una corda
una corda (mus.) med bruk av klaverets pianissimopedal (unacordapedalen) ital. 'én streng'
unasjonal
unasjonal vise en unasjonal holdning
unatur
unatur tilgjort vesen: manér og unatur
unaturlig
unaturlig føle en unaturlig tørst | det ville ikke være unaturlig om han … | han er unaturlig tykk | tale et unaturlig (affektert, kunstlet) språk
unbrakonøkkel
unbrạkonøkkel skrunøkkel med sekskantet profil som tilsvarer et hull i skruehodet 1. ledd eng. reg. varemerke
Uncle Sam
Uncle Sam |ønkelsæ̣mm|, onkel Sampersonifisering av USA og amerikanerne (tilsv. Ola nordmann) eng., av bokstavene U.S.Am
under
under Ⅰ |under|subst. -et, -dre1 overnaturlig handling el. hendelse: Jesus gjorde undre | det er skjedd et under (med mer el. mindre svekket bet.) det var et (Guds) under at vi slapp fra det med livet | (i utrop) under over alle undre – vi ble ferdige i tide! | intet under (ikke rart) at vi ble redde 2 han var opp i under over det han så ɔ:i høyeste grad forbauset norr. undr, uviss oppr.
under
under Ⅱ |unner|prep. og adv. A (som prep.) 1 på undersiden, baksiden av: ha sand under skoene | skitt under neglene | det var høyt, lavt under taket betale under bordet 2 (med grunnbet. 'lenger nede enn') de bor en etasje under oss | sette sitt navn under noe | ha skygger under øynene | svømme under vannet | veien lå, stod under vann for å bli ansatt må man være under 30 år | temperaturen holdt seg under 20° | produksjonen lå 10 % under fjorårets | slikt noe er under min verdighet | han går en klasse under meg | ha 100 mann under seg | stå under kommando av noen | saken sorterer under lensmannen – (med tanke på 'støtte, fundament') ha fast grunn under føttene | bena sviktet under ham – (med (mer el. mindre tydelig) tanke på 'omslutning, ly') bære noe under armen | ligge under dynen | skip som seiler under norsk flagg | kjempe under mottoet 'Ned med …' | 'der er intet nytt under solen' | sove under åpen himmel | en liten stue under (ved foten av) åsen | oppe under (ved) Nordpolen | skipet ankret opp (inn)under land 3 (om bevegelse) han gikk under bordet tidlig på kvelden | temperaturen sank under nullpunktet | bilen kjørte under en bro | han tok meg under armen nordmennene la under seg Island (la Island under seg) 4 (brukt foran ord som betegner ledsagende omstendighet) vi går under alle, under ingen omstendigheter med på dette | under forutsetning av at … | under henvisning (idet vi henviser) til … | han er kjent under navnet N.N. | gå under navn av ha som navn, betegnelse | boken er under arbeid, trykning | reglene er under revisjon | arbeide under høytrykk | sette en, være under press, tiltale | vi tar alt under ett ɔ:samlet | vi tales ved under fire øyne ɔ:bare vi to 5 (i tidsuttr.) før: en dag like (inn)under jul –i løpet av: det var mange taler under middagen | han sov(net) under gudstjenesten | både før, under og etter krigen (med overgang til bet. 1) Norge under eneveldet B (som adv.) 1 (tilsv. A 1 og 2) støvler med hæljern under | jeg har helsetrøye under | skrive under på noe | ligge under i kampen, konkurransen ɔ:være den svakere part | ligge under for alkohol(misbruk) | det ligger, stikker noe under her 2 (tilsv. A 3) båten gikk under norr. undir
under-under- jf. under II1 (om den nederste del av noe) -arm, -side 2 (om det som er nedenfor) -etasje, -jordisk 3 (om del av helhet) -avdeling 4 (om underordning) -direktør, -brannmester 5 (om lav grad) -utviklet
underarm
underarm armen mellom albue og håndledd
underarmsskudd
underarmsskudd (idr., i håndball) skudd med (meget) lav arm
underartunderart gruppe med visse avvikende, arvelige egenskaper i forhold til hovedarten (jf. art I 2)
underavdeling
underavdeling avdeling underordnet en høyere
underavvirkning
underavvirkning tømmeravvirkning under det normale, ideelle for liten avvirkning
underbalanse
underbalanse regnskapsunderskudd: være i underbalanse ha brukt mer enn man tjener
underbarunderbar adj. -tsom har karakter av under I underfull: troens underbare makt avl. av under I, eg. e. ty.; i nyere tid særl. brukt som sv.underbar
underbegavet
underbegavet adj. -edesvakt, under middels begavet
underbemanne
underbemanne (mest i perf. pt.) politistasjonen var underbemannet ɔ:hadde for få ansatte, for få på vakt
underbend
underbend subst. -et, -nedre krumning på S-formet rør e. l.
underbenklær
underbenklær underbukser
underbeskjeftigelse
underbeskjeftigelse det forhold at arbeidskraften ikke er fullt utnyttet overskudd på arbeidskraft
underbetale
underbetale betale lavere lønn enn det som rimelig er el. det som tariffen fastsetter
underbevisst
underbevisst som skriver seg fra underbevisstheten ubevisst
underbevissthet
underbevissthet 'dypere' lag av sinnet, som rommer tanker, følelser, ønsker og motiver som man ikke er klar over at man har: forestillinger som ligger i underbevisstheten
underbinde
underbinde binde om (den nedre del av) noe for å stanse blødning: underbinde navlestrengen | underbinde en blodåre e. ty.
underbitt
underbitt tannstilling hvor underkjevens tenner stikker lenger frem enn overkjevens: ha underbitt; (i adjektivisk bruk) være underbitt
underbringe
underbringe -elseskaffe husly (og mat) til fanger, flyktninger, soldater e. l. e. ty.
