åndånd |ånn|subst. -en, -er |ånder|1 det som utgjør livet i et levende vesen liv: oppgi ånden dø 2 (ofte mots. kjød, materie) sjel: en broder i ånden se broder | de fattige i ånden de intellektuelt dårlig utrustede (Matt. 5.3) jeg så i ånden (i mitt indre) hvorledes jeg stod i retten, tiltalt for bildrap –høyere tankevirksomhet intellekt: åndens og håndens arbeid | kjempe med åndens våpen –esprit flukt: skrive med ånd og vidd | ha ånden (inspirasjonen) over seg 3 sinnelag stemning innstilling: handle i sin fars ånd | det var god ånd i klassen | den rette ånd | den olympiske ånd og idé | (i sms.) kamp-, lag-, opprørs-, soldat-, tidsånd o. fl. –idéinnhold: lovens, språkets, kunstverkets ånd 4 intellektuelt velutrustet menneske personlighet: Goethe er en av Vestens store ånder | Wergeland og Bjørnson var beslektede ånder | være den ledende ånd i noe jf. skjønnånd 5 overnaturlig, ulegemlig vesen: Den Hellige Ånd den tredje person i den kristne treenighet | onde ånder | mane ånder | være ens gode, onde ånd ha heldig, uheldig innflytelse på en (spøkef.) tjenende ånder tjenestefolk, hjelpere norr. ǫnd, besl. med ånde; bet.-innflytelse fra lat. spiritus, ty. Geist, fr. esprit
åndeånde Ⅱ |-d-|v. -et-ing1 puste: den syke åndet svakt | ånde inn, ut | ånde på ruten for å fjerne islag | ånde inn damp tenk å få komme til Østen og ånde inn hele stemningen der! | han lever og ånder for familien | alt åndet (var (sterkt) preget av) fred 2 (litt., poet.) det åndet (stod en duft av) vår av skogen norr. anda, avl. av ånd
ånde
ånde Ⅰ |-d-|subst. -n1 luft som pustes ut og inn: dra ånden | dårlig, frisk ånde | så kaldt at man kan se sin egen ånde | med ånden i halsen andpusten, spent, opphisset 2 holde en i ånde ɔ:virksom, beskjeftiget, (levende) opptatt av sa. rot som ånd
åndebanking
åndebanking |ånde-|banking som antas å skyldes spøkelse el. (særl.) ånd under spiritistisk seanse
åndedragåndedrag tunge åndedrag | og la meg i samme åndedrag (samtidig) få si at … | kjempe til siste åndedrag e. ty.; 1. ledd ånde I
åndedrettåndedrett subst. -etdet å ånde måte å ånde på: et jevnt åndedrett | kunstig åndedrett | i samme åndedrett jf. åndedrag av ånde I og vbsubst., til dra
åndedrettsbesværåndedrettsbesvær jf. åndenød
åndedrettsorgan
åndedrettsorgan lungene er vårt åndedrettsorgan
åndehull
åndehull 1 pustehull: selens åndehull i isen 2 åpning til traké hos insekt el. edderkoppdyr
åndeligåndelig adj. -1 (mots. legemlig, fysisk, materiell) sjelelig mental: hans åndelige utvikling | folkets åndelige liv | åndelig grusomhet, tortur | tegneserier var hans eneste åndelige føde | åndelige verdier 2 (mots. verdslig)religiøs geistlig: åndelige sanger norr. andligr, avl. av ånd; bet. innflytelse fra mlat. spiritualis og ty. geistlich
åndelighetåndelighet se -het
åndeløsåndeløs lytte i åndeløs spenning eg. 'idet man holder pusten' | åndeløs stillhet 1. ledd ånde I; eg. 'andpusten'
åndemaner
åndemaner subst. -en, -eperson som maner ånder
åndenød
åndenød besværet åndedrett kvelningsfornemmelse
ånder
ånder subst. -en, -drer(hist.) kort høyreski brukt sammen med lang venstreski norr. ǫndurr
åndeverdenåndeverden til ånd 4
åndfullåndfull full av ånd og vidd (jf. ånd 3): en åndfull person | en åndfull samtale e. ty. geistvoll som er en overs. av fr. plein d'esprit
åndløs
åndløs uten ånd 3 banal: åndløst pugg e. ty. geistlos; jf. norr. andlauss livløs
åndrik
åndrik åndfull e. ty.
