til
til prep. adv. og konj. A (som prep.) 1 (om mål, sluttpunkt for en bevegelse) reise til utlandet | følge en til døren | komme til verden | fike, dytte til en | sette seg til pianoet | reise fra sted til sted | arbeide seg, finne frem til noe | skogen strekker seg ned til elven | telle til 100 | (fam., sl.) til tusen se tusen II | fra spøk til alvor | forandre noe til noe annet – (om retning) mot: snu ryggen til en – (om hensikt) hva skal slikt tjene til, være til? 2 (i faste forb. med vb., oftest utgått fra bet. 1, se under de enkelte vb.) dømme til døden | gifte seg til penger | lese til eksamen | være nødt til å gi seg | skride til verket | slå seg til ro | trekke til ansvar –inntil: han elsket henne til vanvidd | drikke til overmål | liten til stiv kuling 3 (i faste forb. med subst.) ha lyst, mot, penger til noe | få lov til noe | ha rett til å protestere 4 (med inf. som styrelse) det er ikke til å tro | det står ikke til å nekte | komme til å se komme II D 5 (i uttr. for samhørighet, ofte tilsvarende et gen. uttr.) lokket til esken | musikk til arbeidet | hun er mor til to | sønnen til Jensen (mest foreld.) sogneprest til Eidsvoll 6 brukt for å betegne hensynsforhold, jf. for 4 gi noe til en | middagsservise til tolv personer (e. eng.) det er opp til deg 7 med bet. 'som' jf. som A 2 til gjengjeld | ha til hensikt | bli utnevnt til byråsjef 8 (med styrelse i gen.) dra, fare, være til sjøs | gå, sitte til bords | være lett til bens | glad til sinns | til akters, til alters, til dels, til tåls osv. se akter, alter, del 2, tål osv. | – (med eldre gen. former) til kjenne, rette, veie | ha til gode | ta til takke jf. til overs9 (i andre uttr.) sild til 40 kroner pr. kilo | det var noe til smell | pokker til vær | være flink til noe | du snakker som du har vett til | han er stor til å være så ung | være positiv til (overfor) noe (skrevet med divisjonstegn el. brøkstrek) blanding av saft og vann i forholdet 1 : 3 ɔ:1 del saft og 3 deler vann (e. ty.) komme til kort se kort II 1 | hulter til bulter se hulter 10 (i tidsuttr.) vent til i kveld | jeg blir her til den 30. | kontortid fra 9 til 14 | til dags dato | natt til torsdag | til sommeren kommer jeg igjen | han går ikke med slips til hverdags | nå til dags se dag I B | til (sine) tider av og til B (som adv.) 1 (tilsv. A 1) det gjør ikke noe fra eller til | stå med ryggen til 2 (oftest tilsv. A 9) en dag, en gang til | til og med | du kan være glad til | hvordan står det til? | av og til 3 (med vb.) bli til, gå til, slå til, være til osv. , se under de enkelte vb. C (som konj.) jeg venter på deg til du kommer norr. til, besl. med ty. Ziel mål II 5

til akters
til akters se akter

tilbake
tilbạke adv. 1 (om sted, tilstand o. a.) gå frem og tilbake på gulvet | vi bilte den ene veien og tok toget tilbake | jeg er snart tilbake | vi skal komme tilbake til saken | få penger tilbake | spare så man har noe å falle tilbake på | det var ingenting tilbake av … ɔ:igjen, i behold | statsråden har holdt tilbake viktige opplysninger | – føre, late, sette, stå, vise tilbake o. a., se under de enkelte vb. | tilbake til naturen se natur 3 | skru utviklingen tilbake 2 (om tid) begivenheten ligger mange år tilbake i tiden | fra lang tid tilbake | for en tid tilbake (vanligere: for en tid siden) av til og gen. pl. av bak I

tilbakebetale
tilbạkebetale tilbakebetale et lån

tilbakeblikk
tilbạkeblikk blikk bakover i tiden sammenfattende betraktning: kaste et tilbakeblikk på noe | et raskt tilbakeblikk

tilbakedanne
tilbakedanne (mest pass.) 1 bli rudimentær forkrøples: strutsens vinger er tilbakedannet 2 danne på motsatt måte av den vanlige: ordet 'formgi' er tilbakedannet av (er en tilbakedannelse av) 'formgiver' eller 'formgivning'

tilbakefall
tilbạkefall pasienten var på bedringens vei, men fikk et tilbakefall | en stor del av de dømte lovbryterne får tilbakefall ɔ:begår nye lovbrudd

tilbakeføre
tilbạkeføre -ing el. -else; ubrukte bevilgninger ble tilbakeført til statskassen | mistilliten kan tilbakeføres til en episode for et halvt år siden

tilbakegang
tilbạkegang 1 (sj.) det å vende tilbake (til noe tidligere): en tilbakegang til det forrige systemet 2 (mots. fremgang)være i tilbakegang minke, bli dårligere e. l.

tilbakegående
tilbạkegående adj. (mots. fremadgående)en tilbakegående bevegelse

tilbakeholdelse
tilbạkeholdelse subst. -n(jur.) se tilbakeholdsrett

tilbakeholden
tilbạkeholden adj. -t-dne, forsiktig med å stikke seg frem reservert: være tilbakeholden | ha et tilbakeholdent vesen

tilbakeholdende
tilbạkeholdende adj. tilbakeholden

tilbakeholdenhet
tilbạkeholdenhet subst. -envise tilbakeholdenhet se -het

tilbakeholdsrett
tilbạkeholdsrett (jur.) rett for besitteren til å holde tilbake en gjenstand som en annen eier inntil denne har innfridd visse krav retensjonsrett

tilbakekalle
tilbạkekalle -elsetrekke, ta tilbake: tilbakekalle en ordre | tilbakekalle en beskyldning

tilbakekobling
tilbạkekobling (i IT o. a.) det at et slutt-, utgangssignal i en prosess føres til begynnelsen og påvirker prosessen avløserord for eng. feITack

tilbakekomst
tilbạkekomst subst. -entil komme tilbake

tilbakelegge
tilbạkelegge -elselegge bak seg fare reise: tilbakelegge 10 mil om dagen | flyet tilbakela strekningen Oslo-New York på 6 timer | et tilbakelagt stadium

tilbakeliggende
tilbạkeliggende adj. områder, land som er økonomisk tilbakeliggende

tilbakeliggenhet
tilbạkeliggenhet subst. -ense -het

tilbakemelding
tilbạkemelding 1 tilbakekobling 2 respons (svar)reaksjon: få, gi tilbakemelding avløserord for eng. feedback

tilbakeskritt
tilbạkeskritt ordningen betegner (betyr) et tilbakeskritt

tilbakeskuende
tilbạkeskuende adj. som skuer tilbake i erindringen, i det forgangne retrospektiv

tilbakeslag
tilbạkeslag 1 (plutselig) utvikling i uheldig retning: et økonomisk tilbakeslag 2 (tekn.) det at noe (ved en feil) slutter å bevege seg slik det skal, og 'slår tilbake'

tilbakeslagsventil
tilbạkeslagsventil ventil som lukker seg når en væske el. gass slutter å strømme i den retningen den skal (og som derved hindrer tilbakestrømming)

tilbakespill
tilbạkespill (idr.) et tilbakespill til målmannen

tilbakestrøken
tilbạkestrøken, -strøketadj. -strøket-strøkne, tilbakestrøket hår

tilbakestående
tilbạkestående adj. 1 som står tilbake gjenstående gjenværende 2 lite (åndelig) utviklet: tilbakestående barn

tilbaketog
tilbạketog hærens tilbaketog | dekke tilbaketoget (i debatt) være på tilbaketog modifisere el. gå fra sine standpunkter | innlede et tilbaketog

tilbaketreden
tilbạketreden subst. -en(jur.) tilbaketreden fra forsøk det at en person som skal til å begå en straffbar handling, frivillig avstår fra det før fullendt 'forsøk' foreligger

tilbaketrekning
tilbạketrekning militære styrkers tilbaketrekning

tilbaketrukket
tilbạketrukket adj. -edeen bygning med tilbaketrukket toppetasje | tilbaketrukkede tropper | (i ballspill) spille med tilbaketrukket midtstopper | villaen har en tilbaketrukket beliggenhet | leve stille og tilbaketrukket

tilbaketur
tilbạketur tilbakevei: på tilbaketuren

tilbakevei
tilbạkevei vei tilbake til utgangsstedet (mots. fremvei): på tilbakeveien

tilbakevenden
tilbạkevenden subst. en, -vendingsubst. -enen tilbakevenden til tidligere praksis

tilbakevendende
tilbạkevendende adj. et stadig tilbakevendende fenomen

tilbakevirkende
tilbạkevirkende adj. en lov med tilbakevirkende kraft ɔ:som rammer forhold i tiden før loven begynte å gjelde

tilbakevirkning
tilbạkevirkning (jur.)

tilbakevise
tilbạkevise -(n)ing; (med argumenter, fakta) tilbakevise en påstand, beskyldning

tilbe
tilbe -delsehenvende seg til i religiøs ærefrykt: tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh. 4.23) dyrke som guddom: folk som tilber trær og naturformasjoner | tilbe en som en gud vise beundrende og forelsket hengivenhet: han tilber sin kone | hans tilbedte

tilbeder
tilbeder subst. -en, -eforelsket beundrer kurmaker: hun har mange tilbedere

tilbehør
tilbehør subst. -etutstyr som høre med: froskemannsutstyr med gummidrakt, svømmeføtter og alt tilbehør (jur.) løsøreting som følger en annen ting (hovedtingen) mnty. el. ty.; eg. 'det som hører til'

til bens
til bens se ben I 2

tilbeordre
tilbeordre (især mil.) beordre til tjeneste ved: kaptein N.N. tilbeordres staben

tilberede
tilberede -ning el. -elselage til: tilberede mat visstn. e. mnty.

