syk
syk adj. -t1 (mots. frisk II 4): bli syk | være alvorlig syk | ligge, legge seg, melde seg syk | være syk i maven | ligge syk etter en ulykke | ha en syk tann | være syk på sinnet be for sin syke mor se mor I 1 (om natur) skadet, ødelagt av forurensning: syke elver og vann 2 besatt: han lengtet seg syk etter å komme på landet | være syk av nysgjerrighet (i sms.) erte-, herskesyk o. fl. –abnorm forkvaklet: syke tilstander | dette er jo helt sykt ɔ:vanvittig | han påstod at samfunnet var sykt ɔ:'råttent' norr. sjúkr

sykdom
sykdom subst. -mmen, -mmerdet å være syk sykelig, svekket legemstilstand: lide av en alvorlig, dødelig, uhelbredelig sykdom | få, pådra seg en sykdom | det er sykdom i huset | det er kommet sykdom på kornet se -dom

sykdomsbilde
sykdomsbilde det helhetsbilde en sykdom frembyr

sykdomstilfelle
sykdomstilfelle det er ikke meldt om nye sykdomstilfelle(r)

syke
syke subst. -n, -rsykdom (av den art som det tilhørende ord angir): engelsk syke (mest i sms.) sjø-, sukkersyke o. fl. | spanskesyken | have-, herske- skinnsyke o. l. til syk

sykebesøk
sykebesøk besøk hos pasient av venn el. (privatpraktiserende) lege til syk

sykebil
sykebil bil til syketransport

sykebærer
sykebærer (i sanitetsavdeling)

sykeforsikring
sykeforsikring privat sykeforsikring

sykegymnast
sykegymnast se fysioterapeut

sykehjem
sykehjem institusjon som gir syke opphold og pleie samt behandling som ikke behøver å skje i sykehus

sykehotell
sykehotell institusjon som gir (midlertidig) opphold til pasienter

sykehus
sykehus institusjon som undersøker og behandler syke hospital

sykehuslege
sykehuslege lege som er fast ansatt ved el. knyttet til sykehus

sykekasse
sykekasse privat syketrygdordning: bedriftens sykekasse (fam.) trygdekasse: stå i sykekassen

sykeleie
sykeleie det å ligge syk: N.N. døde igår etter et lengre sykeleie

sykelig
sykelig adj. -1 svakhelset: moren var sykelig (om utseende) en sykelig hudfarge 2 (om tanke, egenskap o. l.) unormal abnorm: en sykelig nysgjerrighet | sykelige forestillinger avl. av syk, se -lig

sykelighet
sykelighet subst. -ense -het

sykeliste
sykeliste laget hadde fem spillere på sykelisten

sykelønn
sykelønn lønn under sykdom

sykemelde
sykemelde se sykmelde

sykepenger
sykepenger penger til dekning av tapt arbeidsfortjeneste under sykdom

sykepleie
sykepleie sykepleie i hjemmet | arbeide i sykepleien ɔ:som sykepleier

sykepleier
sykepleier person utdannet (og autorisert) til å pleie syke

sykeseng
sykeseng seng hvor pasient ligger syk; være lenket til sykesengn være alvorlig og langvarig syk

sykestue
sykestue sted hvor syke undersøkes og får enkel behandling

syketrygd
syketrygd jf. trygd

sykkel
sykkel subst. -en, syklerkjøretøy med to hjul etter hverandre el. med tre hjul: tohjuls-, trehjuls-, racer-, motorsykkel jf. ergometersykkel eng., eg. sm. ord som syklus

sykkelcross
sykkelcross sykkelkonkurranse i terrengløype

sykkelsti
sykkelsti (belte av) vei el. gate som er bestemt for syklister

sykle
sykle v. -et-ingkjøre sykkel: sykle en tur | profesjonelle ryttere kan sykle inn store beløp bringe, frakte med sykkel: han syklet henne hjem avl. av sykkel

syklisere
syklisẹre v. -te-inggjøre syklisk

syklisk
syklisk adj. -1 som går i kretsløp slik at hvert element regelmessig kommer igjen: syklisk bevegelse 2 som har karakter av syklus: et musikkverk i syklisk form ɔ:flersatset avl. av syklus, se -isk

syklisme
syklịsme subst. -ndet å ferdes på sykkel e. bilisme

syklist
syklịst subst. -en, -erperson som ferdes på sykkel el. som driver konkurransesykling: syklisten ble påkjørt og drept avl. av sykkel, se -ist

syklo-
syklo- syklisk ring- krets-; av syklus

sykloid
sykloịd adj. -ringformet 2. ledd av gr. -eides, av eidos utseende, form, likhet

sykloide
sykloịde subst. -n, -r(mat.) kurve som beskrives av et punkt på omkretsen av en sirkel som ruller på en rett linje

syklon
syklọn subst. -en, -er1 (tropisk) hvirvelstorm 2 (fag.) vindsystem omkring et lavtrykksområde eng. avl.; ○syklus

syklotron
syklotrọn subst. -en, -erapparat til akselerering av atompartikler av syklus og gr. -tron ( se elektron) virkende, frembringende

syklus
syklus subst. -en, -er1 periode, tidsrom etter hvis forløp noe gjentar seg: en 24 timers syklus | kvinnens, månens syklus 2 samling dikt, romaner med en viss sammenheng lat., av gr. kyklos krets, ring

sykmelde
sykmelde, sykemelde-ingpå foreskreven måte melde fra til arbeidsplassen at man er syk: sykmelde seg | bli sykmeldt | han gikk sykmeldt i en uke

