te
te Ⅰ subst. -en1 busken Thea (el. Camellia) sinensis: dyrke te tørrede blad av denne busken: en hekto te 2 drikk av uttrekk fra slike (el. lignende) blader i kokvarmt vann: drikke te | kamille-te, kjerringrokk-te (om porsjon, kopp) en kaffe og to te, takk! | vi var til te (i teselskap) hos dem nederl., kinesisk
te
te Ⅱ -dde(refl.) du får te (oppføre) deg som folk | hvordan vil dette te (arte) seg i praksis? | (folk., munnhell) vise:makta ter seg sagt når en demonstrerer sin makt på en lite tiltalende måte norr. tjá
teach-in
teach-in |titsjin|subst. -et, -møte med utredninger og diskusjoner om et aktuelt (og kontroversielt) emne informasjonsmøte amer.-eng., av teach undervise, og in inn
teak
teak |tik|subst. -endet ostindiske tre Tectona grandis ved av dette treet eng., oppr. malayisk
team
team |[tim (lang i)]|subst. -et, -samarbeidende gruppe: et team av leger, forskere eng.
teamwork
teamwork |timvø(r)k|subst. et arbeid utført av et team fellesarbeid lagarbeid eng.
teater
teạter subst. -et, -tre1 bygning el. anlegg til oppførelse av skuespill institusjon som oppfører skuespill e. l.: gå i teateret | Trøndelag Teater | drive oppsøkende teater | han forlot teateret ɔ:sluttet som skuespiller 2 skuespillkunst dramatisk diktning: være interessert i teater du bare spiller teater ɔ:gjør deg til, 'spiller komedie' lat., gr.
teatervitenskap
teạtervitenskap vitenskapen om teaterkunsten og dens historie, med hovedvekt på studiet av oppsetninger og forestillinger e. ty.
teatral
teatrạl adj. -tteatermessig teater-: teatrale virkemidler
teatralisere
teatralisẹre v. -te-inggjøre teatralsk
teatralskteatrạlsk adj. -affektert overdrevent høystemt: teatralske geberder, talemåter | et teatralsk bukk se -sk
tebord
tebord 1 bord man drikker te ved: dekke tebordet 2 lite (trille)bord, brukt ved (te)servering
tebriks
tebriks subst. -en-lett bakverk av tertedeig, strødd med valmuefrø eng., 2. ledd brick murstein (med tanke på formen)
technetium
technẹtium subst. -etmetallisk, radioaktivt grunnstoff (kjem. symbol Tc) avl. av gr. tekhnetos kunstig (idet stoffet fremstilles slik)
technicolor
technicolor |teknikålår|subst. (metode til fremstilling av) fargefilm amer.-eng., av gr. tekhne kunst, og lat. color farge
techno
techno subst. -enmusikk med utstrakt bruk av elektronisk lyd eng.
te complette complẹt, komplẹtse complet
teddybjørn
teddybjørn leketøybjørn av mykt, loddent tøy dannet i 1903 e. Theodore (Teddy) Roosevelt, president i USA 1901–09
teddyfôr
teddyfôr loddent fôr av konsistens som teddybjørnstoff
tedeum
tedẹum subst. -et, -er(ambrosiansk) lovsang: synge et tedeum (mest i formen Te Deum) komposisjon til denne teksten lat., av begynnelsesordene Te deum laudamus vi priser deg, Gud
tee
tee |ti|subst. tee-en, teestee-er1 sted (banedel) hvor åpningsslaget slås utslagssted (også om peg) 2 (i curling) sentrum i målfelt: sette stenen mot tee eng.
teenage-
teenage-, teenagerse tenårings-, tenåring
teflon
teflọn subst. -enkunststoffet polytetrafluoretylen, som er meget varmebestandig eng., reg. varemerke
teflonpanne
teflọnpanne stekepanne med teflonbelegg
teftteft subst. -en1 lukt av levende vesen sporlukt: hunden fikk teften av en hare | miste teften 2 luktesans sporsans: hunden har god teft han har en enestående teft når det gjelder forretninger | politisk teft avl. av tev
tefte
tefte v. -et-ing(om dyr) få teft av
tegetege subst. -n, -rinsekt i underordenen Heteroptera (jf. vannløper) mnty.
tegl
tegl |teil|subst. -enteglstein nederl. el. nty., lat.
teglstein
teglstein murstein av brent leire
teglverk
teglverk subst. -et, -teglsteinsfabrikk
tegntegn subst. -et, -1 symboliserende figur, merke, gjenstand, bevegelse: matematiske tegn | S er kjemisk tegn (heller: symbol) for svovel (i skrift, trykk) typer og tegn | (i sms.) bokstav-, skille-, spørsmålstegn o. fl. | gjøre korsets tegn | han gav henne et smykke som tegn på sin beundring | (i sms.) adgangstegn | gi tegn til at noe skal settes i gang | gjøre tegn til hverandre | vinke som tegn på at alt er klart 2 stjernebilde: solen står i jomfruens tegn | han er født i (under) løvens tegn byen stod i sorgens tegn | et partilandsmøte i fordragelighetens og samarbeidets tegn 3 spor antydning kjennemerke: det var ikke tegn til bedring varsel: det er tegn som tyder på at … | tegn i sol og måne | at importoverskuddet stiger, er ikke noe godt tegn –trekk: sex-hysteriet er et tidens tegn, et tegn i tiden 4 jærtegn: Jesus gjorde tegn og undere (jf. underlig 1) norr. teikn
tegnetegne v. -et-ing(se også tegning)1 avbilde, gjengi ved omriss, streker, skygger: kan du tegne en bil? | tegne og male avbilde noe som skal bli til: tegne kostymer til en forestilling | huset er tegnet av arkitekt N. N. fremstille i ord: dikteren tegner personene klart og tydelig | han tegnet et mørkt bilde av situasjonen | et fint tegnet (formet) ansikt; (refl.) skyggen av huset tegnet seg på bakken 2 underskrive: idet vi håper å høre fra Dem snarest, tegner vi … | han tegner seg O. N. Mikkelsen | som prokurist har han rett til å tegne firmaet ɔ:undertegne forpliktende på dets vegne – (om forpliktende kontrakter) tegne (verve og notere) nye medlemmer | tegne (kjøpe) aksjer, forsikring | han tegnet seg for 100 kroner til innsamlingen | tegne seg på liste 3 se ut (til å bli): været tegnet (til å bli) bra | det tegner godt
tegnebrett
tegnebrett byggeprosjektet er ikke kommet lenger enn til tegnebrettet
tegnefilm
tegnefilm film laget ved å fotografere nesten like tegninger, hvor faseforskjellen gir inntrykk av bevegelse når bildene sees i rask rekkefølge
tegner
tegner subst. -en, -e1 person som har til yrke å tegne: avisens tegner | (i sms.) karikatur-, reklametegner o. fl. | teknisk tegner 2 person som tegner aksjer, forsikring e. l.
tegneserie
tegneserie serie av tegninger (med korte tekster) trykt (som føljetong) i aviser og blader
tegnestift
tegnestift (eg. brukt til å feste tegnepapir med)
tegnfeil
tegnfeil d. s. s. tegnsetningsfeil
tegnforklaring
tegnforklaring (f. eks. på kart)
tegningtegning subst. -en, -er1 det å tegne: tegning og maling | undervise i tegning | teknisk tegning | tegning av aksjer 2 noe som er tegnet: tegninger og malerier flekk, figur med avvikende farge: en brun ku med hvite tegninger vbsubst. til tegne
tegningsliste
tegningsliste (for aksje-, bidragstegning o. l.)
tegningsrett
tegningsrett aksjonærs fortrinnsrett til å tegne nye aksjer i selskapet ved utvidelse av aksjekapitalen
tegnsetning
tegnsetning bruk av skilletegn: grammatisk og logisk tegnsetning
tegnskrivertegnskriver maskin som skriver ett tegn om gangen, f. eks. skrivemaskin (t. forskj. fra linjeskriver)
tegnspråk
tegnspråk 1 (især om system av geberder) døvstumme taler ved hjelp av tegnspråk 2 system av symboler: musikkens, matematikkens tegnspråk
teiebærteiebær (lyserødt, spiselig bær (eg. stenfrukt) av) busken Rubus saxatilis i rosefamilien 1. ledd avl. av tåg
teig
teig subst. -en, -erstykke jord el. skog (ofte av rektangulær form) norr. teigr
teigblanding
teigblanding det at flere gårders jordteiger er oppstykket og ligger innimellom hverandre
teighugstteighugst snauhugging av teigområde flatehugst (t. forskj. fra plukkhugst)
teintein Ⅱ subst. -en, -er1 tynn kvist (jf. misteltein) 2 pinne med skive (snelle) i den ene enden brukt til å holde i under spinning norr. teinn
teinteịn Ⅰ -en el.subst. -etkoffein som den forekommer i te avl. av te I
teineteine subst. -n, -rruseformet fiskeredskap av trespiler: fange hummer i teiner avl. av tein II
teint
teint subst. -enhudfarge (naturlig) ansiktsfarge fr.
