ve
ve Ⅱ subst. et (i forb. ve og vel) ha tanke for sine medmenneskers ve og vel ɔ:befinnende (eg. 'ulykke og lykke') sm. ord som ve I
ve
ve Ⅳ interj. (mest litt., brukt for å uttrykke fortvilelse, sorg, trussel) ve oss ulykkelige! | o ve! | rope akk og ve | ve den som forråder sin nærmeste venn! norr. vei; sa. ord som lat. vae, gr. ouai, sanskr. uve
ve
ve Ⅰ subst. -en, -erperiodisk smerte som går forut for en fødsel: sterke veer (poet.) (sjelelig) smerte smertelig lengsel: sorgens ve substantivering av ve IV
ve
ve Ⅲ subst. -et, -(om norr. forh.) fredhellig sted helligdom (jf. veum) norr. vé
ved
ved Ⅰ |ve|subst. -en1 treaktig del av stamme el. gren: hard ved | granen har løs ved, er løs i veden | mellom barken og veden se bark I 2 trevirke som brensel: bære ved og vann | sage, hugge ved | fyre med ved bære ved til bålet øke striden, raseriet e. l. norr. viðr tre, skog
ved
ved Ⅱ |ve; i sms. oftest ved-|prep. og adv. A (som prep.) 1 (om sted) i nærheten av: en hytte ved sjøen | slaget ved Trangen –inntil: de satt ved siden av hverandre | stå skulder ved skulder | sitte ved bordet spise | det var hun som satt ved rattet ɔ:kjørte –på i: være til stede ved (på) et møte | være ansatt ved jernbanen | studere ved et universitet vi ble stående ved (bestemte oss etter tvil for) navnet Tom | holde fast ved, stå ved noe | alt var ved det gamle | holde ved like se lik III 4 | være ved sine fulle fem; | jeg var nær ved å falle 2 (i forb. hvor vb. betegner en virkelig el. tenkt bevegelse) sette seg ved vinduet feste seg ved noe | det kommer ikke meg ved | skille seg ved noe 3 forbundet med knyttet til: føle glede ved noe | han har noe mistenkelig ved seg | det er noe mistenkelig ved ham | han syntes ikke det var noe ved å gå turer ɔ:likte det ikke | det er ikke noe å gjøre ved det 4 (om tid) (omtrent) samtidig med: i morgen ved disse tider | ved (i) totiden | ved avreisen | ved flere anledninger | kjærlighet ved første blikk 5 (om årsak) på grunn av: bli myrdet ved en misforståelse | avgå ved døden | ved et merkelig treff møttes vi i New York 6 (om omstendighet) gled deg ved livet | føle avsky ved noe | jeg må smile ved tanken 7 (om middel, (fremgangs)måte) klare seg ved egen hjelp, ved hjelp av sine venner | skjema fås ved henvendelse til … | du oppnår ingenting ved å være sint | en herre ved navn Tveiten (eg. 'nærmere karakterisert ved') | han møtte ved sin fullmektig | 'Franske ord og uttrykk' (utgitt) ved N.N. (litt.) jeg sverger ved Kristi død | jeg tror ved Gud du har rett 8 (i andre uttr.) ingen fikk røre (ved) noe | være ved (innrømme) noe | kjennes ved noe(n) | 'jeg skal lure deg,' sa han ved seg selv B (som adv.) 1 (tilsv. A 1) der er torvet, og bensinstasjonen er like ved 2 (tilsv. A 2) jeg legger ved (vedlegger) svarporto 3 (tilsv. A 5) bli ille ved se ille 5 4 (jf. A 8) vi får snakkes, tales ved senere 5 bli, ta, vare ved o. l. , se under de enkelte vb. norr. við(r); oppr. visstn. 'mot', jf. ty. wider
veda
veda subst. -en, -er(læren i) brahmanismens hellige bøker sanskr. '(hellig) viten, åpenbaring'
vedbend
vedbend subst. -en, -ereføy bergflette 1. ledd ved I el., avl. av vidje; 2. ledd avl. [, av bånd]
vedbli
vedbli fortsette: han vedble å snakke om det | 'jeg gjør som jeg vil,' vedble han | dette kan ikke vedbli
vedborer
vedborer 1 barkbille i slekten Xyleborus, som lever i løvtrær 2 stripet vedborer barkbillen Trypodendron lineatum, som lever i gran og furu
vedbærer
vedbærer 1 person som bærer ved 2 innretning til å bære ved i
vedbørlig
vedbø̣rlig adj. -(litt., foreld.) behørig tilbørlig jf. tilbørlig
vedda
vedda subst. -en, -ermedlem av folkegruppe på Sri Lanka
vedde
vedde v. -et-ingavtale at man skal ha (gi) pengesum e. l. dersom det viser seg at man har rett (urett): vedde med en om noe | tør du vedde? | jeg skal vedde 100 kroner på at du ikke greier det | vedde ti mot en – (med svekket bet.) jeg tør (skal) vedde (er bomsikker) på at han har glemt det norr. veðja, avl. av veð pant
veddeløp
veddeløp dyrekappløp (med hester el. hunder) hvor det veddes om utfallet
veddemål
veddemål avtale om å vedde: inngå et veddemål | ta et veddemål på en sak 2. ledd mål I 4
vedder
vedder subst. -en, -e (hist.) 1 rambukk murbrekker 2 undervanns støtbjelke (stevnfremspring) til å ramme fiendtlige skip med sm. ord som vær I
vede
vede |ve-e|v. -et-ing(om landsens forh.) skaffe frem ved ha vedsjau avl. av ved I
veder-
veder- sm. ord som ved II
vederbuk
vederbuk subst. -en, -erkarpefisken Leuciscus idus id årbuk uviss oppr.
vederfares
vederfares subst. -fores, har vederfaresel.v. -fart-else(litt., spøkef.) bli til del: den usigelige lykke som er vederfart oss mnty. wedderfaren, eg. 'fare, komme imot'
vederheftig
vederhẹftig adj. -1 (jur.) betalingsdyktig solvent 2 pålitelig tilforlatelig tillitvekkende: en rettskaffen og vederheftig person | han har noe vederheftig ved seg 2. ledd avl. av hefte II
vederheftighet
vederhẹftighet subst. -ense -het
vederkvege
vederkvege v. -et-elseforfriske fornye gjøre vel: et vederkvegende bad | det var en vederkvegelse å komme ut i frisk luft | vederkvege seg med (nyte gleden ved) god litteratur e. mnty., 2. ledd besl. med kveike
vederlag
vederlag subst. -et, -gjenytelse betaling: gjøre noe til vederlag for noe annet | gjøre noe uten vederlag mnty., eg. 'det som legges igjen, imot'
vederlager
vederlager subst. -en, -ebygningsdel som bærer hvelv el. bro e. ty.
vederlagsfri
vederlagsfri han tilbød kommunen tomten vederlagsfritt
vederlagsstein
vederlagsstein stein som danner utgangspunkt for hvelv- el. brokonstruksjon
vederstyggelig
vederstỵggelig adj. -avskyelig fæl skrekkelig: en vederstyggelig lukt | det var vederstyggelig kaldt avl. av foreld. vederstygge føle avsky ved; jf. norr. styggjast við
vederstyggelighet
vederstyggelighet subst. -enløgn var ham en vederstyggelighet syfilis og annen vederstyggelighet se -het
vedettbåt
vedẹttbåt (utenl.) lite vaktfartøy 1. ledd fr., ital. 'vaktpost'
vedfange
vedfange hente et vedfange i skjulet
vedføye
vedføye -etel.v. -de-else(litt.) vedlegge
vedgass
vedgass trekullgass generatorgass
vedgå
vedgå -elseinnrømme tilstå: han vedgikk at han hadde vært der | vedgå et drap
vedheft
vedheft subst. -enadhesjon
vedhefte
vedhefte hefte ved: et brev med vedheftet påmeldingskort
vedheng
vedheng subst. -et, -mindre del festet til større og viktigere del
vedhengen
vedhengen subst. en (litt.) en vedhengen ved gamle fordommer
vedhengt
vedhengt adj. et brev med vedhengt segl
vedholdende
vedholdende adj. vedvarende uavbrutt: vedholdende regn utholdende: være vedholdende i sitt arbeid
vedholdenhet
vedholdenhet subst. -ense -het
vedhugst
vedhugst felling av trær til ved
vedisk
vedisk Ⅱ adj. -som angår veda se -isk
vedisk
vedisk Ⅰ -en el.subst. et eldste indiske litteraturspråk, benyttet i veda substantivering av vedisk II
vedkjenne
vedkjenne -else(refl.) han vedkjente seg uttalelsen ɔ:innrømmet å ha kommet med den (jf. kjenne II 3)
vedkomme
vedkomme (se også vedkommende I, vedkommende II)angå komme ved: det vedkommer ikke meg hva du mener | det vedkommer ikke saken eg. 'komme til stede'
vedkommende
vedkommende Ⅰ subst. et (bare i forb.) for mitt (vårt, deres osv.) vedkommende hva meg angår, for min del pres. pt. av vedkomme
vedkommende
vedkommende Ⅱ adj. jeg har nettopp snakket med vedkommende funksjonær om saken ɔ:den funksjonær som saken hører under (substantivert) henvende seg til rette vedkommende | de forlangte vedkommende straffet pres. pt. av vedkomme
vedlad
vedlad se lad
vedlegg
vedlegg noe som er vedlagt bilag: et brev med tre vedlegg
vedlegge
vedlegge -ing el.-else1 sende med (i samme konvolutt): jeg vedlegger svarporto | svarporto følger vedlagt | som De ser av vedlagte skisse … 2 (i Stortinget) saken vedlegges protokollen ɔ:behandlingen avsluttes uten realitetsvotering
ved like
ved lịke adv. se lik III 4
vedlikehold
vedlịkehold det å vedlikeholde 1: vedlikehold av militært utstyr | en bil som er dyr i vedlikehold | indre og ytre vedlikehold (av bygning) avl. av vedlikeholde
vedlikeholde
vedlịkeholde i bet. 2-else1 holde i stand: vedlikeholde en vei 2 opprettholde: vedlikeholde forbindelsen med hjemlandet jf. lik III 4
vedlikeholdsfri
vedlịkeholdsfri vedlikeholdsfri veggbekledning
vedpinne
vedpinne de hadde ikke vedpinnen igjen i huset
vedre
vedre v. -et-ingrenne i senk med vedder 2 avl. av vedder
vedrør
vedrør (bot.) ledningsgang for vann o. a. som røttene har tatt opp
vedrøre
vedrøre ha sammenheng med angå: dette er ikke noe som vedrører meg (i pres. pt.) noen bemerkninger vedrørende det som nettopp ble sagt
vedsjau
vedsjau arbeid med å sage, hugge og stable ved
vedski
vedski, vedskielangt kløvet vedstykke 2. ledd skie
vedskjul
vedskjul skur, skjul til oppbevaring av ved
vedskog
vedskog (ofte t. forskj. fra tømmerskog)
vedstoff
vedstoff lignin
vedstå
vedstå -else1 stå ved vedkjenne (seg): vedstå hva man har sagt | vedstå seg noe 2 (sj.) innrømme tilstå: han vedstod å ha gjort det
vedta
vedta -gelse (se også vedtak)1 akseptere: vedta et tilbud, en dom, bot | tiltalte vedtok (dommen) på stedet | opplest og vedtatt 2 formelt beslutte i fellesskap: styret vedtok å utsette saken | forslaget ble enstemmig vedtatt | vedtagelsen av forslaget (med overgang til bet. 1) etter en del debatt ble budsjettet vedtatt (i perf. pt.) de vedtatte (hevdvunne, tradisjonelle) høflighetsnormer norr. taka viðr motta
vedtak
vedtak formell beslutning fattet i fellesskap: fatte, gjøre, treffe vedtak om noe til vedta 2
vedtaksfør
vedtaksfør (fam.) beslutningsdyktig
vedtekt
vedtekt subst. -en, -er1 bestemmelse, regel (særl. av lokal el. privat karakter): foreningens vedtekter | (i sms.) luknings-, politi-o. fl. 2 (litt.) hevdvunnen norm, synsmåte skikk og bruk: brudd på hevd og vedtekt avl. av vedta
vedtektsfeste
vedtektsfeste en slik praksis bør snarest vedtektsfestes
vedtektsmessig
vedtektsmessig adj. -se -messig
vedtre
vedtre forholdsvis kort vedstykke
vedutt
vedụtt subst. -en, -erlandskapsmaleri som på en mest mulig naturtro måte gjengir utsikt e. l. ital. 'utsikt'
vedvare
vedvare fortsette: konjunkturoppgangen vil antagelig vedvare (i pres. pt.) en vedvarende forkjølelse
veft
veft subst. -en, -ertversgående tråder i en vev islett avl. av veve
vefte
vefte v. -et-ingforsyne med veft
veftgaffel
veftgaffel innretning til å stoppe vevstolen med når det mangler vefttråd
veganer
vegạner subst. -en, -evegetar som utelukkende spiser plantekost eng.; se vegetarianer
vegelsinn
vegelsinn (litt.) ustadig, skiftende sinn vankelmodighet 1. ledd eldre da. hvegel vaklende, ustadig
vegetabil
vegetabịl subst. -et, -erplantestoff lat., adj. vegetabilis, avl. ○vegetere
vegetabilsk
vegetabịlsk adj. -plante- (t. forskj. fra animalsk, mineralsk): vegetabilske oljer se -sk
vegetar
vegetạr subst. -en, -erperson som nesten utelukkende spiser plantekost av vegetarianer
vegetarianer
vegetariạner subst. -en, -e1 vegetar 2 planteetende dyr eng. avl. av vegetable urt, grønnsak, som er sm. ord som vegetabil
vegetarianisme
vegetarianịsme subst. -nvegetarisme se -isme
vegetariansk
vegetariạnsk adj. -vegetarisk se -sk
vegetarisk
vegetạrisk adj. -som stemmer med vegetarismen: vegetarisk kosthold se -isk
vegetarisme
vegetarịsme subst. -n1 lære som hevder at plantekost er menneskets naturlige føde 2 det å leve som vegetar avl. av vegetar, se -isme
vegetasjon
vegetasjọn subst. -en, -er1 viltvoksende urter, busker og trær innenfor et bestemt område planteliv: dalens vegetasjon var sparsom | frodig vegetasjon 2 adenoide vegetasjoner falske mandler, polypper lat. vbsubst.; ○vegetere
vegetativ
vegetativ adj. -t1 som hører til plantenes liv, planteriket (spesielt om det som ikke omfatter forplantningen): vegetative organer | vegetativ formering formering ved rotskudd, utløpere o. a. (t. forskj. fra kjønnet formering) 2 som angår dyrs og menneskers ernæring og vekst: det vegetative nervesystem nerver som går til alle de organer som ikke er underlagt viljens kontroll (f. eks. hjertet, innvollene), jf. autonom 3 (jf. vegetere 2)han er en vegetativ natur mlat. avl.; ○vegetere
vegetere
vegetẹre v. -te-ing1 leve bare som et fysiologisk vesen, uten åndelig aktivitet 2 leve et uvirksomt liv (likesom en plante) ty. el. fr.; lat. vegetare opplive, gro, avl. av vegere være livlig
vegg
vegg subst. -en, -er1 bygningsdel, flate som går fra gulv til tak: bærende vegg (t. forskj. fra lettvegg) | utvendige og innvendige vegger | teltets vegger – (i faste uttr.) tåken var tett som en vegg | glo som en ku på en rødmalt vegg | vi bor vegg i vegg (med dem) | jeg liker meg best innen husets fire vegger ɔ:innendørs | døren stod på vid vegg ɔ:vidt åpen | å snakke til ham er som å snakke til veggen | opp ad vegger og ned ad stolper se stolpe I | male fanden på veggen se male II 1 | nåla i veggen se nål | renne hodet mot veggen se renne III | (fam.) møte veggen plutselig møte uoverstigelig hindring, (under fysisk ytelse el. stort arbeidspress) bli plutselig utmattet (fam.) jeg er så sint, så utålmodig at jeg kunne fly på veggen | kjempe med ryggen mot veggen ɔ:i en siste (håpløs) forsvarsstilling | flue på veggen se flue | skriften på veggen se skrift I | sette en til veggs i en diskusjon bringe en til taushet med overbevisende argumenter | det er bort i veggene ɔ:meningsløst, vanvittig | femte veggen se femte 2 (loddrett) side(flate): veggen i sylinderen (særl. i sms.) fjell-, tarmvegg o. fl. 3 (fam.) han er veggen (enestående, 'fæl') til å plukke bær, til å skrøne | nei, du er veggen! norr. veggr
veggavis
veggavis meddelelser oppslått som (håndskrevne) plakater
veggbie
veggbie den humlelignende bie Podalirius antophora pelsbie
veggedyr
veggedyr det blodsugende husinsekt Cimex lectularius
veggelus
veggelus misvisende navn på veggedyr
veggepryd
veggepryd (fam.) person(er) som ikke engasjeres, og som sitter langs veggene under dansen
veggfast
veggfast festet til vegg: langbord og veggfast benk
veggimellom
veggimellom adv. fra den ene veggen til den andre: kopper og kar fløy veggimellom
veggmaleri
veggmaleri maleri malt på selve veggen jf. freskomaleri
veggplass
veggplass plass langs el. på vegg: ha god veggplass
veggspill
veggspill (i fotball o. l.) frem- og tilbakespill (på direkten)
vegg-til-vegg-teppe
vegg-til-vegg-teppe gulvteppe som dekker hele gulvet i et værelse heldekningsteppe
vegne
vegne subst. pl. 1 (litt.) alle vegne overalt 2 (i forb.) på – vegne som representant, talsmann (for) | på vegne av familien vil jeg gjerne få takke for gaven | på familiens og egne vegne | opptre på moralens vegne | jeg skammer meg på dine vegne ɔ:av interesse for deg, for din skyld | opptre på embets vegne | på naturens vegne se natur 1 norr. vegna, eg. gen. pl. av vei
vegre
vegre v. -et-ing(refl.) avslå stritte imot: han vegret seg for (ved) å stille til gjenvalg | jeg vegrer meg for å tro det ɔ:kan ikke tro det er mulig mnty., besl. med norr. vega kjempe, drepe
vehikkel
vehịkkel subst. -et, -hikler1 (skral) kjøredoning (dårlig) befordringsmiddel 2 hjelpemiddel redskap 3 middel tilsatt et legemiddel for å lette inntagningen lat. 'transportmiddel, fartøy'
vei