sykne
sykne v. -et-ing(mest i forb.) sykne hen bli sykere og sykere, tæres bort avl. av syk

sykurv
sykurv kurv til sytøy

syl
syl subst. -en, -erspisst stålredskap til å stikke huller med besl. med sy

syl-
syl- se syn-

sylfide
sylfịde subst. -n, -rkvinnelig luftånd: lett og grasiøs som en sylfide grasiøs, slank ung kvinne: badedrakten passer for sylfider, men ikke for tunge matroner fr. avl. av nylat. sylphus skogånd

sylhvass
sylhvass, -kvasssylspiss II

sylinder
sylịnder subst. -en, -evalseformet legeme: finne rominnholdet av en sylinder hulrom av slik form, hvor det beveger seg et stempel: en motor med seks sylindere lat., gr. 'valse, rulle'

sylinderflate
sylịnderflate sylinders sideflate

sylinderlås
sylịnderlås lås hvor låskassen har sylinderform

sylinderskrue
sylịnderskrue maskinskrue som har sylindrisk hode med sekskantet hull til skrunøkkel (unbrakoskrue) el. med spor til skrutrekker

sylindrisk
sylịndrisk adj. -sylinderformet se -isk

sylkvass
sylkvass, -hvasssylspiss II

syll
syll subst. -en, -ersvill sa. ord som dette

syllabisk
syllạbisk adj. -1 syllabisk sang ɔ:med én tone på hver tekststavelse (t. forskj. fra melismatisk) 2 stavelsesdannende: i ordet 'gutten' uttalt 'guttn' er 'n' syllabisk fr., oppr. gr. avl. av syllabe stavelse

syllogisme
syllogịsme subst. -n, -rslutningsrekke oppstilt som oversetning, undersetning og konklusjon (f. eks. 'alle mennesker er dødelige - jeg er et menneske - altså er jeg dødelig') lat., gr. 'sammentenkning'

syllogistikk
syllogistịkk subst. -enlæren om syllogismer

syllogistisk
syllogịstisk adj. -se -isk

syllstokk
syllstokk svill

sylspiss
sylspiss Ⅰ spissen på en syl

sylspiss
sylspiss Ⅱ meget spiss: sylspisse sko, skohæler | en sylspiss bemerkning

sylte
sylte Ⅰ subst. -n, -rkokt kjøtt, flesk (særl. av grisehode) tilsatt krydder, presset lagvis og lagt i lake nty. 'saltkilde, sylte'; muligens avl. av sylte II

sylte
sylte Ⅱ v. -et-ingnedlegge (på glass e. l.) for å konservere: sylte bær | syltede agurker være syltet ned (dynget ned, begravet) i arbeid, gjeld (fam.) syltet (sylta) sterkt snuet, forkjølet nty. el. nederl. besl. med salt

sylteagurk
sylteagurk 1 agurk egnet til sursylting 2 agurk med små frukter (6–9 cm) t. forskj. fra slangeagurk

sylteflesk
sylteflesk flesk til å lage sylte av flesk i sylte

syltelabb
syltelabb griselabb som er kokt og lagt i saltlake

syltesukker
syltesukker til sylte II

syltetøy
syltetøy subst. -et, -jf. tøy II

syltynn
syltynn tynn: syltynne ben, skohæler (fam.) en syltynn pjolter | ta seg en syltynn en

sym-
sym- se syn-

symaskin
symaskin maskin til å sy på (hjemmesøm)

symbiont
symbiọnt subst. -en, -erorganisme som lever i symbiose

symbiose
symbiọse subst. -nsamliv mellom organismer av forskjellig art til gjensidig nytte gr.

symbiotisk
symbiọtisk adj. -som angår el. har form av symbiose: symbiotisk samliv se -isk

symbol
symbọl subst. -et, -er1 tegn, gjenstand, person e. l. som representerer, anskueliggjør noe: symboler som gir vaskeanvisning for klesplagg | duen er symbolet på fred | flagget og riksvåpenet er nasjonale symboler | Ibsens bruk av symboler | matematiske og kjemiske symboler (psykol.) handling, adferd, tanke, begrep, forestilling osv. betraktet som representant for de realiteter de står for 2 (teol.) offisielt anerkjent trosbekjennelse gr.

symbolikk
symbolịkk subst. -enbruk, system av symboler (f. eks. i litterært verk): en enkel, klar, dunkel symbolikk oppr. gr. adj.; avl. av symbol

symbolisere
symbolisẹre v. -te-ingstå som symbol for mlat. avl.; ○symbol

symbolisme
symbolịsme subst. -nkunstnerisk uttrykksform som gjør utstrakt bruk av symboler (ofte) mots. naturalisme spes. om retning i litteratur og billedkunst oppstått i Frankrike i 1880-årene fr. avl.; ○symbol,, se -isme

symbolist
symbolịst subst. -en, -errepresentant for symbolismen se -ist

symbolistisk
symbolịstisk adj. -se -isk

symbolsk
symbọlsk adj. -som har karakter av symbol: en symbolsk fremstilling | saken forekommer meg å ha symbolsk betydning | landet har ingen hær, bare en symbolsk styrke på 150 politimenn | en symbolsk erstatning, bot ɔ:ganske liten, men et tegn på at rettferdigheten er skjedd fyldest | opptre for et symbolsk honorar se -sk

symbolverdi
symbọlverdi verdi bare som symbol

symfoni
symfonịsubst. -en, -erorkesterverk i flere (ofte fire) satser se også sinfoniasamstemt, rikt virkende hele: en symfoni av farger gr. 'samklang', t. forskj. fra diafoni

