æra
æra subst. -en, -er1 (glansfull) epoke tidsalder: jetmotoren innledet en ny æra i flyvningen 2 geologisk periode som svarer til flere systemer senlat. aes (gen. aeris) tall, årstall som grunnlag for kronologi;eg. 'kobber, bronse, penger'; derpå visstn. 'lønn for en viss (militær) tjenestetid'
ærbarærbar adj. -t(noe foreld.) anstendig skikkelig: en ærbar pike ty., av ære I og-bar
ærbarhetærbarhet subst. -ensømmelighet anstendighet: dyd og ærbarhet | vi tilbrakte aftenen på hennes hybel – i all ærbarhet, selvfølgelig se -het
ærbødig
ærbø̣dig adj. -som viser (dyp) respekt: en ærbødig takk | han bukket ærbødig | en ærbødig taushet | holde seg på ærbødig avstand (som høflig avslutning på brev) Ærbødigstst N.N. mnty. erbödig villig, avl. av erbieden tilby;bet. innflytelse fra ære Ijf. ty. ehrerbietig
ærbødighetærbø̣dighet subst. -en(dyp) respekt aktelse: vise ærbødighet mot sine foreldre | vi bøyer oss i ærbødighet ved hans båre se -het
æreære Ⅰ subst. -n1 (noe som tjener en til) (høy) anseelse, heder, berømmelse: vinne ære og berømmelse | han har deltatt med ære (vanligere: heder) i Holmenkollrennet | det tjener ham til liten ære at . . . | han gjorde oss den ære å komme | riket er ditt, makten og æren i evighet | falle på ærens mark ɔ:slagmarken | holde prinsippene i ære | hans navn, hans minne skal holdes høyt i ære | jeg setter min ære i å være presis – (i høflighetsformularer) vi har den store ære (det er oss en stor ære) å ha vår statsminister til stede her i dag | hvem er det jeg har den ære å tale med? | må jeg ha den ære å føre Dem til bords 2 (moralsk) verdighet godt navn og rykte: vi kom fra det med æren i behold | forsvare landets ære (f. eks. ved idrettslandskamp) | gå ens ære for nær se nær B 3 | jeg forsikrer på ære og samvittighet | en mann av ære (med selvrespekt) ville ikke gjort seg skyldig i noe slikt 3 lovprisning (sterk) hyldest, ros e. l. (stundom med overgang til bet. 1): ære være Gud | han gir altså ikke sin uforbeholdne tilslutning, og ære være ham for det, men . . . (fam.) dobbelt ære-være dobbelt opp av noe | en skål til ære for konge og fedreland | en innsats som er all ære verd | hvem skal ha æren for den økonomiske fremgang? | gjøre ære på maten forsyne seg godt | vise en den siste ære være til stede i ens begravelse sen norr. æra, mnty.
æreære Ⅱ subst. -et1 vise ærefrykt: frykte og ære Gud 2 hedre: bli æret med en orden vise ære, holde i ære: æres den som æres bør (i adjektivisk perf. pt.) ærede tilhørere, forsamling | den siste ærede taler kom inn på min tolkning av moralbegrepet | (jur., brukt av prosederende advokat) den ærede motpart sen norr. æra, mnty. avl. av ære I
ærefrykt
ærefrykt dyp ærbødighet (som overfor guddom): ha, nære ærefrykt for Gud, for livet e. ty.
ærefull
ærefull som det er en ære å få, ha e. l.: et ærefullt verv, oppdrag
ærekjærærekjær som har sterk æresfølelse stolt (jf. ærgjerrig)
ærekrenke
ærekrenke -else(mest i pres. pt. og som vbsubst.) ærekrenkende beskyldninger beskyldninger som rettsstridig krenker en annens æresfølelse el. omdømme | dømmes for ærekrenkelse ɔ:ærekrenkende beskyldning(er), opptreden, handling(er)
æreløs
æreløs 1 (hist.) (om person) som var fradømt el. hadde mistet sin ære: dø æreløs | en æreløs kvinne kvinne som hadde mistet sin ære ved å bli forført (om handling) som ødelegger ære og omdømme vanærende 2 skamløs: han er en æreløs slyngel
æreløshetæreløshet subst. -ense -het
ærendærend subst. -et, --er(det å gå e. l. for å utføre) forretning el. oppdrag: utføre, utrette et ærend | jeg har noen ærend å gjøre | han kom ens ærend ɔ:utelukkende for dette | gå ærend for mor | han er ute (i) et ærend | løpe ærender | et nødvendig ærend se nødvendig | han gjorde seg et ærend ned til stasjonen ɔ:fant et påskudd for å gå dit | gå en annens ærend ɔ:virke (i hemmelighet) for ham norr. erendi, av omstridt oppr.
