åger
åger subst. -en1 det å ta ublu rente: drive åger 2 utnyttelse av en annens nød, forstandssvakhet e. l. ved avtaleinngåelse for å skaffe seg urettsmessig fordel norr. okr, besl. med vokse

ågerkarl
ågerkarl person som driver, ernærer seg ved åger 1 2. ledd sa. ord som kar, kall

ågerpris
ågerpris urimelig høy pris

ågre
ågre v. -et-ingdrive åger ågre med sitt pund utnytte sine (beskjedne) evner avl. av åger

ågrer
ågrer subst. -en, -eågerkarl