ty
ty Ⅱ -ddesøke (hen til) for å finne beskyttelse, hjelp: et skur hvor folk kan ty (søke) inn når det regner | han tyr til meg når han trenger penger | regjeringen måtte ty (gripe) til drastiske midler norr. þýða blidgjøre

ty
ty Ⅰ adj. -tt(dial.) blid vennlig norr. þýðr

tyde
tyde v. -et-(n)ing(se også tydning)1 forklare betydningen av: tyde drømmer, varsler | tyde en runeinnskrift | hvordan skal jeg tyde (tolke) denne uttalelsen? 2 alt tyder på (peker i retning av, vitner om) at det har vært en pyroman på ferde norr. þýða, avl. av þjóð folk;eg. 'gjøre forståelig for folket'

tydelig
tydelig - adj. 1 klar 2: se, høre, huske noe tydelig (lett)forståelig: en tydelig håndskrift | snakk tydeligere! | blodflekkene talte sitt tydelige språk 2 klar 3 opplagt: det er tydelig at noe er i gjære avl. av tyde e. ty. deutlich; eg. 'som kan tydes'

tydelighet
tydelighet subst. -endet er bevist med all ønskelig tydelighet se -het

tydeligvis
tydeligvis adv. som det tydelig fremgår øyensynlig: han forstår tydeligvis ingenting se -vis

tydning
tydning subst. -en, -er1 det å tyde: tydning (tyding) av en innskrift 2 måte å tyde på tolkning: innskriften har flere tydninger vbsubst. til tyde

tyende
tyende subst. -t, -r(eldre) hushjelp el. tjener: behandle en som et tyende besl. med norr. þý trellkvinne, og med tjene

tyfoidfeber
tyfoịdfeber en akutt tarminfeksjonssykdom 1. ledd avl. av tyfus

tyfon
tyfọn subst. -en, -er1 tropisk syklon taifun hvirvelstorm 2 (reg. varemerke) sirene som virker med trykkluft eng. typhoon, sm. blanding av gr. typhon hvirvelvind, og kinesisk tai-fung sterk vind

tyfus
tyfus subst. -enflekktyfus (i dagligspr. feilaktig om tyfoidfeber) gr. 'røyk, damp, febersykdom'

tyføs
tyfø̣s -t adj.; som lider av tyfus

tygge
tygge Ⅰ subst. tygga1 noe som er tygget og spyttet ut igjen tugge 2 (folk., fam.) kjeft: få seg en på tygga avl. av tygge II

tygge
tygge Ⅱ v. -et-ingbearbeide el. knuse med tennene (for å gjøre fordøyelig): tygge maten godt | tygge drøv se drøv | tygge skrå, tyggegummi | guttene tygget kvae –gnage: tygge på noe | han ser ut som han er tygget (på) og spyttet ut igjen ɔ:ser medtatt, elendig ut han tygget på forslaget en stund ɔ:tenkte over det | la oss ikke tygge opp igjen (gjenta) alt dette norr. tyggva

tyggeflate
tyggeflate tannens tyggeflate

tyggegummi
tyggegummi seig som tyggegummi e. eng. chewing gum

tykk
tykk tykt, adj.(se også tjukk)1 (om gjenstand o. l.) av forholdsvis stor utstrekning (i forhold til lengde og bredde): tykke bøker, tepper, klær | tynt og tykt papir | et tykt lag av støv med stort tverrmål: en tykk stokk ha tykk hud jf. tykkhudet | smøre tykt på se smøre 1 | det ligger tykt utenpå ham at han har vunnet ɔ:alle kan se det på ham 2 av stor fylde: en tykk og fet mann | være for tykk 3 (om konsistens) tett: tykk røyk, tåke | luften var så tykk at den kunne skjæres (med kniv) | det var tykt av (med) folk som ville se på | midt i tykke skogen holde sammen i tykt og tynt (eg. gjennom både tykk og tynn skog) | tykk ('kompakt') uvitenhet | en tykk og grøtet stemme –tyktflytende: blod er tykkere enn vann (mest overf., se blod 3) | tykk fløte, olje, grøt 4 (om skrøne, unnskyldning) usannsynlig se tjukk5 tykk l se L 1 norr. þykkr, þjokkr

tykkas
tykkas se tjukkas

tykke
tykke Ⅲ subst. tykte(dial., litt.) synes 2: de tykte ille om det norr. þykkja,besl. med tenke

tykke
tykkeⅠ , tjukkesubst. -nmest i sms. regn-, snø- avl. av tykk

tykke
tykke Ⅱ subst. -t(litt.) mening forgodtbefinnende: han gjør alt etter sitt eget tykke jf. godtykkebesl. med tykkes

tykkelse
tykkelse subst. -n, -rdet å være (så og så) tykk tverrmål: veggens tykkelse | plater i flere tykkelser avl. av tykk, se -else

tykkelsesvekst
tykkelsesvekst vekst hos planter som fører til øket diameter (t. forskj. fra lengdevekst)

tykkes
tykkes v. tykteshar tyktes(arkais.) synes 1: det tykkes meg underlig norr. þykkjast, av tykke III

