ætlingætling |etling|subst. -en, -eretterkommer avl. av ætt, se -ing 2
ættætt Ⅱ |ett| -en, -er (om norr. forh.) 1 åttendedel av horisonten 2 gruppe av åtte runer (dvs. tredjeparten av den eldre rekke) norr. ætt, avl. av åtte el. av sa. oppr. som ætt I
ætt
ætt Ⅰ |ett|subst. -en, -er(litt.) slekt familie: være av høy ætt, norsk ætt, kongeætt norr. ætt, avl. av eie; eg. 'de som hører til, hører sammen'
ætteætte subst. -et1 (mest arkais.) nedstamme: ætte fra en høvdingslekt 2 (som adjektivisk perf. pt. i sms.) norskættede amerikanere avl. av ætt I, jf. norr. adj.ættaðr
ættesamfunn
ættesamfunn (især om det gamle nordiske) samfunn hvor visse ætter dominerer
ættestup
ættestup (hist.) stup hvor gamle og arbeidsuføre kastet seg el. ble kastet utfor forat de skulle omkomme
ættledd
ættledd generasjon: gjennom mange ættledd
ættlede
ættlede (om norr. forh.) erklære (uekte barn) for sitt og gi det ektefødt barns rettigheter lyse i kull og kjønn e. gno. ættleiða
ættstor
ættstor som er av høy ætt
ættvillættvill (dial.) i villrede med hensyn til himmelretningene 1. ledd ætt II