teismeteịsme subst. -n(filos.) den lære at det finnes en personlig gud som har skapt verden, og som medvirker til fremskritt avl. av gr. theos, gud, se -isme
teistteịst subst. -en, -ertilhenger av teismen se -ist
teiste
teiste subst. -n, -rfuglen Cepphus grylle i alkefamilien norr. þeisti, visstn. oppr. lydord som gjengir fuglens 'ist-ist'
teit
teit adj. -1 (sjøu., håndverkerspr.) stram tott: hale teit fast tilskrudd: mutteren er teit 2 (fam., sl.) dum 'tett' eng. tight
teite
teite v. -et-ing(sjøu., håndverkerspr.) hale el. skru teit stramme: teite brasene | teite en mutter
teitingteiting subst. -en, -er(sl.) dum person tosk se -ing 2
tek
tek subst. -en(fam.) håndlag teknikk: ha, kunne teken, ha en egen tek (med noe) | jeg begynner å få teken kortform av teknikk
tekjøkken
tekjøkken lite rom med utstyr til lettere koking: hybel med tekjøkken
tekketekke Ⅰ subst. et evne til å virke tiltrekkende, inntagende vinnende vesen (særl. i sms. dame-, herretekke o. fl.) avl. av tekkes
tekketekke Ⅱ subst. -t, -rlag av takmateriale: tekke av never, skifer avl. av tekke III
tekketekke Ⅲ v. -et-inglegge tak (på) dekke med takbelegg: i gamle dager tekket man med never norr. þekja besl. med tak I
tekkeligtekkelig adj. -tiltalende ved sin enkelhet, beskjedenhet e. l.: en tekkelig ung pike | hun har et tekkelig vesen | en tekkelig kjole besl. med tekkes,, se -lig
tekkelighettekkelighet subst. -ense -het
tekkertekker subst. -en, -e(mest i sms.) tak- avl. av tekke II
tekkestekkes v. tektes, v. har tektesgjøre til lags innynde seg hos: han passet lillebroren en time hver dag for å tekkes foreldrene norr. þekkjast,besl. med takk II
teknifisere
teknifisẹre v. -te-inggjøre teknisk legge om til teknisk, maskinell drift mekanisere: teknifisere en prosess | vårt teknifiserte samfunn | vår teknifiserte tidsalder avl. av teknikk med lat. endelse
teknikertekniker subst. -en, -e1 person med eksamen fra to- el. treårig teknisk skole person med teknisk yrke: ingeniører og teknikere 2 teknisk dyktig utøver: langrennsløperen N.N. er en utpreget tekniker avl. av teknikk
teknikk
teknịkk subst. -en, -er1 ingeniørvitenskap (særl. med tanke på fremgangsmåter for praktisk utnyttelse av naturkrefter, forskningsresultater, oppfinnelser o. l.): vi lever i teknikkens tidsalder | vitenskap og teknikk (i sms.) elektro-, radio o. fl. 2 (praktisk) ferdighet (f. eks. hos kunstner, håndverker, idrettsmann): fiolinistens glimrende teknikk | lære seg teknikken ty., fr., gr. adj. 'kyndig', avl. av tekhne håndverk, kunst
teknisere
teknisẹre v. -te-ingteknifisere
tekniskteknisk adj. -1 som angår teknikk 1: tekniske skoler | byggingen av tunnelen under elven reiser både tekniske og økonomiske spørsmål | yte teknisk bistand | kommunens tekniske etater | en teknisk feil, svikt | skipets tekniske prøvetur | idrettsorganisasjonenes tekniske komiteer arbeider med det idrettslige, styrene med det administrative 2 som angår, preges av teknikk 2: diktet, maleriet, musikkverket er teknisk fullkomment | som pianist er han en teknisk begavelse (idr.) tekniske øvelser (t. forskj. fra styrkeøvelser, kondisjonsøvelser) | teknisk knockout se knockout I avl. av teknikk, se -isk
teknokrat
teknokrạt subst. -en, -ertilhenger av teknokrati
teknokrati
teknokratịsubst. -et1 teori (utformet i USA i mellomkrigstiden) som går ut på å la de tekniske ledere forestå fordelingen av de goder den tekniske utvikling har skapt, slik at man kan oppnå høyere levestandard og kortere arbeidstid 2 (mest nedsett.) ekspertvelde av tekniske ledere 1. ledd avl. av teknikk, 2. ledd avl. av gr. kratos styrke, herredømme
teknokratiskteknokrạtisk adj. -se -isk
teknologteknolọg subst. -en, -erperson med teknologi som arbeidsområde se -log
teknologiteknologịsubst. -en1 vitenskapen om tekniske metoder og hjelpemidler i bearbeidelsen av råstoffer til ferdige produkter: mekanisk og kjemisk teknologi 2 (teknisk) bruk av vitenskapelige resultater: datateknologi 3 (om metoden, hjelpemidlene) bedriften har tatt i bruk moderne teknologi se -logi
teknologiskteknolọgisk adj. -det teknologiske gap mellom USA og Europa se -isk
teknosystem
teknosystem system som bygger på teknologi
teko
teko kortform for tekstil og konfeksjon
teko-industri
teko-industri tekstil-, konfeksjons- og skotøyindustri
te komplette komplẹt, complẹtse complet
teksanerteksạner, texạnersubst. -en, -einnbygger av Texas se -aner
teksanskteksạnsk, texạnskadj. -se -sk
tekst
tekst subst. -en, -er1 trykte (el. skrevne) ord føyet sammen til en fremstilling: fotnotene står under teksten | en reportasje i tekst og bilder | håndskriftets tekst (på film) oversettelse av det som sies i form av tekstlinjer vist nederst på bildet: en amerikansk film med norsk(e) tekst(er) stykke (av bok): latinske tekster | oversette en ukjent tekst | (om skjønnlitteratur) en samling tekster av N.N. 2 ord til musikkstykke, -verk: 'Ingrids vise' med musikk av Kjerulf og tekst av Bjørnson 3 bibelsted: dagens tekst | preke over en tekst hold deg til teksten! ɔ:til emnet, saken | jeg skal si hun leste ham teksten ɔ:tok ham kraftig fatt, skjelte ham ut 4 (typ.) skriftgrad på 20 punkter norr. textr, lat., eg. 'vevning, sammenføyning', jf. tekstil
tekstanalyse
tekstanalyse språklig og litterær analyse av en tekst
tekstbehandling
tekstbehandling 1 filologisk el. musikalsk behandling av en tekst 2 (e. eng. text processing) skriving, omredigering, retting og formatering av tekster, især med maskin
tekstbehandlingsmaskin
tekstbehandlingsmaskin datamaskin til tekstbehandling
tekste
tekste v. -et-ing1 sette tekst til: tekste en film 2 (om sanger) uttale teksten: tekste tydelig 3 (sende og) utveksle tekstmeldinger: tekste med en
tekster
tekster subst. -en, -eperson som tekster filmer
tekstforfatter
tekstforfatter person med yrke å utarbeide tekster til filmer, underholdningsnumre el. reklame
tekstiltekstịl Ⅰ -en el.subst. -et, -er(mest i pl.) vare vevet el. strikket av garn el. tråd substantivering av tekstil II
tekstil
tekstịl Ⅱ adj. -tvevet el. strikket: tekstile varer som angår tekstiler: den tekstile industri | tekstil forming lat. avl. av texere veve
tekstilkunstner
tekstịlkunstner billedkunstner som arbeider med tekstilmaterialer (f. eks. vever)
tekstkritikk
tekstkritikk kritisk undersøkelse av (eldre) tekst ved sammenligning med andre tekster, ofte for å finne den opprinnelige form
tekstligtekstlig adj. -som angår tekst mht. tekst: en fengende slager, både tekstlig og musikalsk se -lig
tekstmelding
tekstmelding skriftlig melding sendt over mobiltelefonnettet
tekstrekke
tekstrekke fastsatt rekke av tekster til kirkeårets helligdager
tekstreklame
tekstreklame omtale (i avis- el. tidsskriftartikkel el. i radio- og fjernsynsprogram) som har samme virkning som reklame
tekst-TV
tekst-TV fjernsynsutsendelse av tekst og enkle grafiske figurer
tekstuell
tekstuẹll adj. -eltsom angår teksten tekstmessig eng. el. fr.
tekstur
tekstụr subst. -en, -ermåte som noe (især tråder el. fibere) er forbundet på struktur lat. 'vevning'
teksturere
teksturẹre v. -te-ingkrølle el. kruse (kunst)fiber: teksturert garn
tektonikk
tektonịkk subst. -en1 del av geologien som omhandler jordskorpens oppbygning og bevegelser 2 læren om et kunstverks indre oppbygning 3 læren om behandling og kunstnerisk utforming av materialer foredling av håndverk til kunst av gr. tektonikos avl. av tekton tømrer, byggmester
tektonisktektọnisk adj. -som angår tektonikk se -isk
tele
tele Ⅰ subst. -nstivfrosset lag øverst i jordskorpen: telen går dypt | om våren når telen går av jorden norr. þeli
tele
tele Ⅱ v. -et-ingfryse til tele: det har telet
tele-
tele- (i fremmedord) telefon, telegraf o. l. (i ord med hjemlig 2. ledd, som samnavn på telefoni, telegrafi, radio og fjernsyn) teleanlegg, teleforbindelse o. fl. gr. 'fjern'
teledøl
teledøl telemarking
telefaks
telefaks subst. -en1 telefonisk overføring av tekstside, tegning e. l. fjernkopiering dokument som overføres slik 2 apparat til slik overføring 3 telefaxnummer: bedriften har telefaks 57 02 69 12 forkortet form av telefaksimile
telefontelefọn subst. -en, -er1 apparat til elektrisk fjernoverføring av lyd, især tale: snakke i telefonen | bestille noe over (pr.) telefon | legge inn telefon (fag.) del av apparatet hvor lyden mottas (t. forskj. fra mikrofon), jf. høretelefon, hodetelefon2 telefonanlegg, -samtale, -oppringning: byen var av de første som fikk telefon | vent litt, jeg skal bare ta en telefon | det var telefon til deg for litt siden 3 telefonnummer: jeg kan treffes på telefon 23 07 58 16 av tele- og -fon
telefonanlegg
telefọnanlegg installere et telefonanlegg | Oslo telefonanlegg
telefonannonse
telefọnannonse annonse diktert pr. telefon
telefoneretelefonẹre v. -te-ingtale i telefon: telefonere med en ringe: telefonere etter bil | telefonere til en | telefonere en beskjed | telefonere inn en melding avl. av telefon
telefonitelefonịsubst. -enoverføring av lyd ved hjelp av telefon: trådløs telefoni avl. av telefon
telefonisktelefọnisk adj. -som angår, skjer ved hjelp av telefon(i): en telefonisk bestilling, henvendelse | bildet er telefonisk overført se -isk
telefonisttelefonịst subst. -en, -erperson utdannet i å sende og motta meldinger over telefon; telefonbetjent se -ist
telefonkonferanse
telefọnkonferanse konferanse via telefon telefonmøte
telefonmøte
telefọnmøte konferanse mellom tre el. flere via telefon, hvor alle hører hverandre
telefonrunde
telefọnrunde det å ringe til flere om samme sak: ta en telefonrunde
telefonsex
telefọnsex seksuelt stimulerende telefonsamtale, især med person som yter denne tjenesten mot betaling
telefonsvarer
telefọnsvarer (automatisk) telefonsvarer apparat som gir en tidligere inntalt beskjed til den som ringer vedkommende nummer, og hvor ringeren kan tale inn en beskjed til apparatets eier
telefontang
telefọntang tang med flate kjever og avbitermekanisme
telefoto
telefoto telefonisk overført fotografi eng.