underbruk
underbruk bruk som er skilt ut fra hovedbølet institusjonen er ikke selvstendig – den er nærmest et underbruk under departementet
underbud
underbud bud som er lavere enn det selgeren ønsker, el. som er lavere enn det en annen har gjort
underbukse
underbukse kort, lang underbukse
underbyunderby (jf. underbud)A underbød B og fikk kontrakten
underbygge
underbygge v. -et-elselegge fundament (underbygning) under støtte gi (så og så solid) grunnlag: han underbygget sin påstand med statistikk
underdanigunderdạnig adj. -lydig undergiven: Paulus lærer i Ef. 5.22–24 at kvinnen skal være mannen underdanig (foreld., spøkef., i brevformular o. l.) din underdanigste tjener mnty., om 2. ledd se hvordan
underdanighetunderdạnighet subst. -ense -het
underdekk
underdekk skipsdekk under hoveddekket
underdekning
underdekning manglende dekning (især av behov)
underdel
underdel nedre del: kjolens underdel
underdele
underdele inndele i underavdelinger
underdimensjonere
underdimensjonere gi for små dimensjoner: bjelkene var underdimensjonert
underdønning
underdønning dønning som skriver seg fra en annen vind enn den som blåser i øyeblikket
undereksponere
undereksponere eksponere i for kort tid
underekstremitet
underekstremitet ekstremitet 2 som tilsvarer ben hos mennesket underlem
underentreprenør
underentreprenør t. forskj. fra hovedentreprenør
underernære
underernære (mest i perf. pt.) gi for lite næring: magre og underernærte barn åndelig underernært | være underernært på fornøyelser
underetasje
underetasje etasje under første etasje
underfallshjul
underfallshjul vannhjul hvor drivvannet kommer inn nedenfor akselen
underforsikre
underforsikre forsikre for lavt
underforstå
underforstå forutsette, regne med noe som ikke er uttrykkelig sagt (men som fremgår av sammenhengen): vi underforstår, det er underforstått at … | en underforstått trusel
underfullunderfull vidunderlig mirakuløs til under I
underfundigunderfụndig adj. -lur som det ligger noe (ikke nødvendigvis negativt) under: et underfundig smil | underfundig humor (jur.) underfundig adferd ɔ:forslagen og kritikkverdig (se f. eks. straffeloven § 194) 2. ledd avl. av funn i foreld. bet. 'list'
undergangundergang 1 det å gå under: Titanics undergang | verdens, slektens undergang | gå sin undergang i møte 2 passasje under vei, jernbane e. l. bet. 1 avl. av undergå i foreld. bet. 'gå under'; bet. 2 tilgang 2
undergiundergi -velse (se også undergiven)(mest i perf. pt.) han er helt undergitt (må rette seg fullstendig etter) min vilje | være undergitt naturens lover | straffbare forhold som er undergitt offentlig påtale
undergiven
undergiven adj. -t-vne, (ofte substantivisk) diktatorens undergivne eg. perf. pt. av undergi
undergjerningundergjerning til under I
undergjære
undergjære bringe øl til å gjære med en gjær (undergjær) som synker til bunns etter gjæringen: ved norske bryggerier fremstilles bare undergjæret øl
undergjørendeundergjørende adj. en undergjørende kilde | en kopp kaffe kan ha en undergjørende (vidunderlig) virkning på humøret til under I
undergrave
undergrave subst. -etsvekke, ødelegge ved (på lumsk måte) å fjerne grunnlaget for: agitasjon som undergraver respekten for myndighetene
undergrep
undergrep (i gymnastikk o. l.) fatte om bommen med undergrep ɔ:slik at fingrene peker mot en
undergrunn
undergrunn 1 grunn under det øverste jordlag 2 (tunnel, stasjonsområde e. l. for) undergrunnsbane underverden 2
undergrunnsbane
undergrunnsbane trikk som (delvis) går i tunnel tunnelbane e. eng.
undergrunnsbevegelse
undergrunnsbevegelse illegal bevegelse som har til formål å styrte landets (lovlige) regjering
undergå
undergå gjennomgå være gjenstand for: forholdet mellom foreldre og barn har undergått store forandringer
underhandle
underhandle forhandle: underhandle med fienden e. ty.
underholdunderhold 1 det å underholde 1 forsørgelse: tjene til sitt underhold 2 mat og midler til livets opphold: ha det nødvendige underhold til underholde
underholde
underholde -ning(i bet. 2) 1 forsørge brødfø hjelpe økonomisk: underholde kone og tre barn | han underholder flere unge kunstnere som har det vanskelig 2 (e. ty.) fornøye adspre: underholde med pianospill | en underholdende film, bok, samtale (refl.) jeg hadde ingen å underholde meg (prate) med (som vbsubst.) kunstnerisk underholdning | stå, sørge for underholdningen eg. 'holde under noe for å støtte det'
underholder
underholder subst. -en, -eperson som opptrer med underholdning underholdningsartist
underholdningsavdeling
underhọldningsavdeling (f. eks. i NRK)
underholdningsmusikk
underhọldningsmusikk lettere musikk (som vesentlig er beregnet på å underholde, adspre)
underholdningsprogram
underhọldningsprogram (i radio og fjernsyn)
underholdningsverdi
underhọldningsverdi en kunstnerisk sett ubetydelig film kan ha stor underholdningsverdi
underholdsbidrag
underholdsbidrag bidrag til underhold av egne barn og/el. til ektefelle som man er separert el. skilt fra når denne ikke er selvforsørgende
underhud
underhud lag av bindevev under lærhuden
underhus
underhus Underhuset det folkevalgte kammer i det britiske parlament (t. forskj. fra overhus) e. eng. The Lower House
underhånden
underhạ̊nden adv. få vite noe underhånden ɔ:i hemmelighet, fortrolighet | auksjonsforretningen selger også underhånden ɔ:privat, utenom auksjonene eg. 'skjult inne i hånden'
underjordisk
underjordisk 1 som befinner seg, foregår under jorden: de underjordiske deler av en plante | en underjordisk kabel | underjordiske ganger | underjordiske atombombeprøver 2 (om haugfolk, hulder o. l.) tro på de underjordiske 3 som angår underverdenen el. undergrunnsbevegelser: underjordisk propaganda
underkant
underkant nedre kant: skuddet traff i underkant av blinken i underkant av (noe under) 100 kroner
underkaste
underkaste -else1 (med refl. hensynsledd, sj.) underlegge 1: Cæsar underkastet seg Gallia 2 (refl.) gi seg under: Gallia underkastet seg (under) romerne | erobreren krevde full underkastelse av folket 3 gjøre til gjenstand for: produktet ble underkastet en grundig prøve (refl.) underkaste seg en operasjon
underkjenne
underkjenne -elsekjenne ugyldig omstøte: lagmannsretten underkjente tingrettens dom | man skal ikke underkjenne (undervurdere) betydningen av …
underkjeve
underkjeve bevegelig ansiktsknokkel som foran danner hakefremspringet
underkjole
underkjole lett, ermeløs kjole til å ha under annen kjole
underkjøle
underkjøle avkjøle væske til en temperatur under frysepunktet uten at den stivner
underkjøpe
underkjøpe (litt.) bestikke
underklang
underklang stemmen hadde en skarp underklang
underklasse
underklasse dårligst stilte klasse av mennesker i samfunnet
underkropp
underkropp nedre del av menneskekropp
underkue
underkue -ing el. -elsekue: de underkuede folk reiste seg til kamp undertrykke: underkue sine følelser
underkvalifisert
underkvalifisert adj. ikke tilstrekkelig kvalifisert: underkvalifisert arbeidskraft
underlag