symfoniker
symfọniker subst. -en, -e1 symfonikomponist 2 i orkesternavn e. l., jf. filharmonikersymfoniorkestermedlem: wienersymfonikerne avl. av symfoni

symfonisk
symfọnisk adj. -som har karakter av symfoni: symfonisk musikk | Griegs symfoniske danser | symfonisk dikt orkesterverk i fri form, som søker å skildre en idé, et handlingsforløp e. l. se -isk

symfyse
symfỵse subst. -n, -rbruskforbindelse mellom knokler gr. 'sammenvoksning, forening'

symmetri
symmetrịsubst. -enensartethet i form mellom to halvdeler av en helhet (i geometri slik at den ene halvdel fremtrer som et speilbilde av den annen) (ytre) samsvar mellom enkeltdeler i sin alm. gr., eg. 'sammål'

symmetriplan
symmetrịplan plan som noe ligger symmetrisk i forhold til

symmetrisk
symmẹtrisk adj. -som viser symmetri: et symmetrisk forhold | to symmetriske figurer | punkter som ligger symmetrisk om en akse se -sk

sympatetisk
sympatẹtisk adj. -(mest i forb.) sympatetisk blekk blekk som på papiret først blir synlig ved kjemisk behandling gr., besl. med sympati

sympati
sympatịsubst. -en, -ervelvilje forståelse samfølelse: sterk, varm, gjensidig, hemmelig sympati | vinne ens sympati | ha, føle, nære sympati for en | han har sine sympatier og antipatier gr. 'samfølelse'

sympatilockout
sympatịlockout jf. sympatistreik

sympatisere
sympatisẹre v. -te-ingha samfølelse: han sympatiserer med dem som … | sympatisere med kommunismen fr. avl.; ○sympati

sympatisk
sympạtisk adj. -1 som vekker sympati tiltalende: en sympatisk ung dame | et sympatisk utseende | det var sympatisk av deg å tillate … | en sympatisk praksis, fremgangsmåte 2 som viser sympati: stille seg sympatisk til et forslag 3 (fag.) det sympatiske nervesystem del av det autonome nervesystem se -isk

sympatistreik
sympatịstreik streik som settes i verk for å støtte andre streikende

sympatisør
sympatisø̣r subst. -en, -erperson som sympatiserer med noe(n): kuppmakerne hadde mange sympatisører blant folket avl. av sympatisere

sympatrisk
sympạtrisk adj. -(biol.) som lever i samme område av sym- og gr. patra fedreland

symposion
sympọsion subst. -iet, -ierdrikkelag (med åndfull diskusjon) i det gamle Hellas gr.; av sym- og en avl. av pinein drikke

symposium
sympọsium subst. -iet, -ierfagfellemøte (især over et vitenskapelig el. kunstnerisk emne) med innlegg fra flere deltagere lat., sm. ord som symposion; bet. fra eng.

symptom
symptọm subst. -et, -erutslag, tegn som tyder på noe (særl. på sykdom): pasienten viser symptomer på hjernebetennelse gr. 'tilfelle'

symptomatisk
symptomạtisk adj. -1 som kan tjene som symptom (på) betegnende: uttalelsen er symptomatisk for hans innstilling 2 (med.) symptomatisk behandling behandling som bare tar sikte på å motvirke en sykdoms ubehagelige el. farlige symptomer | symptomatiske legemidler gr. avl.; ○symptom;, se -isk

symre
symre -n el.subst. symra, -rvårblomst, særl. i slekten Anemone i soleiefamilien, f. eks. blåveis, hvitveis avl. av norr., nyno. sumar eg. 'blomst som varsler sommeren'

syn
syn subst. -et, -; i bet. 5 -er1 synsevne: miste, få tilbake synet | ha dårlig, nedsatt, svakt, godt, skarpt syn 2 det å se(es): nyte synet av noe | reven ble skremt ved synet av hunden | få syn for sagn se sagn | vi gjorde det for (et) syns skyld ɔ:for at det skulle ta seg godt ut | komme til syne (g. gen. etter til) komme frem i synsfeltet, vise seg, kunne sees | slippe, miste, tape noe(n) av syne (g. dat. etter av) (foreld., jur.) besiktigelse: syn og skjønn jf. synfare 3 sans 'øye': få, ha syn for noe synsmåte mening: etter mitt syn | jeg deler ikke hans syn på saken | skifte syn 4 noe som sees (og som er så og så vakkert, fælt, merkverdig e. l.): det var et grufullt syn | kan du tenke deg hvilket syn som møtte oss! | hun var et syn i den gyllenrøde aftenkjolen 5 visjon vy: se noe i et syn | ha store syner –synsbedrag (bare i pl. i uttr. se syner): er det deg, eller ser jeg syner? 6 (mest fam.) ansikt: fly i synet på en | si sin mening rett opp i synt på en 7 (region.) utvei råd: (ikke) se seg syn med noe norr. sýn, sjón

syn-
syn- med- sam- sammen- gr. 'med, sammen'; foran l får prefikset formen syl- og foran p, b og f formen sym-

synagoge
synagọge subst. -n, -rjødisk gudshus gr. 'forsamling'

synapse
synạpse subst. -n, -rberøringssted for to nervecellers utløpere nylat., gr. synapsis sammenknytning

synaptisk
synạptisk adj. -se -isk

synbar
synbar adj. -tsynlig: en synbar forskjell, forbedring se -bar

synd
synd subst. -en, -er1 (mest rel.) handling som strider mot Guds vilje overtredelse (av (Guds) bud): begå en synd | syndenes forlatelse | leve i synd | dø i synden se dø 1 2 (med svekket bet.) ulovlighet forgåelse: han har mange synder på samvittigheten 3 (i faste uttr., ofte etter det er og med adjektivisk bet.) det er både synd og skam at du skal gå uten å ha fått kaffe | det er synd å si at det gikk pent for seg det gikk slett ikke pent for seg | det var synd det skulle bli slikt vær | nei, så synd! | det er synd på ham | synes synd på en sen norr. synd, visstn. gsaks.

