være
være Ⅱ er, subst. var, værtA (som hovedvb., selvstendig vb.) 1 oppholde seg befinne seg: et sted å være | han er i utlandet og blir værende der en tid | sjefen er ute og spiser, er til frokost | har du vært og sett den nye filmen? | jeg har vært en tur i byen | pengene var og ble borte | jeg skal være (ha innfunnet meg) der om et kvarter | hvilken side (i boken) er du på? – (med overgang til bet. 2) la ham være i fred | la være (hold opp med) å snakke i munnen på meg | det kan være (utstå) til i morgen | det får heller være ɔ:vi får oppgi, renonsere på det 2 eksistere leve: å være eller ikke være (e. eng. (Shakespeare)) | (substantivert) utenlandske tollsatser betyr et være eller ikke være for våre eksportnæringer | han er ikke mer ɔ:er død | det som en gang var | det er så vidt det er noe igjen på flasken | det var en gang en konge som hadde tre døtre | i sommer som var sist sommer | – skal det være (vil du ha) en sigar? 3 forholde seg: jeg sier det som det er | det var som pokker | hvordan er det med deg? | hans måte å være på | la så være | det kan godt være | når først galt skal være | hvorom allting er se hvorom | (i konjunktivisk bruk, jf. bet. D 1) det være langt fra min hensikt å fornærme noen | noe slikt har aldri hendt, det være seg hjemme eller i utlandet 4 bety ville si: han vet ikke hva det er å arbeide | det er (fork. d. e.) B (i forb. med trykklett det som foreløpig el. formelt subj., med mer el. mindre fremhevende bet., i utbrytningssetninger) her er det jeg (meg) som bestemmer | det er epler han selger | det er best vi går | når var det du kom? C (som uselvstendig vb. mellom subj. og predikativ) 1 hun er enke | være skyld i noe | jeg var heldig | du er og blir umulig | bilen er dyr i drift | vær så god se også vær så god | vær så snill | de var to om det | hva er klokken? | det var det | det er så | (i uttr. av typen 'x er x') Bjørnson er (og blir) Bjørnson ɔ:er umiskjennelig | stafett er stafett ɔ:noe spesielt (da alt kan skje) | et ord er et ord se ord 2 2 (i utbrudd, brukt i pret. med nåtids bet.) det var gutten sin! | det var noe til bil! D (som hjelpevb.) 1 (i perf. aktiv ved vb. som betegner overgang, tilstandsforandring) han er (har) kommet, sluttet, forsvunnet, våknet osv. | han er blitt syk (i konjunktivisk bruk, jf. bet. A 3) Gud være lovet! | dette være sagt (la dette være sagt) uten forkleinelse for … 2 om passive forh., for å betegne tilstand, jf. bli I B det er servert! | vi er omgitt av lover og forbud | han er godt likt av alle E (med prep. el. adv.) 1 av tråden var av ull | jeg er av samme mening | lokket, strømmen er av | jeg vil ikke være av med bilen 2 etter læreren var stadig etter ham ɔ:forfulgte og plaget ham, passet stadig på ham 3 for hadde det ikke vært for deg, så … | han er for kongedømme | gardinene er for 4 fra han er fra Bodø | være fra seg av skrekk, sinne, glede, begeistring | gardinene er fra 5 i det er noe i det 6 imot de fleste var imot forslaget 7 inne tiden er inne til å gjøre noe 8 med det er med ham som med de fleste | han er med (støtter) oss | (i konjunktivisk bruk, jf. bet. A 3 og D 1) fred være med eder | være med på å (med og) gjøre noe | er du med? forstår du? 9 mot de som ikke er med oss, er (i)mot oss (jf. Matt. 12.30) 10 om moren var om ham sent og tidlig ɔ:stelte, dullet for ham | vi var alene om det | de var ikke lenge om veien | være om seg ɔ:foretaksom med tanke på egen fordel 11 over han taler godt når ånden er over ham | de var (kastet seg) over ham som gribber | vinteren er over oss 12 på være på flukt, villspor | lokket, strømmen er på 13 sammen være sammen med en | være sammen om noe 14 så om så var? 15 til være til hjelp, nytte osv. | hva skal slikt være til? | steinen var ikke til å rikke | være til eksistere | vanskeligheter er til for å overvinnes | du kan være glad til se glad 1 16 tilbake jeg er straks tilbake | bare grunnmuren var tilbake 17 ute være lenge ute om kveldene | være ute for et uhell | det er ute med ham | være ute av seg d. s. s. fra seg 18 ved være ved godt mot, ved god helbred | han var (nær) ved å miste motet | han ville ikke være ved at han hadde tatt feil formene være, var, vært (norr. vera (eldre vesa), var, verit) av en ieur. rot *ues- dvele, bo; formen er (norr. er (eldre es)) av en ieur. rot *es- være (jf. lat. esse være)