sødme
sødme subst. -ninntagende sjarm: Schuberts musikk har friskhet og sødme (om behagelig fornemmelse) nyte maktens sødme avl. av søt (da. sød)

søg
søg subst. -en1 (dial.) sus brus (mest i sms.): elve-, vårsøg 2 surr av mange stemmer norr. sægr ståk, uro, regn

søgn
søgn se søkn

søk
søk subst. -et, -leterunde rekognoseringstokt: flyet gjorde et søk nordover sporhunds, jakthunds el. mannskaps leting til søke

søkbar
søkbar adj. -tsom det kan søkes i: en søkbar database se -bar

søke
søke v. -te-ing(se også søkning)1 lete (etter) prøve å finne: hvem søker De? (jf. bet. 3) firmaet søker etter yngre selgere | hunden søkte etter viltet | søke i en database | han søkte over hele mellombølgen | forklaringen må søkes i det forhold at … –velge: søke (seg) ut noe – (i pres. pt.) et søkende menneske ɔ:som søker sann erkjennelse, en livsanskuelse e. l. jf. målsøkende, oppsøke– (i perf. pt.) en meget søkt pedagog | – en søkt forklaring ɔ:anstrengt, hårtrukken 2 begi seg, legge veien (dit el. dit): skipet måtte søke nødhavn | dyrene søkte ned fra fjellet | jeg søkte ham opp (oppsøkte ham) | søke kirke(n) ɔ:gå der (regelmessig) –henvende seg til (person, institusjon for å få hjelp, selskap, støtte): søke bekjentskap med en | søke hjelp, hvile, kontakt, ly, trøst | søke Gud 3 skriftlig anmode om å få: Norge søkte og fikk vinter-OL 1994 | søke en stilling | søke avskjed, skilsmisse, stipendium | søke om bidrag (refl.) han søkte seg nordover | søke seg bort, ut (i berøring med bet. 1) prøve å skaffe seg: firmaet søker yngre selgere 4 forsøke: søke å skjule sine egentlige hensikter | søke å unngå en, overtale en | verdifull bebyggelse må søkes bevart norr. sœkja

søkegod
søkegod (jur.) god for å betale etter saksøking og dom

søkelys
søkelys lys fra svingbar lyskaster som avsøker et område kritisk oppmerksomhet: ha offentlighetens søkelys rettet mot seg | sette søkelyset på noe | være i politiets søkelys | være, komme i søkelyset for noe

søkemotor
søkemotor (IT) programvare som brukes til å søke etter dokumenter eller poster i en database ut fra søkeord

søkemulighet
søkemulighet (i database)

søken
søken (litt.) en søking: menneskets søken etter livslykke | utrettelig søken vbsubst. til søke

søkeord
søkeord (IT) ord som brukes til spørring i en søkemotor

søker
søker subst. -en, -e1 innretning til å søke med: søkeren på et radioapparat, fotografiapparat | bruke, innstille søkeren 2 sj., jf. søke 1søkende menneske: den utrettelige søkeren N. N. 3 person, forening e. l. som søker 3: det var fem søkere (til stillingen) avl. av søke

søkestreng
søkestreng (IT) rekke av ord eller tegn som brukes til søk i en søkemotor

søkk
søkk Ⅱ adv. (mest fam. og bare i forb.) søkk (fullstendig, helt) borte | søkk full (søkkfull) (især i bet. ' beruset') | søkk våt (søkkvåt) til søkke II

søkk
søkk Ⅰ subst. -et, -1 fordypning: et søkk i berget | søkk i haken | (i sms.) dal-, myrsøkk 2 dump lyd av noe som gir etter rykk: det gav et søkk i huset | det gikk et søkk gjennom ham til søkke II

søkke
søkke Ⅰ subst. -t, -rlodd på fiskesnøre til søkke II

søkke
søkke Ⅲ v. søkkte-ingsenke (mest i forb. søkke ned): søkke et båtvrak ned med steiner

