ur
ur Ⅱ subst. -et, -apparat som viser og måler tiden: uret i kirketårnet | et sveitsisk ur | grosserer i ur og optikk (ofte i sms.) armbånds-, kamin-, lomme-, tårn-, solur o. fl. biologisk ur betegnelse for visse av en organismes langperiodiske reaksjonsmekanismer mnty., eg. sa. ord som gr. hora tid, time, besl. med år

ur
ur Ⅰ -en el.subst. -a, -erhaug, skråning av større og mindre steiner som i tidenes løp er sprengt ut av fjellet ved forvitring el. opphopet av breer norr. urð

ur-
ur- 1 (om det eldste, opprinnelige) urnordisk, urinstinkt o. fl.; (om det som skjer for første gang overhodet) uroppførelse, urpremiere 2 (forsterkende) urgammel, urkomisk o. fl. ty., eg. sa. ord som norr. ór ut av

ural-altaisk
urạl-altạisk ural-altaiske språk samnavn på uralske og altaiske språk

uralitt
uralịtt subst. -ensilikatmineral av hornblendegruppen avl. av Ural

uralsk
urạlsk adj. -som angår Ural i Russland: uralske språk språkgruppe som omfatter finsk-ugriske og samojediske språk se -sk

uran
urạn subst. -etradioaktivt metallisk grunnstoff (kjem. symbol U,) særl. brukt som kilde til atomenergi nylat. uranium, avl. av planetnavnet Uranus; jf. gr. uranos himmel

uranbekerts
urạnbekerts radioaktivt mineral med urandioksid som hovedbestanddel bekblende uraninitt

uraninitt
uraninịtt subst. -enuranbekerts

uranografi
uranografịsubst. -enbeskrivelse av stjernehimmelen av gr. uranos himmel, og -grafi

uranolatri
uranolatrịsubst. -enstjernedyrkelse 2. ledd av gr. latreia tjeneste, dyrkelse

uransakelig
uransạkelig adj. -som ikke kan fattes uutgrunnelig: Guds uransakelige visdom (jf. Rom. 11.33) | skjebnens veier er uransakelige | et uransakelig smil se -lig

urasjonell
urasjonell uhensiktsmessig

uravstemning
uravstemning avstemning (i organisasjon e. l.) hvor alle (medlemmer med stemmerett) kan delta 1. ledd ur- i bet. 'grunnleggende'

urban
urbạn adj. -t1 dannet kultivert: urban tale, opptreden 2 (fag.) bymessig (mots. rural): urbane strøk lat. avl. av urbs by

urbanisere
urbanisẹre v. -te-ing1 gjøre (mer) urban i sed og skikk 2 gjøre (område, samfunn) bymessig til urban

urbanisme
urbanịsme subst. -nbetegnelse for de fenomener og interesser som karakteriserer et bymiljø se -isme

urbanitet
urbanitẹt subst. -enurban opptreden fr., lat. avl.; ○urban

urbefolkning
urbefolkning opprinnelig, første befolkning i område som er blitt erobret og kolonisert av andre folk se ur- 1

urbilde
urbilde første forbilde (original) idé 1 ty.

urdu
urdu -en el.subst. et indoiransk språk som er offisielt språk i Pakistan og Kashmir jf. hindustaniav zaban-i urdu leirspråk; oppr. tyrk. ord

ure
ure v. -et-ing1 dekke med stein: ure ned noe 2 legge (stein) i haug, lag til mur, fundament e. l.: ure opp gulv i vedskjulet avl. av ur I

urea
urẹa subst. amid av karbonsyre karbamid urinstoff besl. med urin

ureal
ureal ureal opptreden

urealistisk
urealistisk ikke el. lite realistisk: en urealistisk politikk | urealistiske mål | det er urealistisk å tro at …

uredd
uredd modig: en uredd kar | uredd opptreden

urede
urede subst. et ugreie rot: være i urede

uredelig
urẹdelig uhederlig uærlig: være uredelig i forretninger, pengesaker | en uredelig politiker | ha uredelige hensikter

uredig
uredig adj. -floket uklar sv.