synde
synde v. -et-ingbegå synd: synde mot Gud | synde mot det femte bud | det syndes ofte mot trafikkreglenes § 22 avl. av synd

syndebukk
syndebukk person som (stadig og) urettmessig får skylden for noe: bli gjort til syndebukk for noe | lete etter, jakte på syndebukker eg. om bukk som ble ofret som syndoffer

syndefall
syndefall (grov) synd (i best. form, e. 1. Mos. 3) Adams og Evas fristelse og fall i paradiset

syndefull
syndefull syndig: et syndefullt menneske | et syndefullt liv

synder
synder subst. -en, -eperson som begår (en) synd: en omvendt synder | tollere og syndere | det forekommer en del butikktyverier, men synderne (de skyldige) blir sjelden knepet | (fam.) fartssynder, parkeringssynder avl. av synde

synderegister
synderegister rekke av lovbrudd, forgåelser: den siktede har et langt synderegister

synderlig
synderlig adj. (mest i negative uttr.) særlig: jeg har ikke synderlig lyst | han har ikke forbedret seg synderlig | neppe synderlig bedre mnty.

syndese
syndẹse subst. -n, -r(sprv.) sammenbinding med konjunksjon gr.; av syn- og deein binde

syndetisk
syndẹtisk adj. -se -isk

syndflod
syndflod (i best. form) den oversvømmelse som ifølge 1. Mos. 7 satte hele verden under vann som straff for menneskenes synder stor mengde flom: en syndflod av regn | en syndflod av trykksaker e. ty. Sündflut, av mhty. sündenfluot; omdannet e. synd av mhty. sintfluot uavbrutt strøm; 1. ledd sm. ord som si-

syndfri
syndfri fri for synd el. syndeskyld

syndig
syndig adj. -1 belastet med, tilbøyelig til synd: et syndig menneske | et syndig liv | (fam., forsterkende) aldri i mitt syndige liv har jeg sett noe bort i veggene stygt 2 (om svært høy grad) fryktelig forferdelig: holde et syndig leven, spetakkel | et syndig rot ty., besl. med synd

syndikalisme
syndikalịsme subst. -n(især hist.) (revolusjonær) retning innen arbeiderbevegelsen, som betoner den direkte, utenomparlamentariske makt fr. avl.; ○syndikat

syndikalist
syndikalịst subst. -en, -erse -ist

syndikalistisk
syndikalịstisk adj. -se -isk

syndikat
syndikạt subst. -et, -ergruppe av større forretnings- el. finansforetagender som opererer i fellesskap kartell fr. avl.; ○syndikus

syndikus
syndikus subst. -en, -er(utenl.) italiensk ordfører fransk konkursbobestyrer tysk tjenestemann som ivaretar rettslige og økonomiske anliggender for stiftelse, forening o. l. lat., gr.; av syn- og dike rettferdighet

syndrom
syndrọm subst. -et, -ergruppe symptomer som samlet tyder på en viss sykdom sykdomsbilde tilstand, fenomen som avviker fra det normale, riktige av syn- og gr. dromos løp

syndsbekjennelse
syndsbekjennelse det å bekjenne sine synder (i ritual) lese syndsbekjennelsen

syne
syne Ⅰ subst. se syn 2

syne
syne Ⅱ v. -te-ing(se også synes, syning I)1 (i aktiv, mest dial.) vise: kom skal jeg syne deg veien (i poker) du syner ɔ:viser kortene 2 (pass.) være synlig kunne sees: flekken synes nesten ikke | det syntes ikke på ham at han var sliten norr. sýna

synekdoke
synẹkdoke subst. -n, -rstilistisk figur hvor en forestilling erstattes med en annen nærstående (især at del settes istedenfor helhet), som når frakte på norsk kjøl betyr 'frakte med norske skip' gr.; av syn- og ekdokhe oppfattelse (av flere ting på én gang)

syner
syner se syn 5

synergetisk
synergẹtisk adj. -samvirkende se -isk 2

synergi
synergịsubst. -ensamspill mellom flere virkende faktorer (især med., se synergisme ) gr.; av syn- og ergon arbeid

synergieffekt
synergịeffekt samspilleffekt mereffekt (især slik at den samlede effekt er større enn summen av enkeltleddenes effekt): sammenslåingen av bedriftene vil trolig gi en synergieffekt

synergisk
synẹrgisk adj. -synergetisk

synergisme
synergịsme subst. -n1 (teol.) læren om at mennesket frelses i samvirke med Gud 2 (kjem.) samspill mellom virkende stoffer el. mikroorganismer 3 (med.) samspill mellom flere faktorer, f. eks. organer, muskler gr.; se synergi og-isme

synergist
synergịst subst. -en, -er1 tilhenger av synergisme 1 2 enkeltfaktor i synergisme 2 og 3, f. eks. enhver av flere samvirkende muskler se -ist

synergistisk
synergịstisk adj. -som gjelder, skriver seg fra synergisme: synergistisk effekt se -isk

