ør
ør Ⅱ adj. -tsvimmel fortumlet: være ør (i hodet) av tretthet, varme, beruselse | (fam.) ør i toppen | være ør av lykke, forelskelse norr. œrr ør, avsindig
ør
ør Ⅰ -en el.subst. -a, -erbanke av sand el. grus (ofte ved elvemunning) norr. eyrr
øre
øre Ⅰ -n el.subst. -t, - (i bet. 2 -r) 1 myntenhet: 1 krone og 10 øre | (om liten, ubetydelig mengde el. verdi) ikke respekt for fem øre | ikke verdt to (fem, ti) øre | det stemmer på øren (øret) | regn ut hva det koster i kroner og øre ɔ:i rene penger 2 mynt: ører (enører, ettøringer) er gått ut av bruk, og det samme gjelder tiører og femogtyveører | jeg eier ikke et rødt (en rød) øre norr. eyrir navn på vekt- og myntenhet; muligens g. lån fra lat. aureus gullmynt
øreøre Ⅱ subst. -t, -r1 høreorgan: betennelse i øret (oftest med tanke på den ytre, synlige del) fryse på ørene | ha utstående ører | hesten la på ørene | han kan lee på ørene (med.) det ytre øret (t. forskj. fra det indre øret, mellomøret) – (i faste uttr., med mer el. mindre overf. bet.) ha en rev bak øret se rev I | bli het om ørene (av opphisselse, skam, redsel o. a.) | tørr bak ørene se tørr 1 | holde en i ørene passe strengt på en | skrive seg noe bak øret ɔ:sørge for å huske, 'notere' seg | sove på sitt grønne øre se grønn 3 | være forelsket, forgjeldet til opp over ørene (ordtak) en skal høre mye før ørene faller av | henge med ørene være motløs, forsagt (eg. om skamfull hund) | spisse ørene, holde ørene stive lytte oppmerksomt, høre godt etter (jf. bet. 2) 2 (brukt med tanke på evne (og vilje) til å høre) ha gode, dårlige ører | være døv på det ene øret | jeg trodde ikke mine egne ører | holde seg for ørene | det var ikke ørens lyd (ørenslyd) å få (øren er en g. pl.-form) | – (i faste uttr., med mer el. mindre overf. bet.) det er kommet meg for øre at han er oppsagt | hviske en noe i øret gi en et vink om noe | i mine ører (slik jeg oppfatter det) lyder det som en unnskyldning | han tutet oss ørene fulle med beklagelser | det han sa, gikk inn av det ene øret og ut av det andre ɔ:man glemte det med det samme | jeg hørte det med et halvt øre ɔ:uoppmerksomt, uten å høre ordentlig etter | låne en øre lytte (velvillig, gjerne) til en | jeg er lutter øre se lutter | han ville ikke høre på det øre(t) ɔ:ville ikke høre tale om det, avslo det | ha ørene med seg | hysj, veggene har ører ɔ:man kan ikke være forsiktig nok med det man sier (for kanskje noen lytter) | vende det døve øre(t) til | preke, tale for døve ører | ordet lyder fremmed for et norsk øre 3 sans gehør: ha øre for språkets nyanser, for musikk (jf. bet. 2) et fint musikerøre 4 håndtak på gryte, krukke (ordtak) små gryter har også ører se gryte 1 | (om utstående del av gjenstand) ørene på en ørelappstol jf. eselørenorr. eyra
øreavrunding
øreavrunding (automatisk) avrunding av kassasalgsbeløp opp el. ned til nærmeste sum som kan betales med mynt (f. t. femtiøre)
øreben
øreben samnavn for hammeren, ambolten og stigbøylen i øret
øreblad
øreblad øremusling (stort) ytre øre
øredøvendeøredøvende adj. et øredøvende smell, spetakkel om 2. ledd se døve
ørefik
ørefik e. mnty.