til beste
til beste se best II 4

tilblivelse
tilblịvelse |el. tịl-|subst. -nskylde noe(n) sin tilblivelse vbsubst. til bli til

til bords
til bords se bord II 1

tilbringe
tilbringe -elsela forløpe henleve: tilbringe tiden med å lese | tilbringe ferien i utlandet | han har tilbrakt (oppholdt seg) 10 år i USA

tilbringer
tilbringer subst. -en, -emekanisme som fører noe dit det skal være (f. eks. patroner fra magasin til kammer)

tilbringerbuss
tilbringerbuss (f. eks. til flyplass)

tilbud
tilbud 1 det å tilby(s) ytring hvor noe tilbys: (frem)komme med, fremsette et tilbud | få, motta tilbud om noe | reflektere på, akseptere, godta et tilbud | få, gi tilbud (pristilbud) på noe | tilbud og etterspørsel –rabatt-tilbud: kjøpe, handle på tilbud | ukens tilbud 2 det som tilbys og står til disposisjon noe som det er mulig å delta i mulighet: samfunnet har få tilbud til de svakeste | varierte tilbud | tilbudet av læremidler | (i sms.) fritids-, scorings-, undervisningstilbud o. fl. avl. av tilby

tilbudspris
tilbudspris rabattpris

tilby
tilby erklære seg villig til å overlate, selge e. l.: tilby en noe | stillingen ble tilbudt en av kontoristene (jf. by II A 3) vi kan tilby gode vilkår | han tilbød seg å vaske opp

tilbyder
tilbyder subst. -en, -eperson som tilbyr noe (til salg)

tilbygg
tilbygg ny bygning anlagt i tilknytning til en annen (jf. påbygg): skolens nye tilbygg

tilbørlig
tilbø̣rlig adj. -som er på sin plass rimelig forsvarlig: det ble ikke tatt tilbørlig(e) hensyn til mindretallet | holde seg på tilbørlig avstand (ofte som adv.) bli tilbørlig straffet avl. av eldre da. (det) tilbør det sømmer seg, man er pliktig, skyldig; e. mnty.

tilbørlighet
tilbø̣rlighet subst. -ense -het

tilbø yelig
tilbø̣ỵelig jeg er tilbøyelig til å (er stemt for å, mener å burde) tvile | jeg er tilbøyelig til å (jeg skulle) anta det | han er tilbøyelig til (pleier, har en hang til) å overdrive avl. av foreld. tilbøye, se -lig

tilbø yelighet
tilbø̣ỵelighet subst. -en, -erdet å være tilbøyelig hang: han har en tilbøyelighet til å overdrive | jeg kjenner hans tilbøyeligheter se -het

tildanne
tildanne forme (med hånd el. redskap)

tilde
tilde subst. -n, -rkrøllstrek brukt over spansk n for å vise muljering (España,) over portugisisk a for å vise nasalitet (João Johan) og som nasalerings- og muljeringstegn i lydskrift sp. av lat. titulus påskrift, overskrift sm. ord som tittel

tildekke
tildekke ovnen må ikke tildekkes

til del
til del se del 3

tildele
tildele la tilfalle gi: myndighetene tildelte hver av nybyggerne et stykke land | være fornøyd med det man får seg (blir) tildelt | kongens fortjenstmedalje er tildelt N.N. | han ble tildelt flere slag i ansiktet e. mnty.

tildeler
tildeler subst. -en, -emottagere og tildelere av sosialhjelp

til dels
til dẹls adv. se del 2

tildra
tildra (refl.) 1 tiltrekke: tildra seg oppmerksomhet 2 (arkais.) de skandaler som tildro seg (foregikk) i det skjulte bet. 2 e. mnty., ty.

tildragelse
tildrạgelse subst. -n, -rbegivenhet hendelse: en merkelig tildragelse

tildriv
tildriv subst. -et(litt.) drivende kraft impuls oppmuntring

til døde
til døde se død I B

tildømme
tildømme -ing el. -elsegi ved dom: i skilsmissesaken ble hustruen tildømt barna | bli tildømt erstatning

tilegne
tilegne -else1 (høytidelig) erklære for å være laget som æresbevisning for dedisere: boken, komposisjonen er tilegnet Norges ungdom 2 (refl.) ta i besittelse gjøre til sin eiendom annektere: urettmessig tilegne seg andres eiendom –lære absorbere: mye stoff å tilegne seg | tilegne seg kunnskaper eg. 'gjøre til eiendom'; jf. egne

til ekte
til ekte se ekte I

til ende
til ende se ende I

tilendebringe
tilẹndebringe -else(litt.) fullføre avslutte: få noe tilendebrakt

tilfalle
tilfalle gå, overføres, gis til: premien, belønningen tilfaller den som … visstn. e. mnty.; eg. om lodd som faller på en

til fals
til fals se fal III

tilfang
tilfang subst. -etmateriale, stoff (f. eks. til en avhandling e. l.) forråd (særl. i sms. ord-) 2. ledd avl. av få II

tilfarer
tilfarer subst. -en, -elekte på betonggulv som underlag og spikerslag for ovenpåliggende gulv

tilfeldig
tilfẹldig adj. -som beror på tilfelle 2: ingenting gikk tilfeldig for seg der i gården | leve av tilfeldige jobber | en tilfeldig forbipasserende | en tilfeldig hendelse | jeg så ham rent tilfeldig | et tilfeldig (vilkårlig) valgt eksempel avl. av tilfelle, dels e. (mn)ty.

tilfeldighet
tilfẹldighet subst. -en, -erdet at noe er tilfeldig slump (sammen)treff: det er ingen tilfeldighet at valget falt nettopp på ham | det beror på, skyldes en ren tilfeldighet | et sammenstøt av tilfeldigheter se -het

tilfeldigvis
tilfẹldigvis adv. jeg fikk tilfeldigvis rede på det | du skulle ikke tilfeldigvis ha en tier å låne meg? se -vis

tilfelle
tilfelle subst. -t, --r1 (om det som skjer el. kan tenkes å skje) forhold anledning situasjon: i slike tilfelle(r) er det bare én ting å gjøre | i ni av ti tilfelle(r), 99 av 100 tilfelle(r) | det blir i tilfelle (i så fall) første gang slikt skjer | i påkommende tilfelle | i så tilfelle | tilfellet (saken, fenomenet) Olsen | et tenkt tilfelle | i tilfelle (av) brann hvis det blir brann | ta med paraply for alle tilfelle(r)s skyld | er det virkelig tilfelle(t) (faktum) at du ikke har hørt det? | …, som tilfellet ofte er med eldre mennesker | det er meldt om flere tilfelle(r) (forekomster) av asiasyke | et enkeltstående tilfelle –kasus: han er et psykiatrisk tilfelle (fam.) han hadde nær fått et tilfelle ɔ:anfall, sjokk 2 (om det uventede) hendelse (slumpe)treff tilfeldighet: jeg ble oppmerksom på det ved et (rent) tilfelle | et tilfelle som ser ut som en tanke (om det skjebnebestemte) tilfellet førte dem sammen | tilfellet ville at … norr. tilfelli, visstn. e. mnty. toval, som kanskje er en gjengivelse av lat. accidens, se aksidens

til felles
til felles se felles

tilflukt
tilflukt (det å flykte, ty til et sted for å finne) vern, hjelp: rømlingene hadde søkt tilflukt i en gammel låve | finne tilflukt et sted | søke tilflukt i drømmer | ta sin tilflukt til løgn

tilfluktsrom
tilfluktsrom (bombesikkert) rom for sivilbefolkningen under krig

tilfluktssted
tilfluktssted hobbyrommet i kjelleren var hans faste tilfluktssted

tilflyte
tilflyte bli til del komme til kunnskap: direksjonen lot tilflyte offentligheten et forlydende om avgjørelsen

tilflytte
tilflytte -ingflytte til (sted, område, by): de som er tilflyttet strøket i året som gikk | (mest som adjektivisk pt.) de tilflyttende, tilflyttede familier

tilforlatelig
tilforlạtelig adj. -1 tillitvekkende: virke tilforlatelig | gjøre et tilforlatelig inntrykk 2 (som adv., mest foreld.) sannelig: jeg tror tilforlatelig du har rett e. mnty., jf. forlate

tilforlatelighet
tilforlạtelighet subst. -ense -het

tilforordne
tilforordne (litt.) knytte (midlertidig) til (en instans): tilforordnet dommer

til fote
til fote, fotsse fot 1

tilfreds
tilfrẹds adj. -som godtar og finner fyldestgjørende fornøyd 1: tilfredse kunder | de var tilfreds(e) med resultatet | et tilfreds uttrykk i ansiktet e. mnty., eg. '(gå over) til fred'

tilfredshet
tilfrẹdshet subst. -endet å være tilfreds: vi noterer med tilfredshet at … | det har utviklet seg til min (fulle) tilfredshet se -het

tilfredsstille
tilfredsstille v. -stilte-else(se tilfredsstillelse)gjøre tilfreds: slikt arbeid tilfredsstiller meg ikke i lengden fylle oppfylle: tilfredsstille behovet, kravene stagge stille: få tilfredsstilt sin nysgjerrighet (i pres. pt.) en tilfredsstillende forklaring (substantivert) skolekarakteren Tilfredsstillende 2. ledd stille III

