TV
TV subst. -en, -er1 fjernsyn: se på TV 2 (fam.) fjernsynsapparat: kjøpe ny TV fork. for televisjon
tvangtvang subst. -en1 det å tvinge makt: gjennomføre noe ved (med) tvang | bruke tvang | fysisk og psykisk tvang tvangsstyre tyranni: leve under tvang konvensjonens, motens tvang 2 det å være el. føle seg tvunget: gjøre noe av tvang, uten tvang avl. av tvinge II
tvangfri
tvangfri avslappet ledig: en tvangfri atmosfære, samtale
tvangsakkord
tvangsakkord akkord 1 med et flertall av kreditorene, bindende for de øvrige
tvangsarbeid
tvangsarbeid avstraffelse som tidligere ble anvendt overfor løsgjengere og alkoholmisbrukere arbeid under streng kommando, pålagt f. eks. krigsfanger og politiske fanger
tvangsauksjon
tvangsauksjon auksjon forlangt av kreditor(er): begjære tvangsauksjon
tvangsbehandle
tvangsbehandle behandle (pasient) med tvang
tvangsbruk
tvangsbruk (jur.) panthavers bruk av vedkommende eiendom el. skip når eieren misligholder betaling av renter og avdrag
tvangsdirigere
tvangsdirigere tvangsdirigering av arbeidskraft, av økonomien
tvangsekteskap
tvangsekteskap ekteskap man blir tvunget til (av familien)
tvangsfôre
tvangsfôre tvangsfôre et dyr (forat det skal legge på seg) vi blir tvangsfôret med popmusikk
tvangsforestilling
tvangsforestilling tanke (fiks idé) som stadig plager en og som man ikke kan frigjøre seg fra
tvangsforflytte
tvangsforflytte tvangsforflytting av embetsmenn
tvangsfullbyrdelsetvangsfullbyrdelse fullbyrdelse av (sivilt) rettskrav med myndighetenes hjelp (f. eks. ved utpantning el. tvangsauksjon; jf. namsmyndighet )
tvangshandling
tvangshandling (ritualmessig, fornuftstridig) handling fremkalt av tvangsforestilling
tvangsinnleggetvangsinnlegge (jf. tvangsbehandle)han ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus
tvangslåntvangslån lån som staten tiltvinger seg på det innenlandske marked (jf. plasseringsplikt)
tvangsmessigtvangsmessig adj. -som har karakter av tvang se -messig
tvangsmiddel
tvangsmiddel middel til å fremtvinge et visst resultat (i jur. forh.) el. for å holde en situasjon under kontroll
tvangsmulkt
tvangsmulkt (jur.) tvangsmiddel mot saksøkt til oppfyllelse av krav som går ut på annet enn penger
tvangsnevrose
tvangsnevrose, -neurosenevrose med tvangshandlinger og -forestillinger
tvangssituasjon
tvangssituasjon regjeringen var i en tvangssituasjon ɔ:i en situasjon da omstendighetene tvang den til å handle på en bestemt måte
tvangssparing
tvangssparing sparing som staten pålegger borgerne (av pengepolitiske grunner)
tvangsspisingtvangsspising spiseforstyrrelse hvor man spiser (mye) mer enn man har behov for; jf. bulimi
tvangstrøye
tvangstrøye subst. -n, -rjakke med lange, tillukkede ermer som kan knyttes på ryggen (særl. tidligere brukt til fanger og sinnssyke): legge en i tvangstrøye (om frihetsinnskrenkende lov, bestemmelse e. l.) han følte rettskrivningen som en tvangstrøye
tvare
tvare subst. -n, -rredskap til å røre el. stampe med under matlaging norr. þvari stokk, stang
tvaremose
tvaremose levermosen Marchantia polymorpha
tve-tve- dobbelt- to- (jf. tvi- 1) norr. tve-, tvi-,besl. med to II
tvebitt
tvebitt samtidig bitt av to fisker på samme snøre
tveblad
tveblad -en el.subst. -et, -orkidé i slekten Listera
tvebo
tvebo ub. adj. (om planteart) som har hanblomster på ett individ og hunblomster på et annet særbo
tvedrakt