ureflektert
ureflektert adj. som ikke tenker dypere over tingene impulsiv: han er en ureflektert natur | handle ureflektert

uregelmessig
uregelmessig 1 unormal avvikende fra (vedtatte) regler el. normer: et uregelmessig verb | uregelmessig bøyning | leve et uregelmessig liv –usymmetrisk: en tomt av uregelmessig form 2 spredt og avbrutt: uregelmessig søvn ujevn: med uregelmessige mellomrom | uregelmessig puls

uregelmessighet
uregelmessighet subst. -en, -er1 det å være uregelmessig: et substantivs uregelmessighet 2 det ble oppdaget uregelmessigheter i regnskapsførselen ɔ:misligheter se -het

uregelrett
uregelrett (gram.) uregelmessig 1: et uregelrett verb

uregjerlig
uregjẹrlig adj. -vanskelig å holde styr på: en uregjerlig flokk | være vill og uregjerlig | en stri og uregjerlig lugg se -lig

ureglementert
ureglementert adj. stridende mot regler, reglement: ureglementert spill, antrekk

uregulert
uregulert adj. ikke regulert: uregulerte vassdrag | et uregulert marked

uremi
uremịsubst. -ensykelig tilstand som skyldes opphopning av giftige stoffskifteprodukter i organismen urinforgiftning av gr. uron urin, og haima blod

uren
uren 1 skitten: være uren på hendene (med overgang til bet. 2) forurenset: uren luft uanstendig: uren fantasi | urene tanker; – (ifølge primitiv tro) besmittet farlig å nærme seg mindreverdig: uren føde (jf. renselse 1) 2 som ikke fremtrer klart og ublandet: urene farger, metaller | uren hud hud som er full av nupper, kviser, filipenser o. l. | urent farvann ɔ:med skjær, grunner o. l. | spille, synge urent | bli diskvalifisert for urent trav (særl.) trav som går over i galopp

urenhet
urenhet subst. -en, -er1 det å være uren 2 noe som bidrar til urenhet: urenheter i metall se -het

urenslig
urẹnslig 1 ikke renslig: han er urenslig | urenslig stell | et urenslig arbeid 2 moralsk klanderverdig ufin: en urenslig tankegang, politikk

uretan
uretạn subst. -et, -erester av karbamidsyre avl. av urea

uretanharpiks
uretạnharpiks syntetisk harpiks med uretanbindinger i molekylene

uretanlakk
uretạnlakk lakk med uretanharpiks som bindemiddel

uret
uret, ureteadj. -eteurete fjell avl. av ur I

urett
urett Ⅰ subst. -en1 rettløshet overgrep: vold og urett | det har skjedd ham urett urettferdighet: lide urett | gjøre uretten god igjen | gjøre en skjelm urett se skjelm I 1 | begå (en) urett mot en 2 du har rett, og jeg har urett ɔ:tar feil | han ble med urette (uten rett, uten grunn) beskyldt for forræderi (g. dat. etter med) avl. av rett I

urett
urett Ⅱ adj. (mots. rett III bet. 2) uriktig: et urett svar | handle urett | gjøre urett i noe

urettferdig
urettferdig 1 ikke rettferdig: en urettferdig avgjørelse 2 (bib.) syndig: (Gud) lar det regne over rettferdige og urettferdige (Matt. 5.45)

urettferdighet
urettferdighet subst. -ense -het

urettmessig
urettmessig (især som adv.) med urette: bli urettmessig forbigått

urfisk
urfisk utdødd, fiskelignende dyr i gruppen Agnatha se ur- 1

urfremføre
urfremføre -else jf. uroppføre, uroppførelseurfremføre et orkesterverk

urgammel
urgammel et urgammelt kulturfolk | urgamle tradisjoner se ur- 2

urgere
urgẹre v. -te-ing(litt.) legge (for sterk) vekt på: urgere vitenskapelige resultater ty., lat.