vei subst. -en, -erA (i alm. bruk) 1 ferdselsåre (særl. i landlige omgivelser, jf. gate) : veien mellom Oslo og Drammen | krysse veien | stikke ut, anlegge en vei | bygge veier | boligtomter med vei, vann og kloakk | gå ut i veien ɔ:kjørebanen – (sted, rom for) passasje, gjennomfart e. l.: stenge veien for en | bane seg vei i mengden | gjøre vei for en (gå til side og) slippe en forbi (fam.) gjøre vei i vellinga brøyte seg frem, rydde kraftig opp; (pl. (i sms.) om kanaler i kroppen) luft-, urinveier o. fl. | – man møter mange på livets vei ɔ:i løpet av sitt liv | alle veier fører til Rom se Roma | komme til veis ende nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe – (især om fremgangsmåte e. l.) det er bare én vei å gå | veien til fred | følge, velge den minste motstands vei | gå rettens vei | gå veien om departementet | det går ingen vei utenom | nye veier i forskningen, undervisningen | gå sine egne veier være selvstendig, egensindig, original i det man foretar seg | gå den akademiske vei, forretningsveien | gå den brede, den smale vei se bred, smal 2 retning: en gate med trafikk begge veier jf. toveis, treveishvilken vei skal du? –(reise)rute: de la veien om Danmark (med overgang til bet. 1) vi fant ikke veien | ta feil av veien | det er rette, strake veien (med svekket bet.) mange fant veien til møtet ɔ:det kom mange | gå sin vei | det gikk den gale veien med ham 3 strekning avstand: det er lang vei å gå | jeg har løpt hele veien | han gjorde ikke veien lang | den rette linje er den korteste vei mellom to punkter | bråke så det høres lang(e) vei(er) man kommer ingen vei med å klage B (med prep.) 1 ad ad organisk vei på organisk måte 2 av av vei(en)! | all motstand ble ryddet av veien | han går ikke av veien for (betenker seg ikke på) å lyve | det skulle ikke vært av veien (ikke passet så ille) med en liten ferie 3 i ut med dere, barn! inne er dere bare i veien | det er ingenting i veien for å utsette møtet | legge hindringer i veien for en | er det noe i veien med deg? | (i uttr. i vei ) de er kommet godt i vei med byggingen | gå, legge i vei med noe | han pratet i vei 4 på han ble overfalt på vei(en) hjem fra festen | vi fulgte ham et stykke på vei | de er på god vei til å forspille det de har oppnådd | vi er langt på vei enige | er det noe å ta slik på vei (hisse seg opp, skjelle) for? | (fam.) hun er seks måneder på vei ɔ:gravid i sjette måned 5 til bringe, skaffe til veie (g. gen. etter til) norr. vegr
veiavgift
veiavgift avgift for bruk av veier, inkludert i drivstoffprisen (jf. kilometeravgift)
veide
veide v. -et-ing(særl. om primitive folkeslag) drive jakt på gå på jakt norr. veiða
veidefolk
veidefolk de eldste innbyggerne i Norge var veidefolk
veidekke
veidekke øverste dekkende lag av vei: fast veidekke
veie
veie -de el.(især i overf. bet.) v. -et-(n)ing1 bestemme vekten av: skolebarn blir veid og målt | åndelige egenskaper kan ikke veies og måles | veie seg på en vekt | han veide ringen i hånden (med adv.) veie opp 5 kg sukker | veie ut mel (i porsjoner) | veie fra noe (av en helhet) veie to påstander, krav, hensyn e. l. mot hverandre – sette på prøve: han er veiet og funnet for lett (jf. Dan. 5.25–27) –overveie tenke igjennom: veie for og imot | veie sine ord | veie på gullvekt 2 ha en viss vekt: han veier 85 kg uten klær | brevet veier over, under (en viss grense) | flasker er noe som veier i ryggsekken ɔ:kjennes tungt hans ord veier tungt | veie opp oppveie norr. vega besl. med bevege, vei
veier
veier Ⅰ subst. -en, -eperson beskikket til å foreta offentlig veiing
veier
veier Ⅱ subst. -en, -e(sjøu.) innenbords kledningsplanke el. langskips list nederl.;besl. med vegg
veifarende
veifarende adj. som reiser på veiene: veifarende folk (substantivert) støvet er en plage for de veifarende
veiforbindelse
veiforbindelse veiforbindelsen med dalen er brutt
veifylling
veifylling påkjørt masse som vei anlegges på
veigrep
veigrep dekks gripeevne: bildekk med godt veigrep
veihøvel
veihøvel (kjøretøy med) kraftig stålblad til jevning av grusvei
veik
veik (fam.) se vek II
veikant
veikant blomster som vokser i veikanten
veikarse
veikarse korsblomsten Rorippa sylvestris
veiking
veiking subst. -en, -er(fam.) vekling se -ing 2
veikje
veikje -n el.subst. veikja(dial.) jente av vækje; avl. av dial. våk barn, norr. vákr
veikjunge
veikjunge (dial.)
veikro
veikro spisested ved (hoved)vei
veilede
veilede -ning (se også veiledning)lede på rett vei hjelpe med råd, opplysninger o. l.: en politikonstabel veiledet oss | bli veiledet i bruk(en) av preventive midler (i pres. pt.) komme med noen veiledende bemerkninger | veiledende pris utsalgspris antydet av produsenten (men ikke bindende for detaljisten)
veileder
veileder person, håndbok, brosjyre e. l. som veileder: en ungdommens veileder | lektorer som er veiledere for kandidater | 'Fremmed i Oslo' - en veileder for turister
veiledning
veiledning subst. -en, -er1 det å veilede: gi veiledning i noe | søke veiledning hos en 2 (om trykksak) en trykt veiledning for folk som besøker utstillingen vbsubst. til veilede
veilegeme
veilegeme veidekke med underlag
veiløs
veiløs veiløse grender
veinett
veinett områdes samlede veier: landet har et godt utbygget veinett
veipatrulje
veipatrulje politipatrulje som kontrollerer trafikken mannskap fra bilistorganisasjon som bistår trafikantene
veirett
veirett rett til å bruke en viss vei
veisalt
veisalt 1 natriumklorid el. kalsiumklorid til binding av støv på grusvei 2 kalsiumklorid til smelting av vei-is
veiskille
veiskille sted hvor vei grener seg i to el. flere veier vi står nå ved et veiskille ɔ:er i en situasjon hvor det må treffes et avgjørende valg (jf. skillevei)
veiskilt
veiskilt skilt med veiens navn (veinavnskilt)el. med opplysning om hvor den fører hen
veiskulder
veiskulder se skulder 2
veit
veit -en el.subst. -a, -er1 grøft: grave veiter for å lede vekk vann 2 (dial.) smug: veitene i Trondheim norr. veit
veite
veite v. -et-inggrøfte lede vann i grøft el. renne
veitsle
veitsle subst. -n, -r (om norr. forh.) 1 pliktmessig underhold av øvrighetsperson med følge stort gjestebud: ta veitsle hos en | fare i veitsle 2 forlening norr. veizla, avl. av veita yte, skaffe
veiutløsning
veiutløsning denne lille fjordbygda venter på veiutløsning ɔ:på å få veiforbindelse med omverdenen
veiv
veiv subst. -en, -er1 sveiv 2 veivtapp til veive
veivaksel
veivaksel motoraksel (med utstående armer – veivarmer) som overfører stempelbevegelsen til drivhjul, mellomaksel e. l.
veivalg
veivalg valg av vei, retning: orienteringsløperens veivalg med tanke på fremgangsmåte, (politisk) hovedretning: partiet har visse veivalg å gjøre
veivals
veivals, veivalseveibyggingsmaskin med tromler til sammenpakking av veilegemet
veive
veive v. -et-ing1 svinge (planløst): miste balansen og veive med armene | han gikk og veivet med en kniv (fam.) veive over fare raskt over (under vasking, støvtørring o. a.) 2 (dial.) svive sveive norr. veifa
veivesen
veivesen statlig el. kommunal teknisk-administrativ etat for bygging og drift av veier
veivhus
veivhus kappe omkring veivaksel
veiviser
veiviser person, skilt, kart e. l. som viser vei
veivokter
veivokter veioppsynsmann
veivstang
veivstang stang som forbinder stempel med veivaksel råde I
veivtapp
veivtapp lagertapp for veivstangens ende
vek
vek Ⅰ subst. -et, -periode (3) i slåttemusikk, vanligvis på to el. fire takter avl. av vike, eg. 'vending, sving'
vek
vek Ⅱ (fam. også , veik) adj. -tsvak: han er for vek til å ta igjen med de andre guttene | jeg kjente jeg ble vek i knærne | folk mente han var for vek (for lite handlekraftig, ikke 'hard' nok) som regjeringssjef som røper (forfinelse, men) svak vilje, handlekraft: en vek hake | et vekt ansikt norr. veikr, besl. med vike
veke
veke subst. -n, -rtråd el. vevet stoff som suger opp brennstoffet i lys el. lampe og brenner med klar flamme mnty., muligens besl. med vikle
vekhet
vekhet subst. -ense -het
veking
veking subst. -en, -ervekling se -ing 2
vekk
vekk adv. 1 bort unna: vaske, skrape vekk noe | pengene er kommet vekk | alt skal vekk (under billigsalget) | komme seg vekk | vekk med deg! 2 (i uttr. for intens, uhindret, vedvarende handling) 'kan jeg snakke?' 'snakk vekk!' | han fortalte villig vekk jf. villig 2 | hunden gjødde i ett vekk | det hender stadig vekk, fort vekk 3 borte ute av syne forsvunnet: bilen var vekk før vi fikk snudd oss (fam., forsterkende) synålen var borte vekk (fam.) hun er helt vekk (blindt forelsket) i ham (mn)ty.; eg. 'i vei'
vekke
vekke Ⅰ -n el.subst. vekka, -r(dial.) (heste- el. ku)bjelle avl. av vekke IV
vekke
vekke Ⅱ v. -et-ing(mest hist.) hugge, sage el. stikke (åpning): vekke råk | vekke blod gjøre snitt for å årelate avl. av våk I
vekke
vekke Ⅳ -et, i bet. 2 og 3v. vakte-ing(se også vekkelse)1 få til å våkne: vekk meg klokken syv! | bestille vekking | bli vekket av trafikkstøyen | vekke en opp fra de døde folket må vekkes til kamp for frihet og fred | vekke en til ettertanke | en vekkende tale | de gamle motsetningene ble vekket (vakt) til live igjen (med overgang til bet. 3) vekke ens appetitt (jf. appetittvekkende) | det har vakt min interesse 2 gjøre gudsbevisst, syndsbevisst omvende: han ble vakt på møtet | høre til de vakte 3 fremkalle: bemerkningen vakte munterhet jf. lattervekkende | vekke beundring, begeistring, forargelse, mistanke, oppmerksomhet, oppsikt, strid norr. vekja, avl. av våke
vekke
vekke Ⅲ vakk, vekket; -ing(dial.) kvekke III
vekke
vekke Ⅴ adv. (region.) borte vekk 3: langt vekke avl. av vekk e. bort/borte, hjem/hjemme o. l.
vekkelse
vekkelse subst. -n, -rdet å vekkes åndelig el. religiøst: opplevelsen ble ham til vekkelse | en nasjonal vekkelse | en religiøs vekkelse gikk over landet
vekker
vekker subst. -en, -eperson, ur el. apparat som vekker (særl. om ringemekanismen i vekkerur): slå av vekkeren noe som virker vekkende kraftig advarsel: demonstrasjonen ble en vekker for myndighetene | tankevekker
vekkselge
vekkselge hele varebeholdningen vekkselges til reduserte priser
veklage
veklage høylytt klage, beklagelse: de vanlige veklagene fra opposisjonen
vekling
vekling subst. -en, -ersvekling viljesvak og uselvstendig person avl. av vek, se -ing 2
vekne
vekne v. -et-ingbli vekere
veksel
veksel subst. -en, -sler1 (mest foreld.) veksling, skifting (av f. eks. mote) 2 (fag.) tversgående, kort bjelke i bygningskonstruksjon sporveksel 3 omsettelig dokument hvor utstederen forplikter seg selv (jf. egenveksel) el. oppfordrer en annen, (jf. tratte) til å betale et visst beløp til en fastsatt tid til den som da legitimerer seg som dokumentets rettmessige innehaver: trekke, utstede en veksel på en bank | akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, innløse en veksel | ri på veksler se ri II 1 han trakk store veksler på sin arbeidskraft ɔ:forlangte (for) mye av den | trekke veksler på en benytte seg av en (i utstrakt grad) | trekke veksler på fremtiden ty. 'forandring'; i bet. 3 gjengivelse av ital. (lettera di) cambio, jf. rekambiokonto
vekselaksept
vekselaksept se aksept 2
vekselbruk
vekselbruk subst. -etplanmessig variering av planteslagene på et visst jordstykke i en viss omløpstid planmessig veksling av driftsmåter i landbruket veksling mellom to gjøremål: klarinettisten drev vekselbruk mellom jazz og klassisk musikk
vekselér
vekselẹ́r subst. -en, -er(utenl.) person som driver forskjellige slags bankforretninger bankier ty. avl.; ○veksel el., ○veksle; oppr. om pengeveksler
vekselfalsk
vekselfalsk 2. ledd falsk I
vekselobligasjonslån
vekselobligasjonslån banklån som tilbakebetales i avdrag, og hvor det ved hvert avdrag utstedes en obligasjon på det gjenstående beløp
vekselomgang
vekselomgang formalia i forbindelse med vekselforevisning og -protest
vekselpanel
vekselpanel rettskåret panel av over- og underliggere
vekselprotest
vekselprotest se protest 2
vekselretter
vekselretter invertor
vekselrytter
vekselrytter jf. ri II 1
vekselsang
vekselsang sang av to kor, stemmegrupper el. stemmer slik at den ene gruppen (stemmen) svarer den andre
vekselspill
vekselspill forhold preget av innbyrdes veksling: vekselspillet mellom fornyelse og undergang i naturen
vekselstrøm
vekselstrøm elektrisk strøm som periodisk skifter retning (mots. likestrøm)
vekselvarm
vekselvarm vekselvarme dyr ɔ:med kroppstemperatur som varierer etter omgivelsenes temperatur
vekselvirke
vekselvirke stå i vekselvirkning: fenomener som vekselvirker med hverandre
vekselvirkning
vekselvirkning gjensidig innvirkning: vekselvirkningen mellom tilbud og etterspørsel
vekselvis
vekselvis adv. skiftevis se -vis
veksle
veksle v. -et-ing(se også veksling)1 (trans.) bytte utveksle: kan du veksle en krone i to femtiører? | veksle (inn) dollar i norsk mynt | vi veksler noen ord (snakker litt med hverandre) av og til | veksle blikk | veksle skudd, hugg, slag 2 (intrans.) skifte: kulde vekslet med varme og regnvær med tørke | det vekslet mellom kulde og varme | de vekslet om å brøyte løype | vekslende temperatur | han har forsøkt flere ganger, med vekslende hell – (om stafettløpere, -lag) de vekslet likt (om skøyteløper) han vekslet 10 meter foran parkameraten (jf. vekslingsside) ty. avl.; ○veksel
vekslepenger
vekslepenger småpenger til veksling (fam.) 1000 kroner er bare vekslepenger for ham
veksler
veksler subst. -en, -e1 apparat til omstilling, omkobling av noe, især elektriske forbindelser 2 (mil.) (mindre) manuell telefonsentral avl. av veksle
veksling
veksling subst. -en, -er1 det å veksle: veksling av penger | årstidenes veksling (i sms.) brev-, skuddveksling o. fl. 2 sted hvor det veksles i stafett: laget mistet stafettpinnen i tredje veksling (til dels om løperne) er første veksling klar? 3 (fag.) ledd, mekanisme hvor retning, bevegelse, kraft e. l. skifter spes. om tilpasningsledd (innfelling, utbygning) der f. eks. pipe el. trapp går gjennom bjelkelaget vbsubst. til veksle
vekslingsside
vekslingsside langside hvor skøyteløper skifter bane
vekst
vekst subst. -en, -er1 det å vokse: stanse, bli hemmet i veksten | en by i vekst | sterk, rask vekst | åndelig, kunstnerisk, økonomisk vekst 2 størrelse, form som noe har fått ved å vokse: trær med forkrøplet vekst (kropps)bygning: være liten, høy, stor av vekst | legge en alen til sin vekst se alen 3 noe som har dannet seg ved å vokse: busker, trær og andre vekster | nyttige vekster (i sms.) plante-, skjegg-, utvekst o. fl. norr. vǫxtr, avl. av vokse II
vekstdøgn
vekstdøgn en kornsort som trenger 80 vekstdøgn for å modnes
vekstenhet
vekstenhet mål for sammenhengen mellom klima og vekst hos skogstrær
veksterlig
veksterlig adj. -(om skog) som viser god, kraftig vekst: veksterlige trær se -lig
veksterlighet
veksterlighet subst. -ense -het
vekstfaktor
vekstfaktor noe som bidrar til vekst
vekstforedling
vekstforedling tiltak for å bedre kvalitet og øke avkastning hos skogstrær
veksthus
veksthus glass- el. plastdekket hus brukt til plantedyrking
vekstkraft
vekstkraft kraft, evne til å vokse og utvikle seg: planters vekstkraft | vekstkraften i økonomien
vekstrate
vekstrate se rate 3
vekstsenter
vekstsenter utvalgt sted (by) hvor økonomisk vekst søkes fremmet
vekststoff
vekststoff stoff som påvirker plantenes vekst
vekstvilkår
vekstvilkår den lune dalen gir skogene gode vekstvilkår | vekstvilkår for en nasjonal kultur
vekt
vekt subst. -en, -er1 (i alm. spr.) tyngde: absolutt og spesifikk vekt | gå opp, ned i vekt | løfte sin egen vekt | han er verd sin vekt i gull | levende vekt (t. forskj. fra slaktevekt) | betale toll etter vekt | selge, kjøpe i løs vekt | varen holder vekten ɔ:veier hva den skal | kjøpmannen gav god vekt ɔ:litt rikelig byrde trykk: han segnet under vekten av ansvaret; kraft: hans ord har ingen vekt | legge vekt på noe 2 vektsystem: mål og vekt | britisk vekt 3 (om gjenstand, kvantum) drive styrketrening med vekter | løfte tunge vekter 4 innretning til å veie med: godkjent vekt | falsk vekt | lempe sekken på vekten 5 Vekten syvende stjernebilde i dyrekretsen person født i Vektens tegn (23. september-22. oktober): han er vekt sen norr. vekt, mnty.
