våbønn
våbønn (litt., norr.) (formel som uttrykker en) forbannelse eg. vådebønn

våde
våde subst. -n(rel., poet.) sorg trengsel angst og våde ulykkeshendelse (mest i sms., se nedenfor) norr. váði fare, ulykke, skade;jf. ildsvåde

vådedød
vådedød subst. -endød som skyldes en ulykke

vådeskudd
vådeskudd bli drept ved et vådeskudd

våg
våg Ⅱ subst. -en, -er1 (poet., dial.) hav bølge 2 (i Vest- og Nord-Norge) bukt vik: Bergens våg 3 (sår)materie norr. vágr,besl. med bevege

våg
våg Ⅰ subst. -en, -er1 løftestang: de brukte et ungtre til våg og fikk fjernet kampesteinene 2 gammel vektenhet (= 3 bismerpund, fra ca. 18 til ca. 23 kg) norr. vág, avl. av veie

vågal
vågal adj. -t(dum)dristig: en vågal kar | det var vågalt å sette utfor på det harde føret avl. av våge

våge
våge -et(se også vovet)1 (mest dial.) vedde: jeg våger 100 kroner 2 sette på spill: våge livet for å redde en | den som intet våger, intet vinner | det får våge seg man får ta risikoen, man får la det stå til 3 driste (seg til): han våget ikke å protestere | du kan bare våge! (refl.) våge seg frem fra skjulestedet | han våget seg ikke opp på talerstolen, ut på dansegulvet | fiskerne hadde våget seg for langt utpå (vannet) våge seg for langt utpå ta for store sjanser, si el. gjøre mer enn man kan innestå for el. stå til ansvar for sen norr. vága, mnty.

vågehals
vågehals vågal person

vågehval
vågehval finnhval 1. ledd våg II 2, idet man tidligere fanget hvalen ved å stenge den inne i en fjord

vågelig
vågelig adj. -risikabel se -lig

vågespill
vågespill dristig, risikabelt foretagende: det er vågespill å ro utpå i slikt vær

vågestykke
vågestykke dumdristig handling

vågmat
vågmat stein el. kubbe som støtte under våg I 1

vågmor
vågmor subst. -en, -erkjerne i byll til våg II

vågnad
vågnad subst. -en(mest dial., litt. (jur.)) risiko avl. av våge, se -nad

vågsom
vågsom adj. -t-mme, dristig risikabel se -som

vågsomhet
vågsomhet subst. -ense -het

våk
våk Ⅰ subst. -en, -erhull i hav-, sjø-el. elveis norr. vǫk

våk
våk Ⅱ subst. -en, -errovfugl i slekten Buteo norr. vákr

våk
våk Ⅲ subst. -envåking (mest i sms. natte-) til våke

våke
våke v. -et-ingvære våken om natten for å hjelpe, holde vakt e. l.: de pårørende våket ved den sykes seng | våke over (passe på) at alt går riktig til | våke over sine rettigheter norr. vaka

våken
våken adj. -t-kne, 1 ikke sovende: ligge våken om nettene | få, ruske en våken | han hadde mange våkne netter for hennes skyld 2 oppvakt: en våken gutt 3 oppmerksom: kjører du i bytrafikken, må du være våken | han har et våkent øye for de formelle sider av saken norr. vakinn; g. pt.-dannelse til våke

våkne
våkne v. -et-ingbli våken: jeg våknet ved at klokken ringte | våkne av en drøm nå må myndighetene våkne! | en våknende samvittighet | en våknende (begynnende, gryende) interesse for, forståelse av noe –livne til vekkes: om våren våkner naturen til nytt liv avl. av våke

vånd
vånd Ⅱ subst. -en, -erjordrotte muligens besl. med vinde

vånd
vånd Ⅰ subst. -en, -er(arkais., poet.) tynn, bøyelig kvist, stengel e. l.: slank som en vånd | en magisk vånd norr. vǫndr

vånde
vånde Ⅱ v. -et-ing(refl., litt.) vånde seg ynke, krympe seg, stønne i vånde avl. av vånde I

vånde
vånde Ⅰ subst. -n, -r(litt.) sterk engstelse, sorg kval: jamre, stønne i vånde | livets ve og vånde norr. vandi vanskelighet

våndefull
våndefull kvalfull

våningshus
våningshus beboelseshus på gårdsbruk 1. ledd mnty. avl. av wonen bo

våpen
våpen subst. -et, -, best. pl. våpnene1 kamp-, jaktredskap: hugg-, slag-, stikk-, skytevåpen | rette våpenet mot en | tillatelse til å bære våpen | gripe til våpen | forsvare seg med våpen i hånd | kjempe med blanke våpen jf. blank 2 | landet har 50 000 mann under våpen ɔ:i (kampklare) militære styrker –våpentype: uteksperimentere et nytt våpen | nedlegge våpnene slutte å krige, stride strekke våpen gi tapt, overgi seg | bruke renten som våpen i kampen mot inflasjon og deflasjon | ta i bruk streikevåpenet; | angripe en med hans egne våpen ɔ:argumenter 2 avdeling av forsvarsmakt våpenart: infanteriet er det største av Hærens våpen jf. flyvåpen3 emblem skjold: Norges våpen | (i sms.) by-, kommune-, riksvåpen o. fl. norr. vápn

våpenart
våpenart se våpen 2

våpenbror
våpenbror kampfelle