telefritelefri telefrie veier 1. ledd tele I
telegraf
telegrạf subst. -en, -er1 apparat til fjernoverføring av signaler: elektrisk telegraf | trådløs telegraf | optisk telegraf 2 (fam.) ansatt ved telegrafen ɔ:telegrafverket av tele- og -graf
telegrafbud
telegrạfbud bud som bringer telegrammer
telegraferetelegrafẹre v. -te-ingoverføre (budskap) ved hjelp av telegraf: telegrafere etter penger | telegrafere til en | telegrafere penger | telegrafere stopp i maskinen (jf. maskintelegraf) avl. av telegraf
telegrafitelegrafịsubst. -enoverføring ved hjelp av telegraf til telegraf
telegrafisktelegrạfisk adj. -som angår, skjer ved hjelp av telegraf(i): en telegrafisk beskjed se -isk
telegrafisttelegrafịst subst. -en, -erperson utdannet i å sende og motta meldinger over telegraf se -ist
telegrafnøkkel
telegrạfnøkkel mekanisme som telegrafisten slutter og bryter strømmen med og således danner signalene
telegram
telegrạm subst. -mmet, -mmertelegrafisk melding el. budskap: få beskjed pr. telegram | dagens nyhetstelegrammer | sende telegram til jubilanten | festtelegram av tele- og -gram
telegramadresse
telegrạmadresse forkortet firmaadresse til bruk ved telegrafering
telegrambyrå
telegrạmbyrå byrå som leverer nyhetsstoff til dagspresse og radio
telegramstil
telegrạmstil skrive i telegramstil ɔ:svært kortfattet, med forkortede setninger
telehiv
telehiv -enel.subst. -et, -forskyvning, større ujevnhet i veilegeme under teleløsning
telehivning
telehivning subst. -en, -ertelehiv
telekommunikasjon
telekommunikasjon overføring av tegn, lyd el. bilder gjennom telefon, telegraf, fjernskriver, radio, fjernsyn
teleks
teleks subst. -en, -er1 fjernskrivertjeneste hvor abonnentene er knyttet til en sentral og kan utveksle meldinger innbyrdes 2 teleksapparat fjernskriver teleksmelding eng.; fork. for teleprinter exchange fjernskriverutveksling
telelinsetelelinse fjernlinse se tele-
teleløsningteleløsning til tele I
telemark
telemark subst. (fam.) telemarkkjøring: kjøre telemark
telemarkingtelemarking subst. -en, -erinnbygger av, person fra Telemark se -ing 2
telemarkkjøring
telemarkkjøring bakkekjøring på telemarkski (i løssnø, fritt el. med innlagte momenter)
telemarksktelemarksk adj. -den telemarkske folkevisetradisjon se -sk
telemarkski
telemarkski forholdsvis bred og solid ski med stålkanter
telemarkslalåm
telemarkslalåm form for slalåm på telemarkski og med spesielt utstyr
telemarkssving
telemarkssving sving med tyngden på ytre ski og med den indre i plog
telematiker
telemạtiker subst. -en, -efagmann i telematikk
telematikk
telematịkk subst. -eninformasjonsformidling ved hjelp av telekommunikasjon og datateknikk av telekommunikasjon og informatikk
telemeter
telemẹter subst. -et, -treavstandsmåler fr., av tele- og -meter
telemetrering
telemetrẹring subst. -entelemetri
telemetri
telemetrịsubst. -ensystem for automatisk radiooverføring av måledata, f. eks. fra romfartøy til kontrollstasjon på bakken fjernmåling 2. ledd avl. av gr. metrein måle
telen
telen adj. -t-lne, telete: telen mark
telenetttelenett se tele-
teleologi
teleologịsubst. -enlære om at alt som skjer, har en hensikt av gr. telos fullendelse, og -logi
teleologiskteleolọgisk adj. -teleologisk gudsbevis bevis for Guds eksistens ut fra naturens hensiktsmessighet se -isk
telepati
telepatịsubst. -entankeoverføring av tele- og gr. pathos følelse; eg. 'fjernfølelse'
telepatisktelepạtisk adj. -som angår el. skyldes telepati: telepatisk kontakt | en telepatisk meddelelse | telepatiske evner se -isk
telependler
telependler ansatt som arbeider ved datamaskin hjemme og har forbindelse med arbeidsplassen via nettet
teleplasma
teleplạsma stoff som under spiritistiske seanser menes å strømme ut fra mediets munn og danne åndeskikkelser av tele- og plasma
teleprinter
teleprịnter subst. -en, -efjernskriver eng.
telesatellitt
telesatellitt sambandssatellitt kommunikasjonssatellitt
telesjakk
telesjakk sjakk spilt via et telekommunikasjonsmiddel (radio, fjernsyn)
teleskop
teleskọp subst. -et, -erastronomisk kikkert med el. uten speil av tele- og skop
teleskopiskteleskọpisk adj. -1 teleskopiske stjerner ɔ:som bare kan sees i teleskop 2 (fag., om rør som kan skyves inn i hverandre som i en langkikkert) motorsykler med teleskopisk fjæring (teleskopfjæring) se -isk
teleslynge
teleslynge (system for) utsendelse av elektromagnetiske bølger til hjelp for tunghørte i forsamlingslokaler
telet
telet, teleteadj. -ete(om vei, mark) full av tele
televerk
televerk Televerket (inntil 1969: Telegrafverket, i 1995 fristilt som Telenor)
televisjontelevisjọn (fork. TV) fjernsyn eng., se tele- ogvisjon
telg
telg subst. -en, -erbregne bl. a. i slekten Dryopteris i sisselrotfamilien muligens besl. med norr. tjalga tynn gren, og telgje
telgje
telgje -et subst. telgingforme, hugge til med øks spikke: telgje en stokk norr. telgja
telisktelisk adj. -(filos.) formåls- avl. av gr. telos mål, se -isk
tellbartellbar adj. -tsom kan telles: tellbare mengder se -bar
telletelle talte el. telletv. -ing(se også telling)1 bestemme antall enheter ved å regne sammen: telle penger | telle sauer | tell etter (opp, over) om det stemmer | hans dager er talte han skal snart dø | telle til tre | han tellet høyt mens han spilte | telle på fingrene | ikke flere enn man kan telle på én hånd, på én hånds fingre | telle på knappene se knapp I | telle hver dag, time, hvert minutt el. dagene, timene, minuttene (til noe etterlengtet skal skje) | telle en løper inn (til mål) telle tiden sekund for sekund idet han nærmer seg mål, jf. nedtelling | bokseren ble tellet ut ɔ:reiste seg ikke innen kamplederen hadde tellet til 10 2 omfatte: samlingen teller mange verdifulle malerier | ekspedisjonen teller 20 mann 3 oppførselskarakteren teller ikke (regnes ikke med) ved beregningen av hovedkarakteren | telle med tas (med) i betraktning, i vurdering | (litt.) jeg tør ikke telle ham blant mine venner | en av dem som teller (har betydning) i internasjonal sammenheng norr. telja, besl. med tall II
telleapparat
telleapparat apparat som registrerer antall (ved hjelp av telleverk): intet forhåndssalg, inngang gjennom telleapparater
tellekorps
tellekorps gruppe som teller opp f. eks. stemmesedler
telleligtellelig adj. -se -lig
tellemåte
tellemåte (om no. forh.) skrive- og uttalemåte for tallord med tanke på de offisielle regler av 1951: den gamle og den nye tellemåten
tellepenger
tellepenger beløp som kasserer e. l. får som fast tillegg i lønnen, ment å skulle dekke tilfeldige underskudd ved feiltelling o. l.
