åpen
åpen adj. -tåpne, 1 ikke lukket: en åpen dør | stirre med åpen munn | åpen gane | åpent bitt | æ er en mer åpen vokal enn e | en åpen bok, konvolutt | hun leste hans tanker som en åpen bok | gå (med skjorten) åpen i halsen | åpen avdeling motta en med åpne armer ɔ:hjertelig | åpent brev henvendelse i form av brev som samtidig offentliggjøres i pressen | ha et åpent blikk for noe 2 utildekket ubeskyttet: kongen kjørte i åpen bil | åpen båt, veranda | applaus for åpen scene | åpent vann ɔ:ikke isdekket | på det åpne hav | i åpen sjø | åpent sår | huset ligger åpent til | sove under åpen himmel | åpen ild | sette åpent rom for underskriften 3 (mots. tett, kupert) luftig tynn: åpen bebyggelse, skog, formasjon | åpent terreng | åpen sats ɔ:med forholdsvis stor avstand mellom ord og/el. linjer 4 tilgjengelig: veien er åpen for trafikk | forretningen holder åpent til kl. 17 | åpent hus ɔ:hvor hvem som helst kan gå inn (og delta i selskap) | åpent møte ɔ:med adgang for utenforstående, for alle (mots. medlemsmøte, lukket møte) | holde en utvei, mulighet åpen | holde en stilling åpen for en | et åpent system ɔ:som kan utvikles el. forgrenes videre | spørsmålet får stå åpent inntil videre ɔ:vi avklarer det ikke nå – (idr.) en åpen kamp ɔ:med uvisst utfall –mottagelig lydhør: jeg er åpen for nye forslag (med overgang til bet. 5) møte det nye med et åpent sinn | overfall på åpen (offentlig) gate 5 ærlig ikke hemmelig: stå åpent frem og vedkjenne seg noe | si meg nå åpent og ærlig … | ha et åpent vesen | åpen krig | åpent fiendskap norr. opinn,besl. med opp; eg. 'vendt oppover'

åpenbare
åpenbare v. -te-ing(se også åpenbaring)1 gjøre kjent: åpenbare en hemmelighet for en | han åpenbarte dermed en ny side ved sitt vesen 2 (mest refl.) Jesus åpenbarte seg (viste seg) for disiplene | Gud har åpenbart seg (gitt seg og sin vilje til kjenne for menneskene) gjennom Jesus Kristus norr. opinbera, mnty., avl. av åpenbar