tja
tja adv. brukt tvilende, likegyldig, jf. ja II 2 tja, jeg vet ikke sikkert (substantivert, spøkef.) nølende, usikkert 'ja': vi fikk et 'tja' | partiets 'tja' til EU av ja II

tjafs
tjafs subst. -en, -ertrevl av hår, tråder e. l.: håret hang i tjafser nedover pannen sm. ord som tafs I

tjafse
tjafse v. -et-ing(refl.) tjafse seg bli tjafset

tjafset
tjafset, tjafseteadj. -eteavl. [ av tjafs]

tjangs
tjangs se kjangs

tjatre
tjatre v. -et-ing(mest dial.) skvatre skravle lydord

tjau
tjau, tjugsubst. -et, -(folk., dial.) antall av (ca.) 20 tyvetall jf. norr. tigr, tugr mengde av ti

tjeld
tjeld Ⅱ |tjell kjell|subst. -et, - (om norr. forh.) 1 (vegg)teppe 2 tak av seilduk e. l. telt norr. tjald

tjeld
tjeld Ⅰ |kjell|subst. -en, -ervadefuglen Haematopus ostralegus norr. tjaldr

tjelde
tjelde |tjelle kjelle|v. -et-ing(om norr. forh.) sette opp tjeld

tjene
tjene |tj-|-te1 være ansatt (som hushjelp, tjener e. l.): hun har tjent i de beste familier | tjene seg opp fra menig til offiser ɔ:avansere gjennom tjenesten (spøkef.) tjenende ånder tjenestefolk, hjelpere –yte tjenester: tjene sitt folk og sitt land | ingen er tjent med (har fordel av) en storstreik | se seg tjent med noe (rel., bib.) være underdanig: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene (Matt. 4.10) 2 ha inntekt, lønnet arbeid: tjene til livets opphold | han tjente penger på krigen | han forstod at her var det penger å tjene | tjene 200 kroner timen | lett tjente penger | det han tapte ett sted, tjente han inn et annet sted | tjene seg opp en formue tjene inn tid, fridager (jf. inntjene) | tjene opp alderstillegg (jf. opptjene) 3 (især i forb. tjene til, som) være, virke (til beste for): det tjener ham til ære at han åpent har vedkjent seg skylden | tjene en til ros | loftet tjente (fungerte) som arbeidsværelse | hva skal det tjene til (være godt for) å lage slikt oppstyr? | det tjener ikke til noe | det tjener ingen hensikt norr. þjóna, þéna

tjener
tjener subst. -en, -e1 mann ansatt i større, herskapelig hus for å være til personlig oppvartning, besørge servering, hjelpe gjester til rette o. l. 2 fortjenstfull person: en folkets tjener (rel., bib.) undergiven person: tal, Herre, din tjener hører! (1. Sam. 3.9) 3 server II avl. av tjene; bet. 3e. eng.

tjenerinne
tjenerịnne subst. -n, -r(rel., bib.) se, jeg (Maria) er Herrens tjenerinne (Luk. 1.38) se -inne

tjenerskap
tjenerskap subst. -ettjenerpersonale se -skap

tjeneste
tjeneste subst. -n, -r1 arbeid virksomhet: ta tjeneste som hushjelp | medalje for lang og tro tjeneste | han er gammel, ny, ivrig i tjenesten | være i aktiv tjeneste | soldaten fikk permisjon fra fredag etter endt tjeneste (i sms.) fjellsikrings-, sambands-, utenrikstjeneste o. fl. 2 bistand hjelpsom handling: hva kan jeg stå til tjeneste med? | kan jeg be deg om en tjeneste? | den ene tjeneste er den annen verd | betalte tjenester | seksuelle tjenester | landets eksport og import av varer og tjenester (jf. tjenesteytende) 3 nytte gagn: teknikken i menneskets tjeneste | stallen gjorde tjeneste som lagerrom | jeg skulle hatt en høvel, men en kniv får gjøre tjenesten ɔ:greie seg til tjene