underlag 1 noe som ligger el. legges under noe annet: teppet ligger på et underlag av gummi | bruke grunnsmøring som underlag for klister og voks | han åpnet frokosten med en tallerken grøt – så hadde han godt underlag 2 grunnlag forutsetning støtte: ha tall og fakta som underlag for hypoteser og teorier
underlagsskive
underlagsskive rund metallskive brukt under mutter el. skruehode stoppskive
underlegen
underlegen adj. -t-gne, som står langt under noe annet: han var motstanderen underlegen | føle seg underlegen e. ty.; eg. perf. pt. av unterliegen ligge under
underlegge
underlegge -else1 legge under (seg): høvdingen underla seg store områder 2 (i pass.) salg av medisiner er underlagt (regulert av) strenge bestemmelser
underleverandør
underleverandør produsent av deler til et produkt som fremstilles av en annen produsent: bilfabrikken benytter seg av underleverandører
underligunderlig adj. -1 (oftest arkais., spøkef.) mirakuløs (mest i forb.): tegn og underlige gjerninger 2 merkelig mystisk: et underlig sammentreff | underlig nok | er det så underlig? | han er en underlig skrue | musikken kan ha en underlig makt (som adv.) hans underlig mørke stemme | han har en så underlig mørk stemme avl. av under I,, se -lig
underliggende
underliggende adj. som ligger under tilgrunnliggende: underliggende årsaker
underligger
underligger subst. -en, -e(panel)bord, bjelke, stein e. l. som ligger under noe annet: over- og underliggerpanel
underliv
underliv 1 nedre del av buken (abdomen) kvinnes livmor og kjønnsorganer 2 livstykke til å bære under kjole- el. bluseliv
underlydsfly
underlydsfly fly som ikke kan nå opp i lydens hastighet
underlærunderlær lær til skosåle (t. forskj. fra overlær)
underlødig
underlødig ikke lødig nok av dårlig kunstnerisk kvalitet: underlødig litteratur
underminere
underminere legge sprengstoff (el. miner) under noe man vil sprenge: en underminert bro undergrave
undermunn
undermunn nedre del av munn: tennene i undermunnen
undermål
undermål mål som er for lite i forhold til det normale
undermålerundermåler 1 person, dyr, gjenstand under en viss størrelse 2 underbegavet person til undermål
undermåls
undermåls ub. adj. (mest om åndelige egenskaper) et undermåls menneske | en undermåls prestasjon eg. gen. av undermål
underoffiserunderoffiser 1 tidligere betegnelse for bl. a. sersjant (jf. befal) 2 (e. eng.) om visse spesialister blant skipsmannskap, f. eks. båtsmann, elektriker, tømmermann 3 (i Frelsesarmeen) person med grad mellom offiser og soldat
underorden
underorden (biol.) underavdeling av orden 3
underordneunderordne 1 gjøre avhengig av: detaljene må underordnes helheten (refl.) underordne seg (rette seg etter) de bestemmelser som gjelder (i perf. pt.) rangere under noe annet: det underordnede veinett | en underordnet (lavere) funksjonær | ha en underordnet stilling | innvendingene var av underordnet (mindre) betydning (substantivert) være streng mot sine underordnede 2 leddsetningen, bisetningen er underordnet hovedsetningen ɔ:knyttet til den som en forklarende bestemmelse (jf. overordne, sideordne) | underordnende konjunksjoner ɔ:som innleder en underordnet setning
underpantunderpant pant i ting man ikke har i sin besittelse (t. forskj. fra håndpant)
underprisunderpris pris som ligger under det vanlige (jf. dumping)
underrepresentert
underrepresentert adj. fylket, partiet er underrepresentert på Stortinget ɔ:har færre representanter enn det skulle hatt etter folketallet, stemmetallet
underretning
underretning subst. -en, -er1 det å underrette: ta til underretning ta til orientering 2 opplysning: viktige underretninger vbsubst. til underrette
underrettunderrett (hist.) samnavn på by- og herredsrett (t. forskj. fra overrett)
underretteunderrette -retning(se også underretning)gi opplysning om: underrette en om noe | vi ble holdt underrettet om situasjonen | holde seg godt underrettet | det meldes fra vanligvis vel underrettet hold i Washington at … e. mnty. eg. 'rettlede (under samtale)'
underselge
underselge selge til lavere pris enn (en annen, og utkonkurrere ham): utlendingene underselger oss
undersetning
undersetning 1 annen setning i syllogisme 2 underordnet setning bisetning leddsetning
undersetsig
undersetsig adj. -lav, men kraftig: en undersetsig kar ty. avl. av untersetzen sette under
undersideunderside (mots. overside 2)fuglen er grå på undersiden
undersittende
undersittende adj. undersittende blomst blomst hvor blomsterdekket sitter lavere enn støvbærerne og støvveiene
undersjøiskundersjøisk adj. -undersjøiske planter planter som vokser på havbunnen se -isk
underskjønnunderskjønn Ⅰ |unner-|subst. -et, -første, foreløpige skjønn (jf. overskjønn) 1. ledd under II
underskjønnunderskjønn Ⅱ |under-|adj. vidunderlig skjønn: underskjønne kvinner 1. ledd under I
underskogunderskog busker og trær som vokser i en skog av større trær yngre krefter 'ettervekst': en underskog av lovende rekrutter; også med negativ bet., om noe uoversiktlig, som har grodd opp som paddehatter, jf. jungelen underskog av tvilsomme håndverksbedrifter
underskride
underskride -elsegå under komme lavere enn: en aldersgrense som ikke må underskrides | han underskred den tidligere rekorden med 2,5 sekunder
underskrift
underskrift 1 det å underskrive: få et brev til underskrift (med overgang til bet. 2) bekrefte noe med sin underskrift 2 navnetrekk under brev e. l.: sette sin underskrift under noe | en falsk, uleselig underskrift | et brev uten underskrift
underskriftskampanje
underskriftskampanje kampanje hvor man søker flest mulig (kjente personers) underskrifter til støtte for sitt syn
underskrive
underskrive sette sitt navnetrekk under skrive under på: underskrive et brev | faren underskrev karakterkortet | sende kontrakten tilbake i underskrevet stand | å gå med på noe slikt ville være å underskrive sin egen dødsdom kan du underskrive (på) det? ɔ:gå med på, være enig i
underskudd
underskudd 1 det som mangler for at det skal være balanse: regnskapet viste et underskudd på kr 25 000 | dekke et underskudd det at utgifter er større enn inntekter: bedriften går med underskudd 2 det at noe ikke forekommer i den mengde (det antall) som er ønskelig el. nødvendig (for balanse): det var underskudd på menn | ha underskudd på søvn | fødselsunderskudd
underslag
underslag det å underslå 1: kassereren begikk underslag
underslagerunderslager subst. -en, -etil underslå 1
underslep
underslep subst. -et, -(litt., foreld.) underslag omdannet e. slep av ty. Unterschleif til schliefen smutte
underslå
underslå 1 sette seg i besittelse av (og bruke) betrodde pengemidler el. betrodd gjenstand): han underslo 10 000 kroner 2 holde tilbake: politiet underslo viktige opplysninger | jeg vil ikke underslå (det faktum) at …
underspille
underspille -ing; skuespilleren underspilte (rollen) ɔ:spilte den for 'svakt', med for diskrete virkemidler
underspist
underspist adj. være underspist ha spist godt før anstrengende arbeid el. før selskap
underst
underst adv. og adj. superl. vi røk overende, og jeg ble liggende underst | de underste papirene i haugen superl. til under II, undre I
understatement
understatement |ønderstẹịtment|subst. et, -s(for) forsiktig uttrykksmåte ('underdrivelse'), ansett som typisk britisk eng.
