to
to Ⅰ subst. -etegenskaper 'stoff': det er annet to i henne enn i søsteren | ha godt to i seg norr. tó stoff, materiale til å veve, spinne av
toto Ⅱ num. tallet 2 antall av 2: for to-tre år siden | program 2 (i radio, fjernsyn) | professor II person (spesialist) hentet utenfra og ansatt i som professor brøkdelsstilling | han lot seg ikke be to ganger | det gikk på to hjul i svingene | vesener på to og på fire ɔ:tobente og firebente | bamsen reiste seg på to | spise for to | det skal vi bli to om der vil også jeg ha et ord med i laget | bli nummer to | du skal se han blir en Edison nummer to ɔ:en ny Edison | det er gjort på (i) én to tre ɔ:svært raskt (jf. en A) | det er sagt med to ord ɔ:svært kort | legge sammen to og to trekke en svært enkel slutning (i andre uttr. med subst. se alen, perm I, gang 3, flue, hånd 2, blad 2, pinne I 1, sko I, skritt 1, stol 1) norr. akk. m. tvá
toakslet
toakslet adj. -edesom har to aksler
toakter
toakter subst. -en, -escenestykke i to akter
toalett
toalẹtt subst. -et, -er1 gjøre toalett vaske, stelle, kle seg 2 (konkret) elegante toaletter ɔ:selskapskjoler 3 rom til å vaske og stelle seg i WC: offentlige toaletter | gå på toalettet fr. dim. av toile duk (på toalettbord)
toalettbord
toalẹttbord bord til toalettsaker
toalettmappe
toalẹttmappe liten (flat) veske til toalettsaker
toalettpapir
toalẹttpapir d. s. s. klosettpapir
toalettsaker
toalẹttsaker (om kammer, børster, såpe o. l.)
toalettsåpe
toalẹttsåpe (t. forskj. fra f. eks. husholdningssåpe)
toarmet
toarmet adj. -edetoarmet lysestake
toast
toast |tåost|subst. -en, -er1 ristet brød(stykke) 2 utbrakt skål eng., jf. toasted; bet. 2 skyldes den eldre eng. skikk å ha en bit ristet brød i den vin man skålte med
toasted
toasted |tåosted|ub. adj. (om sigarett, tobakk) tilsatt visse ingredienser under oppvarming ('risting') eng. perf. pt. av toast brune, riste
toastmaster
toastmaster |tå(o)st-|subst. -en, -eperson som introduserer (skål)talerne under en middag eng., jf. toast
toatomig
toatomig adj. -(om molekyl, ion) som består av to atomer
tobager
tobạger subst. -en, -eperson fra, innbygger av Tobago i Vestindia
tobagisktobạgisk adj. -se -isk
tobakktobạkk subst. -en, -ertørkede og behandlede blad fra planter i slekten Nicotiana: røke en pipe tobakk i mangel av tobakk se blad 1 | (om planten) dyrke tobakk sp., vestindisk indianerspr.
tobakksplantetobạkksplante jf. tobakk
tobakkssaus
tobạkkssaus væske som utskilles under (pipe)røyking el. skråtygging/snusing og som blandes med spyttet
tobarnsfamilie
tobarnsfamilie familie med to barn
tobarnssystem
tobarnssystem begrensning i barnetallet til to pr. familie
tobb
tobb subst. -en, -erlossekrankasse til massegods (kull, malm o. l.) eng. tub bøtte, kar
tobent
tobent adj. tobente skapninger | tobente svin, griser grisete personer
tobinds
tobinds ub. adj. et tobinds verk
tobis
tobis subst. -en, -erfisken Ammodytes tobianus småsil e. Tobias (i det apokryfe skrift Tobias' bok) som bl. a. jaget en demon med innvollene av en fisk
tobladet
tobladet adj. -ede(om plante, kniv)
toboggan
toboggan |tåbạ̊ggen tạ̊bb-|subst. -en, -erflatbunnet, forholdsvis smal (hunde)pulk eng., kanadisk indianerspr.
toccata
toccạta subst. -en, -ervirtuos komposisjon i fri form for orgel el. klaver ital. avl. av toccare røre (tangentene);sa. ord som touche II
todagers
todagers ub. adj. et todagers opphold
todagersritt
todagersritt (især om sykkelritt)
toddy
toddy subst. -en, -erdrikk av varmt vann med sukker og brennevin, vin el. saft eng., av indisk oppr.
todele
todele -ingdele i to (mest som adjektivisk perf. pt.) todelt badedrakt | et musikkstykke i todelt takt ɔ:med to (hoved)slag i takten
todørs
todørs ub. adj. (især om bil)
toe
toe Ⅰ subst. -et(bare i uttr.) toe sine hender (e. Matt. 27.24) fraskrive seg ansvaret norr. þvá vaske
toe
toe Ⅱ tonn oljeekvivalent
toegget
toegget adj. -edetoeggede tvillinger tvillinger utviklet av to egg
toelooptoeloop |tulup tåolup|subst. -en-errotasjonssprang i kunstløp hvor løperen satser og lander på høyre skøyte: dobbel(t), trippel og kvadrupel toeloop 1. ledd 'tå'; om 2. ledd se loop
toene
toene |to-ene|adv. (dial., litt.) to sammen, uten nærvær av tredjemann: de satt toene
toertoer subst. -en, -enoe(n) som har (start)nummer 2 (f. eks. buss(rute), konkurransedeltager) deltager som blir nummer 2 spillkort e. l. med verdien 2 annet taktslag: klappe på toeren og fireren karakteren 2 kapproingsbåt for to roere avl. av to II
toerstillingtoerstilling (universitetsspr.) stilling som professor II se to II
toetasjes
toetasjes ub. adj. et toetasjes hus
tofagstofags ub. adj. 1 et tofags vindu | et tofags værelse ɔ:som har to fag vinduer | tofags gardiner ɔ:til to fag vinduer 2 tofags studium, eksamen se fag 1, fag 2
tofeltet
tofeltet adj. -edetofeltede veier
tofjerdedelstakt
tofjẹrdedelstakt (mus.) taktart med to (hoved)slag i takten av en fjerdedelsnotes varighet
tofrøbladet
tofrøbladet adj. -ede(om klasser av dekkfrøede planter) som utvikler to frøblad og en kimrot
tofte
tofte subst. -n, -rtverrsete i robåt norr. þopta, uviss oppr.
