vandre
vandre v. -et-ing(se også vandring)1 gå (rolig): de vandret hånd i hånd langs stranden | gutten måtte pent vandre i skammekroken –gå omkring (jf. bet. 2): i de dager Vårherre og St. Peter vandret på jorden | hun ser ut som en vandrende juvelerbutikk | hun er et vandrende konversasjonsleksikon ɔ:vet alt vandre på livets vei 2 dra fra sted til sted: en vandrende svenn, munk | laksen vandrer | vandrende pinne tropisk insekt skogen vandrer (brer seg) nordover og oppover i milde klimaperioder | vandrende uvær | eventyrene har vandret fra land til land | han har vandret (heden) ɔ:er død 3 (med spes. bet., især fag.) birøkteren vandret med sine kuber ɔ:drog til steder med godt honningtrekk | vandrende nyre, aksel nyre, aksel som er kommet ut av stilling | pokalen skal vandre i 10 år | vandrende angrepsspiller angrepsspiller som opererer over hele banehalvdelen mnty.

vandrebirøkt
vandrebirøkt birøkt med flytting av kubene

vandreboksamling
vandreboksamling boksamling i små kasser som sendes ut fra et sentralbibliotek til små folkebiblioteker, foreninger o. a.

vandrefalk
vandrefalk falken Falco peregrinus som trekker til Sydvest-Europa

vandrejøde
vandrejøde plante i slekten Tradescantia

vandrenyre
vandrenyre jf. vandre 3

vandrepokal
vandrepokal pokal som går på omgang mellom vinnerne av (idretts)konkurranser

vandrer
vandrer subst. -en, -e1 person som går til fots: en ensom vandrer –fotturist: vandrere i fjellheimen nomade: jegere, sankere og vandrere 2 speider som går i 8.-10. klasse

vandrerfolk
vandrerfolk nomadefolk

vandresagn
vandresagn jf. vandre 2

vandrevet
vandrevet -, adj. -drevne(mots. veldrevet)en vandrevet gård, eiendom

vandring
vandring subst. -en, -erdet å vandre: være på vandring tur i gruppe (med leder) for å se visse ting: vandring langs bryggene | by-, markvandring | – Jordens vandring rundt Solen | laksens vandringer vbsubst. til vandre

vandringskap
vandringskap subst. -et, -(hist.) (ordning med) håndverkssvenners vandring til fremmede steder i utdannelsesøyemed e. ty. Wanderschaft

vandringsmann
vandringsmann vandrer 1

vandringsstav
vandringsstav ta vandringsstaven fatt begynne å vandre han har lagt vandringsstaven ned ɔ:er død

vanebundet
vanebundet adj. --bundne, bundet, avhengig av sine vaner

vanedannende
vanedannende adj. som skaper avhengighet: vanedannende medisiner

vanedyr
vanedyr (ofte nedsett.) vanemenneske

vanegjenger
vanegjenger subst. -en, -een som sløvt følger sine vaner

vanegjengeri
vanegjengeri subst. -et, -ersløvt vanegjengeri se -eri

vanekristen
vanekristen ( ofte t. forskj. fra personlig kristen)

vanemenneske
vanemenneske menneske med livsførsel bestemt av personlige vaner

vanemessig
vanemessig adj. -som er utslag av, skyldes vane se -messig

vanesak
vanesak å stå tidlig opp er en vanesak ɔ:et spørsmål om vane, noe man (lett) kan venne seg til

vanetenkning
vanetenkning tenkning i tradisjonelle baner

vanfør
vanfør (om person) som har liten el. ingen førlighet (særl. pga. medfødt legemsfeil, jf. ufør): blinde og vanføre norr. vanfœrr, se van-

vanførhet
vanførhet subst. -ense -het

vang
vang subst. -en, -ergressvoll (ved seter, kirke, i skog) norr. vangr

vange
vange subst. -n, -r (fag.) 1 sidestykke i møbel el. f. eks. i trapp, hvor trinnene er festet sidemur ved peis 2 de to parallelle føringene på en dreiebenk, høvelmaskin e. l. langsgående bjelke i bilunderstell (mn)ty., sa. ord som norr. vangi kinn, jf. tinning

vanhell
vanhell (det å bli forfulgt av en) ugunstig skjebne uhell

vanhellig
vanhellig (litt., især bib.) uhellig profan uren

vanhellige
vanhellige -elsenedverdige, krenke (noe opphøyet og hellig): vanhellige ekteskapet

vanhelse
vanhelse dårlig helse sykelighet

vanhevd
vanhevd dårlig hevd: jord som er i vanhevd

vanhjemmel
vanhjemmel (jur.) noe som hindrer hjemmel svikt i hjemmelen

vanhjulpen
vanhjulpen adj. -t-hjulpne, dårlig, ille tjent (med): (ikke) være vanhjulpen med noe

vanilje
vanịlje subst. -n, -r1 planten Vanilla planifolia 2 frukt av denne planten, brukt som smakstilsetning i tørret form fr., sp. dim. av vaina belg, skjede; sm. ord som vagina

vaniljerot
vanịljerot plante i slekten Monotropa i vintergrønnfamilien

vaniljestang
vanịljestang tørret fruktkapsel av vaniljeplanten

vaniljesukker
vanịljesukker sukker tilsatt vanillin

vanillin
vanillịn subst. -etaromastoff som bl. a. finnes i vanilje, og som kan fremstilles syntetisk

vanishing-krem
vanishing-krem |vænisjing-|dagkrem underlagskrem eng., 1. ledd av vanish forsvinne, lat. oppr.

vanitas
vanitas subst. forfengelighet: vanitas vanitatum forfengeligheters forfengelighet (Pred. 1.2) lat.

vanitet
vanitẹt subst. -enforfengelighet fr., lat. vanitas

vankant
vankant (fag.) kant på skåren trelast som ikke er skarp (hel), men som har noe av stokkens runding el. hvor det sitter bark (n)ty., 1. ledd sm. ord som van-

vanke
vanke v. -et-ing1 (litt.) gå vandre ferdes streife: han har vanket viden om 2 ha sin gang stadig være å se: vanke på kafeer | jeg vanker ikke blant slike mennesker | dengang vi begynte å vanke sammen 3 være, bli å få: hold munn, ellers vanker det juling | det vanket både bløtkake og kringle mnty., sa. ord som norr. vakka streife omkring

vankelmod
vankelmod subst. -etustadig sinnelag mangel på besluttsomhet: handle uten vankelmod ty.; 1. ledd besl. med vanke, 2. ledd, samme ord som mot I

vankelmodig
vankelmodig en vankelmodig person | et vankelmodig sinn

vankelmodighet
vankelmodighet subst. -ense -het

vankle
vankle -ddekle dårlig ikke kle ikke passe for: den brautende tonen vankler ham til van-