understell
understell underste, bærende del: bilens, flyets understell (spøkef.) han har et solid understell ɔ:kraftige ben
understellsbehandle
understellsbehandle -ingbehandle (bil)understell mot rust
understemme
understemme dypere (el. dypeste) ikke melodiførende stemme i flerstemmig musikk: synge understemmen | overstemmen og understemmene
understikke
understikke -else(litt.) (i hemmelighet) legge, anbringe (noe falskt istedenfor noe ekte): et understukket brev
understrekeunderstreke -(n)ing(se også understrekning)sette strek under: understreke viktige ord i teksten taleren understreket (fremhevet) at … | understreke nødvendigheten av noe | uhellet i forrige uke understreker behovet for utbedring av veien
understrekning
understrekning subst. -en, -er1 det å understreke 2 noe som er understreket strek som står under noe: boken er full av understrekninger
understreng
understreng (på hardingfele og gambe-instrumenter) streng som ligger under den (dem) man spiller på og som klinger med sjelens understrenger
understrøm
understrøm strøm under overflaten: en lumsk understrøm gjorde seilasen vanskelig gjennom hele boken går en understrøm av varm menneskelighet
understyring
understyring det å være understyrt
understyrtunderstyrt adj. bilen er understyrt ɔ:styrer utover i kurver, slik at man må bruke forholdsvis stor kraft på rattet (mots. overstyrt)
understøtningunderstøtning subst. -en, -er1 det å understøtte i bet. 1 2 noe som understøtter: en understøtning av solide betongpilarer vbsubst. til understøtte 1
understøtteunderstøtte -ing el.-støtning(se også understøtning); i bet. 2: -else(se også understøttelse)1 holde oppreist ved støtter støtte: taket ble midlertidig understøttet med stendere underbygge 2 hjelpe (økonomisk): den revolusjonære bevegelsen i landet understøttes av en fremmed makt
understøttelseunderstøttelse subst. -n, -r(økonomisk) bistand: søke om understøttelse vbsubst. til understøtte 2
understå
understå (refl., litt.) driste våge: hvordan kan De understå Dem til å gjøre noe så gement! mnty.
undersøkeundersøke -else (se også undersøkelse)ransake: politiet undersøkte huset fra kjeller til loft underkaste (grundig) kontroll granske: bli undersøkt av lege | jeg skal undersøke saken | i denne avhandlingen undersøkes setningsbygningen i eddadiktene | et undersøkende (granskende) blikk e. ty.; visstn. eg. 'søke under overflaten av noe'
undersøkelse
undersøkelse subst. -n, -rlegens undersøkelse av den syke | vitenskapelige undersøkelser | foreta, gjøre undersøkelser
undersøkelseskommisjon
undersøkelseskommisjon etter flyulykken ble det straks oppnevnt en undersøkelseskommisjon
undersåttundersått subst. -en, -er(mest hist. el. utenl.) kongens undersåtter ɔ:de som tilhører hans folk, rike (spøkef. i pl.) føttene bena: undersåttene nektet å adlyde mnty., 2. ledd besl. med sitte
undersåttligundersåttlig adj. -undersåttlig lydighet se -lig
undertakundertak (i bryting og slagsmål) tak med armene under motstanderens armer (jf. overtak)
undertallig
undertallig adj. -som inneholder, består av et mindre antall enn normalt el. ønskelig
undertann
undertann tann i undermunnen
undertegne
undertegne -ing el.(i bet. 1) -else1 underskrive: undertegne en avtale, et brev (refl.) innsenderen hadde undertegnet seg A.R. (i perf. pt., beskjedent el. spøkef. for 'jeg', 'vi') undertegnede grunneiere i Fjellveien tillater seg herved å søke X kommune om … | hvis noe slikt har forekommet, har det i alle fall unngått undertegnedes (min) oppmerksomhet 2 (i perf. pt.) lånet er undertegnet ɔ:ikke fulltegnet e. ty.
undertekst
undertekst tekst nede på skjerm el. lerret el. under tegneseriebilde
undertiden
undertịden adv. av og til visstn. mnty.; eg. 'i løpet av tiden'
undertittel
undertittel tittel som står under hovedtittelen, og som antyder innhold, art e. l.: 'Brand' har undertittelen 'Et dramatisk Digt'
undertone
undertone tone, klang som klinger svakt og dypere enn grunntonen, grunnklangen det var en undertone av misnøye i stemmen | livlig omsetning og stø (fast) undertone på aksjemarkedet
undertrykk
undertrykk lavere (luft)trykk enn normalt, enn omgivelsenes
undertrykke
undertrykke -etel.v. -trykte-else1 kue tyrannisere: herskere som undertrykker sitt folk | undertrykte folkeslag | opprøret ble undertryk(ke)t 2 holde tilbake: undertrykke et skrik, en gjesp, sine følelser | undertrykt gråt visstn. e. mnty.
