øm
øm adj. -t-mme, 1 vond svakt verkende: ha en øm tå | kjenne seg øm i hele kroppen sette fingeren på et ømt punkt ɔ:en alvorlig svakhet, pinlig omstendighet e. l. | han var øm for (ømskinnet, sensibel mht.) sin borgerlige anseelse 2 fylt av varme følelser, kjærlighet: en øm og kjærlig hustru | ømme følelser norr. aumr ulykkelig

ømfintlig
ømfịntlig adj. -følsom for påvirkning, berøring e. l.: ømfintlig hud | et ømfintlig apparat (om person) sensibel tander: han er en ømfintlig natur e. ty. empfindlich; omdannet e. øm

ømfintlighet
ømfịntlighet subst. -ense -het

ømhet
ømhet subst. -en1 ømhet i kroppen 2 kjærlig ømhet | føle, kjenne ømhet for en se -het

ømhjertet
ømhjertet adj. -ede(bib.) kjærlig

ømme
ømme v. -et-ing (mest refl.) 1 ynke, beklage (seg): han ømmet seg over gikten 2 kjenne ulyst kvie (seg) avl. av øm

ømmes
ømmes subst. ømmedes, har ømmes(litt.) ømme seg

ømskinnet
ømskinnet adj. -edenærtagende (over)følsom: være ømskinnet for noe ɔ:engstelig, redd 2. ledd avl. av skinn II

ømskinnethet
ømskinnethet subst. -ense -het

ømtålig
ømtạ̊lig adj. -ømfintlig: glassvarer er ømtålige | et ømtålig spørsmål spørsmål som må behandles med takt (d. s. s. vanskelig, 'delikat') 2. ledd avl. av tåle, se -lig

ømtålighet
ømtạ̊lighet subst. -ense -het

ØMU
ØMU EUs økonomiske og monetære union