umakumak -en, umakesubst. -ndet man anvender av tid og krefter på noe bry møye: få lønn for umaken | spilt umak | det lønner ikke umaken | det er ikke umaken verdt flid: gjøre seg umak med noe | du kunne jo gjort deg den umak å spørre norr. úmak(i), jf. mak
umakeumake Ⅰ ub. adj. umake strømper ɔ:én av hvert slag avl. av foreld. adj. make, jf. make I
umakeumake Ⅱ subst. -et(mest refl.) umake seg med noe ɔ:gjøre seg umak, flid (spøkef., iron.) vil du umake deg bort til bordet? avl. av umak
umandig
umandig |el. umạndi|ikke (el. lite) mandig vek: umandig opptreden
umanérligumanẹ́rlig adj. -(mest som gradsadverb) usedvanlig skrekkelig: du er nå også umanérlig klossete 2. ledd avl. av manér,, se -lig
umbra
umbra Ⅱ subst. -en, -er1 mørkt område i solflekk 2 skyggekjegle fra planet lat. 'skygge'
umbra
umbra Ⅰ subst. -en1 dobbeltsilikat av jern- og manganoksid 2 art brunkull 3 brunt fargestoff farge av dette stoff ty., ital., visstn. omdannet e. umbra II av Ombria, Umbria landskap i Mellom-Italia
umedgjørlig
umedgjø̣rlig |el. ụ-|en sta og umedgjørlig person | motoren er litt umedgjørlig når den er kald
umenneske
umenneske grusom, brutal, ondsinnet person: jeg er ikke noe umenneske
umenneskelig
umẹnneskelig 1 unaturlig for mennesker: en umenneskelig styrke 2 grusom: umenneskelig råskap | han har gjennomgått umenneskelige lidelser | umenneskelige anstrengelser
umerkelig
umẹrkelig (nesten) ikke merkbar: en umerkelig forandring
umerket
umerket adj. -edeumerket løype | han var umerket av påkjenningen
umetteligumẹttelig adj. -som ikke kan mettes: han er umettelig når det gjelder sjokolade et umettelig behov | en umettelig nysgjerrighet se -lig
umettetumettet adj. -edeet umettet behov | umettet gass ikke mettet med fuktighet (kjem.) umettede forbindelser forbindelser som kan oppta hydrogen, halogen o. a. (jf. mette II 3)
umiddelbarumiddelbar adj. -t1 direkte uten mellomledd: restriksjonene fikk ingen umiddelbare følger | i byens umiddelbare nærhet | det er umiddelbart innlysende | være umiddelbart (svært nær) forestående 2 (om person, følelse e. l.) spontan impulsiv ureflektert: han er åpen og umiddelbar | min umiddelbare reaksjon var at … | ekte og umiddelbar begeistring e. ty., se -bar
umiddelbarhetumiddelbarhet subst. -en1 (især jur.) det at noe foreligger direkte, ikke formidlet ved mellomledd: bevisumiddelbarhet 2 spontanitet impulsivitet se -het
uminneligumịnnelig det har bodd folk her i, fra, siden uminnelige tider ɔ:lenger enn noen kan minnes avl. av minne II, visstn. e. ty. el. fr.
umiskjenneligumiskjẹnnelig adj. -åpenbar helt tydelig: ha en umiskjennelig likhet med noe 2. ledd avl. av miskjenne; eg. 'som man ikke kan ta feil av'
umisteligumịstelig adj. -som man ikke uten stort savn kan være foruten uerstattelig: rettssikkerheten er en av våre umistelige verdier | et umistelig gode se -lig
umoden
umoden 1 umodne bær umoden ungdom 2 et umodent kunstnerisk verk
umoderne
umoderne umoderne klær | en umoderne oppfatning
umoral
umoral (særl. om tvilsom kjønnsmoral, usedelighet) taleren mante til kamp mot umoralen
umoralskumoralsk moralsk forkastelig: han beregnet seg en fortjeneste på 1000 % – det er umoralsk (særl. om kjønnsmoral) usedelig: en umoralsk bok, film jf. amoralsk
umotivert
umotivert adj. som det ikke kan gis noen fornuftig begrunnelse for: en umotivert frykt | den blå fargen i taket virket temmelig umotivert
umuligumụlig 1 ugjørlig utenkelig: det var umulig å komme frem i trafikken | jeg forlanger ikke det umulige | fysisk umulig se fysisk | det er ikke umulig at han har rett (som adv.) det kan umulig være sant 2 overveldende vanskelig, ugunstig e. l.: umulige stiloppgaver | umulig vær (om person) de har en umulig sønn | han gjorde seg umulig som tillitsmann | nei, du er umulig! (å stoppe munnen på, sette fast, snakke med, forbedre e. l.)
umuliggjøre
umụliggjøre de siste dagers begivenheter har umuliggjort en løsning av konflikten
umulighet
umụlighet 1 det å være umulig: det er ingen umulighet at så kan skje 2 (jur.) omstendighet(er) som gjør det umulig for en avtalepart e. l. å oppfylle sin forpliktelse: det forelå økonomisk umulighet
umuliusumụlius subst. -en, -er(fam.) uforbederlig, 'umulig' person, jf. umulig 2avl. av umulig med lat. endelse-us
umyndig
umyndig |el. umỵndi|umyndig ungdom ɔ:som ikke har nådd myndighetsalderen | han ble erklært (for) umyndig ɔ:fratatt råderetten over sin formue og retten til å inngå forpliktende avtaler | vil de mange internasjonale avtaler etterhvert gjøre oss umyndige? ɔ:frata oss selvbestemmelsesretten
umyndiggjøre
umỵndiggjøre -else(jur.) erklære for umyndig (i alm. spr.) frata (bestemmende) myndighet tilsidesette: føle seg umyndiggjort
umælendeumælende adj. som ikke har talens bruk stum: stå nå ikke der som et umælende kreatur! 2. ledd av mæle II
umøblert
umøblert adj. ikke møblert: et umøblert rom | leie umøblert
umålbar
umålbar ikke målbar: små, umålbare mengder | kunstnerisk kvalitet er ofte umålbar
umåleligumạ̊lelig adj. -(litt.) som overgår det målbare el. det man kan forestille seg ubeskrivelig: med umålelig kraft | et umålelig tap se -lig
umåtelig
umạ̊telig usedvanlig stor, sterk e. l.: et umåtelig skrivebord | en umåtelig glede, tørst (som gradsadv.) umåtelig fin, glad, stolt