tvedrakt subst. -en(foreld.) splid uenighet mnty., eg. 'det å dra til to sider'
tveegget
tveegget adj. -edetveegget sverd sverd med egg på begge sider loven viste seg å bli et tveegget sverd ɔ:å få både heldige og uheldige konsekvenser
tveit
tveit subst. -en, -erinnsnitt på tvers ved roten av tre som skal felles, for å få det til å falle i riktig retning fellehugg norr. þveit
tveite
tveite v. -et-inghugge tveit (på)
tvekamp
tvekamp kamp mellom to
tvekjønnet
tvekjønnet adj. -edetvekjønnede dyr, planter ɔ:med dobbelt kjønn, hermafrodittiske
tvekroket
tvekroket, tvekroketeadj. -ete stå tvekroket(e) av latter
tvelyd
tvelyd diftong
tvenne
tvenne num. (arkais., spøkef.) to: de tvenne brave menn norr. tvennir pl. av tvennr todelt
tverke
tverke subst. (bare i forb. på tverke) alt gikk på tverke for ham ɔ:gikk skjevt, galt | invitasjonen kom litt på tverke ɔ:på tvers av, i veien for det man hadde tenkt å gjøre avl. av dial. vb. tverke (jf. norr. þverkast), avl. av tverr
tverrtverr adj. tvert(se også tvers, tvert)1 brå: en tverr sving | stanse tvert | faren sa tvert (bent, avgjort) nei 2 vrangvillig uvillig gretten: hvorfor er du så sur og tverr? | en tverr mine norr. þverr, eg. 'som går på tvers av noe'; se flere sms. nedenfor
tverr-
tverr- 1 tverr 1el. 2 2 som går på tvers
tverrdriver
tverrdriver subst. -en, -etverr person
tverrfaglig
tverrfaglig som går på tvers av faggrensene som omfatter flere fag: et tverrfaglig tidsskrift
tverrfløyte
tverrfløyte fløyte med blåsehullet på siden
tverrgående
tverrgående adj. en tverrgående bussforbindelse | den tverrgående trafikk
tverrhettverrhet subst. -ense -het
tverrkast
tverrkast plutselig hopp, bevegelse til siden
tverrligger
tverrligger subst. -en, -estang, bjelke e. l. som ligger på tvers: tverrliggeren på en ledningsmast, på et (fotball)mål
tverrmål
tverrmål diameter: treets tverrmål
tverrplattfot
tverrplattfot nedsynkning av fothvelvingene i tverretningen
tverrpolitisktverrpolitisk (jf. tverrfaglig)tverrpolitisk samarbeid | det var tverrpolitisk enighet om saken
tverrpomp
tverrpomp subst. -en, -er(fam.) tverr person
tverrsikker
tverrsikker skråsikker
tverrskip
tverrskip (i kirke, mots. langskip)
tverrskips
tverrskips ub. adj. (på fartøy) en tverrskips bjelke ɔ:som ligger på tvers av skipet
tverrslag
tverrslag (ved fjellsprengning og gruvedrift) innslag el. gang (ort) på tvers av hovedretningen
tverrsnitt
tverrsnitt plan, snitt tvers igjennom noe: tegningen viser et tverrsnitt av maskinen boken gir et tverrsnitt (en skjematisk, kortfattet fremstilling) av utviklingen frem til i dag | tverrsnittet (utvalg som tilsvarer gjennomsnittet) av befolkningen
tverrstanse
tverrstanse bråstanse
tverrstille
tverrstille en bil med tverrstilt motor
tverrstripettverrstripet, tverrstripete-ete, adj.tverrstripet(e) muskulatur muskulatur med fiberstruktur mots. glatt muskulatur, se glatt 1
tverrsum
tverrsum sum av sifrene i et tall: tverrsummen av 36 er 9 (3 + 6)
tverrved
tverrved ved hvor fibrene i et emne går på tvers av hovedretningen
tverrvende
tverrvende bråvende
tvers
tvers adv. mer el. mindre vinkelrett (på lengderetningen, hovedretningen) på langs og på tvers | han reiste på kryss og tvers i landet | båten hadde vinden inn fra tvers ɔ:fra siden | forenom, aktenom, aktenfor tvers | – (med følgende prep.) vraket ble observert tvers av Storøya | han ble våt tvers igjennom frakken | de bor tvers over veien for oss | en tunnel tvers på (på tvers av) hovedtunnelen det kom et eller annet på tvers (på tverke, som hindring) for ham | på tvers av (mot) alle regler norr. þvers, eg. gen. av tverr