tog
tog subst. -et, -1 (det å reise i) flokk, prosesjon: Harald Hårdrådes tog til England | (mest i sms.) demonstrasjons-, hær-, kors-, triumf-, vikingtog o. fl. | 17. mai går barna i tog 2 jernbanetog: reise med tog | tar du toget? | hun fikk elektrisk tog til jul det går flere tog det byr seg flere sjanser (sagt som trøst for tap, nederlag) | toget er gått bet. 1 mnty., bet. 2 ty., besl. med ziehen trekke
toga
toga |tåga|subst. -en, -erkappelignende plagg båret av frie romere i oldtiden lat. 'dekke'
to-gangen
to-gangen subst. rekken 2 × 2, 2 × 3, 2 × 4 osv. 2. ledd gang 4
togetoge subst. -et1 gå (høytidelig) i flokk: bryllupsgjestene toget ut av kirken | komme togende 2 (fam., spøkef.) reise med tog avl. av tog
togforbindelse
togforbindelse togforbindelsen Oslo-Stavanger | stedet har god togforbindelse
togfører
togfører konduktør som har ansvaret for og befalingen over et tog mellom stasjonene
togleder
togleder funksjonær som leder togtrafikken fra en styringssentral
togmelding
togmelding telegrafisk el. telefonisk melding el. signal sendt når tog skal gå fra stasjon el. kommer til stasjon melding fra stasjon til et tog
togoleser
togolẹser subst. -en, -einnbygger av, person fra Togo
togolesisktogolẹsisk adj. -se -isk
togrøver
togrøver røver som plyndrer jernbanetog
togsett
togsett tog med et visst antall (ensartede) vogner
togtabell
togtabell rutetabell for jernbane
togvertinne
togvertinne dame som serverer mat og drikke til togpassasjerene og går dem til hånde
tohale
tohale insekt i ordenen Diplura
tohendig
tohendig om klavermusikk for, og -spill av én person, t. forskj. fra firhendig
tohjulingtohjuling subst. -en, -erkjøretøy med to hjul (især om motorsykkel t. forskj. fra bil) se -ing 3
tohjuls
tohjuls ub. adj. en tohjuls vogn
tohjult
tohjult adj. tohjuls: tohjulte kjøretøyer
tohåndstohånds ub. adj.; jf. enhånds
toka ier
tokạịer subst. -en, -evin fra Tokaj i Ungarn
tokammersystem
tokammersystem system med folkerepresentasjon i to kamre som velges hver for seg (på forskjellig måte) og treffer avgjørelser uavhengig av hverandre
tokar
tokạr subst. -en, -ermedlem av et sentralasiatisk oldtidsfolk med tokarisk språk
tokarisktokạrisk Ⅱ adj. -se -isk
tokarisk
tokạrisk Ⅰ -en el.subst. et indoeuropeisk språk som ble talt i oldtiden i Sinkiang-området i Kina
tokarrierefamilie
tokarrierefamilie familie hvor begge ektefellene gjør yrkeskarriere
tokomponentlakk
tokomponentlakk lakk av to komponenter som må blandes før bruk
tokrets
tokrets ub. adj. som består av to (lednings)kretser: tokrets bremsesystem
toksikasjontoksikasjọn subst. -en, -erforgiftning jf. toksin
toksikologtoksikolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med toksikologi som fagområde se -log
toksikologitoksikologịsubst. -enlæren om giftige stoffer, om deres virkning på organismen og om behandling av forgiftninger se -logi
toksikologisktoksikolọgisk adj. -toksikologisk forskning se -isk
toksikomantoksikomạn Ⅰ subst. -en, -erperson som er henfallen til giftmisbruk se -man
toksikomanitoksikomanịsubst. -enavhengighet av giftstoffer se -mani
toksikose
toksikọse subst. -nforgiftningssykdom
toksikum
toksikum subst. -et, -kagiftstoff lat.
toksintoksịn subst. -et, -ergiftstoff som danner motgift når det innføres i menneskers el. dyrs organisme (jf. antitoksin) avl. av gr. toksikon pilegift
toksisitettoksisitẹt subst. -entoksiske egenskaper giftvirkning giftighet avl. av toksisk
toksisktoksisk adj. -som angår toksin el. toksisitet giftig: et stoffs toksiske egenskaper se -isk
tokttokt Ⅰ subst. -en, -eranfall av smerte, feber, svetting e. l. nederl. 'drag, trekk';besl. med tog
tokttokt Ⅱ subst. -et, -1 krigsferd til sjøs 2 ferd til sjøs: skoleskipet la ut på tokt | være på tokt være om bord, gjøre sjøtjeneste sm. ord som tokt I
toleddet
toleddet adj. -edesom består av to ledd, deler: en toleddet forklaring, argumentasjon
tolerabeltolerạbel adj. -t-ble, tålelig utholdelig til tolerere
toleransetoleranse |-ạngse|subst. -n, -r1 (med.) evne til å tåle: ha toleranse for alkohol 2 overbærenhet, fordragelighet overfor annerledes tenkende, andres meninger: vise toleranse i religiøse spørsmål 3 (fag.) tillatt avvikelse fra et mål el. en vekt: motorstempler med en toleranse på 1/100 mm fr., lat. avl.; ○tolerere
toleransegrense
tolerạnsegrense grense for toleranse 1 el. for tillatt mengde biocider i matvarer
toleranttolerant |-ạng(t)| |--ạngt|, adj. 1 (med.) som har evne til å tåle: være tolerant overfor alkohol 2 forståelsesfull, fordragelig overfor andres meninger: være tolerant | ha et tolerant syn fr. pres. pt.; ○tolerere
tolereretolerẹre v. -te-ingfinne seg i (så vidt) tåle: vi tolererer ikke denslags | det er synd å si de var populære, men de ble tolerert fr. el. lat. 'utholde';besl. med tåle
tolk
tolk subst. -en, -er1 person som ved muntlig oversettelse formidler kontakt mellom personer som taler forskjellig språk: arbeide, opptre som tolk 2 talsmann: gjøre seg til tolk for noe(n) | opptre som de undertryktes tolk norr. tulkr, mnty., oppr. slav.