vektarm
vektarm arm på vektstang
vektdel
vektdel 3 vektdeler vann og 2 deler salt
vekte
vekte v. -et-ing1 gi (det el. det) vekttall (i statistikk) regne ut gjennomsnittsverdien av de enkelte størrelser i forhold til hvor ofte de opptrer 2 (fam.) legge vekt på vektlegge betone forkortet form av vektlegge el. avl. av vekt
vektenhet
vektenhet vektsystems grunnenhet: i det metriske system er vektenheten 1 gram
vekter
vekter subst. -en, -e1 (hist.) mann ansatt for å opprettholde ro og orden i byen, gå nattlige vaktrunder, melde tid og vindretning osv. 2 person ansatt som vokter, kontrollør e. l. i vaktselskap mnty., ty. besl. med vakt
vektervers
vektervers vers som vekteren sang på sine natterunder
vektig
vektig adj. -jf. overvektig, undervektig, likevektigtungtveiende solid grundig: vektige argumenter, grunner | en vektig avhandling avl. av vekt 1
vektighet
vektighet subst. -ense -het
vektklasse
vektklasse klasse som idrettsmann settes i etter sin vekt: vektklassene i boksing, bryting og vektløfting
vektlegge
vektlegge -inglegge vekt på: vektlegging av evne til selvstendig arbeid av legge vekt på
vektløfting
vektløfting idrettsgren som går ut på å løfte en skivestang fra gulvet opp til strake armer over hodet (jf. press II, rykk, støt 1, styrkeløft)
vektløs
vektløs under romferder befinner man seg i vektløs tilstand ɔ:i en tilstand uten tyngdekraftvirkning
vektløshet
vektløshet subst. -ense -het
vektor
vektor subst. -en, -er1 (mat., fys.) størrelse med både tallverdi og retning, symbolisert med en pil av en viss lengde 2 insekt e. l. som overfører mikroorganisme lat. 'bærer'
vektoriell
vektoriẹll adj. -eltsom uttrykkes med en vektor 1
vektorregning
vektorregning lineær algebra
vektporto
vektporto porto beregnet etter vekt
vektprosent
vektprosent prosent mht. vekt (t. forskj. fra volumprosent)
vektskål
vektskål skålformet beholder på vekt sysselsettingssituasjonen veide tungt i vektskålen da avgjørelsen skulle tas | legge sin tyngde i vektskålen | tungen på vektskålen se tunge 4
vektstang
vektstang stang som er bevegelig om et fast punkt og som kan påvirkes av krefter: enarmet og toarmet vektstang våg I 1: bruke en staur som vektstang for å løfte noe
vektsystem
vektsystem system av vektenheter: det metriske vektsystem
vekttall
vekttall tall som (poeng)siffer multipliseres med før utregning av total (poeng)sum
vekttap
vekttap (ved svinn, inntørking, avmagring)
vekttoll
vekttoll toll beregnet etter vekt (t. forskj. fra verditoll)
vel
vel Ⅰ subst. -llet, -1 gavn beste: tenke på byens vel | ve og vel | Det Kongelige Selskap for Norges Vel 2 velforening: være medlem av et vel | møte i vellet substantivering av vel II
vel
vel Ⅱ adv. A (trykksterkt) 1 godt: komme vel med | vel anvendte penger | er du ikke vel bevart? | tenke seg vel om | gjøre vel mot noen | vel blåst! | lev vel | vel møtt | vel hjem | vel bekomme se bekomme | vel å merke – (med tanke på fullførelsen av en handling) vi ventet vel og lenge | gid alt var vel overstått | vel og vakkert | da jeg vel var kommet hjem | vel hjemme igjen tok jeg meg en god pjolter | så vel som se så III A 2 | – (i forb. med vb. være e. l., i predik. bruk) alle var enige, og vel var det | gid det var så vel | alt vel! | det er vel og bra, men … | jo, det var vel! jo virkelig, det skulle bare mangle, det skulle jeg mene! | føle seg vel 2 rikelig mer enn: straffen var vel fortjent | det var (godt og) vel 100 mennesker til stede | 100 år og vel så det | talen var vel lang ɔ:i lengste laget 3 (innrømmende) riktignok: vel er det vanskelig, men ikke umulig 4 (konstaterende el. oppsummerende) vel, er det andre som ønsker ordet? | jf. nåvel | vel (vel), så gjør vi det slik jf. ja vel, jo vel, nei velB (trykklett) 1 (for å uttrykke at noe synes selvinnlysende) hva er vel deiligere enn … | du må da vel innse det! | 'hvor skal du?' 'hjem, vel!' 2 (for å uttrykke sannsynlighet, antagelse) det blir vel til at jeg reiser | dette var vel noe av det verste som kunne hende | det er vel slik at … brukt fremhevende, understrekende jf. nok I 2 … og da kan det vel være han ble glad 3 (om noe man ønsker bekreftet, klarlagt) du er vel ikke sint? (el. mer muntlig: du er ikke sint, (er du) vel?) | er det vel sant at …?, jf. visst 2 | du skulle vel ikke kjenne en Nils Hustad? (i overrasket utrop) det kan da vel aldri være … | nei, vel? norr. vel
vel-
vel- (i en lang rekke sms., til dels også med adskilt skrivemåte) velavveiet el. vel avveiet, velbeslått el. vel beslått, velegnet el. vel egnet o. fl.
velaktet
velaktet adj. -ede(arkais.) hans hu stod til en velaktet jomfru av det bedre borgerskap
velan
velạn interj. (foreld., brukt oppfordrende el. (især) oppsummerende, tilsv. 'godt' jf. god 5 ) velan, så får jeg vente e. ty. wohlan
velanstendig
velanstendig (mest foreld.) anstendig skikkelig
velar
velạr Ⅰ subst. -en, -ervelar språklyd substantivering av velar II
velar
velạr Ⅱ adj. -t(om språklyd) som dannes med baktungeryggen mot den bløte gane: g og k er velare språklyd avl. av velum i bet. 'ganeseil'
velarisere
velarisẹre v. -te-inggjøre (mer) velar
velartikulert
velartikulert adj. velartikulert tale | en velartikulert protest
velassortert
velassortert adj. forsynt med gode varer i et fyldig utvalg: et velassortert lager | en velassortert forretning
velbefinnende
velbefinnende følelse av å befinne seg vel velvære
velbegrunnet
velbegrunnet adj. -edeen velbegrunnet mistanke | en velbegrunnet mening | et velbegrunnet svar
velbehag
velbehag (iøynefallende) behag: fred på jorden, i mennesker hans (Guds) velbehag (Luk. 2.14) utpreget følelse av velvære: han dampet på sigaren med synlig velbehag
velbehagelig
velbehạgelig som er en til behag: en Gud velbehagelig (gudvelbehagelig) gjerning som viser velbehag: strekke seg velbehagelig | en velbehagelig smatting
velbeholden
velbeholden adj. -t-dne, (litt.) velberget
velberget
velberget adj. -edetross uhellet kom alle velberget i land | komme velberget gjennom eksamen
velberådd
velberådd adj. (bare i uttr.) med velberådd hu med vitende og vilje, etter moden overveielse 2. ledd perf. pt. av berå
velbeslått
velbeslått adj. vel forsynt med penger: han er alltid velbeslått | en velbeslått lommebok
velbrukt
velbrukt adj. lenge, stadig brukt: en velbrukt sykkel godt brukt, utnyttet: en velbrukt gård
velbygd
velbygd adj. et solid og velbygd hus | en harmonisk, velbygd kropp
velbyrdig
velbyrdig adj. -(hist., i titulatur for personer av visse rangsklasser) 2. ledd avl. av byrd
velbåren
velbåren adj. -t-rne, (hist., brukt om høyere rangklasser enn velbyrdig, jf. høyvelbåren) dels e. mnty.; 2. ledd perf. pt. av bære i foreld. bet. 'føde'
velbårenhet
velbårenhet subst. -en(hist.) Deres velbårenhet se -het
velde
velde -n, i bet. 2 -t1 overordentlig makt, kraft, storhet: så kom stormen i all sin velde | kongen i all sin makt og velde 2 (bare i sms.) herskerstilling herredømme: ene-, fåmanns-, stormannsvelde o. fl. (om landområde) jf. samvelde, Norgesveldet norr. veldi, avl. av vold
veldedig
veldẹdig adj. -godgjørende velgjørende filantropisk: foreninger med veldedig formål mnty., 2. ledd avl. av dåd
veldedighet
veldẹdighet subst. -ense -het
veldedighetsforestilling
veldẹdighetsforestilling forestilling hvor inntektene går til et veldedig formål
veldekket
veldekket adj. -edeet veldekket bord
veldig
veldig adj. -1 (litt.) overmåte mektig og sterk: de veldige guder, makter 2 overveldende stor, kraftig e. l.: den veldige prærien | et veldig arbeid | en veldig påkjenning (i muntlig spr., ofte uheldig brukt som gradsadv. med bet. 'meget, svært') hun er veldig pen mnty., besl. med velde
veldreid
veldreid, -dreietadj. -edegodt filmet: filmen har noen få veldrei(e)de scener (spøkef.) velskapt: en veldreid blondine
veldrevet
veldrevet adj. --drevne, en veldrevet forretning, gård
vele
vele Ⅱ v. -et-ing(fam., dial.) svime II 1: hva er det du flyr og veler etter? sv.;besl. med norr. veill skrøpelig
vele
vele Ⅰ subst. -t, -r(dial.) stjert norr. véli
velegnet
velegnet adj. -edeeiendom til salgs, velegnet til forretningsformål
velferd
velferd subst. -envelvære og lykke trygge livskår mht. sosiale goder: folkets velferd | sosial velferd (organisert virksomhet for) trivsel og hygge blant en gruppe mennesker (f. eks. soldater, sjøfolk): drive velferd norr. velferð, om 2. ledd se ferd
velferdsbygning
velferdsbygning bedriftens velferdsbygning har kantine, fritidsrom, bibliotek m. m.
velferdsoffiser
velferdsoffiser (mil.) e. eng.
velferdspermisjon
velferdspermisjon soldaten fikk velferdspermisjon i forbindelse med et dødsfall i familien
velferdssentral
velferdssentral, -senterinstitusjon i kommune el. menighet som yter bistand av forskjellig art til eldre el. vanskeligstilte
velferdsstat
velferdsstat stat som styres ut fra det syn at myndighetene har ansvar for alle borgernes sosiale velferd (jf. rettsstat) e. eng.
velferdstap
velferdstap (jur.) vesentlig forringelse av en persons økonomiske stilling
velferdstjeneste
velferdstjeneste tjeneste, arbeid til fremme av velferd blant soldater og sjøfolk
velforening
velforening forening til fremme av almennyttige tiltak innen et visst (mindre) distrikt 1. ledd vel I
velformet
velformet adj. -edeet velformet ansikt | velformede hender | et velformet foredrag, innlegg | velformede setninger
velfortjent
velfortjent adj. velfortjent straff, ros, bifall, hvil
velfrisert
velfrisert adj. velfrisert hår | en velfrisert hekk
velfundert
velfundert adj. velfunderte meninger, teorier
velfylt
velfylt adj. en velfylt lommebok
velfødd
velfødd adj. en velfødd gris (spøkef. også om person)
velge
velge v. valgte-ing1 bestemme seg for blant flere muligheter: han valgte å bli lege | velge embetsveien | det var mye å velge i, (i)mellom | velge og vrake | studentene kan velge bort (behøver ikke å lære) to av emnene | velge sine venner, medarbeidere | menyen var valgt med omhu | av ti innkomne noveller har juryen valgt ut to | man må selv få velge (avgjøre) hvilket parti man vil tilhøre – (jf. velger 2) velge fjernsynskanal, radiostasjon, vaskeprogram 2 utpeke ved avstemning el. stemmegivning: velge ny formann | velge nytt storting | bli valgt til ordfører | bli valgt inn i styret norr. velja,besl. med ville
velger
velger subst. -en, -e1 stemmeberettiget person (i forhold til den valgte representant, til partiet): han tok hensyn til sine velgere i hjemfylket | partiet har ikke lenger velgernes tillit person som deltar i stortings- el. kommunevalg: de første velgerne innfant seg kl. 9 2 velgeanordning på visse elektriske apparater: kanalvelger avl. av velge
velgerflukt
velgerflukt kraftig nedgang i partis velgerantall
velgerfolk
velgerfolk velgerfolket velgerne
velgermasse
velgermasse forskyvninger i velgermassen
velgjerning
velgjerning Guds velgjerninger | du ville gjøre oss en velgjerning ved å reise din vei
velgjort
velgjort adj. takke for velgjort arbeid | (ordtak) selvgjort er velgjort det man selv har utført, er man alltid fornøyd med
velgjørende
velgjørende adj. 1 som virker heldig, behagelig: en velgjørende kontrast | han var velgjørende enkel og likefrem forfriskende styrkende: et velgjørende bad 2 som arbeider til enkeltmenneskers beste veldedig: en velgjørende forening
velgjørenhet
velgjørenhet subst. -ense -het
velgjører
velgjører subst. -en, -eperson som (med pengehjelp, innsats, tiltak) virker til beste for noe(n) avl. av gjøre vel
velgående
velgående subst. et han er hverken død eller syk – han lever i beste velgående
velhavende
velhavende adj. velstående
velhengt
velhengt adj.; jf. henge I 1, henge II 1velhengt kjøtt
velholden
velholden holden velstående
velholdt
velholdt adj. godt vedlikeholdt: en velholdt bil, bygning
velig
velig adj. -(litt., poet.) fyrig sprek nty.