søkke
søkke Ⅱ sakk, v. søkket-ing1 gi en dump lyd, et rykk e. l.: det sakk i bygningen | det sakk i alle som hørte på (jf. søkk I 2) 2 (folk.) synke norr. søkkva synke, senke

søkkende
søkkende adv. (forsterkende, mest fam.) søkkende full, han var søkkende god av søkke II

søkkfull
søkkfull se søkk II

søkklaste
søkklaste full-laste: skipet var søkklastet med våpen (fam.) være søkklastet med argumenter

søkkrik
søkkrik (mest fam.) svært rik: tjene seg søkkrik

søkkvåt
søkkvåt se søkk II

søkn
søkn subst. virkedager (bare i forb.): helg og søkn substantivering av eldre adj. søkn, søgn, jf. norr. sykn uskyldig, ansvarsfri; eg. 'dag da det ikke er forbudt å arbeide'

søknad
søknad subst. -en, -erbrev, skjema som man søker (3) med: skrive, sende inn søknad om noe avl. av søke

søknedag
søknedag virkedag hverdag norr. sykn dagr, se søkn

søkning
søkning subst. -endet at man søker (seg) dit el. dit tilstrømning tilgang: søkningen til de akademiske studier | skolen, veiledningskontoret har stor (god) søkning vbsubst. til søke

søksmål
søksmål sak saksøking: gå til, anlegge søksmål mot en | trekke søksmålet tilbake 2. ledd mål I

søksområde
søksområde til søk

søkt
søkt adj. se søke 1

søl
søl Ⅰ -enden spiselige rødalgen (bredbladet tang) Palmaria palmata norr. sǫl

søl
søl Ⅱ subst. -et1 (søling, grising med) noe vått, klissent: å male taket med tynn maling er noe søl | jo flere kokker, dess mere søl (eg. sø suppe, sodd) se kokk II | (med bibet. av noe verdiløst, skadelig) mor sa at kjærlighet på pinne er noe søl 2 (kasting av) griset avfall: papirsølet på badestrendene | oljesøl til søle II

søle
søle Ⅱ v. -te-ing1 være skjødesløs (med væske) så det slumses, spilles: søle med vann | småbarn bruker smekke, så de ikke skal søle på seg grise: søle seg til på klærne | søle til klærne tilsmusse: søle til ens rykte 2 sløse tulle: søle bort pengene sine eg. 'tilsmusse', jf. ty. sich sühlen velte seg i søle

søle
søle Ⅰ subst. -nskitten, klissen masse av jord: trå i sølen vanære (moralsk) smuss 'skitt': trekke en ned i sølen til søle II

sølekake
sølekake småbarna lager sølekaker med spade og spann

sølekopp
sølekopp (fam.) person som ofte søler

sølepytt
sølepytt vannpytt i søle

søleskvett
søleskvett 2. ledd skvett I el. II

sølet
sølet, søleteadj. -etesølet(e) vei | sølet(e) sko avl. av søle I

sølibat
sølibạt subst. -etugift stand med seksuell avholdenhet: katolske geistlige må leve i sølibat lat. avl. av coelebs ugift

sølibatær
sølibatæ̣r adj. -tsom angår, har preg av sølibat

sølje
sølje subst. -n, -rbrystspenne brosje (særl. brukt til bunad) norr. sylgja uviss oppr.

sølle
sølle ub. adj. (mest litt.) skarve stakkars: en andel på sølle 1,5 prosent da.; av eldre søllig, sællig elendig, beklagelig; sa. ord som norr. sálugr stakkars, arm

sølv
sølv subst. -et1 edelt hvit-el. gråligglinsende metall (grunnstoff med kjem. symbol Ag): et spisebestikk av sølv (idr.) han tok to gull og en sølv ɔ:sølvmedalje tale er sølv (det nest beste,) men taushet er gull | havets sølv (inntektsbringende) fisk 2 matt, grålig lys sølvglans: månens sølv norr. silfr

sølvalder
sølvalder 1 (i klassisk mytol.) forholdsvis lykkelig periode etter en gullalder 2 mindre storartet periode, f. eks. i kunst, kultur e. lat.