synes
synes v. synes, syntes har syntes; i muntlig spr. i bet. 2 også pres. syns se også syne II 21 (som uselvstendig vb.) se ut til (å være): det synes å herske enighet på visse punkter | det kan synes vanskelig å gjennomføre noe slikt | det synes klart at … | avstanden synes kortere enn den er (litt.) det synes meg litt påfallende at … | det synes som han har visse vanskeligheter 2 ha inntrykk av mene: jeg synes du er så blek | hva synes du om filmen? | hva syn(e)s du om å ta en bytur? | det var morsomt, syns du ikke? | synes godt om en | synes synd på en | han er litt freidigere enn jeg egentlig synes om ɔ: liker | – (fam., iron.) jeg syn(e)s jeg ser (så) det! sagt for å uttrykke tvil på at en vil gjøre som han lover eg. refl. av syne II; i bet. 2 erjeg synes omdannet av det synes meg

synestesi
synestesịsubst. -endet at sanseinntrykk innenfor ett område fremkaller en fornemmelse innenfor et annet sanseområde (f. eks. at visse lyder gir bestemte fargefornemmelser) gr. 'samfornemmelse'

synestetisk
synestẹtisk adj. -se -isk

synfare
synfare -ing1 kontrollere ved å ta i øyesyn besiktige: synfare terrenget | være på synfaring 2 kontrollere og ajourføre under synfaring: orienteringsklubben har synfart kartene av syn og fare II

synge
synge sang, v. sunget-ingA (i alm. bruk) 1 (om menneske) frembringe toner, melodi med stemmen: spille og synge | synge rent, falskt | gå og synge på en visestubb la lyde, utføre i sang: synge «Ja, vi elsker» | (med indre obj.) synge en sang | synge Schubert | hun har sunget Carmen flere ganger | han synger med (tar sangundervisning hos) en kjent pedagog (om katolsk prest) synge messe forrette med sang (o. a. tjeneste) ved alteret diktere som synger vinens pris ɔ:priser den i dikt 2 under tale skifte på en karakteristisk måte mellom høyt og lavt toneleie: østlendinger synes at vestlendinger synger, og omvendt | syngende nordlandsk | en syngende tone 3 (overf.) frembringe lyd som minner om sang: fuglene, gresshoppene synger | jeg har hørt en fugl synge om at … ɔ:hørt nyss om | han får klaveret til å synge ɔ:klinge fyldig og tonende | det suste og sang for ørene | han fikk seg en ørefik så det sang | vinteren synger på siste verset ɔ:den er snart slutt B (i forb. med adv.) 1 fore synge fore lede sangen, vise hvordan det skal synges 2 med alle sang med i refrenget 3 ut (om eldre landsens forh.) synge ut et lik ɔ:bære det ut av sørgehuset under salmesang | – han er ikke redd for å synge ut ɔ:si rett ut hva han mener norr. syngva

syngespill
syngespill (ofte muntert) dramatisk verk hvor sang og tale veksler

syning
syning Ⅰ subst. -en1 samling rundt et lik før man legger lokk på kisten 2 (dial.) være i syningen (være like ved å) komme til syne norr. sýning

syning
syning Ⅱ subst. -en, -eroppsynsmann på anlegg, i gruve o. l. rallarspr., avl. av syne II

synk
synk subst. -en, -er(grunn) gruvesjakt som ikke når dagen til synke

synke
synke sank, v. sunket-ing1 (intrans.) sige, gli ned, nedover (av sin egen tyngde): skipet sank | de er som sunket i jorden ɔ:forsvunnet | så skamfull at man har lyst til å synke i jorden | i den løse snøen sank vi nedi til knes | solen sank i vest | han lot hendene synke (i fanget) | synke i kne sige sammen, segne | hodet sank ned på brystet | synke sammen av tretthet jf. innsunken, sammensunkenforlate det synkende skip se rotte I | teateret er sunket ned til å bli en varietéscene | at han kunne synke så dypt! ɔ:i umoral, synd; | synkende interesse | synkende temperatur | termometeret, barometeret, vannstanden synker | lyden steg og sank (i styrke) | klaveret er sunket en halv tone 2 (trans.) vi må få tid til å synke maten ɔ:svelge, fordøye den sm. ord som søkke II, jf. da.synke, sv. sjunka

synkeferdig
synkeferdig skipet er synkeferdig se -ferdig

synkefri
synkefri synkefrie småbåter

synkekum
synkekum kloakkavløpskum hvor vandige bestanddeler synker ned i grunnen

synkenot
synkenot not som strekkes på bunnen og hales opp i hjørnene når fisken står over den

synketømmer
synketømmer tømmer som har satt seg fast i bunnen

synklinal
synklinạl Ⅰ subst. -en, -er(geol.) nedbøyd del av fold av syn og en avl. av gr. klinein å helle

synkope
synkọpe |i bet. 2 også sỵnkope|subst. -n, -r1 (mus.) betoningsforskyvning ved at en lett taktdel bindes sammen med en etterfølgende tung 2 (sprv.) bortfall av trykklett vokal el. stavelse inne i et ord f. eks. i 'terskler' av 'terskel') jf. apokope3 (med.) plutselig, kortvarig bevissthetstap gr. 'det å slå sammen, slå samtidig'

synkopere
synkopẹre v. -te-ing1 trekke sammen til, prege med synkope(r): jazzens synkoperte rytme 2 utelate ved synkope 2: en synkopert vokal undergå synkope: synkoperte former avl. av synkope

synkretisme
synkretịsme subst. -n, -r1 sammenblanding av religioner (eg. om forsøk på å mildne og forene motsetningene mellom forskjellige filosofiske og religiøse retninger) 2 sammenfall av grammatiske former (især kasus) idet én form overtar de(n) andres funksjoner gr.

