TT, tsubst. t-en, t-er1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 (som fork.) T symbol for tesla, absolutt temperatur (se absolutt II), tera | T/2 symbol for halveringstid | t. til | t tonn | (i tidligere skolekaraktersystem) T el. Tf tilfredsstillende (karakter tilsv. G godt)
tata tok, v. tatttas (i sms.) -gelse, f. eks. unntagelse(se tagning)A (trans., se også under C) 1 (med grunnbet. 'gripe') han tok meg i skulderen | det var ingen som tok telefonen | ta sin hatt og gå | ta skjeen i (d)en annen hånd | tyvene tok (stjal) sigaretter og sjokolade | gjerningsmennene ble tatt ɔ:arrestert | ta ordet 2 (med mer el. mindre avgrenset, overf. bet.) berøre nå: flyet tok bakken | bilen tok borti portstolpen | han skvetter bare noen tar på ham | misnøyen er til å ta og føle på ɔ:åpenbar, tydelig for alle –erobre: ta en festning | ta første premie, pris | ta publikum med storm | ta teten (i forhandlinger, oppgjør o. l.) det blir et spørsmål om å gi og ta | ta med den ene hånd og gi med den annen | det ene ordet tok det andre | ta fra en noe | båten ble tatt av strømmen | panikken tok ham | ta spilleren istedenfor ballen | faen ta ham! | bli tatt på sengen overrumples | han tok (gjennomførte samleie med) henne | en lærer som vet å ta (behandle) barna på den rette måten – (om handling hvorved noe fjernes) ta blindtarmen, stingene | ta livet av en | ta bort, vekk noe –greie klare: han tar 30 kg på strak arm | han tok trappen i et par sprang | flasken tar (rommer) 0,75 liter | slikt tar (krever) tid –velge gjøre bruk av: la oss ta et eksempel | ta utgangspunkt i noe | jeg tar et smørbrød med hummer, takk | ta tran, piller, gift | arbeiderne var villige til å ta en streik på saken | to komitémedlemmer tok dissens på saken | ta replikk | tiltalte tok betenkningstid | (i boksing) ta telling | vi tok bilen, heisen | ta en drosje | ta en snarvei | ta ikke den! forsøk deg ikke med den slags (bortforklaringer, unnskyldninger) – foreta utføre: ta en kontroll, en (siste) sjekk | ta et oppgjør med sine tidligere holdninger | ta (seg) en fest | ta pause | ta et tak –la utføre: ta abort | ta en operasjon | ta hull i ørene –få skaffe seg: kua ville ikke ta kalv | han har tatt skrekk av det | huset tok skade av stormen | ta en utdannelse | han tok høyskolen | ta eksamen, førerprøven | ta massasje, sangtimer | ta (avslutte arbeidet før) kvelden, helgen | ta patent på noe | ta varsel av noe | ta kontakt med en | ta overpris | ta hevn | ta noe på avbetaling | de fikk tatt nummeret på bilen – (med refl. hensynsledd) ta seg et bad, en lur | ta seg godt betalt | ta seg fri –måle: ta pulsen, temperaturen –oppfatte: i det hele tatt | strengt tatt | han tok det for (som) en spøk | jeg tok ham for en av dine venner | hva, hvem tar du meg for! | ta noe for gitt | ingen tar ham alvorlig | regjeringen tok ikke signalene fra Stortinget | jeg har nok sett ham før, men kan ikke ta ham i farten | han tok det tungt ɔ:lot det gå innpå seg | ta det rolig –akseptere: man får ta livet som det er | ta sin straff | han tok ikke tukt | formannen tok gjenvalg | du tar vel en sjekk? | han tar ikke nei for et svar ɔ:gir seg ikke om han får nei –oppta kreve: stolen tok for stor plass | det tok for lang tid 3 (med avbleket bet. i faste uttr., især med subst., f. eks.) ta avstand fra noe | ta del i noe | ta farvel med en | ta fatt begynne | ta feil | ta hensyn | ta hånd om noe(n) | ta innersvingen, knekken på noe(n) | ta (for) lett på noe | ta overhånd | ta slutt | ta vare på noe(n) | ta noen i forhør, forsvar B (intrans., se også under C) 1 (jf. A 1) det tok i døren 2 gjøre virkning: vinden tar hardt ute ved kysten | bremsene tok ikke 3 legge veien: de tenkte å ta over fjellet 4 (mest fam., sideordnet et annet vb.) har du lest den boken? hvis ikke, så ta og gjør det! C (med adv. el. prep.) 1 av det er nok å ta av | jeg skal ta meg av saken | ingen tar seg av ham ingen hjelper ham og viser ham omsorg | ta av bordet | ta av seg tøyet | ta av (før det gis av kortstokken) | flyet tok av ɔ:lettet (fam.) etterspørselen, prisene har tatt helt av ɔ:(plutselig) øket over alle grenser det, festen tok av ved midnatt | ta av til venstre (fra den vei, retning man først tar) | ta av i vekt jf. avta | fenderen tar av for støt 2 etter han tok etter hennes hånd | det er så lett å ta etter sine venner ɔ:etterape 3 for jeg tok ham for meg og snakket alvorlig med ham | han tok for seg av rettene | artikkelen, forfatteren tar for seg (behandler) økonomiske spørsmål 4 fra ta fra hverandre en bil 5 frem (mest fam.) anmelderne tok frem (brukte) superlativene | ta seg frem i ukjent terreng 6 hjem vin som tas hjem på flasker | ta hjem seieren seire, vinne 7 i han skulle til å si noe, men tok seg i det | den uttalelsen måtte han ta i seg igjen | vil du ta i (og løfte) med meg | ta i av alle krefter | ta i (spandere) et glass øl på en 8 igjen gi bort og ta igjen | løperen lå og tok seg igjen (kom til hektene) etter den harde innspurten | ta igjen med en (i slagsmål og ordstrid) | ta igjen det forsømte | vi tok (nådde) ham igjen da han var halvveis 9 imot ta imot en ball | han tok imot oss på trappen | ta vel imot en | jubilanten tok imot i dagligstuen | ta imot (akseptere) et tilbud, en utfordring (jf. motta) 10 inn firmaet tar inn store beløp på dørsalg | båten tok inn vann | kjolen måtte tas inn i livet | avisen tok ikke inn artikkelen | bilen skled ut, men sjåføren greide å ta den inn igjen | hopperen kom skjevt ut, men tok seg pent inn igjen | ta inn en saks | han tok kritikken inn over seg ɔ:følte seg rammet av den | ta (inn) Sverige på TV | ta inn på et hotell 11 innpå annenmann tok stadig innpå 12 med ta med matpakke | ta noe med i beregningen | en ekstraskilling er god å ta med (seg) ɔ:kommer godt med 13 opp ta opp poteter | sjåføren tok opp en haiker | ta opp et emne til diskusjon | ta opp kampen med, jakten på en | ta opp (oppta) fortegnelse over noe | ta opp noe på lydbånd | ta opp film | ta opp (åpne) en boks | du tar (meg) det vel ikke ille opp? se ille | interessen har tatt seg opp ɔ:øket | ta opp igjen en gammel hobby | ta opp igjen et fag (for å få bedre karakter) 14 over ta over (overta) en gård | ta seg over en elv 15 på misnøyen var til å ta og føle på | ta på (seg) votter | han tar på seg altfor mye ekstraarbeid (jf. påta) | ta ikke slik på vei! | det tar på (kreftene) (er slitsomt) å stå så lenge bøyd | sykdommen har tatt på henne | (mest dial.) det tok på (begynte, tok til) å regne 16 sammen ta seg sammen bli flittigere, forbedre seg, slutte å gråte, klage o. l. 17 til ta mat til seg | ta til seg et barn | han tok kritikken til seg ɔ:følte seg rammet, lot seg rettlede av den | jeg vet ikke noe å ta meg til | det er noe han har tatt seg til ɔ:lært seg selv | ta til orde for, til gjenmæle mot noe | møtet tar til (begynner) klokken 19 | det tok til å regne 18 tilbake ta tilbake noe man har gitt som gave | han måtte ta tilbake beskyldningene 19 unna sluket tok ikke unna for flomvannet 20 ut det skadede flyet ble tatt ut av trafikk | ta ut penger av banken | ta ut forskudd | ta ut lysning, separasjon, stevning | ta ut et landslag | 35 arbeidsformenn ble tatt ut i streik | ta ut kursen | løperen tok seg helt ut | det tar seg ikke (godt) ut at de unge sitter mens de eldre må stå | det skulle tatt seg (nydelig) ut om vi kom for sent denne gangen også | hun tar seg godt ut i pels norr. taka
tabaskosaus
tabạskosaus subst. -enmeget sterk, rød peppersaus sp.; e. staten Tabasco i Mexico
tabbetabbe Ⅰ subst. -n, -r1 grov feil dumhet bommert: målet kom etter en tabbe i motstandernes forsvar | gjøre en tabbe 2 'rent bord' i kortspill (f. eks. kasino) sv.; mht. bet. 2 jf. fr. table rase rent bord, se tabula rasa
tabbe
tabbe Ⅱ v. -et-ing(fam.) gjøre en tabbe: målmannen tabbet stygt, grovt dumme: tabbe seg ut
tabbeforsikring
tabbeforsikring ansvarsforsikring for privatperson vanvareforsikring
tabbekvote
tabbekvote (fam., i uttr. som) han har brukt opp tabbekvoten han bør avgjort ikke gjøre flere tabber
tabelltabẹll subst. -en, -er1 oversiktlig (i kolonner ordnet) fortegnelse, særl. over tallstørrelser: matematiske, fysiske, statistiske tabeller | logaritmetabell | en tabell over (med) togtider | laget ligger nederst på tabellen 2 skjematisk oppstilling av de lavere talls funksjon i en regningsart særl. i sms.: multiplikasjons- lat. dim.; ○tavle
tabellarisktabellạrisk adj. -en tabellarisk oppstilling, oversikt ɔ:i tabellform e. lat. avl. av tabell, se -isk
tabellkort
tabẹllkort skattekort som påbyr tabelltrekk
tabellpunkt
tabẹllpunkt punkt midt imellom normpunkt og kritisk punkt i hoppbakke
tabelltrekktabẹlltrekk subst. -etskattetrekk (for fastlønnede) etter tabell (t. forskj. fra prosenttrekk)
tabernakeltabernạkel subst. -et, -kler1 (bib.) jødenes helligdom under vandringene i ørkenen 2 takhimmel over alteret i kristne kirker oppbevaringssted for hostien lat. 'hytte, telt'; avl. av taberna sm. ord som taverna
tabla
tabla subst. -en, -erindisk slaginstrument av to småtrommer som slås med fingrene hindi, fra arab.
