utbetale
utbetale -ing (se også utbetaling)pengene utbetales bare mot legitimasjon | få utbetalt trygden | 200 000 brutto og 25 % trekk, det blir 150 000 utbetalt

utbetaling
utbetaling subst. -en, -er1 det å utbetale: utbetaling av lønn 2 sum som utbetales: forsikringsselskapet har hatt en rekke større utbetalinger i den senere tid (om tippepremie o. l.) store utbetalinger

utblandet
utblandet adj. -ede (jf. blande II 1)blandet så det blir lav styrkegrad: saften var meget, svært, sterkt utblandet

utblokket
utblokket -ede, adj.; jf. blokke I utblokkede sko

utbløtt
utbløtt adj. gjort bløt ved gjennomvæting: utbløtt fisk

utblåsning
utblåsning, (i bet. 1) utblåsingsubst. -en, -er1 det å blåse el. puste ut: utblåsning av luft gjennom munnen 2 brå utslipning i forbrenningsmotor, jf. takt 2 ukontrollert utblåsning av olje, gass (strøm av) vredesutbrudd o. l.: boken er en eneste lang utblåsning

utblåst
utblåst adj. utmattet: kjenne seg utblåst

utboks
utboks subst. -en-eri e-postprogrammer katalog der man kan arkivere meldinger som er skrevet, men ikke sendt, eller sendt, men ikke lest av mottageren

utbombe
utbombe gjøre hjemløs el. ødelegge ved bombing: utbombede flyktninger | i 1945 var Berlin en utbombet by e. ty.

utbre
utbre v. -dte-delse1 vide, folde seg ut, især for synet (mest i perf. pt.): en slette lå utbredt foran oss 2 (trans.) spre: utbre kjennskap til noe | utbre et rykte | en utbredt misforståelse, skikk | avisen har stor utbredelse | planter med (en) nordlig utbredelse ɔ:som vokser nord i landet, verdensdelen e. l. (refl.) utbre seg om (over) noe (oftest nedsett.) tale i det vide og brede

utbrent
utbrent adj. en utbrent sigarett tappet for energi og innsatsvilje ute av stand til å yte: noen idrettsmenn blir tidlig utbrent | kjenne seg utbrent

utbrenthet
utbrenthet subst. -endet å være utbrent (spes. om) syndrom hos bl. a. sosialarbeidere og pleiepersonell se -het

utbringe
utbringe -(n)ing el.-else(i bet. 2 bare -else) 1 ombringe: posten utbringes to ganger daglig 2 (e. ty.) oppfordre til: utbringe en skål, et leve for en

utbrodere
utbrodere i stedet for å fortelle enkelt og greit utbroderte han historien

utbrudd
utbrudd 1 det å bryte ut: en vulkan i utbrudd | de beleirede soldatene forsøkte seg på flere utbrudd (idr.) to av løperne, (sykkel)rytterne prøvde seg med et utbrudd ɔ:prøvde å rykke fra de andre (fra feltet) – (plutselig) begynnelse: krigens, sykdommens utbrudd 2 plutselig (følelsespreget) ytring: han kom med et forbauset utbrudd til utbryte

utbrukt
utbrukt adj. brukt ferdig: kulepennen er utbrukt (om person) utslitt utlevet: utbrukte mødre

utbryte
utbryte 1 bryte ut sette inn med: det utbrøt panikk 2 (ikke i perf.) plutselig ytre: 'hva?' utbrøt han

utbryter
utbryter person som bryter ut (fra parti, forening, fengsel) (sykkel)rytter, løper som bryter ut (jf. utbrudd 1)

utbryterkonge
utbryterkonge person som er usedvanlig dyktig til å bryte seg ut av fengsel, komme seg løs fra fastbinding e. l.: mestertyven og utbryterkongen Gjest Baardsen | sirkusets utbryterkonge

utbrytning
utbrytning (gram.) det at et ledd (for å fremheves) tas (el. tenkes tatt) ut av setningen og blir trykksterkt ledd i en det-setning, f. eks. leddet jeg i 'det er jeg som har rett' (av 'jeg har rett') og leddet kundene i 'det er kundene det går ut over' (av 'det går ut over kundene') jf. være II B

utbud
utbud 1 det å utby det at noe utbys: stort, lite utbud av eiendommer 2 (hist.) utskrivning til krigstjeneste til utby

utbuke
utbuke -ing (se også utbukning)(mest i perf. pt.) buke ut: et utbuket seil | en utbuket flaske

utbukning
utbukning subst. -en, -erutbuket del

utbuktning
utbuktning krumning utover

utburd
utburd |-bur|subst. -en, -er(i folketro) gjenferd etter utsatt barn el. etter udøpt barn begravet i uinnviet jord norr. útburðr; 2. ledd besl. med bære

utby
utby by frem (til salg): utby noe til salg | utby et lån

utbygd
utbygd 1 sjøbygd: utbygder og innbygder 2 avsides-el. fjerntliggende sted: her oppe i denne utbygda vil ingen slå seg ned | de gamle norske utbygder (f. eks. Grønland, Færøyene)

utbygg
utbygg del av hus som skyter ut fra selve bygningen: en borg med tårn og utbygg

utbygge
utbygge -ing1 bygge (videre på, ferdig): utbygge landets vei- og jernbanenett | boligområdet er ferdig utbygget | fullt utbygget vil området gi 3000 leiligheter utvide utvikle: utbygge en organisasjon, et system, et samarbeid 2 gjøre nyttig: utbygge fossene, fossekraften

utbygger
utbygger subst. -en, -estå som utbygger av et boligområde

utbyttbar
utbyttbar adj. -tutskiftbar se -bar

utbytte
utbytte Ⅰ subst. -t, -r1 fortjeneste (av investert kapital): transaksjonen, salget gav et utbytte på 500 000 kroner | selskapet utdeler i år 7 % utbytte | aksjene gir 7 % utbytte 2 det man får ut av noe gagn: jeg hadde stort, rikt utbytte av å delta i kurset | lese en bok med utbytte delvis e. ty.

utbytte
utbytte Ⅱ utnytte hensynsløst: arbeiderne ble utbyttet nåværende bet. fra ty.

utbyttebegrensning
utbyttebegrensning til utbytte I 1

utbytter
utbytter subst. -en, -eperson som utbytter

utbytteregulering
utbytteregulering til utbytte I 1

utbytterik
utbytterik et utbytterikt studieopphold

utbøyd
utbøyd adj. bøyd utover

utdannelsessamfunn
utdannelsessamfunn, utdannings-samfunn som legger vekt på utdannelse

utdata
utdata resultatet av datamaskins behandling av de tilførte data avløserord for eng. output

utdebattere
utdebattere debattere ferdig: spørsmålet er utdebattert

utdefinere
utdefinere erklære, 'definere' som uvedkommende, ikke meningsberettiget: han, synspunktet ble utdefinert fra debatten

utdele
utdele dele, gi ut: utdele ordrer | utdele ros og ris | utdele aksjeutbytte

utdra
utdra (mest foreld.) dra (ut) trekke: utdra en konklusjon | utdra en moral av en historie

utdrag
utdrag det som tas, trekkes ut: ta, gjøre et utdrag av noe uttatt del: utdrag av musikken til 'Peer Gynt' | jeg har lest artikkelen i utdrag –utskrift: utdrag av en konto, et regnskap til utdra

utdrikningslag
utdrikningslag, -drikkings-selskap hvor en person 'drikkes ut' av ungkars- el. frøkenstanden

utdrive
utdrive -elsedrive ut: utdrive onde ånder | utdrivelsen av paradiset | utdrive djevelen med Beelzebub se Beelzebub

utdunste
utdunste -(n)ingsende ut dunst el. damp: han utdunstet transpirasjon(slukt) | utdunstningen fra kroppen

utdype
utdype v. -et-(n)ingel. -elsegjøre fullstendigere: utdype sine kunnskaper forklare (nærmere) gå nærmere inn på: utdype et emne, en påstand avl. av dyp II

utdø
utdø dø ut: slekten holder på å utdø | en utdødd menneskerase | utdødde dyr | et utdødd språk | gården var (som) utdødd ɔ:folketom (i pres. pt.) et utdøende håndverk

ute
ute adv.; (med påstedsbet.) 1 (tilsv. ut A 1) jeg har ikke vært ute (av huset) i hele dag ɔ:utendørs, i friluft | spise ute (mots. inne el. hjemme) | nordmenn hjemme og ute ɔ:i utlandet | ute i, på sjøen | ute i distriktene | ute på gulvet | ute ved kysten | det kom en lyd ute fra kjøkkenet | spille ute se utespiller vi er i slekt med hverandre langt ute | være sent (tidlig) ute innfinne seg sent (tidlig), være sent (tidlig) utviklet | når ulykken er ute | her er det skumle krefter ute og går | være ute etter revansj han har vært ute og skrevet i avisene igjen | har du vært ute for et uhell? | være ille ute ɔ:i en svært vanskelig situasjon | han var ute av stand til å hjelpe | være ute av (også skrevet utav) seg ɔ:fortvilet, desperat (av sorg, raseri) 2 (tilsv. ut A 3, 4) slutt forbi: det er ute med oss | eventyret, fristen, tiden er ute | snipp, snapp, snute – du er ute | være ute av spillet, sagaen norr. úti

utearbeid
utearbeid arbeid utenfor hjemmet: husmødre med utearbeid arbeid under åpen himmel: utearbeid og innearbeid

utearbeidende
utearbeidende adj. utearbeidende husmødre

utebli
utebli -velseikke komme (til) som avtalt: utebli fra et møte ikke inntreffe: virkningen er ikke uteblitt

uteblitt
uteblitt adj. som er uteblitt: uteblitte gjester

uteblivelsesdom
uteblivelsesdom (især i sivilsak) dom avsagt når en av partene er uteblitt fra rettsmøtet uten gyldig grunn

utedo
utedo do (i egen bygning) utenfor huset

uteganger
uteganger husdyr som ernærer seg på beite hele året 2. ledd avl. av eldre gange gå

uteglemme
uteglemme -else(mest i pass.) glemme å ta med: navnet hans var uteglemt fra listen

utekjeller
utekjeller (jord)kjeller gravet ned i grunnen utenfor huset

utekkelig
utẹkkelig (især mht. oppførsel) ikke til å like: en utekkelig person upassende uforskammet: en utekkelig oppførsel

uteklær
uteklær klær til bruk utendørs

utekontakt
utekontakt sosialarbeider som arbeider med ungdom i dens eget miljø instans, avdeling, senter for slikt arbeid

uteksaminere
uteksaminere utdanne og la gjennomgå eksamen: han ble uteksaminert ved (fra) Oslo handelsgymnasium

uteksperimentere
uteksperimentere lage, nå frem til gjennom eksperimenter (jf. utvikle 1): uteksperimentere en maskin, en metode

utekstet
utekstet adj. -ede(om film) ikke tekstet

utelate
utelate -else (se også utelatelse)ikke ta med: et avsnitt i manuskriptet ble utelatt i talen

utelatelse
utelatelse subst. -n, -rmed forbehold om feil og utelatelser

uteligger
uteligger subst. -en, -eperson uten fast bopel, som sover under åpen himmel, i plankehytte e. l.