synkretistisk
synkretịstisk adj. -som skyldes synkretisme se -isk

synkron
synkrọn adj. -tsamtidig (virkende): synkrone prosesser, forløp | med samme svingetall (jf. synkronisk) | synkron satellittbane ɔ:med omløpstid på 24 timer (= Jordens omdreiningstid) gr., eg. sm. ord som synkronisk

synkroni
synkronịsubst. -enbetraktningsmåte som ikke tar hensyn til historisk utvikling, f. eks. studium av et språks tilstand på et bestemt tidspunkt (mots. diakroni) avl. av synkron

synkronisere
synkronisẹre v. -te-ingfå maskin(del)er til å arbeide i takt, følges i omdreiningstall: synkronisert blitz | synkroniserte ur, gir | en (stum)film med synkronisert lyd ɔ:med innspilt tale slik at denne og det tilsvarende bilde kommer samtidig samordne i tid: synkroniserte stormangrep fra forskjellige kanter avl. av synkron

synkronisk
synkrọnisk adj. -som skjer, virker samtidig, med samme svingetall e. l.: synkroniske svingninger | synkronisk språkstudium jf. synkroni, (mots. diakronisk) gr., om 2. ledd se kronisk

synkronisme
synkronịsme subst. -n(i historiebetraktning) sammenstilling av samtidige personer og forhold se -isme

synkronitet
synkronitẹt subst. -endet å være synkron; samtidighet

synkronmotor
synkrọnmotor elektrisk motor som går synkront med vekselstrømmens vekslinger

synkronsvømming
synkrọnsvømming kunstsvømming med musikkledsagelse

synkronur
synkrọnur ur med synkronmotor

synkroskop
synkroskọp subst. -et, -erinstrument som viser om to vekselspenninger er i fase av synkron og -skop

synkrotron
synkrotrọn subst. -en, -erapparat til akselerering av atompartikler ved hjelp av et elektrisk felt som varierer i takt med partiklenes baneomløp av synkron og -tron ( jf. elektron) virkende, frembringende

synkverve
synkverve v. -et-ing(se også synkverving)forstyrre synet, synsinntrykket hos en: han ble synkvervet av disen forvirre forkvakle oppfatningen hos en: få lar seg synkverve av valgløfter 2. ledd norr. hverfa rotere, bli borte

synkverving
synkverving subst. -en, -er1 det å synkverve 2 synsbedrag hallusinasjon

synlig
synlig adj. -som kan sees: stjernen er synlig for (med) det blotte øye | synlige tegn på slitasje | det er synlig for alle | han tok imot utmerkelsen med synlig stolthet | (som adv.) være synlig beruset, nervøs, skuffet avl. av syn el. av norr. sýnn synlig

synliggjøre
synliggjøre -inggjøre synlig bringe i almenhetens interesse avdekke: arbeide for å synliggjøre elendigheten i velstandssamfunnet

synodal
synodạl adj. -tsom gjelder, skriver seg fra en synode

synode
synọde subst. -n, -rkirkemøte (konsil) med biskoper som stemmeberettigede styrende organ for visse kirkesamfunn gr. 'sammenkomst'

synodisk
synọdisk adj. -(astr.) synodisk omløp planets el. månes omløp(tid) beregnet med solen som utgangspunkt (t. forskj. fra siderisk) se -isk

synonym
synonỵm Ⅱ adj. -tenstydig: ordene 'trikk' og 'sporvogn' er synonyme gr. 'med samme navn'; av syn- og en avl. av onyma navn

synonym
synonỵm Ⅰ subst. -et, -erord med samme el. nesten samme betydning som et annet ord: ordene 'trikk' og 'sporvogn' er synonymer substantivering av synonym II

synonymi
synonymịsubst. -en1 det at to el. flere ord er synonyme synonymitet 2 bruk av synonymer

synonymikk
synonymịkk subst. -enlæren om synonymer

synonymitet
synonymitẹt subst. -ensynonymi

synonympreparat
synonỵmpreparat preparat med samme aktive substans som et annet

synopsis
synọpsis Ⅱ subst. -psen, -pserbok med de tre første evangelier trykt i kolonner slik at parallelle avsnitt står overfor hverandre (vitenskapelig) parallelloppstilling av lignende art sm. ord som synopsis I

synopsis
synọpsis Ⅰ subst. -psen, -pseranskuelig oversikt, sammenfatning (f. eks. over handlingsgangen i en film som skal innspilles) gr. 'samsyn'

synoptiker
synọptiker subst. -en, -e(i pl.) om de tre evangelistene Matteus, Markus og Lukas (som samsvarer i fremstillingen av Jesu liv) avl. av synopsis II

synoptisk
synọptisk adj. -tabellarisk oppstilt sammentrengt: en tabell i synoptisk form | en synoptisk fremstilling | de synoptiske evangelier (jf. synoptiker) | synoptisk værkart kart over atmosfærens tilstand på et bestemt tidspunkt se -isk

synsbedrag
synsbedrag optisk bedrag hallusinasjon

synse
synse v. -et-ing(fam.) uttale en mening om noe man bare har overfladisk kjennskap til: skal man få gjort noe på et styremøte, må man ikke bare sitte og synse | (jf. synser)nå har han vært ute og synset (om noe) igjen tilbakedannelse av synsing, synser

synser
synser subst. -en, -e(fam.) (kjent) person som (til stadighet, offentlig intervjues og) uttaler seg om alt mulig avl. av syns; se synes 2