tolketolke v. -et-(n)ing(se også tolkning)1 oversette muntlig: den utenlandske gjestens tale måtte tolkes 2 utlegge tyde: hans uttalelser kan tolkes i mange retninger, på mange måter | tolke en lovparagraf | han tolket inn (oppfattet) både velvilje og forståelse i svaret | han tolket (gav uttrykk for) alles følelser i en gripende tale 3 fremføre (kunstverk) gjengi kunstnerisk interpretere: hvordan skal barokkmusikk tolkes? | tolke en romanse
tolkertolker subst. -en, -e(til tolke 3)en stor Beethoven-tolker avl. av tolke
tolkningtolkning subst. -en, -er1 det å tolke 2 (om resultatet) to vidt forskjellige tolkninger av den samme symfoni vbsubst. til tolke
toll
toll Ⅰ subst. -en, -er, tollesubst. -n, -rtollepinne norr. þollr tre, knagg
toll
tollⅡ , tallsubst. -en, -er(dial.) furu
toll
toll Ⅲ subst. -enstatsavgift på vare som passerer landegrense: betale toll | staten har lagt høy toll på biler | vi kom velberget gjennom tollen ɔ:tollkontrollen norr. tollr, ags., oppr. gr. telonion tollhus
tollangivelse
tollangivelse dokument som skal leveres til tollmyndighetene og inneholde opplysninger om en importert vare
tollbod
tollbod bygning hvor varer fortolles
tollegang
tollegang rom mellom tollepinner
tollekniv
tollekniv slirekniv til telgjing norr. tálguknífr, tǫlguknífr; 1. ledd avl. av telgja telgje
tollepinnetollepinne pinne som åren hviler mot under roing 1. ledd tolle parallellform til toll I
tollertoller subst. -en, -efunksjonær som innkrever toll ved grense el. i (luft)havn: bagasjen ble undersøkt av tollerne |til dels utt. og tidligere skrevet -ld- |tollere og syndere (jf. f. eks. Matt. 9.10; tollerne på Jesu tid ble foraktet av befolkningen i Palestina) mnty. el. hjemlig avl. av toll III
tollfri
tollfri tollfrie varer tanker er tollfrie
tollgrense
tollgrense landegrense hvor det betales toll tollmur
tollklarering
tollklarering utlevering (til mottager) av tollbehandlede varer
tollkrig
tollkrig handelskonflikt hvor partene søker å utelukke hverandre ved stadig å forhøye tollsatsene
tollmur
tollmur vernetoll som hindring for varebyttet: fjerningen av tollmurene i Europa
tollpliktig
tollpliktig tollpliktige varer
tollskranke
tollskranke tollmur
tollsted
tollsted sted med tollbod og tollkontroll
tollunion
tollunion overenskomst mellom stater om ensartet tolltariff og tolladministrasjon
tollvesen
tollvesen etat som oppkrever toll: være ansatt i tollvesenet
tollvisitasjon
tollvisitasjon (særl. av passasjerbagasje)
toluen
toluẹn subst. -etfargeløs, brennbar væske (hydrokarbon) utvunnet av steinkulltjære metylbenzen av sp. tolú, e. byen Santiago de Tolú i Colombia
tolvtolv |tåll|num. tallet 12 antall av tolv: for ti-t. år siden | i samtlige av årets tolv måneder | tolv rette i tipping | middagsservise til tolv | (fam.) ha tolv av hvert ɔ:av dekketøy, spisesett, sengetøy o. l. | klokken halv tolv (fam.) gå med hatten på halv tolv se halv I 1 (fam.) klokken er fem på tolv det er like før det er for sent, katastrofen står for døren e. l. norr. tolf, hvor 1. del er to II og 2. del besl. med, levne I; eg. 'to som overskudd (over ti)'
tolvertolver subst. -en, -enoe(n) som har (start)nummer 12 (f. eks. buss(rute), konkurransedeltager) deltager som blir nummer 12 tipperekke med tolv rette avl. av tolv
tolvetasjes
tolvetasjes ub. adj. et tolvetasjes hus
tolvfingertarm
tolvfingertarm første del av tynntarmen (ca. 12 fingerbredder lang)
tolvkant
tolvkant (geometrisk) figur med tolv sider
tolvmetertolvmeter (ofte skrevet 12-meter)stor eldre regattabåt (ca. 20 m og med 180 m² seilføring) se meter 2
tolvmilsgrense
tolvmilsgrense sjøterritorialgrense (især om fiskerigrense) tolv nautiske mil fra kysten
tolvtetolvte num. ordenstallet til tolv: den 12. juli | Karl den tolvte (Karl XII) jf. eks. under tredje (mest spøkef.) i tolvte time i aller siste øyeblikk (jf. ellevte) norr. tolfti
tolvtemanntolvtemann (om rekkefølge el. dyktighet) jf. førstemann
tolvtiden
tolvtiden jeg kommer ved (i) tolvtiden
tolvtonemusikk
tolvtonemusikk art atonal musikk som bygger på en rekke bestående av den kromatiske skalas tolv toner
tolvårig
tolvårig adj. -1 som varer, har vart i tolv år: en tolvårig periode, avtale 2 tolvårs
tolvåringtolvåring subst. -en, -erse -ing 2
tolvårs
tolvårs ub. adj. en tolvårs gutt
tomtom Ⅱ |tomm tåmm|adj. -t-mme, 1 som er uten innhold: flasken er tom | tanken, bilen er tom for bensin | gå, kjøre, renne tom for noe | arbeide på tom mave ɔ:uten å ha spist | huset har stått tomt (ubebodd) i lengre tid | spille for tomme benkerader | det tomme rom verdensrommet (jf. tomrom) | han begynte med to tomme hender | når krybben er tom se krybbe 1 | føle seg tom i hodet, innvendig ɔ:uten tenkeevne, humør, initiativ e. l. | et tomt blikk | gå tom for krefter, argumenter e. l. | det ble tomt etter ham (da han var død, reist) | nå står hans plass tom her nede 2 innholdsløs intetsigende: tomt snakk | tomme trusler, unnskyldninger | tomme tønner se tønne norr. tomr uviss oppr.
tomtom Ⅰ subst. -mmen, -mmersnor snøre (jf. fortom) norr. taumr
tomahawk
tomahawk |tåmmahåk|subst. -en, -erindiansk stridsøks eng., fra nordamer. indianerspr.
tomannsbolig
tomannsbolig hus med to boligenheter (leiligheter)
tomannshånd
tomannshånd snakke med en på tomannshånd ɔ:uten nærvær av andre muligens e. på egen hånd
tomaster
tomaster subst. -en, -eseilskip med to master
tomastet
tomastet adj. -edetomastede skip
tomat
tomạt subst. -en, -er1 (frukt av) planten Lycopersicum esculentum: dyrke tomater 2 tomatsaus: sardiner i tomat sp., fra meksikansk indianerspr.