sølvarbeid
sølvarbeid arbeid i sølv sølvsmedarbeid

sølvblek
sølvblek månens sølvbleke skjær

sølvbryllup
sølvbryllup (fest på) 25-års bryllupsdag e. ty., eng.

sølvfisk
sølvfisk sølvkre

sølvgran
sølvgran edelgran

sølvgrå
sølvgrå han er sølvgrå ved tinningene

sølvknapp
sølvknapp klesknapp av sølv

sølvknappet
sølvknappet adj. -edesølvknappet vest

sølvkre
sølvkre det vingeløse insekt Lepisma saccharina

sølvmyntfot
sølvmyntfot jf. myntfot

sølvnitrat
sølvnitrat et sølvsalt med etsende egenskaper, brukt bl. a. i medisinen og industrien helvetessten

sølvpapir
sølvpapir tinn- el. aluminiumfolie: sølvpapiret rundt sjokoladen

sølvpenge
sølvpenge Judas forrådte Jesus for 30 sølvpenger

sølvplett
sølvplett se plett II

sølvpuss
sølvpuss (pussemiddel til) pussing av sølvtøy

sølvrev
sølvrev (skinn av) rev med sorte og sølvglinsende hår

sølvsmed
sølvsmed håndverker som utformer gjenstander av sølv

sølvsmie
sølvsmie sølvsmedverksted

sølvspenne
sølvspenne (belte-, sko)spenne av sølv

sølvspent
sølvspent adj. sølvspente sko

sølvtøy
sølvtøy 2. ledd tøy II 1

søm
søm Ⅱ subst. -mmet, -art spiker med kraftig hode, brukt til festing av hestesko og til klinkbygging av båter av søm I i kollektiv bet.

søm
søm Ⅰ subst. -mmen, -mmer1 sying: drive med, lære søm 2 rekke av sting: kjolen er gått opp i sømmen gå noe(n) (nærmere) etter i sømmene ɔ:undersøke nøye 3 tøy, plagg som man holder på å sy: sitte med søm | legge fra seg sømmen 4 sammenføyningslinje: sømmen(e) i hjerneskallen, i et (stål)rør norr. saumr, besl. med sy

sømfare
sømfare se saumfare

sømløs
sømløs sømløse strømper | sømløse stålrør (t. forskj. fra sveisede)

sømme
sømme Ⅱ subst. -et(refl.) være i samsvar med god skikk: korrekt og bestemt, som det sømmer seg en offiser | det sømmer seg ikke for en veloppdragen gutt å snakke slik norr. sœma finne seg i, hedre

sømme
sømme Ⅰ v. -et-ing(litt., arkais.) sy avl. av søm I

sømmelig
sømmelig adj. -som stemmer med god skikk anstendig: alt gikk sømmelig for seg | han drakk litt mer enn sømmelig var avl. av sømme II,, se -lig

sømmelighet
sømmelighet subst. -endet foregikk i all sømmelighet se -het

sømsveise
sømsveise -ingsveise (plater) kontinuerlig langs kanten (t. forskj. fra punktsveise) 1. ledd søm I 4

søndag
søndag ukens syvende dag: søn- og helligdager | søndag som hverdag (mest fam.) fridag: det var som søndag midt i uken andre eks. se fredag norr. sunnudagr, ags., e. lat. dies solis solens dag

søndagsavis
søndagsavis avis som utkommer søndager

søndagsbarn
søndagsbarn barn født på en søndag heldig person (født på en søndag)

søndagsbetraktning
søndagsbetraktning avisenes søndagsbetraktninger ɔ:religiøse stykker ment som søndagslesning

søndagsbilist
søndagsbilist (nedsett.) bilist som bare sjelden kjører, og som derfor er usikker og overdrevent forsiktig

søndagsskole
søndagsskole andakt og kristendomsundervisning for barn, tradisjonelt holdt hver søndag i skoleåret når det gjelder ungdomskriminalitet, er Oslo rene søndagsskolen (idyllen, uskyldigheten) sammenlignet med New York

