tørke
tørke Ⅱ v. -et-ing(se også tørre I)1 gjøre tørr: tørke korn, høy | tørke håret | tørket kjøtt –fjerne med klut e. l. gni (av): tørke støv | tørke (av) en tåre | tørke seg på hendene | tørke (opp) middagsoppvasken (med underforstått obj.) vasker du, så skal jeg tørke (opp) | tørke av seg på bena | tørke av bordet, tavlen | tørke opp (på gulvet) etter en 2 bli tørr: høyet henger for å tørke | maling som tørker hurtig | bekken, bekkeleiet tørket inn, ut 3 (fam.) tørke (dra, smøre) til en avl. av tørr

tørke
tørke Ⅰ subst. -n, -r1 unormalt tørt vær: langvarig tørke (tilstand med nedsatt virksomhet) måltørke 2 tørkeapparat: korntørke til tørke II

tørkeanlegg
tørkeanlegg (f. eks. for høy)

tørkeperiode
tørkeperiode tid med svært tørt vær

tørker
tørker subst. -en, -etørkeapparat

tørkeri
tørkerịsubst. -et, -eranlegg for kunstig tørking se -eri

tørkeskap
tørkeskap skap til klestørking

tørkesommer
tørkesommer til tørke I

tørkestativ
tørkestativ til tørke II

tørkesterk
tørkesterk (om jord, vekst) som har god motstandskraft mot tørke

tørkle
tørkle subst. -et, -klærplagg av tøystykke: kvinner med tørkle på hodet | gå med tørkle om halsen eg. 'klede til å tørke seg på';jf. lommetørkle

tørn
tørn Ⅰ subst. -et, -omgang av tau el. trosse rundt pæl e. l.: ta et tørn | ta tørn og hold an! løkke som kan danne seg i tau som ligger ukveilet: få tørn i tauet (fam.) ta tørn slutte å tøve, ta seg sammen eng., jf. tørne

tørn
tørn Ⅱ subst. -en, -ervakt skift: styrmannen hadde tørn ved roret | hver tørn var på 4 timer (om verv e. l.) alle tok sin tørn som formann (slitsomt) arbeid sjau: det var en hard, stri tørn sm. ord som tørn I

tørne
tørne v. -et-ing1 feste med tørn I: tørne sleperen til en puller 2 vende dreie: vinden tørnet | skipet tørnet klar av odden | tørne rundt (trans.) tørne en maskin, motor ɔ:bevege den rundt med håndkraft 3 støte: båten tørnet mot et skjær | bilene tørnet sammen tørne sammen i diskusjon 4 mannskapet tørnet inn ɔ:gikk av vakt (og begav seg til køys) | tørne ut (stå opp og) gå på vakt 5 (sl., fam.) gå fra vettet bli sprø: han har tørna (tørnet) | det har tørna (tørnet) for dem (eg. tørne gæern e. eng. turn mad) eng., sm. ord som turnere I

tørr
tørr adj. tørt1 (mots. våt, fuktig, av og til med overgang til bet. 3) skifte på seg tørre klær | barn som ikke holder seg tørre om natten | før trykksverten (blekket) var blitt tørr (tørt) | tørr nysnø, jord, luft | en god og tørr kjeller –nedbørfattig: tørre strøk | en tørr sommer (substantivert) få på seg tørt ɔ:tørt tøy | vi gikk i 10 timer uten å smake hverken vått eller tørt – (fam.) han har holdt seg tørr (borte fra alkohol) lenge (e. norr.) gråte tørre tårer ikke gråte el. sørge | vent til du blir tørr bak ørene ɔ:voksen, erfaren 2 som ikke er dekket av sjø, vann e. l.: det var godt å komme på tørt land ha sitt på det tørre være (økonomisk) sikret, ikke ha sagt el. gjort mer enn man kan stå til regnskap for 3 uttørket: brødet var blitt tørt under lagringen | være tørr i munnen (under feber, skrekk, tørst) | tørr hud, tørt hår ɔ:uten naturlig fettstoff | en mager og tørr mann som mangler det vanlige tilbehør: spise brødet tørt ɔ:uten smør | spise tørt ɔ:uten drikke til | de sloss på tørre never ɔ:uten våpen 4 fr. sec I en tørr vin, sherry ɔ:som gir en snerpende, litt bitter smak (mots. søt) 5 (om lyd, stemme) en tørr, knirkende lyd | en tørr og skarp stemme | tørr hoste (om ytring) likegyldig lite hjertelig: 'å', sa han tørt | en tørr latter | tørr akustikk ɔ:uten etterklang en tørr bemerkning ɔ:fremsatt i en (tilsiktet) nøytral tone | tørr humor strengt nøktern objektiv: tørre fakta, tall fantasiløs upersonlig: en tørr fremstilling | han syntes jusen var et tørt (kjedelig) studium – (om person) en tørr ordboksmann norr. þurr