vankundig
vankụndig adj. -(litt.) uvitende uopplyst: vankundige og villfarende norr. vankunnigr, 2. ledd besl. med kjenne, kunne

vankundighet
vankụndighet subst. -ense -het

vanlig
vanlig adj. -1 som er, skjer etter vanen alminnelig: han gikk sin vanlige morgentur | bussen var som vanlig full | det er varmere enn vanlig | noe utenom det vanlige | saken behandles på vanlig måte | vanlig spissmus (t. forskj. fra bl. a. dvergspissmus, vannspissmus) | til vanlig gikk han i arbeidsklær 2 ofte forekommende: et vanlig ord | en vanlig plante | det er ikke vanlig å … norr. vanaligr; avl. av vane ,, se -lig

vanligvis
vanligvis adv. ifølge vane som oftest: han går vanligvis ut ved titiden | det er vanligvis liten trafikk søndag formiddag | vi har hørt fra vanligvis pålitelige kilder at … se -vis

vanmakt
vanmakt maktesløshet avmakt

vanmektig
vanmektig avmektig

vann
vann Ⅱ se dann og vann

vann
vann Ⅰ subst. -et, -1 klar væske hvis molekyler er bygget opp av to hydrogenatomer og ett oksygenatom: ferskt, brakt, salt vann | bløtt og hårdt vann | destillert vann | støvler som trekker vann | et glass vann | gi hesten, blomstene vann | han drikker sprit som om det var vann | det er jo som å drikke vann det smaker flaut, ingenting | sitte (i fengsel) på vann og brød sone fengselstraff på skjerpet måte, idet én dag med vann og brød regnes som tre dager på vanlig kost (avskaffet i Norge 1958) | buksen måtte vaskes i to vann | legge inn vann ɔ:vannledning mye vann er rent i havet siden … det er gått svært lang tid siden … | gå over bekken etter vann se bekk | gå gjennom ild og vann for en se ild 1 | ta seg vann over hodet påta seg noe man ikke greier | gå for lut og kaldt vann se lut I | slå kaldt vann i blodet på en dempe ens opphisselse, begeistring e. l. | skvette vann på gåsa se gås | få vann på mølla se mølle 1 | av reneste vann av ekteste slag (eg. om gradering av edelsteners klarhet og renhet) 2 (om samling av slikt stoff i naturen) gå med ønskekvist for å finne vann | falle i vannet | sette en båt på vannet | 17 grader i vannet | dypt, grunt vann | trå vannet | reise til lands og (til) vanns | svømme under vannet ɔ:under overflaten –mindre innsjø: isen er sikker på vannene gå i vannet på noe ɔ:dumme seg ut | ha, holde hodet over vannet (så vidt) greie seg (jf. vanne I) | våge seg ut på dypt vann ta sjanser, uttale seg om noe man bare har uklare forestillinger om | fiske i rørt vann se fiske II 3 kroppsvæske som ligner vann: vann i kroppen | vann i lungene (leddvann) vann i kneet (fostervann) vannet er gått (urin) late vannet (fam.) skremme vannet av en (spytt) tennene løper i vann det utsondres spytt ved synet av el. tanken på noe godt å spise (svette) løpe så vannet driver norr. vatn

vann-
vann- se også vass-

vannkjølt
vannkjølt, vannavkjøltadj. vann(av)kjølt motor (t. forskj. fra luft(av)kjølt)

vannavstøtende
vannavstøtende adj. som ikke lar vann feste seg (men som dog ikke er vanntett) vannavvisende: stoffet er gjort vannavstøtende ved impregnering | vannavstøtende impregnering

vannbad
vannbad 1 bad i vann 2 vann i beholder som noe i en annen beholder oppvarmes i: steke, oppvarme noe i vannbad

vannbakkels
vannbakkels bakkels av hvetemel, smør, egg og vann

vannbasseng
vannbasseng basseng med (drikke)vann

vannbeise
vannbeise beise med rent vann, før vanlig beising

vannblemme
vannblemme (jf. vann I 3)få vannblemmer på hælene av skoene

vannbord
vannbord vannbrett

vannbregne
vannbregne vann- og sumpplante i gruppen Hydropterides

vannbrett
vannbrett skrått bord (især over og under vindu og over dør) til beskyttelse mot fuktighet

vannbukk
vannbukk afrikansk antilope i slekten Kobus

vannbygging
vannbygging gren av ingeniørvitenskap som omfatter bygging av f. eks. moloer, kaier, dammer og sluser

vannbøffel
vannbøffel tam, oppr. asiatisk bøffel

vanndamp
vanndamp vann i gassform

vanndrivende
vanndrivende adj. urindrivende

vanne
vanne Ⅰ subst. et (mest foreld.) vann vannstand farvann: grunt vanne | høyt vanne | smult vanne holde seg oven vanne greie seg, 'holde hodet over vannet' dat. sg. el. gen. pl. av vann

vanne
vanne Ⅱ v. -et-ing1 helle vann over: vanne (i) hagen | vanne gatene, blomstene –legge i vann: vanne ut salt fisk (jf. utvanne) 2 gi vann: vanne hestene avl. av vann I

vannfall
vannfall foss: utnytte vannfallene

vannfarge
vannfarge kunstnerfarge med vannløselig bindemiddel (t. forskj. fra bl. a. oljefarge)

vannfast
vannfast motstandsdyktig mot vann: vannfast lim

vannfordamper
vannfordamper vannbeholder til å henge på radiator el. panelovn slik at vannet fordamper og luftens fuktighet i værelset øker (jf. luftfukter)

vannfri
vannfri papirlim bør være vannfritt | vannfri lanolin

vannfugl
vannfugl fugl som (delvis) lever i vann el. våtmark

vannførende
vannførende adj. regulerte fosser som blir vannførende igjen | bekken er ganske vannførende

vannføring
vannføring elvene har stor vannføring i mai måned

vanngang
vanngang 1 inntrengning av vann (f. eks. i bygning, vegg) 2 vannlating 3 belte av skipssiden mellom laveste og høyeste vannlinje bet. 3 fra nederl.

vannglass
vannglass 1 glass til å drikke (vann) av storm i et vannglass se storm 1 2 vannklar, tyktflytende natrium- el. kaliumsilikatløsning brukt til bl. a. preservering av egg og til impregnering

vanngrav
vanngrav (nå særl. i hinderløp) jf. grøft, vollgrav

vannhjul
vannhjul skovlhjul av forskjellig slag (f. eks. kvernkall, overfallshjul, underfallshjul, strømhjul)

vannholdig
vannholdig adj. -se holdig 2

vannhull
vannhull hull i terrenget hvor det står vann: dyrene trakk til vannhullene for å drikke

vanningssted
vanningssted sted hvor man kan vanne husdyr

vanningssystem
vanningssystem system for kunstig vanning

vannkalv
vannkalv flyvende ferskvannsbille i familien Dytiscidae e. ty.