table d'hôte
table d'hôte |tab(e)ldạ̊t|subst. et fellesbord i hotell restaurantmåltid hvor det serveres med fast meny til fast pris (t. forskj. fra à la carte) fr., eg. 'vertens bord'
tabletttablẹtt subst. -en, -erliten skive av sammenpresset pulver (særl. legemiddel): ta en tablett fr. dim.; ○tavle
tablettere
tablettẹre v. -te-ingpresse til tabletter
tabloid
tabloịd Ⅰ subst. -en, -ertabloidavis
tabloid
tabloịd Ⅱ adj. -de tabloide presseorganene
tabloidavistabloịdavis 1 avis som bringer stoffet i konsentrert og svært lettfattelig form sensasjonsavis 2 avis i tabloidformat 1. ledd eng. avl.; ○tablett
tabloidformat
tabloịdformat lite avisformat
tabloidisere
tabloidisẹre v. -te-inggjøre til tabloidavis
tablåtablạ̊subst. -et, -er1 (i skuespill, revy) virkningsfullt oppstilt gruppe av skuespillere malerisk fremstilling ved slik gruppe (som utrop ved pinlige opptrinn) hun som de andre i selskapet hadde sladret om, kom frem bak portièren - tablå! –underavdeling i skuespill 2 oversiktlig fremstilling (i tabellform) fr. dim.; ○tavle; eg. 'maleri'
tabu
tabu Ⅱ ub. adj. (bare predik.) belagt med tabu I: gjenstanden er tabu | det var lenge tabu å innvie barna i seksuallivet eng., polynesisk
tabutabu Ⅰ |el. tabụ|subst. -et, -erreligiøst forbud mot å nevne el. berøre visse gjenstander, personer forbud av anstendighets-, høflighetsgrunner e. l.: tabu mot å bruke visse ord substantivering av tabu II
tabuere
tabuẹre v. -te-ingbelegge med tabu
tabula gratulatoriatabula gratulatọria subst. -'en, -'ergratulantliste i festskrift: stå oppført i tabula (gratulatoria) lat., 1. ledd sm. ord som tavle
tabula rasatabula rasa subst. (filos.) betegnelse for menneskets sinn før det har mottatt sanseinntrykk 'ubeskrevet blad': være tabula rasa; 'rent bord' (jf. tabbe II): gjøre tabula rasa lat. 'tavle hvor skriften er utradert'
tabulator
tabulạtor subst. -en, -er1 (tast for) vognstanser på skrivemaskin tast for innrykk av linje 2 maskin til utskriving av tabeller og lister fra hullkortmateriale datautskriver eng. avl. av tabulate sette opp skjema, tabell
tabulatur
tabulatụr subst. -entoneskrift med bokstaver og tall, i bruk fra 1300- til 1700-tallet lat. avl. av tabula
tabulere
tabulẹre v. -te-ingbruke, innstille tabulator
tabuord
tabuord |el. tabụ-|ord som det ut fra religiøse el. moralske forestillinger ikke regnes for passende å bruke: tabuord for seksuell omgang
taburetttaburẹtt subst. -en, -erstol (med kvadratisk el. rundt sete) uten armlener og ryggstø ministerpost: få en taburett | klamre seg til taburetten fr. dim.; ○tambur (stolsetet var oppr. rundt)
tacet
tacet |taset|(mus.) betegnelse for at en stemme har pause lat. pres. av tacere tie
tachere
tachẹre |-sj-|v. -te-ing(i biljard) treffe på siden fr.; sm. blanding av tangere og touchere
tachismetachịsme |-sj-|subst. -n(i nyere malerkunst) teknikk hvor malingen påføres spontant i klatter spontanisme fr. avl. av tache flekk, se -isme
tachisttachịst subst. -en, -errepresentant for tachismen se -ist
tachistisktachịstisk adj. -se -isk
tacho-, tachy-
tacho-, tachy- se tako-, taky-
taco
taco subst. -en, -ermexicansk rett av sprøstekt tortilla fylt med krydret hakkekjøtt, ost o. a. mexicansk-sp. 'forfriskning'
tadsjiker
tadsjịker subst. -en, -einnbygger av, person fra Tadsjikistan
tadsjikisktadsjịkisk adj. -se -isk
taedium
taedium |tedium|subst. et (litt.) lede: taedium laboris arbeidsskyhet | taedium vitae livslede lat.
taekwondo
taekwọndo subst. -enkoreansk form for karate, med særlig vekt på fotteknikker koreansk 'fot-håndkunst'
tafatt
tafatt adj. -tiltaksløs rådvill: han ble så gammel og tafatt etter at han gikk av med pensjon | stirre tafatt frem for seg sv., av tag tak, og gsv. fa fåtallig
tafatthettafatthet subst. -ense -het
taffeltaffel subst. -et, tafler1 (mest foreld.) flott dekket spisebord 2 fornemt måltid: være innbudt til det kongelige taffel | være til taffels hos kongen | holde åpent taffel gjestfritt innby hvem som helst til sine måltider | heve taffelet avslutte (fest)måltidet, gå fra bordet mnty., sm. ord som tavle
taffelakevitt
taffelakevitt akevitt (som passer) til maten
taffeland
taffeland andefuglen Aythya ferina
taffelmusikk
taffelmusikk musikk under (fest)måltid
taffelpiano
taffelpiano eldre type piano med liggende strenger ty.
taffelsten
taffelsten edelsten slipt slik at den får stor plan overflate med små fasetter langs sidene
taffelur
taffelur ur til å ha stående på bord, kamingesims e. l.
taffia
taffia subst. -enromlignende brennevin eng. tafia, malayisk
tafs
tafs Ⅱ subst. -ettrevler, frynser av oppslitt tøy
tafs
tafs Ⅰ subst. -en, -erd. s. s. tjafs snøret kom i tafs ɔ:floket seg avl. av dial. tave lapp, klut
tafse
tafse Ⅰ v. -et-ingtafse opp rive opp i tafser
tafse
tafse Ⅱ v. -et-ing(fam.) fingre, 'pelle' (på) i seksuell hensikt: tafse på en sv.
taft
taft subst. -englatt, lerretsvevet silkestoff mnty., fr., oppr. pers.
tag
tag |tægg|subst. -en, -er(i IT) identifiserende element "etikett"
tagal
tagal adj. -t(litt.) lite snakksom taus norr. þagall
tagalog
tagạlog -en el.subst. et det offisielle språk på Filippinene e. navnet på folkegruppen som taler språket
tagetes
tagẹtes subst. -en, -kurvplante i slekten Tagetes fløyelsblomst lat.
taggtagg subst. -en, -er(spiss, mindre) utvekst el. fremspringende del: en plante med tagger | taggene på et frimerke sideform til takk I
taggetagge Ⅱ |tægge|v. -et-ing1 (i IT) merke data(grupper): en tagget tekst 2 (som hærverk) male signaturlignende merke (på): tagge en murvegg | T-banestasjonen ble tagget ned (også mer upresist om tilsvining med graffiti) avl. av tag
tagge
tagge Ⅰ v. -et-inglage tagger på
tagger
tagger subst. -en, -e1 maskin som utfører tagging av data 2 person som tagger
taggmakrell
taggmakrell den makrell-lignende fisk Trachurus trachurus med to pigger foran gattfinnen
tagl
tagl subst. -et, -(mest koll.) hår i hale el. man på hest norr. tagl
tagliatelle
tagliatẹlle |talja-|subst. -nbåndspaghetti båndpasta ital. avl. av tagliare skjære
tagningtagning subst. -en, -er(fag.) opptak av filmscene sv.; vbsubst. til ta
taguan
taguạn subst. -en, -erasiatisk kjempeflyveekorn filippinsk
tahitier
tahịtier subst. -en, -einnfødt på Tahiti
tahitisktahịtisk adj. -se -isk
taitai, taispråksydøstasiatisk språkgruppe (jf. thai)
taifuntaifụn subst. -en, -ertropisk syklon i Øst-Asia sm. ord som tyfon
taiga
taiga subst. -enmyr- og barskogbelte syd for tundraen i Sibir russ., fra et sibirsk spr.