tellerteller subst. -en, -e1 person som teller (penger, stemmesedler o. l.) 2 redskap, apparat til telling, f. eks. dråpeteller, trafikkteller, periodeteller (for telefonsamtale) 3 tall over brøkstreken: teller og nevner avl. av telle
telleverk
telleverk tannhjulsmekanisme e. l. som registrerer antall (f. eks. av omdreininger)
tellingtelling subst. -en, -er1 det å telle sammenregning: komme ut av tellingen | en telling av bjørnestammen | (i sms.) trafikktelling o. fl. 2 (i boksing) være nede for telling | bokseren tok telling ɔ:benyttet seg av tellingen til å få en hvilepause (fam.) partiet er nede for telling ɔ:er i en prekær situasjon (mht. innflytelse, representasjon) og vil bare vanskelig kunne reise seg igjen | gå ned for full telling bli slått i svime, 'gå i dørken' o. l. vbsubst. til telle
tellur
tellụr subst. -enmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Te) avl. av lat. Tellus Jorden
tellurisktellụrisk adj. -som angår, stammer fra Jorden se -isk
tellurium
tellụrium subst. -iet, -ierapparat som viser månens og Jordens innbyrdes bevegelse i forhold til solen nylat. avl. av Tellus
Tellus
Tellus astronomisk betegnelse for Jorden navn på romersk gudinne (= Terra mater moder jord) tilsv. grekernes Gaia
telne
telne Ⅱ v. -et-ingsette telne på kante
telne
telne Ⅰ -n el.subst. telna, -r1 kanttau på (slepe)not, garn el. seil 2 (dial.) gulvplanke norr. þinull
telttelt subst. -et, -hus av utspent duk: reise, slå opp telt | ligge i telt (i sms.) militær-, møte-, sirkus-, tomannstelt o. fl. | holde seg ved teltene ɔ:ved standkvarteret, hjemme mnty., sm. ord som tjeld II
telte
telte v. -et-ingslå opp telt ligge i telt kampere
telthus
telthus depot for en bestemt militær avdeling mobiliseringslager
teltlag
teltlag (især mil.) de som ligger i samme telt
teltplass
teltplass plass, sted egnet el. bestemt for teltslagning
teltplugg
teltplugg plugg som slås ned i bakken til feste for teltduk og barduner
telys
telys lavt stearinlys i metallkapsel e. ty.; eg. brukt til å holde tekanne varm
tema
tema subst. -et, -er1 emne I 3 grunntanke: temaet for en diskusjon | dagens tema hovedtanke idé (især i dikterverk, forfatterskap): skyld og soning er et tema i hans diktning 2 (mus.) melodi (oftest om en som utgjør et grunnelement i en komposisjon): tema med variasjoner | temaet kommer først i blåserne og gjentas av strykerne gr. thema noe som er oppstilt; av tithemai sette, stille
temahefte
temahefte (skolespr.) emnehefte
temanummer
temanummer tidsskriftnummer som behandler et bestemt emne
tematikk
tematịkk subst. -en1 fremstilling av temaer 2 (mus.) temamateriale i et verk
tematisere
tematisẹre v. -te-inggjøre til tema 1
tematisktemạtisk adj. -1 tematisk kart kart som viser utbredelsen av et spesielt fenomen | tematisk preken preken om ett emne (t. forskj. fra homiletisk) 2 (mus.) tematisk stoff, slektskap | tematisk arbeid utvikling og variering av et tema se -isk
temmetemme v. -et-inggjøre tam: temme en kråke dressere: temme en unghest tøyle styre: temme sine lyster | temme et vannfall | temme atomkraften avl. av tam
temmelig
temmelig adv. (om ganske høy grad) forholdsvis (meget) nokså ganske: jeg ble temmelig overrasket da jeg hørte det | han er høy og temmelig kraftig bygget mnty. 'passende'
temmertemmer subst. -en, -e(mest i sms.) dyre-, slange- o. fl. avl. av temme
temp
temp subst. -en(fam.) kortord for (kropps)temperatur: ta tempen
tempel
tempel subst. -et, -pler(utenl.) ikke-kristent gudshus: de greske templer helligdom: Thalias tempel teateret | måtte vårt universitet være et visdommens tempel! lat., eg. 'avgrenset observasjonsområde på himmelhvelvingen'
tempelskjøge
tempelskjøge (eldre bibelspr.) prostituert som var knyttet til et tempel
temperatempera subst. gammel maleteknikk hvor fargene røres ut i en oppløsning med egg el. kasein som bindemiddel (særl. vanlig før oljemalingsteknikken kom i bruk) avl. av lat. temperare, se temperere
temperamenttemperament |-mạng|subst. -et, -er1 (fremherskende) måte å føle og reagere på: de fire temperamenter: det flegmatiske, koleriske, melankolske og sangvinske (e. legen Galenos ca. 200 e.Kr.) | et voldsomt temperament 2 heftig følelsesliv ildfullhet: jeg skal si han har temperament fr., lat. avl.; ○temperere
temperaturtemperatụr subst. -en, -er1 varmetilstand angitt i grader: måle, avlese temperaturen | høy, lav, stigende, synkende, fallende temperatur | jern smelter ved en temperatur av 1530° | ta temperaturen ɔ:kroppstemperaturen temperaturen i den politiske debatt stiger noen grader når det nærmer seg valget 2 (mus.) temperert stemming (se temperere 2)lat., eg. 'passende blanding', besl. med temperere
temperaturgradient
temperatụrgradient temperaturfall pr. lengdeenhet i en gitt retning
temperaturskala
temperatụrskala Fahrenheits, Réaumurs og Celsius' temperaturskala
tempereretemperẹre v. -te-ing1 gi passende varme: temperere rødvinen | de tempererte soner klimabelter mellom polarsirklene og vendesirklene 2 (mus.) tempererte instrumenter (instrumenter med temperert stemming) ɔ:med oktaven delt i 12 like store halvtonetrinn slik at man kan spille i alle tonearter lat., eg. 'blande på riktig måte'; avl. av tempus
tempotempo subst. -et, --erel. (mus.) -pi1 hastighet fart: dirigenten holdt raske tempi | amerikansk tempo | kommunalt tempo | høyt, raskt, lavt, langsomt tempo | øke tempoet 2 enkelt del (især grep, trinn e. l.) av sammensatt bevegelse, f. eks. i gymnastikk og eksersis (jf. tempoarbeid) ital., sm. ord som tempus
tempoarbeid
tempoarbeid arbeid hvor hver arbeider utfører et bestemt håndgrep og lar arbeidsstykket gå videre til nestemann: tennisalbue er mest vanlig hos industriarbeidere og håndverkere som har et ensidig tempoarbeid
tempoplan
tempoplan tidsskjema for større arbeid, prosjekt
temporaltemporạl adj. -t1 (sprv.) som uttrykker tid tids-: adverbier med temporal betydning 2 (med.) som hører til tinningene lat. avl.; ○tempus
temporitttemporitt sykkelritt hvor deltagerne starter enkeltvis el. lagvis (mots. fellesstartritt)
temporærtemporæ̣r adj. -tmidlertidig foreløpig forbigående: en temporær ordning | melketannsettet er et temporært tannsett | temporære problemer fr., lat. avl.; ○tempus
tempotrening
tempotrening trening over forholdsvis korte distanser i høyt tempo
tempus
tempus subst. et, -pora-grammatisk tid verbalkategori som uttrykker slik tid (f. eks. presens) lat. 'tid'
tempusform
tempusform verbets tempusform
tenakel
tenạkel subst. -en, -kler(typ.) manuskriptstativ senlat. tenaculum tang, avl. av tenere holde
tenalje
tenạlje subst. -n, -rfestningsverk med avvekslende inn- og utgående vinkler fr.; eg. sa. ord som tenakel
tenasitet
tenasitẹt subst. -enseighet strekningsfasthet fr., lat. avl. av tenere holde
tendenstendẹns subst. -en, -er1 tilbøyelighet: han har en tendens til å overdrive | det kan merkes, spores en tendens til … | vise en fallende, stigende, synkende tendens | en stø tendens på aksjemarkedet ɔ:kursene er stabile 2 (agitatorisk) hensikt: romaner med sosial tendens fr. el. ty. avl.; ○tendere
tendensdiktningtendẹnsdiktning til tendens 2
tendensiøstendensiø̣s adj. -tsom er preget av en viss tendens (2) bevisst ensidig usaklig: tendensiøse uttalelser | en tendensiøs fremstilling fr. avl.; ○tendens
tendenstrekning
tendẹnstrekning trekning av tippetegn i avlyst kamp på grunnlag av et visst antall eksperttips om kampens utfall hvis den var blitt spilt
tender
tender subst. -en, -e1 kull- og vannvogn til lokomotiv 2 hjelpeskip for krigsfartøy eng., fork. av attender ledsager
tendere
tendẹre v. -te-ingutviklingen tenderer mot (går i retning av) en vidtgående spesialisering lat. 'spenne, strekke'
tenkbartenkbar adj. -ttenkelig mulig: det er neppe tenkbart at … se -bar
tenketenke v. -te-(n)ing(se også tenkning)A (i alm. bruk) 1 utføre tankevirksomhet: sitte og tenke | tenke fornuftig, selvstendig | la andre tenke for seg | tenke før en handler, taler | han tenker i kroner og øre | tenke fag | tenkende mennesker ɔ:opplyste og forstandige | tenkende (innstillbar, automatisk) kokeplate | tenke høyt resonnere i påhør av andre, snakke med seg selv | jeg torde ikke tenke tanken ut – (i utrop, med overg. til bet. 2) tenk om huset raste sammen! | tenk at han døde så plutselig! 2 forestille seg (se også B): tenkte jeg det ikke! | tenk bare hvor umulig det ville bli hvis… | huset er tenkt som et forsamlingslokale | det beste, verste som tenkes kan | det kan tenkes –ha planer om: jeg tenker aldeles ikke å gi meg | hva har du tenkt å gjøre? 3 mene tro: jeg tenkte ikke det var så farlig | enhver tenkte sitt | jeg tenker vi sier torsdag kl. 13 | som tenkt, så gjort | annerledes tenkende B (med refl. (hensyns)obj.) tenke seg godt om (især med bet. 'forestille', jf. A 2) jeg kan vanskelig tenke meg annet | tenk (deg) hvordan det ville gå, hvis … | jeg kunne godt tenke meg (ha lyst til) å være med | tenke seg om vel og lenge | tenke seg til – lyve meg rett opp i ansiktet! | jeg har tenkt meg på kino i kveld C (med adv. el. prep., se også B) 1 etter tenk etter om du har glemt noe! 2 frem tenke frem(over) i tiden | tenke frem og tilbake (over noe) 3 igjennom tenke igjennom problemene | tenke saken igjennom på ny 4 med se under ved 5 om mon tro hva de tenker om meg? 6 over jeg skal tenke over forslaget 7 på tenk på et tall! | han tenkte ofte på henne | det kunne du ha tenkt på før | gi en noe å tenke på | tenker du på å gifte deg? | du tenker nå på alt ɔ:er nå svært omtenksom 8 tilbake tenke tilbake på gamle dager 9 ut tenke (pønske) ut en plan 10 ved aha, tenkte jeg ved (med) meg selv av norr. þekkja under påvirkning av mnty. denken
tenkeboks
tenkeboks (f. eks. i spørreleker i radio og fjernsyn) (fam.) gå i tenkeboksen (trekke seg tilbake for å) tenke igjennom, overveie noe
tenkeligtenkelig adj. -som kan tenkes mulig: han vred seg unna på alle tenkelige måter | men noe slikt er vel ikke tenkelig? se -lig
tenkepause
tenkepause pause til å tenke i: debattantene bevilget seg en tenkepause
tenker
tenker subst. -en, -efilosof: Vestens tenkere
tenkesett
tenkesett tenkemåte visstn. fra sv.