uteliv
uteliv 1 liv i friluft 2 liv borte fra hjemmet, på utesteder e. l.: Oslos uteliv

utelukke
utelukke -else1 hindre i å være med (i) holde borte (fra): bli utelukket fra en forening | dette faktum utelukker (hindrer) ikke at … | de to fremgangsmåtene utelukker hverandre ɔ:hvis den ene brukes, kan ikke den andre brukes | det ene utelukker ikke det annet | jeg utelukker ikke (ser ikke bort fra, avviser ikke) den mulighet at … | det er utelukket ɔ:umulig 2 (i pres. pt., som adv.) det var utelukkende (bare) herrer til stede bet. 2 e. ty. ausschliessend

utemmet
utemmet adj. -edeutemmede hester

uten
uten prep. og konj. A (som prep., ofte mots. med 1) gå uten frakk | lese både med og uten briller | dere får greie dere uten meg | være uten inntekter | leve sammen uten å være gift | han gikk med på det, men ikke uten reservasjoner (i faste uttr.) uten sammenligning | uten tvil | uten videre B (som konj.; også oppfattet som prep.) 1 bortsett fra unntatt: alle uten en | alle var enige uten jeg | han snakket med alle uten meg 2 (foran at) vi greier det ikke uten at vi (hvis vi ikke) samarbeider | han ropte og skrek, uten at noen tok (og likevel tok ingen) notis av det | han gikk sin vei uten at noen (slik at ingen) så det norr. útan, styrte gen., jf. utenbords, utenbygds o. fl.; avl. av ut; eg. 'utefra'

utenat
utenat adv. uten å se i tekst e. l.: kunne, lære noe utenat eg. 'utenfor boken'

utenatlekse
utenatlekse lekse som skal læres utenat

utenatlært
utenatlært adj. han ramset det opp som en utenatlært lekse

utenbords
utenbords ub. adj. som hører til, gjelder yttersiden av fartøy: en utenbords skade (som adv.) båten skulle males både utenbords og innenbords eg. 'utenfor skipsbordene', jf. uten

utenbordsmotor
utenbordsmotor påhengsmotor

utenbygds
utenbygds ub. adj. utenbygds folk (som adv.) reise, bo utenbygds jf. uten

utenbygdsfra
utenbygdsfra adv. de er utenbygdsfra

utenbys
utenbys ub. adj. en utenbys telefonsamtale (som adv.) reise, bo utenbys jf. uten

utenbysfra
utenbysfra adv. de er utenbysfra

utendørs
utendørs ub. adj. utendørs antenne (som adv.) vi satt utendørs i det fine været jf. uten

utenfor
utenfor prep. og adv. A (som prep.) på utsiden av: han venter utenfor døren | de bor utenfor bykjernen | være utenfor rekkevidde, synsvidde | saken faller utenfor lovens ramme | stå utenfor partiene | barn utenfor ekteskap (om bevegelse) slikt vær at vi ikke kunne gå utenfor døren | (mil.) bli stilt utenfor nummer B (som adv.) Nordland med bankene utenfor | la oss gå utenfor et øyeblikk | han ble holdt utenfor (saken) ɔ:ikke innblandet, ikke innviet | føle seg utenfor ɔ:isolert (fam.) han er helt utafor i dag ɔ:forvirret, ukonsentrert, i dårlig form norr. fyrir útan

utenforliggende
utenforliggende adj. som ikke har med saken å gjøre: av utenforliggende årsaker

utenforstående
utenforstående adj. som ikke hører med (i en krets e. l.) (ofte substantivisk): ingen utenforstående fikk vite noe

utenfra
utenfra adv. fra utsiden: lys sivet inn utenfra | påvirkning utenfra ɔ:fra utlandet, utenforstående e. l.

utenkelig
utẹnkelig som man ikke kan forestille seg: en slik oppførsel var utenkelig i min ungdom usannsynlig: det er ikke utenkelig at …

utenlands
utenlands adv. og ub. adj.; ut av landet el. utenfor landets grenser: reise, bo utenlands (som adj.) utenlands telefonsamtaler jf. uten

utenlandsgjeld
utenlandsgjeld gjeld som stat har til utlandet

utenlandshjelp
utenlandshjelp hjelp som stat gir andre stater hjelp til utlandet

utenlandsk
utenlandsk adj. -utenlandske varer, gjester se -sk

utenlandsprefiks
utenlandsprefiks (i fjernvalgstelefoni) nummer som slås før landsnummeret

utenlandsstudent
utenlandsstudent person som studerer i utlandet

utenom
utenom prep. og adv. A (som prep.) 1 utenfor og forbi rundt på yttersiden: de seilte utenom grunnen | gå utenom vanskelighetene utenfor på siden av: noe utenom det vanlige 2 han har sin gode gasje, og utenom (i tillegg til) den inntekter av aksjer B (som adv.) gå utenom! | det er ingen vei utenom | det er ikke til å komme utenom

utenomekteskapelig
utenomekteskapelig ha utenomekteskapelige forbindelser

utenomparlamentarisk
utenomparlamentarisk som befinner seg, foregår utenfor det parlamentariske system og den deri forankrede politiske prosess: utenomparlamentariske grupper | demonstrasjoner og streiker er utenomparlamentariske virkemidler

utenomsnakk
utenomsnakk tale som ikke angår saken uvedkommende snakk

utenpå
utenpå prep. og adv. på utsiden (av): ta frakk utenpå jakken | man kan se det utenpå ham, det ligger tykt utenpå ham (fam.) når det gjelder matlaging, går han utenpå (overgår han) de fleste (som adv.) skoene var brune utenpå og røde inni

utenpåklint
utenpåklint adj. (fam.) unaturlig påtatt: en høflighet som virker litt utenpåklint

utenpåklistret
utenpåklistret adj. -ede(fam.) utenpåklint

utenpåskrift
utenpåskrift subst. -en(på brev o. l.)

utenrettslig
utenrettslig som foregår uten rettens medvirkning: utenrettslig forklaring i en sak

utenriks
utenriks ub. adj. seile i utenriks fart 2. ledd gen. av rike,, jf. uten

utenriksdepartement
utenriksdepartement departement som varetar forholdet til andre stater: det britiske utenriksdepartementet (om det norske) Utenriksdepartementet (fork. UD)

utenriksflåte
utenriksflåte del av lands handelsflåte som seiler i utenriksfart

utenriksk
utenriksk adj. -utenriks: utenrikske forbindelser se -sk

utenrikskronikk
utenrikskronikk kronikk om utenlandske forhold

utenriksminister
utenriksminister sjef for utenriksdepartement

utenriksregnskap
utenriksregnskap betalingsbalanse

utenrikstjeneste
utenrikstjeneste han er ansatt i utenrikstjenesten ɔ:i utenriksdepartementet el. ved diplomatisk stasjon i utlandet

utensilier
utensịlier subst. pl. (litt.) bruksgjenstander redskaper lat.

utenskjærs
utenskjærs adv. og ub. adj. seile utenskjærs ɔ:utenfor skjærgården, på åpent hav utenfor kysten | utenskjærs farvann, seilas jf. uten

utenskjærs
utenskjærs, utenskjærs-foreslått avløserord for offshore(-)

utenverden
utenverden subst. -enomverden e. ty.

utenverk
utenverk subst. -et, -er(især i pl.) (hist.) mindre festningsanlegg på yttersiden av vollgraven, men innenfor glacisen (litt., i pl.) ytre, uvesentlige ting: hans angrep på demokratiet rammer bare utenverkene e. ty.

utepeis
utepeis utendørs peis

uteplass
uteplass oppholdsplass (ved husveggen) ute

uterin
uterịn se ekstrauterin

uterlig
utẹrlig adj. -svinsk rå liderlig: uterlig oppførsel | uterlig snakk mnty., avl. av untere ekkel; 2. ledd besl. med sir I

uteroskop
uteroskọp subst. -et, -erinstrument til undersøkelse av livmoren (uterus) se -skop

uteroskopi
uteroskopịsubst. -enundersøkelse med uteroskop se -skopi

uteseiler
uteseiler sjømann som seiler i fart mellom fremmede land, på fjerne farvann

uteske
uteske -(n)ing(frem)provosere utfordre: uteske ens mening om noe | en uteskende holdning til et spørsmål

utespiller
utespiller (på ballspillag, t. forskj. fra målvokter)

utested
utested sted (restaurant, bar, diskotek e. l.) hvor man går ut og spiser el. morer seg: byens mest populære utested for tiden

utestenge
utestenge (mest i perf. pt.) føle seg utestengt fra det levende liv

utestående
utestående Ⅱ adj. 1 som står ute (og er satt i drift): utestående fiskebruk 2 som ikke er innbetalt til en: ha penger utestående | utestående fordringer | ha noe utestående med en jf. utestående I

utestående
utestående Ⅰ subst. et uoppgjort tvistemål mellomværende: ha et utestående med en substantivering av utestående II

utetter
utetter prep. og adv. utover ut langs: de rodde utetter (fjorden) | utetter dalen

utfall
utfall 1 angripende bevegelse (kombinert med et hurtig skritt frem): fekteren gjorde et utfall | soldatene i festningen gjorde flere utfall (heftig) polemisk angrep: taleren kom med et utfall mot bystyret 2 resultat: sakens, konkurransens utfall 3 det å falle ut det at noe faller ut, blir borte, slutter å virke jf. falle ut

utfallsport
utfallsport festningsport til å gjøre utfall igjennom Gøteborg er Sveriges utfallsport mot vest

utfallsvinkel
utfallsvinkel vinkel mellom en reflektert (lys)stråle og en linje loddrett på den flate som strålen reflekteres fra

utfart
utfart utflukt: være med på en utfart ferie- el. helligdagsreising (ut fra by, tettbygd sted): det var stor utfart i helgen

utfartssted
utfartssted sted man drar på utfart til: utfartsstedene i bymarka

utfartsvei
utfartsvei hovedferdselsåre ut fra (større) by

utfattig
utfattig meget fattig lutfattig

utfelle
utfelle -ing(se også utfelning)(mest i pass. og perf. pt.) se felle III 2

utfelning
utfelning subst. -en, -erutfelt stoff

utferd
utferd det å reise fra hjemstedet, hjemlandet og ut i verden (særl. over havet)

utferdige
utferdige v. -et-elseavfatte (dokument): utferdige en fullmakt, en skrivelse e. mnty.

utfiske
utfiske (mest i perf. pt.) fiske tom: vann som står i fare for å bli utfisket

utfjording
utfjording subst. -en, -erperson fra ytre fjordstrøk se -ing 2

utflagge
utflagge registrere (et tidligere hjemmeregistrert skip) i fremmed land: i 1980-årene ble store deler av handelsflåten utflagget

utflod
utflod 1 sykelig væskeutsondring fra en av kroppens naturlige åpninger 2 utsondret væske

utflukt
utflukt 1 kortere tur: hotellet arrangerer daglige utflukter i omegnen 2 (i pl.) unnskyldning, påskudd for å få slippe noe: kom ikke med denslags utflukter! e. mnty.

utflytende
utflytende adj. uklar: utflytende konturer | han skriver utflytende ɔ:holder seg ikke til emnet pres. pt. av flyte ut

utflyting
utflyting subst. -endet å flyte ut

utflytning
utflytning, utflyttingutflytningen fra utkantstrøk

utflytter
utflytter subst. -en, -eperson som har flyttet ut fra hjemstedet, hjemstedskommunen emigrant avl. av foreld. utflytte

utflyttet
utflyttet adj. -edede utflyttede

utfolde
utfolde i bet. 1-ing, i bet. 2 -else1 (mest i perf. pt.) folde ut: et utfoldet brev, flagg (i geometri) utfolde (tegne ut) en krum flate i et plan 2 han fikk anledning til å utfolde (til fritt å bruke) alle sine evner (refl.) som damenes taler fikk han riktig utfolde seg (som vbsubst.) de fikk se verdensmesteren i full utfoldelse | kongebryllupet foregikk under utfoldelse av megen prakt delvis e. ty. entfalten

utfor
utfor Ⅰ subst. skiløp i løype med stort fall og høy hastighet (t. forskj. fra slalåm, storslalåm, super-G):kjøre utfor | norgesmester(skap) i utfor av utforrenn

utfor
utfor Ⅱ prep. og adv. ut fra og nedover (skråning e. l.): falle utfor et stup | kjøre utfor veien | han var ikke redd for å sette utfor (på ski) | da vi kom opp på åsen, gikk det utfor igjen | det bar utfor

utforbakke
utforbakke (især i skigåing) bratte utforbakker

utfordre
utfordre -ing(se også utfordring)1 (sterkt og utvetydig) oppfordre (en om å møte seg i konkurranse e. l.): utfordre en til kamp, duell man skal ikke utfordre skjebnen ɔ:ikke gjøre noe som er risikabelt, ikke ta farlige sjanser 2 (i pres. pt.) det var noe utfordrende (frekt eggende) i hans måte å være på | en utfordrende kjole e. (mn)ty.

utfordrer
utfordrer subst. -en, -eperson som utfordrer (i duell, idrett, sjakk o. l.): utfordrer til mestertittelen

utfordring
utfordring subst. -en, -erdet å utfordre: utfordring av en motstander til duell ytring el. forhold som utfordrer til noe: stå overfor en utfordring | møte, ta imot utfordringen vbsubst. til utfordre

utfôre
utfôre -ing (se også utfôring)se fôre II

utfôring
utfôring subst. -en, -er1 det å utfôre: utfôring av en åpning 2 det man utfôrer med: sette inn en utfôring

utforkjøring
utforkjøring subst. -en, -er1 det å kjøre nedover på ski: han er dyktig i utforkjøring 2 utforbakke: løypa hadde noen stygge utforkjøringer 3 det å kjøre utfor vei

utforkjørsel
utforkjørsel subst. -en, -slerutforkjøring 3

utforløype
utforløype løype som det kjøres utforrenn i

utforme
utforme -ing (se også utforming)gi (ferdig) form: utforme en plan, et forslag, en lov

utforming
utforming subst. -en, -ermåte noe er utformet på versjon: et dikterverk i forskjellige utforminger

utforrenn
utforrenn 1 utfor I: norgesmester i utforrenn 2 konkurranse i utfor: arrangere et utforrenn

utforske
utforske -(n)ingundersøke (for å lære grundig å kjenne): utforske ukjent land | utforske stemningen e. ty.