taiko
taiko subst. -en, -erjapansk tromme jap.
taiwaner
taiwạner subst. -en, -einnbygger av Taiwan (Formosa)
taiwansktaiwạnsk adj. -se -sk
taktak Ⅰ subst. -et, -øverste, dekkende del av hus: legge tak på huset (med tanke på det innvendige) hvitte taket i værelset | veggene var dekket med bøker fra gulv til tak | det er ikke rare huset, men det er da så vidt en har tak over hodet | få avlingen under tak | bo under tak med en | alt under ett tak ɔ:i samme bygning | gleden, jubelen stod i taket, fikk taket til å løfte seg | hoppe i taket av glede | kryss i taket se kryss I sette tak på fastsette øverste grense for | (i sms.) lønns-, rentetak o. l. hos ham er det høyt (lavt) under taket ɔ:han er fordomsfri, romslig (fordomsfull, trangsynt) norr. þak
taktak Ⅱ subst. -et, -1 grep: ta, hugge, huke tak i noe(n) | slippe, miste taket | taket glapp | ta i et tak og hjelp meg! ta tak i problemene –ryggtak: ta tak med hverandre ha taket på en, på situasjonen ɔ:ha herredømmet, beherske | influensaen slapp ikke taket | det var vanskelig å få tak i (skaffe seg) et sted å bo | jeg har ringt, men ikke fått tak i ham 2 (om enkelt bevegelse) svømme, ro, pigge med raske tak | jeg skal bare ta over gulvet et tak ɔ:vaske det i all hast foreningens stiftere tok tunge tak | de protesterte i harde tak ɔ:av all kraft | det er ikke noe tak (tiltakskraft) i ham ta seg på tak (for å gjøre noe) ɔ:riktig ta seg sammen, anstrenge seg | arbeide i tak ɔ:i rykk 3 (i konkret bet. bare i sms.) hånd-, grus-, sandtak o. fl. avl. av ta
takbærer
takbærer bærende takkonstruksjon
takdrypp
takdrypp 1 dråper som drypper fra taket 2 nedre del av tak, hvorfra det drypper 3 del av grunn mellom husvegg og der dråpene fra takskjegget faller ned
takende
takende, takendesadj. (folk.) ferdig til å tas moden: nå er den snart takende(s) pres. pt. av ta
takeoff
takeoff |teikåf|subst. -en, -flys letting fra rullebanen avgang eng.
takfot
takfot overgangsparti mellom tak og yttervegg
takgrind
takgrind (på bil)
takhøydetakhøyde avstand fra gulv til innvendig tak (himling): en takhøyde på 240 cm (jf. tak I)takhøyden i partiet
takk
takk Ⅲ interj. (bare i forb.) tikk takk lydord
takktakk Ⅱ subst. -en1 uttrykk for glede, skyldighet overfor en som har ytet noe: si takk | takk skal du ha | mange takk for presangen | tusen takk | takk for i dag | takk for maten | takk for meg | (du skal ha) takk for at du ringte | en dypfølt, inderlig, hjertelig takk (mest fam.) han sa takk for seg (sluttet) etter bare to uker | følger man ikke instruksene, er det takk og farvel til jobben (i utrop) nei, nå skal du ha takk! nei, dette er for galt o. l. | takk og pris! | takk skjebne! se skjebne (i svar) 'en sigarett?' 'takk som byr' | ja, jo, nei takk | 'skal jeg følge deg hjem?' 'takk, det kan være det samme' –belønning lønn takknemlighet: se det er takken! | få takk for noe | han ventet aldri noen takk for det han gjorde | bidrag mottas med takk 2 dere får være så gode å komme inn og ta til takke (være fornøyd) med det vi har å by på (g. gen. etter til) norr. þǫkk
takk
takk Ⅰ subst. -en, -er(større) utvekst el. fremspringende del: et elghorn med tolv takker | fjellenes takker og tinder mnty.
takketakke Ⅱ v. -et-ing1 fremføre sin takk overfor: takke Gud | takke for maten | takke for sist | ingenting å takke for (fam., fra sv.) takke ja (si ja takk) til en innbydelse | nå for tiden må man ofte betale overpris og takke til ɔ:være fornøyd etter omstendighetene | varmegrader og sludd og slaps – nei, takke meg til kuldegrader og godvær! –erkjenne takknemlighetsgjeld overfor: vi har kapteinen å takke for at det gikk godt | takket være kapteinen gikk det godt | (også med svekket bet. 'på grunn av') vi kom for sent takket være en trikkestans (brukt ironisk) jo, jeg takker! 2 han takket av som formann ɔ:trakk seg tilbake avl. av takk II
takke
takke Ⅰ subst. -n, -rjernplate til å steke flatbrød og lefse på finsk 'peis', sv.
takkel
takkel subst. -et, takler1 en type talje 2 rigg takkelasje: lense, drive for takkel og tau drive for været uten seil mnty. '(skips)utrustning'
takkelasje
takkelạsje subst. -n, -rseilfartøys rigg nty. el. nederl., avl. av takkel med rom. endelse
takkettakket, takketeadj. -eteforsynt med takker avl. av takk I
takknemligtakknẹmlig adj. -1 som føler takk, viser takkskyldighet: vi er takknemlig(e) for omgående svar | være takknemlig mot en | spille for et takknemlig (ikke særlig krevende) publikum 2 som (vanligvis) lykkes, gir godt resultat: et takknemlig emne å behandle | å holde talen for dagen er ikke alltid noen takknemlig oppgave avl. av foreld. adj. takknem, se -lig
takknemlighettakknẹmlighet subst. -endet å være takknemlig I: vise sin takknemlighet | vi tenker med takknemlighet på hva han var for oss se -het
takknemlighetsgjeld
takknẹmlighetsgjeld stå i takknemlighetsgjeld til en skylde en takk
takkoffer
takkoffer offer til guddom som takk
takksigelsetakksịgelse subst. -n, -r(inderlig, overstrømmende) takk 2. ledd vbsubst. til si III
takletakle v. -et-ing(se også takling)1 rigge (opp): takle et fartøy | takle av 2 legge surring på tampen av et tau 3 mestre 'angripe': det er et spørsmål hvordan situasjonen, problemet best skal takles (i fotball o. l.) stanse og ta ballen fra: spilleren ble taklet hardt og kontant nty., nederl.; bet. 3 fra eng.
takling
takling subst. -en, -er1 det å takle 1 2 surring på tampen av tau: legge en takling | taklingen løsnet 3 (idr.) det å takle 3: spilleren gikk hardt inn i taklingene
takometer
takomẹter subst. -et, -trehastighets- el. turtallsmåler av gr. takhos hastighet og -meter
takpanne
takpanne takstein med rundet el. bølgeformet profil
takpapp
takpapp papp til ytre kledning av tak
takplate
takplate (især til himling)
takras
takras snøras fra tak
takrygg
takrygg møne
takrytter
takrytter lite pryd- el. klokketårn på møne
taksameter
taksamẹter subst. -et, -tretelleinstrument som viser prisen for en drosjereise: taksameteret viste, stod på 130 kroner av mlat. taxa vurdering, og -meter
taksasjontaksasjọn subst. -en, -ertaksering lat. vbsubst.; ○taksere
taksatortaksạtor subst. -en, -er |-tọrer|takseringsmann takstmann lat. avl.; ○taksere
takse
takse v. -et-ing(om fly, flyver) kjøre på bakken (el. for sjøfly: vannflaten, især ut til startstedet el. inn fra landingsstedet eng. taxi
taksere
taksẹre v. -te-ing1 fastsette verdi på: eiendommen er taksert til 200 000 kroner | en taksert polise polise som bestemmer at skaden skal erstattes etter en bestemt angitt verdi | innflyttere blir ofte ikke taksert (verdsatt, vurdert) særlig høyt 2 måle, regne ut takst: takseringen begynner når abonnenten svarer lat. 'berøre, bestemme, vurdere'
taksidermi
taksidermịsubst. -enpreparering og utstopping av dyr av gr. taksis ordning, og derma hud
taksidermisttaksidermịst subst. -en-erpreparant se -ist
taksis
taksis subst. en organismes (især plantes) bevegelse ved ytre påvirkning gr. 'ordning, oppstilling'
takskjegg
takskjegg del av takflaten som springer frem over bygningens yttervegg
taksontakson subst. -et, -(er)gruppe i bot. og zool. klassifiseringssystem: art, slekt og familie er taksoner til taksonomi
taksonom
taksonọm Ⅱ adj. -ttaksonomisk
taksonom
taksonọm Ⅰ subst. -en, -erperson som er kyndig i taksonomi
taksonomitaksonomịsubst. -en1 klassifisering og systematisering (især av dyre- og plantearter) 2 klassifiseringssystem av gr. taksis og en avl. avnomos lov(kunnskap)
taksonomisktaksonọmisk adj. -se -isk
taksttakst subst. -en, -er1 taksering: holde takst på eiendommen | begjære offentlig takst 2 beløp, pris (fastsatt ved taksering): taksten på leiligheten var 950 000 kroner | takstene for drosjekjøring | høye, lave sporvognstakster (mest fam.) bråk og krangel er fast takst (forekommer regelmessig) der i gården av mlat. avl.; ○taksere
takstmann
takstmann fagmann som holder takst på eiendom, verdigjenstand e. l.