tilfredsstillelse
tilfredsstillelse subst. -ndet å være tilfredsstilt: jeg hadde den tilfredsstillelse å … | seksuell tilfredsstillelse oppfyllelse: tilfredsstillelse av et behov

tilfriskning
tilfriskning (om vind, pasient)

tilfrosset
tilfrosset adj. fjorden er tilfrosset

til fulle
til fulle se full 2

tilføket
tilføket adj. -føket-føkne, dekket, sperret av fykende snø el. sand: tilføkne veier

til følge
til følge se følge II

tilføre
tilføre skaffe forsyne med: eksportfremstøt som vil tilføre landet nye inntekter | tilføre kroppen næring | tilføre debatten nye momenter | innvandrere har verdier å tilføre norsk kultur

tilførsel
tilførsel subst. -en, -sler1 det å tilføre(s): byen må sikre tilførselen av melk | stans i tilførslene 2 det som tilføres: store tilførsler 3 se protokolltilførselvbsubst. til tilføre

tilføye
tilføye -etv. -de-else(se også tilføyelse)1 føye, legge til: har du noe å tilføye? | det kan tilføyes at … | la meg tilføye at … 2 tilføye (gi, påføre) en et nederlag | offeret ble tilføyet flere knivstikk

tilføyelse
tilføyelse subst. -n, -r1 det å tilføye: gjøre en tilføyelse 2 det som tilføyes: rettelser og tilføyelser

til gagns
til gagns se gagn 2

tilgang
tilgang 1 (litt.) adkomst(vei): sperre tilgangen adgang: ha tilgang til opplysninger (i IT) aksess 2 tilførsel tilstrømning: tilgang og avgang på medlemmer | ha tilgang på noe | rikelig, knapp tilgang på ordrer, arbeidskraft

tilgi
tilgi -velse(se også tilgivelse)la være glemt (overfor) unnskylde: tilgi en noe | tilgi (meg) at jeg ikke underrettet deg | det får være meg tilgitt at … e. mnty., eg. 'gi til en, innrømme'

tilgift
tilgift subst. -ennoe som ytes el. forekommer i tillegg til noe annet (avtalt): få noe i tilgift varer som gis bort el. selges billig mot at det kjøpes andre varer for et visst beløp (også om spare- og rabattmerker o. l.) 2. ledd avl. av gi; e. mnty.

tilgivelig
tilgịvelig adj. -som kan tilgis: det er tilgivelig å glemme én gang | en tilgivelig feil se -lig

tilgivelse
tilgivelse |el. -jịvelse|subst. -nfå tilgivelse for noe | be om tilgivelse vbsubst. til tilgi

tilgjengelig
tilgjẹngelig adj. -som man kan komme frem til, har adgang til: steder som er tilgjengelige ɔ:som man kan besøke | lett, vanskelig tilgjengelige opplysninger | statsministeren var ikke tilgjengelig for kommentar | han er heldigvis tilgjengelig for fornuft avl. av tilgang, e. ty.

tilgjengelighet
tilgjẹngelighet subst. -endet å være tilgjengelig: forretninger med god tilgjengelighet for gående og kjørende se -het

tilgjort
tilgjort adj. affektert: et tilgjort vesen | han virket tilgjort morsom perf. pt. av gjøre (seg) til

tilgjorthet
tilgjorthet subst. -ense -het

til gode
til gode se god 8

tilgodegjøre
tilgọdegjøre (refl.) nyttiggjøre

tilgodehavende
tilgọdehavende subst. -t, -rpenger man har til gode: vi sender Dem kr 450.- som dekning for Deres tilgodehavende (hos oss) vbsubst. til ha til gode

tilgodelapp
tilgọdelapp han byttet hanskene i et par billigere og fikk tilgodelapp på differansen

tilgodese
tilgọdese -else(sørge for å) ta hensyn til: tilgodese ens interesser | bli tilgodesett i et testament

tilgrensende
tilgrensende adj. de tilgrensende eiendommer, områder, land

tilgrise
tilgrise -inggrise til (mest i pass. og som vbsubst.): gatene tilgrises | tilgrising av naturen

tilgrodd
tilgrodd adj. en tilgrodd hage | ansiktet er tilgrodd med skjegg

til grunne
til grunne se grunn I 2

tilgrunnliggende
tilgrụnnliggende adj. som ligger til grunn: tilgrunnliggende opplysninger, erfaring

tilheles
tilheles -(n)ingheles gro: et tilhelet brudd

tilhenger
tilhenger subst. -en, -e1 person som har sluttet seg til et syn, en sak, en organisasjon meningsfelle av person (som er talsmann for noe): han, partiet har flest tilhengere blant de yngre | vinne tilhengere | jeg er ingen tilhenger av å vente og se 2 vogn som henger bak: lastebil med tilhenger | motorvogn (trikk) med tilhenger 2. ledd avl. av henge I

tilhengervogn
tilhengervogn (på trikk, motorkjøretøy)

tilhold
tilhold subst. et 1 (mest foreld.) pålegg: han fikk tilhold om å fjerne seg 2 tilholdssted: ha fast tilhold hos noen avl. av tilholde, holde til

tilholde
tilholde (mest foreld.) pålegge: han ble tilholdt å møte kl. 8

tilholder
tilholder del (plater) som holder låsreilen fast og skyves til side når nøkkelen dreies

tilholderlås
tilholderlås (t. forskj. fra sylinderlås)

tilholdssted
tilholdssted ha sitt tilholdssted (holde til) der eller der | bygningen er blitt et tilholdssted for lasaroner

til hope
til họpe adv. se hop 4

tilhugge
tilhugge subst. -etrått tilhugget stein

til huse
til huse se hus 2

tilhylle
tilhylle -ingdekke skjule hylle inn (i): tilhylle ansiktet med et slør | tett tilhyllet tilhylle sannheten

tilhøre
tilhøre 1 eies av: eiendommen tilhører kommunen (om erotisk forbindelse) jeg har aldri tilhørt noen annen enn deg 2 høre til: han tilhører de konservative (i pres. pt.) hytte med tilhørende fiskevann

tilhører
tilhører subst. -en, -eperson som hører på: han samler alltid mange tilhørere til sine foredrag | ærede tilhørere!

tilhørighet
tilhørighet subst. -endet å høre sammen med noe annet, høre til et sted: undersøke folks politiske tilhørighet | partitilhørighet avl. av foreld. tilhørig, se -het

tilhørighetsgenitiv
tilhørighetsgenitiv 'mannens hest' er eiendomsgenitiv, mens 'vinterens mørke' er tilhørighetsgenitiv

til hånde
til hånde se hånd 2

tililende
tililende adj. (litt.) som kommer ilende, løpende til stedet: han ble hjulpet av en tililende politikonstabel

tilintetgjøre
tilịntetgjøre -elseutslette ødelegge fullstendig: fiendens styrker ble tilintetgjort | en tilintetgjørende hensynsløshet, kritikk | føle seg tilintetgjort ɔ:sønderknust, sterkt nedbrutt

tilise
tilise dekke med is nedise

tiliter
tiliter se -liter

tilje
tilje subst. -n, -r1 bord, brett til å stå på i bunnen av robåt, seilbåt o. l. 2 gulvbord (mest i uttr.): dansen går over tilje norr. þilja

tiljevning
tiljevning 1 det å jevne til noe 2 (sprv., ofte kalt jamning) assimilasjon i gamle likevektsord, f. eks. at norr. vitablir til veta, vata el. våtåi dialektene

tiljuble
tiljuble juble mot: presidenten ble tiljublet av folkemassene gjøre til gjenstand for sterk hyldest: idoler som tiljubles av ungdommen

tilkalle
tilkalle -ing el. -elsebe om å komme: tilkalle assistanse, hjelp | tilkalle lege

tilkaste
tilkaste tilkaste en et blikk | tilkaste en (strids)hansken se stridshanske

tilkjempe
tilkjempe -elsetilkjempe seg et overtak | tilkjempe seg seieren | 'du kan gå,' sa han med tilkjempet ro

tilkjenne
tilkjenne -elsetildele ved dom el. annen avgjørelse: bli tilkjent erstatning og saksomkostninger anse for å ha: han bør ikke tilkjennes større dømmekraft enn folk flest

til kjenne
til kjenne se kjenne I

tilkjennegi
tilkjẹnnegi -velseuttale gi uttrykk for: tilkjennegi sin mening, sitt bifall, mishag

tilkjøre
tilkjøre (mest i perf. pt. og pass.) bjerkeved til 70 kroner sekken, fritt tilkjørt

tilklebe
tilklebe (mest i perf. pt.) 1 klebe til: et vervebrev med tilklebet innmeldingsblankett 2 klebe igjen: en tilklebet konvolutt

tilknappet
tilknappet adj. -edeforbeholden reservert utilnærmelig jf. knappe I

tilknappethet
tilknappethet subst. -ense -het

tilknytning
tilknytning subst. -en, -erstå i, ha tilknytning til noe ha forbindelse med noe | hans mulige tilknytning til partiet kan jeg ikke uttale meg om | jeg vil nevne et par ting i tilknytning til det jeg nettopp sa vbsubst. til tilknytte

tilknytningspunkt
tilknytningspunkt fylkesveiens planlagte trasé frem til tiknytningspunktet på riksveien | de har mange tiknytningspunkter ɔ:berøringspunkter

tilknytte
tilknytte -knytning (se også tilknytning)(mest i perf. pt. og pass.) knytte til forbinde med: stedet er tilknyttet riksvei- og jernbanenettet | være tilknyttet et firma som konsulent (jf. tilslutte)

tilkoble
tilkoble ((mest i perf. pt. og pass.)