vannkanon
vannkanon kraftig sprøyteapparat: brannvesenets vannkanon | politiet brukte vannkanon mot demonstrantene

vannkant
vannkant linje hvor vann og land møtes: skogen vokste helt ned til vannkanten

vannkikkert
vannkikkert konisk trakt med glassplate i bunnen, til å betrakte ting under vann med

vannkjemme
vannkjemme vannkjemmet hår

vannkjær
vannkjær subst. -en, -er(vann)bille i familien Hydrophilidae 2. ledd substantivering av kjær, e. lat. (hydro)philus

vannkjølt
vannkjølt se vann(av)kjølt

vannklar
vannklar en vannklar væske

vannklosett
vannklosett e. eng. jf. WC

vannkopper
vannkopper smittsom barnesykdom med utslett som går over til vannklare blærer og tørker inn etter noen dager

vannkraft
vannkraft 1 kraft av strømmende el. fallende vann: gamle kverner ble drevet med vannkraft (med tanke på utnyttbarhet til elektrisitetsproduksjon) Norge er rikt på vannkraft 2 elektrisk kraft utvunnet av vannfall (t. forskj. fra bl. a. varmekraft)

vannkraftmaskin
vannkraftmaskin maskin som omsetter strømmende vanns effekt til mekanisk arbeid

vannkultur
vannkultur plantedyrking i vandig løsning i vitenskapelig øyemed (jf. akvakultur)

vannkur
vannkur (om innvortes og utvortes bruk av vann i sykdomsbehandling)

vannlating
vannlating (jf. vann I 3)ufrivillig vannlating

vannledning
vannledning rørledning fra vannkilde til forbruker: legge vannledning | vannledningen er sprunget, frosset

vannlilje
vannlilje plante i slekten Nymphaea

vannlinje
vannlinje 1 linje mellom hav og strand (høyvannslinje el. (sjeldnere) lavvannslinje) 2 linje som vannflaten beskriver langs skipssiden: skipet fikk skader i vannlinjen

vannloppe
vannloppe lite krepsdyr i slekten Daphnia o. a., som lever på vannflaten i ferskvann

vannløp
vannløp bekk; mindre elv

vannløper
vannløper tege i familien Gerridae, som løper på overflaten av vannet

vannlås
vannlås U- el. S-formet rør som vil stå fullt av vann og hindre gasser i å strømme igjennom: vannlåsen under utslagsvasken

Vannmannen
Vannmannen ellevte stjernebilde i dyrekretsen: han er vannmann ɔ:født mellom 21. januar og 18. februar e. lat. aquarius

vannmelon
vannmelon planten Citrullus vulgaris frukt av denne planten

vannmerke
vannmerke 1 vannstandmerke 2 merke i papir som kan sees når papiret holdes opp mot lyset: frimerker med og uten vannmerke bet. 2 e. ty.

vannorgel
vannorgel hydraulisk regulert orgel, vanlig i oldtid og middelalder

vannpest
vannpest se vasspest

vannpipe
vannpipe pipe hvor røken føres gjennom vann og avkjøles nargile: orientalere røker vannpipe

vannplaning
vannplaning se plane

vannplante
vannplante høyere plante som normalt vokser i vann

vannpolo
vannpolo håndballspill som utføres i vann

vannpost
vannpost husene hadde ikke innlagt vann, og beboerne måtte hente vann fra en vannpost på torvet 2. ledd post I

vannpumpetang
vannpumpetang tang (mindre og enklere enn rørtang) med kjeft til å gripe om rør o. l. med

vannrett
vannrett Ⅰ subst. -enrett til bruk av vann

vannrett
vannrett Ⅱ adj. parallell med havets overflate horisontal: en vannrett (vei)strekning | målmannen lå vannrett i luften (i kryssord) 17 vannrett e. ty.

vannrik
vannrik en vannrik elv

vannrotte
vannrotte vånd

vannsalamander
vannsalamander salamander i slekten Triturus

vannskade
vannskade Ⅰ subst. -nskade forårsaket av vann ved flom, brannslukning e. l.

vannskade
vannskade Ⅱ subst. -et(mest i perf. pt.) vannskadede varer selges billig

vannski
vannski 1 ski til vannskisport: stå, hoppe på vannski 2 vannskikjøring: norgesmester i vannski

vannskille
vannskille (høyderygg som danner) grenseområde mellom to elvers vanntilførselsområder: vannskillet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen

vannskisport
vannskisport idrett hvor utøveren på en bred ski trekkes i line av en hurtiggående båt (og konkurrerer i slalåm, hopp og trick)

vannskorpe
vannskorpe fisken svømte helt oppe i vannskorpen (mest fam.) vi har en god stamme av eldre løpere, og mange unge ligger og lurer i vannskorpen

vannskorpion
vannskorpion vanntege i familien Nepidae

vannskrekk
vannskrekk 1 skrekk for å bade el. vaske seg 2 (e. gr. hydrofobia) hundegalskap hos mennesker (som ytrer seg i skrekk for å se el. drikke vann)

vannslange
vannslange 1 slange som lever i vann 2 slange til å vanne e. l. med

vannspeil
vannspeil vannflate som omgivelsene speiler seg i

vannspissmus
vannspissmus spissmusen Neomys fodiens

vannsport
vannsport samnavn på sports- og idrettsgrener drevet i og på vann

vannspring
vannspring 2. ledd spring I

vannspyer
vannspyer subst. -en, -egargouille

vannstand
vannstand høyde av vann i sjø, elv, dampkjele e. l.: høy, lav vannstand e. ty.

vannstoff
vannstoff (ikke fag.) hydrogen e. ty.