takstol
takstol (ofte prefabrikkert) bærekonstruksjon av to taksperrer med avstiver
takstsone
takstsone sone med særskilt takst, f. eks. for frakt av gods og passasjerer
taksvale
taksvale svalen Delichon urbica som gjerne bygger rede under takutspring
takttakt subst. -en, -er1 (mus.) enhet (i noteskrift avgrenset med to loddrette streker) med en bestemt grunnrytme, især ett tungt og ett el. flere lette slag (taktdeler): Fader Jacob består av åtte takter | ha fire takters pause | (med tanke på musikken som den høres el. fremføres) de første, velkjente taktene av 'Finlandia' –rytmisk forhold el. preg dannet ved deling av slike enheter taktart: musikk i todelt, tredelt og firedelt takt | en vals går i 3/4 takt om grunnrytmen, jf. puls 1 slå, banke, klappe, trampe takten – (metr.) versefot 2 (om tilsv. forh. i rytmisk, regelmessig bevegelse) gå, løpe, rotere i takt | komme i takt | komme ut av takten | (idr.) slå om takten i spurten | bevege seg i takt med musikken | i takt (samtidig, parallelt) med dette | prisene stiger i takt med lønningene | (om hastighetsgrad) holde rask takt –del av prosessen i forbrenningsmotor: de fire taktene innsugning, komprimering, eksplosjon og utblåsning 3 finfølelse i omgang med andre mennesker: vise takt | situasjonen krever takt | takt og tone 4 (især idr., eg. bet. 2; om (god, gledelig) prestasjon) vise lovende, friske, gode, nye takter lat. avl.; ○tangere; bet. 3 fra fr. og eng., bet. 4 fra sv.
taktekker
taktekker subst. -en, -ehåndverker som tekker tak
takteretaktẹre v. -te-ing(om dirigent) slå takten avl. av takt
taktfast
taktfast stemplenes taktfaste slag | taktfast applaus
taktfull
taktfull som viser takt 3: opptre taktfullt
taktikertaktiker subst. -en, -eperson som opptrer taktisk klokt: en dreven taktiker avl. av taktikk
taktikktaktịkk subst. -en, -er1 (læren om) ledelse av stridskrefter (især mindre enheter) i kamp jf. strategi2 (planlagt) fremgangsmåte: legge opp en taktikk | skifte taktikk fr., mlat., gr. taktike tekhne kunsten å oppstille
taktikkeritaktikkerịsubst. -ettaktisk lureri se -eri
taktil
taktịl adj. -tsom oppleves gjennom el. som angår følesansen berørings-: det taktile aspekt ved et kunstverk | taktil opplevelse fr., lat. avl. av tactus perf. pt. av tangere
taktisitet
taktisitẹt subst. -en(kjem.) strukturell orden hos molekyler avl. av gr. taktikos med orden; jf. taksis
taktisktaktisk adj. -1 som angår, er i pakt med taktikk: en taktisk manøvre | (om mindre militære styrker o. l., særl. beregnet på forsvar) en taktisk flystyrke | taktiske atomvåpen | politiets tekniske og taktiske etterforskning 2 uttenkt, utført med et spesielt mål for øye: et taktisk opplegg (f. eks. for valgkamp, idrettskonkurranse) | politiets tekniske og taktiske etterforskning | det var ikke taktisk klokt, riktig | stemme taktisk ɔ:beregnende se -isk
taktomslagtaktomslag jf. takt 2
taktslagtaktslag (jf. takt 1)strykerne kommer inn på annet taktslag
taktstokk
taktstokk dirigentens taktstokk
takvarme
takvarme (varme fra) varmekilde i taket
takvinkel
takvinkel vinkel mellom takflate og horisontalplanet
takykardi
takykardịsubst. -enfor hurtig hjerterytme (puls) av gr. takhys hurtig, og kardia hjerte
takymetertakymẹter subst. -et, -treinstrument til hurtig måling av avstander i terrenget se -meter
takymetrere
takymetrẹre v. -te-ingmåle med takymeter
talamus
talamus subst. en nervesentrum i hjernen, bl. a. av betydning for følelsesreaksjoner lat. thalamus, gr. 'indre kammer'
talar
talạr subst. -en, -erfotsid dommer- el. prestekappe lat. avl. av talus ankel; eg. om fotsid toga
taletale Ⅱ v. -te-ing1 snakke: tenke før man taler | jeg taler av erfaring | tale fort, langsomt, rent, engelsk | tale i gåter | tale med to tunger se tunge 1 | tale over seg | alvorlig, oppriktig, ærlig, bokstavelig, praktisk talt | kan jeg få tale med deg et øyeblikk? | vi tales ved senere | … for ikke å tale om alt det andre | en talende papegøye –si: tale imot en | tale Roma midt imot (med overgang til bet. 2) han kunne ikke nekte for å ha kjørt for fort – bilvraket talte for seg selv | tale sitt tydelige språk 2 være opplysende (om), illustrerende (for) gi grunner (for): alt taler for, imot at vi sier ja | dette taler til hans fordel, unnskyldning | dikterens forbitrelse talte ut av hver strofe (i pres. pt.) en talende taushet | et talende vitnesbyrd 3 holde tale: kongen taler i radio og fjernsyn nyttårsaften | presten talte over Joh. 3.16 norr. tala, besl. med tale I
tale
tale Ⅰ subst. -n, -r1 det å tale måte å tale på: kjempe mot noe i skrift og tale | miste talens bruk | dette er tydelig tale | er direktøren å få i tale? | det kan komme på tale (bli tale om) å senke aldersgrensen | han har vært på tale som ny politimester | vi vil ikke høre tale om noen hjemme-alene-fest (tale er her eg. tale II) | 'går du med på det?' 'ikke tale om!' – (om gjengivelse av utsagn i skriftlig fremstilling) direkte og indirekte tale tallenes tale | sverdenes, våpnenes tale 2 det som (mer el. mindre seremonielt) sies ved en viss anledning (for å minnes, hylde, tilskynde e. l.): holde (en) tale | hvem skal holde talen for dagen? | lese opp en tale | (i sms.) fest-, grav-, minne-, skåltale o. fl. norr. tala, eg. 'telling', sideform til tall
talefeil
talefeil lesping er en talefeil
taleflom
taleflom talestrøm
taleforbud
taleforbud 1 forbud mot å tale offentlig 2 forbud mot (ytterligere) diskusjonsinnlegg (for å hindre at møtet trekker i langdrag)
talefot
talefot komme, være på talefot med en bli, være så godt kjent el. så gode venner med en at man taler med ham | de to stormaktene var ikke på talefot (med hverandre)
talefrihet
talefrihet frihet til å tale (si sin mening) offentlig: tale- og trykkefrihet
talefør
talefør som ordlegger seg godt 2. ledd før I 1
talegave
talegave (mest i pl.) gode, store talegaver
talehemmet
talehemmet adj. -ede(om person) som har så avvikende (mangelfull) tale at det fører til kommunikasjons- og tilpasningsvanskeligheter
talekor
talekor talende kor i scenisk fremførelse e. l. (nedsett.) meningsfeller som høylydt gir sin tilslutning: og så hele talekoret av lojale partitravere …
talekunsttalekunst jf. retorikk veltalenhet
talemåte
talemåte 1 (sj.) måte å tale på 2 innholdsløst, formelaktig uttrykk tomprat frase: det var ikke annet enn store ord og talemåter | bli oppholdt med talemåter
talent
talẹnt Ⅰ subst. -en, -erantikk mynt- og vektenhet (jf. Matt. 18.24) lat., gr.
talenttalẹnt Ⅱ subst. -et, -er1 medfødt begavelse: det er mange som skriver, men få som har talent | ha talent for musikk | et av hans mange talenter 2 (om person) han er et stort talent | unge talenter sm. ord som talent I
talentfull
talẹntfull en talentfull maler | et talentfullt arbeid
talentiade
talentiạde subst. -n, -rtalentkonkurranse e. olympiade o. l.
talentspeider
talẹntspeider person som søker å finne nye talenter (særl. i kunst og idrett)
taleorgan
taleorgan ethvert av de organer i munn og strupe som er med på å forme talelyden (lepper, tunge, tenner, gane o. a.)
talepedagog
talepedagog lærer for personer (barn) med talefeil
talertaler subst. -en, -e1 person som holder el. er så og så dyktig til å holde tale: en dårlig, fremragende, glimrende taler | talernes rekke var lang 2 person som deltar i diskusjon: jeg er uenig med forrige (siste) taler avl. av tale II
talerett
talerett møterett, talerett, forslagsrett og stemmerett
talerliste
talerliste en lang talerliste | stå på talerlisten
talerstoltalerstol (jf. stol 2)det som sies fra Stortingets talerstol | han har aldri stått på en talerstol ɔ:aldri talt ved et møte Studentersamfundet har vært kalt 'landets frieste talerstol'
talerør
talerør denne avisen har lenge vært militærnekternes spesielle talerør eg. om rør til å gi muntlige ordrer gjennom (f. eks. på skip)
talespråk
talespråk talt språk: skriftspråk og talespråk | standardisert og dialektalt talespråk
talestrøm
talestrøm strøm av ord
taletid
taletid møtelederen fastsatte to minutters taletid | begrenset taletid
talg
talg subst. -enfett av drøvtyggere (især storfe og sau) mnty.