velin
velịn |el. velẹng|subst. -et1 fint pergament av skinn fra kalv, lam el. geitekilling 2 pergamentlignende papir fr. 'kalveskinn, pergament' avl. av gfr. veel (fr. veau) kalv
velinformert
velinformert adj. en velinformert avis | på velinformert hold
veljunksjon
veljunksjọn subst. -en, -er(log.) eller-utsagn (disjunksjon) som er sant dersom minst ett av delutsagnene er sant (jf. autjunksjon) av lat. vel eller, og junctio forbindelse
velkjent
velkjent adj. det skulle være velkjent for alle | en velkjent stemme
velklang
velklang stemmens velklang | det skortet litt på velklangen i orkesteret | ordenes, diktets velklang
velkommen
velkọmmen Ⅱ |i bet. 2: vẹll-|adj. -t-komne, 1 som man er glad over å hilse som gjest, hjemvendt e. l.: han er ikke lenger velkommen hos familien Nilsen | ønske en velkommen | ønske velkommen til bords | velkommen blant oss! | velkommen hjem! | da sier vi fredag kl. syv – velkommen skal du være! | alle er hjertelig velkommen (velkomne) (spøkef., fam.) velkommen etter! (sagt til en som endelig oppfatter et poeng) 2 kjærkommen: en velkommen avlastning i arbeidet
velkommen
velkọmmen Ⅰ subst. et, -vi ble mottatt med et hjertelig velkommen substantivering av velkommen II
velkomst
velkomst subst. -en, -er1 mottagelse (som gjest): få en hjertelig velkomst | en varm velkomst se varm 1 2 (hist., om laugsforh.) velkomstpokal avl. av velkommen i analogi med ankomst o. a.
velkomstpokal
velkomstpokal pokal som vandrende svenn el. nyopptatt laugsmedlem drakk av
vell
vell subst. -et, -noe fremstrømmende styrtende vann (mest i sms. fosse-, kilde-) mektig strøm: et vell av toner stor mengde: et vell av blomster | boken inneholder et vell av nyttige opplysninger avl. av velle
vellaget
vellaget adj. -edevellaget mat
vellagret
vellagret adj. -edevellagret ost
velle
velle subst. -et(poet., om vann, lyd, følelse o. a.) strømme rikt og kraftig: velle frem | gleden vellet opp i ham norr. vella syde, koke, sprudle
vellevnet
vellevnet behagelig el. overdådig levevis mht. mat og drikke
velling
velling subst. -en, -ersuppe av gryn el. mel, kokt i melk el. vann: sild og velling flytende masse: leirvelling (fam.) gjøre vei i vellinga brøyte seg frem, rydde kraftig opp norr. vellingr, mnty., el. nordisk avl. av velle
vellukt
vellukt den vårlige vellukt av granskog og hegg
velluktende
velluktende adj. velluktende urter
velluktende
velluktende, velluktendessubst. et (folk., fam.) luktende(s)
vellyd
vellyd behagelig, harmonisk lyd velklang: stemmens, ordenes vellyd
vellykket
vellykket adj. -edesom er falt heldig ut og har svart til forventningene: festen ble vellykket på alle måter | en ikke særlig vellykket forestilling | et vellykket eksperiment (om person) som (livet) har lykkes (for): vellykkede unge forretningsmenn | han er ikke særlig vellykket
vellykkethet
vellykkethet subst. -ense -het
vellyst
vellyst intens lystfølelse (særl. av erotisk karakter): føle vellyst ved noe
vellystig
vellystig preget av, forbundet med vellyst: et vellystig smil | en vellystig gysen, skrekk | en vellystig person person som er sterkt opptatt av det erotiske
vellysting
vellysting subst. -en, -ervellystig person (mann) e. ty., se -ing 2
vellæte
vellæte (dial., litt.) vellåt se læte
vellåt
vellåt godlåt
velmakt
velmakt (om økonomi, innflytelse, personlig kraft, evne) være i sin velmakt
velmaktsdager
velmaktsdager subst. pl. i sine velmaktsdager bodde han i en herskapsvilla utenfor byen
velmaktstid
velmaktstid Norges velmaktstid
velmenende
velmenende adj. snille og velmenende mennesker ɔ:som mener det vel (men ofte opptrer klosset)
velment
velment adj. godt ment: et velment råd
velmålt
velmålt adj. rikelig tilmålt
velnæret
velnæret -ede, adj. (spøkef.) tykk og fet
velnøyd
velnøyd adj. fornøyd vel nøyd
velociped
velocipẹd se velosiped
velodrom
velodrọm subst. -en, -erbane for syklister 2. ledd av gr. dromos løp
velordnet
velordnet adj. -edeen velordnet tilværelse, økonomi
velorganisert
velorganisert adj. et velorganisert samfunn, forsvar
velosiped
velosipẹd subst. -en, -ergammeldags sykkel med meget stort forhjul og lite bakhjul fr. vélocipède, av lat. velox hurtig, og pes fot
velo ur
velọụr se velur
veloverveid
veloverveid adj. en veloverveid beslutning
velplassert
velplassert adj. han scoret med et velplassert skudd fra 20 meters hold en velplassert bemerkning
velpleiet
velpleiet adj. -edeet velpleiet skjegg | velplei(e)de negler
velproporsjonert
velproporsjonert adj. en velproporsjonert kropp
velprøvet
velprøvet -ede, -prøvdadj. ofte (og med hell) prøvet: et velprøvet middel
velredigert
velredigert adj. velredigert stoff | en velredigert avis
velregulert
velregulert adj. en velregulert by
velrenommert
velrenommert adj. som har et godt navn, rykte: et velrenommert firma, spisested 2. ledd perf. pt. av foreld. renommere, fr. renommer berømme; jf. renommé
velrettet
velrettet adj. -edegodt innsiktet (jf. velplassert): et velrettet spark | bamsen ble felt med et velrettet skudd
velse
velse v. -et-ingavrunde tennene på urverkstannhjul ty.
velsett
velsett adj. en velsett gjest gjest man setter pris på og gjerne ser hos seg
velsigne
velsịgne v. -et-else(se også velsignelse)1 ved ord, tegn meddele Guds nåde: paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag ønske Guds nåde og vern for: velsign dem som forbanner eder (Matt. 5.44) (rituelt) unne nåde gi kraft og fremgang: Herren velsigne deg og bevare deg – (med svekket bet.) jeg har mange ganger velsignet mine foreldre fordi de lærte meg respekt for verdiene ɔ:tenkt på dem i takknemlighet (i lett forferdet utbrudd) Gud velsigne deg, barnet mitt, vi har nok ikke råd til denslags | (i takknemlig utbrudd) Gud velsigne deg for det | de er blitt velsignet med (har (ved Guds nåde) fått) tolv barn | han er velsignet med et godt humør 2 (som adjektivisk perf. pt.) herlig vidunderlig: vi hadde et riktig velsignet møte på bedehuset | er det ikke velsignet med det varme været? (som adv.) han er jo så velsignet rolig (iron.) å, denne velsignede (fortvilede) reformiveren! av vel II ogsigne e. lat. benedicere
velsignelse
velsịgnelse subst. -n, -r1 det å velsigne: ta imot velsignelsen | lyse velsignelsen godkjennelse bifall: bare sett i gang – dere har min velsignelse | gi sin velsignelse til noe | den velsignelse (lykke) som ligger i å kunne arbeide | gid det må bli deg til velsignelse! 2 (ofte iron.) sivilisasjonens velsignelser ɔ:goder | (om stor mengde) en Guds velsignelse med barn
velsignelsesrik
velsịgnelsesrik lykkelig fruktbringende: en velsignelsesrik fremtid | en velsignelsesrik virksomhet
velsinnet
velsinnet adj. -edevelvillig sympatisk innstilt: være velsinnet mot en
velsittende
velsittende adj. en velsittende dress
velsituert
velsituert adj. økonomisk velstilt velstående
velsk
velsk Ⅰ -en el.subst. et velsk språk substantivering av velsk II
velsk
velsk Ⅱ adj. -1 walisisk kymrisk 2 (norr.) romansk gallisk mnty., sideform til norr. valskr fransk, keltisk
velskapt
velskapt adj. hun fødte en velskapt gutt | en velskapt hånd | en velskapt kvinne
velskbind
velskbind bokbind med rygg og hjørner av skinn
velskreven
velskreven, -skrevetadj. -skrevet-skrevne, en velskreven roman
velskrivende
velskrivende adj. en velskrivende forfatter ɔ:med god språklig evne
velsmakende
velsmakende adj. en velsmakende rett
velsmurt
velsmurt adj. et velsmurt propagandamaskineri | et velsmurt arrangement
velspekket
velspekket adj. -edeen velspekket lommebok
velspillende
velspillende adj. (idr.) et velspillende lag (mus. o. a.) et velspillende ensemble
velspilt
velspilt adj. (idr.) et velspilt kamp
velstand
velstand subst. -engode økonomiske forhold: et hjem som bærer preg av tradisjon og velstand | leve i, komme til velstand (fam.) godt forhold: før var de uvenner, men nå er det visst bare velstand (mellom dem) e. ty.
velstandsfolk
velstandsfolk det var lett å se på møblene at vi var kommet til velstandsfolk
velstandssamfunn
velstandssamfunn samfunn med høy levestandard
velstelt
velstelt adj. velstelte gårder, hager | være velstelt på håret
velstilt
velstilt adj. velstående: han har (økonomisk) velstilte foreldre
velstyrt
velstyrt adj. en velstyrt kommune
velstående
velstående adj. som lever i økonomisk velstand: ha velstående foreldre | velstående borgere
velt
velt subst. -en, -er1 velting: han ledet sykkelrittet, men fikk en stygg velt like før innspurten | være innblandet i en velt 2 være i velten ɔ:blant de toneangivende til velte II
veltalende
veltalende adj. som fremfører sin tale sikkert og fengslende: en veltalende politiker, forsvarer | et veltalende innlegg, forsvar
veltalenhet
veltalenhet subst. -en1 det å være veltalende 2 læren om talekunst retorikk se -het
velte
velte Ⅰ -n el.subst. velta, -r1 noe (især tømmer) som er veltet og ligger i haug 2 velteplass (for tømmer) jf. tømmervelteavl. av velte II
velte
velte Ⅱ -et(se også eks. under A 2) -ingA (intrans.) 1 falle og bli liggende (på siden, med bunnen i været) kantre: sykkelen, syklisten veltet | velte med sykkelen 2 rulle, falle, strømme tungt (og voldsomt): steinblokkene veltet nedover fjellsiden | det veltet ned med tung og våt snø | tykk røyk veltet ut fra rommet hvor det brant | hestene løp så skummet valt ulykkene veltet, kom veltende inn over dem | det veltet inn med klager B (trans.) 1 få til å velte A 1: demonstrantene veltet flere biler | (ordtak) liten tue kan velte stort lass velte et foretagende, en plan, en regjering (med overgang til bet. 2) plogen veltet gresstorven 2 rulle (til siden, utover, nedover): velte en stein unna | (refl.) velte seg overende i sengen | velte seg over (om) på siden velte en tung sten fra ens hjerte | velte av (seg) en byrde | velte ansvaret over på andre | velte seg i sine laster, i syndens pøl norr. velta
veltefjel
veltefjel, -fjøl(på plog) jf. velte II A 2
veltilfreds
veltilfreds et veltilfreds ansikt, smil
veltilpasset
veltilpasset adj. -edeveltilpassede mennesker
veltjent
veltjent adj. som har lang tjeneste bak seg: en veltjent funksjonær
veltrenet
veltrenet, -trentadj. en veltrenet idrettsmann, kropp
veltruffen
veltruffen, -truffetadj. -truffet-trufne, et veltruffet portrett ɔ:rammende, som får frem det karakteristiske
velum
velum subst. -et, vela1 svømmeorgan hos visse små sjødyr 2 velum palatinum ganeseilet, den bløte gane (jf. velar II) 3 liturgisk tekstil lat. 'seil'
velunderrettet
velunderrettet adj. -edeha sine opplysninger fra velunderrettet (vanligere: vel underrettet) hold
velur
velụr subst. -envevet stoff med sterkt ruet overflate silkefløyel fr.
velutrustet
velutrustet adj. -edeet velutrustet skip | være velutrustet ɔ:begavet
velutviklet
velutviklet adj. -edeen velutviklet kropp | en velutviklet sans for humor
velvalgt
velvalgt adj. et velvalgt tidspunkt | takke med noen velvalgte ord
velvilje
velvilje vennlig imøtekommenhet godvilje: vise en velvilje | se med velvilje på noe | med litt velvilje fra begge parter kan et samarbeid realiseres
velvillig
velvillig |el. -vịlli|imøtekommende og positiv (men ikke entusiastisk og uforbeholdent rosende): stille seg velvillig til noe | kritikken var stort sett velvillig | herr N.N. har velvilligst påtatt seg oppgaven
velvillighet
velvillighet |el. -vịllihet|subst. -envelvilje se -het
velvis
velvis adj. (arkais., spøkef.) opphøyet vis: velvise dommer! (iron.) byens velvise menn
velvoksen
velvoksen stor og kraftig: en velvoksen kar (fam.) han kjørte i seg ti velvoksne kjøttkaker
velvære
velvære det å befinne seg vel: man føler velvære etter et bad 2. ledd være I
velynder
velynder person som understøtter (en spesiell) kunstner, vitenskapsmann e. l.: han kom seg frem ved hjelp av sine velyndere (jf. mesen)
velærverdighet
velærvẹrdighet subst. -en, -er(foreld. el. spøkef. i titulering av geistlige) hans velærverdighet sognepresten se -het
vemling
vemling subst. -en, -er(fam.) vemmelig person ekling se -ing 2
vemme
vemme subst. -et(litt.) virke motbydelig på: det vemmer meg (især i passivform vemmes, vemmedes, har vemmes) jeg vemmes (føler vemmelse) ved å tenke på det besl. med vammel
vemmelig
vemmelig adj. -motbydelig ekkel: en vemmelig smak, lukt, affære | ålen er sleip og vemmelig å ta i | et vemmelig fjes ɔ:utiltalende | ikke vær vemmelig, da! ɔ:ubehagelig, spydig e. l. | det er vemmelig (pinlig) å be om penger avl. av vammel
vemmelse
vemmelse subst. -nsterkt ubehag ved noe som byr en imot avsky: føle vemmelse ved (for) noe | jeg er kvalm av vemmelse over en slik oppførsel vbsubst. til vemme
vemod
vemod subst. -etmild sørgmodighet: det er med vemod jeg tenker tilbake på den tiden da han levde iblant oss | gripes av, stemmes til, føle vemod | stille, uendelig vemod | lengsel og vemod i nyere tid av vemodig e. ty. Wehmut
vemodig
vemọdig |i bet. 2 vẹ-|adj. -1 preget av vemod: et vemodig øyeblikk | det er vemodig å skilles fra deg | bli vemodig stemt | mørke, vemodige klanger 2 (som gradsadv., mest fam.) han spiller så vemodig vakkert mnty.
vemodighet
vemọdighet subst. -endet å være vemodig se -het
ven
ven adj. -t(litt.) fager skjønn: kongen hadde en datter, og hun var både vakker og ven (i alm. spr. mest i forb.) kjære, vene (deg)! norr. vænn, eg. 'som man kan vente noe av, lovende'
vendbar
vendbar adj. -tsom kan vendes: en vendbar frakk se -bar
vende
vende v. -dte-ing(se også vending)A (trans.) 1 bevege, ordne noe slik at en annen side kommer opp el. ut snu: vende høy | vende jorden (ved graving el. pløying) | vende en pannekake | vende et blad i en bok | (brukt nederst på skjemaside e. l.) vend! | vende en gammel dress – (med angitt retning) vende nesen hjem | han vendte hodet for å se hvem som ropte | huset vender (har) frontsiden mot sjøen | med blikket vendt fremover vende tommelen ned se tommel | vende kappen etter vinden se kappe I 1 | vende en ryggen se rygg 2 | vende sin oppmerksomhet bort fra noe | vende alt til det beste (ordtak) gammel vane er vond å vende ɔ:legge av 2 (refl.) Bach ville vende seg i sin grav hvis han fikk høre … | snu og vende seg se snu III A 2 | det vendte seg i ham da han kjente lukten av det råtne egget | lykken vendte seg | bladet har vendt seg se blad 2 jf. henvendeB (intrans.) 1 ta tilbakegående (mer el. mindre motsatt) retning: vende hjem(over) | vende tilbake | jeg vender (kommer) tilbake til det jeg før har sagt | vend om! (også: skift livssyn, livsstil e. l., jf. omvende) (om seiler) baute: klar til å vende! | vende gjennom vinden baute, stagvende | vende for vinden kuvende | snu og vende se snu III B vri og vende på ordene 2 ha retning:værelset vender (ut) mot gaten norr. venda, besl. med vinde
vendehals
vendehals spettefuglen Jynx torquilla
vendekrets
vendekrets (om parallellsirklene på 23° 27′ nordlig og sydlig bredde) den nordlige (Krepsens) vendekrets | den sydlige (Steinbukkens) vendekrets
vendelrot
vendelrot subst. -en, -valeriana
vendemål
vendemål sted hvor man (f. eks. under sykkelritt, landeveisløp) snur for å ta samme vei tilbake
vendeplog
vendeplog plog som kan vende jorden til samme side uansett pløyeretning
vendepunkt
vendepunkt sted hvor bevegelse el. linje slutter for å fortsette i en annen (mer el. mindre motgående) (mat.) midtpunkt i en S-formet kurve året 1945 ble et vendepunkt i europeisk historie | det kom, inntrådte et vendepunkt
vender
vender Ⅰ |venner|subst. -en, -e(særl. om apparat til å vende noe med) bølgevender (på radio), strømvender avl. av vende
vender
vender Ⅱ |veˊnder|subst. -en, -evestslaver i Nord-Tyskland-området i middelalderen (i dansk kongetittel 1361–1972) de venders og goters konge norr. vindr; jf. lat. ven(e)di
vendereis
vendereis subst. -en, -er(bare i forb.) gjøre vendereis snu og reise hjem igjen 2. ledd sm. ord som reise I
vendesirkel
vendesirkel vendekrets
vendesløyfe
vendesløyfe (for sporvogn)
vendetta
vendẹtta subst. -en(om korsikanske og sicilianske forh.) blodhevn ital., lat. vindicta hevn
vending
vending subst. -en, -er1 det å vende dreining snuing: en vending til høyre | (i turn) vending på bom (i seiling) den norske båten ledet ved første vending | være sen, snar i vendingen | i en snever vending i et knipetak 2 ferd til et sted og så tilbake (i et visst ærend) tur: flyttelasset var så stort at bilen måtte kjøre to vendinger | frakte noe i flere vendinger | han gjorde (seg) en vending ut i vedskjulet 3 (endret) retning: forhandlingene, begivenhetene, krigen tok en ny vending | vi var spent på hvilken vending det ville ta ɔ:hvordan det ville gå –forandring: en vending til det verre 4 uttrykksmåte: ord og vendinger | en stående vending vbsubst. til vende
vendisk
vendisk |-nd-|adj. -avl. av vender II,, se -isk
vene
vene subst. -n, -råre som leder blodet fra kroppen tilbake til hjertet (t. forskj. fra pulsåre, arterie) lat.
