ub. adj. (se også øverst)som befinner seg høyere (høyest) oppe: de øvre lag av atmosfæren | Øvre Telemark komp. til over og øverst
øvrigøvrig adj. -de øvrige (andre) medlemmene | noen få ble stående, de øvrige gikk hjem | den øvrige forsamling ɔ:resten av den jf. for øvrige. ty. übrig
øvrighetøvrighet subst. -en(politi)myndighetene: ha respekt for øvrigheten e. ty. Obrigkeit, se -het