undertråd
undertråd tråd som kommer opp fra en underliggende spole ved maskinsøm
undertvinge
undertvinge -elsetvinge (et folk) under sitt herredømme
undertøy
undertøy lettere plagg (trøye, bukse, kjole) som bæres nærmest kroppen
underutvalg
underutvalg underordnet utvalg: hovedkomiteen får sine opplysninger fra 10 underutvalg
underutviklet
underutviklet adj. -ede(for) dårlig utviklet: være fysisk og åndelig underutviklet (e. eng. under-developed countries, brukt av USAs president Truman i en tale 1949) underutviklede land teknologisk og økonomisk tilbakeliggende land (fra ca. 1960 kalt utviklingsland)
undervannsbåt
undervannsbåt (fork. ubåt) fartøy som kan gå under vannet
undervannsskjær
undervannsskjær skjær som så vidt dekkes av havflaten
undervarme
undervarme varme som kommer nedenfra (f. eks. i stekeovn)
underve is
undervẹịs adv. på vei(en): vi hvilte tre ganger underveis | skipet er underveis til London han er stadig underveis mot nye standpunkter | det ble gjort noen forandringer underveis ɔ:under sakens gang, mens arbeidet skred frem e. ty.
underveisvurdering
underveisvurdering bedømmelse av elev, student underveis i undervisningsforløpet (t. forskj. fra summativ vurdering)
undervekt
undervekt vekt under det normale, påbudte e. l.
undervektig
undervektig et undervektig brød | undervektige barn
underverden
underverden 1 (i visse religioner) dødsrike: Orfeus i underverdenen 2 forbryterverden: New Yorks underverden
underverkunderverk mirakel: medisinen gjorde underverker ɔ:hjalp utrolig | verdens syv underverker syv imponerende byggverk i den hellenistiske verden (pyramidene i Giza, Babylons hengende hager, Zeus-statuen på Olympia, Artemistemplet i Efesos, mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og fyrtårnet i Alexandria) | … må være verdens åttende underverk til under I
undervise
undervise -ningformidle kunnskap opplyse lære instruere: jeg ble undervist i hvordan jeg skulle bruke apparatet | undervise i skolen | han underviser i matematikk og fysikk | ta i bruk nye metoder i undervisningen mnty.
underviser
underviser subst. -en, -elærer pedagog
undervisningsdepartement
undervịsningsdepartement departement for skolevesen og utdannelse, i Norge f. o. m. 1991 kalt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, fra 2002 Utdannings- og forskningsdepartementet
undervisningsinspektør
undervịsningsinspektør (ved skole) rektors nærmeste underordnede
undervisningsplikt
undervịsningsplikt 1 foreldres, foresattes plikt til å la barn i skolepliktig alder få undervisning ved godkjent skole 2 lærers plikt til å undervise et visst antall timer ukentlig leseplikt
undervisningsterminundervịsningstermin periode da det drives undervisning t. forskj. fra eksamenstermin
undervurdere
undervurdere vurdere for lavt: undervurdere motstanderen | man skal ikke undervurdere betydningen av …
underårig
underårig adj. -som er under fastsatt alder: underårige førsteklassinger
underåringunderåring subst. -en, -erse -ing 2
undine
undịne subst. -n, -r1 kvinnelig vannånd vakker, men hard og følelseskald kvinne 2 (med.) glassbeholder til skylling av øyet nylat. avl. av lat. unda bølge
undreundre Ⅱ v. -et-ing(se også undres)1 få til å stusse forundre forbause: det skulle ikke undre meg om det ble regn | det som undrer meg, er at det ikke gikk over styr for lenge siden (refl.) undre seg på (over) noe 2 (i pres. pt.) vise forundring: et undrende blikk | stille seg undrende til noe norr. undra
undre
undre Ⅰ adj. komp. som er lenger nede lavere nedre: undre lag, skikt | undre merserå komp. til under II
undren
undren Ⅰ subst. en (mest foreld.) undring
undren
undren Ⅱ adj. (folk.) forbauset: jeg ble så undren
undresundres undre(de)s, har undresundre seg (se undre II 1) (jeg) undres (på) om han kommer
undulasjon
undulasjọn subst. -en, -erbølgebevegelse avl. av lat. unda bølge
undulat
undulạt subst. -en, -erpapegøyen Melopsittacus undulatus (med bølgestriper på fjærene) lat. adj. 'bølget', avl. av undula dim. av unda bølge
UNEF
UNEF |(j)unef|FNs militære hjelpekorps fork. for United Nations Emergency Force
unekteligunẹktelig adj. -som ikke kan benektes opplagt: det er unektelig noe i det han sier se -lig
unert
unẹrt adj. forenet (i uttr.): unerte kirker ortodokse kirkesamfunn som er forenet med romerkirken på spesielle vilkår av lat. unire forene
UNESCO
UNESCO |(j)unẹsko|FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur eng., fork. for United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization
unevneligunẹvnelig adj. -han følte en unevnelig (ubeskrivelig) angst (spøkef.) et par unevnelige ɔ:underbukser (eg. 'som av sømmelighetshensyn ikke kan nevnes ved sitt rette navn') se -lig
unevnt
unevnt adj. uomtalt: han lot det ikke (være) unevnt
unfair
unfair |ønfær|ub. adj. lite hensynsfull uredelig ureal: unfair konkurranse i forretningslivet | en unfair takling eng., jf. fair