venerabel
venerạbel adj. -t-ble, (foreld.) ærverdig lat. avl. av venerari å ære
venerasjon
venerasjọn subst. -en(litt.) ærbødighet ærefrykt: jeg har den største venerasjon for … lat. vbsubst. til venerari, se venerabel
venerisk
venẹrisk adj. -venerisk sykdom kjønnssykdom | venerisk smitte ty., lat. venerius, avl. av Venus (gen. Veneris) kjærlighetsgudinnen; se -isk
venerlaks
venerlaks laks i den svenske innsjøen Vänern og tilstøtende elver
venerolog
venerolọg subst. -en, -erspesialist i kjønnssykdommer se -log
venerologi
venerologịsubst. -enlæren om veneriske sykdommer se venerisk og, -logi
venerologisk
venerolọgisk adj. -se -isk
venetianer
venetianer |venetsiạner|subst. -en, -einnbygger av Venezia se -aner
venetiansk
venetiạnsk adj. -se -sk
venezuelaner
venezuelạner |-tsu-|subst. -en, -einnbygger av, person fra Venezuela se -aner
venezuelansk
venezuelạnsk adj. -se -sk
veng
veng subst. -en, -er(hist.) kahytt akterut (på jekt o. l.) sa. ord som vinge; eg. om vingelignende (avtagbart) utbygg el. overbygg
venn
venn subst. -en, -er1 person som man har fortrolig forhold til og ofte har (el. har hatt) kontakt med: en god, gammel venn av meg | en venn av familien, huset | hilse på slekt og venner | dine venner er mine venner | være sine venners venn | gjøre seg til venns med en | (i sms.) barndoms-, hus-, omgangs-, brevvenn o. fl. –person man står på god fot med (ofte mots. uvenn): de krangler ofte, men blir fort venner igjen | skilles som venner | være venn(er) med en (jf. bet. 2) vi er ikke kjærester, bare gode venner – (mots. fiende, motstander) i mørket så de ikke om det var venn(er) eller fiende(r) – (i vennlig el. beroligende tiltale) nå, kjære venn? | goddag, lille venn! | nei, hør nå her, vennen min –medbroder el. medsøster i visse menigheter: vennene på bedehuset | (i forkynnelse) vend om til Jesus, venner! –person som man stadig har å gjøre med, og som er en til hjelp og støtte: vår venn politimannen (om dyr, foreteelser) hunden er menneskets beste venn | teknikken – menneskets venn og menneskets fiende 'trøst': flasken ble etter hvert hans eneste venn 2 mann i forholdet til kvinne han har fast følge (el. er samboer) med; (jf. ledsager): hun har fått en ny venn 3 elsker dyrker: han er ingen venn av lange forklaringer | foreningen Nationaltheatrets venner | (i sms.) barne-, bok-, dame-, naturvenn o. fl. norr. vinr besl. med lat. venus skjønnhet (= Venus, jf. venerisk)
venne
venne -etel.subst. ventegjøre seg til vane: venne seg til å gå med høye hæler | venne en til noe | venne seg av med å banne | venne en av med noe | venne av et barn se avvenne norr. venja; besl. med vane
venneflokk
venneflokk vennekrets til venn
venneforening
venneforening forening som støtter en organisasjon, en institusjon e. l., f. eks. ved (høy) kontingent
vennekrets
vennekrets ha en stor vennekrets | i vennekretsen var han det selvskrevne midtpunkt
vennelag
vennelag samvær med venner: han var alltid den gladeste i vennelag
venneråd
venneråd ta imot et venneråd
vennesæl
vennesæl 1 elskverdig og omgjengelig som man lett blir venner med 2 elskverdig velvillig: vennesæle råd, tanker e. norr. vinsæll
venninne
vennịnne subst. -n, -r1 pike el. kvinne man har venneforhold til: en venninne av meg | de er venninner | han er på kino med en venninne (fam.) kjæreste elskerinne: han har sine små venninner rundt om i byen 2 kvinne i forholdet til mann hun har fast følge (el. er samboer) med; (jf. ledsager): han har fått en ny venninne se -inne
vennlig
vennlig adj. -1 blid og elskverdig forekommende velvillig: en vennlig og hjelpsom konduktør | være vennlig mot en | vær så vennlig å lukke porten | vennligst benytt hovedinngangen | et vennlig ord, blikk, smil | nære vennlige følelser overfor en | sende en vennlig tanke | ha en i vennlig erindring | (i brevunderskrift) (med) vennlig hilsen | en vennlig skjebne hindret ham i å komme tidsnok til ulykkesflyet – (mest som 2. sms. ledd) sympatiserende: en kommunistvennlig regjering/ som tar hensyn til, egner seg for: et barnevennlig strøk | en familievennlig skattepolitikk 2 idyllisk hyggelig: et vennlig landskap | lyse og vennlige farger avl. av venn, se -lig
vennlighet
vennlighet subst. -en, -er1 det å være vennlig: vis meg den vennlighet å holde fred 2 vennlig handling tjeneste: gjøre en en vennlighet se -het
vennligsinnet
vennligsinnet adj. -edeen vennligsinnet nasjon 2. ledd avl. av sinn
vennskap
vennskap subst. -etdet å ha til venn venneforhold: slutte vennskap med en | et vennskap som varte hele livet | gjør meg en tjeneste for gammelt vennskaps skyld | holde vennskap med sine nabostater se -skap
vennskapelig
vennskạpelig adj. -preget av vennskap: forhandlingene ble ført i en vennskapelig atmosfære | stå på en vennskapelig fot med en gemyttlig: han gav meg en vennskapelig dult se -lig
vennskapelighet
vennskạpelighet subst. -envi kom til å diskutere politikk, i all vennskapelighet, naturligvis se -het
vennskapsbesøk
vennskapsbesøk besøk som skal uttrykke el. fremme vennskap: statsministeren reiste på vennskapsbesøk til Frankrike
vennskapsby
vennskapsby utenlandsk by som en by har regelmessig, vennskapelig forbindelse med
vennskapsbånd
vennskapsbånd knytte vennskapsbånd
vennskapskamp
vennskapskamp (fotball)kamp som ikke inngår i cup, turnering, serie e. l.
vennskapspakt
vennskapspakt (mest mellom stater) inngå, slutte en vennskapspakt
venstre
venstre Ⅱ ub. adj. 1 som befinner seg på den kroppshalvdel hvor hjertet normalt sitter, el. i tilsvarende del av det område man har foran seg: han er blind på det venstre øyet (på venstre øye) | huset ligger på venstre hånd når du går nedover mot elven | venstre kantspiller | venstre elvebredd (regnet når man ser i strømretningen) | venstre fløy (sett fra dens side som står vendt mot geleddet) (som adv.) gjøre venstre om vende seg til venstre – (brukt substantivisk) ikke vite forskjell på høyre og venstre | lagets ytre venstre (om slag med venstre hånd) han sendte motstanderen i gulvet med en rett venstre til kjeven (med prep.) han kom inn fra venstre | ta av til venstre | annen dør til venstre | sitte til venstre for en | hverken se til høyre eller venstre | ekteskap til venstre (hånd) se morganatisk 2 (jf. venstre I)han tilhører partiets venstre fløy | stå til venstre for flertallet | partiene til venstre norr. vinstri, komparativdannelse til roten i venn, muligens brukt eufemistisk, idet venstre side fra gammelt av har vært regnet som den uheldige
venstre
venstre Ⅰ subst. et; politisk parti, gruppe, retning med mer el. mindre ytterliggående radikale (i visse land sosialistiske) standpunkter (jf. sentrum 3): det danske venstre navn på norsk politisk parti: stemme Venstre e. fr. la gauche eg. om dem som i den fr. nasjonalforsamling i 1789 hadde plass til venstre for presidenten
venstredreiet
venstredreiet -ede, -dreid1 snodd mot venstre 2 venstrevridd
venstreekstremist
venstreekstremist ytterliggående venstreorientert person
venstrefløy
venstrefløy se venstre I
venstregjenger
venstregjenger subst. pl. gjenger som har stigning fra høyre mot venstre, slik at skruen må skrues inn 'mot solen'
venstregjenget
venstregjenget adj. -edeen venstregjenget skrue
venstrehendt
venstrehendt adj. som helst bruker venstre hånd kjevhendt 2. ledd avl. av hånd
venstrehengslet
venstrehengslet -ede adj.døren er venstrehengslet ɔ:hengslet slik at den svinger til venstre når man trekker den til seg
venstrehåndsarbeid
venstrehåndsarbeid arbeid hvor man ikke har vist sedvanlig flid og grundighet
venstrehåndsspiller
venstrehåndsspiller tennisspiller e. l. som (helst) bruker venstre hånd
venstrehåndsteknikk
venstrehåndsteknikk (hos f. eks. fiolinist)
venstrekjøring
venstrekjøring (i trafikk)
venstrekvinne
venstrekvinne kvinne som er tilhenger av partiet Venstre
venstremann
venstremann mann som er tilhenger av partiet Venstre
venstreorientert
venstreorientert adj. (om person, parti, mening)
venstreparti
venstreparti venstreorientert parti: høyrepartiene og venstrepartiene (i navn) Sosialistisk Venstreparti
venstrepedal
venstrepedal (på klaverinstrument) pedal som demper klangen
venstreradikal
venstreradikal ytterliggående venstreorientert
venstreside
venstreside 1 (i ballspill) han spiller på venstresiden i angrepet 2 (jf. venstre I)venstresiden i norsk politikk
venstresosialist
venstresosialist ytterliggående sosialist
venstreving
venstreving (i fotball o. l.)
venstrevridd
venstrevridd adj. (jf. venstre II 2)venstrevridd propaganda
vent
vent subst. venting: fire fly lå på vent for å komme ned til vente II
vente
vente Ⅱ v. -et-ing1 holde seg i ro, være uvirksom (inntil noe skjer): jeg venter utenfor | la en vente | vi ventet og håpet i det lengste | (e. eng.) vi får vente og se | jeg skal nok få has på ham –- bare vent! | jeg må hjem, min mann venter med middagen | vente med å bestemme seg | den saken får vente ɔ:utsettes, utstå – (med prep. på) vente på en | vente på summetonen | hva venter du på? ɔ:se å komme av sted, i gang | han, svaret lot vente på seg ɔ:kom sent 2 forestå være klar (for en): det venter ham en belønning | middagen venter | morderen styrtet inn i en ventende bil (jur.) ventendes arv arv man har i vente 3 regne med som noe sannsynlig (jf. forvente): det ventes regn utpå dagen | det hadde jeg ikke ventet av deg | det var ikke annet å vente | det gikk som man kunne vente | ikke vent for mye av ham | driften gav ikke det ventede utbytte | de venter en arving | vi venter ham (el. han er ventende (mer folk. ventendes)) ved tolvtiden | vente brev (med refl. hensynsledd) en vi venter oss meget av | vi kan vente oss litt av hvert | (mest fam.) hun venter seg ɔ:venter nedkomst norr. vænta besl. med ván håp, 'von'
vente
vente Ⅰ subst. (bare i forb. i vente) det er uro, uvær i vente | der ser du hva vi har i vente avl. av vente II
ventelig
ventelig adj. -han strøk til eksamen, som ventelig var ɔ:som man kunne vente (som adv.) sannsynligvis: prisene vil ventelig gå noe opp avl. av vente II,, se -lig
venteliste
venteliste liste hvor man lar seg oppføre for i sin tur å bli tildelt noe, behandlet e. l.: sykehuset har lange ventelister for hofteoperasjon | stå på venteliste
ventelønn
ventelønn vartpenger
venterom
venterom venterommet på jernbanestasjonen
ventetid
ventetid ventetiden ble lang
venteværelse
venteværelse legens venteværelse
ventil
ventịl subst. -en, -erinnretning for avtrekk el. tilførsel av luft (gass) el. væske: ventilen på en bilslange | slipe ventilene i topplokket | utlufting gjennom en ventil rundt skipsvindu av tykt glass i en hengslet metallring (= koøye) innretning til å forlenge el. forkorte luftsøylen i messingblåseinstrument og derved hhv. senke el. forhøye tonen ty., mlat. 'sluse', avl. av lat. ventus vind
ventilasjon
ventilasjọn subst. -en, -er1 utluftning, luftfornyelse i et værelse, hus: naturlig og kunstig ventilasjon 2 ventilering (jf. ventilere 2) lat. vbsubst.; ○ventilere
ventilator
ventilạtor subst. -en, -erventilasjonsapparat sidebøyd vribart rør over ventilasjonsåpning i skipsdekk
ventilbasun
ventịlbasun (t. forskj. fra trekkbasun)
ventilere
ventilẹre v. -te-ing1 fornye luften i lufte: rommet var dårlig ventilert | ventilert tak 2 bringe på bane ta opp til foreløpig diskusjon: ventilere et spørsmål, en sak ty., lat. avl. av ventus vind
ventiltre
ventịltre ventilenhet på stigerør el. brønnhode på oljeplattform
ventral
ventrạl adj. -tsom hører til buksiden, bukregionen (ofte mots. dorsal II) lat. avl. av venter buk
ventrikkel
ventrịkkel subst. -en, -triklerhulrom i organismen (f. eks. hjertekammer, mavesekk) lat. dim. av venter buk
ventrilokvist
ventrilokvịst subst. -en, -erbuktaler av senlat. ventriloquus, av venter buk, og loqui tale; se -ist
venturimeter
venturimẹter subst. -et, -treinstrument til måling av strømningshastighet e. den ital. fysiker G.B. Venturi 1746–1822
venusberg
venusberg 1 (i ty. sagn) fjell hvor Venus lever i sus og dus 2 hvelvet fettvevparti like over de kvinnelige ytre kjønnsorganer 1. ledd Venus romersk kjærlighetsgudinne
venusfisk
venusfisk akvariefisken Tanichthys albonubes
venushår
venushår bregnen Adiantum capillus-veneris
venusmål
venusmål legemsmål for den fullkomment byggede kvinne e. statuen Venus fra Milo
venøs
venø̣s adj. -tsom angår venene (t. forskj. fra arteriell) avl. av vene
veps
veps subst. -en, -erinsekt av familien Vespidae besl. med veve
vepsebol
vepsebol bol hvor et samfunn av veps holder til samling stridige mennesker situasjon som vil gi anledning til hissig strid: stikke hånden i et vepsebol, i vepsebolet berøre et spørsmål som vil gi anledning til strid
vepsetalje
vepsetalje smal (sterkt innsnørt) talje (midje) til talje II
veranda
verạnda subst. -en, -er(fundamentert) utbygg på bolighus (jf. balkong): åpen, (inne)lukket, innebygget veranda | glassveranda eng., indisk; visstn. oppr. portug. 'rekkverk', og avl. av lat. vara stav
verb
verb subst. -et, --erord som betegner en handling, tilstand el. tilstandsforandring og som kan bøyes i tid: 'gjøre', 'være', 'sitte' og 'komme' er verb | transitive og intransitive verb | uselvstendige verb | refleksive verb | sterke, svake, uregelmessige verb lat. verbum ord
verbal