sønder
sønder adv. (litt.) (i) sønder i stykker (i alm. spr. om 'tilintetgjørende' handling, i uttr. sønder og sammen) skyte, kritisere sønder og sammen | laget ble slått sønder og sammen sm. ord som sund II

sønderjyde
sønderjyde person fra Sønderjylland 1. ledd sa. ord som norr. sunnr syd

sønderknuse
sønderknuse (mest i pt.) han satt sønderknust (helt knust, nedbrutt) ved vennens dødsleie | en sønderknusende fortvilelse om 1. ledd se sønder

sønderrive
sønderrive (bare i forb.) sønderrive sine klær (jf. 1. Mos. 37.34, Mark. 14.63 o. a. st.) (bib.)uttr. for sorg, forferdelse, fortvilelse | (i pres. pt.) en (øre)sønderrivende larm

søndre
søndre Ⅰ ub. adj. som ligger i syd: den søndre del av området (i stedsnavn) Søndre Høland av sønder, se sønderjyde

søndre
søndre Ⅱ v. -et-ing(litt., foreld.) knuse ødelegge splitte da. form;norr. sundra, avl. av sund II

sønn
sønn subst. -en, -ergutt el. mann i forholdet til foreldre: en av sønnene til N.N. | han er sønn av en banksjef (om Jesus) Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd | han er sin fars sønn han ligner faren (i vesen, tilbøyeligheter), også: lever av farens penger mann: Nansen, en av Norges store sønner | en folkets sønn (sønn av folket) norr. sonr

sønna-
sønna- se også sønnen-

sønnavind
sønnavind vind fra sør

sønnavær
sønnavær (u)vær og vind fra sør

sønnenfjells
sønnenfjells adv. i Norge syd for Dovrefjell 1. ledd norr. sunnan syd for, sydfra

sønnenfjelsk
sønnenfjelsk adj. -det sønnenfjelske Norge se -sk

sønnenfor
sønnenfor prep. og adv. syd for: flyplassen Sola ligger sønnenfor Stavanger (som adv.) Oslo med fjorden sønnenfor

sønnenfra
sønnenfra adv. og prep. sydfra (som prep.) han kom sønnenfra byen og skulle nordover

sønnenom
sønnenom prep. og adv. rundt om på sydsiden (av): seile sønnenom Kapp Horn | noen dro nordenom, andre sønnenom

sønnenvind
sønnenvind se sønnavind

sønnesønn
sønnesønn sønn av sønn: sønnesønn og sønnesønns sønn

sønnlig
sønnlig adj. -som er typisk for el. som det sømmer seg en sønn: vise sønnlig kjærlighet, ærbødighet, respekt avl. av sønn, se -lig

søpe
søpe v. -et-ing(litt., bare i uttr.) måtte søpe (søbe) den kål man har spyttet i se kål besl. med supe

søple
søple v. -et-inggrise til med søppel: folk som søpler til (på) rasteplassene | søple ned naturen jf. forsøpleavl. av søppel

søppel
søppel -en el.subst. -et(husholdnings)avfall: fjerne, kjøre, tømme søppel (fam.) skrap 'skitt': alt det søppelet som bys frem på tegneseriemarkedet besl. med sope

søppelmann
søppelmann (fam.) renovasjonsarbeider søppelkjører

søppelnedkast
søppelnedkast åpning hvor søppel legges inn i sjakt

sør
sørⅠ , sydsubst. et himmelretning, verdenshjørne som ligger motsatt nord: Trolltindene sett fra sør substantivering av sør II

sør
sørⅡ , sydadv. i sør: lengst sør i bygda, sør på øya sørover: sør gjennom dalen av hhv. norr. suðr og ty. süd

sørafrikaner
sørafrikaner person fra, innbygger av Syd-Afrika

sørafrikaner
sørafrikaner person fra, innbygger av Sør-Afrika

søren
søren interj. (brukt i milde eder) det var som søren | fy søren! | søren klype! mannsnavnet Søren brukt eufemistisk for satan