synsevne
synsevne det å kunne se synssans

synsfelt
synsfelt synlig område: meteoren kommer inn i synsfeltet klokken 2.35

synshemmet
synshemmet adj. -ede(sterkt) synssvekket

synshold
synshold lengste avstand som noe kan sees på: jegeren ventet til elgen kom på synshold

synsk
synsk adj. -være synsk ɔ:ha evne til å se skjulte ting, forutse det som skal hende avl. av syn

synskhet
synskhet subst. -ense -het

synskrets
synskrets synsrand åndelig horisont

synslinje
synslinje rett linje fra punktet til iakttagerens øye

synsmåte
synsmåte måte å se en sak på oppfatning: radikale, interessante, uvanlige synsmåter

synspunkt
synspunkt standpunkt man ser en sak fra: det er uheldig sett fra et økonomisk synspunkt | vi må anlegge helt nye synspunkter på saken mening: interessante synspunkter | ha synspunkter på noe e. ty.

synsrand
synsrand horisont: langt borte i synsranden

synsvidde
synsvidde den lengste avstand man kan se, observere synskrets: emnet ligger utenfor min synsvidde

synsvinkel
synsvinkel vinkel som man betrakter, bedømmer noe under synspunkt: han så saken (ut) fra en helt annen synsvinkel | se noe under evighetens synsvinkel (e. lat. sub specie aeternitatis, dannet av Spinoza 1632–77) se i lys av evigheten

synt
synt subst. -en, -ersynthesizer kortform

syntagmatisk
syntagmạtisk adj. -som gjelder syntagmer se -isk

syntagme
syntạgme subst. -t, -r(gram.) gruppe av språkelementer (ord, ledd) som er bundet sammen til et hele (f. eks. en snill hund) syntaktisk forbindelse jf. hypotagme, katatagme, paratagmegr., nåværende bet. fra fr.

syntaks
syntạks subst. -en(læren om) setningsbygning ordføyning(slære) gr. 'sammenstilling'

syntaktisk
syntạktisk adj. -som gjelder syntaks: syntaktiske feil, problemer se -isk

syntese
syntẹse subst. -n, -r1 sammenfatning av enkeltheter til en helhet (mots. analyse) sammenfatning av motsatte, ulike synspunkter til en høyere enhet: tese, antitese og syntese | en syntese av kristendom og kommunisme 2 fremstilling av en kjemisk forbindelse ved hjelp av grunnstoffer el. enklere forbindelser kunstig fremstilling av et stoff gr. 'sammenstilling'jf. tese

syntetfiber
syntẹtfiber syntetisk fiber

syntetisere
syntetisẹre v. -te-ing1 sammenfatte i syntese 2 fremstille syntetisk

syntetisk
syntẹtisk adj. -1 sammenfattende (til en helhet): syntetisk tenkning, evne 2 syntetiske stoffer ɔ:kunstige, fremstilt ved syntese se -isk

syntetstoff
syntẹtstoff stoff av syntetfiber

synth
synth se synt

synthesizer
synthesizer |-saiser|subst. -en, -eelektronisk tangentinstrument som kan produsere klanger av mange slag eng. avl. av synthesize syntetisere

syntrock
syntrock rock basert på synthesizer

synål
synål nål (med øye) til å sy med

sypike
sypike torskefisken Trisopterus minutus

sypress
syprẹss subst. -en, -ernåletre i slekten Cupressus senlat., oppr. orientalsk

syre
syre Ⅲ -etv. -ingetse med syre I 2 syrebehandle: et møblement i syret ek avl. av syre I

syre
syre Ⅱ v. -et-ingbringe i sur gjæring lage uten surdeig: syret og usyret brød jf. gjennomsyreavl. av sur II

syre
syre Ⅰ subst. -n, -r1 surtsmakende plante (særl. i slekten Rumex) 2 kjemisk forbindelse (væske) som kan avgi protoner (oppta et elektronpar og danne en base) norr. sýra sur myse, avl. av sur; mht. bet. 1jf. norr. súra Rumex

syrebad
syrebad syre hvor noe senkes ned som ledd i kjemisk behandling

syrebeis
syrebeis alkalisk væske brukt til behandling av tregjenstander (f. eks. møbler)

syrebestandig
syrebestandig motstandsdyktig mot syrer, etsing

syrefast
syrefast syrebestandig

syrer
syrer subst. -en, -eperson fra, innbygger av Syria

syrin
syrịn subst. -en, -erbusk i slekten Syringa i oljetrefamilien blomst av slik busk ty., oppr. lat. avl. av gr. syrinx rør, fløyte (idet kvistene ble brukt til fløyter)

syrisk
syrisk adj. -som gjelder Syria se -isk

syrlig
syrlig adj. -mildt sur sursøt: syrlige drops | en syrlig smak, duft | et syrlig smil avl. av sur el. syre

syrlighet
syrlighet subst. -ense -het

syrling
syrling subst. -en, -er(kjem.) syre som ikke er helt mettet med oksygen e. ty.