tørrblekk
tørrblekk blekk i pastaform

tørrblekkpenn
tørrblekkpenn især om kulepenn

tørrdokk
tørrdokk (jf. dokk I 1)skipet lå i tørrdokk (spøkef.) gå i tørrdokk holde seg borte fra alkohol

tørrdrakt
tørrdrakt vanntett dykkerdrakt

tørre
tørre Ⅰ -et-ingd. s. s. tørkeII1 (trans.) tørrede frukter | tørre støv | tørre (av) en tåre 2 (intrans.) tørrende oljer oljer som lett herder i luft når de er strøket tynt ut | sette noe til tørring | hans dikteriske åre er tørret ut avl. av tørr

tørre
tørre Ⅱ se tore

tørrelement
tørrelement elektrisk element hvor væsken er absorbert i en masse av sagmugg e. l.

tørrer
tørrer subst. -en, -etørkeapparat (særl. om hårtørrer): sitte i tørreren avl. av tørre I

tørrfisk
tørrfisk vindtørket fisk (fam.) tørrpinn

tørrfiskbille
tørrfiskbille billen (klanneren) Dermestes maculatus hvis larver gjør skade på tørrfisk

tørrflue
tørrflue (impregnert) fiskeflue som flyter (t. forskj. fra våtflue)

tørrfôr
tørrfôr dyrefôr i tørr tilstand

tørrfuru
tørrfuru furu som har tørket på rot

tørrgjær
tørrgjær tørkede gjærsoppceller (med bedre holdbarhet enn pressgjær)

tørrhet
tørrhet subst. -ense -het

tørrhoste
tørrhoste Ⅰ -njf. tørr 3

tørris
tørris karbondioksid i fast form

tørrklosett
tørrklosett klosett hvor det ikke brukes vann

tørrkomisk
tørrkomisk jf. tørr 5

tørrkopiering
tørrkopiering subst. -en, -erform for lys (el. foto)kopiering hvor det ikke benyttes fuktige kjemikalier under fremkallingen

tørrlast
tørrlast stykkgods, korn, malm o. l. (t. forskj. fra flytende last)

tørrlegge
tørrlegge lede bort vann fra gjøre tørr: tørrlegge myrer for dyrking | ved vassdragsreguleringen ble flere elver, elveleier tørrlagt byen er helt tørrlagt ɔ:salg og skjenking av alkoholholdige drikker er forbudt

tørrlendt
tørrlendt adj. 2. ledd avl. av lende

tørrmat
tørrmat (om smørbrød, flatbrød o. l.): ha med tørrmat til niste

tørrmelk
tørrmelk pulver av inndampet melk

tørrpenn
tørrpenn tørrblekkpenn

tørrpinn
tørrpinn (fam.) tørr person (jf. tørr 5)

tørr-råte
tørr-råte, tørråtesoppangrep på rotvekster, særl. poteter

tørrsjampo
tørrsjampo sjampo i pulverform, som det ikke skal brukes vann til

tørrskodd
tørrskodd adj. vi kom tørrskodd over elven ved å hoppe fra stein til stein

tørrsprit
tørrsprit sprit i fast form boksesprit

tørrstoff
tørrstoff stoff (især organisk) som er befridd for fuktighet

tørrsvømme
tørrsvømme øve svømmetak uten å være i vannet

tørrtrene
tørrtrene især idr., jf. tørrsvømme

tørrvekt
tørrvekt vekt i tørr tilstand, når fuktighet er fjernet vekt av tørrstoff

tørrvittig
tørrvittig jf. tørr 5

tørråte
tørråte se tørr-råte

tørst
tørst Ⅰ subst. -en, tørstesubst. -ntrang til å drikke, for å tilfredsstille kroppens væskebehov: føle tørst | slukke tørsten | en brennende tørst | ta seg, få seg, drikke en tår over tørsten drikke seg full tørst etter makt, hevn, kunnskap (mest i sms. hevntørst o. l.) besl. med tørr

tørst
tørst Ⅱ adj. -som føler tørst I: jeg var både sulten og tørst | være tørst etter kaffe | tørste planter norr. þyrstr,besl. med tørr