verbạl Ⅰ subst. -et, -ersetningsledd (tidligere kalt predikat) som består av et tidsbøyd verb med eventuelle tillegg av partisipp el. infinitiv (f. eks. gikk og har gått i setningene vi gikk langt og vi har gått langt) jf. verbal II 2
verbal
verbạl Ⅱ adj. -t1 som angår el. består av talte el. skrevne ord ordmessig: ha verbal evne | gå til verbalt angrep | verbale injurier se verbalinjurie | de verbale programmer i NRK (ofte t. forskj. fra musikkprogrammer) | verbale lån fra en tekst (et språk) til en annen (et annet) –ordflink talefør: han er svært verbal 2 som angår verbet: det verbale bøyningssystem | et ord med verbal funksjon | verbalt ledd se verbal I | verbal stil, uttrykksmåte ɔ:hvor verbene (verbalene) utgjør en forholdsvis stor del av ordmengden lat. avl. av verbum
verbaladjektiv
verbạladjektiv adjektiv avledet av et verb, f. eks. brukbar, strevsom
verbalbøyning
verbạlbøyning bøyning av verb måte å bøye: sterk og svak verbalbøyning til verbal II 2
verbalinjurie
verbạlinjurie (jur.) ærekrenkelse i ord el. skrift (t. forskj. fra realinjurie)
verbalinspirasjon
verbạlinspirasjon (den lære) at Bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd og således ufeilbarlig i enhver detalj
verbalisere
verbalisẹre v. -te-inguttrykke, forme i ord: verbalisert tenkning fr. avl. av verbal II
verbalklasse
verbạlklasse de sterke og svake verbalklasser til verbal II 2
verbalnote
verbạlnote mer uformell note I 2 om mindre viktige saker
verbalsubstantiv
verbạlsubstantiv substantiv avledet av et verb (f. eks. løp, løping av løpe, innrømmelse av innrømme, arrestasjon av arrestere)
verbum
verbum se verb
verd
verdⅡ , verdt; i bet. 3 bare verdt |værrd vært|subst. -t, -predik. adj.1 som har den el. den verdi: huset er verdt 900 000 | en god sekretær er gull verd(t) (el. er verd(t) sin vekt i gull) | avtalen er ikke verd(t) det papiret den er skrevet på 2 som fortjener el. har gjort seg fortjent til det el. det: den ene tjeneste er den annen verd | tiltaket er all ære verd | boken er verd å lese(s) –som berettiger det el. det: det er et forsøk verd(t) | det er ikke bryet verd(t) | det er ikke umaken verd(t) | han vet alt som er verd(t) å vite om biler 3 (mest i nektende setn.) heldig rådelig: det er ikke verdt du sier noe om dette | er det verdt å vekke ham? norr. verðr
verd
verd Ⅰ |værrd|subst. et 1 pengeverdi (bare i forb.): prøver uten verd 2 indre, iboende verdi betydning: opplysninger av ringe verd (vanligere: av liten verdi) | la noe stå ved sitt verd ɔ:la det gjelde for det det er, ikke gå nærmere inn på det avl. av verd II
verden
verden subst. -en, -er1 universet verdensaltet: verdens skapelse, undergang klode og livet der: bebodde verdener | vår verden er den beste av alle verdener (e. Leibniz) 2 vår planet Jorden: verdens høyeste fjell | deltagere fra hele verden | over hele verden | han er kjent verden over | fra alle verdens land, kanter | verdens ende | verden er ikke stor (sagt ved tilfeldig møte på fremmed sted mellom to nærstående mennesker og ved andre lignende merkelige sammentreff) – (forsterkende) jeg gjør det ikke – ikke for alt i verden! | den letteste sak av verden | hvor i all verden(s rike) har jeg gjort av brillene? | ingen verdens ting | til ingen verdens nytte | det gjør ikke all verdens forskjell at … | et kamera behøver ikke å koste all verden uendelighet 'hav': det ligger en verden mellom de to synspunktene; –område utenfor ens hjemsted det store utland: reise ut i verden | den vide verden | det skjer så mye ute i verden | du (store) verden! – (om del av Jorden) den gamle verden Asia, Europa og Nord-Afrika | den nye verden Amerika og Australia | den tredje verden utviklingslandene i Latin-Amerika, Afrika og Asia | den fjerde verden (rester av) urbefolkning, mer el. mindre truet av moderne sivilisasjon | den frie verden de demokratisk styrte land – (om Jordens innbyggere) menneskene menneskeheten: verden lengter etter fred | en hel verden i sorg | skandalen ble straks utropt for all verden 3 tilværelsen livet: verdens gang | man kan ikke få alt her i verden | komme seg frem i verden | være alene i verden | en får ta verden som den er | trekke seg tilbake fra verden isolere seg – (i faste uttr.) komme til verden bli født | sette barn til (i) verden | så er den saken ute av verden | få, bringe en misforståelse ut av verden (forsterkende) gi opp? aldri i verden! | denne verden jordlivet | han er gammel og syk, og skal snart forlate denne verden | han er for god for denne verden | en ny og bedre verden | det var som å komme til en annen verden | den annen verden tilværelsen etter døden | (fam.) et sommel av (d)en annen verden et forferdelig sommel – (om tilværelsesform, gruppe fenomener el. vesener e. l.) leve i sin egen verden | atomenes, drømmenes, musikkens, virkelighetens verden | (i sms., mest i best. form) dyre-, plante-, sagn-, forretningsverdenen o. fl. norr. verǫld, av verr mann, og ǫld alder; eg. 'mannsalder, tidsalder'; -en eg. best. art., jf. verdslig, nyno. verd, sv. värld
verdensalt
verdensalt 2. ledd alt II
verdensanskuelse
verdensanskuelse helhetsoppfatning av den ytre verden livsanskuelse
verdensberømmelse
verdensberømmelse oppnå verdensberømmelse
verdensberømt
verdensberømt en verdensberømt forfatter | bli verdensberømt på noe
verdensbilde
verdensbilde helhetsbilde av verden, universet: antikkens verdensbilde | det geosentriske og det heliosentriske verdensbilde
verdensborger
verdensborger 1 menneske (særl. om nyfødt barn) 2 kosmopolitt
verdensby
verdensby Paris er ikke bare Frankrikes hovedstad – den er en verdensby
verdenscup
verdenscup serie internasjonale konkurranser gjennom en sesong, hvor det kåres sammenlagtvinner etter poengberegning: verdenscupen i skiskyting e. eng. world cup
verdensdel
verdensdel enhver av de fem områdene verden tradisjonelt inndeles i (Europa, Asia, Afrika, Amerika og Australia) – el. syv (når Antarktis regnes med og Amerika regnes som to)
verdenselite
verdenselite (f. eks. om idrettsfolk)
verdenserfaren
verdenserfaren livserfaren (jf. verden 3)
verdensfjern
verdensfjern som er uten kontakt med det levende liv upraktisk distré: verdensfjerne tanker | en verdensfjern professor
verdensformat
verdensformat en dikter av verdensformat
verdenshav
verdenshav (særl. om Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav og polhavene) norske skip som krysser verdenshavene
verdenshistorisk
verdenshistorisk en verdenshistorisk begivenhet
verdenshjørne
verdenshjørne de fire verdenshjørner nord, syd, øst og vest
verdenshusholdning
verdenshusholdning den samlede virksomhet i verden for å fremskaffe og fordele materielle goder
verdenskjent
verdenskjent adj. kjent over hele verden: en verdenskjent severdighet | en verdenskjent bedrift
verdensklasse
verdensklasse internasjonal toppklasse: musikere, idrettsmenn, produkter i verdensklasse
verdensklok
verdensklok som har innsikt i menneskelivets forhold: verdenskloke mennesker (til dels iron.) en verdensklok mine | guttungen satt der og svarte så verdensklokt
verdenskonferanse
verdenskonferanse pinsevennenes verdenskonferanse
verdenskrig
verdenskrig den første verdenskrig (1914–18) | den annen verdenskrig (1939–45)
verdenskrise
verdenskrise en økonomisk verdenskrise
verdenslitteratur
verdenslitteratur Goethe er et av de store navn i verdenslitteraturen
verdensmakt
verdensmakt 1 bestemmende faktor i (hele) verden: kristendommen er en verdensmakt 2 stormakt med innflytelse over hele verden
verdensmann
verdensmann mann som er vant til å ferdes i fornemme kretser verdensvant mann
verdensmarked
verdensmarked (ofte mots. hjemmemarked) vinne innpass, selge på verdensmarkedet | verdensmarkedets priser på råstoffer
verdensmester
verdensmester (jf. mester 4)verdensmester i boksing (fam.) han er verdensmester i å somle bort ting, i å komme for sent
verdensmusikk
verdensmusikk samnavn for (rytme)musikk utenfor Vestens kunst-, pop- og rocktradisjon alle slags blandingsformer av stilartene e. eng. world music
verdensmålestokk
verdensmålestokk se målestokk 2
verdensnavn
verdensnavn han har (er) et verdensnavn innen kreftforskningen | vinne verdensnavn
verdensomfattende
verdensomfattende adj. en verdensomfattende organisasjon | et verdensomfattende hjelpearbeid | en verdensomfattende krise
verdensomspennende
verdensomspennende adj. et verdensomspennende flyrutenett
verdensopinion
verdensopinion skape en verdensopinion | verdensopinionen reagerte mot den grusomme krigføringen
verdensorden
verdensorden (tenkt) harmonisk tilstand i verden (universet) regulert av naturlover el. moralske lover
verdensorganisasjon
verdensorganisasjon verdensomfattende organisasjon: FN er en verdensorganisasjon
verdenspatent
verdenspatent patent som gjelder i alle land
verdenspolitikk
verdenspolitikk internasjonal (stormakts)politikk
verdenspremiere
verdenspremiere urpremiere på film el. teaterstykke som ventes oppført verden over
verdenspresse
verdenspresse (mest i best. form) den ledende presse i verden: en hendelse som ble slått stort opp i verdenspressen
verdensrekord
verdensrekord (særl. i idrett) (fam.) Norge har hatt verdensrekord i skatteprogresjon
verdensreligion
verdensreligion religion som dyrkes over store deler av verden
verdensrike
verdensrike rike som omfatter en stor (el. vesentlig) del av verden (jf. verdensmakt): det romerske verdensrike
verdensrom
verdensrom universets uendelige rom (ofte om den del av det som er synlig fra Jorden el. som ligger utenfor Jordens atmosfære el. gravitasjonsfelt)
verdensry
verdensry en pianist med verdensry
verdenssituasjon
verdenssituasjon (særl. om den politiske)
verdensspråk
verdensspråk språk som forstås av større kretser over det meste el. en stor del av verden: engelsk og spansk er verdensspråk
verdenstrett
verdenstrett livstrett
verdensutstilling
verdensutstilling stor, internasjonal utstilling som skal vise deltagerlandenes økonomiske, sosiale og kulturelle status
verdensvant
verdensvant vant til å ferdes i fremmede forhold og derfor sikker i opptreden, vesen: en verdensvant herre
verdensveven
verdensveven World Wide Web , se WWW
verdensvisdom
verdensvisdom dyp innsikt i verden og menneskelivets forhold
verdensår
verdensår se år 3
verdi
verdịsubst. -en, -er1 den egenskap å kunne gjelde så og så mye i handel: eiendommen er steget i verdi | varer til en verdi av 100 000 kroner 2 virkningsgrad betydning: vitneutsagnet hadde ingen verdi som bevismiddel | slagere har oftest liten musikalsk verdi | litterær, kunstnerisk verdi (fag.) tallverdi, noteverdi, lydverdi 3 (om penger, gjenstander, fast eiendom) ved brannen gikk det med verdier for en million kroner noe som vurderes høyt, gis høy rang: livets evige verdier | han har ingen sans for åndelige verdier | religiøse, nasjonale verdier (e. ty.) verdienes omvurdering, en omvurdering av alle verdier (Umwertung aller Werte slagord formulert av Nietzsche) nty., sm. ord som verd I
verdiansettelse
verdịansettelse til verdi 1
verdidom
verdịdom (filos.) dom, påstand som hevder at noe har (etisk, estetisk el. annen) verdi
verdifull
verdịfull 1 som har verdi 1 kostbar: en verdifull gjenstand 2 (til verdi 2 og 3) verdifulle opplysninger | vi tapte verdifull tid | verdifull kunst | et verdifullt menneske
verdig
verdig adj. -1 god nok (for): oppnå noe man ikke er verdig til | ordføreren fikk en verdig etterfølger | vise seg tilliten verdig | ord som er verdig(e) en konge (en konge verdig(e)) | hjelp til verdige trengende | ikke være verdig til å løse ens skorem (jf. Mark. 1.7) 2 høytidelig og alvorlig: sette opp et verdig ansikt | presten skred verdig hen til alteret rolig og korrekt: verdig opptreden norr. verðugr, avl. av verd II
verdige
verdige subst. -etfinne for godt å gi (især i nektende uttr.): han verdiget henne ikke et blikk, svar (foreld., i passiv form) verdiges nådigst finne for godt: verdiges å iføre deg dine gevanter e. mnty. sik werdigen, avl. av werdig verdig
verdighet
verdighet -en1 det å være verdig 1: attest for trang og verdighet | vise respekt for rettens verdighet | det er under min verdighet å svare på slikt 2 (jf. verdig 2)holde på, miste, tape verdigheten | opptre med ro og verdighet 3 (ansett) stilling, posisjon: tråsykkelen er kommet til heder og verdighet igjen (i sms. om stilling, embete) konge-, preste-, doktorverdighet o. fl. se -het
verdighetstegn
verdighetstegn krone og scepter er kongens verdighetstegn
verdigjenstand
verdịgjenstand ur, smykker og andre verdigjenstander
verdikonservativ
verdịkonservativ konservativ mht. verdier (f. eks. borgerlige friheter, rettssikkerhet, åndelige og moralske verdier)
verdiladet
verdịladet adj. -ede(om ord, begrep) som man umiddelbart forbinder med et visst verdisyn (mots. verdinøytral): imperialisme er et verdiladet ord
verdiløs
verdịløs verdiløse aksjer | verdiløs kunst
verdimåler
verdịmåler pengene er vår viktigste verdimåler | finne en verdimåler for moderne kunstretninger
verdinøytral
verdịnøytral (t. forskj. fra verdiladet)
verdipapir
verdịpapir papir 2 som representerer et pengekrav: aksjer, obligasjoner og veksler er verdipapirer
verdipost
verdịpost spesiell postsending hvor innholdets verdi er angitt på adressesiden
verdiskapende
verdịskapende adj. (om virksomhet) som skaper åndelige el. (især) materielle verdier
verditakst
verdịtakst takst som søker å fastsette den økonomiske verdi (t. forskj. fra branntakst, skattetakst o. a.)