utfritte
utfritte utspørre

utfryse
utfryse (mest i passiv) fryse ut han ble utfrosset av gjengen

utfrysing
utfrysing det å fryse ut

utfylle
utfylle 1 fylle: utfylle et tomrom | han utfyller sin plass 2 fylle ut: utfylle et skjema | komme med noen utfyllende bemerkninger | de to utfyller hinannen ɔ:samarbeider godt, passer godt sammen ved at den ene har egenskaper som den andre mangler og omvendt

utføre
utføre -else (se også utførelse, utførsel)1 selge til utlandet eksportere: landet utfører olje 2 gjøre foreta: utføre et oppdrag, et arbeid, en rolle | utføre ordre | prosjekterende, utførende og kontrollerende aktører i byggevirksomhet (substantivert) utførende har plikt til å … 3 lage utforme: en statue utført i bronse

utførelse
utførelse subst. -n, -r1 det å utføre: utførelsen av arbeidet 2 utførelsesmåte (ofte med tanke på modell, materialbruk): bordet kan fås i flere utførelser vbsubst. til utføre 2

utførelsesord
utførelsesord siste ord i kommando (t. forskj. fra tilsigelsesord): i 'avdeling holdt!' er 'holdt' utførelsesordet

utfører
utfører (sj.) den som utfører: bestiller og utfører av en tjeneste

utførlig
utfø̣rlig adj. -detaljert grundig: en utførlig rapport, redegjørelse | emnet er utførlig behandlet e. ty., se -lig

utførsel
utførsel subst. -en, -sler1 salg av varer (og tjenester) til utlandet eksport: Norges utførsel i 2005 | få, kjøpe, ta på utførsel få (varer, f. eks. tobakk og spirituosa) med seg ut av landet tollfritt til eget bruk 2 utførte varer: verdien av utførselen vbsubst. til utføre 1

utgammel
utgammel overordentlig gammel

utgang
utgang 1 det å gå ut: organisten spilte til utgang ɔ:spilte postludium mens menigheten gikk ut av kirken | hopperen var uheldig i utgangen (fra hoppet) (i dåpsritualet) Herren bevare din utgang og din inngang se inngang 1 2 sted hvor man går ut: en buss med utgang bak | (fam.) utgang på siden utlagt tarm 3 slutt: ved årets utgang | mannlig og kvinnelig utgang på en verselinje utfall resultat: en sykdom med dødelig utgang 4 (i bridge) ha utgang ha poeng nok til å vinne en omgang (typ.) kort sluttlinje i et avsnitt

utganger
utganger se uteganger

utgangsbillett
utgangsbillett billett som gir en rett til å forlate et lokale og komme inn igjen senere

utgangsbønn
utgangsbønn bønn som avslutter gudstjenesten

utgangseffekt
utgangseffekt watteffekt som går ut fra forsterker til høyttaler

utgangshastighet
utgangshastighet hastighet ved starten: prosjektilets utgangshastighet hastighet idet det forlater munningen

utgangsposisjon
utgangsposisjon styrkemessig stilling foran militært slag, (idretts)konkurranse, forhandlinger e. l.

utgangspunkt
utgangspunkt punkt, sted hvor noe begynner startsted: Finse er et godt utgangspunkt for turer på Hardangervidda taleren tok (sitt) utgangspunkt i de siste dagers utenrikspolitiske begivenheter | ta noe til utgangspunkt | dermed er vi tilbake ved utgangspunktet | i utgangspunktet (i prinsippet, egentlig) er jeg enig med deg

utgangsrekke
utgangsrekke grunnrekke i tipping

utgangssalme
utgangssalme slutningssalme

utgangsstilling
utgangsstilling stilling inntatt ved begynnelsen av en bevegelse (f. eks. i dans og visse idrettsøvelser): bokserne inntok utgangsstilling

utgasse
utgasse fordrive (veggedyr o. l.) med giftgass

utgave
utgave subst. -n, -rform som noe (især litterært verk, trykksak) kan foreligge i: utenlandske romaner i norsk utgave | læreboken er kommet i ny utgave ɔ:er revidert, omarbeidet (jf. opplag 3) | avisens middagsutgave og aftenutgave | han er en mindre utgave av sin far e. ty.

utgi
utgi -velse1 (som ansvarlig el. som opphavsmann) sende ut på trykk: forlaget utgir både bøker, blader og tidsskrifter | han har utgitt to diktsamlinger | stå for utgivelsen av noe | verket er under utgivelse 2 (refl.) svindleren utgav seg for (fremstilte seg som, foregav) å være sønn av en kjent skipsreder

utgift
utgift subst. -en, -ersum som betales: inntekter og utgifter | uforutsette utgifter | påføre en utgifter | jeg har bare hatt utgifter på denne bilen | beløpet føres til (som) utgift på konto for tap på krav e. mnty.; 2. ledd avl. av gi I

utgiftsføre
utgiftsføre føre som utgift i regnskap

utgiftspost
utgiftspost utgiftspostene i budsjettet, regnskapet

utgiver
utgiver den som utgir: utgiveren av bladet | stå som utgiver av en serie tekster

utgjøre
utgjøre 1 være danne: plastproduksjonen utgjør en viktig del av konsernets virksomhet | landets befolkning utgjøres stort sett av bønder beløpe seg til: overskuddet utgjorde 50 000 kroner 2 (i perf. pt.) det var da (som) utgjort ɔ:fortvilet, svært ergerlig (eg. 'forgjort, forhekset')

utglidende
utglidende adj. utglidende moral

utglidning
utglidning subst. -en, -erdet å gli ut: utglidning av jordmasser det er skjedd en utglidning ɔ:man har fjernet seg (i uheldig retning) fra det saken gjelder, fra det korrekte e. l. | moralsk utglidning

utgrave
utgrave -ing (se også utgravning)grave ut (mest i perf. pt.): en utgravd hule i jorden | en utgravd haug

utgravning
utgravning subst. -en, -er1 det å grave ut noe 2 sted hvor noe (især fortidsfunn) er gravd ut: utgravningene på Tyskebryggen i Bergen

utgreiing
utgreiing subst. -en, -er(adm.) utredning redegjørelse jf. greie II

utgrunne
utgrunne finne ut ved ettertanke få klarhet i: han kunne ikke utgrunne hva hun mente (jf. uutgrunnelig) se grunne V

utgruppe
utgruppe gruppe som faller utenfor det vanlige sosiale mønster (f. eks. løsgjengere, kriminelle)

utgyte
utgyte -elsejf. gyte,, se også utgytelse, utgytt(litt.) la renne, strømme: utgyte tårer, blod han utgjøt seg (beklaget seg i mange ord) over tiden og menneskene

utgytelse
utgytelse subst. -n, -r (litt.) 1 det å utgyte(s) 2 (i pl.) trettende ordstrøm beklagelser: vi ble lei av å høre på hans utgytelser

utgytt
utgytt adj. utgytt fisk fisk som har gytt ferdig

utgå
utgå (se også utgående)1 utgående vindu vindu som kan åpnes utover | det utgikk et bud fra keiser Augustus (Luk. 2.1) | han utgikk (kom, stammet) fra et gammelt embetsmannsmiljø 2 (mest i perf. pt.) stykket utgår av programmet | utgåtte varer ɔ:som ikke lenger produseres, selges 3 (i perf. pt.) en utgått (utslitt) sko

utgående
utgående subst. et skipet var for utgående ɔ:på vei ut (fra kysten, fra havn e. l.) substantivering av pres. pt. til utgå

uthaler
uthaler subst. -en, -e1 tau e. l. som et seil hales ut med (langs bom, gaffel) 2 erotisk utsvevende mann bet. 1. e. nederl., eng.

uthavn
uthavn havn, ankerplass ute ved det åpne hav

uthenge
uthenge -ning(mest i perf. pt. og som vbsubst.) jf. henge II 1: bli uthengt i avisene

uthengskasse
uthengskasse utstillingskasse utenfor butikk e. l.

uthengsskap
uthengsskap uthengskasse

utheve
utheve fremheve (især typografisk): ordet er uthevet i teksten ɔ:trykt sperret, med kursiv el. med fete typer

utholde
utholde 1 tåle orke gjennomgå: smertene er ikke til å utholde (i perf. pt.) straffen lød på fengsel i to år med fradrag for utholdt varetektsarrest 2 (i pres. pt.) tåle langvarig påkjenning: en sterk og utholdende løper

utholdelig
utholdelig adj. -, ; (litt.) som er til å holde ut se -lig

utholdenhet
utholdenhet subst. -en(til utholde 2)vise utholdenhet se -het

uthugge
uthugge (mest i perf. pt.) hugge ut: trappetrinn uthugget i fjellet | skogen var uthugget og helt verdiløs

uthule
uthule hule ut: en farkost laget av en uthul(e)t trestamme | uthulte kinn fjerne, ødelegge det vesentlige (innholdet) i noe: inflasjon uthuler pengenes kjøpekraft | 'demokrati' er etter hvert blitt et temmelig uthulet begrep

uthungret
uthungret adj. -edeutsultet

uthus
uthus (særl. på bondegård, t. forskj. fra våningshus, jf. driftsbygning): et eldre gårdsanlegg med mange uthus

uthvilt
uthvilt adj. våkne frisk og uthvilt

uti
uti prep. adv. 1 (jf. ut)gå ikke så langt ut på bryggekanten at du faller uti 2 (jf. ute)han havnet langt uti leksen 3 (spøkef., arkais.) i: den som er mindre vel bevandret uti kokekunsten

utide
utide ikke forstyrr meg i utide ɔ:uten grunn | i tide og utide ɔ:stadig, evig og alltid g. dat.-form

utidig
utịdig adj. -1 utidig (malplassert) spøk | et utidig spørsmål 2 (om person, husdyr) uskikkelig masete gretten: barn blir utidige når de ikke får nok søvn avl. av utid el. tidig

utidighet
utịdighet subst. -ense -het

utilbørlig
utilbø̣rlig |el. ụ-|som strider mot rett og rimelighet: handle utilbørlig mot en | enkelte blir favorisert i en utilbørlig grad | utilbørlig konkurranse ɔ:som strider mot god forretningsskikk

utilbø yelig
utilbø̣ỵelig ikke tilbøyelig: jeg er ikke utilbøyelig til å si ja

utilfreds
utilfreds ikke tilfreds: gå omkring og være utilfreds | være utilfreds med seg selv

utilfredsstilt
utilfredsstilt adj. utilfredsstilt lengsel, trang, ærgjerrighet

utilgivelig
utilgịvelig ikke tilgivelig vanskelig å tilgi: en utilgivelig synd, forglemmelse

utilgjengelig
utilgjẹngelig ikke tilgjengelig: sterke medisiner skal oppbevares utilgjengelig for barn | utilgjengelige opplysninger | boken er utilgjengelig (uforståelig) for andre enn fagfolk | han var taus og utilgjengelig | være utilgjengelig for fornuft

utilhugget
utilhugget -ede el.adj. -hugneutilhugget stein

utilhyllet
utilhyllet adj. -edesom man ikke forsøker å skjule åpenlys: utilhyllet frekkhet

utilitarier
utilitạrier subst. -en, -eutilitarist

utilitarisme
utilitarịsme subst. -nnyttefilosofi nyttemoral eng. avl. av lat. utilis nyttig, se -isme

utilitarist
utilitarịst subst. -en, -ertilhenger av utilitarisme se -ist

utilitaristisk
utilitarịstisk adj. -se -isk

utillatelig
utillạtelig som ikke bør forekomme utilstedelig: en utillatelig forsømmelse | det er utillatelig å være så tankeløs

utilnærmelig
utilnæ̣rmelig adj. -som ikke er lett å komme inn på og bli fortrolig med: hun var kold og utilnærmelig | ha et utilnærmelig vesen se -lig

utilpass
utilpass adj. -uvel (mest predik., ub.) de følte seg utilpass jf. pass IV

utilregnelig
utilrẹgnelig som ikke har herredømme over sine handlinger sinnsforvirret: han er helt utilregnelig | forsvareren hevdet at tiltalte var utilregnelig i gjerningsøyeblikket

utilsløret
utilsløret, utilslørtadj. som ikke bærer slør for ansiktet: utilslørede muslimske kvinner åpenlys: utilslørte trusler

utilstedelig
utilstẹdelig adj. -utillatelig utilbørlig se -lig

utilstrekkelig
utilstrẹkkelig utilstrekkelige kunnskaper | føle seg utilstrekkelig

utiltalende
utiltalende adj. ikke el. lite tiltalende: et utiltalende vesen | det er noe utiltalende over ham

uting
uting uheldig el. uønsket ordning, tilstand e. l.: matpakkebilisme er en uting

utjevne
utjevne gjøre mer ensartet: ha en utjevnende virkning gjøre mindre sterk, skarp: utjevne motsetningene | utjevne sosial ulikhet

utjevningsmandat
utjevningsmandat tilleggsmandat (riksmandat) som et parti får til utjevning av misforhold mellom stemmetall og mandattall

utkalle
utkalle -else el. -ing(jf. innkalle)bli utkalt til tjeneste

utkant
utkant område langt el. lengst fra sentrum: de bor i utkanten av byen | emnet ligger litt i utkanten av hva vi egentlig skulle drøfte