tenkningtenkning subst. -en1 det å tenke: et slikt problem krever tenkning tenkemåte (mest i sms. som ønske-) 2 filosofisk spekulasjon filosofi: gresk tenkning vbsubst. til tenke
tenksomtenksom adj. -t-mme, 1 som har trang, evne til å tenke: en tenksom ung mann 2 tankefull: et tenksomt uttrykk i ansiktet se -som
tenksomhettenksomhet subst. -ense -het
tennapparattennapparat til tenne
tennar
tennar subst. -enhard, mørk og kortfibret ved på skjeve bartrær norr. þinarr
tennbartennbar adj. -tse -bar
tennetenne v. tente-ing(se også tenning)1 få til å brenne stikke ild på: tenne bål | tenne en sigarett | tenne (det elektriske) lyset | tenne lys | elevene satt som tente lys (med adv. og prep.) tenne opp i ovnen | tenne på en kvisthaug | pyromanen har tent på flere steder om aftenen når himmelens stjerner er tent | et håp ble tent fremkalle vekke: hun tente harmen, sinnet i ham 2 (intrans.) ta fyr: fyrstikkene var våte og ville ikke tenne (om forbrenningsmotor) avgi gnist slik at gassen i sylinderen eksploderer: motoren tente bare på tre plugger (fam.) tenne på alle pluggene bli brått og voldsomt sint | få en til å tenne gjøre en opphisset, sint el. (især i uttr. som tenne på, bli tent på en idé, et forslag) bli fyr og flamme | tenne på en bli heftig tiltrukket av en besl. med norr. tendra tenne på, og tanne
tenner
tenner subst. -en, -e1 fenghette sprengkapsel 2 sigarett-tenner
tennerskjærende
tennerskjærende adj. tennerskjærende raseri | protestere tennerskjærende 1. ledd pl. av tann
tenningtenning subst. -en, -er1 det å tenne: tenning av lys 2 motorer med elektrisk tenning ɔ:tenningssystem | slå, skru på tenningen ɔ:tenningsmekanismen (fam.) få tenning (bli tent) på noe vbsubst. til tenne
tenningsbank
tenningsbank subst. -enbankelyder pga. galt innstilt tenning
tenningsnøkkel
tenningsnøkkel nøkkel som man skrur på tenningen og starter med
tennis
tennis subst. -enballspill med racket, for to personer (single) eller fire (double) eng. lawn-tennis; 1. ledd 'plen', 2. ledd besl. med lat. tenere holde
tennisarm
tennisarm armsmerter pga. overanstrengelse av albuleddet
tennmiddel
tennmiddel hjelpemiddel til å tenne drivladning i ammunisjon
tennvæske
tennvæske brennbar væske til å tenne (f. eks. kull) med
tenor
tenọr subst. -en, -er1 mannsstemme i høyeste leie høyeste mannsstemme i korsats sanger med slik stemme 2 stemme under altstemme i f. eks. blokkfløytespill instrument med dypere klang enn altinstrument, f. eks. tenorhorn, tenorsaksofon ital., lat. avl. av tenere holde; eg. 'stemme som holder melodien sammen'
tenorhorn
tenọrhorn messingblåseinstrument som er stemt en oktav under trompet
tenoristtenorịst subst. -en, -ertenorsaksofonist avl. av tenor, se -ist 2
tenorsakstenọrsaks, tenọrsaksofonjf. tenor 2
tensidtensịd subst. -et, -erstoff med evne til å løse smuss i vann ved å nedsette overflatespenningen avl. av tensjon
tensjontensjọn subst. -en(fys., med.) mekanisk spenning strekking trykk senlat. vbsubst. til tendere
tentakel
tentạkel subst. -en, -klerføleorgan hos hvirvelløse dyr nylat. avl. av lat. tentare føle seg frem
tentamententạmen subst. -en, -erprøve (i skriftlig fag, særl. ved jul og påske) av samme type som eksamen (men ikke i hele pensum) lat. avl.; ○tentere
tentativ
tentativ adj. -tforsøksvis foreløpig: tentative konklusjoner lat. avl. av tentare prøve
tentere
tentẹre v. -te-ing(sj.) underkaste seg tentamen lat. tentare, se tentativ
tenuto
tenụto adv. (mus.) utholdt (slik at tonen holdes i notens fulle verdi) ital. perf. pt. av tenere holde
tenår
tenår (i pl.) tenårene alderen 13–19 år e. sv. tonår, eng. teenage
tenårigtenårig adj. -som er i tenårene 2. ledd avl. av år
tenåringtenåring subst. -en, -erperson i tenårene se -ing 2
tenåringsforelder
tenåringsforelder 1 forelder til tenåring(er) 2 forelder som er tenåring
teodicé
teodicé |-sẹ|subst. -en, -erlære som hevder Guds godhet og rettferdighet uansett det ondes eksistens fr., av gr. theos gud, og dike rettferdighet
teodolitt
teodolịtt subst. -en, -erinstrument til nøyaktige vinkelmålinger uviss oppr., muligens forvanskning av mlat. alidada, arab.
teokrat
teokrạt subst. -en, -ertilhenger av teokrati
teokrati
teokratịsubst. -et, -erstyreform hvor prestene (som Guds, gudenes representanter) har makten prestevelde gr., av theos gud, og kratein herske
teokratiskteokrạtisk adj. -se -isk
teolog
teolọg subst. -en, -erperson som studerer teologi el. som har teologisk embetseksamen: seks nye teologer ble ordinert til prester gr., av theos gud, og -log
teologiteologịsubst. -envitenskapen om det guddommelige, særl. om den kristne Gud og kristendommens innhold gr., se -logi
teologiskteolọgisk adj. -som angår teologi: en teologisk kandidat | teologisk embetseksamen | teologiske problemer se -isk
teorbe
teorbe |-ạ̊rb|subst. -n-rluttinstrument (basslutt) fra 15-, 16- og 1700-tallet med to sett strenger fr. uviss oppr.
teoremteorẹm subst. -et, -erlæresetning med bevist gyldighet gr., eg. 'det som er sett';besl. med teori
teoretikerteorẹtiker subst. -en, -e1 person som oppstiller el. er kyndig i teorier: Marx er kommunismens teoretiker 2 person som er full av teorier el. mer el. mindre ugjennomførlige planer livsfjern, upraktisk person ty., eg. gr. adj., se teoretisk
teoretisereteoretisẹre v. -te-ingoppstille teorier tenke overdrevent teoretisk til teoretisk
teoretiskteorẹtisk adj. -1 som angår teori som (bare) kan tenkes: teoretiske og praktiske problemer | spørsmålet har bare teoretisk interesse | det er en teoretisk mulighet for at … | det kunne teoretisk la seg gjøre 2 virkelighetsfjern upraktisk: han er svært teoretisk anlagt ty., oppr. gr. avl.; ○teori
teori
teorịsubst. -en, -er1 fags, vitenskaps system av læresetninger som danner grunnlag for praktisk utøvelse: mekanikkens teori –systematiserte erfaringer på et visst område: i teorien går nok slikt an, men … | ett er teori, et annet er praksis | han strøk i teori til førerprøven 2 begrunnet antagelse vel underbygget hypotese: oppstille, fremsette en teori om noe | jeg har min private teori om den saken gr. 'betraktning, vitenskap'
teosentriskteosẹntrisk adj. -som setter Gud som midtpunkt som ser alt i forhold til Gud (t. forskj. fra antroposentrisk) av teo- (av gr. theos gud) og en avl. av sentrum, se -isk
teosofteosọf subst. -en, -ertilhenger av teosofien se -sof
teosofi
teosofịsubst. -enreligiøs-filosofisk retning som hevder at man gjennom spekulativ tenkning, intuisjon og ekstase kan nå frem til erkjennelse av Gud av gr. theos gud, og -sofi
teosofiskteosọfisk adj. -se -isk
teppe
teppe Ⅱ v. tepte-ing(mest dial.) dytte, stoppe (til) dekke avl. av tapp; eg. 'sette tapp i'
teppe
teppe Ⅰ subst. -t, -rtekstil til dekorering av vegg el. til dekorering el. beskyttelse av gulv: veve, knytte tepper | banke tepper | et værelse med tepper på gulvet | persiske tepper | (i sms.) gulv-, senge-, vegg-til-vegg-teppe o. fl. (i teater) hengende dekke foran el. bak på scenen: teppet gikk opp for første akt | teppet faller (i sms.) bak-, forteppe snøens hvite teppe | gressteppe, røkteppe; | feie problemene under teppet ɔ:(av makelighetshensyn) utsette behandlingen av dem | kalle en inn på teppet (om overordnet) tilkalle en underordnet for å irettesette, la ham stå til rette e. l. sen norr. tepet, mnty., sa. ord som tapet (t-en har vært følt som best. art.)