vannsyk
vannsyk som ikke trives el. gir trivsel (for vegetasjon) pga. for mye vann: vannsyk skog, jord

vanntege
vanntege vanninsekt i ordenen Hydrocorisae

vanntett
vanntett vanntette klær, støvler | vanntette skott jf. skott III (mest fam.) fullstendig tett: et vanntett bevis | ha et vanntett alibi

vanntårn
vanntårn (særl. om tårn i vannforsyningsanlegg)

vannvarmer
vannvarmer samnavn for varmtvannsbeholder og -bereder kjøkkenapparat til å varme (kaffe- og te)vann med

vannvei
vannvei sjøvei: reise vannveien til Frankrike (om kanaler og farbare elver) landets vannveier

vannverk
vannverk subst. -et, -vannforsyningsanlegg (for større område): byens vannverk

vannvogn
vannvogn vogn som transporterer vann (fam.) være på vannvogna (for en periode) holde seg borte fra alkohol

vannåre
vannåre (jf. åre I 3)under gravearbeidet støtte vi på en vannåre

vanry
vanry komme i vanry for noe se van-

vanrøkt
vanrøkt vanrøkt av husdyr, gård norr. vanrœkt

vansire
vansire skjemme sterkt: ansiktet var vansiret av kopparr 2. ledd avl. av sir I

vanskapning
vanskapning vanskapt vesen noe av frastøtende el. svært uheldig art el. form: en språklig vanskapning vbsubst. til foreld. vanskape

vanskapt
vanskapt adj. (frastøtende) unormalt skapt misdannet: barnet var vanskapt – det manglet armer | et vanskapt lem perf. pt. av foreld. vanskape

vanskapthet
vanskapthet subst. -ense -het

vanske
vanske subst. -n, -r(mest i pl. som 2. sms. ledd) vanskelighet: lese-, tilpasningsvansker o. l. visstn. avl. av vand

vanskegrad
vanskegrad vanskelighetsgrad

vanskelig
vanskelig adj. -1 (om person, sinnelag e. l.) som ikke er lett å være sammen med el. stille tilfreds uregjerlig ikke god: vanskelige barn | han er vanskelig å ha med å gjøre | ha et vanskelig sinn | den vanskelige alderen overgangsalderen 2 som ikke er lett å utføre el. lære forbundet med strev problemfylt: vanskelige regnestykker | han skriver, snakker så vanskelig | en vanskelig fødsel | de har det vanskelig økonomisk | være vanskelig stilt | en vanskelig sak | det er vanskelig å avgjøre | ha vanskelig for å uttrykke seg | arbeidet falt ham vanskelig (med svekket bet.) jeg kan vanskelig (neppe) tenke meg annet jf. vand,, se -lig

vanskeliggjøre
vanskeliggjøre bergingen ble vanskeliggjort av uværet

vanskelighet
vanskelighet subst. -en, -er1 det å være vanskelig: oppgavens, sakens vanskelighet 2 forhold som gjør det vanskelig (å utføre, greie noe) problem: ha vanskeligheter med noe | det har sine vanskeligheter å … | vi kunne uten vanskelighet(er) ha vunnet | komme i (økonomiske) vanskeligheter | komme seg gjennom vanskelighetene | vanskeligheter er til for å overvinnes –hindring: støte på, møte vanskeligheter | legge vanskeligheter i veien for en | han forsøkte å gjøre, lage vanskeligheter se -het

vanskelighetsgrad
vanskelighetsgrad eksamensoppgaver av høy vanskelighetsgrad

vanskeligstilt
vanskeligstilt adj. som har det vanskelig (især økonomisk): vanskeligstilte familier

vanskjebne
vanskjebne ulykkelig skjebne: han hadde den vanskjebne stadig å bli forbigått se van-

vanskjøtte
vanskjøtte skjøtte dårlig forsømme: eiendommen var vanskjøttet | vanskjøtte sine barn | vanskjøtte sine plikter

vanslekte
vanslekte ha utviklet seg uheldig (i forhold til noen): han vanslekter | vanslekte på sine foreldre | et vanslektet individ ɔ:utartet, degenerert

vansmekte
vansmekte lide sterkt (av mangel på noe) tæres av lengsel: vansmekte av tørst | mannen drog til sjøs, mens konen satt hjemme og vansmektet

vanstell
vanstell dårlig stell: sjusking og vanstell

vanstelt
vanstelt adj. vanstelte gårder

vanstyre
vanstyre Ⅰ dårlig styre: under kongens vanstyre led folket store savn

vanstyre
vanstyre Ⅱ vanstyrte og velstyrte kommuner

vant
vant Ⅰ subst. -et, -1 sett vaiere som støtter mast el. stang sideveis: vant, barduner og stag 2 trelemmer rundt (ishockey)bane kant på biljardbord, couronnebrett e. l. nty. el. nederl., eg. 'noe vevet, flettet'

vant
vant Ⅱ adj. -1 vennet (til) slik at virksomheten får preg av rutine: være vant til å arbeide hardt | vante forskalingssnekkere får ansettelse | være godt vant ɔ:vant til gode forhold | jeg er ikke bedre vant 2 sedvanlig: tingene gikk sin vante gang | sitte på sin vante plass eg. perf. pt. av venne, påvirket av dial. van

vantakk
vantakk (litt.) utakk se van-

vante
vante Ⅲ v. -et-ing(sjøu.) forsyne med vant avl. av vant I

vante
vante Ⅰ subst. -n, -rstrikket håndplagg med fem fingerrom: et par vanter besl. med vant I og, vott

vante
vante Ⅱ subst. -et(mest dial.) mangle skorte: det vantet ham ikke noe på gods og gull norr. vanta, avl. av vanr, se van-

vantreven
vantreven adj. -t-vne, forkrøplet misdannet: vantrevne trær se van- og, treven

vantrives
vantrives trives dårlig: han vantrivdes hjemme | blomstene vantrives i mørke rom

vantrivning
vantrivning subst. -en, -ervantreven vekst vantrevent dyr el. menneske

vantro
vantro Ⅰ skepsis, tvil: betrakte noe med vantro manglende religiøs tro religiøs vranglære (sett fra kristendommens standpunkt): vantroen var sterkt utbredt i folket | hedningers vantro

vantro
vantro Ⅱ 1 tvilende skeptisk: et vantro smil, blikk | 'kan det være mulig?' spurte han vantro 2 ikke-troende: omvende de vantro

vanuatuer
vanuatụer subst. -en, -einnbygger av, person fra Vanuatu (Ny-Hebridene)

vanuatuisk
vanuatụisk adj. -se -isk

vanvare
vanvare gjøre noe av vanvare ɔ:av uoppmerksomhet, uten å ville det | det skjedde i vanvare 2. ledd vare II

vanvidd
vanvidd sinnssykdom mani: (mest i sms.) forfølgelses-, storhetsvanvidd– (med svekket bet.) avsinn galskap: elske en til vanvidd | du driver meg til vanvidd | være på vanviddets rand | å fortsette nå ville være det rene vanvidd | det glade vanvidd den mest lettsindige uforstand

vanvittig
vanvịttig (foreld., litt.) sinnssyk (i alm. spr. med svekket bet.) fra vettet: de skrek som vanvittige | ti stille! du gjør meg vanvittig! | bli grepet av en vanvittig redsel uvettig bort i veggene: dette er jo vanvittig! | en vanvittig påstand | være vanvittig forelsket

vanvørdnad
vanvørdnad (litt.) ringeakt se vørdnad

vanvøre
vanvøre -tese ned på ringeakte: han vanvørte sin mor og far

vanære
vanære Ⅱ bringe i vanære nedverdige: bli vanæret | en vanærende beskyldning, straff

vanære
vanære Ⅰ æreløshet skam: nasjonal vanære | bringe vanære over slekten

vapeur
vapeur |-ø̣r|subst. -etløst, musselinaktig bomullsstoff fr., lat. 'damp'