Utkant-Norge
Utkant-Norge se -Norge

utkantstrøk
utkantstrøk avsides, lite sentralt strøk (især i fylke, land)

utkast
utkast 1 det å kaste ut: forbud mot utkast (av avfall) i sjøen 2 forstudie forslag: gjøre, lage et utkast til et bilde, et skuespill, et dikt, en plan til utkaste, e. ty.

utkaste
utkaste -ing (se også utkastelse)1 fremsette fremkomme med: utkaste et forslag | det var han som utkastet tanken om fredning av området 2 foreta utkastelse av: bli utkastet

utkastelse
utkastelse subst. -n, -rdet å få leieboer fjernet med rettens hjelp når han ikke oppfyller sin plikt til å flytte: verten begjærte utkastelse

utkaster
utkaster 1 utkastingsmekanisme på våpen, freser e. l. 2 mann ansatt på kafé e. l. for å kaste ut fulle og bråkende gjester avl. av kaste ut

utkikk
utkikk subst. -en, -er1 speiding (fra et sted) for å unngå overraskelser, for å være forberedt: holde god utkikk | skarp utkikk (mest fam.) vi er på utkikk etter et sted å bo 2 utkikkssted 3 sjømann som holder utkikk: utkikken meldte land forut e. nty., nederl.

utkjaset
utkjaset -ede, adj. utslitt av kjas

utkjempe
utkjempe kjempe til ende: utkjempe en duell | de har utkjempet mangen kamp

utkjør
utkjør det å gå kraftig ut mot noe(n)

utkjøring
utkjøring 1 det å kjøre ut: utkjøring av varer | utkjøring forbudt 2 utkjørsel 2 utkjøringsvei

utkjørsel
utkjørsel subst. -en, -sler1 det å kjøre ut: utkjørsel forbudt 2 passasje, port e. l. hvor man kan kjøre ut: eiendommen har utkjørsel mot X-veien 2. ledd vbsubst. til kjøre

utkjørt
utkjørt adj. 1 utkjørte varer 2 (eg. om trekkdyr) meget sliten utslitt: trett og utkjørt

utklarere
utklarere klarere utgående vare el. skip

utklasse
utklasse v. -et-ing1 (i perf. pt.) utklassede (foreldede, utrangerte) fartøyer 2 beseire overlegent i konkurranse: han utklasset konkurrentene e. eng., eg. 'drive ut av en klasse'

utkle
utkle -dning; være utkledd som medisinmann

utklekke
utklekke -klekningklekke ut: utklekke kyllinger utklekke en plan

utklekningsanstalt
utklekningsanstalt fengsler kan være rene utklekningsanstalter for forbrytere

utklipp
utklipp noe som er klippet ut: et utklipp av en avis

utkoble
utkoble (elektr., mest i perf. pt.) koble ut: strømmen ble utkoblet | hele området var utkoblet i tre timer

utkok
utkok subst. -et, -noe som er utvunnet ved koking: utkok av planter til koke ut

utkokt
utkokt adj. 1 kokt så lenge at kraft og næring er borte: utkokte poteter 2 renset ved vannkoking: kjelen er utkokt

utkommandere
utkommandere beordre (til spesiell tjeneste, ofte utenfor vanlig sted): et av kompaniene ble (ut)kommandert til opprydning i leiren | korpsbarnas foreldre ble utkommandert til å selge pølser ved stevnet

utkomme
utkomme Ⅰ subst. -t1 mulighet, anledning (til å foreta noe): det blir nok et utkomme med (til) å få seg noe å gjøre | se seg utkomme til noe | det er ikke utkomme med ham man rår ikke med ham, får ham ikke til fornuft e. l. 2 midler til livets opphold inntekt: ha sitt faste utkomme avl. av utkomme II e. ty.

utkomme
utkomme Ⅱ komme ut: boken utkommer på N.N. s forlag | utkomne bøker

utkonkurrere
utkonkurrere konkurrere ut av markedet: firmaet ble utkonkurrert av et utenlandsk konsern som produserte billigere varer | dyre varer utkonkurreres av billigere

utkragning
utkragning subst. -en, -erbygningsdel som springer frem (over (vegg)flaten nedenfor) vbsubst. til krage ut

utkrystallisere
utkrystallisere -ingutskille i krystaller få til å danne krystaller ta form (av) forme seg (til): uenigheten utkrystalliserte seg i skarpe motsetninger

utkrøpen
utkrøpen adj. -t-pne, innful utspekulert

utkåre
utkåre (mest i perf. pt.) utvelge: være utkåret av skjebnen (til å …) (spøkef.) min utkårede (utkårne,) mitt hjertes utkårede (utkårne) min tilkommende ektefelle

utlade
utlade -(n)ing (se også utladning)tømme for elektrisitet: batteriet er utladet

utlader
utlader subst. -en, -eapparat til å utlade med

utladning
utladning subst. -en, -erutladning av elektrisitet voldsomt følelsesutbrudd: de hadde gått og vært bitre og misunnelige på hverandre i flere uker, og var klar over at en utladning måtte komme

utlagt
utlagt se utlegge 3

utland
utland land utenfor hjemlandet andre land: reise til utlandet | komme hjem fra det store utland | både i inn- og utland | ha forretningsforbindelse med utlandet bet. e. ty.; eg. 'fjerntliggende landsdel'

utlate
utlate (refl., litt.) uttale: utlate seg om en rekke ting | han utlot seg ikke nærmere om det

utlede
utlede -ningkomme frem til ved logiske slutninger: utlede en matematisk formel

utleg
utleg adj. -t(mest om norr. forh.) fredløs landsforvist norr. útlæg; 2. ledd besl. med lǫg lov, jf. lagdommer

utlegd
utlegd subst. -en(mest om norr. forh.) fredløshet (påtvunget) utlendighet

utlegg
utlegg 1 beløp man har lagt ut (mindre) utgift: jeg har hatt et utlegg til porto 2 (jur.) (stiftelse av) utleggspant: ta utlegg i en eiendom | namsutlegg og skifteutlegg 3 (jur.) del som tilfaller loddeier el. kreditor ved utlodning 2 til utlegge

utlegge
utlegge -ing(se også utlegning)1 (i passiv) legge ut: rottegift er utlagt | utlagt tarm tarm som er lagt ut til åpning i kroppssiden | dokumentene er utlagt til gjennomsyn | området skal utlegges til park 2 (jur.) utlagte formuesgjenstander (jf. utleggspant) | hun utla (utpekte) ham som barnefar 3 tyde tolke forklare: bemerkningen ble utlagt som en protest (spøkef.) hvilket er utlagt hvilket betyr

utleggsforretning
utleggsforretning til utlegg 2

utleggspant
utleggspant panterett stiftet ved beslutning av offentlig myndighet

utlegning
utlegning subst. -en, -ertolkning: utlegning(er) av skriften vbsubst. til utlegge 3

utleie
utleie Ⅰ det å leie ut: utleie av husrom, bil

utleie
utleie Ⅱ leie ut: værelser utleies

utleiebil
utleiebil leiebil

utleier
utleier subst. -en, -eperson som leier ut

utlekting
utlekting subst. -ense lekte II

utlendig
utlendig |-nd-|adj. -som lever i utlandet landflyktig mnty. 'utenlandsk'

utlendighet
utlendighet |-nd-|subst. -enleve i utlendighet se -het

utlending
utlending |-nn-|subst. -en, -erperson fra et annet land se -ing 2

utlengsel
utlengsel lengsel etter å reise ut

utlevd
utlevd -e, utlevetadj. -edeeldet og svak (pga. utsvevende liv): gammel og utlevd | en utlevd (degenerert, ikke lenger frisk) kultur, tradisjon perf. pt. av foreld. utleve

utlevere
utlevere (se også utlevering)1 levere ut: varene utleveres kun mot legitimasjon | soldatene fikk utlevert utstyr (ved indiskresjon, ond vilje e. l.) prisgi, blottstille: utlevere en til latteren | han vek ikke tilbake for å utlevere de mest intime familieforhold | (refl.) utlevere seg blottstille sine svakheter 2 overlate (siktet, tiltalt el. domfelt person) til fremmed stat: norske statsborgere kan ikke utleveres

utlevering
utlevering subst. -en, -er1 det å utlevere: utlevering av reisegods 2 sted hvor noe utleveres: De bes henvende Dem i utleveringen

utligger
utligger subst. -en, -e1 del av redskap e. l. som stikker ut fra hoveddelen (f. eks. kranarm, tverrarm på ledningsmast) 2 planke, lite båtskrog e. l. anbrakt på utsiden av større båt som stabilisator delvis e. mnty.

utligne
utligne 1 bringe i likevekt nøytralisere: utligne motsetningene | danskene tok ledelsen med 1–0, men nordmennene utlignet (til 1–1) 2 utgiftene ble utlignet på deltagerne ɔ:fordelt med et (like stort) beløp på hver | utligne (skrive ut) skatt

utlodde
utlodde -lodning(se også utlodning)1 (mest i pass. og perf. pt.) lodde ut: det skal utloddes 10 biler 2 (jur.) dele ut (til arving, kreditor) i lodder, parter

utlodning
utlodning subst. -en, -er1 det å utlodde 1; basar: det arrangeres utlodning i menighetssalen 2 (jur.) fordeling i lodder, parter

utlosse
utlosse losse tom

utlove
utlove love ut: det ble utlovet en belønning

utlufte
utlufte -(n)ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) se lufte

utluting
utluting uttrekking av løselige bestanddeler med lut(oppløsning) el. annen væske

utlyd
utlyd (stilling som) siste lyd i ord el. (som) siste stavelse i ord, ordgruppe, setning: i ordet 'dag' står g i utlyd e. ty.