talgkjertel
talgkjertel fettkjertel i huden
talgokse
talgokse kjøttmeis
talgtittalgtit subst. -en, -erkjøttmeis 2. ledd visstn. barneord som betegner noe lite, jf. norr. titlingr småfugl, spurv, besl. med titte; jf.tertit
talibaner
talibạner subst. -en, -eperson knyttet til Taliban-regimet i Afghanistan
talibansktalibạnsk adj. -se -sk
talisman
talisman subst. -en, -ergjenstand med antatt magisk kraft (ofte brukt som amulett) eng., arab., sengr.
taljetalje Ⅱ subst. -n, -r(skredderspr.) midje liv (jf. vepsetalje): frakk med innsvinget talje fr., eg. sm. ord som talje I
talje
talje Ⅰ subst. -n, -rheisinnretning med tau el. kjetting som løper over trinser i blokker nederl., ital.
taljetalje Ⅲ v. -et-ingheise med talje: talje inn, opp noe avl. av talje I
talktalk subst. -enmineral (magnesiumsilikat) som bl. a. er den viktigste bestanddel i kleberstein sm. ord som talkum
talkum
talkum subst. -entalk i pulverform lat., oppr. arab.
tall
tallⅠ , tollsubst. -en, -er(dial.) furu norr. þǫll
talltall Ⅱ subst. -et, -1 matematisk enhet brukt ved telling og regning: multiplisere et tall med et annet | et like og et ulike tall | tresifrede tall | tall kan skrives med sifre eller med bokstaver | tenk på et tall! se tenke C | en oversikt i tørre tall | det var 20 000, med et rundt tall | tenke i store tall ɔ:enheter, beløp, antall e. l., jf. bet. 3 | røde tall se rød 1 | (fra sv.) 1900-tallet tidsrommet da man skrev 19 . . f. o. m. 1900 t. o. m. 1999, jf. århundre | 50-tallet tiåret da man sist skrev . . 50, . . 51,. . 52 osv. 1950-tallet 2 talltegn: romerske og arabiske tall 3 antall: tallet på lovovertredere | så mange at vi ikke har tall på dem | stjerner uten tall | vi var åtte i tallet (i sms.) biltallet, folketallet o. fl. 4 gram. kategori som uttrykker tallforhold numerus: norske substantiver har to tall – entall og flertall | bøye i kjønn og tall norr. tal
talle
talle Ⅱ v. -et-ingtråkke jord fast ved stadig å gå
talle
talle Ⅰ subst. -nsammentråkket lag av (saue- og geite)gjødsel (og halm e. l.) avl. av norr. tað gjødsel
tallerkentallẹrken subst. -en, -er1 (rund) mer el. mindre flat skive til å spise av: flate og dype tallerkener | papptallerken | en tallerken suppe 2 gjenstand som ligner på en tallerken: tallerkenen på en platespiller | flyvende tallerken tallerkenformet gjenstand iakttatt i luften (jf. ufo) mnty. dim. (jf. ty. Teller) av fr. tailloir,besl. med talje II
tallerkendemper
tallẹrkendemper brikke til å legge mellom tallerkener for å hindre klirring
tallerkenrett
tallẹrkenrett enkel restaurantrett servert på tallerken
tallerkenslikker
tallẹrkenslikker slikkepott
tallerkenventil
tallẹrkenventil ventil hvor åpningen tilpasses ved å dreie en skive
tallfestetallfeste uttrykke i tall: det er vanskelig å tallfeste hva ulykken koster samfunnet jf. stedfeste, tidfeste
tallkarakter
tallkarakter (skole)karakter i et system med tall (f. eks. fra 0 til 6)
tall-løs
tall-løs, talløsutallig: himmelens tall-løse stjerner
tallmateriale
tallmateriale opplysninger i form av tall
tallmessigtallmessig adj. -(ofte som adv.) de allierte var tallmessig overlegne se -messig
tallofytttallofỵtt subst. -en, -ertallusplante om 1. ledd se tallus; 2. ledd av gr.phyton plante
tallolje
tallolje blanding av fettsyrer, harpikssyrer o. a. som restprodukt ved celluloseproduksjon 1. ledd sv. (og no. dial.) 'furu'
tallord
tallord samlebetegnelse for grunntall og ordenstall
tallplassord
tallplassord 'ener', 'tier' og 'hundrer' er tallplassord
tallrik
tallrik en tallrik forsamling | vi har gjort tallrike (svært mange) forsøk
tallskive
tallskive tallskiven på et ur
tallus
tallus subst. -et, -erplantelegeme som ikke er delt i rot, stengel og blad gr. thallos ungt skudd
tallverdi
tallverdi talls numeriske verdi, uavhengig av fortegn: + 2 og ÷ 2 har begge tallverdien 2
tally
tally subst. -en, -erregnskap over antall enheter (f. eks. sekker) av en vare som lastes el. losses eng., gfr. 'merke'
Talmud
Talmud jødisk skriftsamling som inneholder leveregler og en fortolkning av Bibelen, bl. a. av Moseloven
talmudisktalmụdisk adj. -se -isk
talmudisttalmudịst subst. -en, -erjøde som har forfattet, samlet el. kommentert Talmud se -ist
talong
talọng subst. -en, -er1 bunke som er igjen av kortstokken etter at det er gitt 2 ark i kvitteringsblokk e. l. som er igjen etter at kvittering el. kupong er revet av fr., av lat. talus 'hæl'
talsmanntalsmann 1 en som taler, agiterer for noe(n): han, hun er en ivrig talsmann for opprettelsen av … | de fattiges talsmann | gjøre seg til talsmann for noe(n) 2 en som uttaler seg på vegne av noen: en talsmann for regjeringen i Washington sier at … | partiets finanspolitiske talsmann 1. ledd sideform til tale I
tam
tam adj. -t-mme, (om dyr) som lever i husdyrtilstand: ville og tamme dyr (mots. sky) en tam kråke lite spennende el. imponerende: en tam fotballkamp norr. tamr
tamarind
tamarịnd subst. -en, -erdet tropiske tre Tamarindus indica ty., oppr. arab. tamr Hindi av tamr moden daddel, og Hind India
tamarisk
tamarịsk subst. -en, -erbusk i familien Tamaricaceae, hvis saft kan falle til jorden og tørke til manna ty., lat.
tambak
tambak subst. -en, -er1 art messing, brukt til bl. a. billige smykker 2 (fam.) simpel klokke (av tambak) oppr. malayisk 'kobber'
tambur
tambur |i bet. 3 -bụr|subst. -en, -er1 trommeslager 2 trommelignende gjenstand 3 den sylindriske el. mangekantede underbygning til en kuppel (foreld.) entré forstue fr., oppr. arab. bet. 3 fra sv.
tamburintamburịn subst. -en, -erliten tromme med klirrende metallstykker fr. dim.; ○tambur
tamburmajor
tamburmajor anfører for musikkorps under marsj
tamhettamhet subst. -ense -het
tamhøns
tamhøns høns som holdes som husdyr
tamil
tamịl Ⅱ subst. et dravidisk språk talt i Tamil Nadu i Sydøst-India og av minoriteter i Sri Lanka, Malaysia og Indonesia
tamil
tamịl Ⅰ subst. -en, -erperson med tamilspråk som morsmål
tamilsktamịlsk adj. -se -sk
tamp
tamp subst. -en, -er1 kort tau tauende: slenge ut en tamp | tampen brenner (sagt under gjemmelek til den letende som tegn på at han nærmer seg den gjemte gjenstand; også overf.) et skirenn helt på tampen (slutten) av sesongen 2 få, gi tamp ɔ:pryl med taustump 3 (fam.) ubehøvlet fyr (særl. i sms. bonde-, råtamp) visstn. nederl., mnty.
tampe
tampe v. -et-inggi pryl med tamp
tamperdag
tamperdag (hist., kat.) påbudt fastedag ved begynnelsen av hvert kirkelig fjerdingsår kvatemberdag nty.; forvanskning av lat. quattuor tempora de fire fastetider
tamperrett
tamperrett dansk-norsk ekteskapsdomstol 1542–1797 som dømte på tamperdagene
tamponere
tamponere v. -te-inganbringe en tampong
tampong
tampọng subst. -en, -erpropp av absorberende stoff, brukt til å stanse blødninger o. l. fr. avl. av tape tapp, som er lånt fra germ.
tamtam
tamtam subst. -mmen, -mmer1 tromme som gir en dump lyd 2 gong (bekken) som slåes med lærkledd klubbe indisk lydord
tan
tan symbol for tangens
tanagrafigur
tanagrafigur malt terrakottastatuett fra gr. oldtid, produsert i Tanagra i Boiotia
tandem
tandem subst. -en, -er1 (vogn e. l. trukket av) to el. flere trekkdyr spent etter hverandre 2 sykkel for to, med setene plassert etter hverandre 3 tandemmotor eng., lat. 'til slutt'
tandemmotor
tandemmotor motor hvor to etter hverandre liggende stempler har felles stempelstang
tander
tander adj. -t-dre, spe: en liten og tander kvinne ømfintlig: tander hud fr., lat.