VAR
VAR vann, avløp, renovasjon

var
var Ⅳ adj. -t1 særlig aktpågivende (spent) oppmerksom: hjorten er var | ha vare øyne | han ble var (ble oppmerksom på) en fremmed mann oppe i lia 2 varsom: bedre føre var enn etter snar (ordtak) det er bedre å ta seg i vare før man gjør noe enn å måtte streve med å rette opp uheldige følger etterpå | snakke, gå vart ɔ:varsomt og stille –følsom og sky: han blir lett støtt, for han er så var | være var for støy, kritikk –'fin': diktets uendelig vare stemning norr. varr; besl. med lat. vereri ære, frykte

var
var Ⅱ subst. -en(mest dial.) størknet slim i øynene etter søvn våg 3 besl. med verk I

var
var Ⅰ subst. -en, -erflyndrefisk i familien Bothidae (varfamilien), især i sms.: pigg-, tunge-, slettvar o. fl. norr. hvarf krets, ring

var
var Ⅲ subst. -et, -beskyttende overtrekk (mest i sms. pute-) norr. ver, avl. av verja i bet. 'bekle'

vara
vara subst. -en, -ervararepresentant stedfortreder fork. form

vara-
vara- 1 stedfortredende: varamann 2 vise- nest-: varaformann norr. vara, gen. av vari se vare II

varaktig
varạktig adj. -(litt., arkais.) fast og varig uforanderlig: varaktige overbevisninger e. mnty.

varamann
varamann stedfortreder: når et styremedlem har forfall, innkalles varamann | personlig varamann

varapresident
varapresident fast vikar for president i Stortinget og dets avdelinger

varde
varde Ⅱ v. -et-ingmerke med varde(r): vardede stier, ruter i fjellet | varde opp en sti | følg vardingen!

varde
varde Ⅰ subst. -n, -r1 oppstablede steiner (el. enkelt, oppstående stein) til merking av fjelltopp el. sti murt el. støpt (konisk) tårn (med toppmerke) til merking av seilled 2 (hist.) vete: vardene ble tent norr. varði,besl. med var II

vardøger
vardøger subst. -et, --gre(i folketro) vernende følgeånd som hvert menneske har (d. s. s. fylgje) varslende ånd som man hører el. ser før den person innfinner seg som ånden ledsager: ha vardøger visstn. norr. *varðifli hvor 1. ledd er besl. med vǫrðr vokter, vaktmann

vardøværing
vardøværing subst. -en, -erinnbygger av, person fra Vardø se -væring

vare
vare Ⅳ -teholde ved ikke slutte vedvare: krigen så ut til å skulle vare evig | nå er det oppholdsvær igjen, så lenge det varer | ja, måtte det vare! | dette kan da ikke vare? | det varte og det rakk det tok lang tid, trakk lenge ut | det varme været vil vare ved ɔ:fortsette –holde (overfor slit): denne dressen har vart i ti år | ærlighet varer lengst man står seg i lengden på å være ærlig mnty., besl. med være

vare
vare Ⅱ subst. subst.; (mest i uttr. ta vare på passe på) ta godt vare på pengene så du ikke mister dem | ta vare på sitt nasjonale særpreg | ta deg i vare! vær forsiktig norr. vari eg. reserve, nødhjelp

vare
vare Ⅲ v. -te-ing (mest dial.) 1 advare 2 (refl.) være forsiktig norr. vara, avl. av var II

vare
vare Ⅰ subst. -n, -rstoff el. gjenstand(er) som omsettes (av grossist og detaljist) (salgs)artikkel: forretningens varer | føre gode varer | (i sms.) forbruks-, mat-, rå-o. fl. | varer og tjenester (spes. om drikkevare) ekte, original, prima vare ekte beskjedenhet er en sjelden vare | den forklaringen tar jeg ikke for god vare ɔ:anerkjenner jeg ikke norr. vara; visstn. sm. ord som vare II, i så fall eg. 'det man har i forvaring'

varebil
varebil til vare I

varebind
varebind beskyttende bind: sette varebind på bøker til vare II

varebytte
varebytte handel mellom to land ved bytte av varer til vare I

varebørs
varebørs børs hvor det gjøres forretninger i viktige råvarer

varedeklarasjon
varedeklarasjon korte opplysninger om en vares kvalitet og egenskaper, gitt på grunnlag av vitenskapelige prøver

varefakta
varefakta subst. pl. produsentens opplysninger om kvalitet av og egenskaper ved en standardvare som omsettes i Norge, gitt på grunnlag av den opprinnelige varedeklarasjon

varehandel
varehandel (t. forskj. fra f. eks. eiendomshandel)

varehus
varehus (stor)magasin e. ty.

varekunnskap
varekunnskap læren om varer og råstoffers opprinnelse, om tilvirkning og bruksegenskaper: ekspeditører må ha varekunnskap

varemerke
varemerke rettsbeskyttende merke (navn) anbrakt på en vare for å skille den ut fra andre, lignende varer: registrert varemerke

varemesse
varemesse 2. ledd messe I 3

vareopptelling
vareopptelling opptelling av varelagerbeholdning i forb. med regnskapsoppgjør: forretningen er stengt mellom jul og nyttår på grunn av vareopptelling

vareprøve
vareprøve jf. prøve I 2

vareprøvning
vareprøvning undersøkelse av vares kvalitet og egenskaper

varespekter
varespekter (så el. så bredt) utvalg av varer man produserer el. selger

vareta
vareta, ivareta-gelseta vare på dra omsorg for: vareta sine interesser | ha mye å vareta 1. ledd vare II

varetaxi
varetaxi varebil som kan leies for enkeltoppdrag

varetekt
varetekt subst. -en1 forvaring: ha noe i sin varetekt 2 varetektsarrest: tre ukers varetekt med brev- og besøksforbud avl. av vareta, ta vare på

varetektsarrest
varetektsarrest fengsel for person som er mistenkt for forbrytelse

varetektsfange
varetektsfange person som sitter i varetektsarrest

varetrekk
varetrekk beskyttende trekk: varetrekk på møbler, i bil

varevindu
varevindu innervindu til å sette inn for å beskytte mot trekk I

varevogn
varevogn varebil

varg
varg subst. -en, -er1 (om norr. forh.) misdeder fredløs mann, se veum2 ulv 3 verdiløst, kvistfullt tre norr. vargr