tykkfallen
tykkfallen adj. -t-falne, (om person, ansikt) noe tykk 2. ledd avl. av falle II

tykkføtting
tykkføtting, -fotingsubst. -en, -ertykkføttinger fuglefamilien Burhinidae se -ing 2

tykkhodet
tykkhodet adj. -ededum tosket

tykkhudet
tykkhudet adj. -edede tykkhudede foreldet navn på dyregruppe som bl. a. omfatter elefantdyr og svin en politiker bør helst være tykkhudet ɔ:tåle kritikk, angrep

tykklegg
tykklegg tykkeste del av leggen

tykkmavet
tykkmavet, -magetadj. -edetykkmavede menn | en tykkmavet flaske

tykkmelk
tykkmelk surmelk

tykkpannet
tykkpannet adj. -edeforstokket dum stupid

tykksak
tykksak tykk gutt el. mann ty. (dial.); 2. ledd Sack sekk

tykktarm
tykktarm tarmavsnitt mellom tynntarm og endetarm

tykkvekst
tykkvekst tykkelsesvekst

tykne
tykne v. -et-ing(se også tykning)bli tykk: fløten tykner når den står | været, tåken, det tyknet til avl. av tykk

tykning
tykning subst. -en, -er1 det å tykne se også tiltykning 2 tykk og mørk (del av) skog: dyret satt gjemt inne i tykningen vbsubst. til tykne

tyktflytende
tyktflytende adj. sirup er seig og tyktflytende

tylft
tylft subst. -en, -erantall av 12: tømmer ble før ofte regnet i tylfter avl. av tolv

tylftevis
tylftevis adv. se -vis

tyll
tyll subst. -enlett, åpent silke- el. bomullsstoff fr., e. byen Tulle hvor stoffet først ble fremstilt

tylle
tylle v. -et-ing(i forb. tylle i seg) helle: at du orker å tylle i deg alt det ølet! jf. sv. dial. tvilna, tvinla, uviss oppr., muligens delvis lånt fra nederl. tullen drikke

tympanon
tympanon subst. -et, tympạner1 gavlfelt over inngangsparti el. vindu (oppr. i gresk tempel) 2 tromme; pauke gr. 'tromme'

tyndalleffekt
tyndalleffekt |tindel-|(fys.) spredning av lys mot partikler (i kolloidal løsning) som er mindre enn lysets bølgelengde e. den irske fysiker J. Tyndall 1820–93, som først beskrev fenomenet

tyne
tyne v. -te-ing1 pine, mishandle (med døden som følge) drepe: hundene tynte rådyret | tyne livet av en 2 presse: alt slitet tyner kreftene ut av en | tyne skattebetalerne norr. týna ødelegge

tyngde
tyngde subst. -n(fag.) den kraft som Jorden trekker til seg et legeme med tyngdekraft: tyngdens akselerasjon se akselerasjon – (i alm. spr.) (tung) vekt: sjøene kom med voldsom tyngde | legge sin tyngde i vektskålen se vektskål det solide erfaringsmateriale gir avhandlingen tyngde | angrepet kom med full tyngde | (hoved)tyngden av folket ɔ:flertallet avl. av tung

tyngdekraft
tyngdekraft Jordens tiltrekningskraft

tyngdelov
tyngdelov tyngdekraftens lov: danseren beveget seg som om tyngdeloven var opphevet

tyngdepunkt
tyngdepunkt det punkt som tyngdekraften synes å virke i likevektspunkt: et legeme som er opphengt i tyngdepunktet, befinner seg i likevekt undergrunnsbevegelsen hadde sitt tyngdepunkt (hadde størst tilslutning) i hovedstaden

tynge
tynge Ⅱ subst. -et1 gjøre tung: fremstillingen tynges av for mange detaljer | treet, grenene tynges ned av frukt 2 være en byrde for besvære plage: ansvaret, alderen tynger meg | landet var tynget av gjeld og folket av skatter | er det noe som tynger deg? norr. þyngja; avl. av tung

tynge
tynge Ⅰ subst. -n, -r(mest foreld.) tyngende avgift: skatter og tynger avl. av tung

tyngre
tyngre se tung

tyngsel
tyngsel subst. -en, -slernoe som tynger en: skatter og tyngsler | sorg og tyngsel avl. av tung

tynn
tynn adj. tynt1 (om gjenstand o. l., mots. tykk 1) tynt papir | tynn is | tynne klær, strømper | tynn slange | den tynne enden av en gren ha tynn hud jf. tynnhudet 2 (mots. tykk 2)han er tynn og mager 3 (om konsistens, innhold, mots. tykk 3) tynn røyk, tåke | tynn fjell-luft | en tynn (svak) pjolter | tynn kaffe | salen var tynt besatt | han begynner å bli tynn i håret i tykt og tynt se tykk 3 | en tynn besvarelse ɔ:uten særlig innhold | tynt innhold en tynn og spinkel stemme | han bad så tynt (inderlig (og med tynn stemme)) om å få slippe | (fam.) nå ligger du tynt an nå er dine sjanser (odds, utsikter) ikke gode –tyntflytende: tynne oljer tynt blod se blod 3 norr. þunnr