ungung adj. -t; yngre, yngst1 av lav alder, men eldre enn barn: en ung gutt, mann | være ung av år | både unge og gamle folk av alle aldre | de som er unge i dag | det unge Norge Norges ungdom | den unge generasjon, garde | unge Nilsen sønn av 'gamle Nilsen' | (etter navn) N.N. den yngre (fork. d. y.) –tidlig, ikke langt kommet (i livet): jeg kjente ham i mine unge dager, år | han har opplevd mye i sitt unge liv | unge ekteskap ekteskap mellom unge mennesker | ung furuskog –av forholdsvis lav alder: unge besteforeldre | han er for ung til å begynne på skolen | en yngre dame | yngre norske forfattere (brukt nedlatende, faderlig) husk det, unge mann! 2 (med tanke på visse egenskaper) ungdommelig: holde seg ung | være ung av sinn | det trengs unge krefter, ungt blod jf. evigung 3 ny: eldre og yngre steinalder | den yngre runerekke | den unge stat Israel | psykologien er en forholdsvis ung vitenskap | natten er ennå ung det er ikke så svært sent norr. ungr
ung-
ung- 1 (om dyr og planter) -hest, -skog 2 (om person) -gutt, -pike | (om medlem av ungdomsorganisasjon, tilhenger av en viss (politisk) retning) -kommunist 3 (om begynnelse av stilepoke) -gotikk, -renessanse
ungarer
ungạrer subst. -en, -einnbygger av, person fra Ungarn
ungdomungdom subst. -mmen, -mmer1 det å være ung tid da man er ung: ungdom, manndom og alderdom | slik var det ikke i m i n ungdom | i sin ungdoms vår | slå av på sin ungdoms idealer 2 unge mennesker: våre dagers ungdom | (i sms.) idretts-, lands-, skole-o. fl. ungt menneske: det stod noen ungdommer og hang på gatehjørnet | sprek som en ungdom se -dom
ungdommeligungdọmmelig adj. -som er typisk for unge: ungdommelig iver, lettsinn, livsglede som virker ung: et ungdommeligt utseende avl. av ungdom,, se -lig
ungdomsarrest
ungdomsarrest (i Norge 1965–75) arrest i fra 50 til 60 dager for personer under 21 år i en særskilt anstalt hvor det ble lagt vekt på opplæring, orden og fysisk trening
ungdomsfengsel
ungdomsfengsel (i Norge 1965–75) fengsel i inntil to år for personer under 21 (23) år
ungdomsgjeng
ungdomsgjeng kriminelle ungdomsgjenger
ungdomsherberge
ungdomsherberge rimelig overnattingssted for medlemmer av International Youth Hostel Federation
ungdomsklubb
ungdomsklubb fritidsklubb for ungdom i det offentliges el. i større organisasjoners regi
ungdomslag
ungdomslag forening for ungdom
ungdomslandslag
ungdomslandslag landslag for utøvere under 23 år
ungdomsskoleungdomsskole obligatorisk, almendannende skole etter barneskolen (jf. ungdomstrinn)
ungdomstrinn
ungdomstrinn grunnskolens ungdomstrinn ɔ:8.-10. skoleår (t. forskj. fra småskoletrinn, mellomtrinn)
ungeunge subst. -n, -r1 avkom av dyr: katten har fått unger | dyr som føder levende unger 2 (fam., og som 2. sms. ledd til dels nedsett.) barn: han hadde en hale av unger etter seg | stille, unger! | ens egne barn og andres unger | rakker-, ramp-, skøyerunge o. fl. avl. av ung
ungersvennungersvenn (arkais.) ung, ugift mann 1. ledd eldre form av ung, jf. norr.ungr
ungfolk
ungfolk ungfolket på gården sønnen/datteren (odelsbarnet) og hans/hennes familie
ungkar
ungkar ugift mann som lever alene, sammen med foreldrene e. l. (fam.) være ungkar og spillemann ɔ:ugift og sorgløs, lettlivet
ungkarskvinneungkarskvinne (spøkef.) jf. ungkar
ungkarsleilighet
ungkarsleilighet liten, praktisk leilighet som passer for en ungkar
ungkarsvane
ungkarsvane (u)vane man legger seg til som ungkar: ta ungkarsvaner med seg inn i ekteskapet
ungmøy
ungmøy, ungmø(litt.) ungpike
ungpikeaktigungpikeaktig hun smilte ungpikeaktig sjenert se -aktig
UNICEF
UNICEF |(j)unisef|FNs barnefond fork. av United Nations International Children's Emergency Fund
UNICEF-kort
UNICEF-kort julekort som selges til inntekt for UNICEF
uniform
unifọrm Ⅱ adj. -tensartet: velferdsstatens uniforme mennesker fr., lat.
uniformunifọrm Ⅰ subst. -en, -erantrekk brukt av personer som tilhører en gruppe tjenestedrakt: musikkorpsets uniformer | militære uniformer | møte i full uniform | (i sms.) felt-, galla-, perm(isjons)uniform o. fl. fr.; substantivering av uniform II
uniformereuniformẹre v. -te-ing1 utstyre med, kle i uniform (mest i perf. pt.): en uniformert vaktmann uniformert kjøretøy (om politibil, sykebil o. l. t. forskj. fra sivilt kjøretøy) 2 gjøre ensartet ensrette: de uniformerende krefter i samfunnet fr. avl.; ○uniform II
uniformitetuniformitẹt subst. -enensartethet fr., senlat. avl.; ○uniform II
uniformsgodtgjørelse
unifọrmsgodtgjørelse godtgjørelse til offiser el. tjenestemann for anskaffelse og vedlikehold av uniform
unikunịk adj. -tenestående: et unikt eksempel | han er unik fr., lat. unicus, se unikum
unikum
unikum subst. -et, -ernoe enestående i sitt slag: denne stolen er et unikum | daghjelpen vår er et rent unikum lat., n. av unicus eneste, avl. av unus en
unilateral
unilateral adj. -tsom bare angår el. forplikter den ene part enkeltsidig: en unilateral handelsavtale 1. ledd av lat. unus en, 2. ledd avl. av lat. latus side
union
uniọn subst. -en, -er1 sammenslutning: unionen med Sverige fra 1814 til 1905 | Den europeiske union | Den internasjonale seilerunion 2 (fag.) forbindelsesstykke mellom to rør senlat. avl. av lat. unus en
unionellunionẹll adj. -eltsom angår, minner om en union unions- fr. avl. av union
unionistunionịst subst. -en, -erunionstilhenger se -ist
Union Jack
Union Jack |junien dsjækk|subst. Storbritannias nasjonalflagg
unionstiduniọnstid (om no. forh. i best. form) unionstiden 1814–1905 (jf. union 1)
unisex
unisex retning (f. eks. i moter, levevis) som unngår å fremheve kjønnsforskjeller eng.