vargtid
vargtid jf. ulvetid e. norr. vargǫld

varhet
varhet subst. -entil var III,, se -het

varia
varia subst. pl. (fag.) forskjellige, blandede skrifter blandet stoff pl. av lat. varius forskjellig

variabel
variạbel Ⅰ subst. -en, -blerforanderlig faktor, størrelse, tall (mots. konstant I): frie, avhengige, uavhengige variabler substantivering av variabel II

variabel
variạbel Ⅱ adj. -t-ble, skiftende vekslende foranderlig: variabelt vær, føre | variable kostnader | variable stjerner fr., mlat. avl. av lat. varius, se varia

variabilitet
variabilitẹt subst. -enforanderlighet, avvikelighet (f. eks. blant individer av én og samme art) fr. avl.; ○variabel II

varians
variạns subst. -en, -erforanderlighet (i statistikk) mål for tilfeldig variasjon i en rekke iakttagelser mlat. variantia, av lat. varians, se variant

variant
variạnt subst. -en, -eravvikende form av ord, ordforbindelse, tekst e. l. avvikende type: bilmodellen leveres i to varianter – med manuelt og automatisk gir lat. pres. pt.; ○variere

variantapparat
variạntapparat angivelse av varianter i en (håndskrift)tekst

variasjon
variasjọn subst. -en, -er1 avveksling: variasjon i kosten 2 varierende form variant: badedrakter i alle variasjoner – (mus.) del av komposisjon el. sats, som er en omformet versjon av en utgangsmelodi: variasjoner over et tema | tema med variasjoner | (i pl. om komposisjon) Bachs Goldbergvariasjoner fr., lat. vbsubst.; ○variere

variasjonsregning
variasjọnsregning matematikk som bygger på differensial- og integralregningen

varierbar
variẹrbar adj. -tsom kan varieres: en strømkrets med varierbar spenning se -bar

variere
variẹre v. -te-ing1 skifte veksle: synet på hva som er riktig og galt varierer med tid og sted | kvaliteten varierer fra det helt gode til det helt dårlige | varierende temperatur | foreningen har hatt et varierende medlemstall 2 (trans.) skape avveksling i: variere sin klesdrakt | variere et tema (i litteratur, musikk) | et variert program, utvalg – (under eksperiment) forandre (noe mens noe annet holdes konstant) fr., lat., besl. med varius, se varia

varieté
varietẹ́subst. -en, -er(lokale med) lett og avvekslende underholdning av Théâtre des Variétés navn på underholdningsteater i Paris; fr. variété sm. ord som varietet

varietet
varietẹt subst. -en, -er(biol., især i bot. systematikk) underavdeling av en art avvikende sort ty., oppr. lat.; avl. av varius, se varia

varig
varig adj. -1 holdbar (slite)sterk: varig tøy, stoff | varige farger 2 som vedvarer (forholdsvis) lenge permanent: et varig minne | komme til en varig ordning | sikre en varig fred | diktning av varig verdi | varig svekkede sjelsevner se sjelsevne avl. av vare IV

varighet
varighet subst. -engleden ble av kort varighet se -het

variometer
variomẹter subst. -et, -tre1 (elektr.) seriekoblede spoler med variabel induktans 2 instrument til måling av (små, kortvarige) lufttrykkforandringer (f. eks. i fly, hvor det da viser høydeforandringer) se -meter

varlig
varlig adj. -(mest som adv.) forsiktig: gå varlig på tå | fare varlig med noe avl. av var III,, se -lig

varm
varm adj. -t1 som pga. oppheting har (forholdsvis) høy temperatur: varmt og kaldt vann | varme kilder | rykende varm grøt | varme og kolde retter | få seg noe varmt i livet | ovnen var gloende varm | motoren gikk varm ɔ:ble overopphetet | han liker å ha det godt og varmt | pent, varmt vær | det er stekende varmt ute | de varme (tropiske og subtropiske) land | arbeide, gå seg varm | være varm av feber varm potet se potet | han har ikke rukket å bli varm i stillingen ɔ:bli vant med den, komme inn i den | jf. trøye; | holde en sak varm ɔ:holde interessen for den levende (ved stadig å omtale den) | holde en varm holde ens interesse ved like | holde stolen varm for en holde stilling e. l. ledig for noen så han ikke mister den mens han har et annet oppdrag | smi mens jernet er varmt | det gikk varmt for seg på diskusjonsmøtet | soldatene var innstilt på å gi fienden en varm velkomst, en varm mottagelse – (med overgang til bet. 3) en varm (ivrig) tilhenger av liberalismen 2 som beskytter mot kulde: varme klær | en god og varm hytte | ta på seg noe varmt 3 hjertelig dypfølt: en varm takk | bli varmt hyldet | et varmt smil | anbefale noe på det varmeste | bli varm om hjertet bli inderlig glad og tilfreds, rørt | en varm stemme ɔ:med fyldig, myk og inderlig klang – temperamentsfull, hengiven og erotisk anlagt: en varm kvinne, mann, natur 4 varme (gylne, rødaktige) farger norr. varmr

varmblodet
varmblodet adj. -edesom har konstant kroppstemperatur: pattedyr og fugler er varmblodede dyr

varmblodig
varmblodig 1 varmblodet 2 temperamentsfull: varmblodige sydlendinger | varmblodige hester varmblodshester

varmblodshest
varmblodshest hest av orientalsk rase (jf. fullblodshest, halvblodshest, kaldblodshest)

varme
varme Ⅱ subst. -etgjøre varm: varme vann | kjenn som solen varmer! | her skal du få noe som varmer ɔ:varm drikk, dram | varme opp foran en idrettskonkurranse gjøre kroppen ytedyktig (ved jogging, løping og øvelser) | varme opp middagen ɔ:gjøre den varm igjen (refl.) varme seg ved bålet | en dram å varme seg på varme ryggen, ørene på en gi pryl, lusinger | det varmer meg om hjertet (det varmer mitt hjerte) å møte en slik vennlighet avl. av varm

varme
varme Ⅰ subst. -n1 forholdsvis høy temperatur 'varmhet': varmen fra bålet | sette, skru på varmen (på radiator, elektrisk ovn) | kaken stekes ved jevn varme | varmen er kommet i luften | man liker seg ikke i 40 graders varme | komme inn i varmen bli tatt inn i varmen igjen ikke lenger være 'frosset ut', utstøtt – 'varmhet' (som energiform): ved friksjon utvikles det varme | vi måtte gå raskt for å holde varmen –oppvarming: en husleie på 5600 kroner måneden med tillegg for lys og varme begeistringens, kjærlighetens varme –begeistring lidenskap inderlighet: tale med varme om noe | en sinnets varme 2 ild: sette, stikke varme på noe | gjøre opp varme på peisen | varmen gikk ut avl. av varm