tjeneste-
tjeneste- se også tjenst-

tjenestedyktig
tjenestedyktig, tjenst-skikket til (militær)tjeneste

tjenestefolk
tjenestefolk ansatte i husholdning gårdsfolk

tjenestefri
tjenestefri ha tjenestefri

tjenestefrihet
tjenestefrihet ha tjenestefrihet

tjenestegjøre
tjenestegjøre, tjenst--ing; tjenestegjøre i Sjøforsvaret | tjenestegjøre ved avdeling, stab | tjenestegjøre i diplomatiet | de tjenestegjørende

tjenestegutt
tjenestegutt (på bondegård)

tjenestehund
tjenestehund hund, hunderase som brukes i politi-, militærtjeneste o. l.

tjenestejente
tjenestejente (på bondegård)

tjenestemann
tjenestemann person ansatt i offentlig tjeneste (særl. om embetsmann og funksjonær, men også brukt t. forskj. fra embetsmann): attesten skal bevitnes av en offentlig tjenestemann | kommunal tjenestemann

tjenestemerke
tjenestemerke, tjenestefrimerkefrimerke brukt av offentlig institusjon til frankering av tjenestebrev 'offentlig sak'-merke

tjenestereise
tjenestereise reise i offentlig stillings medfør

tjenestetid
tjenestetid tid (antall år) som man har vært i tjeneste, vært ansatt: den tjenestetid som gir rett til pensjon | den militære tjenestetid | telegrafering utenom tjenestetid ɔ:da stasjonen ikke har vanlig betjening

tjenestetillegg
tjenestetillegg godtgjørelse til soldat i tillegg til fritt kvarter og frie klær (tidligere kalt innkommanderingstillegg, populært kalt soldatlønn)

tjenesteuttalelse
tjenesteuttalelse attest om forhold i tjenesten: offiseren fikk en meget god tjenesteuttalelse

tjenestevei
tjenestevei saken ble sendt (ad) tjenestevei til departementet ɔ:via nærmeste overordnede instans | gå tjenestevei

tjenestevillig
tjenestevillig, tjenst-som gjerne gjør tjenester: være tjenestevillig og hjelpsom

tjenesteytende
tjenesteytende adj. (om næring) som ikke produserer el. foredler varer (jf. tertiærnæring): turistnæringen er en tjenesteytende næring

tjenlig
tjenlig adj. -egnet skikket: vise seg tjenlig til sitt formål | huset er ikke tjenlig til menneskebolig avl. av tjene, se -lig

tjenlighet
tjenlighet subst. -ense -het

tjenstledig
tjenstledig tjenestefri

tjenstlig
tjenstlig adj. -som angår tjenesten: et tjenstlig anliggende avl. av tjeneste, se -lig

tjern
tjern subst. -et, -lite vann (særl. i skog, myr) norr. tjorn, tjǫrn

tjerv
tjerv adj. -t(dial.) flau på smak usaltet norr. þjarfr

tjo
tjo interj. (uttr. for overgiven glede) tjo hei! (substantivert, fam.) det var tjo og hei ɔ:stor stemning, 'full fart' lydord

tjoe
tjoe v. -et-ingrope 'tjo' hoie

tjokk
tjokk, tjokkende, tjokkaadv. (fam., forsterkende i forb.) tjokk(ende) full visstn. av eng. chock- sjokk-

tjommi
tjommi subst. -en, -er(fam.) kompis eng. chummy

tjor
tjor subst. -et, -lenke, tau som, festet i et ben, holder et beitende dyr bundet til en påle e. l.: hesten gikk i tjor norr. tjóðr

tjore
tjore v. -et-ing(se også tjoring)binde med tjor: tjore et dyr | stå tjoret

tjoring
tjoring subst. -en, -er1 det å tjore: tjoring av dyr 2 tjoringstau: dyret slet tjoringen

tjua
tjua interj. (dial., især i forb. som) tjua deg! heldige deg (som …) uviss oppr.