tomatketchuptomạtketchup se ketchup
tomatpurétomạtpuré se puré
tombola
tombola |tombola|subst. -en, -erlotteri hvor man trekker lodder fra en bevegelig trommel (også om selve trommelen) ital. avl. av tombolare tumle rundt, stupe kråke
tome
tome subst. -n, -r(fag., litt.) bind av bokverk lat. tomus, gr. tomos avskåret stykke
tomgang
tomgang (om maskin, motor) gå på tomgang ɔ:uten belastning bevegelse, 'virksomhet', uten å få gjort noe nyttig: han følte at han gikk på tomgang | la munnen gå på tomgang plapre i vei om ingenting
tomgangsskrue
tomgangsskrue skrue til regulering av motors tomgangshastighet
tomgods
tomgods tom emballasje
tomhendt
tomhendt adj. komme tomhendt hjem ɔ:uten å ha fått noe el. etter å ha mistet, satt over styr det man hadde
tomhettomhet subst. -enhan følte tilværelsens tomhet se -het
tommetomme subst. -n, -r(se også toms)(britisk) målenhet (1/12 fot) = 2,54 cm (den tidligere norske tomme var 2,6145 cm) engelske og amerikanske tommer | han firte, vek ikke en tomme ɔ:ikke det minste grann | tomme for tomme jf. gsv. þumi tommelfinger, besl. med lat. tumere svulme;eg. 'den tykke finger', derpå 'tommelfingers bredde'
tommel
tommel subst. -en, tomlertommelfinger: reise på tommelen hike | vende tommelen ned for noe(n) ikke godkjenne noe(n), uttrykke misnøye med, komme med en pessimistisk spådom om noe(n) (oppr. om tilskuerne ved gladiatorkampene i Roma når de var misfornøyde med den kjempende og ønsket at han skulle dø) norr. þumall, avl. av tomme
tommelfingertommelfinger toleddet finger, motstilt de øvrige: dreie, tvinne tommelfingre(r) sitte i uvirksomhet, kjedsomhet med foldede hender og bevege tommelfingrene rundt om hverandre vende tommelfingeren ned se tommel | ti tommelfingre(r) se tommeltott
tommelfingerregel
tommelfingerregel grovregel som er lett å huske muligens av den gamle praksis å dyppe tommelen i en væske (f. eks. et brygg) for å anslå temperaturen
tommeltotttommeltott subst. -en, -er(mest fam.) tommelfinger: tvinne tommeltotter jf. tommelfinger han har ti tommeltotter ɔ:er svært klossete
tommeskrue
tommeskrue skruestikkelignende torturredskap som spennes om tommelfingeren sette tommeskruen på en utsette en underlegen el. forsvarsløs motpart for sterkt (og kynisk) press
tommestokk
tommestokk ledd-delt mål, vanligvis med centimeter og tommer
tommetykk
tommetykk tommetykk is på fjorden | et tommetykt ((ofte) svært tykt) lag av smør, støv
tommygun
tommygun |tåmmigøn|subst. -en, -erengelsk maskinpistol fork. form av Thompson submachine gun e. en av oppfinnerne,F. T. Thompson (1860–1940);jf. Tommy Atkins betegnelse for den typisk engelske soldat; 2. ledd 'gevær, skytevåpen'
tomograftomogrạf subst. -en, -erapparat til tomografi se -graf
tomografitomografịsubst. -en(røntgen)fotografering hvor et bestemt lag (snitt) av kroppen trer skarpt frem til gr. tomos snitt, se -grafi
tomogramtomogrạm subst. -mmet, -mmerbilde tatt ved tomografi se -gram
tomotors
tomotors ub. adj. tomotors fly
tomrepes
tomrepes, tomreipesadv. kjøre, komme tomre(i)pes ɔ:uten lass, uten bør
tomrom
tomrom tomt rom uutfylt rom, plass: de trakk seg vekk fra ham, så det oppstod et tomrom omkring ham | et tomrom i teksten rom uten liv og virksomhet øde rom: han følte at han arbeidet i et tomrom | det oppstod et tomrom ved hans død | et administrativt, politisk tomrom | et militært tomrom ofte om nøytralt, pasifisert område (prisgitt fremmed militærmakt)
tomstoms |-å-|ub. adj.; (i eldre målesystem) toms (én-toms) bord | totoms spiker av tomme
tomset
tomset, tomsete |-o-|adj. -ete (fam.) 1 fortumlet svimmel 2 (lettere) åndssvak 'smårar' besl. med tomme og isl. þumbi mutt person
tomsingtomsing subst. -en, -er(fam.) tomset person se -ing 2
tomt
tomt subst. -en, -er1 stykke grunn hvor det skal bygges, står el. har stått et hus: grave ut tomten | en villa med tre mål tomt | utparsellere en eiendom til tomter –utendørs lagrings- el. opplagsplass (f. eks. for trelast): bordtomt, lagertomt 2 sted trakt: vende tilbake til gamle tomter norr. topt, tompt tuft
tomte
tomte subst. -n, -rtomtegubbe
tomtefeste
tomtefeste leie av tomtegrunn bygsling
tomtegubbe
tomtegubbe nisse mann av de underjordiske tuftekall
tonaltonạl adj. -t; (mus.)1 som angår tonen, tonearten: et tonalt sentrum 2 som har tonalitet (jf. atonal, bitonal, polytonal) fr. avl.; ○tone I
tonalitettonalitẹt subst. -endet prinsipp at tonene i et musikkstykke står i et visst forhold til en grunntone (tonika) jf. toneart fr. avl.; ○tonal
tone
tone Ⅲ v. -et-ing1 tone flagg vise seg som den man er, åpenbare sine hensikter 2 (litt.) tone frem vise seg, komme til syne nederl. 'vise'
tonetone Ⅰ subst. -n, -r1 lyd fra regelmessige svingninger: en svak, sterk, lys, dyp, sprø tone | slå an en tone på pianoet | han er så umusikalsk at han ikke kan ta, synge en tone | dirigenten gav tonen (begynnelsestonen) til koret | holde tonen synge uten å synke el. stige, holde riktig tonehøyde | troppen marsjerte til de kjente tonene av Valdresmarsjen | tonenes (musikkens) makt | tolke noe i ord og toner –melodi: tekst og tone jf. folketone–klang: instrumentet har en vakker tone jf. tonekontroll2 (ikke fag.) tonetrinn: en tone for lavt | legge, transponere stykket en halv tone ned 3 (om talepreg, talemelodi) snakke i en alvorlig, spøkefull, trist tone | en spørrende tone | i østnorsk har ordets trykksterke stavelse lavest tone (lavtone), i nordnorsk høyest (høytone) – (om preget i uttrykk, fremstilling) legge an en kameratslig tone | rose en i høye toner | brevet var holdt i en skarp tone – (om synsmåte, mening, praksis) dette var nye og uventede toner fra det hold måte å oppføre seg på skikk og bruk: jeg liker ikke tonen der i familien | det er ikke god tone å snakke nedsettende om folk | angi, finne, falle ut av tonen 4 fargepreg: veggene er grå, mens taket er holdt i en lysere tone | en rødlig tone oppr. gr. tonos spenning, spent streng, tone;jf. tonus
tonetone Ⅱ subst. -et1 klinge lyde: sangen tonet ut gjennom kirkedøren | en tonende røst | arien tonet ut (sluttet) i jubel, i dempet resignasjon 2 gi en viss fargetone: tone et fotografi | tonet glass | tone håret tone ned dempe, gjøre mindre fremtredende | partiet tonet ned angrepene på regjeringen avl. av tone I
toneangivendetoneangivende adj. være toneangivende for noe(n) | de toneangivende kretser til tone I 3
tonearttoneart samhørighet mellom tonene innenfor en tone- el. akkordrekke med utgangspunkt i en grunntone (tonika): C-dur og a-moll er tonearter til tone I 1
tonebadtonebad om fotografisk bad også, tonbadgi fotografiet, håret et tonbad til tone I 4 el. II 2
tonedikttonedikt musikkverk (særl. om symfonisk dikt, se symfonisk)
tonedikter
tonedikter komponist: vår største tonedikter
tonefalltonefall (personlig særegen el. dialektbestemt) talemelodi: han snakket med et fortrolig tonefall | nordnorsk tonefall til tone I 2
tonekjønn
tonekjønn enhver av kategoriene dur og moll
tonekontrolltonekontroll (på opptaks- og avspillingsutstyr) kontrollfilter for klangbildet (t. forskj. fra styrkekontroll)
tonekunstner
tonekunstner komponist musiker sanger
tonelagtonelag ordmelodi (karakteristisk for de fleste dialekter på den skandinaviske halvøy) tonem: 'ender' (pl. av and) har enkelt (el. enstavelses) tonelag (el. tonelag 1,) mens 'ender' (pl. av ende) har dobbelt (el. tostavelses) tonelag el. tonelag 2 til tone I 2
toneleie
toneleie stemmeleie (især hos sanger)
tonem
tonẹm subst. -et, -ertonelag: tonem 1 avl. av tone e. fonem, morfem o. l.