teppebelagt
teppebelagt adj. teppebelagte gulv
teppefall
teppefall (i teater) like før teppefall
teppeflisteppeflis kvadratisk lite teppestykke 2. ledd flis II
tepperens
tepperens subst. -enrensemiddel for tepper
tepperot
tepperot subst. -en, --røtterplanten Potentilla erecta i rosefamilien 1. ledd teppe II; roten ble brukt til å stanse diaré og blodgang
tequila
tequila |-kịla|subst. -enmeksikansk agavebrennevin e. distriktet Tequila i Mexico
tera-
tera- (symbol T) brukt foran målenhet for å betegne en billion ganger enheten av gr. teras noe av enorm størrelse, uhyre
terapeut
terapeut |-pẹụt -pẹvt|subst. -en, -erperson som driver terapi gr. 'person som tjener, pleier noen'
terape utiskterapẹụtisk adj. -se -isk
terapi
terapịsubst. -enbehandling, helbredelse av sykdom ved forskjellige metoder (ofte i sms., f. eks. arbeids-, fysio-, psyko-) helsebot lise: å få komme ut til havstillheten er den rene terapi gr. 'tjeneste, pleie'
teratogenteratogẹn adj. -tsom forårsaker misdannelser hos foster: teratogene stoffer | stoffer med teratogen virkning av gr. teras vanskapning, se -gen
teratologiteratologịsubst. -enlæren om misdannelser hos fostre se -logi
terawatt
terawatt (symbol TW) 1 billion watt
terbium
terbium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Tb) forkortet form av ytterbium
terge
terge v. -et-ingerte tirre mnty.;eg. 'rive (i)'
termterm subst. -en, -erfagord med fast betydning faguttrykk eng., sm. ord som terminus
termal
termạl adj. -tsom angår varme kilder el. varme (mineralske) bad fr. avl. av gr. therme varme
terme
terme subst. -n, -r1 (hist.) badeanlegg: Caracallas termer 2 mineralkilde med en temperatur av inntil 100 ° C lat., gr.
termikktermịkk subst. -en, -er(især seilflyverspr.) oppstigende luftstrøm substantivering av fr. thermique varme-, avl. ○terme
termintermịn subst. -en, -er1 tidsgrense forfallsdag: ved neste termin beregnet tidspunkt for nedkomst: hun har termin 30. september –terminbeløp: avdrag betales i to terminer 2 (om tidsrom) periode mellom to forfallsdager e. l. (særl. i sms. rente-) jf. eksamenstermin, undervisningstermin, terminlistety., sm. ord som terminus
terminal
terminạl Ⅱ adj. -tsom hører til slutten, til siste stadium (med.) terminale pasienter pasienter som ligger for døden lat. avl. av terminus
terminalterminạl Ⅰ subst. -en, -er1 større endestasjon (for f. eks. gods- el. busstrafikk) 2 teknisk anlegg (f. eks. fjernskriverutstyr, databehandlingsutstyr) som via linje e. l. er knyttet til en sentral eng.; substantivering av terminal II
terminalavgift
terminạlavgift avgift (et beløp pr. passasjer) som sammen med passasjeravgiften inngår i billettprisen på flyreiser
terminalpleie
terminạlpleie pleie av dødssyke pasienter
terminbeløp
termịnbeløp (avdrags)beløp som betales pr. termin
terminbetaling
termịnbetaling betaling av terminer (over et lengre tidsrom)
terminere
terminẹre v. -te-ing1 begrense avslutte 2 (hist.) reise, vandre omkring og samle almisser lat. avl. av terminus
terminfeste
termịnfeste fastsette termin for
terminforretning
termịnforretning børsforretning hvor det kjøpes el. selges for levering på et senere tidspunkt
terminhandeltermịnhandel terminforretning (t. forskj. fra locohandel)
terminliste
termịnliste især om sesongliste over approberte konkurranser i en viss idrettsgren e. l.: rennet står ikke på terminlisten
terminologterminolọg subst. -en, -erperson som er fagkyndig i terminologi se -log
terminologi
terminologịsubst. -en, -er(korrekt) faglig uttrykksmåte: juridisk, politisk terminologi | jeg kan ikke terminologien | bruke gal terminologi språk språkbruk: i min terminologi er det forskjell på 'beruset' og 'full' av terminus og -logi
terminologiskterminolọgisk adj. -se -isk
terminus
tẹrminus en subst. termini1 (fag)ord (fag)uttrykk: vitenskapelige termini | terminus technicus [teknikus] faguttrykk 2 terminus ad quem [kvemm] grense el. tidspunkt som noe regnes til | terminus ante quem (non) tidsgrense som noe (ikke) kommer foran | terminus post quem (non) tidsgrense som noe (ikke) kommer etter lat. 'grense', deretter om det avgrensede, definerte (uttrykk)
termisk
termisk adj. -som angår varme el. temperatur: termisk energi, likevekt | termisk skjæring om stålskjæring med oksygenflamme o. a. avl. av gr. thermos varm
termitt
termịtt Ⅱ subst. -en, -ermaurlignende insekt i ordenen Isoptera lat. tarmes treorm
termitt
termịtt Ⅰ subst. -enpyroteknisk stoff av aluminium og jernoksid, brukt til bl. a. sveising og brannbomber ty. avl. av gr. thermos varm
termo-
termo- varme- gr. thermos varm
termobenk
termobenk oppvaskbenk med varmtvannsbereder
termodynamikk
termodynamikk læren om varmens omdannelse til andre energiformer
termoelektrisitet
termoelektrisitet elektrisitet frembrakt ved varme
termoelement
termoelement strømkilde (krets) av sammenloddede tråder av to forskjellige metaller hvor det oppstår elektromotorisk spenning ved forskjell i temperatur mellom loddestedene
termograftermogrạf subst. -en, -ertermometer som registrerer temperatursvingninger og viser dem i kurve (termogram) se -graf
termologitermologịsubst. -envarmelære se -logi
termoluminescensens
termoluminescensẹns form for fosforescens
termometertermomẹter subst. -et, -tretemperaturmåler: termometeret viste 10° | termometeret stiger, faller se -meter
termometri
termometrịsubst. -entemperaturmåling
termonukleærtermonukleær adj. -tsom beror på varme utviklet ved atomspaltning om 2. ledd se nukleær
termoplast
termoplast plast som kan formes når den varmes opp
termoplastisitet
termoplastisitẹt subst. -endet å være termoplastisk
termoplastisk
termoplastisk som er formbar i oppvarmet tilstand, men hard ellers
termos
termos subst. -en, -ertermosflaske: kaffe på termos
termosflasketermosflaske dobbeltvegget flaske med lufttomt mellomrom m. m. som hindrer varmegjennomgang se termo-; oppr. reg. varemerke
termostabil
termostabil som tåler, er stabil under oppvarming varmefast
termostat
termostạt subst. -en, -erapparat som sørger for at temperaturen (i et værelse, en ovn e. l.) holder seg konstant 2. ledd avl. av gr. -states som står
termostatisk
termostạtisk adj. -1 konstant mht. temperatur 2 som angår, skjer ved hjelp av termostat
termostatregulere
termostạtregulere en termostatregulert stekeovn
termosøyle
termosøyle sett av seriekoblede termoelementer
termotropisme
termotropịsme tropisme fremkalt av varmekilde
terne
terne Ⅱ subst. -n, -rfugl i slekten Sterna i måkefamilien norr. þerna, muligens oppr. lydord
terne
terne Ⅰ subst. -n, -r1 kammerpike (for prinsesse e. l.) brudepike 2 skjønnhetsdronnings ledsager norr. þerna, mnty. el. ags.
ternetternet, terneteadj. -ete(om stoff) som har spetter, prikker, ruter i avvikende farge avl. av subst. terne firkant, besl. med terning
terningterning subst. -en, -er1 spillebrikke av kubisk form med øyne fra 1 til 6: kaste terning(er) om noe | spille terning, spille med terninger terningen (vanligere: loddet) er kastet se lodd II 2 terningformet bit, stykke: skjære kjøtt, brød i terninger 3 (jf. ternet(e) )liten vevet el. farget rute i tøy el. mønster mnty., muligens av lat. quaternio firer på terning
terningkast
terningkast kasting el. (især) enkelt kast med terning: et heldig terningkast trinn på en bedømmelsesskala fra 1 og 6: filmen fikk terningkast 6 av flere anmeldere
ternærternæ̣r adj. -tmed tre som grunntall basert på tre enheter el. muligheter (t. forskj. fra binær)av lat. ternarius, avl. av terni tre til hver
terose
terose hagerosen Rosa odorata, oppr. hjemmehørende i Østen
terp
terp subst. -etterping: lære seg noe på terp
terpeterpe v. -et-ing1 (ved stadige gjentagelser) streve med å lære, lese: sitte og terpe lekser | terpe seg (i)gjennom noe 2 (trans.) læreren terpet stoffet inn i elevene | terpe grammatikk med klassen eg. 'tygge, svelge med besvær', besl. med tære
terpen
terpẹn subst. -et, -erhydrokarbon i eteriske oljer fr.; jf. terpentin
terpentin
terpentịn subst. -en1 harpikssaft av visse nåletrær 2 terpentinolje 3 (ikke fag.) white spirit ty., oppr. gr. avl. av terebinthos terpentintre
terpentinolje
terpentịnolje tyntflytende væske (eterisk olje) destillert av terpentin 1, brukt til bl. a. løsningsmiddel
terra incognita
terra incọgnita subst. et ukjent land emneområde hvor man ikke føler seg hjemme: dette er terra incognita for meg lat.