tjuagutt
tjuagutt bergensk skøyergutt visstn. eg. 'tyveknekt'

tjue
tjue Ⅰ se tjuve

tjue
tjue Ⅱ num. tallet 20 antall av 20: tjue mennesker (om ubestemt, stort antall) jeg har sagt det (minst) tjue ganger | tjue ganger verre (trad. tyve) norr. tjogu, tuttugu, visstn. eg. '(to) tiere'

tjue-
tjue- se tjuve-

tjueandre
tjueạndre 22. (trad. toogtyvende)

tjueen
tjueẹn tallet 21; antall av 21 (trad. enogtyve)

tjueendel
tjueẹndel (trad. enogtyvendedel)

tjueett
tjueett et kortspill

tjuefem
tjuefẹm tallet 25; antall av 25 (trad. femogtyve)

tjuefemdel
tjuefẹmdel (trad. femogtyvendedel)

tjuefemte
tjuefẹmte 25. (trad. femogtyvende)

tjuefemøre
tjuefẹmøre (om eldre forh.) se femogtyveøre

tjuefire
tjuefịre tallet 24; antall av 24 (trad. fireogtyve)

tjuefiredel
tjuefịredel (trad. fireogtyvendedel)

tjuefjerde
tjuefjẹrde 24. (trad. fireogtyvende)

tjueførste
tjuefø̣rste 21. (trad. enogtyvende)

tjuende
tjuende 20. tjuende dag jul 13. januar | det tjuende århundre se århundre (trad. tyvende)

tjuendedel
tjuendedel (trad. tyvendedel)

tjuendedels
tjuendedels ub. adj. (trad. tyvendedels)

tjueni
tjuenịtallet 29; antall av 29 (trad. niogtyve)

tjuenidel
tjuenịdel (trad. niogtyvendedel)

tjueniende
tjuenịende 29. (trad. niogtyvende)

tjuepakning
tjuepakning en tjuepakning sigaretter

tjueseks
tjuesẹks tallet 26; antall av 26 (trad. seksogtyve)

tjueseksdel
tjuesẹksdel (trad. seksogtyvendedel)

tjuesjette
tjuesjẹtte 26. (trad. seksogtyvende)

tjuesju
tjuesjụtallet 27; antall av 27 (trad. syvogtyve)

tjuesjudel
tjuesjụdel (trad. syvogtyvendedel)

tjuesjuende
tjuesjụende 27. (trad. syvogtyvende)

tjuetall
tjuetall 1 ca. 20: et tjuetall mennesker var møtt frem 2 (se tall II 1)på 20-tallet

tjueto
tjuetọtallet 22; antall av 22 (trad. toogtyve)

tjuetodel
tjuetọdel (trad. toogtyvendedel)

tjuetre
tjuetrẹtallet 23; antall av 23 (trad. treogtyve)

tjuetredje
tjuetrẹdje 23. (trad. treogtyvende)

tjuetredjedel
tjuetrẹdjedel (trad. treogtyvendedel)

tjueårene
tjueårene den gang i tjueårene ɔ:1920-årene (el. 1820-årene osv.) oftest skrevet 20-årene | en mann i tjueårene ɔ:mellom 20 og 30 år

tjueårig
tjueårig adj. -, 1 som varer, har vart i tjue år: en tjueårig periode, avtale 2 tjue år gammel: en tjueårig mann

tjueåtte
tjueạ̊tte tallet 28, antall av 28 (trad. åtteogtyve)

tjueåttende
tjueåttende 28. (trad. åtteogtyvende)

tjueåttendedel
tjueạ̊ttendedel (trad. åtteogtyvendedel)

tjug
tjug se tjau

tjukk
tjukk adj. tjukt(fam.) tykk (jf. tykk 1): det ligger tjukt utenpå ham (jf. tykk 3, tykk 4)tjukt av folk | tjukk i hue (om skrøne, unnskyldning) usannsynlig: den var for tjukk (e. sv.) bare tjukke slekta bare nære slektninger