tang
tang Ⅱ subst. -enbetegnelse for forskjellige slags alger, især brunalger av slekten Fucus: spiraltang, blæretang | tang og tare norr. þang
tang
tang Ⅰ subst. -en, tengerredskap brukt til å knipe om og holde arbeidsstykke med el. til klipping (avbitertang): smeden med hammer og tang (ved fødsel) barnet måtte tas med tang norr. tǫng
tanga
tanga |tangga|subst. -en, -erminitruse (nærmest i form av 'trekant foran og bak') fra tupi-spr. i Brasil
tangbrosme
tangbrosme torskefisk med forholdsvis lang kropp, to ryggfinner og flere skjeggtråder: tretrådet, firetrådet tangbrosme
tangetange subst. -n, -r1 (ytterste spiss av) nes 2 ende av kniv, fil e. l. som stikker inn i skaftet stålstykke som er skrudd fast på høveljernet, og som regulerer spontykkelsen norr. tangi,besl. med tagg, takk I
tangens
tangens |tang(g)ens|subst. en (symbol tan, tidligere tg) en trigonometrisk funksjon (i en rettvinklet trekant) forholdet mellom en vinkels motstående og hosliggende katet lat. (linea) tangens berørende (linje);jf. tangere
tangenttangent |tanggẹnt|subst. -en, -er1 rett linje som berører en krum i ett punkt: tangenten til en sirkel, parabel (også om f. eks. vei, se tangere) 2 tast på orgel- el. pianoklaviatur: hvite og sorte tangenter lat., sm. ord som tangens
tangential
tangential |-entsiạl|adj. -tsom hører til en tangent 1
tangentinstrument
tangentinstrument instrument med klaviatur
tangeretangẹre v. -te-ing(se også tangering)berøre 2 og 3: en linje som tangerer en sirkel | riksveien tangerer flere boligområder | taleren drøftet ikke problemet grundig, bare tangerte det | tangere norgesrekorden ɔ:oppnå samme resultat lat. 'berøre'
tangerin
tangerịn subst. -en, -ersitrusfrukt med orange- til purpurfarget skall e. byen Tanger i Marokko
tangering
tangẹring |tanggẹring|subst. -en, -er1 det å tangere: tangering av en kurve, et emne, en rekord 2 (med tanke på resultatet) én rekord og to tangeringer vbsubst. til tangere
tangforløsningtangforløsning se tang I
tangkvabbe
tangkvabbe slimfisken Blennius pholis
tangloppe
tangloppe krepsdyr i ordenen Amphipoda
tanglus
tanglus krepsdyr i ordenen Isopoda
tango
tango |tanggo|subst. -en, -erlangsom sydamerikansk (argentinsk) selskapsdans i todelt takt med glidende rytme musikk til slik dans sp., uviss oppr.
tangvase
tangvase bunt, floke av tang
tanktank Ⅱ |tænk| se tanks
tank
tank Ⅰ subst. -en, -er1 (større) beholder for oppbevaring av væske: fylle bensin på tanken | 'full tank, takk!' 2 tankfart (koll.) tankskip: rederen satset på tank (fam.) spekulere i tank ɔ:tankskipsaksjer eng., uviss oppr.
tankbil
tankbil en tankbil med bensin, melk
tankbåt
tankbåt tankskip
tanketanke Ⅰ subst. -n, -r1 forestilling i bevisstheten opptatthet: jeg grøsser ved tanken (på det) | bringe, lede tanken hen på noe | hans tanker kretset bare om dette ene | barna ofret, skjenket han ikke en tanke | han har ikke tanke for annet enn biler | spare med tanke på fremtiden | – komme i tanker om noe komme til å tenke på noe | falle i tanker bli åndsfraværende | komme på andre, på bedre tanker ombestemme seg (til noe bedre) | jeg får det ikke ut av tankene | å, hvor har jeg hatt mine tanker! | stå i andre tanker | samle tankene (om noe) | sitte i (dype) tanker | ha høye, store tanker (synes godt) om seg selv –betraktning: gjøre seg tanker om noe | 'Tanker om norsk diktning' (essaysamling av Sigurd Hoel) 2 idé: var det ikke en tanke å forsøke noe nytt? | det ble med tanken | den nordiske tanke idé med mer el. mindre tydelig hensikt: et tilfelle som ser ut som en tanke | jeg har hatt mine tanker, hatt en tanke med det jf. baktanke3 vinen var en tanke (lite grann) for kald visstn. mnty.
tanketanke Ⅱ v. -et-ingfylle (drivstoff)tank: flyet mellomlandet for å tanke avl. av tank I
tankebanetankebane (jf. bane II 1)hans underlige tankebaner | konvensjonelle tankebaner
tankebygning
tankebygning Spinozas filosofiske system er en mektig tankebygning
tankeeksperiment
tankeeksperiment la oss gjøre et tankeeksperiment – sett at alle byens biler var ute og kjørte på én gang
tankeflukt
tankeflukt 1 sykelig tilstand hvor tankene ulogisk springer fra ett emne til et annet 2 fantasi: dikterens dristige tankeflukt
tankefull
tankefull som (stadig) er fordypet i tanker (og er åndsfraværende): være tankefull | et tankefullt uttrykk i ansiktet
tankegang
tankegang måte å tenke på resonnement: en slik tankegang er meg fullstendig fremmed
tankegods
tankegods tanker ideer: tankegods fra forrige århundre
tankekart
tankekart grafisk fremstilling (f. eks. med 'bokser' med nøkkelord forbundet med streker) av et begrepsområde e. eng. mind map
tankekors
tankekors noe (urimelig, paradoksalt) som er vanskelig å forene med fornuften: at slike som han når til topps på samfunnsstigen, står for meg som et tankekors
tankelesning
tankelesning uforklarlig evne til å lese andres uuttalte tanker
tankeliv
tankeliv 1 tenkning åndsliv 2 liv fylt av tenkning, spekulasjoner fantasiliv
tankelyrikk
tankelyrikk lyrikk som mer gir utytrykk for ideer enn for følelser og stemninger
tankeløs
tankeløs korttenkt ubesindig: det var tankeløst av deg å plapre ut med hemmeligheten
tankemessigtankemessig adj. -1 som gjelder tanken, tanker, ideer 2 som foregår i tanken: en tankemessig forbindelse se -messig
tankemodelltankemodell utgangspunkt for tenkning på et visst område teori (jf. modell 1, slutten)
tanker
tanker subst. -en, -etankskip eng.
tankerekke
tankerekke rekke av tanker hvor hver av dem slutter seg til den foregående
tankesprang
tankesprang brå overgang fra en tanke til en annen (fjernt fra den første)
tankespredt
tankespredt adj. åndsfraværende distré
tankespråk
tankespråk fyndord sentens
tankestrek
tankestrek vannrett strek brukt som skilletegn for å angi pause, f. eks. hvor noe skal tenkes til: jeg sier bare hvis –, el. foran og etter lengre innskudd | jeg kan – uten å ta munnen for full og uten å fornærme noen – fortelle at … brukt istedenfor fra ... til: barn i alderen 10–13 år | strekningen Oslo – Bergen | tiden 1600–1750 e. ty.
tanketom
tanketom (om person, (ansikts)uttrykk, sinnstilstand)
tankevekkende
tankevekkende adj. som får en til å tenke (seg om): en tankevekkende diskusjon
tankevekker
tankevekker få seg en (kraftig) tankevekker
tankhenting
tankhenting (av melk)
tankstanks |tænks|subst. -en, -stridsvogn eng., eg. sm. ord som tank I, brukt som kodenavn på de første stridsvognene (1916)
tanksperringtanksperring til tank II
tankvogn
tankvogn særl. om jernbanevogn
tanntann subst. -en, tenner1 tygge- og biteredskap: vakre, hvite tenner | innsatte, kunstige tenner | felle tenner | trekke (ut) en tann | jeg hadde så vidt satt tennene i steken, så ringte telefonen | fryse så man hakker tenner | skjære tenner av raseri | bite tennene sammen (mest overf.) bite i seg motgang, ikke gi seg | gråt og tenners gnidsel | hunden knurret og flekket tenner | tennene løper i vann se vann I 3; (fam., spøkef.) tennene, tenna på tørk se tørk I de norske fotballguttene har begynt å vise tenner ɔ:hevde seg | landet var rustet til tennene | være væpnet til tennene (eg. om kriger, 'pansret slik at bare tennene synes'); | føle en på tennene undersøke ens hensikter, styrke e. l. (eg. på hest for å bestemme dens alder) | få blod på tann se blod 1 | øye for øye, tann for tann se øye I A 1 | holde tann for tunge holde tett, tie stille | fortæres, smuldres av tidens tann ɔ:tidens ubønnhørlige oppløsende kraft 2 tannlignende, spisst fremspring: tennene på en sag, rive, kam, et tannhjul norr. tǫnn
tannben
tannben tannsubstans under emaljen
tannbyll
tannbyll byll i tannkjøttet
tannetanne subst. -n, -rsynlig (utbrent) del av veken i et lys da., besl. med tenne
tannebisser
tannebisser pl. (barnespr.) tenner
tannettannet, tanneteadj. -etetil tann
tanngard
tanngard tannrekke på dyr og mennesker: han fikk hele tanngarden slått inn | haiens fryktinngydende tanngard
tannglass
tannglass vannglass for tannpussing
tanngress
tanngress knavel
tannhvaltannhval hval i underordenen Odontoceti, som har tenner (t. forskj. fra bardehval)
tannin
tannịn subst. -etgarvesyre fr. avl. av tan garvebark
tannlege
tannlege person utdannet i å behandle tann-, munn- og kjevelidelser
tannlegeassistent
tannlegeassistent kontorsøster hos tannlege
tannlyd
tannlyd konsonant som dannes med tungespissen mot tennene dental (f. eks. t)
tannløs
tannløs en tannløs gubbe et tannløst angrep ɔ:uten kraft
tannpasta
tannpasta tannkrem
tannpirker
tannpirker subst. -en, -etannstikker
tannpleie
tannpleie pleie av tennene: god tannpleie (med tanke på den samfunnsregulerte virksomhet) offentlig tannpleie
tannpleier
tannpleier medarbeider ved tannlegekontor, som især arbeider med forebyggende pleie av tenner og tannkjøtt
tannprotese
tannprotese kunstig erstatning for tapte tenner (gebiss, stifttann, krone o. a.)