tversbølge
tversbølge transversalbølge
tversoversløyfe
tversoversløyfe halssløyfe som (t. forskj. fra slips) sitter på tvers av kroppsretningen
tverttvert adv. (se også tverr 1)1 (i uttr.) over tvert brått (og ugjenkallelig): han brøt over tvert med sine gamle venner 2 direkte, helt: han gjorde tvert imot det man bad ham om | 'er du sint?' 'nei, tvert imot!' | så, er han uenig? jeg trodde tvert om at han var positivt innstilt | jeg mener tvert om ɔ:det stikk motsatte n. av tverr
tvesinn
tvesinn (litt.) tvilrådighet
tvetann
tvetann subst. -en, -er-ugressplante i slekten Lamium
tvette
tvette v. -et-ing(arkais., foreld.) vaske rense (for synd e. l.) norr. þvætta
tvetydig
tvetydig adj. -1 som kan forståes på to måter: et tvetydig svar 2 (om noe som leder tanken hen på noe mistenkelig, slibrig e. l.) tvilsom vovet: han har et tvetydig rykte | en tvetydig visetekst, vits e. ty. zweideutig, som er en gjengivelse av fr. equivoque
tvi
tvi interj. 1 (brukt idet en spytter ut noe vondt el. uttrykker sin avsky for noe) slike labaner skulle rundjules! tvi (vøre)! | tvi vøre deg! 2 (brukt når det (spyttes etter en og) ønskes lykke til) tvi, tvi! norr. tví, lydord
tvi-tvi- 1 med sm. bet. som tve- 2 med forsterkende bet. (som ni-) se tviholde sm. ord som tve-
tvibrenttvibrent Ⅰ subst. gjemsel: leke tvibrent substantivering av tvibrent II
tvibrent
tvibrent Ⅱ adj. (i gjemsel) tvibrent Per! 1. ledd tvi interj., idet man tidligere spyttet istedenfor å slå når man sa tvibrent
tviholde
tviholde holde av alle krefter: han tviholdt i stangen | tviholde på sin rett
tviltvil subst. -en, -1 (tilstand av) uvisshet: vakle mellom tvil og tro, mellom tro og tvil | det oppstod, hersket, rådet, var (sterk) tvil om … | la tvilen komme en, komme tiltalte til gode | det er ikke skygge av tvil, ikke tvil i min sjel, ingen tvil om at … – (i uttr. med foranstilt prep.) dra, trekke ens ærlighet i tvil | komme, være i tvil om noe | jeg er ikke i tvil om at … | hans hederlighet er hevet over tvil | en slik ordning er uten tvil bedre 2 (om tanke som gir grunn til uvisshet) nære tvil om noe | jeg har mine tvil | man kan ha visse tvil om at … mnty. besl. med tve-
tvile
tvile v. -te-ingvære i tvil: jeg tviler ikke på at du gjorde ditt beste | jeg tviler på (tror neppe) at det blir noe av (i pres. pt.) stille seg tvilende til noe | stå tvilende overfor noe | en tvilende sjel | han så tvilende på henne
tviler
tviler subst. -en, -eperson som tviler (særl. på religiøse læresetninger) skeptiker
tvill
tvill subst. -enart grovt, diagonalvevet bomullsstoff eng., av geng. twilic totrådet
tvillingtvilling subst. -en, -er1 ethvert av to barn født i samme fødsel: han, hun er tvilling | de er tvillinger | siamesiske tvillinger se siamesisk 2 (spøkef.) byll (betent talgansamling) som oftest oppstår i overgangen rygg/sete 3 (e. lat. Gemini) Tvillingene tredje stjernebilde i dyrekretsen | han er tvilling ɔ:født mellom 21. mai og 21. juni besl. med norr. tvennr, tvinnr dobbelt
tvillinghjul
tvillinghjul dobbelt bakhjul (på lastebil el. buss)
tvillingrikene