tilkoblingsavgift
tilkoblingsavgift (for vann- og kloakktilkobling)

tilkomme
tilkomme (se også tilkommende)1 (bare i perf. pt.) komme i tillegg: det er senere tilkommet ytterligere opplysninger 2 med rette tilfalle: etter dette tilkommer det meg kr 2500 –være naturlig (oppgave) for: det tilkommer ikke meg å ta avgjørelsen

tilkommende
tilkommende adj. (litt.) forestående kommende: de tilkommende ting (i alm. spr.) min tilkommende (vordende) svigermor (substantivert) min tilkommende ɔ:vordende ektefelle

tilkomst
tilkomst subst. -en, -er1 det å komme (til stede) 2 adkomst adgang e. mnty.

til kort
til kort se kort II 1

tilkortkommer
tilkọrtkommer subst. -en, -e(især om elev)

tillage
tillage blåskjell er en delikatesse når de tillages ordentlig

til lags
til lags se lag 2

til lands
til lands se land I 1, land I 2

til last
til last se last II 4

tillate
tillate -else (se også tillatelse)1 gi frihet, adgang til: jeg tillater ikke denslags | røkning tillatt | det er ikke tillatt å skrive 'blant' med d | høyeste tillatte hastighet (refl.) vi tillater oss å minne om vårt brev av 3. f. m. | må det være (oss) tillatt å … | vet du hva han tillot seg (var så freidig) å si? 2 gi anledning til: det stramme tidsskjemaet tillot ingen avvikelser | jeg kommer tilbake til saken hvis tiden tillater det

tillatelig
tillạtelig adj. -som man kan tillate seg akseptabel: på grensen av det tillatelige (jf. utillatelig) se -lig

tillatelighet
tillạtelighet subst. -ensette spørsmålstegn ved tillateligheten av å … se -het

tillatelse
tillạtelse subst. -n, -r(uttalelse som gir) frihet til å foreta seg noe lov II 1: be, søke om tillatelse til noe | få, ha, gi tillatelse til noe | vi har tillatelse av (fra) bestyreren (i høflig henvendelse, ytring) jeg setter meg, med Deres tillatelse vbsubst. til tillate

tillegg
tillegg subst. -et, -1 det å legge til: skredderen fikk betaling for søm og for tillegg av fôr og knapper | verb danner presens ved tillegg av r 2 det som legges til: han har vært medlem av en rekke komiteer, og i tillegg (til det) har han vært formann i … | få tillegg i lønnen (jf. lønnstillegg) | tillegg for overtidsarbeid | tillegg for billett til 1. klasse | i veddeløp, jf. handikapstarte med tillegg | en liste med tillegg og rettelser bak i boken | avisens uketillegg, søndagstillegg til tillegge

tillegge
tillegge 1 (i perf. pt.) legge til: beløpet tillagt renter utgjør kr 10 243 | søke om å få seg tillagt skog 2 regne for å ha tilskrive: vi tillegger saken stor betydning, vekt | tillegge en visse egenskaper (refl.) tillegge seg æren for noe (jf. tilregne) tildele tilknytte: stillingen er tillagt et stort og viktig arbeidsområde

tilleggsjord
tilleggsjord bønder kan søke om å få kjøpe nedlagte bruk som tilleggsjord

tilleggsprøve
tilleggsprøve kandidaten gjorde mange feil under prøven og måtte ta tilleggsprøve

tilleggsskatt
tilleggsskatt straffeskatt i tillegg til den ordinære

tilleggsspørsmål
tilleggsspørsmål 1 spørsmål som stilles i tillegg til hovedspørsmål (f. eks. i Stortingets spørretime) 2 (jur.) spørsmål om formildende omstendigheter, som lagmannen kan stille lagretten etter at den har svart ja på spørsmålet om skyld

til leie
til leie se leie I 1

tillempe
tillempe -ning el. -elsetilpasse avpasse: reglene, fremgangsmåten må tillempes etter omstendighetene

tilligge
tilligge 1 høre til: en gård med tilliggende herligheter 2 tilkomme (som oppgave, plikt e. l.): en rettighet, myndighet som tilligger bare visse instanser

til like
til lịke adv. (foreld.) dessuten også e. mnty.

tillikemed
tillịkemed prep. (mest foreld.) sammen med og likeså

tillit
tillit -enforvissning om (en persons) egenskaper, evner til å mestre noe el. om at vedkommende er til å stole på: ha, nære tillit til noe(n) | vise en tillit | hans ord inngir tillit | takk for tilliten | tilliten til gull, dollar | misbruke, skuffe ens tillit | regjeringen hadde ikke Stortingets, velgernes tillit | vi påtar oss oppgaven i tillit til (idet vi stoler på) at vilkårene legges til rette om 2. ledd se lit I

tillitsbrudd
tillitsbrudd å røpe en betroelse er et tillitsbrudd

tillitsforhold
tillitsforhold det må herske et tillitsforhold mellom …

tillitsfull
tillitsfull han er så troskyldig og tillitsfull | et tillitsfullt blikk

tillitsfullhet
tillitsfullhet subst. -ense -het

tillitskrise
tillitskrise en tillitskrise mellom stormaktene

tillitsmann
tillitsmann person som opptrer på vegne av en gruppe: klassens tillitsmann | partienes tillitsmenn rundt om i landet

tillitsvalgt
tillitsvalgt adj. valgt som tillitsmann (især substantivert): de tillitsvalgte | fungere som tillitsvalgt

tillitsverv
tillitsverv verv som forutsetter at man nyter alminnelig tillit: han har innehatt en rekke kommunale tillitsverv | påta seg tillitsverv

tillitsvotum
tillitsvotum erklæring fra (nasjonal)forsamling om at den har tillit til regjeringens politikk, til det sittende styre

tillitvekkende
tillitvekkende adj. være, virke tillitvekkende | gi et tillitvekkende inntrykk

til live
til live se liv I B

til livs
til livs adv. se liv II B

tillokkelse
tillokkelse subst. -n, -r(litt.) fristelse: storbyens mange tillokkelser

tillokkende
tillokkende adj. fristende innbydende: et tillokkende emne for en avhandling | tanken virker tillokkende, har noe tillokkende ved seg

tillukket
tillukket adj. -edestengt: et tillukket værelse innesluttet mørk: en tillukket mine

til lykke
til lykke se lykke 1

tillyse
tillyse -ningel. -ingberamme ved kunngjøring: det er tillyst et større møte på fredag

tillært
tillært adj. kunstig unaturlig innøvet: det er noe tillært over hans fremtreden

tilløp
tilløp 1 løping frem til satssted tilsprang: ta tilløp og hoppe | hopp med og uten tilløp | (ski)hopperen er i tilløpet (konkret) ovarenn: det var glatt i tilløpet 2 bielv elv el. bekk som faller ut i vann el. annen (større) elv/bekk bielv: sjøen har tilløp fra åsene i nord 3 begynnelse innledning: det var tilløp til panikk, brann

til låns
til låns se lån II 1

tilmed
tilmed adv. til og med, se med II B

tilmelde
tilmelde melde til registrering: arbeidssøkere som står tilmeldt arbeidsformidlingen slutte seg til ved innmeldelse: foreninger som er tilmeldt organisasjonen

til mote
til mote se mot I 1

tilmåle
tilmåle tildele ved utmåling la bli til del: befolkningen fikk bare de knapt tilmålte rasjoner | knapt tilmålt plass, tid

til måls
til måls se mål II 6

tilnavn
tilnavn karakteriserende ord som føyes til det egentlige navn (uten nedsett. bet., t. forskj. fra økenavn): Olav med tilnavnet 'den hellige'

tilnærme
tilnærme -ing (se også tilnærmelse)bringe nærmere: de to synspunktene kan tilnærmes (hverandre) ytterligere | han har tilnærmet seg de moderate | regne med tilnærmede tall ɔ:omtrentlige, avrundede | det han hevder, er ikke engang tilnærmet riktig | tilnærmet like tall (som vbsubst.) en tilnærming mellom to grupper, syn | en tilnærming av bokmålet til nynorsken

tilnærmelse
tilnærmelse |i bet. 3 også: tilnæ̣rmelse|subst. -n, -r1 tilnærming (jf. tilnærme): det er skjedd en tilnærmelse mellom de to statene 2 (mat.) det å tilnærme tall approksimasjon 3 forsøk på å vinne (erotisk) gunst: gjøre (erotiske) tilnærmelser til en

tilnærmelsesvis
tilnæ̣rmelsesvis adv. (mest i nektende uttr.) han er ikke tilnærmelsesvis så dyktig som broren e. ty., se -vis

tilnærmingsmåte
tilnærmingsmåte måte å 'nærme seg' et problem på innfallsvinkel

til orde
til orde se ord 2

tilordne
tilordne (litt.) (ut fra begrepsmessige kjennetegn) knytte til, ordne under (et annet begrep): ordet 'samt' kan tilordnes både preposisjonene og konjunksjonene e. ty.