øreflipp
øreflipp nederste del av øre
øreklaff
øreklaff en skyggelue med øreklaffer
øreklipsøreklips -en, -se klips
øreklokke
øreklokke hørselsvern i form av klokke I 2
ørekyteørekyte -n el.subst. -kyta, -rden opptil 10 cm lange karpefisken Phoxinus phoxinus 1. ledd visstn. ør I, 2. ledd visstn. avl. av dial.kut knutedannelse, jf. sv. kota knoke
ørelapp
ørelapp 1 (fag.) øreflipp 2 fremspring på ørelappstol
øremerke
øremerke Ⅰ svi øremerke på husdyr
øremerke
øremerke Ⅱ øremerke en sau (e. eng.) bør bilavgiftene øremerkes (reserveres) til (for) veiformål?
øremusling
øremusling det ytre øret (med brusk og ytre øregang)
ørendeørende adv. ørende liten dannet av ør- se ørliten
øre-, nese-, halssykdommer
øre-, nese-, halssykdommer spesialist i øre-, nese-, halssykdommer
ørepinne
ørepinne bomullspinne til bruk i øret
øreplugg
øreplugg liten høyttaler som puttes i øret
ørepropp
ørepropp 1 hørselsvern i form av propp 2 øreplugg
øresten
øresten otolitt (spes. hos fisk)
øresus
øresus hodepine og øresus
øresønderrivende
øresønderrivende adj. en øresønderrivende larm
øretrompet
øretrompet gang fra mellomøre til svelg
øretuter
øretuter (bib., litt.) smigrer sladderaktig person
øretuteriøretuteri subst. -etsladder se -eri
ørevarmer
ørevarmer hodebånd el. lueklaff til å varme ørene med ørefik
ørhetørhet subst. -ense -het
ørk
ørk Ⅱ -en(foreld., poet.) 1 ødemark ørken øde sted 2 tomhet livløshet eldre da. øðk, ødk, besl. med øde
ørk
ørk Ⅰ subst. -en(dial.) virkedager: ørk og helg sa. ord som norr. adj. virkr virke
ørkenørken subst. -en, -erområde med for lite nedbør til vegetasjon: ørkenen Sahara | være som en røst i ørkenen være alene om å forkynne noe (jf. Matt. 3.3) jf. gda. öthken, avl. av øde II
ørkenindianer
ørkenindianer nordamerikansk indianer i de vestlige ørkenstrøk
ørkenvandring
ørkenvandring (om noe langvarig og trettende) skoletiden var en eneste lang ørkenvandring | kommunestyret fattet ikke noe vedtak og sendte saken ut på en ny ørkenvandring gjennom etatene
ørkesløsørkesløs 1 uvirksom: drive ørkesløs omkring | leve et ørkesløst liv 2 fruktesløs nytteløs: ørkesløs grubling | ørkesløst strev 1. ledd sm. ord som yrke
ørkesløshetørkesløshet subst. -ense -het
ørlitenørliten bitte liten: en ørliten forskjell | ørlite grann norr. ørlitill, 1. ledd sm. ord som ur-
ørn
ørn subst. -en, -er1 rovfugl i slekten Aquila 2 bilde av en slik fugl på fane, (riks)våpen: den tyske ørn norr. ǫrn
ørneblikk
ørneblikk kritisk, årvåkent blikk: granske, følge noe med ørneblikk
ørnenese
ørnenese sterkt krummet nese
ørretørret subst. -en, -erlaksefisken Salmo trutta norr. aurriði, 1. ledd ør I; eg. 'den som rir (farer frem og tilbake) over en ør' (sikter til fiskens adferd i gytetiden)
ørske
ørske Ⅱ v. -et-ingsnakke (som) i ørske snakke over seg: han lå og ørsket i feber
ørskeørske Ⅰ -n el.subst. ørskaørhet: snakke i ørske(n) | (i sms.) feber-, søvn- avl. av ør II
ørsken
ørsken adj. -t-kne, ør susete
ørsted
ørsted subst. en, -(symbol Oe) enhet for magnetisk feltstyrke e. den da. fysiker H.C. Ørsted 1777–1851
ørteørte v. -et-ing(dial.) tygge drøv jorte sm. ord som jorte
ørten
ørten num. (fam.) utallige aldri så mange: vi var i ørten (forskjellige) butikker | hundre og ørten | nummer ørten dannet (med uvisst utgangspunkt) e. tallord på -ten
ørtende
ørtende num. (fam.) for ørtende gang