verditoll
verdịtoll toll beregnet etter verdi (t. forskj. fra vekttoll)
verdsette
verdsette -else el. -ing1 beregne til en viss verdi: gården ble verdsatt til 1 000 000 kroner | verdsette noe for høyt, for lavt 2 sette pris på: en idrettsbragd som publikum forstod å verdsette | et arbeid som ikke kan verdsettes høyt nok
verdslig
verdslig adj. -1 som angår det jordiske, materielle, praktiske: han er en verdslig natur | strebe etter verdslig makt og lykke 2 ikke-kirkelig (mots. geistlig, religiøs) profan: verdslig arkitektur og kunst avl. av verden
verdslighet
verdslighet subst. -endet å være verdslig se -het
verdsligsinnet
verdsligsinnet adj. -edeverdslig innstilt
verdt
verdt se verd II
verfe
verfe subst. -et, -ing(litt., foreld.) kaste (ut) sette på porten ty. werfen; sm. ord som verpe
verft
verft subst. -et, -skipsbyggeri skipsreparasjonsanlegg ty., besl. med werfen se verfe; mulige grunnbet.: 'jordforhøyning, dike' el. 'inngjerdet plass', jf. sv.varv omgang, runde, verft
verge
verge Ⅰ subst. -n, -r1 person som varetar umyndigs interesser og opptrer som rettslig person på hans/ hennes vegne formynder tutor: født verge (foreldrene) | oppnevnt verge | gutten møtte i retten med verge 2 (i sms.) kirkeverge avl. av verge III
verge
verge Ⅱ subst. -t, -r1 varetekt: få, ha noe i sitt verge 2 (hist.) forsvarsvåpen sverd sabel avl. av verge III, jf.motverge, nødverge
verge
verge Ⅲ v. -et-ingprøve å trygge, sikre (mot): verge sitt liv, sine interesser | verge barna mot smitte (refl.) verge seg mot fienden, mot beskyldninger | jeg kan ikke verge meg for den tanke at … norr. verja
vergeløs
vergeløs overfor ondsinnede rykter er man vergeløs | en stakkars, vergeløs kvinne til verge II
vergemål
vergemål verges myndighet: bli satt under vergemål | oppheve et vergemål 1. ledd verge I,, 2. ledd mål I 4
vergeråd
vergeråd subst. -et, -tidligere betegnelse for barnevernsnemnd
verifikasjon
verifikasjọn subst. -en, -ervbsubst. til verifisere
verifisere
verifisẹre v. -te-ing1 attestere riktigheten av: verifisere en avskrift 2 undersøke og fastslå riktigheten av (t. forskj. fra falsifisere): det har ikke vært mulig å få opplysningene verifisert mlat., av lat. verus sann, og -ficere gjøre
verisme
verịsme subst. -nkunstretning (særl. diktning og opera) hvor det legges an på virkelighetstro skildring uten tendens ital. avl. av vero sann, lat. verus ( jf. verifisere);, se -isme
verist
verịst subst. -en, -errepresentant for verismen se -ist
veristisk
verịstisk adj. -se -isk
veritabel
veritạbel adj. -t-ble, ekte virkelig: diskusjonen utviklet seg til et veritabelt slagsmål | en veritabel suksess fr. avl. av vérité sannhet;lat. veritas
verk
verk Ⅰ subst. -en1 murrende, giktlignende smerter: ha verk i hodet, ryggen, tennene | tannverk 2 (byll med) betennelse: det satte seg verk i såret (om materien) klemme ut verken norr. verkr,besl. med verk II
verk
verk Ⅱ subst. -et, -el. i visse bet. -er1 (utførelse av) arbeid handling virksomhet: lysten driver verket | sette i verk en plan, et tiltak | legge siste hånd på verket | sette kronen på verket fullende (på en fremragende måte) | gå forsiktig til verks | la oss skride til verket ɔ:begynne (i sms.) hær-, karsverk o. fl. 2 virkning, resultat av virksomhet: betrakte sitt verk | dette er gal manns verk! | grotten var naturens verk –åndsprodukt opus: dikterens samlede verker | Klaverkonsert i a-moll, verk 16 av Edvard Grieg 3 (om forskjellige slags fabrikkanlegg) stål fra lager og verk | Bærums Verk | (i sms.) aluminiums-, jern-, smelteverk o. fl. –drivmekanisme: skifte verk i et ur | (mest i sms.) orgel-, treske-, urverk o. fl. – (om (offentlig) teknisk anlegg, mest i sms.) gass-, kraft-, vannverk o. fl. 4 (om offentlig (teknisk) institusjon, mest i sms.) post-, renholdsverk o. fl. 5 (i sms.) system, helhet sammensatt av enkeltdeler: avtale-, bindings-, forsvars-, reis-, rekkverk | bladverk | embetsverk | kartverk | leseverk (gram.) bøyningsverk (mat.) formelverk norr. verk, besl. med gr. ergon arbeid, jf. energi
verkbly
verkbly sølvholdig bly e. ty.
verkbrudden
verkbrudden adj. -t-brudne, stiv og ufør av verk I 1, gikt giktbrudden: en verkbrudden gamling (spøkef.) gebrekkelig: et verkbruddent hagemøblement
verke
verke v. -et-ing1 være sete for verk I 1 el. for annen smerte: ryggen verker | det verker i ryggen 2 være urolig, utålmodig: han satt og verket etter (for) å få snakke | gå og verke med noe 3 ha verk I 2: fingeren, såret verker avl. av verk I
verken
verken Ⅱ se hverken – eller
verken
verken Ⅰ subst. -et(hjemmevevet) stoff med renning og veft av forskjellig garn mnty. adj. werken, avl. av werk opptrevlet tauverk
verken - eller
verken - eller se hverken – eller
verksleie
verksleie (jur.) kontrakt hvor den ene part (verksmesteren) forplikter seg til mot vederlag å utføre et arbeid for den annen part (verksherren)
verksmester
verksmester 1 høyere formann i verksted el. fabrikk 2 (jur.) jf. verksleie
verksted
verksted lokale, bedrift hvor noe fremstilles el. repareres: snekkeren arbeider i sitt verksted | ha bilen på verksted (hobby)rom med maskinelt utstyr: innrede et verksted i kjelleren dikterens verksted ɔ:arbeidsrom e. eng. workshopmest i sms.: revyverksted, viseverksted o. fl. e. mnty.
verkstedkontrollere
verkstedkontrollere verkstedkontrollerte bruktbiler
verktøy
verktøy subst. -et, -(hånd)redskap(er): kjøpe verktøy til bilen ordet er dikterens verktøy | være et verktøy i en høyeres hånd | han var bare et verktøy i morderens hender e. ty., av verk II og-tøy, se tøy II 1
verktøymaker
verktøymaker subst. -en, -efagarbeider som især tilvirker produksjonsverktøy
verktøymaskin
verktøymaskin maskin til bearbeidelse av (metallisk) materiale: dreiebenker og fresemaskiner er verktøymaskiner
verktøystål
verktøystål hardt stål brukt i verktøy
vermeil
vermeil |værmẹị| -en el.subst. -et1 purpurrødt karmosinrødt 2 forgylt sølv 3 gullferniss fr., lat. vermiculus kochenille
vermut
vermut subst. -enfransk el. italiensk (hvit)vin tilsatt alkohol og urter: rød, hvit vermut eg. fra ty. i bet. 'malurt'; nåværende bet. fra fr. som har lånt ordet fra ty.; 1. ledd besl. med orm (idet planten tidligere ble brukt som insektmiddel)
vern
vern subst. -et, -1 beskyttelse: festninger til vern mot fiendtlige angrep | de bratte dalsidene gir vern mot nordavinden | dyr som lever under vern | (i sms.) dyre-, naturvern o. fl. | religionen var hans vern mot livets farer og fristelser – (konkret) se autovern 2 (i sms.) forening, institusjon med verneformål: borger-, hjemme-, ordensvern o. fl. norr. vǫrn, vernd avl. av verge III
vernalisere
vernalisẹre v. -te-ingfremskynde blomstringen av visse kulturplanter ved å utsette frø, småplanter el. knopper for lav temperatur i en viss tid eng. avl. av vernal vårlig
verne
verne v. -et-ing1 beskytte forsvare trygge: verne land og rike | verne helsen | verne seg mot smitte | verne om vår frihet, våre verdier, gamle tradisjoner | verne natur mot inngrep 2 vernet sysselsetting sysselsetting som ledd i behandling og attføring (især av yrkesvalghemmede) | vernet bedrift jf. arbeidsmarkedsbedrift | vernet arbeidsplass norr. verna
vernearbeid
vernearbeid forebygging av ulykker og helsefarer i arbeidslivet
vernebøyle
vernebøyle beskyttende bøyleoverbygning over førerplassen på traktor beskyttende bøyle på håndredskap (f. eks. motorsag)
vernefarge
vernefarge dyrefarge som går i ett med omgivelsene og dermed gir dyret vern mot fiender
vernehjem
vernehjem hjem for personer som trenger særlig behandling: et vernehjem for alkoholskadede
vernelag
vernelag lokal statsunderstøttet forening som driver ettervern
verneleder
verneleder leder av vernearbeid
vernemaske
vernemaske maske til vern mot bl. a. gass og radioaktivt støv
verneombud
verneombud ansatt som velges for å påse at arbeidsmiljøloven følges
vernepleier
vernepleier person utdannet i å arbeide i institusjoner for utviklingshemmede
verneplikt
verneplikt (plikt til å gjøre) militærtjeneste: alminnelig verneplikt | avtjene verneplikten | 12 måneders verneplikt tjeneste i verv (som man kan regne seg moralsk forpliktet til): med 12 år som formann har han i sannhet avtjent verneplikten e. ty.
vernepliktig
vernepliktig vernepliktig ungdom | de vernepliktige | vernepliktig befal (t. forskj. fra yrkesbefal) | ungdom i vernepliktig alder
vernepliktsbok
vernepliktsbok alle data om den vernepliktiges militære utdannelse og tjeneste skal føres inn i hans vernepliktsbok
vernepliktstid
vernepliktstid tidsrom, antall år da en vernepliktig har tjenesteplikt (i Norge fra det 20. til det 44. år)
Vernepliktsverket
Vernepliktsverket avdeling som forestår utskrivning av militære mannskaper
verner
verner subst. -en, -eperson som verner (om) noe beskytter: naturverner
verneskatt
verneskatt ekstraskatt til forsvarsformål
vernesko
vernesko sko med forsterkning som vern mot arbeidsskader
verneskog
verneskog skog på særlig utsatt sted, som ikke hugges (t. forskj. fra bruksskog)
verneskole
verneskole spesialskole for barn med (særlig store) tilpasningsvansker
vernetid
vernetid vernetiden for åndsverk den tid da opphavsretten vernes (i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår)
verneting
verneting den rettskrets hvor en sivil rettssak kan el. må reises
vernetoll
vernetoll toll som pålegges importerte varer for å beskytte det innenlandske næringsliv (t. forskj. fra fiskaltoll)
verneutstyr
verneutstyr (om beskyttelseshjelmer, -masker, -sko o. l.)
verneverdig
verneverdig et verneverdig naturområde
vernissasje
vernissasje |-ạsj(e)|subst. -n, -råpning av maleriutstilling mest om uformell visning dagen før den offisielle åpning fr. vbsubst. til vernisser fernissere; eg. om dagen før åpningen da malerne foretok den siste fernissering
veronal
veronạl -en el.subst. -etnavn på et sovemiddel reg. varemerke; avl. av Verona (i Italia) hvor stoffets oppfinner befant seg da han gav det navn
veroneser
veronẹser subst. -en, -einnbygger av, person fra Verona i Italia
veronesisk
veronẹsisk adj. -se -isk
veronika
verọnika subst. -en, -erplante i slekten Veronica i maskeblomstfamilien mlat., e. den kvinnelige helgen Veronica
verpe
verpe v. -et-ing(om hunfugl, især høne) slippe fra seg (egg): hønen verper ett egg hver dag | en høne som ikke vil verpe egget vil lære hønen å verpe se egg II norr. verpa, eg. 'kaste'
verper
verper subst. -en, -e(om høne) gode, dårlige verpere
verpesyk
verpesyk, (fam.) -sjukurolig for å få verpe: hønen var verpesyk | hun var urolig som en verpesyk høne (for å få sagt dette eller hint)
verre
verre adj. komp. jf. dårlig, fæl, vond, ille o. l.;, se også verst II1 (med sammenlignende bet.) sykdommen tok en vending til det verre | det ble verre og ikke bedre | det gikk hverken verre eller bedre enn at … det gikk ganske enkelt slik at … | slikt gjør bare vondt verre | fra galt (vondt) til verre | vinden, støyen ble verre og verre, stadig verre | det blåste verre enn verst | det gikk verre enn vi hadde trodd | vi har opplevd det som verre er | kommunen er snart bankerott, og hva verre er, den får ikke lån (fam.) det (den) var verre! det blir vanskeligere å greie, besvare e. l. | han lyver verre enn Münchhausen 2 (fam., i adverbiell bruk) svært som bare det: han strevet verre med å holde seg på bena | du svømmer jo verre! norr. verri
vers
vers subst. -et, -1 (fag.) ordrekke som danner en linje (i en strofe), og hvor trykksterke og trykksvake stavelser skifter regelmesssig verselinje: et femfotet vers 2 strofe: første vers av fedrelandssangen (e. eng.) del av sang som ikke er refreng synge på sitt siste vers (på siste vers(et)) nærme seg slutten; (i pl.) poesi dikt: skrive vers | en tale på vers 3 del av kapittel i Bibelen: Luk. 18.25 Lukas' evangelium 18. kapittel, 25. vers lat. versus vending, avl. av vertere vende
vers-
vers- se verse-
versal
versạl subst. -en, -er(trykt) stor bokstav majuskel (t. forskj. fra kapitél 2, minuskel) ty., nylat. avl. av versus vers;eg. 'stor begynnelsesbokstav i verselinje'
versatil
versatịl adj. -tforanderlig omskiftelig lett bevegelig smidig fr., lat. avl.; ○versere
versfot
versfot, versefotminste rytmiske enhet i en verselinje: jambe, troké, daktyl og anapest er verseføtter
verskunstner
verskunstner, versekunstnerdikter som skriver (fremragende) vers
verslinje
verslinje, verselinjelinje i strofisk el. ustrofisk dikt
versmaker
versmaker, versemakersubst. -en, -eperson som skriver mange, lange og åndløse vers dårlig (amatør)lyriker se -maker
versmakeri
versmakeri, versemakerisubst. -etse -eri
versemål
versemål verselinjes oppbygning (særl. mht. verseføtter) 2. ledd mål II 1
versere
versẹre v. -te-ingvære i omløp: det verserer rykter om en invasjon (jur.) saken har versert (vært til behandling i retten, 'gått') i flere år ty., e. lat. versari vende seg, avl. av vertere vende
versifikasjon
versifikasjọn subst. -en, -er1 versifisering 2 versifisert fremstilling lat. vbsubst.; ○versifisere
versifikator
versifikạtor subst. -en, -er |-tọrer|person som skriver, setter noe på vers versekunstner lat. avl.; ○versifisere
versifikatorisk
versifikatọrisk adj. -en stor versifikatorisk ferdighet se -isk
versifisere
versifisẹre v. -te-ingsette på vers forme i vers: en versifisert tale lat., av versus vers, og -ficere gjøre
versjon
versjọn subst. -en, -eravfatning utformning variant: flere versjoner av samme ættesaga | klassisk musikk i jazzifisert versjon | la meg så få høre d i n versjon (fremstilling) av det som skjedde lat. avl. av vertere vende
verst
verst Ⅱ adj. superl. jf. dårlig, fæl, vond, ille o. l.;, se også verre1 (med sammenlignende bet.) det verste uvær i manns minne | da regnværet var på det verste | da det regnet som verst | vi håper det beste, men er forberedt på det verste | vi er over det verste | det blir verst for deg selv | i verste fall får jeg greie meg uten bil | og det verste er at … | artikkelen er det verste sludder jeg har lest | det er det verste jeg har hørt ɔ:det mest oppskakende, overraskende | de verste forbryterne 2 ikke (så) verst ganske bra | han er ikke så verst kjekk norr. verstr
verst
verst Ⅰ subst. -en, -gammelt russisk lengdemål (= 1066,77 m) russ.
versting
versting subst. -en, -er (fam.) 1 sosialt mistilpasset barn el. ungdom (med adferd på grensen av det kriminelle) 2 person med meget plagsom adferd uroelement se -ing 2
versus
versus prep stilt opp mot som motsetning(sbegrep) til kontra: solidaritet versus egennytte lat. 'mot'
vert
vert subst. -en, -er1 person el. institusjon som har invitert: verten ønsket velkommen til bords | en fest i Rådhuset med kommunen som vert –innehaver av bevertningssted e. l. gjestgiver: hotellvert | krovert gjøre regning uten vert se regning 2 2 huseier en man leier hos: leieboerne klaget til verten 3 dyr el. plante som en snylter lever på mnty., besl. med dial. verd måltid, jf. dugurd
vert-
vert- se verts-
vertebral
vertebrạl adj. -tryggrads-
vertebrat
vertebrạt subst. -en, -erhvirveldyr lat. adj. vertebratus, avl. av vertebra rygghvirvel
vertikal
vertikạl Ⅰ |i bet. 2 også væ̣rtikal|subst. -en, -er1 loddrett linje loddrett anbrakt konstruksjonsdel 2 (i slalåm) sammensetning av minst tre vertikalporter substantivering av vertikal II
vertikal
vertikạl Ⅱ adj. -t1 loddrett: en vertikal akse, linje | en vertikalt delt (vertikal(t)delt) tomannsbolig 2 en vertikal sammenslutning sammenslutning av bedrifter som produserer råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer i samme næringsgren | vertikalt samarbeid nylat. avl. av lat. vertex issetopp
vertikaldelt
vertikaldelt se vertikal II 1
vertikalplan
vertikạlplan (i romgeometri) loddrett plan
vertikalport
vertikạlport (i slalåm) port hvor stengene står etter hverandre nedover bakken
vertikalsirkel
vertikạlsirkel storsirkel på himmelen, vinkelrett på horisonten
vertinne
vertịnne subst. -n, -r1 kvinnelig vert verts kone: ha vertinnen til bords | hotellvertinne | krovertinne | flyvertinne | togvertinne 2 kvinne man leier hos: vertinnen har sagt meg opp fordi hun trenger værelset selv mnty., se -inne
vertinnekjole
vertịnnekjole lang kjole til bruk ved enklere anledninger
vertsdyr
vertsdyr, vert-jf. vert 3
vertsfolk
vertsfolk vert (1) og hans kone (husstand, familie)
vertshus
vertshus (hist. el. utenl.) gjestgiversted mindre restaurant
vertskap
vertskap subst. -et, -erfunksjon som vert: påta seg vertskapet institusjon, person som er vert(er) vert og vertinne: takke vertskapet for en hyggelig aften se -skap
verv
verv Ⅲ subst. -en, -ervirvel i hår avl. av norr. hverfa vende, dreie; jf. solverv, tideverv
verv
verv Ⅰ -en, vervese verve I
verv
verv Ⅱ subst. -et, -oppgave som man har påtatt seg: utføre et verv (ulønnet) stilling, virksomhet som man velges el. utpekes til: påta seg et verv | kommunale verv | (i sms.) formanns-, tillitsverv til verve II; eg. 'vending, omgang'; nåværende bet. fra mnty.