til overs
til ọvers adv. ha penger til overs ɔ:til rest, etter forbruk, oppgjør e. l. | etter at man hadde engasjert, ble det to menn til overs | føle seg til overs ɔ:unyttig, betydningsløs | jeg har ikke noe til overs for ham ɔ:liker ham ikke | han hadde bare forakt, hån til overs for planen 2. ledd visstn. mnty. over til overs

tiloversblitt
tilọversblitt adj. som ikke er solgt eller distribuert på vanlig måte tiloversblitte billetter selges ved inngangen

tilpasning
tilpasning subst. -endet å tilpasse seg: dyret greide ikke tilpasningen til livet i fangenskap | sosial tilpasning vbsubst. til tilpasse

tilpasningsvanske
tilpasningsvanske, tilpasningsvanskelighet(mest i pl.) barn med tilpasningsvanske(lighete)r

til pass
til pạss adv. se pass IV

tilpasse
tilpasse -ing el.-pasning(se også tilpasning)1 innrette etter, så det passer til noe: arbeidet med å tilpasse det norske lovverket til EUs regelverk | lovverket må tilpasses EUs regelverk 2 (refl.) vi må tilpasse oss klimaforandringene | tilpasse seg nye forhold | ikke greie å tilpasse seg

til pers
til pẹrs adv. se pers III

tilplante
tilplante tilplante et område med skog

tilplikte
tilplikte -else(mest jur.) forplikte ved dom, pålegg: tilplikte en å møte | faren tilpliktes å betale bidrag hver måned

tilrakke
tilrakke 1 (i perf. pt.) være tilrakket ha rakket seg til 2 (litt.) tilsmusse sverte: tilrakke ens omdømme | føle seg tilrakket

tilrane
tilrane skaffe seg på utilbørlig måte: tilrane seg makten

tilrede
tilrede -dte(mest i perf. pt.) han var ille tilredt (mishandlet, skamfert) i ansiktet om 2. ledd se rede IV

tilregne
tilregne tilskrive tillegge 2 (mest i uttr.): tilregne en, seg æren for noe

tilregnelig
tilrẹgnelig adj. -som er sjelelig normal og har herredømme over sine handlinger: han er ikke tilregnelig se -lig

tilregnelighet
tilrẹgnelighet subst. -ennedsatt tilregnelighet se -het

tilreisende
tilreisende adj. de tilreisende tilskuere (substantivert) det ventes mange tilreisende

til rette
til rette se rett I B

tilrettelegge
tilrẹttelegge -ing el.-else; alt er vel tilrettelagt | et skuespill tilrettelagt (bearbeidet) for TV av N.N. (jf. legge A 2, rett I B)

tilrettevise
tilrẹttevise irettesette jf. vise til rette, se vise II A 1

tilrigging
tilrigging det å rigge til: tilriggingen før et byggearbeid vbsubst. til rigge til

tilrive
tilrive -elsetvinge til seg gripe ta: tilrive seg makten, hegemoniet

tilrop
tilrop rop til en person: mannen stoppet på vaktens tilrop | forsamlingen avbrøt taleren med tilrop

tilråde
tilråde v. -et-ing(se også tilråding)(jf. råde II)anbefale råde til: departementet tilråder at bevilgningen gis | vi tilråder Dem å søke på ny

tilrådelig
tilrạ̊delig adj. -som kan tilrådes: under slike forhold er det ikke tilrådelig å fortsette se -lig

tilråding
tilråding |-rå(d)ing|subst. -en, -er1 det å tilråde 2 (adm.) innstilling anbefaling rådgivende uttalelse: komiteen ble bedt om å komme med en tilråding vbsubst. til tilråde

til råds
til råds se råd III 1

tilsagn
tilsagn uttalelse om at man vil gi, yte noe løfte: få tilsagn om støtte, bevilgning | gi bindende tilsagn 2. ledd sagn i foreld. bet. 'uttalelse', jf. utsagn

til salgs
til salgs se salg 1

til sammen
til sạmmen adv. sammenregnet: kr 9,20 for blyanten og kr 7,40 for viskelæret, det blir til sammen kr 16,60 | alle de yrkesgrupper som til sammen utgjør Norges arbeidende befolkning

tilsats
tilsats (fag.) tilsetning tilsetningsstoff e. ty.

tilse
tilse (mest i pass.) (besøke for å) undersøke: pasienten tilsees av lege to ganger daglig

tilsende
tilsende (mest i perf. pt.) jeg ber om å få tilsendt en brosjyre

tilsetning
tilsetning subst. -en, -erstoff som tilsettes: gi drikkevannet en tilsetning av fluor vbsubst. til tilsette

tilsette
tilsette -ing (se også tilsetning)1 sette til (stoff): drikken er tilsatt sukker og kunstig søtstoff 2 (adm.) ansette 2: skolesjefen tilsatte fem nye lærere

tilsi
tilsi -gelse1 (over telefon) varsle, tilkalle til samtale: bestille tilsigelse (i alm.) beordre: han ble tilsagt å møte kl. 8 varsle forsikre om: Kongen har tilsagt sitt nærvær 2 kreve gjøre påkrevet: forholdene tilsier at vi er forsiktige gjøre rimelig, ønskelig: all erfaring tilsier at …

til side
til side se side 2

tilsidesette
tilsịdesette -else1 ikke la gjelde sette seg ut over: tilsidesette et tidligere vedtak 2 (i perf. pt.) adj. føle seg tilsidesatt ɔ:forbigått

tilsig
tilsig subst. -et, -jevn, langsom tilstrømning av væske (især vann i naturen): bekken har tilsig fra flere myrer tilsiget av turister, av nye medlemmer

tilsigelse
tilsigelse se tilsi 1

tilsigelsesord
tilsigelsesord varslingsord: i 'avdeling holdt' er 'avdeling' tilsigelsesordet

tilsikte
tilsikte ta sikte på ha i tanke: det vi fremfor alt tilsikter med omorganiseringen, er større effektivitet | tiltakene hadde ikke den tilsiktede virkning | fornærmelsen var ikke tilsiktet (jf. sikte III)

til sinns
til sinns se sinn

tilsiter
tilsiter subst. -en, -ehelfet, gul til rødbrun skarp ost e. byen Tilsit (fra 1946: Sovjetsk) i det tidligere Øst-Preussen

tilsjaske
tilsjaske gjøre sjasket: tilsjaskede klær en lettere tilsjasket levemann

tilskadekommen
tilskạdekommen adj. -kommet-komne, den tilskadekomne

til skamme
til skamme se skam 1

tilskikkelse
tilskikkelse subst. -n, -rskjebnebestemt hendelse: Guds, skjebnens tilskikkelse(r) | en høyere tilskikkelse vbsubst. av foreld. tilskikke sende

tilskitne
tilskitne (mest i perf. pt.) være tilskitnet av støv og søle tilsmusse

tilskjære
tilskjære (mest i perf. pt.) jf. skjære II B

tilskjærer
tilskjærer subst. -en, -ekonfeksjons- el. skotøyarbeider som skjærer til stoff el. lær

tilskjæreri
tilskjærerịsubst. -et, -eravdeling for tilskjæring se -eri

tilskjøte
tilskjøte v. -et-ingel. -ningskjøte II: tilskjøte en en eiendom

tilskrive
tilskrive 1 skrive til: samtlige styremedlemmer er tilskrevet i sakens anledning | vinnerne (i lotteriet) blir tilskrevet 2 at stykket ble en fiasko, må tilskrives (ha sin årsak i) regien bet. 2 e. mnty., ty.

tilskudd
tilskudd økonomisk støtte: få tilskudd av det offentlige, av et fond, av gode venner bidrag tillegg: poteter gir et viktig C-vitamin-tilskudd | et verdifullt tilskudd til boksamlingen avl. av tilskyte, jf. skyte til, se skyte B

til skue
til skue se skue I 1

tilskuer
tilskuer subst. -en, -eperson som er til stede for å se på: stadion rommer 35 000 tilskuere | en mann ble slått i gaten, og nysgjerrige tilskuere strømmet til (passiv) betrakter, iakttager: stå som tilskuer til det levende liv e. ty.

tilskuerplass
tilskuerplass teaterets 800 tilskuerplasser bedømme noe fra tilskuerplass ɔ:som iakttager

tilskvette
tilskvette (mest i pass. og perf. pt.) bli tilskvettet av forbikjørende biler

tilskye
tilskye (mest i pres. og perf. pt.) skye til: tilskyende vær | (det blir) tilskyende mot kvelden | himmelen var tilskyet

tilskynde
tilskynde v. -et-else(se også tilskyndelse)prøve å drive en til handling anspore: tilskynde en til å gjøre noe | tilskyndet av medgangen begynte han å …

tilskyndelse
tilskyndelse subst. -n, -rgjøre noe etter egen tilskyndelse

tilslag
tilslag 1 få tilslaget ved en auksjon få sitt bud antatt 2 (i fotball) måte å treffe ballen på: han har et herlig tilslag (på ballen) 3 tilslagsmateriale vbsubst. til slå til

tilslagsmateriale
tilslagsmateriale (stein)materiale som tilsettes (især) slikt materiale i mørtel og betong, som ikke deltar i herdningsprosessen: mørtel består av bindemiddel (sement), væske (vann) og tilslagsmateriale (sand)

tilslagspris
tilslagspris til tilslag 1

tilslenge
tilslenge (i perf. pt.) få seg tilslengt noe (verdiløst, noe andre ikke vil ha e. l.)