ærendsgutt
ærendsgutt visergutt
ærendssvenn
ærendssvenn (arkais.)
ærerik
ærerik rik på heder og ære: landet har en ærerik historie | han ble lovet en ærerik retrett hvis han ville si opp straks e. ty.
ærerørig
ærerørig adj. -(litt.) ærekrenkende e. ty.
æresbegrep
æresbegrep (mest i pl.) oppfatning av ære, av sømmelighet: det strider mot mine æresbegreper
æresbevisningæresbevisning subst. -en, -ernoe som foretas, utdeles e. l. for å hedre: motta en æresbevisning 2. ledd vbsubst. til bevise
æresbolig
æresbolig statens æresbolig Grotten i Slottsparken
æresborger
æresborger utnevnes til æresborger av en by
æresdoktor
æresdoktor person som har fått doktorgrad som æresbevisning doctor honoris causa
æresdrap
æresdrap drap som begås ut fra æresbegreper innen en kultur
æresfølelse
æresfølelse følelse for hva æren krever av en selv el. andre, for hva som sømmer seg
æresgjeld
æresgjeld gjeld som man er moralsk, men ikke juridisk forpliktet til å betale
æresgjest
æresgjest hedersgjest
æreskirkegård
æreskirkegård kirkegård til minne om falne i krig
æreskjelle
æreskjelle skjelle ut på en ærekrenkende måte
æreskompani
æreskompani soldater oppstilt til ære for en høy gjest, f. eks. statsoverhode
Æreslegionen
Æreslegionen høy fransk orden
æreslund
æreslund (på kirkegård e. l.): æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo
æreslønn
æreslønn stortingsbevilget lønn til særlig fortjente norske kunstnere
æresmedlem
æresmedlem utnevnes til æresmedlem av en forening
æresoppreisning
æresoppreisning oppreisning for ærekrenkende beskyldning
æresord
æresord løfte gitt på ære og samvittighet: jeg gir deg mitt æresord på det | bryte sitt æresord
æresport
æresport, æresportalportal satt opp til ærefull mottagelse av (høytstående) person
ærespris
ærespris 1 pris utdelt som særlig ærefull belønning: Egebergs ærespris 2 sammenlagtpremie (f. eks. i skøyteløp)
æresrunde
æresrunde (idr.)
æressak
æressak (især) sak som gjelder ens ære: det var en æressak for ham å få gjort opp for seg sml. smakssak, vanesak o. l.
æresvakt
æresvakt stå æresvakt ved ens båre
æresyk
æresyk meget ærgjerrig
ærfugl
ærfugl dykkand i slekten Somateria norr. æðarfugl; uviss oppr.
ærgjerrigærgjẹrrig (om person) som er ivrig etter å nå det el. det mål el. å være best (og få ære for det) (jf. ærekjær): ærgjerrige foreldre ɔ:som er ærgjerrige på sine barns vegne | (om handling, innstilling) et ærgjerrig forsøk | ærgjerrige planer mnty.
ærgjerrighetærgjẹrrighet subst. -en1 det å være ærgjerrig: han eier ikke ærgjerrighet | det er min ærgjerrighet (mitt ærgjerrige mål) at det skal gjennomføres 2 ærgjerrig person: små kommunalpolitiske ærgjerrigheter se -het
ærligærlig adj. -1 hederlig (mots. uærlig): en ærlig og rettskaffen person | den ærlige finner får dusør | jeg har ærlig og redelig tjent hver øre | jeg tror deg på ditt ærlige ansikt | ha ærlige hensikter 2 ordentlig real: ærlig kamp 3 oppriktig: si noe åpent og ærlig | skal jeg si min ærlige mening, så . . . | vise en ærlig vilje til samarbeid | jeg tror ærlig talt ikke det har noen hensikt | det har han ærlig (helt ut) fortjent mnty., avl. av ære I,, se -lig
ærlighetærlighet subst. -endet å være ærlig: et folk som er kjent for sin ærlighet | (ordtak) ærlighet varer lengst man står seg i lengden på å være ærlig se -het
ærverdigærvẹrdig som pga. høy alder vekker, stemmer til respekt og ærbødighet: en ærverdig gammel herre, dame, bygning, skute mnty., avl. av ære I
ærverdighetærvẹrdighet subst. -enha alderens ærverdighet jf. velærverdighetse -het