utlyde
utlyde ha utlyd slutte: ord som utlyder på en vokal | en utlydende vokal vokal som står i utlyd

utlyse
utlyse -ningel. -ingkunngjøre: det ble utlyst en arkitektkonkurranse | første gangs utlysning

utlært
utlært adj. han er utlært rørlegger | man blir aldri utlært

utløe
utløe løe i utmark el. utslått

utløp
utløp 1 det å løpe ut mulighet for å løpe ut: skaffe et vann utløp utløsning avløp: få utløp for sin virketrang; (om tid) sluttpunkt: ved fristens utløp 2 (konkret) vannet har to utløp | Glommas utløp ved Fredrikstad seilløp som fører ut i åpent farvann rør som leder vann e. l. ut til utløpe,løpe ut

utløpe
utløpe subst. -løp, løp(e)tnå endepunkt ta slutt: fristen utløper den 30. april

utløper
utløper 1 (på plante) over-el. underjordisk sideskudd som slår rot: planter som formerer seg ved utløpere 2 noe som grener seg ut: bygningen, torvet har en utløper ned mot havnen foreteelse som har sin rot i noe annet (og eldre): impresjonismen er på visse måter en utløper av romantikken

utløse
utløse -ning1 få frigjort, frigitt ved økonomisk ytelse løse ut: utløse noe som er pantsatt | en etterstående panthaver kan utløse de foranstående 2 få til å tre i funksjon få i gang: utløse en mekanisme | en ubetydelig hendelse kan utløse en storkrig | prisstigningen utløste lønnsforhandlinger | talen utløste en kraftig piping | få seksuell utløsning jf. veiutløsning

utløser
utløser subst. -en, -e1 (jur.) den som utløser 2 utløsningsmekanisme (på fallskjerm, fotoapparat o. a.): trykke på, dra i utløseren | selvutløser

utløsningsrett
utløsningsrett (jur.) jf. utløse 1

utlån
utlån 1 det å låne ut: bøker til utlån | bankenes utlån av penger 2 utlånt beløp: bankenes utlån stiger utlånsavdeling: arbeide i utlånet

utlåne
utlåne lesesalens bøker utlånes ikke

utlånsvirksomhet
utlånsvirksomhet banker driver utlånsvirksomhet

utmagre
utmagre dyrene var utmagret av mangel på fôr

utmaie
utmaie hun virket utmaiet i den store hatten jf. maie

utmale
utmale -ingskildre bredt og detaljert: han utmalte for oss hvordan han hadde tenkt seg det

utmaling
utmaling det at korn males (slik el. slik, jf. utmalingsgrad )

utmalingsgrad
utmalingsgrad uttrykk for hvor mange prosent av kornets bestanddeler som er med i det ferdige produkt: sammalt hvete har en utmalingsgrad på 100–97,5 %

utmanøvrere
utmanøvrere helt el. delvis sette ut av spillet: krysseren ble utmanøvrert av to fiendtlige destroyere | bli utmanøvrert i en diskusjon | kandidaten følte seg utmanøvrert av valgkomiteen

utmark
utmark -en el. -audyrket mark som ikke er inngjerdet (og som ligger utenfor, lengre borte enn innmarken): gården har 300 mål dyrket mark og 150 mål utmark og beite | langt inne i utmarken ɔ:ødemarken

utmarkslære
utmarkslære læren om pleie og (naturvennlig) utnyttelse av utmark

utmarksnæring
utmarksnæring (om jakt, fiske, friluftsliv, rekreasjon o. l. som næringsvei)

utmarkstekniker
utmarkstekniker person utdannet i utmarkslære

utmarsj
utmarsj 1 det å marsjere el. gå ut: elevene var urolige under utmarsjen (til friminuttet) 2 (mil.) marsjøvelse utenom leirområdet: soldater på utmarsj

utmate
utmate -ingmate (arbeidsstykker o. a.) ut av maskin

utmater
utmater utmatingsmekanisme

utmatte
utmatte -else, i bet. 2 -ingel. -matning1 trette sterkt slite ut: taktikken gikk ut på langsomt å utmatte motstanderen | vi var helt utmattet etter anstrengelsene 2 (fag.) svekke og gi sprekkdannelser i materiale ved vekslende, pulserende påkjenning 2. ledd avl. av matt II

utmattingsprøve
utmattingsprøve, utmatnings-(for materialer)

utmed
utmed prep. og adv. (mest dial.) på utsiden av ute ved: han satte seg utmed veggen

utmelde
utmelde -ing el. -else(mest i perf. pt. og som vbsubst.) foreningen betraktet ham som utmeldt

utmerke
utmerke -else (se også utmerkelse, utmerket)1 kjennetegne: det frisinn som utmerker den ekte radikaler 2 (refl.) gjøre seg fordelaktig bemerket: han har utmerket seg flere ganger i tjenesten | stedet utmerker seg ikke nettopp ved vakker natur

utmerkelse
utmerkelse subst. -n, -rhedersbevisning orden: landets høyeste utmerkelse

utmerket
utmerket adj. -ede1 meget god: varer av utmerket kvalitet | en utmerket prestasjon | vi trives utmerket | det passer utmerket | han er en utmerket mann ɔ:meget dyktig, hederlig e. l. 2 (som gradsadv.) dette vet du utmerket godt! perf. pt. av utmerke

utmynte
utmynte -ingomdanne til mynter: utmynte sølv omgjøre (til noe fordelaktig, nyttig): den forskningsinnsats som utmyntes i praktiske forbedringer

utmål
utmål oppmålt område hvor person, firma har enerett til gruvedrift, oljeboring e. l.

utmåle
utmåle måle ut: utmålte porsjoner | utmåle (fastsette) straff

utnavn
utnavn økenavn klengenavn

utnevne
utnevne -else(se også utnevnelse)1 oppnevne: utnevne en kommisjon 2 utvelge (til verdighet): hun ble utnevnt til ridder av St. Olavs-ordenen (fam.) erklære for å være: han likte ikke at man hadde utnevnt ham til geni 3 ansette (embetsmann): bli utnevnt til fylkesmann | embetsmenn utnevnes i statsråd

utnevnelse
utnevnelse subst. -n, -r1 det å utnevne 1 og 2 2 dokument som inneholder slik utnevnelse

utnyttbar
utnyttbar adj. -tsom kan utnyttes: utnyttbar vannkraft se -bar

utnytte
utnytte -else el.-ing1 dra (full) nytte av, bruke: utnytte landets råstofforekomster | utnytte situasjonen, mulighetene 2 (hensynsløst) bruke til egen fordel: han utnyttet sine venner

utnyttelsesgrad
utnyttelsesgrad høy, lav utnyttelsesgrad (av vannfall, tomt o. a.)

utom
utom prep. og adv. 1 ut til og videre: de seilte utom (Storøya) 2 forbi på utsiden: de seilte utom neset

utopi
utopịsubst. -en, -ertenkt lykketilstand ugjennomførlig tanke el. plan: det er jo den rene utopi e. nylat. Utopia tittel på en bok av engelskmannen Thomas More (1516), hvor det skildres en idealstat; av gr. u ikke, og topos sted; eg. 'ikke noe sted'

utopisk
utọpisk adj. -ugjennomførlig utenfor enhver virkelighet: en utopisk tanke | det er utopisk å tro noe slikt se -isk

utopisme
utopịsme subst. -nvirkelighetsfjern tankegang, holdning e. l. se -isme

utopist
utopịst subst. -en, -ervirkelighetsfjern idealist drømmer se -ist

utover
utover prep. og adv. (jf. ut 1)1 (som prep.) etter hvert, i løpet av: penere vær utover dagen –utetter: han gikk utover moloen 2 (som adv.) vi dro utover mot fyret | hele veien utover | oljen fløt utover | svarte berget hang utover

utpakning
utpakning det å pakke ut (en kolleksjon)

utpante
utpante foreta utpantning

utpantning
utpantning subst. -en, -erfremgangsmåte som stort sett tilsvarer utlegg 2, men som ikke krever offentlig beslutning

utparsellere
utparsellere dele opp i parseller til salg: utparsellere en eiendom til villatomter

utpassere
utpassere passere på vei ut: han ble stanset av portvakten da han skulle utpassere | inn- og utpassering

utpeke
utpeke peke ut: morderen ble utpekt på grunnlag av fotografier (refl.) stedet utpeker seg naturlig som et fremtidig byområde

utpendler
utpendler utreisende pendler: byen har ca. 12 000 utpendlere

utpensle
utpensle male med omhyggelige, fine penselstrøk skildre, beskrive inngående: utpenslede detaljer

utpine
utpine (mest i perf. pt.) 1 svekke avmagre plage sterkt 2 utnytte hensynsløst: utpint jord

utplassere
utplassere 1 sette ut: utplassere vaktposter 2 (især) sette en i arbeid utenfor det sted, den institusjon e. l. hvor han/hun hører til: utplassere skoleelever i yrkeslivet | utplassering av sivilarbeidere

utplukk
utplukk subst. -et1 utplukking 2 noe som er plukket ut (se plukke)

utplukke
utplukke plukke ut: være (spesielt) utplukket til noe

utplyndre
utplyndre plyndre fullstendig

utporsjonere
utporsjonere dele ut i porsjoner

utposning
utposning subst. -en, -ernoe som har poset seg ut: ha utposninger under øynene avl. av pose II

utpost
utpost fremskutt (militær) stilling Svalbard er en sivilisasjonens utpost

utpreget
utpreget adj. -edetypisk særlig: han er et utpreget stemningsmenneske | ha en utpreget sans for god mat | i utpreget grad (som adv.) en utpreget sosial innstilling perf. pt. av foreld. utprege

utpresning
utpresning, utpressingdet å presse penger av en

utpresser
utpresser subst. -en, -e(mest i sms.) penge-

utpresset
utpresset adj. -edeen utpresset sitron | utpresset saft | utpressede penger | føle seg utpresset for penger perf. pt. av foreld. utpresse

utprøve
utprøve -etel.v. -de-(n)ing(mest fag.) prøve grundig ved praktisk bruk: få utprøvet et nytt produkt | utprøve en metode

utpust
utpust subst. -enutpusting (især av iver) snakke både på utpust og innpust

utpusting
utpusting det å puste luft ut utånding

utpønse
utpønse, utpønskepønske, spekulere ut: utpøns(k)e en forklaring, en snedig fremgangsmåte

utpå
utpå prep. og adv. 1 (jf. ut)i retning utover: ro utpå han har rodd (våget) seg for langt utpå ɔ:sagt, gjort mer enn han kan innestå for, stå til ansvar for e. l. (som prep.) det blir regn utpå natten 2 (jf. ute)jeg skimtet ham langt utpå fjorden

utradere
utradere radere vekk: utradere feilskrevne bokstaver med ett slag fjerne, slette: han forkynte at partiet ville bli utradert fra det politiske norgeskart

utradisjonell
utradisjonell ny og uprøvet, overraskende, usedvanlig: en utradisjonell fremgangsmåte

utrangere
utrangere kassere skifte ut: utrangert militærutstyr

utranglet
utranglet adj. -edeslapp, utmattet pga. stadig rangling

utrede
utrede -ning(se også utredning)1 klargjøre undersøke grundig: det er nedsatt en komité til å utrede spørsmålet 2 betale: hvem skal utrede omkostningene? 2. ledd rede IV

utreder
utreder subst. -en, -e1 (især hist.) gårdbruker med plikt til å holde hest disponibel for Hæren 2 person el. instans som utreder (i bet. 1)

utredning
utredning subst. -en, -er1 det å utrede: utredning av en sak 2 skreven redegjørelse: komiteens utredning var en trykksak på nær 100 sider

utredsel
utredsel subst. -en, -sler(mest arkais.) ytelse, avgift til det offentlige avl. av utrede,rede ut

utregne
utregne -ing(mest i pass. og perf. pt.) regne ut: alt var ferdig utregnet

utreise
utreise subst. -n(mots. hjemreise, innreise)

utrengsmål
utrengsmål (bare i forb.) i utrengsmål når det ikke trengs: jeg ber ikke om hjelp i utrengsmål jf. mål I

utrenske
utrenske -ningfjerne (brutalt): utrenske fremmede ord av språket | utrenske politiske motstandere

utrette
utrette -ing1 rette ut 2 utføre (noe positivt): han fikk utrettet mye i sitt korte liv | vi kunne ingenting utrette ɔ:kunne ikke foreta oss noe, stod maktesløse e. mnty.

utrettelig
utrẹttelig adj. -han er utrettelig i sitt arbeid for de handicappede | arbeide utrettelig avl. av trette III

utrigger
utrigger subst. -en, -e1 kapproingsbåt med tolleganger på armer som ligger ut fra esingene 2 bom el. stang som rigges ut fra fartøyets skrog el. faste rigg e. eng

utringe
utringe -ning(se også utringning) (jf. nedringe II)gi (dypere, større) halsutskjæring: utringe en kjole (om kvinne med slik kjole e. l.) utringede damer | hun var sterkt utringet (om sko) skåret slik at en forholdsvis stor del av vristen er fri 2. ledd ringe IV

utringning
utringning subst. -en, -er1 det å utringe: utringning av en kjole 2 (konkret) kjolen hadde dyp, dristig utringning

utrivelig
utrịvelig ikke el. lite trivelig: et utrivelig sted | at du vil ha det så utrivelig hos deg!

utro
utro ub. adj. utro (upålitelige) tjenere som innlater seg seksuelt med andre enn ektefelle, forlovede e. l.: han var sin kone utro med hennes venninne

utrolig
utrọlig ikke til å tro: det lyder utrolig | utrolig men sant | det utrolige skjedde | han roter seg opp i de utroligste ting (som adv.) han er utrolig sprek til å være så gammel | det var utrolig spennende

utrop
utrop 1 det å rope ut det man roper ut: et overrasket utrop 2 (fra sv.) det å rope ut ved auksjon det som ropes ut til salg: første utropet gjaldt et soveværelsemøblement utropspris: flere av maleriene hadde et utrop på over 100 000 kroner til rope ut

utrope
utrope forkynne offentlig: utrope en til keiser, vinner

utroper
utroper subst. -en, -e(på marked, sirkus e. l.)