åndsarbeid
åndsarbeid arbeid med åndelige spørsmål arbeid som krever åndelig, intellektuell kraft (t. forskj. fra kroppsarbeid, manuelt arbeid)
åndsarbeider
åndsarbeider kunstnere og vitenskapsmenn er åndsarbeidere
åndsaristokrat
åndsaristokrat person som bare verdsetter åndelig overlegenhet el. som pga. åndelig begavelse hever seg over andre
åndsbeslektet
åndsbeslektet adj. -edede er åndsbeslektet ɔ:har meget til felles i innstilling, tenkemåte
åndsbror
åndsbror mann som en har åndelig fellesskap med (jf. broder i ånden)
åndsdannelse
åndsdannelse åndelig dannelse
åndsdøpe
åndsdøpe bli åndsdøpt
åndsdåp
åndsdåp (i vekkelseskristent spr.) omvendelse hvor man kjenner seg fylt av Den Hellige Ånd
åndselite
åndselite ledende gruppe åndsarbeidere
åndsevner
åndsevner åndelige evner åndelig utrustning
åndsfelleåndsfelle person med samme åndelige innstilling som en annen 2. ledd felle I
åndsforlatt
åndsforlatt en åndsforlatt (helt åndløs) person et åndsforlatt (kjedelig, gudsforlatt) sted
åndsfraværende
åndsfraværende adj. tankespredt distré: stirre åndsfraværende ut i luften | et åndsfraværende smil e. ty
åndsfrende
åndsfrende åndsbeslektet person
åndsfrihetåndsfrihet frihet til å gi uttrykk for ideer av enhver art (jf. ytringsfrihet)
åndsfrisk
åndsfrisk han døde 102 år gammel og var åndsfrisk like til det siste e. ty.
åndshistorie
åndshistorie åndslivets historie
åndshøvding
åndshøvding ledende person i åndslivet
åndskamp
åndskamp kamp, debatt i åndslivet (især mellom motsatte åndsretninger)
åndsliv
åndsliv ikke-materiell kultur (diktning, kunst, vitenskap, religion osv.): norsk og europeisk åndsliv e. ty.
åndsmenneske
åndsmenneske person som er levende interessert i åndslivet
åndsnærværelse
åndsnærværelse snarrådighet: han hadde åndsnærværelse nok til å lukke dørene til det brennende rommet før han styrtet ut e. ty. Geistesgegenwart som er en overs. av fr. présence d'esprit
åndsnærværende
åndsnærværende snarrådig
åndsprodukt
åndsprodukt (mest nedsett. el. spøkef.) de åndsprodukter som kan bestilles gjennom visse bladforhandlere
åndsretning
åndsretning retning, strømning i åndslivet
åndsrett
åndsrett rettsregler for opphavsrett immaterialrett
åndssnobb
åndssnobb person som legger overdreven vekt på åndelig overlegenhet, som er 'åndsaristokrat på en frastøtende måte'
åndsstrømning
åndsstrømning strømning i åndslivet
åndssvak
åndssvak (om person) som har intelligenskvotient på under ca. 50 ('moderat'el. 'dyp utviklingshemning') (fam.) en åndssvak (helt idiotisk) idé
åndsverk
åndsverk verk som skyldes menneskelig tankevirksomhet (f. eks. litterært verk, musikkverk, film, maleri, tegning)
åndsverklov
åndsverklov lov om opphavsrett til åndsverk
åndsvitenskap
åndsvitenskap vitenskap som beskjeftiger seg med menneskets åndelige utvikling og åndsfrembringelser humanistisk vitenskap
ångstrøm
ångstrøm subst. en, -(fork. Å) enhet for bølgelengde (1/10 nanometer) e. den sv. fysiker A. J. Ångström 1814–74