tonemaleri
tonemaleri malende skildring av naturfenomener e. l. i musikk musikk(verk) som gir slik skildring e. ty.
tonemisktonẹmisk adj. -se -isk
tonertoner subst. -en, -etrykkfarge i (kopierings-, trykkeri)maskin avl. av tone II 2
tonesette
tonesette sette musikk til (en tekst)
tonespråk
tonespråk musikk (med tanke på særpreg, på hva den uttrykker): Griegs tonespråk er forståelig for alle verdens folkeslag
tonetreff
tonetreff (fag.) gehørtrening som går ut på å synge fra bladet ('treffe' toner)
tonetrinntonetrinn 1 avstand mellom toner (jf. intervall): hele og halve tonetrinn 2 ethvert av trinnene i en skala (særl. med tanke på avstanden fra grunntonen): en akkord på sjette tonetrinn
tonganertongạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Tonga i Stillehavet se -aner
tongansktongạnsk adj. -se -sk
tonictonic -en, tonic water |tånnik våter|subst. et kullsyreholdig leskedrikk med sukker, kinin og sitronsyre: gin og tonic | to tonic, takk! eng., oppr. gr. tonikos til å spenne, jf. tone I; eg. 'styrkende vann'
tonikatonika subst. -en, -ergrunntone i en skala, en toneart treklang el. toneart med denne tonen som grunntone ital., oppr. gr. tonikos, se tone I, tonic
tonikum
tonikum subst. -et, -kamiddel som ansees for å ha styrkende virkning på organismen; oppstivende middel; styrkemiddel nylat., av gr. tonikos strammende, strekkbar
tonisktonisk adj. -1 som angår tonika 2 (om legemiddel) styrkende 3 som har med vevspenningen (tonus) å gjøre: tonisk krampe ɔ:vedvarende, ikke rykkvis e. gr.; se -isk
tonkin
tonkin |tån(g)kin|subst. en; art bambusrør med lange ledd og store, innvendige hulrom: skistaver av tonkin av Tonkin(g) i Indo-Kina
tonløstonløs uttrykksløs klangløs matt: 'takk,' sa han tonløst til tone I
tonntonn subst. -et, - (fork. tonn el. t) 1 metrisk vektenhet 1000 kg, jf. ton: en voksen elefant veier flere tonn | en 5-tonns lastebil ɔ:som lovlig kan frakte 5 tonn last 2 registertonn: et skip på 50 000 tonn 3 britisk tonn (1016 kg)el. amerikansk tonn (1016 kg (long ton) el. 907,185 kg (short ton)) jf. dødvekt 1eng., eg. sm. ord som tønne
tonnasjetonnạsje subst. -nfartøys størrelse, oftest uttrykt i registertonn el. dødvekttonn: skipets tonnasje (koll.) skip (med tanke på deres frakteevne): ledig tonnasje | norskregistrert tonnasje fr. avl.; ○tonn
tonnevistonnevis adv. selge fisk tonnevis | tonnevis av dokumenter se -vis
tonnkilometer
tonnkilometer enhet for fraktet godsmengde
tonometer
tonomẹter subst. -et, -treapparat til måling av øyets trykk (dvs. spenningen i øyeeplet) av gr. tonos spenning, og -meter
tonometri
tonometrịsubst. -enmåling med tonometer
tonometrisktonomẹtrisk adj. -se -isk
tonsill
tonsịll subst. -en, -ermandel 2 lat.
tonsillartonsillạr adj. -tsom har med tonsillene å gjøre avl. av tonsill
tonsillitttonsillịtt subst. -enbetennelse i mandlene avl. av tonsill
tonsur
tonsụr subst. -en, -erbarbert parti av hodet på katolske geistlige mlat. avl. av lat. tondere skjære, klippe
tontrykktontrykk billedtrykk med svak fargetone i underlag og omramning til tone I 4 el. II 2
tonustonus subst. -en, -ernaturlig spenningstilstand i muskelvev lat. 'stramning', gr. tonos, jf. tone I
toparallell
toparallell (skolespr.) om skole, system med to klasser på hvert trinn
topartisystem
topartisystem system med to (dominerende) politiske partier
topas
topạs subst. -en, -eret mineral (edelsten) av aluminiumsilikat gr.
toplanstoplans ub. adj. (jf. plan II 2)som går over to plan
toplanskryss
toplanskryss gate-, veikryss i to høyder
topo-topo- terreng-, område-, sted- o. a. av gr. topos
topograftopogrạf subst. -en, -erperson med topografi som fag landmåler se -graf
topografitopografịsubst. -en(beskrivelse av) et landområdes terrengforhold, bebyggelse, kommunikasjoner o. l. se -grafi
topografisktopogrạfisk adj. -topografisk kart ɔ:som viser topografien se -isk
topologitopologịsubst. -enlæren om geometriske kurvers og flaters sammenhengsforhold se -logi
topologisktopolọgisk adj. -se -isk
toponym
toponỵm subst. -et, -erstedsnavn
toponymi
toponymịsubst. -en1 stedsnavnforråd 2 stedsnavnforskning 2. ledd av gr. onyma navn
toponymisktoponỵmisk adj. -se -isk
topos
topos |tåpås|subst. -en, topoi (fag.) 1 (i klassisk retorikk) argument sted hvor taleren kunne hente argumenter 2 klisjéaktig vending velkjent begrep gr. 'sted'
topptopp Ⅱ ub. adj. (fam.) av beste sort maksimal: arrangørene hadde sørget for topp underholdning | topp innsats | han er topp av sms. som toppkvalitet, toppnivå, jf. tipp topp
topptopp Ⅰ subst. -en, -er1 øverste del, spiss av noe: treets topp | gå opp på toppen av fjellet | nye klær fra topp til tå (fam.) være klar i toppen tenke klart, være intelligent, edru, ikke omtåket | flagget, seilet gikk til topps (sjøu.) mast: forre topp | mesantopp, stortopp (om det som går utover normalt mål) en tallerken grøt med topp (jf. toppet) se isfjell, kransekake, blåse II 32 øverste, høyeste nivå: idrettsmenn som holder seg på toppen i mange år | være med i, nå toppen | være på verdenstoppen | ulykkesstatistikken når en topp i høytidene | gå til topps (seire) i en konkurranse | 10 (oppr. om slagere) på topp de 10 mest populære, 10 beste (ifølge et 'barometer' e. l.) | humøret, stemningen er på topp | toppen av frekkhet | nei, dette er toppen! ɔ:det verste, beste jeg har hørt e. l. | en komité på tre eller toppen (høyst) fire medlemmer | han er siktet for overfall, og på toppen av (i tillegg til) det er han mistenkt for ildspåsettelse 3 overdel av todelt klesplagg, av antrekk 4 om person, jf. toppfolk toppene i næringslivet, administrasjonen, politikken, idretten | topp og bredde i idretten 5 hodehår: hestens topp | sette opp håret i topp blomsterstand hos toppgress norr. toppr
toppand