unisonunisọn adj. -tsunget el. spilt i enklang el. oktaver (mots. flerstemmig) en unison (enstemmig, samstemmig) protest senlat., av unus en, og sonus lyd
unitar
unitạr subst. -en, -ertilhenger av unitarismen senlat. avl. av lat. unitas enhet
unitariskunitạrisk adj. -se -isk
unitarismeunitarịsme subst. -nlære som forkaster treenighetsbegrepet se -isme
universunivẹrs subst. -et, -er1 verdensalt: universets utallige kloder 2 (fag.) helhet – begrepsverden forestillingsverden: dikterens, filosofens univers av universum
universaluniversạl adj. -t(mest i sms.) d. s. s. universell lat. avl.; ○univers
universal-
universạl- som gjelder, omfatter alt (alle)
universalarving
universạlarving person som arver alt det i et bo som ikke er testamentert til andre
universalgeni
universạlgeni geni på flere områder særlig vidtspennende geni: Leonardo var universalgeni
universalier
universạlier subst. pl., best.-salieneallmennbegreper og deres betegnelser lat. universalia
universalismeuniversalịsme subst. -n1 streben etter å omfatte alt: kirkelig universalisme 2 etisk lære som går ut på at menneskets handlinger skal være til beste for staten, samfunnet, menneskeheten (mots. individualisme) 3 tro på at Gud vil frelse alle mennesker fr. avl.; ○universal
universalistuniversalịst subst. -en, -ertilhenger av universalismen se -ist
universalistiskuniversalịstisk adj. -se -isk
universalitetuniversalitẹt subst. -endet å omfatte alt senlat. avl.; ○universal
universalklister
universạlklister klister for både tørt og vått kornsnøføre
universalkort
universạlkort (måneds)kort som gjelder på alle kollektivtransportmidler i et område
universalledd
universạlledd kobling for kraftoverføring mellom to aksler som danner en (variabel) vinkel med hverandre
universalmiddel
universạlmiddel legemiddel som kan brukes mot mange slags sykdommer middel som alltid virker 'patentmedisin': det finnes ikke noe universalmiddel mot inflasjon
universalnøkkel
universạlnøkkel nøkkel som går til alle låser i et system
universelluniversẹll adj. -eltaltomfattende almen: en universell lov | universell diktning ɔ:almengyldig | universelle blodgivere ɔ:med en blodtype (0) som kan overføres til enhver mottager fr., sm. ord som universal
universitetuniversitẹt subst. -et, -erstor institusjon hvor det forskes og gis høyere undervisning på mange fagområder: studere ved et universitet (om bygningen) vi møttes utenfor universitetet lat. avl.; ○univers; eg. 'samfunn, kollegium av lærere og studenter'
universitetsdirektør
universitẹtsdirektør øverste leder av et universitets administrasjon
universitetsklinikk
universitẹtsklinikk sykehus hvor det drives klinisk undervisning av universitetslærere i medisin
universitetslektoruniversitẹtslektor lærer i vitenskapelig mellomstilling ved universitet (jf. amanuensis)
universitetsstipendiat
universitẹtsstipendiat forsker med stipendium fra et universitet
universitetssykehus
universitẹtssykehus sykehus med visse funksjoner (forskning, undervisning) knyttet til et universitet
universum
univẹrsum subst. et univers 2 lat. n. av universus altomfattende; eg. 'vendt, forenet til ett'
unn-
unn- i vb. (og verbalavl.), oftest med bet. 'fra' i alm. fra mnty. unt-, ent-
unna
unna adv. prep. A (som adv.) 1 bort: komme, redde, snike seg unna | hun la unna (la til side) noen penger hver uke –utenom: sjåføren svingte unna | bøye unna for motstand, press o. l. | lure (seg), sluntre unna 2 borte: et langt stykke unna | (fam.) ligg unna! holde unna varer | han greide å holde unna for konkurrentene ɔ:holde dem fra livet 3 til side (slik at det blir plass): bygatene greide ikke å ta unna trafikken fra innfartsveiene | ta unna for en avlaste en | jeg skal si det gikk unna! ɔ:at farten var stor | (e. sv.) det gikk unna for unna ɔ:jevnt og trutt | varene går unna ɔ:finner lett avsetning | selge unna tomter | vi har gjort unna (ferdig) det meste | få arbeidet unna ɔ:gjort (så og så raskt) B (som prep.) 1 bort fra: båten dreiet unna vinden | tyven kom seg unna politiet | unna (vei)! – utenom: styre unna et skjær | slippe unna straff 2 borte fra: holde seg unna brennevin 3 født som avkom av: en kalv unna Dagros utgått fra: en skogteig unna Kolstad norr. undan
unnabakke
unnabakke bakke som heller
unnagjort
unnagjort adj. (jf. unna A 3) få arbeidet unnagjort | det er godt med alt som er unnagjort
unnaluring
unnaluring subst. -en(fam.) det å lure seg unna plikter, sluntre unna
unnarennunnarenn nedre del av hoppbakke (t. forskj. fra ovarenn)
unnbe
unnbe (refl.) unnbe seg be om å få slippe
unndraunndra -droel. -drog, -dratt v. -dras-gelse1 (urettmessig) holde unna: unndra skatt og omsetningsavgift | store beløp var unndratt beskatning | unndra en sin hjelp 2 (refl.) unnlate å oppfylle: unndra seg sine forpliktelser, sitt ansvar | forholdet unndrar seg (enhver) kontroll ɔ:kan ikke kontrolleres 1. ledd norr. undan, jf. unna
unne
unne subst. untegjerne se at noen får, oppnår noe: alle unte ham å vinne, tape | bare spis, det er deg vel unt (med refl. hensynsledd) han unner seg ikke engang smør på brødet | unne seg hvile norr. unna elske, unne
unnfallen
unnfallen subst. -t, -falne, unnfallendeadj. svak og ettergivende perf. el. pres. pt. av foreld. unnfalle, visstn. e. mnty.
unnfallenhetunnfallenhet subst. -ense -het
unnfangeunnfange v. -et-else1 det øyeblikk da barnet blir unnfanget ɔ:da befruktningen skjer (især bib.) hun unnfanget sitt barn i synd 2 få inspirasjon til komme på: unnfange en idé, plan mnty., se unn-; jf. ty.empfangen motta
unnfly
unnfly (litt.) flykte fra: unnfly sin skjebne, sin dom e. mnty.
unngjelde
unngjelde v. -dte-elselide, straffes (for): dette skal du komme til å unngjelde (for) e. mnty.; eg. 'betale for'
unngå
unngå -else1 slippe (fra): han unngikk så vidt å bli overkjørt | 'kommer du på møtet?' 'ikke hvis jeg kan unngå det' | (ordtak) man unngår ikke sin skjebne | dette har unngått min oppmerksomhet 2 la være: jeg kunne ikke unngå å høre hva dere snakket om | han unngikk omhyggelig å svare direkte på spørsmålet | vennligst unngå veksling! | de unngår hverandre ɔ:lar være å møtes | unngå ens blikk 3 (litt.) ikke bli oppfattet av gå forbi: små detaljer som unngår en e. mnty.
unnkomme
unnkomme komme seg unna: tyvene hadde politiet like i hælene, men unnkom med hele byttet e. mnty.
unnlate
unnlate -elsela være: unnlate å gjøre sin plikt | talen unnlot ikke å gjøre inntrykk | vi vil ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at … omdannelse av foreld. underlate
unnlatelsesforbrytelse
unnlatelsesforbrytelse (jur.)
unnlatelsessynd
unnlatelsessynd synd, forseelse som består i at man unnlater å gjøre noe
unnse
unnse -else(refl.) han unnser seg ikke (viker ikke tilbake) for noe | han unnser (skammer) seg ikke for å be om det e. mnty.; visstn. eg. 'vende blikket bort fra'
unnseligunnsẹlig adj. -sjenert beskjeden se -lig
unnselighetunnsẹlighet subst. -ense -het
unnsetningunnsetning hjelp: soldatene lå og ventet på unnsetning | debattanten ble satt kraftig til veggs, og en partifelle måtte ile (ham) til unnsetning | komme en til unnsetning (om hjelpemannskap) unnsetningen er underveis vbsubst. til unnsette
unnsetteunnsette -setning (se også unnsetning)hjelpe (noen som er i nød): redningsskøyten dro ut for å unnsette havaristen e. mnty.
