ÅÅⅠ , åsubst. å-en, å-er1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 (som fork.) Å ångstrøm 4 fra a til å se A I 5
å
å Ⅱ subst. -en, -er(foreld. el. dial.) elv vannløp (i vanlig spr.) mange bekker små gjør en stor å mange små bidrag kan gi stort resultat norr. á, sa. ord som lat. aqua vann
åå Ⅳ inf. merke 1 å løpe er anstrengende | du behøver ikke (å) gjøre det | jeg sa ingenting, for ikke å såre ham | det er best ikke å (el. mer muntlig: å ikke) la seg merke med noe 2 (jf. og 1)du må prøve å forstå meg | begynne å arbeide | være med på å gjøre noe | få noe å spise | ha et sted å bo | det er lett å ta feil | vær så snill å komme | – sant å si | så å si | vel å merke | ikke å forveksle med … | ikke å forglemme | med respekt å melde | komme hardt ut å kjøre | etter utseendet å dømme | han er for ekspert å regne norr. at eg. sm. ord som ad I
åå Ⅲ interj. (jf. o II)1 (for å uttrykke forskjellige følelser) overraskelse: å, er det deg? | å gid! | å jøss! | å kors! | å hå se åhå –fortvilelse, sorg, forferdelse o. l.: nei, å nei | å (gud), for et vær! –overveldelse, glede: du å du! | å, det var deilig! 2 (for å understreke, gjøre inntrengende) å, vær så snill! | å, si ikke det! | å, skitt! | å, du da! 3 (for å uttrykke en viss nølende el. noe avvisende holdning til et utsagn) å ja | å nei | å jo | 'hva er i veien?' 'å, ikke noe' | 'han er da vel endelig edru?' 'å, jeg er ikke så sikker' | 'om forlatelse!' 'å, jeg ber' norr. á