søretter
søretter prep. og adv. langs el. gjennom mot sør sørover: han ruslet søretter veien

sørfra
sørfra se sydfra

sørge
sørge v. -et-ing1 være fylt av sorg: sørge (dypt) over noe | et trøstens ord til de sørgende 2 (i forb. sørge for) ha omsorg: han har sørget godt for sine etterlevende passe på se til: jeg skal sørge for det, for at det blir gjort avl. av sorg

sørgebind
sørgebind sort bind om venstre arm som tegn på sorg etter dødsfall

sørgeflor
sørgeflor faner med sørgeflor

sørgelig
sørgelig adj. -1 som fremkaller sorg trist: en sørgelig begivenhet | det var sørgelig at det skulle gå slik bedrøvelig: de sørgelige rester av et nedbrent hus 2 (som adv.) i høy grad ubehagelig: vi ble sørgelig skuffet | han rant så sørgelig full | vi har sørgelig liten erfaring på det området avl. av sorg el. sørge

sørgemarsj
sørgemarsj langsom marsj (av det slag) som spilles ved begravelser

sørgerand
sørgerand sort rand: et brev, en avisartikkel med sørgerand (rundt) (spøkef.) sørgerender under neglene

sørgespill
sørgespill (sentimental) tragedie e. ty.

sørgetog
sørgetog (større) likfølge: gå i sørgetog

sørgmodig
sørgmọdig adj. -se sørgmodig ut 2. ledd avl. av mot I 1

sørgående
sørgående se sydgående II

sørhare
sørhare se sydhare

sørhelling
sørhelling se sydhelling

søring
søring subst. -en, -er(særl. brukt av folk i Nord-Norge) person som er sørfra i landet se -ing 2

sørkoreaner
sørkoreaner person fra, innbygger av Sør-Korea

sørlandsk
sørlandsk adj. -som gjelder Sørlandet: den sørlandske skjærgården | sørlandske hovedvei tidligere navn på riksveien gjennom Sørlandet (nå E18) se -sk

sørlending
sørlending subst. -en, -erperson fra Sørlandet 2. ledd avl. av land, se -ing 2

sørlig
sørlig se sydlig

sørområde
sørområde se sydområde

sørover
sørover se sydover

sørpe
sørpe Ⅱ adv. (fam., bare i uttr.) sørpe full snyden full av sørpefull hvor 1. ledd er vb. sørpe med bet. 'røre sammen, skvalpe'

sørpe
sørpe Ⅰ subst. -n1 smeltende, gjennomvåt snø snøslaps søle 2 bløtfôr av hakkelse, høy el. korn avl. av norr. sorp avfall, søppel

sørpå
sørpå se sydpå

sørside
sørside se sydside

sørstatene
sørstatene se sydstatene

sørsørøst
sø̣rsørø̣st se sydsydøst

sørvendt
sørvendt se sydvendt

sørvest
sørvẹst, sydvẹstse sydvest II, sydvest III

sørøst
sørø̣st se sydøst I, sydøst II

sørøstlandsk
sørø̣stlandsk som gjelder sørlige del av Østlandet

søsken
søsken -knene, subst. pl. barn av samme foreldre: de er fire søsken, to gutter og to piker norr. systkin(i), avl. av systir søster

søskenbarn
søskenbarn barn av fars el. mors søster el. bror fetter kusine

søskenflokk
søskenflokk en stor søskenflokk

søster
søster subst. -en, -tre1 person av hunkjønn som man har felles foreldre med (jf. halvsøster): de er søstre | sang ved søstrene Isaksen | leve sammen som bror og søster De syv søstre fossefall i Geiranger og fjellrekke i Alstahaug 2 (i frimenighet, sekt o. l.) en av søstrene var fremme og vidnet | søstrene (nonnene) i klosteret 3 sykepleierske: ringe på søster | søster Eva kvinnelig assistent på tannlege-el. legekontor (ofte i sms. kontor-) norr. systir

søsterdatter
søsterdatter søsters datter niese