tørste
tørste v. -et-ingføle tørst I: jeg tørster slik av denne spekesilden | tørste ihjel (ordtak) dess mer man drikker, dess mer tørster man jorden tørstet etter regn | tørste etter anerkjennelse, hevn, kjærlighet, makt avl. av tørst I

tørstedrikk
tørstedrikk drikk som egner seg til å slukke tørsten med

tøs
tøs subst. -en, -er1 løsaktig kvinne gatepike 2 (foreld., dial.) jente sa. ord som taus I

tøtsj
tøtsj se touch

tøtsje
tøtsje, touchese touche II

tøtte
tøtte -n el.subst. -a, -r(dial.) kvinnemenneske jente muligens avl. av tutt

tøv
tøv subst. -ettåpelig snakk sludder: tør du ikke gå ut i mørke? hva er det for noe tøv? | (tull og) tøv! | tøv og tant | prate tøv | intelligent tøv (om f. eks. visse former for komikk, og nedsett.) om f. eks. avanserte og uforståelige kunstformer) til tøve

tøve
tøve v. -et-ingprate tøv: tulle og tøve | som du tøver! norr. þœfa tøve, mase, krangle

tøvet
tøvet, tøveteadj. -eteen tøvet(e) påstand | en tøvet(e) person avl. av tøv

tøvær
tøvær mildvær (med snøsmelting) tid el. tilstand hvor motsetninger mildnes: politisk tøvær

tøy
tøy Ⅱ subst. -et, -er1 (bare i forb.) (kjøre) alt hva remmer og tøy (seletøy) kan holde jf. tøymester– (som 2. sms. ledd, især med bet. 'redskap, gjenstand', f. eks.) far-, kjøkken-, leke-, snakke-, verktøy | sko-, strikketøy | (om mat av rørekonsistens) fryse-, syltetøy 2 vevet stoff: et stykke tøy (om plagg, klær) vaske tøy | holde seg pen i tøyet | (i sms.) barne-, undertøy o. fl. mnty.

tøy
tøy Ⅰ subst. -en1 (i gymnastikk) tøyning strekk: ta en tøy | har god tøy på vristen 2 tøyelighet elastisitet: stoffet har god tøy | gi tøy gi etter avl. av tøye

tøye
tøye -de el.v. -et-ing(se også tøyning)strekke: tøye en strikk | tøye og strekke seg | hopperen tøyde seg til 110 meter | bøy og tøy! | tøye ut (musklene) etter trening (litt.) tøye ut lange ut, ta lange, seige tak tøye ut samtalen | tøye seg langt (for å imøtekomme en) | å kalle dovenskap for en sykdom er å tøye dette begrepet for langt norr. teygja

tøyelig
tøyelig adj. -et tøyelig stoff et tøyelig begrep | en tøyelig bestemmelse se -lig

tøyelighet
tøyelighet subst. -ense -het

tøyfille
tøyfille til tøy II 2

tøyle
tøyle Ⅰ subst. -n, -rrem, snor som en hest styres med, særl. under ridning han ble holdt stramt i tøylene ɔ:ble behandlet strengt, fikk liten frihet | gi en frie tøyler | gripe, ta tøylene ta makten norr. tygill

tøyle
tøyle Ⅱ v. -et-ingtøyle en hest ɔ:styre den med tøylene holde under kontroll: tøyle sin fantasi, sine lidenskaper

tøylesløs
tøylesløs løssluppen vill utsvevende: et tøylesløst liv

tøymester
tøymester offiser (ved (høyere) stab) med ansvar for våpenteknisk forsynings- og reparasjonstjeneste 1. ledd tøy II i foreld. bet. 'utrustning'

tøyning
tøyning subst. -en, -erdet å tøye en enkelt gang: et gymnastikkprogram med bøyninger og tøyninger vbsubst. til tøye

tøys
tøys subst. -ettøv: hold opp med det tøyset | prate tøys | det ble noe tøys (noe galt, tull) med postgangen dumme streker: forsøk deg ikke på noe tøys! til tøyse

tøyse
tøyse v. -et-ingtøve: ikke tøys slik! | tøyse (somle, søle) bort pengene, tiden eg. 'lage røre (sørpe), varme drikkevann til dyr'; derpå: 'røre';besl. med tø

tøysekopp
tøysekopp se -kopp

tøystykke
tøystykke til tøy II 2

tøyte
tøyte -n el.subst. tøyta, -r(fam.) løsaktig kvinne flokse mnty.