vrakvrak Ⅰ subst. -et, -(se også vrak II)1 totalhavarert fartøy: skipet ble slått til vrak mot fjellveggen ødelagt (maskin)gjenstand: bilen, flyet, sykkelen, symaskinen er totalt vrak | vraket av bilen ble kjørt bort ødelagt menneske: et fordrukkent vrak | nervevrak 2 kaste, slå vrak på forkaste, forsmå mnty., nederl. besl. med norr. rek vrak, jf. reke II
vrakvrak Ⅱ ub. adj. bare predik., ofte oppfattet som vrak I skuten var vrak (var ødelagt, lå som vrak) i lengre tid etter grunnstøtingen
vrakevrake v. -et-ing1 forkaste som ubrukelig: bli vraket ved en opptaksprøve | kunne velge og vrake kunne ta det man helst vil blant et stort utvalg | vrake klippfisk ɔ:kontrollere og utsortere den som ikke egner seg for salg 2 (fam.) kjøre til vrak ødelegge mnty., el. hjemlig avl. av vrak I
vrakervraker subst. -en, -eperson med yrke å vrake varer (særl. fisk) avl. av vrake
vrakfisk
vrakfisk 1 den tropiske abborfisk Polyprion americanum 2 vraket fisk
vrakgods
vrakgods gjenstander fra et forlist skip
vrakpant
vrakpant statsgodtgjørelse for motorkjøretøy levert til godkjent bilopphugger el. avfallsplass
vraktømmer
vraktømmer tømmer fra vrak drivtømmer
vralte
vralte v. -et-inggå tungt og vaggende: han var så tykk at han gikk og vraltet som en gås uviss oppr.
vrang
vrang adj. -t1 som har innsiden ut: ta genseren vrangt på (i strikking) rette og vrange masker | strikke rett og vrangt 2 umedgjørlig uvillig: ikke vær så vrang, da! | gutten, hesten, motoren slo seg helt vrang 3 bakvendt skjev: alt går vrangt i dag norr. (v)rangr
vrangbordvrangbord subst. -en, -erbord av rette og vrange masker 2. ledd bord I
vrangevrange subst. -n, -r1 vrangside av stoff, klesplagg e. l. 2 vrangstrupe: få noe i vrangen avl. av vrang
vrangforestilling
vrangforestilling uriktig forestilling om, oppfatning av noe: mange har vrangforestillinger om forholdene i andre land unormal, sykelig forestilling: forfølgelsestanker, ringhets- og storhetstanker er vrangforestillinger
vranghetvranghet subst. -endet å være vrang 2: det skyldes bare vranghet fra hans side se -het
vranglære
vranglære uriktig, falsk lære kjetteri: skriftet ble stemplet som vranglære
vranglås
vranglås (i uttr.) gå i vranglås (om låsemekanisme) sette seg fast og ikke la seg åpne: låsen, døren gikk i vranglås planen, prosjektet gikk i vranglås (jf. gå i lås)
vrangpeis
vrangpeis (fam.) vriompeis
vrangside
vrangside vrangsiden av et stoff, et teppe vise vrangsiden (den utiltalende siden) av sin karakter
vrangstrupe
vrangstrupe sette noe i vrangstrupen ɔ:få det i luftrøret i stedet for i spiserøret jeg fikk ham i vrangstrupen første gang jeg så ham ɔ:fikk (voldsomt) imot ham
vrangsy
vrangsy sy sammen stoffdeler rette mot rette el. vrange mot vrange og derpå vrenge
vrangvilje
vrangvilje vranghet uvillighet: at saken ikke lot seg løse, skyldes ikke vrangvilje fra vår side | vise vrangvilje
vranten
vranten adj. -t-tne, (litt.) gretten sur avl. av foreld. vrante være gretten; mnty.