tilslutning
tilslutning subst. -en1 tilknytning: et par bemerkninger i tilslutning til det som før er sagt 2 oppslutning: ideen vant alminnelig tilslutning | det ble arrangert flere møter med (under) stor tilslutning vbsubst. til tilslutte

til slutt
til slutt se slutt I

tilslutte
tilslutte (mest i pass. og perf. pt.) (om medlemsforh. el. annen fast tilknytning): stå tilsluttet en forening, et parti, en organisasjon

tilsløre
tilsløre v. -te-ing1 skjule med slør: sørgende, tilslørte kvinner skjule: han forsøkte å tilsløre det faktum at … | tilslørte angrep 2 tilslørte bondepiker se bondepike 2

tilsmile
tilsmile (litt.) lykken, skjebnen tilsmilte ham ɔ:var ham gunstig

tilsmusse
tilsmusse (litt.) utskjemme plette: tilsmusse ens rykte, få sitt rykte tilsmusset

tilsmøre
tilsmøre (mest i perf. pt.) være tilsmurt (tilklint) med blod, søle

tilsnakk
tilsnakk subst. -ettilsnakkelse: få tilsnakk for noe

tilsnakke
tilsnakke -else(se også tilsnakkelse)1 henvende seg til (særl. i erotisk, skummel hensikt): hun ble tilsnakket av en del fremmede herrer | han er ikke tilsnakkende ɔ:er sur, ikke å snakke til 2 irettesette: bli tilsnakket av en politimann

tilsnakkelse
tilsnakkelse subst. -n, -rirettesettelse advarsel: få en tilsnakkelse

tilsnike
tilsnike -snek, v. -sneket-else(se også tilsnikelse)tilsnike seg fordeler (jf. snike I)

tilsnikelse
tilsnikelse subst. -n, -rbevisst feilaktig slutning på sviktende grunnlag: det er en tilsnikelse å hevde at jeg mente noe slikt

tilsnitt
tilsnitt preg karakter: seremonier, arkitektur, kunst med fremmed, hjemlig, nasjonalt, profesjonelt tilsnitt avl. av snitte til

tilsnødd
tilsnødd adj. tilsnødde veier

tilsnørt
tilsnørt adj. tilsnørte skolisser

til spille
til spille se spille I

tilspisse
tilspisse -ing(refl. og i perf. pt.) situasjonen, konflikten tilspisser seg ɔ:blir mer spent, kritisk | en tilspisset situasjon

tilsprang
tilsprang tilløp fart: ta tilsprang

tilstand
tilstand subst. -en, -erbeskaffenhet forfatning forhold: vann i fast og flytende tilstand | beretning om rikets tilstand | hva synes du om tingenes tilstand? | i beruset, bevisstløs tilstand | den sykes tilstand er alvorlig, stabil, uforandret | det hersket normale, paradisiske, kaotiske, lovløse tilstander | amerikanske, svenske osv. tilstander avl. av tilstå i foreld. bet. 'forholde seg'; jf. stå til

tilstandsforandring
tilstandsforandring forandring av tilstandsform

tilstandsform
tilstandsform måte et stoff fremtrer på (fast form, væske- el. gassform)

tilstandsligning
tilstandsligning ligning som viser sammenhengen mellom trykk, volum og temperatur for gasser

tilstede
tilstede v. -dte. -else(mest foreld.) tillate avl. av stede, med påvirkning fra mnty. tosteden

til stede
til stẹde adv. se sted B

tilstedeværelse
tilstẹdeværelse subst. -nuroen i folket skyldtes tilstedeværelsen (nærværet) av de fremmede troppene vbsubst. til være til stede

tilstedeværende
tilstẹdeværende adj. de tilstedeværende personer (substantivert) formannen ønsket de tilstedeværende velkommen

tilstelning
tilstelning subst. -en, -erselskapelig arrangement: etter utstillingen skulle det være tilstelning i samfunnshuset med bevertning og dans vbsubst. til stelle til

tilstille
tilstille v. -ingel. -else(især forretningsspr.) tilsende oversende: tilstille en et beløp, dokument e. ty.

tilstoppe
tilstoppe v. -ing, -stopningtette kosmetiske produkter som tilstopper porene i huden | tilstoppede rør, sluk | tilstoppede nyhetskanaler

tilstramning
tilstramning subst. -enovergang til knappere, vanskeligere tilstander: det er skjedd en tilstramning på lånemarkedet jf. stram 2vbsubst. til stramme til

tilstrebe
tilstrebe prøve å virkeliggjøre ta sikte på: man tilstreber en rettferdig fordeling av godene

tilstrekkelig
tilstrẹkkelig adj. -som strekker til god, stor, mye nok: ikke ha tilstrekkelig kjennskap til saken | tjene tilstrekkelig (med penger) til å forsørge en familie avl. av strekke til, se -lig

tilstrekkelighet
tilstrẹkkelighet subst. -ense -het

tilstrømning
tilstrømning subst. -endet å strømme til: tilstrømning av blod til hjernen innrykk fremmøte: det var stor tilstrømning (av folk) til stevnet

tilstundende
tilstundende adj. (litt.) kommende som står for døren: den tilstundende begivenhet pres. pt. av stunde til

tilstøte
tilstøte man var redd for at det hadde tilstøtt ham noe ɔ:hendt ham en ulykke

tilstøtende
tilstøtende adj. de tilstøtende værelser pres. pt. av støte til

tilstå
tilstå -else (se også tilståelse)1 innrømme vedkjenne seg (noe ulovlig): den arresterte tilstod straks | tilstå en forbrytelse | jeg må tilstå at jeg var litt i tvil 2 bevilge tildele: N.N. er tilstått en pengegave for 40 års tjeneste e. mnty.; eg. 'stille seg hen til'

tilståelse
tilståelse subst. -n, -r1 det å tilstå 1: tiltalte avla full tilståelse | jeg har en tilståelse å komme med 2 det å tilstå 2: tilståelse av en pengegave

tilsulke
tilsulke -inggrise til (især overf.) tilsvine: tilsulke det vakre og rene i menneskelivet

tilsvar
tilsvar 1 muntlig el. skriftlig svar i debatt, polemikk: i et tilsvar til N.N. s redegjørelse tar han opp spørsmålet om … 2 (jur.) saksøktes svar på saksøkerens stevning under skriftlig saksforberedelse vbsubst. til tilsvare,svare til

tilsvare
tilsvare svare til være lik(everdig med): 1 engelsk shilling tilsvarte før omtrent 1 krone (i pres. pt.) han er 2 meter høy og tilsvarende kraftig | når forholdene blir vanskeligere, må innsatsen økes tilsvarende | det har aldri hendt noe tilsvarende før

til svars
til svars se svar 3

tilsvine
tilsvine grise til tilsmusse sterkt: tilsvine naturen med søppel | forfattere som tilsviner kjærlighetslivet

tilsyn
tilsyn kontroll overvåkning: arbeide, stå under tilsyn av noen | stå, være uten tilsyn | ha, føre tilsyn med noe | Rådet for tilsyn med byens utseende avl. av tilse

til syne
til syne se syn 2

tilsynekomst
tilsỵnekomst subst. -enavl. av komme til syne

tilsynelatende
tilsỵnelatende adj. som synes å være slik el. slik i det ytre: forandringen var mer tilsynelatende enn virkelig (oftest som adv.) han er tilsynelatende frisk ɔ:ser frisk ut, men er det ikke | en tilsynelatende håpløs oppgave pres. pt. av foreld. late til syne

tilsynsfører
tilsynsfører person som fører tilsyn med noen, f. eks. som støttekontakt under ettervern

tilsynshavende
tilsynshavende adj. tilsynshavende funksjonær (oftest substantivert) vi snakket med tilsynshavende

tilsynslærer
tilsynslærer (tidligere) lærer med visse administrative gjøremål

tilsynsnemnd
tilsynsnemnd jf. tilsynsråd

tilsynsråd
tilsynsråd subst. -et, -(offentlig oppnevnt) råd som skal føre tilsyn med noe

tilsøle
tilsøle (mest i pass. og perf. pt.) søle til: være tilsølt fra øverst til nederst | tilsøling av byens gater

tilså
tilså -ing(mest i perf. pt. og pass.) plassen er tilsådd med gress(frø)

tilta
tilta -gning1 vokse øke: urolighetene tiltok stadig | tilta i vekt | rasjonaliseringskampanjen har vart i tre år, men antall ansatte har snarere tiltatt enn avtatt (i pres. pt.) tiltagende vind utover dagen | tiltagende måne | månens tiltagning 2 tilta seg (urettmessig skaffe seg) rettigheter | tiltatt myndighet

tiltagende
tiltagende subst. et (bare i uttr.) månen er i tiltagende ɔ:holder på å tilta

tiltak
tiltak 1 forholdsregel skritt: treffe tiltak | de tiltak som er satt i verk foretagende: han leder et større offentlig tiltak som skal stimulere reiselivet i dalen | et nyttig tiltak (om sysselsetningstiltak) 170 000 helt arbeidsledige og 80 000 på tiltak 2 energikrevende handling ork: det er noe av et tiltak å arbeide overtid i sommervarmen energi tiltakslyst: han har ikke tiltak (i seg) til noen ting muligens fra sv.; vbsubst. til ta til

til takke
til takke se takk II 2

tiltaksnemnd
tiltaksnemnd (inter)kommunal nemnd til fremme av tiltak som skal stimulere næringsvirksomhet

tiltaksom
tiltaksom adj. -t-mme, foretaksom driftig se -som

tiltakssjef
tiltakssjef kommunal tjenestemann med ansvar for det næringspolitiske arbeid

tiltale
tiltale Ⅰ subst. -n, -r1 det å tiltale II 1: jeg skal si han fikk svar på tiltale ɔ:et skarpt svar, svar som fortjent | i tiltale skrives 'De' med stor d 2 innbringelse av straffesak for retten påtale: reise tiltale mot en | være, bli satt under tiltale | tiltalen lød på, gikk ut på forsettlig drap 2. ledd tale I

tiltale
tiltale Ⅱ -te1 henvende seg muntlig til: tiltale hverandre med 'du' tilsnakke 1: tiltale fremmede på gaten 2 sette under tiltale: bli, stå, være tiltalt for tyveri (i substantivert perf. pt.) tiltalte nektet enhver skyld 3 (e. ty.) virke tiltrekkende på falle i ens smak: det tiltaler meg ikke å bo på hotell | føle seg tiltalt av noe (i pres. pt.) sympatisk: en tiltalende person | gjøre et tiltalende inntrykk 2. ledd tale II

tiltalebenk
tiltalebenk sitte på tiltalebenken møte som tiltalt i retten (jf. anklagebenk)

tiltalebeslutning
tiltalebeslutning beslutning om at straffesak skal reises: dommeren leste opp tiltalebeslutningen

tiltaleboks
tiltaleboks (i rettssal) jf. boks 3

tiltalende
tiltalende se tiltale II 3

tiltalepunkt
tiltalepunkt bli kjent skyldig på alle tiltalepunkter

tiltalte
tiltalte se tiltale II 2

tilte
tilte v. -et-ingbevege (spak, apparat) opp og ned om en akse bikke skråstille eng.