urgermansk
urgermansk eldste germansk (især om fellesspråk som de germanske språk har utviklet seg av): urgermansk språk | i, fra urgermansk tid se ur- 1

urian
urian (litt., i forb.) mester urian el. (min) herr urian brukt spøkef. nedsett., omtrent tilsv. 'den skurken': og hva gjør så mester urian? jo, han … ty.; visstn. fra et navn i Wolfram von Eschenbachs Parzival ca. 1200

uriaspost
uriaspost utsatt post farlig el. ubehagelig stilling: stillingen som finansminister regnes gjerne for å være en uriaspost 1. ledd Uria navn på en soldat som David lot sette på en særlig farlig post (2. Sam. 11)

uriktig
uriktig ikke (el. mindre) riktig gal: en uriktig påstand

urimelig
urịmelig 1 uforholdsmessig (stor el. høy) overdreven: et urimelig krav (som gradsadv.) en urimelig høy avgift 2 umedgjørlig strid vanskelig: være vrang og urimelig 3 vanskelig å tro på usannsynlig: en urimelig forklaring

urimet
urimet adj. -edesom ikke har rim: urimede strofer

urin
urịn subst. -envæske med stoffskifteavfall fra kroppen, utskilt gjennom nyrene: legen konstaterte sukker i urinen lat.

urinal
urinạl subst. -et, -erskål, kum til å late vannet i offentlig toalett hvor man kan late vannet eng. el. fr., mlat. avl.; ○urin

urinblære
urịnblære blære hvor urin oppsamles på vei fra nyrene og ut av kroppen

urinere
urinẹre v. -te-inglate vannet fr., lat. avl.; ○urin

urinleder
urịnleder rør som leder urin fra nyrene til urinblæren

urinnvåner
urinnvåner person av urbefolkningen se ur- 1

urinprøve
urịnprøve 1 undersøkelse av urin: (fore)ta urinprøve 2 kvantum urin som skal undersøkes: ta med urinprøve til legen

urinrør
urịnrør rør som leder urinen fra blæren og ut

urinvei
urịnvei samnavn på urinorganene

urkasse
urkasse kasse el. (stål)legeme som et ur er bygget inn i

urkomisk
urkomisk umåtelig komisk se ur- 2

urkraft
urkraft primitiv, ufordervet kraft: den urkraft som stråler ut av Strindbergs diktning e. ty.

urkristendom
urkristendom se ur- 1

urmaker
urmaker subst. -en, -ehåndverker utdannet i å reparere (og lage) ur se -maker

urmenneske
urmenneske lavvokst mennesketype (Homo habilis) som antas å ha levd for ca. 2 mill. år siden se ur- 1

urne
urne subst. -n, -r(forholdsvis høy) krukke, beholder: urnen med den dødes aske | sette ned, senke urnen | ha blomster i en urne | legge stemmeseddelen i urnen | gå til urnene lat.

urnehall
urnehall hall i krematorium med oppstilte gravurner

urnelund
urnelund (lund på) kirkegård med gravsteder for urner

urnenedsettelse
urnenedsettelse (på kirkegård)

urnevalg
urnevalg valg hvor stemmeseddelen legges i urne

urnordisk
urnordisk eldste nordisk (især om fellesspråk som de nordiske språk har utviklet seg av): urnordisk språk | i, fra urnordisk tid se ur- 1

uro
uro 1 støy bråk: det var uro i forsamlingen –ustabile forhold gjæring spenning: politisk uro 2 fornemmelse av bekymring, rastløshet e. l.: føle uro i kroppen | føle uro ved (over) noe | tvil og nagende u | ha uro (murring) i en tann 3 regulerende svingelegeme i urverk dekorasjonsgjenstand som svinger e. l.

uroe
uroe v. -et-ing1 forstyrre: du må ikke uroe ham når han leser eller sover 2 bekymre: det er noe som uroer meg litt (refl.) det er ingenting å uroe seg over

uroelement
uroelement uroelementene i klassen, i det politiske liv

urokkelig
urọkkelig adj. -som ikke kan rokkes: steinen stod urokkelig fast en urokkelig beslutning | jeg er urokkelig | et urokkelig bevis avl. av rokke II,, se -lig

urokket
urokket adj. -edehans hundre år gamle teorier står urokket den dag i dag

urokråke
urokråke -n el.-kråka(spøkef.) urolig, rastløs person

urokse
urokse utdødd oksedyr som er forløperen for det europeiske storfe se ur- 1