tannrot
tannrot Ⅰ subst. -en, røtterrot på en tann
tannrot
tannrot Ⅱ subst. -en, -er-urten Dentaria bulbifera i korsblomstfamilien
tannrøkt
tannrøkt tannpleie: offentlig tannrøkt | folketannrøkten
tannstang
tannstang stang med tenner som på et tannhjul
tannsten
tannsten kalkutfelning fra spytt på tennene
tannstikker
tannstikker subst. -en, -etrestikke til rensing av tannmellomrom
tanntekniker
tanntekniker håndverker som fremstiller tannproteser
tanntråd
tanntråd tråd til rengjøring av tannmellomrom
tant
tant subst. et noe verdiløst, unyttig oppspinn: tant og fjas | tøv og tant mnty., av lat. tantum så meget, så dårlig
tantaltantạl subst. -etmetallisk grunnstoff (symbol Ta) e. Tantalos ( se tantalisk), idet stoffet var vanskelig å utvinne
tantalisk
tantạlisk adj. -lide tantaliske kvaler |tạntaluskvaler |ɔ:kvaler over ikke å oppnå det man synes å være like ved å oppnå og som man har brennende lyst til e. den gr. sagnkonge Tantalos, som til straff for en brøde måtte stå i underverdenen i vann til haken uten å kunne drikke av det, og med frukter over hodet uten å kunne spise dem
tantalitt
tantalịtt subst. -entantalholdig mineral
tante
tante subst. -n, -r1 mors el. fars søster også om mors el. fars svigerinne og andre (eldre) kvinnelige slektninger 2 barnetimetante barnehagetante parktante fr., lat.; omdannet i fr. (barnespr.) av gfr. ante, sml. eng. aunt
tanteaktigtanteaktig adj. -tantete se -aktig
tantebarn
tantebarn person man er tante til nevø el. niese
tantet
tantet, tanteteadj. -ete(fam.) som (ifølge en viss eldre oppfatning) minner om el. er typisk for en (gammel) tante (især) gammelmodig snerpet
tantiemetantieme |tan(g)tiẹme|subst. -t, -rprosentberegnet andel av foretagendes overskudd (særl. gitt til høyere funksjonærer, styremedlemmer og representantskapsmedlemmer) fr., besl. med tant
tanzanianer
tanzaniạner subst. -en, -einnbygger av Tanzania
tanzaniansktanzaniạnsk adj. -se -sk
taoismetaoịsme subst. -nkinesisk filosofi og religion som bl. a. bygger på et skrift Tao-te-king, som tilskrives Lao-tse avl. av kinesisk tao norm, vei; se -isme
taptap subst. -et, -1 det å tape 1: tap av medborgerlig aktelse, av rettigheter | påsken forløp uten tap av menneskeliv | hans tidlige bortgang betyr et tap for landet | lide tap på spekulasjoner | bedriften går med tap | selge med tap | tap og vinning (om det som tapes) et tap på 25 000 kroner, på 10 000 mann | vekttap, væsketap 2 det å tape 2 nederlag: det ble tap i landskampen | (i spill) sitte i tap stadig tape til tape II
tapa
tapa subst. -engrov plantetekstil fra Stillehavsøyene tahitisk ord
tapas
tapas subst. pl. snacks av bl. a. ristet sjømat og oliven sp.; muligens g. lån fra germ. og besl. med tapp
tapetape Ⅲ |teipe|, teipev. -et-ingfeste, klebe igjen med tape avl. av tape I
tapetape Ⅱ v. -te-ing1 (mest i faste uttr. og overf. bet.) miste: tape interessen, kontakten, lysten, motet | flyet tapte høyde | tape terreng se terreng | diktet har ikke tapt noe av sin friskhet | tape noe av syne | tape hodet se hode 2 | ikke tapt bak en vogn se vogn | hele besetningen gikk tapt ved brannen | anse noe som tapt | tape penger på noe | fabrikkeieren emigrerte til Sverige, og er dermed tapt for norsk næringsliv 2 lide nederlag (i dyst, konkurranse, særl. mellom to): tape et parti sjakk, en landskamp, en rettssak, et valg | spillet er tapt | tape for noen | det sies at vestmaktene vant krigen, men tapte freden | det man vinner i tid, taper man i omkostninger | de måtte gi tapt for overmakten | være den tapende part 3 (refl.) forringes (i en el. annen henseende): han har tapt seg svært | sporene tapte seg (forsvant gradvis) i det fjerne | skriket tapte seg i en sår hulking | matvarer taper seg i næringsverdi når de lagres norr. tapa
tape
tape Ⅰ |teip|subst. -n, -r, teip,subst. -en, -er1 klebebånd 2 lydbånd, magnetbånd, hullbånd e. l. eng. 'bånd'
tapertaper subst. -en, -e1 person som taper (har tapt) i bet. 2: være en god, dårlig taper | X-partiet er valgets taper(e) 2 tilkortkommer (f. eks. i skolen) 3 kort som man må regne med å gi motparten stikk på avl. av tape II
tapestiden
tapestiden periode med varmt klima etter siste istid 1. ledd av Tapes (decussatus) tidligere navn på musling som i denne tiden fantes nord til Trondheimsfjorden
tapet
tapẹt subst. -et, -er1 veggbekledning av tekstil, papir el. kunststoff 2 være på tapetet være på programmet, være aktuell, omtalt (eg. 'ligge som sak på det teppebelagte forhandlingsbordet') ty., oppr. gr. 'teppe'
tapetseretapetsẹre v. -te-ing1 kle med tapet 2 stoppe og trekke møbler: tapetsere (i) stuen ty., ital. avl.; ○tapet
tapir
tapịr subst. -en, -erneshornlignende hovdyr av familien Tapiridae brasiliansk indianerspr.
tapisseritapisserịsubst. -et, -ervevet el. sydd veggteppe el. tapet billedteppe fr. avl. av tapisser dekke vegg med stoff, papir o. a.; se -eri
tapning
tapning subst. -en, -er(kvantum av) noe (især øl, vin) som er tappet: første og annen tapning gammel mote i ny tapning ɔ:i ny utgave vsubst. til tappe
tapp
tapp subst. -en, -er1 smal (sylindrisk el. kjegleformet) utstikkende gjenstand: krumtapp | istapp sylindrisk gjenstand til åpning og lukking av kranhull: tappen i øltønnen 2 (i snekkerarbeid) fremspring som skal felles inn i et tilsvarende hull e. l. for å føye sammen deler besl. med topp
tappetappe v. -et-ing(se også tapning)1 (gjennom kran e. l.) la renne ut av beholder: tappe øl av tønnen, i seidelen | tappe ut vannet av badekaret | vinen er innført på fat og tappet (på flasker) i Norge | bli tappet for blod bygdene tappes for arbeidskraft | tappe en akkumulator, en elektrisk ledning for strøm | tappe en database (e. eng.) tappe (avlytte) en telefonlinje 2 (om snekkerarbeid) sette i tapper føye sammen med tapper
tappenstrek
tappenstrek subst. -en, -ermilitært kveldssignal, gitt et kvarter før rosignal (n)ty. 'tappslag', eg. signal til at tappene skulle slås i øltønnene
tappertapper Ⅰ subst. -en, -eperson med det yrke å tappe (mest i sms.): vin-, øltapper avl. av tappe
tapper
tapper Ⅱ adj. -ttapre, modig, kjekk og/el. utholdende (i fare, under motgang): en tapper soldat | en tapper innsats | han var tydelig redd, men smilte tappert | alle holdt tappert ut til det kjedelige foredraget var slutt mnty.