verve
verve Ⅰ |værv| -n, vervsubst. -en(litt.) liv(fullhet), fart og kraft i (kunstnerisk) fremstilling, i opptreden: tale, fremtre med verve og bevegelighet fr.; eg. 'fantasi', visstn. avl. av lat. verba pl. av verbum ord
verve
verve Ⅱ v. -et-ingknytte til seg: verve tilhengere | verve medlemmer i en forening | la seg verve (verve seg) som soldat bli yrkessoldat (for en viss tid) | en hær av vervede mannskaper norr. hverfa vende, nåværende bet. fra mnty., ty.
vesal
vesal adj. -t (dial., litt.) 1 liten og sped svak 2 ussel dårlig: det var vesalt verk norr. vesall ussel, stakkars;jf. vesle
vesaldom
vesaldom subst. -mmen(litt.) usselhet stakkarslighet stakkarsdom se -dom 1
vesel
vesel subst. -en, -slerrøyskatt snømus norr. -visla, uviss oppr.
vesen
vesen subst. -et, -er1 (innerste) egenart: fatte tingenes (innerste, sanne) vesen | forskningens, kunstens vesen | kvinnens vesen væremåte adferd: han har noe i sitt vesen som jeg ikke kan like | et vinnende vesen | forsage djevelen og alt hans vesen | spøkelset drev sitt vesen (spill, spetakkel) i det gamle slottet | gjøre (for mye) vesen av noe(n) tillegge noe(n) en (for) stor betydning, lage (for mye) oppstuss omkring noe(n) 2 (levende) skapning: levende vesener | et tenkende vesen | overnaturlige vesener | tro på et høyere vesen | hun er et ynkelig, lite vesen 3 (om virksomhet, institusjon) de kommunale vesener | (mest i sms.) brann-, havne-, skolevesen o. fl. mnty., eg. substantivering av en g. inf. vesen være
vesensforskjell
vesensforskjell dyptgående, fundamental forskjell: det er en vesensforskjell mellom konkurranseidrett før og nå
vesentlig
vesentlig adj. -1 (ofte med overgang til bet. 2) som angår det innerste vesen: en vesentlig forskjell | spørsmål av vesentlig betydning | skjelne mellom vesentlig og uvesentlig | vesentlige ((meget) viktige) interesser ble skadelidende | det er (meget) vesentlig å få klarlagt dette 2 (meget) stor betydelig: en vesentlig del størsteparten | i vesentlig grad | i det vesentlig(st)e (i alt vesentlig) (stort sett) er jeg enig med ham (som adv.) årets eksport er vesentlig større enn fjorårets | berggrunnen bestod vesentlig (hovedsakelig) av granitt | en visesamling av vesentlig lyrisk karakter (mn)ty. avl.; ○vesen
vesikkel
vesịkkel subst. -en, -ikler(mest anat.) blære lat. vesicula liten blære
vesikulær
vesikulæ̣r adj. -t(geol.) blærefylt: en vesikulær bergart avl. av vesikkel
vesikuløs
vesikulø̣s adj. -t(mest anat.) blæreformet fr. avl.; ○vesikkel
vesir
vesịr subst. -en, -er(hist.) høy embetsmann i islamske land tyrk. 'rådgiver', fra arab. wazir en som bærer
veske
veske subst. -n, -rmappe, taske, bag e. l. med hånd-el. skulderstropp: handle-, hånd-, skulderveske | han kom hjem fra butikken med vesken full av varer | en veske i samme stoff som kjolen norr. veski,mnty., oppr. slav., besl. med vadsekk
veskenapper
veskenapper subst. -en, -etyv som stjeler veske (fra en fotgjenger)
vesla
vesla subst. (brukt til el. om liten pike) ikke gråt du, vesla eg. best. form f. av vesle
vesle
vesle adj. best. form sg.; lille: ikke drep mauren, det stakkars vesle krypet | han sløste bort det vesle han hadde arvet best. form av norr. vesall ussel, stakkars
veslehus
veslehus (folk.) do: gå på veslehuset
veslevoksen
veslevoksen (om barn) forstandig og snusfornuftig på en litt komisk måte
vesper
vesper subst. -en, -eettermiddagsbønn i kloster aftensang lat. 'aften'
vest
vest Ⅰ subst. -en, -erermeløst, oftest vevet plagg til å bruke mellom skjorte og jakke: dress med vest | han hadde mye under vesten ɔ:hadde drukket mye (om ytterplagg) en vest av boblestoff (om plagg el. utstyr med en viss funksjon) skuddsikker vest | (i sms.) flyte-, redningsvest o. fl. fr., lat. vestis kledning
vest
vest Ⅲ adv. 1 i vest: villastrøkene vest for byen 2 vestover: reise vest til Færøyene (fam.) det gikk rett vest det ble helt mislykket, det gikk til helvete norr. vestr, mnty., nederl. o. fl. west, se vester
vest
vest Ⅱ subst. et 1 himmelretning: solen går ned i vest | det blåste fra vest | langt ute i vest (med svekket bet.) øst og vest se øst I 2 (om stater, landområde) en eventuell krig mellom øst og vest (se også Vesten) | villvest , jf. wild west 3 (uten genus) spiller i bridge: vest (Vest) gir substantivering av vest III e. mnty., nederl., ty.
vesta-
vesta- se også vesten-
vestalinne
vestalịnne subst. -n, -r(i romersk mytol.) prestinne som vedlikeholdt ilden i tempelet hos Vesta (hjemmets og familiens skytsgudinne), og som hadde forpliktet seg til å leve i streng kyskhet lat. avl. av Vesta
vestalliert
vestalliert adj. de vestallierte allierte vestlige land (stormakter) under og etter den annen verdenskrig
vestalsk
vestạlsk adj. -som angår vestalinnene se -sk
vestape
vestape hovedgruppe (overfamilie) av aper, kjent fra Amerika
vestavind
vestavind vind fra vest
vestavær
vestavær (u)vær og vind fra vest
vestblokk
vestblokk vestblokken vestmaktene (især fra 1940- til 1990-årene)
vestegd
vestegd, vestegde(litt.) person fra Vest-Agder
vestelomme
vestelomme 1. ledd vest I
Vesten
Vesten subst. et 1 den vestlige del av verden (Vest-Europa og) Nord-Amerika: Vestens nasjoner 2 Det ville vesten områder i Nord-Amerika som sent ble sivilisert (jf. wild west) substantivering av foreld. adv. vesten, se vestenfjells, påvirket av mnty. el. ty., oppfattet som best. form, av vest II
vestenfjells
vestenfjells adv. i Sør-Norge vest for Langfjellene 1. ledd norr. vestan vest for, vestfra
vestenfjelsk
vestenfjelsk adj. -det vestenfjelske Norge se -sk
vestenfor
vestenfor prep. og adv. lenger vest enn vest for: Irland ligger vestenfor England (som adv.) Norge med havet vestenfor
vestenfra
vestenfra adv. og prep. vestfra (som prep.) han kom vestenfra England
vestenom
vestenom prep. og adv. rundt om på vestsiden (av): de seilte vestenom (fyret)
vestenvind
vestenvind se vestavind
vester
vester subst. (litt.) vest II: hvor langt er det fra øster til vester? norr. vestr
vesterlandsk
vesterlandsk adj. -vesteuropeisk (og nordamerikansk): den vesterlandske kultur om 1. ledd jf. norr. vestr vest
vesterlending
vesterlending subst. -en, -erse -ing 2
vesterveg
vesterveg |-veg|(om norr. forh.) dra i vesterveg ɔ:på vikingtog mot vest
vesteråling
vesteråling subst. -en, -erse -ing 2
vesteuropeer
vesteuropeer person fra Vest Europa
vestfolding
vestfolding subst. -en, -erperson fra Vestfold se -ing 2
vestfra
vestfra adv. han kom vestfra (jf. vestenfra)
vestgøte
vestgøte person fra Västergötland i Sverige
vestgående
vestgående Ⅰ subst. (bare i uttr.) være for vestgående (særl. om skip) substantivering av vestgående II
vestgående
vestgående Ⅱ adj. som går vestover: vestgående tog på Bergensbanen
vesthimmel
vesthimmel stjernen er synlig på vesthimmelen
vestiarium
vestiạrium subst. -iet, -ierkirkerom hvor messeklærne oppbevares lat. 'garderobe'; avl. av vestis se vest I
vestibular
vestibulạr adj. -tsom gjelder vestibulum
vestibulum
vestịbulum subst. inngang til legemets hulrom forgård lat. 'forgård, forhall'
vestibyle
vestibỵle subst. -n, -rekspedisjonsværelse på hotell, i større (offentlig) bygning e. l. (ofte mindre enn forhall) fr., sm. ord som vestibulum
vestindier
vestindier innbygger av Vestindia (øyene mellom Nord- og Syd-Amerika)
vestindisk
vestindisk De vestindiske øyer Vestindia
vestjøde
vestjøde se sefard
vestkant
vestkant byens vestkant | bo på vestkanten | beste vestkant
vestlandsfanden
vestlandsfanden personifisering av egenskaper og synsmåter som har vært regnet som typisk vestlandske (f. eks. mål- og avholdsfanatisme) dannet av Nils Kjær 1909
vestlandsk
vestlandsk adj. -som angår Vestlandet: de vestlandske fjorder | tale vestlandsk se -sk
vestlandslefse
vestlandslefse lefse som (oftest) smøres med en blanding av smukker, smør og kanel
vestlandspanel
vestlandspanel liggende panel med bordkantene lagt over hverandre
vestlending
vestlending subst. -en, -erperson fra Vestlandet 2. ledd avl. av land, se -ing 2
vestlig
vestlig adj. -1 som befinner seg i vest el. i Vesten: 3° 14′ vestlig lengde | den vestlige halvkule | de vestlige stormakter | det vestlige forsvarssamarbeidet | den vestlige kulturtradisjon 2 som beveger seg mot vest: gå i vestlig retning 3 som beveger seg fra vest: vestlig vind | vinden dreier vestlig ɔ:går over til vestavind el. noe nær det se -lig
vestmakt
vestmakt vestlig stormakt: vestmaktene
vestnordisk
vestnordisk de vestnordiske språk islandsk, norsk og færøysk
vestnorsk
vestnorsk som angår Vest-Norge: vestnorsk lynne | vestnorske målfører dialektene på Vestlandet og Sørlandet
vestorientert
vestorientert adj. som sympatiserer med vestmaktene: landet fikk en vestorientert regjering
vestover
vestover adv. og prep. han var på vei vestover | reiste vestover fjorden
vestpå
vestpå adv. 1 vest i landet: bygdene vestpå 2 til vestre del (av landet): reise vestpå
vestre
vestre ub. adj. de vestre bydeler (i stedsnavn) Vestre Gausdal norr. vestri, komp. av vestr vest III
vestromersk
vestromersk (hist.) som angår vestre del av Romerriket etter delingen i 395
vestsamoaner
vestsamoaner subst. -en, -einnbygger av, person fra Vest-Samoa i Stillehavet se -aner
vestsamoansk
vestsamoansk adj. -se -sk
vestside
vestside Holmestrand ligger på vestsiden av Oslofjorden
vesttysk
vesttysk som angår den vestre del av Tyskland (Vest-Tyskland, BRD) i tiden 1945–90
vestvendt
vestvendt adj. som vender, heller mot vest: en vestvendt leilighet | en vestvendt tomt
vesuvian
vesuviạn subst. -etkalsiumsilikatmineral e. vulkanen Vesuv i Italia
vesuviansk
vesuviạnsk adj. -som angår vulkanen Vesuv se -sk
vet.
vet. se cand. (cand. med. vet.)
vete
vete subst. -n, -r(hist.) vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender norr. viti,besl. med vite
veteran
veterạn subst. -en, -ersoldat med (lang) krigstjeneste: veteranene fra Vietnam-krigen person med lang tjeneste, virksomhet bak seg: veteranene i partiet lat. veteranus gammel (soldat);avl. av vetus gammel
veteranbil
veterạnbil gammel bil (eg. fra før 1919, ofte om bil som er over 30 år gammel)
veterinær
veterinæ̣r Ⅱ adj. -tsom angår veterinærvitenskap: veterinær forskning fr. lat. veterinarius som angår trekkdyr, lastedyr;avl. av veterinus, av vetus gammel (dvs. '(ett år gammel og) i stand til å bære en byrde')
veterinær
veterinæ̣r Ⅰ subst. -en, -erperson med eksamen i veterinærvitenskap og med departemental autorisasjon dyrlege lat. 'dyrlege', substantivering av veterinær II
veterinærtran
veterinæ̣rtran tranblanding brukt som dyremedisin
veterinærvitenskap
veterinæ̣rvitenskap vitenskapen om husdyrenes anatomi og sykdommer og om kontroll med animalsk føde
veto
veto subst. -et, -er(myndighet til) hindring av vedtak, forkastelse av lovforslag e. l.: absolutt veto | suspensivt el. utsettende veto | nedlegge veto mot noe lat. 'jeg forbyr'
vetorett
vetorett rett til å nedlegge veto: presidenten brukte sin vetorett
vett
vett subst. -et(praktisk) forstand, skjønn fornuft: ha godt vett | det er godt vett i ham | bruk vettet, da, mann! | ta til vettet | jeg tror jeg går fra vettet, fra vett og forstand! | er du fra vettet? | småbarn har ikke vett på å passe seg i trafikken | du snakker som du har vett til norr. vit, sm. ord som vidd
vette
vette -n el.subst. -t, -rovernaturlig vesen som især tenktes å holde til i menneskenes nærhet: gode og onde vetter norr. vættr, vettr
vettig
vettig -, (region.) vettugadj. -forstandig: et vettig (vettugt) svar | det var vettig tale | en vettig mann | er du ikke vettig? er du ikke riktig klok? norr. vitugr, avl. av vit vett
vettløs
vettløs (i høyeste grad) uforstandig ubesindig: vettløs kjøring | vettløs fremferd, tale
vettskremme
vettskremme (mest i perf. pt.) han blir vettskremt bare noen ser hardt på ham | fare omkring som vettskremte høns
vettug
vettug se vettig
vettug
vettug (region.) se vettig
veum
veum subst. (om norr. forh., bare i forb.) varg i veum fredløs mann e. norr. vargr i véum eg. 'fredløs mann innenfor helligdommen'; véum er dat. pl. av vé ve III
vev
vev Ⅱ subst. -et, -1 samling av celler med ensartet bygning og funksjon: kroppens vev inndeles i epitelvev, binde- og støttevev, muskelvev og nervevev 2 (mest fam.) tøys tull vrøvl jf. pølsevevsm. ord som vev I
vev
vev Ⅰ -en(jf. bet. 2,) -er1 måte noe er vevet på: stoffet er glatt i veven 2 vevet stoff stoff under veving: trådene i en vev jf. spindelveven (et) vev av løgner og baktalelser 3 vevstol: sitte ved (i) veven til veve
veve
veve -etel.(i bet. 1) v. -de-(n)ing1 slå tråder i kryss over og under hverandre så det dannes tøy, stoff: hun kan både veve og spinne | veve stoffer, tepper | vevede tapeter | veve ull ɔ:med ull som materiale flette binde føye: diskant- og bass-stemmen veves sammen (i hverandre) til en velklingende sats | de mange sitater og sentenser som er vevet inn i teksten 2 veve (tulle) seg bort i noe | veve (tullprate, gå hit og dit) i ørska norr. vefa
vever
vever Ⅰ subst. -en, -earbeider i et veveri avl. av veve
vever
vever Ⅱ adj. -tvevre, fint bygget og lett, rask og smidig i bevegelsene: ekornet er et vevert dyr | en vever liten kvinne avl. av norr. vafra bevege seg hit og dit
veveri
veverịsubst. -et, -erfabrikk(avdeling) som fremstiller stoffer se -eri
veverske
veverske subst. -n, -rse -ske
vevkjerring
vevkjerring edderkoppdyr i ordenen Opiliones langben
vevling
vevling subst. -en, -er(sjøu.) line som forbinder tauene i et vant og tjener som trinn nederl., eg. 'vevet line'
vevlodd
vevlodd lodd som henger i snorer bak en vev for å stramme renningen
vevnad
vevnad subst. -en, -ervev I 1 og 2 avl. av veve, se -nad
vevsstruktur
vevsstruktur til vev II 1
vevstein
vevstein vevlodd av (kleber)stein
vevstol
vevstol redskap el. maskin til å veve med
vevstype
vevstype til vev II 1
vevsvæske
vevsvæske væske omkring organismens celler