sædsæd |sed|subst. -en1 korn som er sådd el. som skal sås: sæden er kommet i jorden han sådde hatets, tvilens sæd i deres hjerter 2 sekret fra de hanlige kjønnskjertler sperma sideform til norr. sáð, avl. av så II
sædavgangsædavgang sæduttømming til sæd 2
sædcelle
sædcelle bevegelig hanlig kjønnscelle spermie
sædgås
sædgås gåsen Anser fabalis som ligner grågås
sædstasjon
sædstasjon (for kunstig overføring)
sælsæl |sel|adj. -t1 glad tilfreds (mest i forb.): jeg er like sæl (hvordan det enn går) 2 lykkelig: heil og sæl nazihilsen, se heil (poet., arkais.) sæl er den som livet har fart varsomt med norr. sæll
sældesælde |selle|v. -et-ingsikte rense i såld: sælde korn avl. av såld
sælebot
sælebot barmhjertighet velgjerning: tiggeren bad om en skilling for sælebots skyld | gjøre en sælebot norr. sálubótr bot for ens sjel
sær
sær adj. -t1 mutt egen furten 2 merkverdig besynderlig: han har de særeste meninger eg. norr. sér for seg selv; dat. av sik seg
sær-
sær- adskilt for seg spesial-
særbo
særbo Ⅰ subst. -etsamlivsform hvor gifte el. partnerregistrerte bor hver for seg
særbo
særbo Ⅱ ub. adj. (bot.) dioik
særboersærboer subst. -en, -etil særbo I
særdeles
særdẹles adv. i særlig grad overmåte: en særdeles hyggelig, særdeles uforskammet mann | han tar seg særdeles godt ut på bilder | særdeles tilfredsstillende beste karakter i visse tidligere skoleslag (tilsv. særs godt, fork. S el. Stf.) norr. 'særskilt'
særdeleshetsærdẹleshet subst. en (bare i uttr.) i særdeleshet især: han ser skjevt til oss alle, og til meg i særdeleshet se -het
særdomstol
særdomstol 1 domstol som opprettes for en saks skyld ekstraordinær domstol: jordskifterettene og fiskeridomstolene er eksempler på særdomstoler 2 (krigstids)domstol med summarisk og hardhendt justis: det ble opprettet særdomstoler til å dømme desertører
særegen
særegen subst. -egent, -egneeiendommelig spesiell: en særegen måte å være på | den hudfarge som er særegen for indianerne | under helt særegne forhold
særegenhetsæregenhet subst. -en, -eregenhet: venne seg av med sine særegenheter se -het
særeie
særeie det at ektefeller eier noe hver for seg, som (t. forskj. fra felleseie) ikke er gjenstand for deling ved skilsmisse: ha særeie (om formuesgjenstander) møblene var hennes særeie
særfradrag
særfradrag spesielt fradrag
særfrimerkesærfrimerke engangsutgitt frimerke uten tilknytning til noen bestemt begivenhet (jf. jubileums(fri)merke)
særhetsærhet 1 grettenhet 2 særegenhet se het
særinteresse
særinteresse enkelt persons, fraksjons, gruppes interesse: en kollisjon mellom forskjellige særinteresser
særkalk
særkalk nattverdkalk brukt av én nattverdgjest ved hver altergang
særkjenne
særkjenne Ⅱ -kjentesærprege
særkjennesærkjenne Ⅰ subst. -t, -rkarakteristisk trekk: et særkjenne for noen, på noe 2. ledd avl. av kjenne II
særklasse
særklasse (kvalitets)klasse som står i en særstilling: denne whiskyen står i en særklasse når det gjelder kvalitet | den i særklasse beste, dårligste, verste | postpakkmester i særklasse ɔ:i en spesiell lønns- (og rangs)klasse
særkullsbarn
særkullsbarn barn som person har i ekteskap med en annen enn den nåværende ektefelle
særligsærlig adj. -særskilt spesiell: i særlige tilfeller | det skal en særlig frekkhet til slikt | i særlig grad – (mest som adv.) spesielt: økningen har vært særlig stor det siste året | jeg liker meg ikke noe særlig her især: det er særlig oss det går ut over | han har store smerter, særlig om natten se -lig
særlingsærling subst. -en, -eroriginal raring einstøing: han er mye av en særling se -ing 2
særlov
særlov lov for et spesielt rettsområde el. -forhold
særlovsselskap
særlovsselskap statsselskap opprettet el. regulert ved spesiell lov
særmerkesærmerke Ⅰ subst. -t, -rd. s. s. særkjenne I 2. ledd merke I
særmerkesærmerke Ⅱ subst. -etsærprege: det som særmerker vår tid 2. ledd merke II
særmerkt
særmerkt adj. særpreget: en særmerkt kultur
særnorsk
særnorsk 1 spesielt norsk typisk norsk: hevde det særnorske 2 utelukkende norsk (mest i forholdet til dansk el. dansk-norsk språk): 'gutt' er et særnorsk ord
særoppgave
særoppgave større (skriftlig) skoleoppgave: historisk særoppgave
særordning
særordning forhandle seg til, innføre særordninger
særpakke
særpakke postpakke som av hensyn til form el. innhold får spesiell behandling
særpreg
særpreg de trange gatene gir byen et særpreg
særprege
særprege humoren er noe av det som særpreger danskene | en særpreget dikter, personlighet | et særpreget utseende
særrettighet
særrettighet spesiell rettighet forrettighet
særssærs adv. spesielt særdeles: det var da særs uheldig at det skulle hende akkurat her | særs godt (fork. Sg) beste karakter (i grunnskolen) avl. av sær
særskiltsærskilt adj. spesiell adskilt (fra noe annet): det ble nedsatt et særskilt utvalg | denne saken behandles særskilt | ekstrautstyr må bestilles særskilt | medlemmene ble innkalt særskilt ɔ:fikk personlig innkallelse | han var ikke særskilt (ikke særlig) interessert 2. ledd perf. pt. av skille II
særskole
særskole tidligere betegnelse for spesialskole
særskrivning
særskrivning det å skrive to el. flere ord for seg når de også kunne skrives sammen (f. eks. i dag kontra idag)
særspråk
særspråk språk som er eget for en gruppe (f. eks. faggruppe, aldersgruppe)
særstilling
særstilling spesiell stilling unntaksstilling: stå i, innta en særstilling
særsyn
særsyn sjeldenhet: hvis noe slikt inntreffer, vil det være et særsyn
særtjeneste
særtjeneste Posten yter visse særtjenester
særtrekk
særtrekk spesielt, karakteristisk trekk: et særtrekk ved norsk folkekarakter
særtrykk
særtrykk særskilt trykk av artikkel el. avhandling fra tidsskrift e. l.
særuttalelse
særuttalelse egen mer el. mindre dissenterende uttalelse (av komitémedlem e. l.)
særvotum
særvotum stemmegivning som på en el. annen måte avviker fra flertallets