urolig
urọlig 1 som er i stadig bevegelse el. forandring: sitte urolig | urolig sjø, vær | et urolig, flakkende lys, blikk ustabil ufredelig: Europas urolige hjørne (om Balkan) | urolige tider | han er et urolig hode ɔ:rastløst ivrig, full av merkelige innfall, lite balansert 2 engstelig nervøs: jeg er urolig for ham ɔ:for at noe har hendt (skal hende) ham

urolighet
urọlighet subst. -en, -erdet var uroligheter i forbindelse med presidentvalget se -het

urolog
urolọg subst. -en, -erlege med urologi som spesiale se -log

urologi
urologịsubst. -enlæren om sykdommer i urinveiene av gr. uron urin, og -logi

urologisk
urolọgisk adj. -se -isk

uromoment
uromoment noe som forårsaker el. kan forårsake uro uroelement

uroppføre
uroppføre av uroppførelse

uroppførelse
uroppførelse aller første oppførelse av skuespill el. scenisk musikkverk (jf. førsteoppførelse, première, urfremføre, urpremière)

urosentrum
urosentrum 1 sted hvor det ofte er (politisk) uro: Midt-Østen er et urosentrum 2 (fag.) uværssentrum stormsentrum

urosignal
urosignal det kom urosignaler fra Det fjerne østen eg. om signal som heistes for å varsle dårlig vær

urostifter
urostifter en som stadig stifter uro el. skaper strid

urostomi
urostomịse stomi

urovekkende
urovekkende adj. urovekkende nyheter

urpremiere
urpremiere premiere på skuespill, opera, film som ikke har vært oppført (fremvist) tidligere (jf. førsteoppførelse, uroppførelse)

urskive
urskive til ur II

urskog
urskog skog som aldri har vært rørt av menneskehånd tett og vill skog se ur- 1

urt
urt subst. -en, -er(blomster)plante som (t. forskj. fra busk, tre I) ikke har ved: grønne urter | urter som kan brukes til krydder | legende urter norr. urt

urtaktig
urtaktig, urteaktigadj. -se -aktig

urtete
urtete te trukket av urter

urtid
urtid fjern fortid aller eldste tid se ur- 1

uruguayaner
uruguayạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Uruguay se -aner

uruguayansk
uruguayạnsk adj. -se -sk

urund
urund urunde hjul | urunde tall

urundet
urundet adj. -ederundede og urundede vokaler, se runde II

urutinert
urutinert adj. som mangler rutine: urutinerte idrettsmenn, skuespillere, musikere, møteledere

urven
urven adj. -t-vne, (mest dial., fam.) uvel og trett: han var urven etter all ranglingen uviss oppr. jf. dial. hurven med sa. bet., besl. med da. hurre grøsse

urverk
urverk mekanisme som holder et ur i gang: skifte urverk | han er presis som et urverk

urviser
urviser dreie, skru noe med el. mot urviseren

urydde
urydde subst. -etgjøre det uryddig rote til: barna uryddet i stuen

uryddig
uryddig |el. urỵddi|ha det uryddig i huset | en uryddig tankegang, fremstilling | et uryddig hode (jf. urolig)

uryggelig
urỵggelig adj. -urokkelig: stå uryggelig fast på sitt standpunkt avl. av rygge 2,, se -lig

urøkt
urøkt adj. urøkt fisk, kjøtt

urørlig
urø̣rlig 1 som ikke kan beveges fast: rørlig og urørlig eiendom (jf. Grunnloven § 105) 2 som ikke rører seg: stå urørlig 3 som man av religiøse grunner ikke må komme nær fordi man blir besmittet av det uberørbar: indiske kasteløse var urørlige (litt., om noe rent og hellig) som ikke må vanæres el. skjendes

urørt
urørt adj. 1 som man ikke har forsynt seg av, tatt i bruk e. l.: han lot maten stå urørt 2 (sj.) uberørt

uråd
uråd |urå|1 vanskelig, farlig situasjon: vite råd for uråd | ane uråd ha mistanke om at det er noe galt fatt 2 (brukt predik.) det er uråd (umulig) å få gjort noe

urådelig
urạ̊delig utilrådelig uklok

urådighetspåtegning
urạ̊dighetspåtegning (jur.) påtegning som begrenser råderett