toppand dykkanden Aythya fuligula med topp i nakken
toppbrekk
toppbrekk subst. -et, -det var mye toppbrekk i skogen etter snøfallet
toppdekke
toppdekke øverste lag av veidekke
toppdressing
toppdressing tilførsel av god kompostjord el. veksttorv
toppdykker
toppdykker lappedykkeren Podiceps cristatus
toppe
toppe v. -et-ing1 være på toppen (av): toppe verdensstatistikken | toppe listen over noe 2 svinge oppover (til høyeste punkt): toppe en lossebom 3 (refl.) danne topp: sjøene toppet seg nå toppen: salget topper seg før jul 4 fjerne toppen (av): hugge og toppe et tre | toppe tomater 5 danne topp: planten, treet topper dårlig 6 (idr.) toppe laget sette inn de beste (også i deler av kamp, for å ta igjen det tapte el. få overtaket)
toppet
toppet adj. -etetoppete bølger | en toppet teskje bakepulver | toppet mål avl. av topp el. toppe
toppetasje
toppetasje øverste etasje: leilighet i toppetasjen (fam.) hode hjerne: orden i toppetasjen
toppfart
toppfart bilen har, gjør en toppfart av 200 km i timen | toppfarten ligger på 200 km i timen | skihopperen tok toppfart ɔ:startet øverst i tilløpet
toppfigur
toppfigur person som formelt står i spissen for noe, og som har representative plikter, men ofte ingen virkelig makt
toppfinansiering
toppfinansiering finansiering ved topplån
toppfolk
toppfolk bransjens toppfolk ɔ:de ledende | de høyeste stillingene besettes med toppfolk ɔ:folk med fremragende kvalifikasjoner
toppform
toppform løperen var i toppform | verten var i toppform under middagen ɔ:særdeles opplagt
toppgress
toppgress gressart hvor småaks (i bunt) danner en topp (f. eks. havre)
topphatt
topphatt beskyttende hette el. topplate (f. eks. sinkplate på telefonstolpe) bilpresenning som dekker tak og vinduer
toppklasse
toppklasse varer, idrettsfolk, prestasjoner i toppklasse
topplanterne
topplanterne (på mast)
toppleder
toppleder medlem av den øverste ledelsen (t. forskj. fra mellomleder)
topplerke
topplerke lerkefuglen Galeria cristata med fjærtopp
topplokk
topplokk lokk over sylindertoppene i motor
topplønn
topplønn høyeste lønn innenfor en etat e. l. lønn med alle alderstillegg: være på, ha topplønn
toppløs
toppløs toppløs badedrakt damebadedrakt uten overdel | bade toppløs
topplån
topplån lån til finansiering av den del av lånesummen som 1. og 2. prioritetslånene ikke dekker
toppmeis
toppmeis liten, gråbrun meise (Parus cristanus) med topp på hodet
toppmøte
toppmøte møte mellom (stormakters) statsoverhoder, statsministre
toppmål
toppmål 1 trestammes diametermål i toppen 2 rikelig mål (eg. med topp) rikelig tilmålt mengde et toppmål av frekkhet
toppmålt
toppmålt adj. 1 målt i toppen: toppmålt tømmer (t. forskj. fra midtmålt) 2 i toppmål 2 toppen av erke-: toppmålt frekkhet, vrøvl
topp-plan
topp-plan, topplanhøyeste plan: møter på topp-plan(et)
topp-punkt
topp-punkt, toppunkt1 punkt hvor en vinkels to ben møtes 2 høyeste punkt: løypas, veiens topp-punkt høydepunkt: begeistringen nådde topp-punktet
toppscorer
toppscorer spiller som har scoret flest mål: kampens, lagets toppscorer
toppseedettoppseedet -ede, adj.; se seede
toppseil
toppseil tre- el. firkantet seil som kan føres over gaffelseil
toppskatt
toppskatt progressiv bruttoskatt på personinntekt
toppskudd
toppskudd skudd som vokser frem i toppen av tre
toppsnitttoppsnitt boksnitt øverst på arkene (t. forskj. fra forsnitt, fotsnitt) 2. ledd snitt III 2
toppventil
toppventil (i motor)
toppventilet
toppventilet adj. -edetoppventilede motorer ɔ:med innsugnings- og utblåsningsventilene over sylindrene (t. forskj. fra sideventilet)
toppvinkel
toppvinkel (mest i pl.) enhver av de to vinkler hvis ben går i hinannens forlengelse (de parvis like store vinklene i en X)
toppår
toppår år med største avling, produksjon, fortjeneste e. l.
toque
toque |tåkk|subst. -n, -rturbanlignende hodeplagg for kvinner (liten hatt uten skygge) fr., sp., baskisk
tora
tora subst. -enToraen Mosebøkene hebr. 'lov'
torader
torader subst. -en, -etoraders trekkspill
toraders
toraders ub. adj. toraders trekkspill trekkspill med to rader diskantknapper
toradet
toradet adj. -edetoradet bygg bygg med to rader fruktbare blomster
torden
torden subst. -enlyd av elektrisk utladning i atmosfæren: lyn og torden | tordenen ruller 1. ledd identisk med gudenavnet Tor, 2. ledd dønn
Tordenskiolds soldaterTordenskiolds soldater se soldat
tordentale
tordentale tordnende straffetale
tordenvær
tordenvær (vær med) lyn og torden (fam.) voldsom scene (med tordentale)
tordiveltordịvel subst. -en, -vlerbille i slekten Geotrupes av skarabidene (jf. skarabé) norr. torðyfill, ags., av tord ekskrementklump, og wifel bille
tordnetordne v. -et-ingvære torden: det tordner (om lyd) tordnende bifall (om muntlig el. skriftlig ytring) han tordnet (brukte et kraftig språk) mot myndighetene avl. av torden
tore
tore tør, subst. torde, tort, (fam., bare i bet. 1) tørretør, subst. turte, turt1 våge: han tør ikke protestere | jeg tør ikke engang tenke på hvordan det ville gått, hvis … | hvordan tør du påstå noe slikt? | hva gjør du her, om jeg tør spørre? 2 (som modalt hjelpevb., om mulighet) det tør (torde) være flere enn jeg som er imot det (i forsiktig forsikring) det tør (torde) ansees for sikkert at … | jeg tør nok si jeg har gjort mitt beste norr. þora
toreador
toreador |tåreadọr -dạ̊r|subst. -en, -ertorero sp. avl. av toro tyr
torero
torero |tårẹro -å|subst. -en, -ertyrefekter sp. avl. av toro tyr
torg
torg subst. -et, -plass i by, med salg av frihandelsvarer (tidligere også for kunngjøringer og møter): handle på torget rope ut sin mening på alle torg ɔ:offentlig, så alle kan høre det være ledig på torget ɔ:være ubundet, ikke ha gjøremål el. oppdrag og dermed kunne engasjeres, stå til tjeneste e. l. | det er noen underlige meninger han bringer til torgs ɔ:'varter opp med' da. form;norr. torg, oppr. gruss. 'markedsplass'