tiltenke
tiltenke bestemme for: pengene, stillingen, skuddet var tiltenkt meg

til topps
til topps se topp I 2

tiltratt
tiltratt (bil)ratt som kan tiltes (heves og senkes) e. eng., se tilte

tiltre
tiltre -delse1 begynne (i): tiltre en stilling | han er utnevnt i stillingen og tiltrer ved månedsskiftet | medarbeider søkes for snarlig tiltredelse (litt.) tiltre en reise 2 slutte seg til bifalle: styret tiltrådte komiteens forslag (spøkef.) 'jeg har lyst på en iskald pjolter.' 'tiltredes!'

tiltredelseserklæring
tiltredelseserklæring en regjerings tiltredelseserklæring

tiltredelsesforelesning
tiltredelsesforelesning professorens tiltredelsesforelesning

tiltrekke
tiltrekke -trekning (se også tiltrekning)1 (i perf. pt.) trekke for: tiltrukne gardiner 2 virke dragende, lokkende på: nordboere tiltrekkes av Middelhavslandenes varme sommere | føle seg tiltrukket av noe(n), av tanken på noe | hun virker tiltrekkende på mannfolk (refl.) hans klesdrakt tiltrakk seg alles oppmerksomhet

tiltrekning
tiltrekning (jf. tiltrekke 2)øve tiltrekning på en

tiltrekningskraft
tiltrekningskraft Jordens tiltrekningskraft | erotisk tiltrekningskraft

tiltrengt
tiltrengt adj. som man (virkelig) trenger: en hårdt tiltrengt ferie, pause, understøttelse

tiltro
tiltro Ⅱ -dde1 vente av vente å finne (de og de (gode) egenskaper) hos: jeg hadde ikke tiltrodd deg en slik fantasi 2 han tiltror seg ikke å gjøre det ɔ:tror ikke han greier det

tiltro
tiltro Ⅰ subst. -entro tillit: vi har, nærer ingen tiltro til at det vil lykkes | hans teorier vant ingen tiltro

tiltrykk
tiltrykk subst. -enel. -ettilleggstrykk: tiltrykk av holdbarhetsdato på matvareemballasje, av tekst på giroblanketter

tiltuske
tiltuske tuske til (seg) kjøpe: noen småting han hadde tiltusket seg

tiltvinge
tiltvinge -elseskaffe (seg) med makt: tyven tiltvang seg adgang til leiligheten | tiltvinge seg samleie

tiltyknende
tiltyknende adj. lettskyet vær, tiltyknende utover dagen pres. pt. av foreld. tiltykne, jf. tykne til

tiltykning
tiltykning tiltykning til regn

til tåls
til tạ̊ls adv. se tål

tilvalg
tilvalg det å velge noe i tillegg

tilvalgsfag
tilvalgsfag valgfag

til vanns
til vanns se vann I 2

tilvant
tilvant adj. det strider mot alle tilvante forestillinger perf. pt. av tilvenne

til veggs
til veggs se vegg 1

tilve iebringe
tilvẹịebringe -else; fremskaffe: de tilveiebrakte opplysninger | den nye ordningen har ikke tilveiebrakt (ført til) de ønskede resultater

tilvekst
tilvekst økning ved vekst det som noe vokser med: befolkningens, skogens tilvekst | årets tilvekst i bibliotekets samlinger

tilvende
tilvende v. -dte-else(litt., jur.) urettmessig skaffe (seg): tilvende seg annen manns eiendom

tilvenne
tilvenne v. -et-ing(mest i pass. og som vbsubst.) han er ikke tilvennet de nye forholdene | faren for tilvenning ved bruk av medikamenter jf. venne seg til, tilvant

til venns
til venns se venn 1

tilvirke
tilvirke -ningfremstille: møblene tilvirkes på stedet | varer av norsk tilvirkning | tilvirkning av fisk ɔ:bearbeiding ved frysing, tørking o. l. sv.

tilvirker
tilvirker subst. -en, -e(især i sms.) fiske-

tilvise
tilvise -ning(mest adm.) anvise: bli tilvist arbeid

til visse
til visse se viss 1

tilvære
tilvære subst. -t(litt.) tilværelse

tilværelse
tilvæ̣relse subst. -n, -rliv: gruble over tilværelsens mysterier | en tilværelse etter døden | han frister en kummerlig tilværelse | hun fant seg ikke til rette i sin nye tilværelse ɔ:under de nye forhold (f. eks. som husmor) | det var som en ny tilværelse | kampen for tilværelsen ɔ:for å overleve vbsubst. til være til

til værs
til værs se vær III 2

til års
til ạ̊rs adv. se år 2

tilårskommen
tilạ̊rskommen adj. -t-komne, en noe tilårskommen herre, bil avl. av komme til års bli gammel

timbal
timbạl subst. -en, -er1 liten (farse)postei, kokt i vannbad i en liten, høy form: reketimbal 2 porsjon dessertis fr., oppr. arab.

timbre
timbre |tæmbr(e)|subst. -nklangfarge: stemmens timbre fr. 'klokke', oppr. gr. tympanon tromme

time
time Ⅰ subst. -n, -r1 1/24 av døgnet 60 minutter: vi ventet (i) en time | en fart av 80 km i timen el. km pr. time (fork. km/h) | tjene 150 kroner timen | jf. kilowatt-time jeg legger meg og hviler en times tid | en times arbeid | det er en times vei å gå | bussen går hver hele time | følge utviklingen fra time til time | de små timer tiden etter midnatt (med overgang til bet. 2) han tenkte på henne hver time på dagen – (med særl. tanke på den virksomhet som fyller tiden) i skolen varer en time 40 eller 45 minutter | ha timer ved en skole | lærer N.N. har time nå | elever som sover i timen | gi, ta timer i spansk | bestille time (tid) hos frisøren 2 (om mer ubestemt tidsrom) siden da har jeg ikke hatt en glad time | i ledige timer – (om betydningsfullt tidspunkt) jeg trodde min siste time var kommet | avskjedens time | i ellevte time i siste liten (jf. Matt. 20.6–16) | du har å gjøre det ferdig, og det på timen! ɔ:straks norr. tími tid, gang

time
time Ⅱ |taime|v. -et-ing1 innstille på samme tid som noe annet: time klokkene 2 avvikle el. beregne avviklet til el. på en bestemt tid velge, regulere tid (for): arrangementet var godt timet eng. avl. av time tid

timebetaling
timebetaling betaling pr. time (ofte t. forskj. fra akkord 2): ha timebetaling | en god timebetaling

timebetalt
timebetalt adj. timebetalt arbeid | ha timebetalt

timebok
timebok 1 andaktsbok for legfolk 2 bok til notering av arbeidstimer

timecharter
timecharter |taim(t)sjarter|subst. -et, -tretidscerteparti eng., av time tid, og charter dokument

timeglass
timeglass tidsmåler hvor fin sand renner fra en glassbeholder ned i en annen gjennom en trang åpning sandur hans timeglass er i ferd med å renne ut han nærmer seg døden

timelang
timelang en time lang svært lang: en timelang ventetid | et timelangt foredrag

timelig
timelig adj. -som hører tiden (mots. evigheten) til som hører det jordiske liv til: timelige og evige spørsmål | tenke på sin timelige lykke (substantivert) forlate det timelige dø avl. av time I i eldre bet. 'tid'

timeliste
timeliste liste over arbeidstimer e. l.

timelærer
timelærer ikke fast ansatt lærer

timelønnet
timelønnet adj. -edetimelønnede arbeidere

timeout
timeout |taimaot|subst. -en, -s-er(idr., i lagspill) spilleavbrudd av en viss varighet, som et lag kan kreve til rådslagning: laget tok timeout fem minutter før slutt (i alm. spr.) pause til rådslagning eng.;eg. 'tiden ute'

timeplan
timeplan 1 plan over skoletimer e. l.: legge timeplanen for skoleåret 2 tidsplan tidsskjema: arbeidet går etter timeplanen | ligge foran, holde timeplanen

timer
timer |taimer|subst. -en, -etidsregulator, tidsinnstiller (f. eks. på komfyr) eng. avl. av time II

times
times v. timtesv. har timtes(litt.) bli til del vederfares: skal dette times meg? norr. tímask, besl. med time I

timesats
timesats arbeidet ble betalt etter en timesats på kr 350

timeshare
timeshare se tidsleie

timeslag
timeslag urets timeslag

timetabell
timetabell timeplan 1

timetall
timetall antall skole-, undervisnings-, arbeidstimer e. l.

timeverk
timeverk subst. -et, -jf. dagsverk, årsverk

timevis
timevis adv. vente i timevis ɔ:i mange timer se -vis

timeviser
timeviser (på ur)

timian
timian subst. -en, -erplante i slekten Thymus i leppeblomstfamilien, (særl. tidligere) brukt til krydder og i medisinen ty., oppr. gr.

timid
timịd adj. -fryktsom engstelig fr.

