øseøse Ⅰ subst. -n, -rforholdsvis dyp, skålformet beholder med (langt) skaft: ta vann fra bøtten med en øse | suppeøse til øse II
øseøse Ⅱ v. -te-ing1 (trans.) øse (vannet ut av) båten | presten øste vann over barnet | øse opp suppe folkemusikken var den rike kilden som komponisten kunne øse av | det øses ut penger til en mengde unyttige formål jf. utøse2 (intrans.) styrte: regnet øste ned | det øste ned | øsende regn norr. ausa
øse
øse Ⅲ v. -te-ing(mest dial.) hisse: øse seg opp avl. av dial. øs vill, yr
øsekar
øsekar øsekaret i båten
øsken
øsken -et el.subst. -en, -erhankfeste i form av utstående liten plate med hull mnty. dim. av ose øre, håndtak
øskjeøskje -n el.subst. øskja, -reske av tynne treplater (særl. i sms. smør-) sm. ord som eske I
øspøs
øspøs en el. subst. et (fam.) øsregn
øsregn
øsregn kraftig regn
øst
øst Ⅱ adv. 1 i øst: landene øst i Europa | øst for grensen 2 østover: seile øst til Murmansk norr. austr, besl. med lat. aurora morgenrøde
østøst Ⅰ subst. et 1 himmelretning: solen står opp i øst og går ned i vest (med svekket bet.) sende beskjeder i øst og vest ɔ:alle steder | spørre i øst og få svar i vest ɔ:få et helt uvedkommende svar | love i øst og holde i vest 2 (om stater, landområde) forholdet mellom øst og vest (se også Østen) 3 (uten genus) spiller i bridge: øst (Øst) gir substantivering av øst II
østaøsta østa glette se glette
østa-
østa- se også østen-
østape
østape ape av en østlig (asiatisk) hovedgruppe smalneseape
østavind
østavind vind fra øst
østavær
østavær (u)vær og vind fra øst
østblokk
østblokk østblokken Sovjetunionen og dens forbundsfeller (i Øst-Europa) i tiden fra den annen verdenskrig til 1990
ØstenØsten subst. et den østlige del av verden Asia: Det nære Østen og Det fjerne Østen substantivering av foreld. adv. østen, se østenfjells, påvirket av mnty.; oppfattet som best. form, av øst I
østenfjells
østenfjells adv. i Sør-Norge øst for Langfjellene 1. ledd norr. austan øst for, østfra
østenfjelskøstenfjelsk adj. -det østenfjelske Norge | pent vær over hele det østenfjelske se -sk
østenfor
østenfor prep. og adv. Lillesand ligger østenfor Kristiansand | Røros og fjellstrøkene østenfor
østenfra
østenfra adv. og prep. østfra (som prep.) han kom østenfra Finland
østenom
østenom prep. og adv. rundt om på østsiden (av): de seilte østenom (holmen)
øster
øster subst. og adv. (litt.) øst: fra øster til vester jf. norr. austr
østerdalsgamasje
østerdalsgamasje østerdalssokk
østerdalskøsterdalsk adj. -se -sk
østerdalslue
østerdalslue en type (manns)lue med lang skygge
østerdalssokk
østerdalssokk lang gamasje (til bruk i dyp snø): militære østerdalssokker
østerdøl
østerdøl innbygger av, person fra Østerdalen
østerlandsk
østerlandsk adj. -som stammer fra, finnes i, angår Østen: østerlandsk prakt om 1. ledd jf. norr. austr øst
østerlendingøsterlending subst. -en, -erse -ing 2
østerriker
østerriker subst. -en, -einnbygger av, person fra Østerrike
østerrikskøsterriksk adj. -se -sk
østers
østers subst. -en, -musling i familien Ostreidae; stum, dum som en østers mnty., oppr. gr. ostreion østers, musling
østersfarm
østersfarm oppdrettsanlegg for østers
østersjøfart
østersjøfart fart på Østersjøen
østersjøiskøstersjøisk adj. -se -isk
østeuropeisk
østeuropeisk østeuropeisk tid Greenwich-tid + 2 timer
østfoldingøstfolding subst. -en, -erperson fra Østfold se -ing 2
østfraøstfra adv. han kom østfra (jf. østenfra)
østgåendeøstgående Ⅰ subst. (bare i uttr.) være for østgående (særl. om skip) substantivering av østgående II
østgående
østgående Ⅱ adj. østgående tog på Bergensbanen
østhandel
østhandel handel med østblokkland el. land i øst
østhimmel
østhimmel stjernene på østhimmelen
østjøde
østjøde askenas
østkant
østkant byens østkant | bo på østkanten
østland
østland 1 østlandene de østeuropeiske land, østblokklandene 2 Østlandet østlige del av det sønnenfjelske Norge
østlandshest
østlandshest dølehest
østlandskøstlandsk adj. -de østlandske skogbygder | tale østlandsk se -sk
østlendingøstlending subst. -en, -erperson fra Østlandet 2. ledd avl. av land, se -ing
østligøstlig adj. -1 som befinner seg i øst el. i Østen: 10° østlig lengde | den østlige halvkule | østlige dyrearter 2 som beveger seg mot øst: vraket driver i østlig retning 3 som beveger seg fra øst: østlig bris | vinden dreier østlig ɔ:går over til østavind el. noe nær det se -lig
østmark
østmark østtysk mark (II 2) i tiden 1945–90
østnordisk
østnordisk de østnordiske språk svensk og dansk
østnorsk
østnorsk de østnorske målfører østlandsk og trøndersk
østover
østover adv. og prep. sette kursen østover | dra østover fjellet
østpå
østpå adv. 1 øst i landet: områdene østpå 2 til østre del (av landet): reise østpå
østre
østre ub. adj. den østre siden av dalen (i stedsnavn) Østre Toten norr. eystri, komp. av austr øst II
østrogen
østrogẹn Ⅱ adj. -t(mest i forb.) østrogene hormoner kvinnelige kjønnshormoner eg. 'brunstskapende'; av lat. oistrus raseri, gr. oistros brunst, og en avl. av gr. gennan danne, skape
østrogenøstrogẹn Ⅰ subst. -et, -erøstrogent hormon substantivering av østrogen II
østromersk
østromersk (hist.) som angår østre del av Romerriket etter delingen i 395 bysantinsk
østside
østside østsiden av fjorden, elven, dalen, fjellet
østtysk
østtysk som angår den østre del av Tyskland (Øst- Tyskland, DDR) i tiden 1945–90
østvendt
østvendt adj. en østvendt tomt