tvillingrikene subst. pl. om Danmark-Norge i tiden 1660–1814
tvillingvogn
tvillingvogn tvillingbarnevogn
tvilløs
tvilløs (om person) som ikke kjenner tvil: troløs og tvilløs
tvilrådigtvilrådig adj. -tvilende ubesluttsom: han stod tvilrådig et øyeblikk 2. ledd avl. av råde II
tvilsomtvilsom adj. -t-mme, 1 uviss: utfallet av valget er tvilsomt | det er tvilsomt om han kommer | jeg hadde den tvilsomme fornøyelse å høre på ham i tre timer ɔ:det var slett ingen fornøyelse 2 (moralsk) betenkelig: tvilsomme spekulasjoner, affærer | en tvilsom person se -som
tvilstilfelle
tvilstilfelle i tvilstilfelle(r) når det er tvil om hva som er riktig
tvingetvinge Ⅰ subst. -n, -r(snekker)redskap med skrueinnretning til å klemme et arbeidsstykke fast med besl. med tvinge II
tvingetvinge Ⅱ tvang, v. tvunget-ing(se tvungen)1 (under overvinnelse av motstand) bevege, gjennomføre, avstedkomme med makt el. i kraft av sin art, natur drive presse: tvinge inn en blei | tvinge maten i seg | tvinge en til å gjøre noe | flyet ble tvunget ned av tåke | sykdommen tvang ham til å oppgi planene | se seg tvunget til å legge om driften | tvinge noe på en (jf. påtvinge) | den høye etterspørselen tvinger prisene i været | tvinge frem en avgjørelse, tilståelse | tvinge noe igjennom – (i pres. pt.) en tvingende grunn, omstendighet (jur.) tvingende lov preseptorisk lov (som adv.) det er tvingende nødvendig – (refl.) tvinge seg inn gjennom en smal åpning | en løsning vil tvinge seg frem | tvinge seg til å le 2 beherske legge bånd på kue: tvinge sine lyster, sin natur | (refl.) han måtte tvinge seg for ikke å skrike høyt norr. þvinga
tvinntvinn subst. -et, -1 (fag.) måte som garn, tråd er tvinnet på 2 floke av tråder: komme i tvinn til tvinne
tvinnetvinne -et, -et el. tvunnet; de(n), det tvunne v. -ing1 dreie (tråd(er), fibere) om lengdeaksen: tvinne tråd til garn | tvinne to tråder sammen | tvunne tråder | tvinne barten | tvinne tommelfingrer se tommelfinger 2 legge rundt vikle: tvinne en tråd rundt fingeren 3 tvinne opp løse opp (garn) i enkeltfibere | garnet har tvinnet (floket) seg sen norr. tvinna, visstn. sa. ord som tvinna fordoble, avl. av tvennr, tvinnr, se tvilling
tvisttvist Ⅱ subst. -enpussegarn eng. eg. 'dobbelt, tvinnet garn', besl. med tve-, jf. twist
tvisttvist Ⅰ subst. -en, -eruenighet konflikt: det oppstod tvist om påstandens riktighet | løse en tvist | (i sms.) grense-, lønnstvist o. fl. mnty., besl. med tve-, tvi-
tviste
tviste subst. -et(mest arkais.) være uenig strides: la oss ikke tviste(s) om det | de tvistet om …
tvistegjenstand
tvistegjenstand (jur.)
tvistemåltvistemål (retts)tvist 2. ledd mål I 4
tvistepunkt
tvistepunkt omstridt punkt
tvisyntvisyn evne, tilbøyelighet til å se både det alvorlige og det latterlige ved en sak: Vinjes tvisyn se tvi- 1
tvisynt
tvisynt adj. adj. en tvisynt mann
tvitre
tvitre v. -et, -ingpublisere på nettsamfunnet Twitter eng.
TV-kanne
TV-kanne type termokanne
TV-opera
TV-opera opera skrevet for fjernsyn
tvungentvungen adj. -t-gne, 1 (mots. frivillig)tvungen megling, renovasjon, skolegang, verneplikt, voldgift | tvungent medlemskap | jeg gjorde det nødt og tvungen 2 ufri unaturlig påtatt hemmet stiv: en tvungen latter | oppføre seg tvungent perf. pt. av tvinge II
tvære
tvære v. -et-ing(i forb. tvære ut) forlenge unødig: handlingen i boken tværes ut avl. av tvare; eg. 'røre (ut) med tvare'