ØK
ØK fork. for øverstkommanderende
økøk subst. -et, -gammel og utslitt hest fillegamp norr. eykr lastedyr ( se øyk);besl. med, åk
økeøke -et el.v. -te-(n)ing(se også økning)1 gjøre større: øke farten, tempoet | øke bevilgningene | øket etterspørsel, kontroll | økede utgifter 2 bli større: farten øker | vinden øket fra kuling til storm | antallet (av) trafikkulykker har øket | vinden øket på | økende etterspørsel | i økende grad norr. auka,besl. med og
økenavn
økenavn nedsettende tilnavn klengenavn
økningøkning subst. -en, -er1 det å øke: vindøkning | en økning i antallet (av) sykdomstilfeller 2 det som noe øker med: regnskapet viste en økning i omsetningen på 10 % vbsubst. til øke
øko-
øko- 1 (mest trykksvakt) pengemessig finansiell 'husholdnings-' 2 (trykksterkt, i nyere dannelser) økologisk økologi- gr., av oikos hus
økofilosofiøkofilosofi økologiens vitenskapsfilosofi (jf. økosofi)
økokatastrofe
økokatastrofe økologisk katastrofe
økokrim
økokrim -mmenkortord for økonomisk kriminalitet Økokrim enhet innen påtalemyndigheten med ansvar for å etterforske og forfølge større straffesaker som gjelder økonomisk og miljømessig kriminalitet
økokrise
økokrise økologisk krise
økologøkolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med økologi som fag se -log
økologiøkologịsubst. -envitenskapen om forholdet mellom levende organismer og mellom organismene og deres omgivelser (natur, klima osv.) se -logi
økologiskøkolọgisk adj. -1 som angår økologi: økologisk balanse | økologisk nisje, pyramide 2 økologisk dyrking, drift, landbruk ɔ: uten bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler jf. biodynamiskse -sk
økonomøkonọm subst. -en, -er1 person med utdannelse i økonomi (jf. siviløkonom, sosialøkonom) 2 han er en god økonom ɔ:har god økonomisk sans gr. 'husholder'
økonomiøkonomịsubst. -en1 (vitenskapen om) den planmessige virksomhet som tar sikte på å tilfredsstille materielle behov: studere økonomi 2 finansiell, pengemessig stilling, tilstand: familiens, firmaets, kommunens, landets økonomi er god 3 hensiktsmessig tilrettelegging, disponering: det er ikke god økonomi å sette penger i banken når renteinntekten spises opp av inflasjonen | stilens økonomi gr. 'husholdning'; se øko-
økonomikk
økonomịkk subst. -ensosialøkonomi som fag, vitenskap e. eng.
økonomiklasse
økonomịklasse rimelig klasse (turistklasse) i fly
økonomiminister
økonomịminister (utenl.)
økonomisereøkonomisẹre v. -te-ingvære økonomisk: økonomisere med pengene, tiden, kreftene avl. av økonomi
økonomiskomiskøkonomiskọmisk adj. -1 som angår økonomi finansiell penge-: få økonomisk støtte | økonomisk kriminalitet (om svindel, underslag o. l. | landets økonomiske problemer | ha økonomiske bekymringer | økonomisk gymnasium gymnasium med økonomiske fag, se handelsgymnasium, gymnas | det økonomiske studium –som angår næringsliv nærings-: økonomisk virksomhet | økonomisk kartverk | økonomisk sone sone som strekker seg til 200 nautiske mil utenfor territorialgrensen | avisens økonomiske medarbeider 2 han er ikke særlig økonomisk ɔ:bruker ikke sine penger særlig fornuftig | ha økonomisk sans | ovnen er økonomisk i bruk se -isk
økopolitikk
økopolitikk politikk basert på økologiske synspunkter
økosofiøkosofịfilosofisk system som setter økologisk likevekt som grunnverdi (jf. økofilosofi)
økosystem
økosystem økologisk system, helhet
øksøks subst. -en, -erhuggeredskap med kileformet blad (jf. bile I): hugge, telgje med øks bruke øks(en) fjerne el. økonomisere hårdhendt norr. øx, besl. med gr. axine øks
økse
økse v. -et-inghugge, banke, jevne med øks bruke øks på
øksehugg
øksehugg lyden av øksehugg
øksenøksen adj. -t-sne, (om ku) brunstig avl. av okse
økseskaft
økseskaft skaft på øks (e. eventyret, i forb. som) dette er jo det rene «god dag, mann – økseskaft» ɔ:et svar, en uttalelse som ikke har det ringeste med spørsmålet, saken å gjøre
øksle
øksle v. -et-ing(mest dial.) formere, forplante seg norr. œxla, besl. med vokse, øke
økt
økt -en el.subst. -a, -erarbeidstid e. l. mellom to måltider el. hvilepauser: sannelig lå han ikke og sov midt i økten | de trente én økt om formiddagen og én om ettermiddagen norr. eykt
økumen
økumẹn subst. -en, -ertilhenger av den økumeniske bevegelse
økumeni
økumenịsubst. -enøkumenisk samarbeid
økumenikk
økumenịkk subst. -enteologiske spørsmål i forbindelse med økumeni
økumeniskøkumẹnisk adj. -felleskirkelig: økumenisk kirkemøte, konsil av gr.; 'som gjelder hele den bebodde verden', til oikein bo, bebo; se -isk