torgdag
torgdag dag da det selges varer på torget
torntorn subst. -en, -erplanteutvekst som bl. a. kan være stivt hår, omdannet blad el. forherdet spiss på kort skudd: rosenbuskens torner ingen roser uten torner se rose I – være en torn i øyet på en være kilde til stadig ergrelse (4. Mos. 33.55) stadig plage: ha en torn i kjødet (2. Kor. 12.7) norr. þorn
tornado
tornạdo subst. -en, -ervoldsom hvirvelstorm eng., muligens av sp. tronada tordenvær
tornebusk
tornebusk busk med roser og torner (især om nypetornbusk)
tornefull
tornefull smertelig pinefull: veien til berømmelse er ofte tornefull | kunstens vei er lang og tornefull
tornekrone
tornekrone krans av torner (lagt på Jesu hode før korsfestelsen)
tornerosesøvn
tornerọsesøvn ubekymret, stille tilværelse uten kontakt med omverdenen og utviklingen: sove sin tornerosesøvn | bli vekket, revet ut av sin tornerosesøvn e. eventyret om Tornerose som sov i 100 år
tornettornet, torneteadj. -eteen tornet(e) kvist | en lang og tornet (tornefull) vei avl. av torn
torn-irisktorn-irisk se irisk
tornister
tornịster subst. -et, -treeldre militærransel ty., oppr. gr. tagistron havresekk
tornsanger
tornsanger fuglen Sylvia communis av sangerne
tornskate
tornskate fuglen Lanius collurio av varslerne
toroms
toroms ub. adj. en toroms leilighet ɔ:med to rom og kjøkken
torp
torp subst. -et, -(om eldre el. sv. forh.) liten gård (husmanns)plass norr. þorp
torpederetorpedẹre |tår- tor-|v. -te-ingtreffe, senke med torpedo: skipet ble torpedert ødelegge få til å strande: regjeringens plan ble torpedert av opposisjonen avl. av torpedo
torpedotorpẹdo |tår- tor-|subst. -en, -er1 selvbevegelig undervannsprosjektil som skytes mot skip legge en torpedo under arken se ark I 2 2 brutal, voldelig pengeinnkrever ty. el. eng., lat. 'stivhet, lammelse'; betegnelsen visstn. fra navnet på fiskeslekten Torpedo elektriske rokker, hvis støt lammer
torpedobåt
torpẹdobåt lett, meget hurtiggående fartøy til utskyting av torpedoer
torpedojager
torpẹdojager fartøy til uskadeliggjøring av torpedobåter (også brukt som torpedobåt)
torr
torr subst. en, -enhet for gasstrykk (1/700 atmosfære = 1 mm kvikksølvhøyde) e. den ital. fysiker E. Torricelli 1608–47
torsdagtorsdag ukens fjerde dag eks. se fredag 1. ledd gudenavnet Tor e. lat. dies Jovis Jupiters dag
torsjon
torsjọn subst. -en, -er(fag.) dreining, vridning lat. avl. av torquere vri
torsjonsvekt
torsjọnsvekt vekt til måling av dreiemomenter
torsk
torsk subst. -en, -erfisken Gadus morhua norr. þorskr
torskeaften
torskeaften aften, selskapsmiddag med torsk
torskemunn
torskemunn subst. -en, -erplanten Linaria vulgaris i maskeblomstfamilien
torso
torso |tårrso|subst. -en, -er1 skulptur uten armer og ben (og ofte uten hode) ufullendt kunstverk ufullendt verk: planen ble en torso 2 undervisningsmodell av menneskekropp ital. 'trestump', gr. thyrsos stav
tort
tort |-å-|subst. en krenkelse skam ubehageligheter: få erstatning for tort og svie fr., oppr. lat. perf. pt. av torquere sno, plage
tortilla
tortilla |-tịlja|subst. -en, -er1 spansk omelett 2 mexicansk lompelignende brød av maismel, brukt i bl. a. taco sp. dim. av torta kake, terte
torturtortụr subst. -en1 mishandling i den hensikt å fremtvinge tilståelse e. l.: utsettes for, underkastes tortur 2 åndelig pine: det var rene torturen å høre på mlat. avl. av torquere, se tort
tortureretorturẹre v. -te-ingutsette for tortur 1: torturering av krigsfanger avl. av tortur
torturisttorturịst subst. -en, -erperson som torturerer se -ist
torus
torus subst. -en, -er1 sterkt fremspringende, konveks del, især av søylefundament rundstav 2 flate som beskrives av en sirkel som roterer om en akse i sirkelens plan sirkelring lat. 'pølseformet forhøyning'
torv
torv Ⅰ subst. -en, -er1 (stykke av) gresslag med røtter og muld: en hytte med torv på taket | ligge under torven være død og begravet 2 (stykke av) karbonholdig (myr)jordmasse, brukt som brensel: fyre med torv norr. torf
torvetorve Ⅰ subst. -n, -roppskåret torvstykke avl. av torv I
torve
torve Ⅱ v. -et-ingstikke, skjære, hente torv
torvlegge
torvlegge legge torv på: torvlegge et tak
torvtak
torvtak 1 hustak med torv 2 sted man tar torv
torvvol
torvvol subst. -enstokk el. tykk planke langs takskjegget på torvtak
tory
tory |tår(r)i|subst. -en, -ertilhenger av det konservative parti i England eg. et økenavn, irsk toraidhe forfølger
tosatsig
tosatsig adj. -(mus.) som har to satser
toseter
toseter subst. -en, -ebil, fly, sofa e. l. med plass for to
tosidig
tosidig adj. -1 tosidige (handels)avtaler ɔ:mellom to parter 2 tosidig tape ɔ:med lim på begge sider, dobbeltklebende | tosidige trafikkskilt
tosifret
tosifret adj. -edesom består av to sifre: 14 er et tosifret tall
tosktosk subst. -en, -erdum, ubegavet person: han er ingen tosk (som skjellsord) din tosk! sm. ord som torsk
toskaftsbinding
toskaftsbinding, (vanligere) toskaftbindingvevning hvor annenhver varptråd går over og annenhver under hver islettråd
toskaner
toskạner subst. -en, -einnbygger av Toscana i Italia
toskansktoskạnsk adj. -se -sk
toskeritoskeri subst. -ettoskethet se -eri
toskeskaptoskeskap subst. -entoskethet se -skap
toskettosket, tosketeadj. -eteen tosket(e) person | tosket(e) oppførsel, snakk avl. av tosk
toskethettoskethet subst. -ense -het
tosomhet
tosomhet subst. -ensamliv hvor de to partnerne har liten kontakt med andre da.; e. ensomhet
tospann
tospann forspann av to trekkdyr
tosporet
tosporet adj. -ede(om jernbane:) dobbeltsporet
tospors
tospors ub. adj. tospors lydbånd
tospråklig
tospråklig 1 tospråklig eksamen, linje ɔ:med to fremmedspråk 2 han er tospråklig ɔ:behersker to språk som morsmål