utropsord
utropsord interjeksjon: 'au' og 'fy' er utropsord

utropspris
utropspris pris (satt av auksjonarius) som budene starter ved

utropstegn
utropstegn tegnet ! brukt etter utrop, ønske, påbud o. a.

utror
utror subst. -en, -det å dra til fiskefeltet vei som må tilbakelegges for å komme til feltet: ha lang utror avl. av ro ut, jf. ror I

utroskap
utroskap subst. -en1 det å være utro ekteskapsbrudd: hun beskyldte sin mann for utroskap 2 (jur.) det å skaffe seg el. andre uberettiget vinning el. skade en annen ved å forsømme saker man er satt til å bestyre: utroskap i økonomiske anliggender se -skap

utruging
utruging, utrugningsubst. -en, -erdet å ruge ut

utrusning
utrusning subst. -en, -er(idr.) det å storme ut: målmannen hadde flere mislykkede utrusninger sv.

utruste
utruste -(n)ing (se også utrustning)ruste ut forsyne utstyre: utruste en hær, en ekspedisjon, et skip (i perf. pt.) utrustet med kamera og fargefilm dro han til fjells | han er godt utrustet ɔ:med evner

utrustning
utrustning subst. -en, -er1 det å utruste 2 (konkret) proviant og utrustning | evneutrustning

utrustningskai
utrustningskai etter sjøsettingen taues skipet til utrustningskaien

utrydde
utrydde -ing el. -elsefjerne fullstendig: utrydde ville dyr, skadedyr, sykdommer | blåveisen er nesten utryddet i mange byområder | en misforståelse som ikke lar seg utrydde

utryddelseskrig
utryddelseskrig krig som føres for å utrydde motstanderen tiltak for å tilintetgjøre (f. eks. skadedyr)

utrygg
utrygg ikke el. lite trygg: råkjørere gjør veiene utrygge | situasjonen er utrygg | utrygt vær | føle seg utrygg ɔ:i fare | være utrygg (ikke kunne stole) på en

utrykke
utrykke v. -et-rykning(se også utrykning) (mest i pt.) 1 (jf. utrykning 1)utrykkende avdelinger, mannskaper 2 (jf. utrykning 2)ordet står utrykket

utrykning
utrykning subst. -en, -er1 det å rykke ut (på oppdrag, etter alarm): politiets, brannvesenets utrykninger 2 det at en tekstlinje begynner til venstre for de øvrige vbsubst. til utrykke,rykke ut

utrykningspoliti
utrykningspoliti politiavdeling som rykker ut til spesialoppdrag (især trafikk-kontroll) på forskjellige steder i landet

utrøstelig
utrø̣stelig adj. -som ikke lar seg trøste: gutten hadde mistet bamsen sin, og var utrøstelig se -lig

utsagn
utsagn 1 det å si noe uttalelse: vitners utsagn | etter ditt eget utsagn etter hva du selv sa 2 utsagnssetning

utsagnsord
utsagnsord verb

utsagnssetning
utsagnssetning fortellende hovedsetning

utsalg
utsalg 1 salg: varen koster dobbelt så mye i utsalg her som i utlandet billigsalg: holde utsalg | gå på utsalg 2 forretning: Vinmonopolets utsalg avl. av foreld. utselge

utsalgspris
utsalgspris salgspris (t. forskj. fra innkjøpspris) pris under billigsalg

utsalgsvare
utsalgsvare vare som selges på billigsalg

utsatt
utsatt adj. se utsette 2

utsatthet
utsatthet subst. -ense -het

utse
utse 1 utpeke velge: utse en til sin etterfølger 2 (i pres. pt.) en godt utseende mann

utseende
utseende subst. -t, -rytre form som noe(n) fremtrer i for iakttageren: ha et godt utseende | være omhyggelig med sitt utseende | jeg kjenner ham av utseende | rådet for byens utseende | det var bevisst hærverk, men han gav det utseende av å være et hendelig uhell substantivering av pres. pt. av utse,, jf. utse 2

utseiling
utseiling subst. -en, -er1 det å seile ut (fra havn, by) 2 farvann hvor man seiler ut

utseilt
utseilt adj. (sjøu.) utseilt distanse den distanse man har seilt til ende

utselge
utselge se utsolgt

utsende
utsende -ing el. -else (se også utsending, utsendelse)sende ut: utsende stråler, gnister (mest i adjektivisk perf. pt.) utsendte sirkulærer | avisens utsendte medarbeider

utsendelse
utsendelse subst. -ndet å sende ut: utsendelse av sakspapirer | utsendelse av misjonærer | utsendelse av asylsøkere, jfr. hjemsende (i liturgien) avsluttende ord ("Gå i fred. Tjen Herren med glede!") sagt av prest el. liturg: velsignelse og utsendelse

utsending
utsending |i bet. 2: uˋt-|subst. -en, -er1 det å sende ut utsendelse 2 person som er utsendt delegat: presidenten var representert ved sin personlige utsending 3 kringkastingssending: lytte til en utsending vbsubst. til utsende

utsetning
utsetning subst. -en, -erdet å utsette 5 arrangement: Bellmans viser i Kjerulfs utsetning for mannskor

utsette
utsette -ing(se også utsetning, utsettelse)1 (mest som vbsubst.) sette ut: utsetting av fiskeyngel, snarer, livbåter | utsetting av barn til ville dyr 2 la risikere (fare, skadelig påvirkning): utsette en, seg for fare, risiko, ubehageligheter | tøyet bleknet da det ble utsatt for sollys | ligge utsatt til ɔ:for vær og vind | kuling på utsatte steder | ha en utsatt stilling | fotgjengere er en utsatt trafikantgruppe 3 vente med: utsette noe til et senere tidspunkt | utsatt på ubestemt tid | møtet ble utsatt to timer | utsettende veto se veto 4 ingen hadde noe å utsette på ham ɔ:kritisere ham for 5 arrangere: melodien er utsatt for sang og klaver

utsettelse
utsettelse subst. -n, -rdet å utsette 3: søke om utsettelse av militærtjenesten | få utsettelse med noe

utsi
utsi (litt.) uttrykke (i ord): det kan ikke utsies (jf. uutsigelig) si (noe nærmere om): dette faktum utsier adskillig | predikatet er det ledd som utsier noe om subjektet (jf. utsagnsord)

utside
utside side som vender ut: på utsiden av gjerdet | på utsiden av holmen

utsig
utsig 1 det å sige ut: stoppe utsig av vann 2 vann som siger ut: utsig fra et tjern sted hvor noe siger ut: tette utsiget vbsubst. til sige ut

utsikt
utsikt 1 det å (kunne) se (vidt) utover: fra toppen har man en vakker utsikt over fjorden | ha god utsikt | en treklynge stenger for utsikten (med overgang til konkret bet.) sitte og se på utsikten | beundre utsikten | oppe fra utsikten ɔ:utsiktsplassen 2 mulighet (for at noe vil inntreffe): det er ingen utsikt til bedring | lyse, gode, mørke, dårlige utsikter | kommunen har stilt oss i utsikt (ubestemt lovet) et stort bidrag | det har lange utsikter med det foretagendet ɔ:det vil vare lenge før det kan bli ferdig, realiseres

utsiktspunkt
utsiktspunkt sted hvorfra man har vid utsikt

utsiktstomt
utsiktstomt tomt med vid og vakker utsikt

utsiktstårn
utsiktstårn tårn (især på utsiktspunkt) hvor man kan skue vidt omkring

utsile
utsile -ingfjerne det mindre egnede ved en viss (kvalitets)sortering la falle fra: de svakeste søkerne blir gjerne utsilt under opptaksprøvene

utsjalting
utsjalting subst. -envbsubst. til sjalte ut

utsjasket
utsjasket adj. -edegjort sjasket ved behandling el. bruk: et utsjasket plagg

utsjekking
utsjekking kontrollering og registrering av noe som passerer ut: utsjekking av passasjerer etter endt reise

utskei
utskei subst. -endet å skeie ut II: få utskei

utskeielse
utskeielse subst. -n, -rdet å skeie ut I: nordmenns utskeielser i land med billig brennevin (fam., med svekket bet.) flotthet: jeg har kjøpt meg nytt juleslips – en liten utskeielse må man unne seg

utskiftbar
utskiftbar adj. -tsom kan skiftes ut: et fotoapparat med utskiftbart objektiv se -bar

utskifte
utskifte -(n)ing1 skifte ut: partisekretæren ble utskiftet | utskift(n)ing av deler 2 utskiftning av jord deling av (felles)jord (for at brukene skal få sin jord samlet)

utskille
utskille -else1 utsondre: kjertelen utskiller et hormon 2 utfelle: ved reaksjonen mellom syren og basen ble det utskilt et fast stoff | kroppen utskiller avfallsstoffer

utskipe
utskipe sende ut, eksportere med skip

utskjelle
utskjelle (mest i perf. pt. og som vbsubst.) utskjelling av meningsmotstandere | det ofte utskjelte lokaltoget

utskjemme
utskjemme (mest i perf. pt. og som vbsubst.) matvarer blir lett utskjemt i varmen | han ble utskjemt (kom i vanry) etter alle kvinnehistoriene

utskjær
utskjær skjær langt ute mot havet

utskjære
utskjære -ing (se også utskjæring) (mest i perf. pt.) 1 skjære ut av noe større: et utskåret stykke 2 (jf. utskjæring)en utskåret trebolle | utskårne figurer

utskjæring
utskjæring subst. -en, -er1 det å skjære ut: utskjæring av et mønster 2 utskåret dekorasjon: et mangletre med utskjæringer

utskrapning
utskrapning subst. -en, -erfjerning av overflatevev (især om fjerning av livmorens slimhinne) vbsubst. til skrape ut

utskreven
utskreven, -skrevet-skrevet, -skrevne, adj.; se utskrive

utskrift
utskrift subst. -en, -erkopiert utdrag avskrift: ta en utskrift av styreprotokollen | kontoutskrift noe som er utskrevet maskinelt (f. eks. på printer) til utskrive

utskrike
utskrike (mest i perf. pt.) skjelle ut henge ut: bli utskreket som noe

utskrive
utskrive -(n)ing1 listeføre og utkalle: utskrive soldater til militærtjeneste | utskrevet befal befal opplært ved kurser utenom befalsskolene gi skriftlig erklæring om at man kan forlate: bli utskrevet fra sykehuset pålegge: utskrive skatter | utskrive nye valg 2 (i perf. pt.) skrive ferdig: en utskreven (utskrevet) notisbok | han er helt utskrevet ɔ:har ikke mer å skrive om

utskrådd
utskrådd adj. (om skjørt, kåpe o. l.) formet så det skrår ut fra hoftepartiet og nedover

utskudd
utskudd mindreverdig, kriminell person pakk eg. 'noe som er skutt ut (av samfunnet)'

utskurd
utskurd subst. -enutskjæring 2: stavkirker med utskurd

utskylling
utskylling det å skylle ut behandling av kroppshulrom med innsprøytet væske

utskyte
utskyte -(n)ing el.(i bet. 2) -else1 (mest i perf. pt. og som vbsubst.) skyte ut (prosjektil): han kom som en utskutt kanonkule 2 (jur.) skyte ut: utskutte legdommere 3 utsette: utskyte tidspunktet for noe

utskytning
utskytning subst. -en, -er(typ.) det å skyte ut se skyte B

utskytingsrampe
utskytingsrampe, utskytningsrampe(for raketter)

utskytingsrett
utskytingsrett, utskytningsretttil utskyte 2

utskåret
utskåret, utskåren -skåret, -skårnese utskjære

utslag
utslag 1 det å slå ut avvikelse fra likevekts- el. nullstilling: viserens, pendelens utslag –(det å vise seg som) avvikelse fra et gjennomsnitt el. en normaltilstand: påskens mange dødsulykker gav utslag på ulykkesstatistikken –virkning følge: hans reformiver har gitt seg mange merkelige utslag | bemerkningen var et utslag av dårlig humør | utslagene etter en vaksinasjon | angriperens tallmessige overlegenhet gjorde utslaget ɔ:var den avgjørende faktor 2 vask, sluk hvor man slår noe ut (jf. utslagsvask) vbsubst. til slå ut

utslagen
utslagen adj. -t-gne, (litt., om tid) som forløper helt til ende: (hele) den utslagne dag, sommer perf. pt. av foreld. utslå, jf. utslått II

utslagningsmetode
utslagningsmetode utslagsmetode

utslagsgivende
utslagsgivende adj. som gjør utslaget avgjørende: formannens dobbeltstemme ble utslagsgivende for resultatet av avstemningen

