svar
svar subst. -et, -1 det å svare II 1 ytring man svarer med: som svar på Deres brev av 9. ds. kan vi opplyse at … | (på innbydelseskort) Svar utbes (fork. S. u.) | få svar på et brev, et spørsmål | gi en et svar | ha svar på rede hånd | et bekreftende, benektende, endelig svar | bli svar skyldig se skyldig | han tar ikke nei for et svar ɔ:slår seg ikke til ro med å få nei | intet svar er også et svar | makkers svar på invitten i hjerter reaksjon: NATOs svar på et eventuelt militært angrep | jeg skal si han fikk svar (på tiltale) ofte: fikk igjen med samme mynt; –motstykke parallell: trekkspilleren som ble Norges svar på Carl Jularbo 2 opplysning avklaring: dette vil bare fremtiden kunne gi svar på –løsning regnestykkesvar: ha alle svarene riktige 3 (dial., litt.) stå til svars stå til ansvar norr. svar

svarabhaktivokal
svarabhạktivokal vokal som oppstår mellom to konsonanter (for å lette uttalen) støttevokal (f. eks. e i Balder, norr. Baldr) sanskr.

svaralternativ
svaralternatịv (i f. eks. meningsmåling)

svare
svare Ⅰ ub. adj. (bare i sg.) meget stor 'fæl': de holdt et svare leven, spetakkel | vi hadde et svare strev (som adv.) han skal være svare til kar stivnet form av foreld. adj. svar tung, stor;besl. med svær

svare
svare Ⅱ v. -te-ing1 uttale seg som reaksjon på spørsmål, tiltale, henvendelse e. l.: svare på noe | svare ja, nei | svare godt for seg | (om uforskammet svar) svarer du voksne, gutt! | svare på en annonse, et tilbud – (kortsp.) melde, spille i overensstemmelse med makkers melding, utspill; – gi gjenlyd: ekkoet svarer | det svarte i alle berg | svare med et smil 2 reagere med handling: svare med samme mynt | han spurtet, og konkurrenten svarte | de nektet å betale ham beløpet, og han svarte med å gå til rettssak 3 stå til regnskap være ansvarlig: enhver får svare for hva han har gjort | svare for omkostningene, utgiftene | forsikringsselskapet svarer for skade inntil 2 mill. kroner 4 (med prep. til) resultatet svarte ikke til (oppfylte ikke, stod ikke i forhold til) forventningene falle sammen, stemme (med): svare til sitt navn, rykte 5 betale: det skal svares avgift av … | svare skatt (refl.) det svarer seg ikke å dyrke korn i fjellbygdene avl. av svar

svarer
svarer subst. -en, -e(jf. telefonsvarer)svareren er på | en beskjed på svareren

svarord
svarord ord (interjeksjon) brukt som bekreftende el. benektende svar: 'ja', 'jo', og 'nei' er svarord

svarporto
svarporto porto til svarbrev: svarporto er vedlagt

svart
svart adj. -(se også sort II)1 sort mørk: svart røyk | svart som en feier | svart kaffe ɔ:uten fløte | gaten var svart (tett besatt) av folk | svart magi se magi | svart messe rituell satandyrkelse (i eder) du må da for svarte faen forstå at … | midt på svarte natten, vinteren øde vill: midt i svarte skogen | i svarteste Afrika | svarte garn ɔ:tomme for fisk | svart hav, sjø | svart (fascistisk) diktatur (jf. svartskjorte) | svarte bankkonti konti som holdes hemmelige, står på falskt navn e. l. | svarte penger pengefortjeneste som det ikke er betalt skatt av | svart arbeid arbeid for svarte penger | arbeide svart 2 skitten: være svart i ansiktet 3 dyster nedslående: det ser svart ut | en svart dag | se svart på tilværelsen | gjøre svart til hvitt (e. eng.) svart (pessimistisk, grotesk) humor norr. svartr