terrakotta
terrakọtta subst. -en(gjenstander av) brent, uglasert, rødbrun leire ital. terra cotta brent leire, jord
terralitt
terralịtt subst. -enbillig brent, lakkert leirvare 2. ledd av gr. lithos stein
terra nova
terra nova |nåva|nytt land lat.
terrarium
terrạrium subst. -iet, -ierglasskasse for krypdyr og andre små landdyr i fangenskap lokale, bygning innrettet for slike dyr avl. av lat. terra jord, land; e. akvarium
terrasse
terrạsse subst. -n, -r1 trappetrinnformet avsats (avleiring) i terrenget kunstig avsats, særl. i skrånende hage 2 plan forhøyning foran bygning avsats foran innrykket øverste etasje i bygning 3 hageanlegg på flatt tak: takterrasse fr., ital. avl. av lat. terra jord
terrassehus
terrạssehus hus hvor boligenhetene ligger over hverandre etter terrasseprinsipp (frittstående el. til terrengskråning)
terrasseleilighet
terrạsseleilighet leilighet i terrassehus
terrassere
terrassẹre v. -te-ingutforme etter terrasseprinsipp: terrassert parkanlegg | terrasserte boligblokker
terrassevin
terrạssevin (om søt el. halvtørr) hvitvin til å drikke utenom måltidene, i friluft, 'på terrassen')
terrazzoterrạzzo, terrạssosubst. -enbygningsmateriale av sementmørtel med marmorkorn, særl. brukt som gulvbelegg ital., sm. ord som terrasse
terrengterrẹng subst. -et, -erjordoverflate, område, særl. utenfor bebygget strøk fri mark lende: øvelser i terrenget | hytta ligger godt i terrenget | kupert, åpent, vanskelig terreng | (i sms.) jakt-, skiterreng o. fl. sondere terrenget se sondere | vinne (tape) terreng ha fremgang (tilbakegang), eg. om slagmark | terrenget stemmer ikke med kartet praksis, virkeligheten stemmer ikke med teoriene (fam.) ligge lavt (i terrenget) være avventende, opptre forsiktig, ikke gjøre for mye vesen av seg fr. avl. av lat. terra jord
terrenggående
terrẹnggående adj. Hærens terrenggående kjøretøyer | terrenggående skogsmaskin
terrengløpterrẹngløp konkurranseløp i (især) åpent, forholdsvis lett terreng (jf. skogsløp)
terrengnivå
terrẹngnivå propantanker må ikke plasseres under terrengnivå
terrengritt
terrẹngritt konkurranse i terrengsykling
terrengsykkel
terrengsykkel robust sykkel til bruk i (ulendt) terreng
terrengsyklingterrengsykling (konkurranse)sykling i terreng t. forskj. fra banesykling, terrengsykling
terrestrisk
terrẹstrisk adj. -som hører Jorden, landjorden, jordoverflaten til: terrestrisk magnetisme | terrestriske pattedyr | terrestrisk navigasjon stedsbestemmelse ved hjelp av landemerker, landstasjoner, kart o. a. avl. av lat. terra jord
terrier
terrier subst. -en, -enavn på forskjellige hunderaser hissig, pågående person eng., fr. (chien) terrier jordhund (idet hundene ble brukt til å jage grevling, rev o. l. ut av hullene)
terrin
terrịn subst. -en, -erbollelignende lokkefat til å øse suppe av fr. avl. av terra jord, leire; eg. 'leirkar'
territorial
territoriạl adj. -tsom angår territorium: Hitlers territoriale krav lat. avl av territorium
territorialfarvannterritoriạlfarvann farvann som hører til en stats territorium (jf. sjøterritorium)
territorialgrense
territoriạlgrense yttergrense for territorialfarvann
territorium
territọrium subst. -iet, -ier(større) landområde område av land og hav som ligger under en stats høyhetsrett: på norsk territorium lat. avl. av terra jord
terrorterror subst. -en(trusler om) voldshandlinger (for å oppnå noe) skrekkvelde: befolkningen ble utsatt for terror | bruke, drive, utøve terror | grov terror | åndelig terror avskrekning, skrekk (mest i sms. terrorbalanse,terrorstyre, terrorvelde ) eng., lat. 'redsel'
terrorbalanse
terrorbalanse maktbalanse som består i at partene avskrekkes fra angrep pga. motpartens gjengjeldelseskraft
terrorbombing
terrorbombing bombing for å terrorisere sivilbefolkningen
terrorisereterrorisẹre v. -te-ingutsette for terror: terrorisere befolkningen | ungdomsbander som terroriserer folk i strøket avl. av terror
terrorismeterrorịsme subst. -n1 system basert på terror skrekkvelde 2 terrorvirksomhet ty. el. fr. avl. av terror, se -isme
terroristterrorịst subst. -en, -erperson som utøver terror til terror
terroristiskterrorịstisk adj. -se -isk
ters
ters Ⅰ subst. -en, -er(konisk tre)stykke presset inn som stopper el. for å utvide øye i tauverk nederl.
ters
ters Ⅱ subst. -en, -er1 tredje tone i en diatonisk skala intervall som tilsvarer avstanden fra første til tredje tone klang av første og tredje tone: synge i parallelle terser 2 (i fekting) hugg, støt mot motstanderens høyre side ty., lat. tertius tredje
terse
terse Ⅱ v. -et-ing(dial.) slå (kraftig) delje muligens besl. med terge, terpe
terseterse Ⅰ v. -et-ing(i uttr.) terse opp utvide øye på tau avl. av ters I
terseron
terserọn subst. -en, -eravkom av hvit og mulatt sp. avl. av tercero den tredje
tersetttersẹtt subst. -en, -erkomposisjon for tre (sang)stemmer ital. avl.; ○ters II
tersintersịn subst. -en, -ertrelinjet strofe hvor første og tredje linje rimer med annen i foregående strofe ital. avl.; ○ters II
tersketerske v. -et-ing1 (foreld.) treske 2 denge: terske løs på en 3 terpe gjenta til det kjedsommelige: terske langhalm se langhalm sm. ord som treske
terskelterskel subst. -en, -kler1 tverrtre i bunnen av dørkarm dørstokk: høy, lav terskel | komme, tre over terskelen i et hus –undervannsforhøyning: terskelen ved Drøbak overgang grense: stå på, gå over terskelen til en ny tid | stå på dødens terskel (jf. bet. 2, fam.) ha lav terskel for å søke lege holde på å dø 2 grense, stadium i en utvikling e. l. da et visst fenomen inntrer nedre grense terskelverdi norr. þreskǫldr; 1. ledd besl. med treske; 2. ledd av uviss oppr.
terskelverdi
terskelverdi den minimumsstyrke en påvirkning må ha for å gi en bestemt virkning
tert
tert subst. -en, -er1 (dial.) smålaks svele 2 tynn, liten skapning nesevis liten person norr. tartr
terte
terte subst. -n, -rbakverk av smør, mel og vann mnty., fr., uviss oppr.
tertefin
tertefin overdrevent fin (på det) meget pertentlig 1. ledd av mnty. tertelik sart, fin
tertia
tertia |tærtsia|subst. -en(typ.) skriftgrad på 16 punkter (mellom mittel og tekst) substantivering av lat. tertius tredje
tertial
tertiạl Ⅱ adj. -tfiremånedlig
tertial
tertiạl Ⅰ |tærtsiạl|subst. -et, -er1/3 år fire måneder avl. av tertius e. kvartal; jf. ty. Tertial
tertianfeber
tertianfeber |tærtsiạn-|malaria med feber annenhver dag lat.