unnsi
unnsi -gelseta skarpt avstand fra true på livet: han unnsa sin egen far e. mnty.; eg. 'oppsi vennskapet med'
unnskyldeunnskylde -ning(se også unnskyldning)1 frita (helt el. delvis) for skyld: hun unnskyldte ham så godt hun kunne | et unnskyldende brev | unnskyldende momenter | en vanskelig barndom kan unnskylde mye (refl.) han unnskyldte seg med (gav som årsak, skyldte på) at han ikke hadde tid | han kom for å unnskylde seg ɔ:be om unnskyldning 2 (med mer el. mindre svekket bet.) være unnskyldt for å komme | dere får ha meg unnskyldt, men nå må jeg gå | jeg ber dere unnskylde så meget, men … | å unnskyld, jeg mente det ikke | unnskyld at jeg forstyrrer | unnskyld, kan du si hvor mye klokken er? e. mnty. eg. 'frita for skyld'
unnskyldeligunnskỵldelig adj. -som kan unnskyldes tilgivelig: en unnskyldelig feil se -lig
unnskyldningunnskyldning subst. -en, -er1 det å unnskylde tilgivelse: be om unnskyldning for noe | det taler til hans unnskyldning at … | det er ingen unnskyldning for å komme for sent 2 formildende omstendighet: det er ingen unnskyldning at … påskudd grunn: ha unnskyldning for ikke å komme | kom ikke med slike (tomme) unnskyldninger! vbsubst. til unnskylde
unnslipningshastighet
unnslipningshastighet den hastighet et legeme må ha for å komme ut av et annet legemes tyngdefelt
unnslippe
unnslippe -else1 unnkomme: de unnslapp (forfølgerne) 2 det unnslapp ham (han kom plutselig, uforvarende med) et oppgitt sukk
unnslå
unnslå (refl.) han ville ikke unnslå seg (si nei, avslå) da han ble bedt | unnslå seg for noe være uvillig til å ta imot noe e. mnty.; eg. 'gjøre seg fri for en beskyldning, forpliktelse'
unntaunnta -gelse(se også unntagelse, unntagen, unntak, unntatt)1 holde utenfor ikke regne med: unntatt fra reglene er slike tilfeller som … | det nye systemet har slått godt an, når man unntar (når unntas) enkelte overgangsvanskeligheter 2 holde unna: dokumenter som er unntatt fra offentlighet 1. ledd visstn. av unna, jf. sv.undanta(ga), norr. taka undan
unntagelseunntagelse |el. -tạg-|subst. -n, -r1 det å unnta: alle, med unntagelse av … (jf. unntak) 2 noe som skiller seg ut fra resten avvikende tilfelle: unntagelsen som bekrefter regelen | han er en hederlig unntagelse vbsubst. til unnta
unntagelses-
unntạgelses- se også unntaks-
unntagelsesmenneske
unntạgelsesmenneske menneske som ved fremragende evner, arbeidskraft e. l. skiller seg klart ut fra den store masse enestående menneske
unntagen
unntạgen prep. unntatt: alle unntagen vi (oss) eg. perf. pt. av unnta
unntakunntak subst. -et, -1 unntagelse 1: alle med unntak av én | alle uten unntak 2 unntagelse 2 (e. lat.) ingen regel uten unntak avl. av unnta
unntakstilstandunntakstilstand sivil unntakstilstand det at ordinære myndigheter på grunn av en krisesituasjon overlater styret til regjeringen, med utvidede fullmakter | militær unntakstilstand det at ordinære myndigheter på grunn av en krisesituasjon overlater styret til de militære; jf. beleiringstilstand
unntattunntatt prep. (se også unnta)bortsett fra: alle var der unntatt jeg (meg) | alle unntatt jeg var til stede (litt., etterstilt) alle skal få unngjelde - ja, deg unntatt, naturligvis perf. pt. av unnta
unnvike
unnvike -else1 prøve å unngå (noe ubehagelig): han unnvek spørsmålet (mest i pres. pt.) et unnvikende svar svar hvor man unngår å ta standpunkt 2 utskilles fordunste: når stoffet oppvarmes, unnviker det en gass 3 (litt.) flykte rømme eg. 'rømme, flykte (fra)'
unnvære
unnvære v. -te-ingvære uten: jeg vil gjerne låne boken, hvis du kan unnvære den et par dager | den turen ville jeg ikke unnvært (for alt i verden) omdannet e. være av mnty. unt- el. entberen; eg. 'tåle å savne'
unnværligunnvæ̣rlig adj. -; (litt.)som kan unnværes se -lig
unormal
unormal ikke normal II: ha en unormal fasong | han er unormal (som adv.) en unormalt høy temperatur
unorsk
unorsk ikke (typisk) norsk: unorske ord- og bøyningsformer
unote
unote (mindre) uvane: legge seg til unoter | plukke av en unotene
unseunse subst. -n, -reldre vektenhet for medisiner og edle metaller (i Norge 1/12 pund = 29,3 el. 29,8 g) lat. '1/12 (pund)', besl. med unus en; jf. ounce
unter uns
unter uns |onter ons|adv. (fam.) i fortrolighet mellom oss: sånn unter uns kan jeg si at … ty.
unyansert
unyansert adj. 1 uten variasjon ensformig: unyansert språk 2 absolutt ensidig uten 'slingringsmonn': et unyansertt standpunkt
unytte
unytte (i forb.) til unytte til ingen nytte: så har vi da ikke gjort det til unytte
unyttig
unyttig |el. unỵtti|1 som ikke kan brukes til noe ubrukelig: han har en masse unyttig skrap stående i alle rom 2 nytteløs: innse det unyttige i å protestere
unødig
unødig |el. unø̣di|unødvendig: gjøre seg unødige bekymringer | unødig trette (som adv.) være unødig streng
unødvendig
unødvendig ikke nødvendig: det er unødvendig å si mer - jeg forstår hva du sikter til
unøyaktig
unøyaktig 1 unøyaktige opplysninger 2 slurvet og unøyaktig
unåde
unåde falle, komme i unåde hos en miste ens sympati, bevågenhet | gi seg over på nåde og unåde ɔ:betingelsesløst
unådig
unådig |el. unạ̊di|ikke el. lite nådig: en unådig kritikk | bemerkningen ble tatt meget unådig opp