timokrati
timokratịsubst. -et, -erstatsform hvor borgernes politiske innflytelse avhenger av deres formue gr., av time ære, formue, og en avl. av kratein herske

timokratisk
timokrạtisk adj. -se -isk

timoreser
timorẹser subst. -en, -eperson fra Timor

timoresisk
timorẹsisk adj. -se -isk

timote i
timotẹịsubst. -enenggressarten Phleum pratense med tett kjevleformet aks forkortet form av timoteigress, e. dansk-amerikaneren Timothy Hansen som innførte planten til Europa i 1765

timote iflue
timotẹịflue gråsvart flue i slekten Nanna

tind
tind |[i bet. 1: tinn, i bet. 2: tinn el. tind]|subst. -en, -er; tinde |tinde|subst. -n, -r(især overf. i bet. 2) 1 tann, spiss på redskap: tindene i en rive 2 (høy og spiss) fjelltopp: Sunnmørsalpenes tinder | ville fjell med takker og tinder | solskinn over topp og tinde stå på berømmelsens, maktens tinder norr. tindr

tinde
tinde Ⅱ |tinne|v. -et-ingsette tinder i: tinde en rive avl. av tind

tinde
tinde Ⅰ se tind

tindebestiger
tindebestiger subst. -en, -efjellklatrer

tinder
tinder subst. -ettindring

tindre
tindre v. -et-inglyse, skinne sterkt og blinkende: himmelens tindrende stjerner | øyne som tindret av glede | tindrende klarhet (i pres. pt., som forsterkende adv.) tindrende glad, klar, morsom, våken | det er jo tindrende klart at … besl. med norr. tendra, se tenne

tindved
tindved busken Hippophaë rhamnoides, hvis kvister brukes til rivetinder

tine
tine Ⅱ -te el.v. -et-ing1 (intrans.) smelte: snøen, isen tiner | det tiner i gressbakken ɔ:telen går | ta steken fra dypfryseren og la den tine i noen timer han pleier å tine (tø) opp utpå kvelden 2 (trans.) tine frosne vannrør | tine (opp) dypfryst kjøtt vi forsøkte å tine ham opp ɔ:få ham til å tø opp norr. þíðna

tine
tine Ⅰ subst. -n, -roval el. rund tre-eske med lokk som har bærehank: de hadde med seg bløtkake i en tine mnty., oppr. lat. 'vinfat'

tiner
tiner subst. -en, -etine-, smelteapparat

ting
ting Ⅰ subst. -en, -1 sak anliggende forhold begivenhet handling gjerning: så er det ikke mer å si om den ting | det er en ting jeg gjerne vil nevne | én ting om gangen | én ting er at …, en ganske annen ting er … | det ville være å sette tingene på hodet | jeg har tusen ting å tenke på | man får ta tingene som de kommer | han kan sine ting | det har skjedd ting som tyder på at … | saker og ting se sak 3 | det er ikke den ting han ikke vet, ikke kan gjøre | det er tingen! ɔ:det vi trenger, det beste e. l. | han har utrettet store ting – (om utsagn) en god ting kan ikke sies for ofte – (i forb. med ubest. pron.) det gjør ingen (verdens) ting | jeg forstår ikke noen ting jf. allting II, ingenting II2 gjenstand: hver ting på sin plass | døde ting (jur.) gjenstand, fast eiendom, stoff e. l. som man kan ha eiendomsrett over 3 (filos.) selvstendig eksisterende fenomen: tingen i seg selv (e. ty. das Ding an sich (Kant)) eg. sm. ord som ting II

ting
ting Ⅱ subst. -et, -1 (hist.) offentlig forsamling av frie menn innenfor et visst område til avgjørelse av viktige spørsmål og rettssaker: holde ting 2 møte, forsamling av en organisasjons representanter fra hele landet: Norges skiforbunds ting 3 storting: bli valgt inn på tinget | sitte på tinget (i sms., om andre forsamlinger av folkevalgte) se allting I, fylkesting norr. þing

tingbod
tingbod (norr.) bod hvor tingmenn bodde under forhandlingene

tingbok
tingbok (hist.) rettsprotokoll hvor tinglyste dokumenter ble innført

tinge
tinge v. -et-ing1 akkordere: bonden stod og tinget med hestehandleren 2 bestille: tinge hjelp til onnearbeidet | det er flere som har tinget på å være med 3 tinge bort varer uten fast salgssted ta opp bestilling på, selge varer som man ikke fører med seg (jf. omførselshandel) avl. av ting II

tingel
tingel -et1 tinglende lyd 2 bjelle(r) som klinger slik avl. av tingle

tingeltangel
tingeltangel -ettarvelig og støyende varietéunderholdning klingklang ty., eg. lydord, jf. dingeldangel

tinger
tinger subst. -en, -eperson som tinger noe bestiller

tingest
tingest subst. -en, -er(liten) gjenstand: papiljotter, du vet slike tingester som damene ruller håret rundt liten skapning: ved siden av mannen stabbet en liten tingest på tre år avl. av ting I, visstn. e. mnty.

tingferd
tingferd (hist.)

tinghus
tinghus bygning hvor det holdes rettssaker

tinglag
tinglag distrikt som et domssogn er inndelt i rettskrets 2. ledd av norr. lǫg rettsområde, jf. lagdommer

tingle
tingle -et; -ingklinge med sped, lys lyd lydord

tinglese
tinglese -ingd. s. s. tinglyse

tinglig
tinglig adj. -(jur.) tinglige rettigheter ɔ:som er knyttet til en ting (jf. ting I 2) (især filos.) det menneskelige og det tinglige se -lig

tingliggjøre
tingliggjøre -ing el. -else(filos.) gjøre noe til, betrakte noe som en ting la noe (f. eks. menneskelige egenskaper og forhold) fremstå som ting

tinglighet
tinglighet subst. -en(filos.) det å være tinglig se -het

tinglyse
tinglyse -ing el. -ningregistrere, kunngjøre en rettshandel (særl. en som angår fast eiendom)

tingmann
tingmann (mest hist.) jf. ting II 1 også om stortingsmann

tingrett
tingrett domstol i første instans (tidligere: byrett, herredsrett og sorenskriverembete)

tingsrett
tingsrett rettsregler som gjelder for tinglige rettigheter (t. forskj. fra obligasjonsrett)

tingsvitne
tingsvitne vitneprov avgitt innen retten, men utenfor hovedforhandlingen

tinktur
tinktụr subst. -en, -er1 tynn lakkoppløsning med utrørt bronsefarge 2 alkoholholdig uttrekk av droge el. oppløsning av ekstrakt lat., besl. med teint

tinn
tinn subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Sn) norr. tin, uviss oppr.

tinnfolie
tinnfọlie -n løvtynt utvalset tinn

tinning
tinning subst. -en, -erhodets sideflate: han fikk tidlig grå hår ved tinningene | blodet hamret i tinningene norr. þunnvangi, þunnvengi, eg. 'tynnkinn'

tinningben
tinningben knokkel mellom isseben, bakhodeben og kileben

tinninglapp
tinninglapp del av hjernen innenfor tinningen

tinnitus
tinnịtus subst. -enøresus, øreringing lat., eg. tinnitus aurium

tinnsoldat
tinnsoldat liten leketøyssoldat av tinn: leke med tinnsoldater | stram som en tinnsoldat

tint
tint subst. -en, -er(dial.) liten flaske, krukke e. l. (især til brennevin) norr. tinta

tinte
tinte subst. -n, -rlarvestadium av bendelorm blærelignende dannelse i svinekjøtt bestående av bendelorm på tintestadiet uviss oppr.

tintet
tintet, tinteteadj. -ete(om kjøtt) befengt med tinter

tipakning
tipakning en tipakning sigaretter

tiple
tiple v. -et-ing(dial.) dryppe smått piple avl. av tipp I

tipp
tipp Ⅰ subst. -en, -erytterste del, spiss (mest i sms.) hake-, hale-, nesetipp besl. med topp

tipp
tipp Ⅳ se tipp topp

tipp
tipp Ⅱ subst. -en, -er1 svingbart lasteplan: lastebil med tipp | treveis tipp 2 sted hvor noe tippes (jf. steintipp) til tippe I

tipp
tipp Ⅲ se tips

tipp-
tipp- (brukt i sms. med oldefar, -mor, -foreldre, -barn) tippoldemor oldefars el. oldemors mor | tipp-tippoldemor tippoldefars el. tippoldemors mor osv. muligens tipp I og i så fall 'ytterst'

tippbar
tippbar adj. -tsom kan tippes: lastebiler med tippbart førerhus se -bar

tippe
tippe Ⅰ v. -et-ing1 skråstille ved å dreie om en akse: en beholder som kan tippes tømme ved slik bevegelse: snøen som kjøres vekk fra gatene, tippes i sjøen 2 (intrans.) vognen tippet (over) ɔ:kom ut av balanse eng.

tippe
tippe Ⅱ v. -et-ing1 holde på som sannsynlig forhåndsgjette: tippe resultatet av en konkurranse | tippe finsk se finsk II | N.N. var tippet som vinner | eksamenskandidatene fikk ikke den oppgaven de hadde tippet (fam.) jeg tipper det skal bli bølger når dette blir kjent 2 delta i tippekonkurranse: han tipper hver uke avl. av tipp III, jf.tips

tippekamp
tippekamp fotballkamp e. l. som er gjenstand for tipping

tippeligakamp
tippeligakamp fotballkamp i "Tippeligaen" (eliteserien)

tippemidler
tippemidler Norsk Tippings overskudd som fordeles mellom idrett og kulturliv: få tilskudd av tippemidler

tippepremie
tippepremie (om Norsk Tippings premier i fotballtipping) tippepremiene denne uken blir kr 45 000, kr 5 300 og kr 348