Svarta
Svarta hoppenavn, jf. Svarten 1

svartalv
svartalv ondsinnet alv (mots. lysalv)

svartarbeid
svartarbeid jf. svart 1

svartbak
svartbak måkefuglen Larus marinus med sort(brun) farge på vinger og rygg havmåke stormåse

svartebok
svartebok -en el. -abok med trylleformularer og besvergelser cyprianus: presten hadde Svarteboka og kunne mane fanden

svartebørs
svartebørs marked for ulovlig omsetning av rasjonerte og forbudte varer til ublu priser: kjøpe, selge på svartebørs(en) e. eng., fr.; eg. om sted for uoffisiell omsetning av verdipapirer

svartedauden
svartedauden subst. bylle- og lungepesten som herjet i Asia og Europa i 1340- og 1350-årene 2. ledd nyno. daude død

svartekunst
svartekunst trolldom (som øves ved hjelp av svartebok)

svarteliste
svarteliste Ⅰ liste over personer, firmaer, handelspartnere som har gjort noe ulovlig el. uønsket, og som man boikotter: komme, sette på svarteliste e. eng.

svarteliste
svarteliste Ⅱ v. -et-ingsette på svarteliste: firmaet ble svartelistet

svartemarje
svartemarje -marjalukket, opprinnelig mørkfarget politibil til patrulje og frakting av arrestanter: bli tatt med av svartemarja e. eng. Black Maria

Svarten
Svarten, svarten1 Svarten vanlig navn på svart hest (hingst, vallak) 2 svarten (dial.) navn på djevelen

svarteper
svarteper et kortspill spesielt kort i slikt spill spiller som sitter med dette kortet til slutt, og som dermed taper

svartglinsende
svartglinsende adj. en svartglinsende fisk

svart-hvitt-tenkning
svart-hvitt-tenkning unyansert tenkning el. betraktningsmåte

svarthyll
svarthyll subst. -enbusken Sambucus nigra i kaprifoliumfamilien, med blåsvarte frukter (hyllebær)

svarting
svarting subst. -en, -er1 (spøkef.) svartsmusket person brent fyrstikk 2 (sterkt nedsett.) neger se -ing 2

svartjord
svartjord mørk muldjordtype (især om den som finnes på præriene og på steppene nord og øst for Svartehavet)

svartkopp
svartkopp kaffedoktor

svartkrutt
svartkrutt art laveksplosivt krutt

svartkrøllet
svartkrøllet -ete adj.svartkrøllet hår

svartkurle
svartkurle planten Nigritella negri i marihåndfamilien

svartkutling
svartkutling piggfinnefisken Gobius niger

svartladen
svartladen adj. -t, -dnesvartaktig se -laden

svartmale
svartmale male svart skildre pessimistisk, ufordelaktig: svartmale situasjonen | han svartmalte USA

svartmeis
svartmeis meisefuglen Parus ater

svartne
svartne v. -et-ingbli svart mørkne: himmelen svartnet i nord | det svartnet for øynene avl. av svart

svartor
svartor løvtreet Alnus glutinosa

svartrot
svartrot subst. -en, --røtterkurvplanten Scorzonera hispanica, med næringsrik rot skorsoner

svartrust
svartrust rustsoppen Puccinia graminis, som bl. a. angriper korn

svartsidet
svartsidet adj. -ede(om kyr)

svartskjorte
svartskjorte soldat i Mussolinis fascistmilits

svartsladd
svartsladd se sladd I

svartsmusket
svartsmusket adj. -edesom har sort hår og skjegg og mørk ansiktsfarge 2. ledd besl. med dial. smuske le i skjegget

svartspett
svartspett subst. -en, -erspettefuglen Dryocopus martius gjertrudsfugl

svartsyn
svartsyn dystert syn pessimisme: religiøst svartsyn

svartsøndag
svartsøndag (mest dial.) siste søndag før jul

svarttrost
svarttrost trosten Turdus merula

svartår
svartår uår

svarve
svarve v. -et-ing(dial.) bevege seg i ring svinge rundt 'surre og gå' norr. svarfa kaste til side, velte

svastika
svastika subst. -en, -erhakekors sanskr., eg. 'lykkebringer'

sve
sve subst. -en, -erryddet stykke skogland hvor trærne er brent, og hvor det er sådd i asken: brenne sve besl. med svi

svear
svear -nesubst. pl. (hist.) folkestamme som oppr. holdt til i Mälar-området norr. svíar, uviss oppr.