utslagsmetode
utslagsmetode en cup spilles etter utslagsmetoden ɔ:de som taper, blir slått ut

utslagsvask
utslagsvask vask til å slå ut vaskevann o. l. i

utslett
utslett subst. -et, -flekker, kviser, blærer o. l. i huden 2. ledd avl. av slå II

utslette
utslette -else -ingfjerne (fullstendig) slette ut: regnet utslettet alle spor | alt var utslettet av hukommelsen | byen ble så vidt reddet fra utslettelse jf. slette II

utslipp
utslipp 1 det å slippe ut: bedriften fikk tillatelse til utslipp i fjorden 2 noe som slippes ut: giftig utslipp fra en kjemisk fabrikk sted hvor noe slippes ut 2. ledd slipp II

utslipping
utslipping subst. -endet å slippe ut: utslipping av fiskeyngel, avfallsstoffer

utslitt
utslitt adj. skoene er utslitt | vi var helt utslitt etter reisen jf. slite

utslukt
utslukt, utslukketadj. en utslukket vulkan | et utslukt blikk

utsluppet
utsluppet adj. --slupne, utslupne fanger

utslynge
utslynge fremsette med kraft, voldsomhet: utslynge påstander, beskyldninger, forbannelser

utslått
utslått Ⅰ subst. -en, -erslåttemark som ligger for seg selv, avsides om 2. ledd se slått I

utslått
utslått Ⅱ adj. 1 som er slått ut: utslåtte tenner | bokseren lå utslått på matten vi var helt utslått av varmen 2 utslått hår (langt) hår som henger løst utover (t. forskj. fra oppsatt, flettet o. l.) perf. pt. av slå ut, foreld. utslå, jf. utslagen

utsmett
utsmett subst. -et, -1 det å smette ut 2 sted, åpning hvor det kan smettes ut: finne et utsmett

utsmykke
utsmykke -ing el. utsmykning (se også utsmykning)pynte dekorere: kirken ble utsmykket til bryllupet

utsmykning
utsmykning subst. -en, -er1 det å utsmykke: ta seg av utsmykningen 2 dekorasjoner: en vakker, rik utsmykning | bygningens utsmykninger

utsnitt
utsnitt del utvalg: bildet viser et utsnitt av forsamlingen | et utsnitt av befolkningen lengre, sammenhengende utdrag: et utsnitt av en opera

utsolgt
utsolgt adj. boken er utsolgt | utsolgte konserter | vi er dessverre utsolgt på wienerbrød | spille for utsolgt hus

utsondre
utsondre (om sår, kjertel e. l.) produsere og avgi (væske) utskille: kjertelen utsondrer slim

utsone
utsone utsone (seg) med hverandre ɔ:bli forsonet, forlikt

utsovet
utsovet adj. --sovne, kjenne seg våken og utsovet

utspare
utspare se spare 4

utsparing
utsparing subst. -en, -er1 det å utspare: utsparing av et spor 2 utspart sted innsnitt: lage en utsparing

utspe
utspe (i pass. og perf. pt.) jf. spe IV: farsen var sterkt utspedd

utspekulert
utspekulert adj. lurt og listig uttenkt: et utspekulert påfunn (om person) han er utspekulert ɔ:lur, forslagen

utspent
utspent adj. spent, strukket ut: utspente seil, snorer

utspill
utspill det å spille ut kort, ball e. l.: utspill fra mål handling, forslag e. l. som kan sette et saksforløp i gang initiativ: komme med et utspill | alle ventet på et utspill fra regjeringen | arbeiderne har fremsatt sine krav, og arbeidsgiverne har nå utspillet ɔ:det er deres sak å ta neste skritt

utspille
utspille 1 (mht. film, teaterstykke) handlingen utspilles (foregår) i en norsk by (mht. film, teaterstykke) 2 (idr., i perf. pt.) forsvaret ble totalt utspilt ɔ:satt ut av spill, utmanøvrert 3 (i perf. pt.) teaterstykket er utspilt ɔ:har vært spilt så mange ganger at det ikke lenger vekker interesse | (om skuespiller) han er utspilt hesten har utspilt sin rolle (mistet sin betydning) som trekkdyr

utspillspolitiker
utspillspolitiker politiker som markerer seg med (hyppige og) mer el. mindre uansvarlige utspill

utspilt
utspilt adj. utspent: utspilte seil | utspilte (vidåpne) nesebor

utspinne
utspinne utvikle fremstille: romanens handling er for langt utspunnet | (refl.) det utspant seg en lengre diskusjon

utspionere
utspionere -ingspionere på: ha følelsen av å bli utspionert

utspjåket
utspjåket adj. -edepyntet på en overdreven og narraktig måte utmaiet se spjåke II

utsprang
utsprang (særl. om fallskjermutsprang)

utspre
utspre spre: utspre rykter

utsprengning
utsprengning det å sprenge ut: utsprengning av fjellmasser | utsprengning av en tomt

utspring
utspring subst. -et, -1 begynnelse: nasjonalromantikken hadde sitt utspring i Tyskland | elvens utspring 2 fremspring (på fjell, byggverk)

utspringe
utspringe (litt.) skrive seg (fra) være en følge (av): vanskelighetene utspringer av manglende forståelse for den slags arbeid

utsprungen
utsprungen, utsprungetadj. -sprunget-sprungne, (om løv, blomst) perf. pt. av utspringe

utspørre
utspørre -ing(mest i perf. pt.) spørre systematisk: bli nøye utspurt

utstaffere
utstaffere -ingpynte til overmål pynte smakløst

utstase
utstase (mest i pass.) oppstase

utstede
utstede -elseutferdige (på (juridisk) korrekt måte): utstede en ordre, erklæring | utstede en sjekk, veksel mnty.

utstikker
utstikker subst. -en, -enoe (især brygge) som stikker ut: fjordbåten la til ved utstikkeren jf. stikke II B

utstille
utstille v. -ing(se også utstilling)plassere til fremvisning: utstille varer i butikkvinduet, på en messe | maleren utstiller noen av sine beste arbeider

utstiller
utstiller subst. -en, -eperson, firma som utstiller

utstilling
utstilling subst. -en, -er1 det å utstille: utstilling av varer, kunstverker | sitte, stå på utstilling ɔ:slik at alle ser en (og en føler ubehag ved det) 2 (sted, arrangement med) utstilte gjenstander: besøke, holde, åpne en utstilling vbsubst. til utstille

utstillingsområde
utstillingsområde (inngjerdet) område hvor det holdes utstilling: inne på utstillingsområdet

utstillingsvindu
utstillingsvindu (i forretning) mønstereksempel: landet var tenkt som et utstillingsvindu for norsk u-hjelp

utstoppe
utstoppe -ing (mest i perf. pt. og som vbsubst.) utstoppede dyr

utstopper
utstopper subst. -en, -eperson som er kyndig i dyreutstopping

utstrekke
utstrekke -ing (se også utstrekning)1 la gå (så el. så langt): landet utstrekker sin hjelpevirksomhet til de fjerneste områder (mest i adjektivisk perf. pt.) firmaet driver en utstrakt (omfangsrik, mangesidig) forskning | over et utstrakt (stort, betydelig) område 2 i (adjektivisk) perf. pt., jf. strekke II ut ligge utstrakt finne en utstrakt hånd ɔ:hjelp, støtte, sympati

utstrekning
utstrekning subst. -en, -er1 flateinnhold: Oslo er en av verdens største byer i utstrekning 2 grad monn: vi har i stor utstrekning måttet greie oss selv | i full, stigende utstrekning | i en viss utstrekning

utstryk
utstryk se blodutstryk

utstryke
utstryke -ing(se også utstrykning) (mest i perf. pt. og pass.) 1 en utstrøket (overstrøket, utradert, utvisket) bokstav 2 malingen utstrykes tynt

utstrykning
utstrykning sted hvor noe er utstrøket: manuskriptet var fullt av utstrykninger

utstrømning
utstrømning det å strømme ut: utstrømning av gass

utstråle
utstråle stråle ut: ovnen utstråler varme | den varme som utstråler (utstråles) fra en ovn | det utstråler vennlighet fra henne | hun utstråler vennlighet | (om f. eks. artist, taler) han har en fantastisk utstråling

utstudert
utstudert adj. omhyggelig uttenkt: utstudert høflighet utspekulert: utstudert ondskap

utstukket
utstukket -, adj. -stukne1 som er stukket ut: utstukne øyne 2 (jf. stikke II A)en utstukket vei

utstykke
utstykke -ing el. -stykningdele opp: utstykke en eiendom til tomter

utstyr
utstyr nødvendig tilbehør, utrustning: soldatene hadde førsteklasses utstyr | standard- og ekstrautstyr til bilen | teaterets, forestillingens, filmens utstyr | de nygifte kjøpte utstyr (jf. utstyrsforretning) | bokens utstyr ɔ:innbinding, trykk, papir osv. til utstyre

utstyre
utstyre forsyne (med utstyr): båten er utstyrt med radar | vi utstyrte oss med hakke og spade | han er godt utstyrt med vett e. mnty.; eg. 'sende ut'

utstyrsfilm
utstyrsfilm film hvor det legges vekt på flott og prangende utstyr, masseopptrinn o. l.

utstyrsforretning
utstyrsforretning forretning hvor det særl. selges tekstilvarer (sengetøy, dekketøy, gardiner o. a.) til å utstyre hus med

utstøte
utstøte -ing1 støte, fryse ut utelukke: bli utstøtt av det gode selskap | samfunnets utstøtte 2 sette i: han utstøtte et sukk | utstøte ville hyl

utstå
utstå -else(se også utstående)1 gjennomgå: etter utstått læretid ble han ansatt som … 2 tåle: han har utstått de frykteligste lidelser fordra: jeg kan ikke utstå ham 3 stå hen utsettes: behandlingen av saken må utstå til neste møte

utstående
utstående adj. som stikker ut (fra det det er festet i): utstående kinnben, tenner, ører pres. pt. av stå ut

utsuge
utsuge -ing el.-ninglandet utsuget sine kolonier

utsuger
utsuger subst. -en, -ehan ble skjelt ut for en kapitalistisk utsuger

utsulte
utsulte -ing el.-ning(mest i pass. og perf. pt.) jf. sulte 2

utsvettet
utsvettet adj. -edetilsølt, utskjemt av svette: et utsvettet plagg

utsvevelse
utsvevelse subst. -n, -rrangling med erotisk løssluppenhet: han tenkte på sine utsvevelser i ungdomsårene vbsubst. til foreld. utsveve

utsvevende
utsvevende adj. føre et utsvevende liv | en utsvevende person

utsving
utsving subst. -et, -det å svinge ut (især fra midtlinje)

utsvinget
utsvinget -ede, utsvingtadj. formet med sving, bøyning utover: utsvinget skjørt

utsy
utsy (mest i perf. pt.) sy ut: kjolen var utsydd oventil

utsyn
utsyn utsikt: ha godt utsyn i alle retninger | et utsyn (en oversikt) over nyere norsk malerkunst

utsæd
utsæd 1 det å så 2 det som skal sås

utsøkt
utsøkt adj. usedvanlig fin, forseggjort e. l.: varer av utsøkt kvalitet | ha en utsøkt smak | utsøkt høflighet | det skal være meg en utsøkt fornøyelse | en utsøkt fornærmelse (jf. utstudert)

utta
utta -gning(se også uttak)(mest i perf. pt.) ta ut: bli uttatt til landslaget

uttagbar
uttagbar adj. -tsom kan tas ut: uttagbar harddisk se -bar

uttak
uttak 1 det å ta ut uttagning: innskudd og uttak | uttak av aspiranter til politiet 2 noe som tas ut: store uttak fra bankkontoen sted, enhet (f. eks. ventil, kontakt) hvor man tar ut noe (f. eks. luft, vann, elektrisk strøm) vbsubst. til utta,ta ut

uttale
uttale Ⅰ subst. -nmåte å uttale på: gal uttale av fremmedord artikulasjon: ha en god uttale til uttale II

uttale
uttaleⅡ ; -else(se også uttalelse)1 si ytre: la meg få uttale ønsket om … | riksmeglingsmannen uttalte til pressen at partene hadde kommet til enighet | komiteen uttaler at … (refl.) det kan jeg ikke uttale meg om | uttale seg til journalister (i perf. pt.) det er et uttalt (bestemt, klart) ønske hos de fleste 2 fremsi (ord, språklyd slik el. slik) artikulere: uttale ordene riktig

uttalelse
uttalelse subst. -n, -rdet som uttales meningsytring: han ble bedt om å komme med en uttalelse | en skriftlig uttalelse | innhente en uttalelse fra en (jf. tjenesteuttalelse)