tertiar
tertiar |tærtsiạr|subst. -en, -er(især kat.) legbror som er tilsluttet et ordenssamfunn av lat. adj. tertiarius av tredje rang
tertittertit subst. -en, -erkjøttmeis (om lite vesen) han er en tertit | Tertiten spøkefullt navn på Aurskog-Hølandsbanen (som var 'tertiærbane') østno. form av talgtit
tertiærtertiæ̣r Ⅱ adj. -t1 som hører til tredje stadium e. l. i en utvikling: primær, sekundær og tertiær | tertiær syfilis 2 som hører til tertiærtiden fr., lat. avl.; ○ters II
tertiærformasjon
tertiæ̣rformasjon geologisk formasjon fra tertiærtiden
tertiærnæring
tertiæ̣rnæring tjenesteytende næringsgren (f. eks. transport og salg) tertiærnæring forskj. fra primærnæring, sekundærnæring
tertiærtid
tertiæ̣rtid -en, tertiæ̣rsubst. en geologisk periode som omfatter tiden fra ca. 65 mill. til ca. 2 mill. år før vår tid, forut for kvartærtiden
terylene
terylene |-lẹn|subst. -tet kunstfiberstoff (polyester) eng., reg. varemerke
tesa urisktesạụrisk adj. -som har form av tesaurus 1 altomfattende: en tesaurisk ordsamling se -isk
tesa urus
tesạụrus subst. -en, -er1 ordsamling som omfatter alle ord og deres forekomster i en tekst el. en gruppe tekster 2 (i IT o. l.) alfabetisk fortegnelse over ord anvendt som stikkord i informasjonssøking lat., gr. 'skatt(kammer)'
tesetese Ⅱ -n el.subst. tesa, -r(dial.) tøffel gammel utgått sko visstn. besl. med tasse
tesetese Ⅰ subst. -n, -rvitenskapelig påstand læresetning: Luthers 95 teser | Moskva-tesene | tese, antitese og syntese jf. hypotesesm. ord som tesis
tesistesis subst. -en, teser1 kort (lett) del av versefot i antikk verselære (t. forskj. fra arsis) 2 lett (kort) del av versefot i moderne verselære gr.; eg. 'det å sette, stille'
teskjeteskje få, gi, måtte ha noe inn med teskjeer jf. skje I 1
tesla
tesla subst. en, -(symbol T) enhet for magnetisk flukstetthet (magnetisk induksjon) = 1 weber pr. m² e. den amer. elektrotekniker N. Tesla (1857–1943)
teslastrøm
teslastrøm høyfrekvent vekselstrøm med høy spenning
tess
tess ub. adj. (predik., mest i nektende uttr.) uret var ikke noe tess | se om det er noe tess | han var ikke mye, var lite tess der han lå av norr. til þess til det
tessaloniker
tessalọniker subst. -en, -einnbygger av Tessalonike (Saloniki) i Hellas: Paulus' brev til tessalonikerne
tesmers
tesmẹrs, tessmẹrsadv. (folk.) endog til og med: kaffe og biteti, og dram tes(s)mers av dess mer, jf. nyno. dessmeir
test
test subst. -en, -ersystematisk prøve (for å undersøke persons intelligens, interesser, evner, ferdigheter e. l. el. for å undersøke maskins f. eks. bils) yteevne, gjenstands styrke og holdbarhet e. l. eng., avl. av lat. testa leirkrukke;eg. 'kjemisk undersøkelse foretatt i leirkrukke'
testamenttestamẹnt subst. -et, -erpersons skriftlige erklæring om hvem hans eiendeler, formue skal tilfalle etter hans død: sette opp, opprette testament | skrive sitt testament N.N.'s politiske testament ɔ:etterlatte politiske erklæring lat. avl.; ○testere
testamentarisktestamentạrisk adj. -en testamentarisk bestemmelse ɔ:i samsvar med testament | en testamentarisk gave lat., avl.; ○testament
testamentetestamẹnte subst. -t, -rDet gamle og Det nye testamente deler av Bibelen som henholdsvis omhandler tiden før og etter Kristi fødsel brukt i den latinske bibeloversettelse som gjengivelse av gr. diatheke pakt; sm. ord som testament
testamenteretestamentẹre v. -te-ingskjenke ved testament: testamentere sin formue til en | han har testamentert bort alt han eier mlat. avl.; ○testament
testamentfullbyrder
testamẹntfullbyrder den som ifølge testamentet er innsatt til å forestå skiftet av avdødes formue
testamentvitne
testamẹntvitne gyldighetsvitne ved opprettelse av testament
testasjontestasjọn subst. -en, -er(jur.) testamentering lat. vbsubst.; ○testere
testatortestạtor -en, -er |-tọrer|person som har opprettet testament arvelater lat. avl.; ○testere
testatortestạtor -en, -er |-tọrer|person som har opprettet testament arvelater lat. avl.; ○testere
testeteste v. -et-ing1 underkaste en test utprøve: teste en skoleklasse | teste biler, fly, nye produkter 2 gi, vise det el. det testresultat: den dopingmistenkte testet positivt avl. av test
tester
tester subst. -en, -eperson som foretar testing
testere
testẹre v. -te-ing1 (jur.) bevitne 2 testamentere lat. testari, avl. av testis vitne
testifikasjontestifikasjọn subst. -en, -erbevitnelse lat. vbsubst.; ○testifisere
testifisere
testifisẹre v. -te-ingbevitne lat. 'bevitne, bevise'
testikkel
testịkkel subst. -en, testiklerhanlig kjønnskjertel sædkjertel lat. dim. av testis
testikulær
testikulæ̣r adj. -tsom angår testiklene
testimonium
testimọnium subst. -iet, -ierskriftlig bevitnelse eksamensvitnesbyrd lat. avl. av testis vitne
testis
testis en subst. testes(med.) testikkel lat. 'testikkel, vitne'
testititt
testitịtt subst. -entestikkelbetennelse
testkjører
testkjører (ved bilfabrikk o. l.)
testleder
testleder leder av psykologisk (masse)test
testløp
testløp (idr.) løp holdt for å teste formen
testosterontestosterọn subst. -etdet mannlige kjønnshormon se testis, sterol
tet
tet subst. -en(mest i best. form) fremste del av en flokk, gruppe i bevegelse (ofte overf. om lederposisjon i konkurranse): ligge i, holde teten | rykke opp, frem i teten | ta teten (e. fr. prendre la tête) fr. 'hode', av lat. testa krukke, jf. test
tetnetetne v. -et-(n)ingbli tett(ere): mørket, skyene, tåken tetner | tetne til avl. av tett
tetningslisttetningslist list til tetning over sprekk el. fuge (gummi)strimmel til tetning av vinduer og dører 1. ledd vbsubst. til tette II
tetraeder
tetraẹder subst. -et, -dreregulært polyeder med fire sideflater gr., av tetra- avl. av tessares fire, og hedra flate
tetragon
tetragọn subst. -en, -erfirkant av gr. tetra- og gonia vinkel
tetragonal
tetragonạl adj. -tfirkantet
tetrakordtetrakọrd -en el.subst. -et, -er(skala)rekke på fire toner gr.; 2. ledd sm. ord som korde
tetrapod
tetrapọd subst. -en, -erfirefotet dyr: tetrapodene omfatter padder, krypdyr, fugler og pattedyr av gr. tetra- og podes pl. av pous fot
tetrark
tetrạrk subst. -en, -er(hist.) vasallfyrste over romersk provins gr.; eg. 'hersker over fjerdedelen av et område'
tetrarkat
tetrarkạt subst. -et, -ertetrarks myndighetsområde
tetrarki
tetrarkịsubst. -etflerkeiserdømme under Diokletian og Konstantin gr. 'firemannsstyre'
tetravalenttetravalent adj. -, fireverdig se valent
tetsjikt
tetsjikt (idr. o. a.)
tetttett adj. -1 (dannet, sammenføyd) med små åpninger, mellomrom: et tett gjerde | strikke, veve tett | tett skog, trykk | det var tett (i tett) med (av) hus | det satt tett av fugler på mønet | være tett besatt med noe | landet er tett befolket | det snør tett | så tett som hagl, som fluer på en kukropp o. l. | de drakk tett | det kjøres tettere ruter i rushtidene –nær: et tett forhold til, samarbeid med en (mest som adv.) nær like: de bor tett ved stasjonen | han smøg seg tett inntil veggen | en dag tett innunder (oppunder) jul | de to begivenhetene fulgte tett på hverandre (fam.) befinne seg tett på (i nær kontakt med, nær opptil) begivenhetene 2 uten åpninger, hull: en tett beholder | tett som en potte (spøkef.) tett i knollen, toppen e. l. dum (jf. teit 2) –tilstoppet: vasken, pipen var blitt tett | være tett i nesen | holde tett med (ikke røpe) noe | tett mørke, tåke | luften var tett av matos; (om melk) se tette I 2(om det fast sammenpressede) knytte tett | slutte tett til | han trykket henne tett inntil seg | danse tett tango 3 tettvokst: en tett liten kar norr. þéttr
tettbebyggelse
tettbebyggelse mer el. mindre bymessig bebyggelse (især:) sted, område med slik bebyggelse (lokal-, bygdesentrum): de bor utenfor tettbebyggelsen
tettbygd
tettbygd, tettbyggetadj. 1 tett bebygget: byer og tettbygde strøk 2 tettvokst: en tettbygget kar
tettetette Ⅱ -et -ing el.subst. tetning1 gjøre tett: tette (igjen) en sprekk, et hull | (refl.) vasken, avløpet tettet seg 2 deoksydere: tettet stål avl. av tett
tettetette Ⅰ subst. -n, -r1 fløte el. tettegress brukt til å gjøre melk 'tett' ɔ:tykk og seig 2 tettemelk til tett
tettegresstettegress plante av slekten Pinguicula av blærerotfamilien, brukt i fremstilling av tettemelk (jf. tette I)
tettemelk
tettemelk form for surmelk dannet ved gjæring, brukt til fremstilling av tykkmelk
tettgrendttettgrendt adj. tettbygd 1: en tettgrendt dal, bygd 2. ledd avl. av grend
tetthettetthet subst. -endet å være tett (især fys.) forholdet mellom masse og volum densitet se -het
tettmasket
tettmasket adj. -edefinmasket: et tettmasket nett | tettmasket strikking
tettpakke
tettpakke et tettpakket lokale | vi stod tettpakket | et tettpakket dagsprogram
tettsittende
tettsittende adj. 1 som sitter nær hverandre: tettsittende øyne 2 ettersittende: et tettsittende klesplagg
tettskreven
tettskreven, -skrevetadj. -skrevet-skrevne, et manuskript på 750 tettskrevne sider
tettsted
tettsted tettbygd sted
tettvevd
tettvevd adj. et tettvevd stoff
tettvokst
tettvokst adj. 1 tettvokst skog 2 (om kroppsbygning) kraftig (og ikke stor): en tettvokst liten gutt
teutoner
teutọner subst. -en, -eperson av en germansk stamme fra Jylland el. Nord-Tyskland, først omtalt i det 4.årh. f.Kr. lat. pl. teutoni, besl. med norr. þjóð folk
teutonskteutọnsk, teutọniskadj. -se -isk
tev
tev subst. -en, -er(mest dial.) teft vær lukt: få teven av noe norr. þefr
tevarmer
tevarmer subst. -en, -ehette til å trekke over tekanne for å holde den varm
teve
teve subst. -n, -r1 (foreld.) tispe 2 (litt., arkais.) skjøge mnty.
tevletevle -et; -ing se også tevlingdelta i tevling konkurrere norr. tefla spille 'tavl' (brettspill)
tevletevle -et-ing(se også tevling)delta i tevling konkurrere norr. tefla spille 'tavl' (brettspill)
tevlefør
tevlefør (litt.) konkurransedyktig
tevling
tevling subst. -en, -erkonkurranse: kunnskapstevling | spørretevling
texas
texas subst. et (fam.) kaotiske, 'ville' forhold 'vill vest': det var det rene texas