varmeapparat
varmeapparat (f. eks. i bil)

varmebestandig
varmebestandig (om materiale) motstandsdyktig mot høy temperatur

varmebord
varmebord bord med elektrisk oppvarmet plate slik at retter kan holdes varme

varmebro
varmebro jf. bro 2

varmebølge
varmebølge 1 meget varm (tropisk) luft som (plutselig) trenger frem over et område 2 periode med meget varmt vær

varmedress
varmedress underplagg av spesielt varmeisolerende stoff varemerke

varmeelement
varmeelement element av glødetråd e. l. i elektrisk apparat: varmeelementet i et strykejern, en varmtvannsbeholder

varmefast
varmefast varmebestandig

varmeflaske
varmeflaske ligge med varmeflaske i sengen

varmefølsom
varmefølsom (især om instrument, materiale)

varmegjennomgang
varmegjennomgang uisolerte vegger har stor varmegjennomgang

varmegrad
varmegrad grad over frysepunktet: det er varmegrader i dag

varmeisolerende
varmeisolerende adj. steinull er et varmeisolerende materiale

varmekabel
varmekabel elektrisk kabel til oppvarming: varmekabler i badegulvet

varmekjær
varmekjær varmekjære planter, dyr

varmekraft
varmekraft elektrisk energi utvunnet av varme (t. forskj. fra vannkraft 2)

varmekraftmaskin
varmekraftmaskin maskin som omsetter varme i mekanisk energi

varmekraftverk
varmekraftverk subst. -et, -kraftverk som produserer elektrisk energi av varme

varmeleder
varmeleder metaller er gode varmeledere

varmelegeme
varmelegeme varmeelement

varmelist
varmelist smal elektrisk panelovn

varmepose
varmepose varmeflaske

varmeskjold
varmeskjold varmefast skrogdekke på romfartøy

varmestråle
varmestråle solen sender ut både lys- og varmestråler – ovner bare varmestråler

varmestue
varmestue subst. -n, -rlokale hvor hjemløse, uteliggere o. a. kan ty inn

varmetap
varmetap varmeavgivelse: vind gjør at varmetapet fra kroppen øker

varmeutslett
varmeutslett milaria

varmeveksler
varmeveksler innretning til overføring av varme mellom to væske- el. gass-strømmer

varmfront
varmfront grense mellom varm og kald luft der den varme fortrenger den kalde

varmgalvanisere
varmgalvanisere galvanisere ved å dyppe i smeltet sink

varmgang
varmgang (om motor, el-anlegg o. a.) det å gå varm

varmhjertet
varmhjertet adj. -edemedfølende varmtfølende (jf. varm 2)

varmjomfru
varmjomfru (især tidligere) kvinne i restaurantkjøkken som har med anretting av varm mat å gjøre

varmluft
varmluft bygningen oppvarmes med varmluft | varmluft fra kontinentet

varmrett
varmrett rett varm mat: vil du ha smørbrød? jeg tar en liten varmrett

varmrulle
varmrulle tøyrulle med varme valser

varmrød
varmrød gyllent rød

varmrøke
varmrøke behandle med varm røk: varmrøke fisk

varmtvann
varmtvann skru på varmtvannet

varmtvannsbereder
varmtvannsbereder vannvarmer hvor vannet (t. forskj. fra i varmtvannsbeholder) står under trykk trykkvannvarmer

varp
varp subst. -et, -1 notkast: fiskerne gjorde flere varp heldig handel, transaksjon, funn e. l.: vi gjorde virkelig et varp da vi kjøpte denne bilen | tollerne gjorde et stort varp – fant smuglergods for 10 millioner kroner 2 renning i vev 3 tau, trosse til forhaling av fartøy: føre, sette ut et varp norr. varp kast, avl. av verpe bet. 3mnty.

varpanker
varpanker lite anker brukt ved varping

varpe
varpe v. -et-ing1 (dial.) fiske med, kaste not 2 (dial.) renne garn 3 forhale fartøy ved hjelp av tau, trosse avl. av varp

varpsateng
varpsateng atlask

varsel
varsel subst. -et, -sler1 forhåndsbeskjed frist: få, gi varsel om oppsigelse | angripe, torpedere uten varsel | reise på kort varsel, på et øyeblikks varsel se også værvarsel2 tegn: tro på varsler | et varsel om det vi har i vente | jeg tar det som et (godt) varsel | ta varsel av vær og vind avl. av vare III

varselpinne
varselpinne tverrpinne bak på sykkel, med refleksanordning

varselskilt
varselskilt det ble satt opp varselskilt ved sprengningsstedet

varselskudd
varselskudd oppsynsskipet skjøt et varselskudd mot den fremmede tråleren

varseltrekant
varseltrekant reflekterende signaltrekant montert på fot: det er påbudt med varseltrekant i bilen

varsko
varskoⅡ , varskuv. -dde-skos, -skus-ingadvare: han drikker like mye som før, enda legen har varskodd ham flere ganger gi beskjed: varsko meg når jeg kan komme nty., 1. ledd sm. ord som vare II, 2. ledd besl. medsky IV

varsko
varskoⅠ , varskusubst. -et, -er-beskjed, advarsel om at noe (farlig) er forestående: la meg få et varsko | det er grunn til å rope et varsko | tilstanden i utlandet er et varsko om hva vi kan vente oss her hjemme substantivering av varsko III

varsko
varskoⅢ , varskuinterj. skytebasen ropte 'varsko her!' av varsko II

varsle
varsle v. -et-ing1 gi beskjed (især om fare, uregelmessigheter) til: varsle brannvesenet | skolen varslet elevens foreldre om … | hunden varslet | sirenene varsler med en rekke korte støt –gi beskjed om: arbeiderne har varslet streik 2 forutsi melde: det er varslet regn bety: uglens skrik varsler ulykke love tyde: dette varsler ikke godt avl. av varsel

varsler
varsler subst. -en, -espurvefugl i familien Laniidae avl. av varsle

varslingsanlegg
varslingsanlegg signalanlegg som varsler f. eks. brann, innbrudd, flyangrep, krigsutbrudd

varslingssatellitt
varslingssatellitt satellitt som registrerer en viss type (især militær) virksomhet, f. eks. oppskyting av raketter