uttegne
uttegne utforme trykksak typografisk layoute

uttelling
uttelling subst. -en, -er1 utbetaling sum: bygging av tidsmessige veier krever store uttellinger 2 resultat utbytte: få, gi uttelling for noe i form av noe (idr.) presset mot motstandernes mål gav ikke uttelling ɔ:resulterte ikke i scoring vbsubst. til foreld. uttelle; eg. 'opptelling og utbetaling'

uttenkt
uttenkt adj. beregnet gjennomtenkt: en vel uttenkt plan

uttilbens
uttilbens ub. adj. gå, være uttilbens ha fotbladene vendt utover

uttjene
uttjene (mest i perf. pt.) ha uttjent verneplikten | et gammelt og uttjent lokomotiv jf. tjene tiden ut, se ut 3

uttog
uttog se klaveruttog

uttransport
uttransport transport ut av et område: uttransport av tømmer på skogsbilvei

uttre
uttre -delse (se også bloduttredelse)1 tre ut: ett styremedlem uttrer hvert år 2 (i perf. pt.) uttrådte (utgåtte) sko

uttreden
uttreden subst. en det å tre ut: hans uttreden av komiteen vbsubst. til uttre

uttrekk
uttrekk subst. -et, -1 del (av apparat e. l.) til å trekke ut 2 stoff utvunnet av et annet ved destillasjon e. l. avl. av uttrekke, trekke ut

uttrekking
uttrekking, uttrekning1 det å trekke ut: uttrekking av tenner 2 loddtrekning

uttrukket
uttrukket -, adj. -trukne1 en uttrukket tann 2 uttrukne gevinster

uttrykk
uttrykk 1 det å vise seg synlig form tilkjennegivelse: gi uttrykk for sin mening, sine følelser, tanker | hans oppfinnsomhet kan gi seg de merkeligste uttrykk | den oppfatning som kommer til uttrykk i avisartikkelen | motta disse blomster som uttrykk for min takknemlighet 2 utseende mine: ha et skamfullt uttrykk i ansiktet uttrykksfullhet: lese, spille med uttrykk og innlevelse 3 forbindelse av tall og symboler: et matematisk uttrykk 4 (karakteriserende) ord: han er usedvanlig, for å bruke et mildt uttrykk –gruppe ord som danner en helhet: ord og uttrykk | et fast uttrykk | et stående uttrykk avl. av uttrykke e. ty.Ausdruck, som gjengir fr. expression, jf. ekspresjonisme

uttrykke
uttrykke -trykte1 gi (språklig) form: regne ut avstanden uttrykt i kilometer | det kan ikke uttrykkes i ord! uttale: uttrykke sin deltagelse, forbauselse, takknemlighet (refl.) uttrykke seg uklart tilkjennegi: diktet uttrykker høystemt glede 2 han er farens uttrykte bilde ɔ:ligner ham på en prikk e. ty. ausdrücken, jf. uttrykk

uttrykkelig
uttrỵkkelig adj. -helt klar og tydelig: gi uttrykkelig beskjed | har jeg ikke uttrykkelig sagt at …? avl. av uttrykke e. ty.ausdrücklich; se -lig

uttrykksevne
uttrykksevne språklig uttrykksevne | kunstnerisk uttrykksevne

uttrykksfull
uttrykksfull karakterisert ved rammende, levende, malende uttrykk: et uttrykksfullt språk | lese uttrykksfullt | et uttrykksfullt ansikt e. ty. ausdrucksvoll

uttrykksløs
uttrykksløs et uttrykksløst ansikt | uttrykksløse øyne

uttrykksmiddel
uttrykksmiddel middel til å gi uttrykk for noe med: kunstneriske uttrykksmidler

uttrønder
uttrønder person fra Uttrøndelag

uttrådt
uttrådt se uttre

uttur
uttur (mots. hjemtur, tilbaketur)

uttvære
uttvære -ing(mest i pass. og pt.) se tvære

uttyde
uttyde -ningtyde utlegge tolke

uttynning
uttynning subst. -enuttynning av hår, skog | uttynning av vin vbsubst. til tynne ut

uttære
uttære -inggjøre kraftløs utmagre utpine: sykdommen uttæret ham | magre og uttærede barn | uttærede ressurser

uttømme
uttømme (mest i pt.) 1 forbruke bruke opp: kreftene, ressursene er uttømt 2 gi en uttømmende (fullstendig) forklaring | et uttømmende svar | gi saken en uttømmende behandling

uttørket
uttørket, uttørret-ede, adj. jf. tørke II, tørre I

utukt
utukt samleie el. annen kjønnslig omgang som strider mot samfunnets moral (i straffeloven av 1902 om utenomekteskapelig omgang): (be)drive utukt | ervervsmessig, straffbar utukt mnty.

utuktig
utuktig som har form av utukt: utuktig omgang med mindreårige | utuktige skrifter skrifter som krenker den gjeldende kjønnsmoral, som er slibrige, rå

utur
utur (fam.) uflaks: ha utur sv.; se tur I

utvalg
utvalg 1 utvelgelse: gjøre, foreta et utvalg | det naturlige utvalg (e. eng. (Darwin) the natural selection) det forhold at de best skikkede individer i en art har best betingelser for å seire i livskampen og fortsette slekten (jf. utviklingslære) 2 samling av noe: forretningen har et godt, rikt utvalg av varer | norsk lyrikk i utvalg for den videregående skole 3 komité: oppnevne, nedsette et utvalg | (i sms.) arbeids-, forhandlings-o. fl. til utvelge

utvandre
utvandre bosette seg og ta statsborgerskap i et annet land: utvandre til Amerika | (jf. vandre 2)laksens utvandring

utvanne
utvanne legge i vann for å trekke saltet ut: utvanne fisk berøve innhold, virkningskraft e. l.: mange viktige begreper og prinsipper er blitt utvannet

utvaske
utvaske 1 (bare i pass. og perf. pt.) sanden er utvasket av havet | et utvasket sår 2 (bare i adjektivisk perf. pt.) et utvasket klesplagg ɔ:sterkt bleket, falmet ved vasking

utve
utve (litt.) utferdslengsel

utved
utved prep. og adv. jf. ute de som bor utved kysten

utvei
utvei vei utover, bort fra (ofte mots. hjemvei): vi møtte ham på utvei mulighet til å slippe ut (av vanskelighet): alle utveier var stengt | finne (på) en utvei | vi hadde ikke annen utvei enn å …; mulighet, anledning til å utføre, skaffe: bare han fikk oppgjør for tømmeret, skulle det nok bli (en) utvei til ny traktor

utveksle
utveksle -ing (se også utveksling)gjensidig gi, levere, stille til rådighet: utveksle krigsfanger | utveksle meninger, tanker, synspunkter

utveksling
utveksling subst. -en, -er1 det å utveksle: utveksling av fanger, studenter, kunstnere 2 (mekanisme for) kraftoverføring fra en roterende aksel til en annen med samtidig endring av omdreiningshastigheten: en sykkel med stor utveksling ɔ:stort utvekslingsforhold 3 (i bygningstekn.) veksling 3

utvekst
utvekst subst. -en, -erstørre knutedannelse svulst: utvekster på trestammen uheldig side, fenomen: ungdomskriminaliteten er en av velferdsstatens utvekster

utvelge
utvelge -ing el.-else(se også utvalg)(mest i pt.) velge ut: stille seg kritisk og utvelgende | skjebnen hadde utvalgt ham til martyr | Guds utvalgte folk (brukt om jødene) | det var bare noen få utvalgte som ble tatt med på råd | mange er kalt, men få er utvalgt (Matt. 20.16) (spøkef.) min utvalgte ɔ:tilkommende ektefelle (som vbsubst.) den naturlige utvelgelse se utvalg

utvendig
utvendig adj. -1 som er på utsiden: en utvendig trapp | huset ble malt utvendig | døren ble låst utvendig | utvendig loop se loop (med overgang til bet. 2) utvendig sett er det slik at … (mest fam.) det piner meg både utvendig og innvendig 2 som er uten indre verd overfladisk: skuespilleren maktet ikke å trenge inn i rollen, og spillet ble utvendig

utvetydig
utvetydig ikke til å misforstå klar: jeg har sagt (klart og) utvetydig fra

utvidbar
utvidbar adj. -tsom kan utvides utvidbar lagerbygning | utvidbar kokesone på komfyr | utvidbar bukselinning

utvide
utvide -else (se også utvidelse)gjøre større: utvide en åpning | byen, grensene skal utvides (i absolutt bruk) forretningen utvider (refl.) vann utvider seg når det fryser | utvide produksjonen | utvide sin bekjentskapskrets, sine kunnskaper | utvidet adgang til å oppta lån | utvide en brøk multiplisere teller og nevner med samme tall – (i pt.) utvidende tolkning av en lovbestemmelse det at man gir bestemmelsen større rekkevidde enn det umiddelbart fremgår av ordlyden | det utvidede kulturbegrep, sykdomsbegrep o. a.

utvidelse
utvidelse subst. -n, -r1 det å utvide(s): stoffers utvidelse under oppvarming | firmaet står foran store utvidelser 2 det som noe (f. eks. bygning, vei) er utvidet med: en utvidelse på 3 km | ta i bruk utvidelsen

utvidelseskoeffisient
utvidelseskoeffisient termisk utvidelseskoeffisient den brøkdel noe utvider seg med ved 1 grads oppvarming

utvikle
utvikle -ing(se også utvikling)1 få til å vokse (frem) forbedre: utvikle musklene | sjakkspill utvikler tenke- og kombinasjonsevnen | utvikle et lands økonomi | utvikle nye produkter ɔ:uteksperimentere (på grunnlag av en idé el. oppfinnelse) (i pres. pt.) det er utviklende å omgås kunnskapsrike mennesker | et utviklende miljø, skolefag (i perf. pt.) høyt utviklede dyr | han er tidlig utviklet (i fysisk el. åndelig henseende) | mangelfullt utviklede sjelsevner se sjelsevne | en høyt utviklet kultur, teknikk | (med tanke på sivilisasjon, teknologi) et utviklet samfunn (refl.) begivenhetene utviklet seg raskere enn vi ventet | oppstanden utviklet seg til krig | slik som saken har utviklet seg … | han har utviklet seg sterkt siden debuten 2 gjøre rede for fremstille: utvikle sine ideer for noen (med overgang til bet. 1) utvikle en teori 3 frembringe prestere yte: motoren utvikler 120 hestekrefter e. ty. auswickeln, entwickeln, som gjengir fr. développer og lat. evolvere

utvikling
utvikling subst. -en, -er1 det å utvikle seg det at noe utvikler seg forløp prosess: den tekniske utvikling | et samfunn i utvikling | gjennomgå en utvikling | følge med i utviklingen | de siste dagers politiske utvikling –modning (frem)vekst dannelse: arbeide på sin personlige utvikling | et lavtrykk er under utvikling 2 det å utvikle 2 fremstilling: vi måtte høre på en lengre utvikling av hans syn på spørsmålet

utviklingsfremmende
utviklingsfremmende adj. utviklingsfremmende tiltak

utviklingshemmet
utviklingshemmet adj. -edehemmet i fysisk el. (især) psykisk utvikling

utviklingshjelp
utviklingshjelp hjelp til utviklingsland

utviklingsland
utviklingsland teknisk og økonomisk tilbakestående land utenfor Europa (tidligere kalt 'underutviklet land') se også u-land

utviklingslære
utviklingslære læren om hvorledes livet har utviklet seg (særl. om Darwins teori om at høyere organismer har utviklet seg av lavere, jf. utvalg 1)

utviklingsområde
utviklingsområde også brukt om no. forh., jf. utviklingsland, vekstområdeområde som trenger teknisk/økonomisk utvikling

utviklingstrinn
utviklingstrinn stå på et høyere, lavere utviklingstrinn

utvilsom
utvịlsom som det ikke kan tviles på avgjort: det har sine utvilsomme fordeler (mest som adv.) (helt) sikkert: det er utvilsomt riktig

utvinne
utvinne -ingfremskaffe, frembringe ved en viss prosess: utvinne metaller av malm

utvirke
utvirke -ingoppnå (noe av en): forsvareren utvirket at saken ble tatt opp på ny

utvise
utvise -ning (se også utvisning)1 gi ordre om å fjerne seg: bli utvist fra skolen | utvise en diplomat, uønsket utlending (fra landet) | laget fikk én spiller utvist 2 vise: utvise stor forsiktighet, takt