syrne
syrne v. -et-ingbli el. gjøre sur: syrnede melkeprodukter avl. av sur II

sysaker
sysaker nåler, tråd o. a. til sying (fam.) ha orden i sysakene ɔ:sakene

sysle
sysle v. -et-ingvære (mer el. mindre) opptatt (med): hva sysler du med for tiden? | sysle med frimerker | han sysler med tanken på å emigrere | sysle med store planer avl. av syssel

syssel
syssel subst. -en, syslervirksomhet småarbeid: være opptatt med huslige sysler norr. sýslagjøremål

sysselløs
sysselløs uvirksom: være sysselløs

sysselmann
sysselmann 1 (hist.) kongens øverste embetsmann i et distrikt i norsk middelalder, med bl. a. politi- og straffemyndighet 2 øverste sivile embetsmann på Svalbard 3 islandsk og færøysk embetsmann tilsvarende herredsfogd, politimester norr. sýslumaðr øverste kongelige forvaltningstjenestemann i en 'sysle' (et distrikt). 1. ledd gen. av norr. sýslagjøremål, distrikt

sysselsette
sysselsette -ingbeskjeftige sette i arbeid: fabrikken sysselsetter 100 mann | elevene må sysselsettes | sysselsette seg med noe ɔ:arbeide med, være opptatt av | sysselsettingen går noe ned i vintermånedene | full sysselsetting

system
systẹm subst. -et, -er1 helhet (av enkelte, forbundne deler) hele: et filosofisk system | (i sms.) fordøyelses-, kloakk-, nerve-, sky-, solsystem o. fl. jf. linjesystemIT-system | tippe system (t. forskj. fra enkeltrekker) –geologisk struktur formasjon: triassystemet – (administrativ) ordning: systemet med overgangsbilletter på trikkene | saken befinner seg et eller annet sted i systemet | det kapitalistiske system | et politisk system | kjempe mot systemet økonomisk enhet med mange enkeltforetak 2 planmessig sammenstilling, klassifikasjon: Linnés system | periodisk system se periodisk 3 plan planmessig fremgangsmåte metode: arbeide uten system | bringe, skape system i noe | det er da system i galskapen | Culbertsons system i bridge | diktaturet er maktmisbruk satt i system gr. 'sammenstilling'

systemanalyse
systẹmanalyse (vitenskapelig) undersøkelse av virkelige el. tenkte systemer

systematiker
systemạtiker subst. -en, -eperson som systematiserer, går systematisk til verks

systematikk
systematịkk subst. -en(læren om) oppstilling av systemer systematisk ordning, fremgangsmåte til system

systematisere
systematisẹre v. -te-ingbringe system i ordne systematisk

systematisk
systemạtisk adj. -som foregår, er ordnet etter et system planmessig: arbeide systematisk | gå systematisk til verks | en systematisk fremstilling | systematisk teologi del av teologien som behandler den kristne tros- og morallære avl. av system, se -isk

systemdiktning
systẹmdiktning type diktning som omdanner foreliggende tekst- og ordmodeller etter visse systemer

systemerer
systemẹrer subst. -en, -eperson som driver med systemering

systemering
systemẹring systemanalyse systemarbeid

systemisk
systẹmisk adj. -1 systemiske insektmidler midler som opptas av planteorganismen og følger vekstsystemet 2 systemisk diktning se systemdiktning se -isk

systemkart
systẹmkart flytskjema

systemnøkkel
systẹmnøkkel nøkkel som passer til alle låser i et system

systemskifte
systẹmskifte et politisk systemskifte

systole
systole subst. -n, -r1 hjertets sammentrekning (mots. diastole 1) 2 (sprv.) forkorting av lang stavelse (mots. diastole 2) gr. 'sammentrekning'

systolisk
systọlisk adj. -systolisk blodtrykk det maksimale blodtrykk i armpulsåren, svarende til hjertets systole se -isk

systue
systue bedrift, lokale for søm (produksjon og reparasjon) av (dame)klær

syt
syt subst. -etsyting til syte

syte
syte v. -et-ingklage på en jamrende, sutrende måte: han går omkring og syter over allting | den evige sytingen avl. av sut

sytten
sytten |el. søtten|num. 1 tallet 17 antall av 17: han er sytten år gammel 2 søtten norr. sjaután, eg. 'syv og ti'

syttende
syttende num. ordenstallet til sytten: den syttende mai | 17. mai | pave Johannes den syttende (Johannes XVII) jf. eks. under tredje avl. av sytten

syttenhundretallet
syttenhundretallet (oftest skrevet 1700-tallet) det attende århundre: på syttenhundretallet

syttenårig
syttenårig adj. -1 som varer, har vart i sytten år: en syttenårig periode, avtale 2 syttenårs

syttenåring
syttenåring subst. -en, -erse -ing 2

syttenårs
syttenårs ub. adj. en syttenårs gutt

sytti
sytti |el. søtti|num. tallet 70 antall av 70 norr. sjautigi(r) eg. 'syv tiere'

syttiende
syttiende num. ordenstallet til sytti

syttitallet
syttitallet (se tall II 1)på 70-tallet

syttiårig
syttiårig adj. -1 som varer, har vart i sytti år: en syttiårig periode 2 en syttiårig mann

syttiåring
syttiåring subst. -en, -erse -ing 2

syttiårs
syttiårs ub. adj. syttiårig 2

sytøy
sytøy sysaker og det man syr på: sitte med sytøyet

syv
syv num. tallet 7 antall av 7: ukens syv dager | verdens, oldtidens syv underverker se underverk | syv segl se segl 1 | han ser ut som syv sorger og åtte bedrøvelser | de syv dødssynder se dødssynd | de syv sovere se syvsover (e. eng.) de syv hav verdenshavene | vi ventet i syv lange og syv brede ɔ:svært lenge e. no. skriftuttale av syu, siu o. l.; norr. sjau

syvarmet
syvarmet adj. -ede, en syvarmet lysestake

syvdagers
syvdagers ub. adj. et syvdagers opphold

syvdobbelt
syvdobbelt jf. tredobbelt