vrantenhetvrantenhet subst. -ense -het
vred
vred adj. -t(høytid., spøkef.) sint: bli mektig vred | hans vrede åsyn norr. (v)reiðr, besl. med vri, vrang
vredevrede subst. -n(mest litt.) sinne: hellig vrede | opptenne Guds vrede | (e. lat. dies irae) vredens dag dommedag (Ordspr. 11.4) | pådra seg ens vrede | la sin vrede gå ut over en | gi sin vrede luft avl. av vred
vredes
vredes subst. vrededes, har vredes(litt.) bli sint: vredes over (ved) noe
vrengevrenge v. -te-(n)ing1 vri ut av naturlig stilling: han vrengte munnen til et spydig smil | vrenge (med) øynene av sinne han skal alltid vri og vrenge på det jeg sier 2 snu så vrangen kommer ut: et vrengt erme | vrenge av seg strømpene avl. av vrang
vrengebilde
vrengebilde person, gjenstand, forhold fremstilt som et grotesk motstykke til det egentlige karikatur: romanen gir et vrengebilde av kjærlighetslivet
vrivri Ⅰ subst. -en, -er1 vridning: det var en liten vri midt på planken (fam.) en ny vri en ny (og fiks) form | forsøke, gjøre en vri finne, bruke en lur måte å ordne noe (kinkig el. vanskelig) på 2 (ofte i formen vri-åtter) kortspill hvor man ved visse kort (især åtterne) kan 'vri' spillet fra en farge til en annen til vri II
vrivri Ⅱ vred el.subst. vridde, vridd; v. vris-dingel. -dning(se vridning)1 dreie (med en viss kraft, idet man overvinner en motstand): vri nøkkelen om | vri halsen om på en høne | vri armen av ledd | vri hendene av fortvilelse | vri på rattet, hodet | han vred på seg og ville ikke | vri (opp) en klut | vri vannet ut av noe (som adjektivisk perf. pt.) en vridd tyrirot | høyre-, venstrevridd de fikk ikke vridd et ord ut av ham | vri hjernen for å finne en utvei | vri (og vende, vrenge) på ordene | han fikk vridd det til at jeg var den skyldige (jf. vri I 2)vri med åtteren 2 (refl.) jeg fikk ikke sove og ble liggende og vri meg | vri seg av latter, smerte | vri seg som en ål han vred seg for å (ville svært nødig) gi det bort, for å betale, innrømme det | vri seg unna en plikt, et verv | vri seg fra noe norr. (v)ríða
vribarvribar adj. -tsom kan vris: vribare propellblader se -bar
vridningvridning subst. -en, -er1 det å vri: tøy som tåler vridning | en vridning av diskusjonen | vridning av (i) et ledd 2 det å vri seg: gjøre vridninger vbsubst. til vri II
vrienvrien subst. -t, -e1 vanskelig: en vrien oppgave 2 (om person) umedgjørlig vanskelig: sjefen var vrien og vrang eg. perf. pt. av vri II
vrikkvrikk subst. -et, -1 det å vrikke (en enkelt gang): gjøre et vrikk med hoftene 2 (mindre) vridningsskade: spilleren måtte forlate banen på grunn av et vrikk til vrikke
vrikke
vrikke v. -et-ing1 vri raskt og gjentatt (på seg): vrikke med hoftene, hodet gå med stive, korte skritt: hun vrikket av gårde med trangt skjørt og høyhælte sko 2 forvri: vrikke foten besl. med vri, vrist
vrimaskin
vrimaskin maskin til å klemme ut vann av vasketøy
vrimle
vrimle v. -et-ing(om mennesker o. a. i stor mengde) bevege seg hit og dit stime: folk vrimlet nedover gaten finnes i stor mengde kry: det vrimlet av (med) plakater mnty.
vrimmelvrimmel subst. -en, vrimlervrimlende mengde mylder: en vrimmel av mennesker | vi kom bort fra hverandre i vrimmelen | stjernenes vrimmel avl. av vrimle
vrimoment
vrimoment dreiemoment
vringelvringel -etvranghet i ord ordkløverier til vringle
vringlevringle v. -et-ing1 (refl.) vringle seg bort vri seg fra noe 2 være vrang i ord besl. med vrang
vringlerivringlerịsubst. -et, -ervranghet se -eri
vrinskvrinsk subst. -et, -det å vrinske (en enkelt gang): hesten satte i et vrinsk til vrinske
vrinske
vrinske v. -et-ing(om hest) gi en høy, skingrende lyd som kan minne om støtvis latter: en vrinskende fole (spøkef., om menneske) vrinske av fryd | en vrinskende latter avl. av et adj. vrinsk brunstig
vriompeis
vriompeis (fam.) vrien og vrang person eg. 'vridd oksepeis'
vristvrist subst. -en, -eroverside av menneskefot del av fottøy som dekker dette partiet høy, lav vrist sm. ord som rist I
vristevriste v. -et-ingvri rive: vriste noe fra en, til seg | hun vristet seg løs fra ham norr. (v)reista bøye, vri; avl. av vri II
vrælvræl subst. -et, -(fam.) det å vræle (en enkelt gang): sette i et vræl til vræle
vræle
vræle v. -te-ing(fam.) skrike, gråte høyt (ofte en mellomting mellom hyle og brøle): unger som vræler parallellform til sv. vråla, muligens mnty.; lydord
vrøvlvrøvl subst. -ettåpelig påstand, uttalelse, snakk e. l.: kom ikke med slikt vrøvl | gjøre, lage vrøvl ɔ:vanskeligheter, bråk til vrøvle
vrøvle
vrøvle v. -et-ingføre tåpelig snakk tøve våse: hva er det du vrøvler om? avl. av foreld. vrevle sno, filtre
vrøvlehistorie
vrøvlehistorie filmens story var en av de vanlige vrøvlehistoriene fra Hollywood
vrå
vrå subst. -en, -er(poet., foreld.) (av)krok: i hver en vrå norr. (v)rá