svebrenning
svebrenning jf. sve

svebruk
svebruk se svibruk

svecisme
svecisme se svesisme

sved
sved subst. en (i forb.) arbeide i sitt ansikts sved ɔ:hardt, med anstrengelse (jf. 1. Mos. 3.19) da. form; parallellform til svette I

sveife
sveife v. -et-ingsage i krumning, bue ty. schweifen, sm. ord som sveipe

sveip
sveip subst. -et, -sveipetokt: gjøre et sveip bevegelse, handling hvor man raskt gjennomsøker el. passerer et større område: de ville se mye på kort tid og tok hele Jylland i ett sveip til sveipe

sveipe
sveipe -etel.v. -te-ing1 rense (farvann) for miner: fjorden ble sveipet 2 fare raskt: la blikket sveipe over hele siden eng. 'feie'; sm. ord som sope; i bet. 2 visstn. norr.sveipa

sveiper
sveiper subst. -en, -eminesveiper

sveis
sveis Ⅰ subst. -en1 (fam.) flott, rutinert grep: han har en egen sveis med det | få sveis (skikk, orden) på noe 2 (glatt) hodehår på mann, gutt, gredd til siden el. bakover (t. forskj. fra pannelugg) til dial. sveise slenge med kraftig sving, gå og svinge på seg

sveis
sveis Ⅱ subst. -ensted hvor noe er sveiset: akselen røk i sveisen til sveise

sveisbar
sveisbar adj. -tsveisbare materialer se -bar

sveise
sveise v. -et-ingsmelte sammen to stykker el. bruddflater av metall: sveise (fast) et jernstykke til en bjelke | elektrisk sveising reparere el. sammenføye på denne måten: sveise eksospotten | sveise et skipsskrog sammenføye andre materialtyper etter lignende prinsipp: sveise vinyl, plast krigen sveiset folket sammen ty., eg. 'få til å svette'

sveiseflamme
sveiseflamme flamme til å varme og smelte materialstykkene (ved autogensveising)

sveiselunge
sveiselunge kronisk lungesykdom pga. sveiserøyk

sveisen
sveisen adj. -t-sne, (fam.) flott av utseende 'snerten': en sveisen drakt avl. av sveis I

sveiser
sveiser Ⅰ subst. -en, -efagarbeider som utfører sveising avl. av sveise

sveiser
sveiser Ⅱ |sveiˊ-|subst. -en, -efjøsrøkter eg. 'sveitser'; sveitsere ble kalt til Norge som lærere i fjøsstell i 1850-årene

sveit
sveit subst. -en, -ertidligere betegnelse for gruppe, formasjon av 2–6 militærfly seksjon opptatt i nyere tid fra norr.; eg. 'flokk'; uviss oppr.

sveitser
sveitser subst. -en, -einnbygger av, person fra Sveits

sveitserfranc
sveitserfranc |-frang|hovedmynt i Sveits om 2. ledd se franc

sveitsergarde
sveitsergarde livvakt av sveitsiske leiesoldater, nå bare hos paven

sveitserost
sveitserost type fetost med store huller, oppr. fremstilt i Sveits

sveitserstil
sveitserstil bygningsstil for trehus, med fremspringende verandaer og altaner og langt utstikkende takflater

sveitservilla
sveitservilla villa i sveitserstil

sveitsisk
sveitsisk adj. -som angår, skriver seg fra Sveits: sveitsiske franc | sveitsisk ur se -isk