tapperhettapperhet subst. -ense -het
tapperitapperịsubst. -et, -ertappeanlegg tappeavdeling avl. av tappe, se -eri
tappvirvel
tappvirvel 2. halsvirvel
tapsbringende
tapsbringende adj. (om økonomisk virksomhet) som gir tap
tapsliste
tapsliste (særl. over falne soldater)
tapsmelding
tapsmelding taps- og skademelding (angående militært utstyr)
taptotapto subst. -en, -er (mil.) 1 tappenstrek 2 rosignal e. l. i krigsfartøy se tattoo
tara
tara subst. -en, -er1 vekt av vares emballasje e. l. som trekkes fra bruttovekten ved beregning av nettovekten 2 smålegemer (f. eks. hagl) brukt til justering under veiing på skålvekt ty., oppr. arab. 'det som fjernes, kastes bort'
tarantelltarantẹll subst. -en, -ergiftedderkoppen Lycosa tarantula jf. tarantella
tarantella
tarantẹlla, tarantẹllsubst. -en, -errivende hurtig italiensk dans i 6/8 takt (oppr. danset som svettekur for edderkoppbitt som man mente fremkalte livsfarlig krampe) musikk til slik dans ital., avl. av Taranto, by i Syd-Italia
tare
tare subst. -nfellesbetegnelse for store brunalger, særl. av slekten Laminaria: tang og tare norr. þari
tareretarẹre v. -te-ing1 bestemme en vares tara 2 justere skålvekt med tara fr. avl.; ○tara
taretorsk
taretorsk torsk som holder til langs kysten (i taren)
tariff
tarịff subst. -en, -er1 (liste, tabell over) takster, priser, avgifter: strømtariff 2 (liste over) lønnssatser fastsatt ved tariffavtale: betale etter tariffen ty., oppr. arab. 'bekjentgjørelse'
tariffavtale
tarịffavtale rammeavtale mellom arbeidsgiverforbund og fagorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår
tarifferetariffẹre v. -te-ingfastsette tariff for: tariffere lønningene ty. el. fr. avl.; ○tariff
tariff-feste
tarịff-feste, tariffestetariff-festet lønn
tariffrevisjontarịffrevisjon (til tariff 2)
tarlatan
tarlatạn -en el.subst. -etløst, gjennomsiktig, sterkt appretert bomullsstoff fr., ostindisk
tarm
tarm subst. -en, -er(hos hvirveldyr) fordøyelseskanalen mellom mavesekk og endetarmsåpning fordøyelsesorgan hos laverestående dyr: mavesekken og tarmene | så sulten at det skriker i tarmene | gitarstrenger, pølseskinn av tarm(er) (om noe langt og smalt) en lang tarm av en gate, fjord norr. þarmr
tarmslyng
tarmslyng sperring av tarmen
tarmtott
tarmtott (især i pl.) små fremspring på tynntarmens indre overflate, hvor næringsstoffene suges opp av organismen
tarokktarọkk subst. -enet kortspill (Europas eldste, med 78 kort) ital., arab. besl. med tara
tarpan
tarpạn subst. -en, -erutdødd europeisk villhest tyrk.
tarpe iisk
tarpẹịisk adj. -det er ikke langt fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe ɔ:fra den høyeste ære til den dypeste fornedrelse e. lat. mons Tarpeius fjell i Roma som man pleide å styrte forrædere og forbrytere utfor
tars
tars subst. -en, -er, tarsesubst. -n, -r1 fotrot hos hvirveldyr, spes. om mellomfot på fugl 2 ytterste del av insektfot fr., lat., gr. tarsos fotsåle, bred flate
tarsalgi
tarsalgịsubst. -enfotsmerter 2. ledd gr., av algos smerte
tartan
tartan Ⅰ |tarten| -en el.subst. -etskotsk ull- el. halvullstoff med variert (oppr. rutet) mønster eng., sp. tiritana
tartan
tartạn Ⅱ subst. -en, -erenmastet seilfartøy i Middelhavsområdet ital.
tartan
tartạn Ⅲ subst. -etsyntetisk materiale brukt som idrettsbanedekke reg. varemerke
tartar
tartạr, tatạrsubst. -en, -ermedlem av en tyrkisk folkegruppe på sovjetisk område mlat., tyrkisk
tartarisktartạrisk, tatạriskadj. -se -isk
tartarsaus
tartạrsaus remuladelignende saus
tartarsmørbrød
tartạrsmørbrød smørbrød med rå eggeplomme, hakket rått kjøtt, løk og krydder
tarteletttartelẹtt subst. -en, -erlite, skålformet bakverk av butter- el. mørdeig, brukt til å fylle med stuing fr. dim.; ○terte
tarv
tarv -en el.subst. -etbehov interesse: vareta sin tarv | landets tarv norr. þǫrf
tarvelig
tarvelig adj. -1 enkel beskjeden av dårlig kvalitet: de bodde i en tarvelig liten hytte | en tarvelig levemåte 2 sjofel simpel: en tarvelig person | tarvelige bakvaskelser, insinuasjoner avl. av tarv; eg. 'som dekker behovet'
tarvelighettarvelighet subst. -en, -er1 vil du ikke spise med oss, i all tarvelighet? 2 jeg har fått nok av hans tarveligheter se -het
taske
taske subst. -n, -rliten veske, mappe av lær, skinn e. l. (mest i sms. patron-, rumpe-) norr. taska
taskekrabbe
taskekrabbe den krabben (Cancer pagurus) som vanlig fanges langs norskekysten
taskenspiller
taskenspiller 1 (hist. el. om utenl. forh.) tryllekunstner markedsgjøgler 2 bedrager sjarlatan ty., av uttr. aus der Tasche spielen spille ut av lommen
taskenspillerkunster
taskenspillerkunster 1 tryllekunster gjøglertricks 2 lurerier
tasletasle v. -et-ingtasse: tusle og tasle | det taslet utenfor avl. av tasse
tasstass subst. -en, -er1 tassen gråtassen, ulven 2 lite, uanselig vesen (mann, gutt, dyr): en liten tass på to år jf. råtasssmåkort: vest la en tass visstn. til tasse
tasse
tasse v. -et-inggå med slepende, subbende skritt: tasse omkring i tøfler | tassende skritt (om rev, ulv o. l.) gå: spor av rev som tasser lydord
tasttast subst. -en, -ertrykkeknapp på skrive-, regnemaskin, telefon, musikkinstrument e. l. klaviaturtangent ty., ital. avl. av tastare beføle;besl. med taksere
tastafon
tastafọn subst. -en, -ertelefon med tastatur istf. nummerskive
tastaturtastatụr subst. -et, -ertastrekke på skrive-, regnemaskin, telefon o. l. klaviatur til tast
tastetaste v. -et-ingskrive, registrere på tastatur: tast firkant! | taste inn korreksjoner på en tekstbehandlingsmaskin avl. av tast
tasteinstrument
tasteinstrument tangentinstrument
tatertater subst. -en, -e1 person av et omstreiferfolk oppstått av sigøynere og innfødte 2 (spøkef., nedsett.) skøyer, røver e. l.: hei, din tater, vil du komme hit! sm. ord som tatar
tatoveretatovẹre v. -te-ing(se også tatovering)prikke og risse figurer i huden og farge dem med tusj, sot e. l. ty., oppr. polynesisk
tatoverer
tatovẹrer subst. -en, -een som utfører tatovering
tatovering
tatovẹring subst. -en, -er1 det å tatovere 2 tatovert figur: sjøfolk med tatoveringer på brystet
tattootattoo |tætụ|subst. -en, -ermilitæroppvisning eng., av eldre taptoo, nederl.; av tap ( jf. tappenstrek) ogto(e) til
tau
tau Ⅰ |tao|subst. -en, -er19. bokstav i det greske alfabet (tilsv. t) gr.
tautau Ⅱ subst. -et, -(tykkere enn line og snor, tynnere enn trosse) fortøye båten med et tau | hoppe tau | ståltau se vaier norr. tog
taubane
taubane transportbane hvor tau el. vaier både bærer og trekker lasten
taubåt
taubåt slepebåt
tauetaue v. -et-ing(om kjøretøy, fartøy) slepe etter seg i tau, trosse: taue en båt, bil, et glidefly | den skadede bilen ble tauet inn til et verksted (fam.) fylliker og bråkmakere som politiet tauer inn ɔ:bringer inn avl. av tau II
taustaus Ⅰ -en el.subst. -a, -er1 (region.) tjenestejente 2 (dial.) jente i sin alm. jf. tøsmuligens besl. med dial. tysje være i bevegelse
taustaus Ⅱ adj. -t1 som tier som ikke ytrer seg: du er så taus! | forholde seg taus | taus som graven | den tause majoritet se majoritet | bli taus (etter å ha hørt el. sett noe) bli svar skyldig, målbunden –stum ordløs: taus forakt 2 stille tyst: de tause skoger besl. med tie
taushettaushet subst. -enen mur av taushet | dyp taushet | taleren ble brakt til taushet (med piping og uro, med slående argumenter) se -het
taushetsløfte
taushetsløfte avlegge taushetsløfte
taushetsplikt
taushetsplikt plikt til å hemmeligholde visse opplysninger man har fått: legers taushetsplikt
tautologitautologịsubst. -en, -eruttrykk hvor samme tanke gjentas med forskjellige ord (ofte med stilistisk virkning, f. eks. evig og alltid, jf. pleonasme) gr., 1. ledd 'det samme', se -logi
tautologisktautolọgisk adj. -et tautologisk uttrykk se -isk
tautrekning
tautrekning, -trekkingdragkamp med tau det har vært en del tautrekning om fordelingen av bevilgningene
taverna
tavẹrna subst. -en, -er(mest om sydeur. forh.) vertshus kro ital.; jf. norr. taferni, gfr., lat. taberna
tavl
tavl subst. -et(hist.) brettspill norr. tafl, ags.
tavle
tavle subst. -n, -r1 plate til å skrive på el. risse i: skrive på tavlen | stentavler (jf. 2. Mos. 32.16) (i sms.) slekts-, stam-, minnetavle o. fl. 2 anlegg med kontroll- og måleapparater (f. eks. for elektrisk strøm) norr. tafla spillebrikke, mnty., lat. tabula
taxfree
taxfree |tæksfri|subst. og ub. adj.; avgiftsfritt salg eng.
taxitaxi |tæksi taksi|subst. -en, -erdrosje jf. varetaxieng. el. fr., fork. av taximeter (-mètre) taksameter