åsås Ⅱ subst. -en, æser |eser|norrøn hovedgud (jf. van I) norr. áss, uviss oppr.
ås
ås Ⅰ subst. -en, -er1 takbjelke parallell med mønet gulvbjelke (dial., fag., især om eldre forh.) bærende bjelke, aksel e. l. i sin alminnelighet 2 langstrakt høydedrag: skogkledde åser norr. áss; bet. 1 og 2 muligens av forskjellig oppr.
åsetesberettiget
åsetesberettiget adj. -edesom har åsetesrett
åsetesrettåsetesrett rett som nærmeste etterkommer av avdød eier av en jordeiendom har til å kreve eiendommen etter en billig (rimelig) takst fastsatt i testament, og som kan gjøres gjeldende overfor all jord som kan være gjenstand for odelsrett til norr. ásæti sete på jordeiendom
åsgårdsreiåsgårdsrei (se Oskoreia)bråke, dure som en hel åsgårdsrei omdannelse av dial. oskorei e. Åsgard æsenes hjem, se ås II; 2. leddrei
åsrand
åsrand rand som ås danner mot himmelen
åsrygg
åsrygg øverste del av ås I 2
åssen
åssen adv. (fam., folk.) hvordan norr. hosso el. hvorsu, av hversu eg. 'hvilken vei måte '
åsside
åsside 1. ledd ås I 2
åstakåstak tak som hviler på åser (t. forskj. fra sperretak) 1. ledd ås I 1
åstedåsted sted hvor det har foregått noe (særl. noe som er gjenstand for politietterforskning el. for rettslig behandling): politiet fant mordvåpenet like ved åstedet | åstedet for ugjerningen 1. ledd norr. prep. á jf. på; eg. 'på stedet'
åstedsbefaring
åstedsbefaring retten var på åstedsbefaring
åstedssak
åstedssak (hist.) eiendomssak (på landet) som ble behandlet på selve stedet
åstedsundersøkelse
åstedsundersøkelse politiets åstedsundersøkelse
åsyn
åsyn subst. -et, -(bib.) ansikt: for Guds åsyn (eg. 'i Guds påsyn') | Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred (4. Mos. 6.26) norr. ásyn; eg. 'påsyn'
åsynjeåsynje subst. -n, -rkvinnelig ås (II) norr. ásynja, avl. av ås II