tossetosse -n el.subst. tossa, -rtosket person sm. ord som tuss
tosset
tosset, tosseteadj. -ete1 idiotisk: noe så tosset(e)! 2 gal tussete: han er helt tosset(e) etter henne
tossethettossethet subst. -ense -het
tostavelsestostavelses ub. adj. tostavelses tonelag se tonelag
tostemmigtostemmig adj. -tostemmig sang, sats | synge tostemmig 2. ledd avl. av stemme I
tostrøken
tostrøken -strøket, -strøkne, adj.tostrøken oktav oktaven over enstrøken oktav
totakter
totakter subst. -en, -e(bil, motorsykkel med) totaktsmotor
totaktsmotor
totaktsmotor motor med forbrenning på hver annen takt (hver omdreining)
total
totạl Ⅱ adj. -thel fullstendig: total solformørkelse | total krig krig mot både militære og sivile, krig hvor all virksomhet i landet er underordnet krigføringen | det hersket total forvirring | forholdene er totalt endret samlet helhetlig: det totale skattetrykk | totalt sett er forholdene blitt verre mlat. avl. av lat. totus hel
total
totạl Ⅰ subst. -en, -ertotalantall, -beløp, -sum: 10 % av totalen fork. form av disse ord
totalavhold
totạlavhold (fra alkohol)
totalentreprise
totạlentreprise entreprise for et byggearbeid i sin helhet, med prosjektering
totalforbud
totạlforbud innføre totalforbud (f. eks. mot alkoholsalg) | han fikk totalforbud mot å røke
totalforsvar
totạlforsvar alle forsvarstiltak sett under ett: politiets rolle i totalforsvaret
totalinntrykk
totạlinntrykk helhetsinntrykk
totalisatortotalisạtor subst. -en, -er(særl. ved hesteveddeløp) system hvor innsatsen (etter fradrag av avgifter, utgifter etc.) fordeles til dem som har spilt på vinner og plass (jf. plass 6) eng., eg. 'summeringsmaskin', avl. av totalize oppsummere, av total
totalisere
totalisẹre v. -te-inggjøre til et hele betrakte el. behandle under en samlet synsvinkel fr. el. ty., avl. av total
totalismetotalịsme subst. -n1 fullstendighet 2 totalavhold se -isme
totalisttotalịst subst. -en, -ertotalavholdsmann se -ist
totalitarisme
totalitarịsme subst. -ntotalitært system
totalitettotalitẹt subst. -en, -erhelhet helhetsbilde til total II
totalitærtotalitæ̣r adj. -ten totalitær stat stat med total myndighetskontroll av samfunnslivet, diktaturstat avl. av total II
totall
totall talltegnet 2
totallssystem
totallssystem 1 tallsystem med 2 som fast grunntall 2 (især i datamaskin) tallsystem med bare to tegn (0 og 1) hvis verdi bestemmes av deres plass i en rekke binært tallsystem
totalnekter
totạlnekter person som nekter både militær- og siviltjeneste
totalprosjektere
totạlprosjektere prosjektere fullstendig (i helhet og detaljer)
totalskade
totạlskade Ⅱ subst. -et(mest i perf. pt.) huset ble totalskadet ved brannen
totalskade
totạlskade Ⅰ subst. -nfullstendig skade skade som krever fullstendig forsikringserstatning
totem
totem subst. -et, -erting, plante, dyr el. naturfenomen som en stamme identifiserer seg med og gjør til gjenstand for rituell dyrkelse eng., fra et nordamer. indiansk spr.
totemismetotemịsme subst. -ntotemtro samfunnsordning, samfunnsskikk preget av slik tro se -isme
totemistisktotemịstisk adj. -se -isk
totempæl
totempæl, -pelutskåret pæl med bilder av totemdyr
totenschläger
totenschläger |tåtensjleger|subst. -en, -e(gummi)kølle med innlagt blyklump ty., av tot død, og en avl. av schlagen slå
totiden
totiden jeg kommer ved (i) totiden
totningtotning subst. -en, -erperson fra Toten se -ing 2
toto
toto kortord for totalisator(spill)
totomat
totomạt subst. -en, -erautomat for totalisatorspill
totoms
totoms ub. adj. som måler to tommer: totoms spiker, bord
totrinnsrakett
totrinnsrakett rakett i to deler med hver sin brennstoffladning, innrettet slik at den andre begynner å virke når den første er oppbrukt
tott
tott Ⅰ subst. -en, -er1 tråd trevl hårdusk: være i tottene på hverandre ɔ:i slagsmål, strid 2 tarmtott norr. þáttr tått
tott
tott Ⅱ adv. (sjøu.) stram tett: hale tott eng. taut
totur
totur folkedans med to turer
touch
touch |tøtsj|, (i bet. 1 og 2) tøtsjsubst. -en, -er1 (lett) berøring (f. eks. om tennisballs berøring av nettkanten) 2 liten tilsatt mengde anelse tanke: en touch av eddik 3 touch-system eng.
touchetouche Ⅰ |tusj|subst. -n, -r1 fanfare: dirigenten ble hjertelig hyldet og fikk touche fra orkesteret 2 kunstmalers penselstrøk, fargegivning ty., eg. 'dump lyd'; oppfattet som fr. touche berøring ( sm. ord som touch)
touchetouche Ⅱ |tøtsje|, tøtsjev. -et-ingberøre (lett): de to skipene touchet (bort i) hverandre | han (bare) touchet emnet eng., sa. ord som ital. toccare, se toccata
touch-system
touch-system |tøtsj-|maskinskrivningssystem med fast fingersetning som gjør det unødvendig å se på tastaturet
tournedos
tournedos |tornedạ̊|subst. -en, -ertykk oksefilet stekt i smør og servert med garnityr fr., av tourner vende, og dos rygg
tournure
tournure |tornỵr|subst. -n, -rputeaktig utstopning bak på damekjole fr. 'vending, holdning'
tovetove |-o-|v. -et-ing(refl.) bli lodden og få fibrene sammenfiltret: ullplagg tover seg i varmvask besl. med dial. tave, se tafs I
toveistoveis ub. adj. som går to veier: en toveis lastebiltipp | toveis trafikk (jf. vei A 2) | toveis kommunikasjon
toverdigtoverdig (om element) hvis atom kan binde to hydrogenatomer (jf. valens); toverdig logikk logikk med to sannhetsverdier (om skolekarakter) som teller dobbelt
tovinge
tovinge insekt i ordenen Diptera
tovinget
tovinget de tovingede
toværelses
toværelses ub. adj. toroms
toøretoøre subst. -n, -r, toøringsubst. -en, -erse -ing 3
toøres
toøres ub. adj. et toøres frimerke
toårig
toårig adj. -1 som varer, har vart i to år: en toårig periode, avtale | toårige planter 2 toårs
toåringtoåring subst. -en, -er(om barn og dyr, særl. hest) se -ing 2
toårlig
toårlig som finner sted hvert annet år
toårs
toårs ub. adj. en toårs gutt