varsom
varsom adj. -t-mme, som ser seg nøye for, tenker seg vel om (før han handler) forsiktig: gå, trå, kjøre, opptre varsomt | fare varsomt med noe ɔ:behandle det forsiktig, nennsomt | man skal være varsom med å trekke for raske slutninger | pressens ‘Vær-varsom’-plakat avl. av var II,, se -som

varsomhet
varsomhet subst. -enopptre med, vise varsomhet se -het

varsovienne
varsovienne |-ẹnn|subst. -n, -rmasurkalignende dans fr. avl. av Varsovie Warszawa

varte
varte v. -et-ing(bare i forb. med opp, jf. oppvarte) servere: de leide én dame til å koke og én til å varte opp | han skal vartes opp (vises oppmerksomhet) sent og tidlig (mest fam.) vise gi til beste: det var dårlig spill laget vartet opp med ty., 'passe, pleie'

vartegn
vartegn (litt.) 1 kjennetegn symbol 2 (overnaturlig) varsel e. ty. Wahrzeichen

vartpenger
vartpenger subst. pl. godtgjørelse som på visse vilkår gis offentlig tjenestemann ved oppsigelse (i stilling som inndras) ventelønn ty. 'ventepenger'

varulv
varulv 1 (i folketro) menneske som er omskapt el. som kan skape seg om til en ulv 2 (e. ty.) medlem av nazistisk sabotasjeorganisasjon i slutten av og etter den annen verdenskrig mnty., ty. 1. ledd sa. ord som norr. verr mann; eg. 'manneulv'

varv
varv subst. -et, -(geol.) lagdeling i leire dannet etter siste istid sv.

vas
vas subst. -et1 noe sammenfiltret 2 tåpelig snakk vås avl. av vase III

vasall
vasạll subst. -en, -er1 person under lensherres, godsherres overhøyhet fyrste under annen fyrstes overhøyhet 2 vasallstat fr., mlat.; oppr. keltisk med bet. 'tjener'

vasallstat
vasạllstat stat i sterkt avhengighetsforhold til annen stat

vase
vase Ⅰ subst. -n, -rkar til blomster, frukt o. a. fr., lat.

vase
vase Ⅱ subst. -n, -rsammenfiltret masse, haug (av f. eks. tang, tømmer) gå, komme i vase gå i surr eg. 'knippe', uviss oppr.

vase
vase Ⅲ subst. -et, -ing1 vikle filtre: tauet var vaset, hadde vaset seg (sammen) | vase seg fast i et kratt 2 vase (tulle) seg bort gå planløst: hva er det du (går og) vaser etter? snakke tull våse avl. av vase II

vasekopp
vasekopp se -kopp

vaselin
vaselịn subst. -enmasse fremstilt av petroleumsvoks og olje, brukt i salver og som smøremiddel av ty. Wasser vann, og gr. elaion olje, med endelsen -in som i f. eks. stearin

vask
vask subst. -en, -er1 vasking: vask av bilen | tøy som tåler vask, som kryper i vask se språkvask 2 vasketøy: henge opp vasken 3 vaskekum: tømme noe i vasken | utslagsvask der gikk den turen i vasken ɔ:den ble ikke noe av, ble mislykket til vaske

vaskbar
vaskbar adj. -tsom tåler vask: vaskbare tapeter se -bar

vaske
vaske v. -et-ing1 rengjøre med vann og rensemiddel: vaske klær | vaske (seg på) hendene | vaske (over) gulvene | et vaskemiddel som vasker hvitere og skånsommere enn noe annet | vaske ut en leilighet ɔ:rengjøre den etter flytting –rense med flytende middel: før grunning vaskes flaten med salmiakk eller white spirit språkvaske: vaske et manuskript | (fam., refl.) her skal du se gutt som har vasket seg ɔ:noe til gutt | vaske skittentøy se skittentøyvask;, jf. hvitvaske, renvaske 2 fjerne (smuss) med slike midler: vaske av en flekk | vaske opp etter middagen 3 skylle (med brusende lyd): sjøene vasket over dekket | det vasket fælt under overfarten | vaske (ut) gull (av elvesand) | bølgene har vasket ('gravet') ut en hule i fjellet norr. vaska, muligens fra mnty.

vaskebjørn
vaskebjørn nordamerikansk rovdyr i slekten Procyon e. ty.; navnet fordi dyret dypper maten i vann før det spiser den

vaskebrett
vaskebrett gni tøyet på vaskebrett ujevnheter på grusvei i form av tverrgående forhøyninger og fordypninger: stort sett god vei, men en del vaskebrett over fjellet

vaskekte
vaskekte, vaskeektesom holder seg uforandret i vask: vask(e)ekte tøy, farger (fam.) virkelig ekte: det var første gang han så en vask(e)ekte indianer

vaskehatt
vaskehatt vaskbar solhatt

vaskehjelp
vaskehjelp (især om person)

vaskemaskin
vaskemaskin (til tekstiler)

vaskemiddel
vaskemiddel middel av vaskeaktivt stoff (jf. tensid) og hjelpestoff: skånsomme, sterke vaskemidler

vasker
vasker subst. -en, -eperson el. maskin som vasker

vaskeri
vaskerịsubst. -et, -ervaskebedrift vaskeavdeling, -anlegg: sende tøy til (på) vaskeriet | leiegården har vaskeri i kjelleren se -eri

vaskerom
vaskerom rom til tøy- el. kroppsvask

vaskeseddel
vaskeseddel 1 liste over tøy som sendes til vaskeri 2 (e. ty.) seddel som forlag sender med en ny bok til bokhandlere og aviser, hvor det gjøres kort rede for bokens innhold

vasketapet
vasketapet vaskbart tapet

vasketøy
vasketøy tøy som skal vaskes, som vaskes el. er vasket

vass-
vass- se også vann-av norr. vats, vaz gen. av vatn

vassarv
vassarv subst. -en, -erugressplanten Stellaria media i nellikfamilien 2. ledd sm. ord som arve I

vassaue
vassaue subst. -t, -r(nedsett.) dystert og nidkjært overvåkende instans administrasjonsbøyg 2. ledd dial. 'øye', eg. 'vanntrolls, nøkks øye'

vassblå
vassblå hvitaktig lyseblå: lyserødt hår og vassblå øyne

vassdrag
vassdrag system av elver og bekker med innsjøer og vann som har felles utløp

vassdragsrett
vassdragsrett rettsregler om rettigheter i elver og innsjøer

vasse
vasse v. -et-ing(se også vade)gå i vann, myr e. l.: barna vasser i dammen | det er ikke dypere enn at man kan vasse der | gå og vasse i myr og kratt (mest fam.) han vasser i penger ɔ:har penger i overflod | vasse i tilbud norr. *vaðsa, avl. av vade

vassedam
vassedam en lekeplass med vassedam

vassele
vassele se vass-sele