sveiv
sveiv Ⅱ subst. -en, -ersveivende bevegelse: gjøre en sveiv med armen til sveive

sveiv
sveiv Ⅰ subst. -en, -er1 håndtak til å dreie noe rundt med 2 (mest dial.) luffe (hos hval og sel) norr. sveif svømmefot;besl. med svive

sveive
sveive v. -et-ing1 dreie med sveiv: sveive slipesteinen | sveive i gang en motor | sveive opp en grammofon 2 veive: sveive med armene slenge: sveive hit og dit avl. av sveiv I

svekk
svekk Ⅱ se zweck

svekk
svekk Ⅰ subst. -ensvekkelse: han fikk en varig svekk av sykdommen sm. ord som svik; kan i dial. betegne engelsk syke; bet.-innflytelse frasvekke

svekke
svekke v. -et-else(se også svekkelse)gjøre svak(ere): være svekket for livet | ha svekket syn, hørsel, helse, helbredstilstand | svekkede sjelsevner se sjelsevne | ord med svekket betydning | en slik uttalelse bare svekker hans sak | regjeringen gikk svekket ut av krisen | landet var svekket etter krigen | helhetsinntrykket svekkes av de mange språkfeil (n)ty., besl. med svak

svekkelse
svekkelse subst. -n, -r1 det å svekke(s): en svekkelse av forsvaret 2 det å være svekket: en svekkelse i økonomien

svekling
svekling subst. -en, -ersvakelig person (især nedsett. i bet. 'pyse') for noen sveklinger! ty. avl.; ○svak;, se -ing 2

svele
svele Ⅰ subst. -n, -r(region.) ung laks som kommer tilbake til fødelandet for første gang smålaks av svelung, norr. silungr avl. av sil II

svele
svele Ⅱ subst. -n, -rrund, flat kake av bl. a. egg, sukker, mel og melk, stekt i panne art liten pannekake visstn. besl. med norr. svæla os, røyk, brenning

svelg
svelg Ⅱ subst. -et, -1 bakerste del av munnhulen: være sår i svelget 2 avgrunn: et bunnløst svelg et svelg av uenighet mellom partene norr. svelgr,besl. med svelge

svelge
svelge v. -et-ing1 la gli ned i spiserøret: ha vondt for å svelge maten | svelge et sukkertøy helt | jeg kom til å svelge et ben gjøre svelgebevegelse: han svelget og svelget svelge unna ta unna, oppta: stadionportene greide ikke å svelge unna (de mange tusen tilskuerne) | måtte svelge (bite i seg, finne seg i) den ene fornærmelsen etter den annen | den var ikke god å svelge ɔ:godta, 'fordøye' | svelge (undertrykke) gråten 2 (i uttr.) svelge i ha mer enn rikelig av, (kunne) fråtse i: | svelge i tvilsomme tilbud 3 (i pres. pt.) et svelgende (gapende, bunnløst) dyp | en svelgende kløft norr. svelgja

svell
svell -et el.(i bet. 2) subst. -en, -1 issvull 2 svelling

svelle
svelle v. -et-ing1 svulme (opp, ut): grynene sveller under kokingen | føttene sveller ut i varme | administrasjonen svellet ut 2 (mus.) gjøre crescendo: svelle på tonen 3 (trans.) få til å svelle 1: svelle frø norr. svella

svelte
svelte Ⅰ subst. -nkortspill hvor den (de) tapende 'sveltes ut' (fratas, taper sine kort) eg. svelte reven; jf. svelte II

svelte
svelte Ⅲ v. -et-ingsulte 2 sultefôre: svelte buskapen norr. svelta

svelte
svelte Ⅱ svalt, v. sveltet-ing(litt., folk.) sulte 1: folk svalt og frøs norr. svelta

sveltihjel
sveltihjel subst. en sultedød tilværelse på sultegrensen: på mange husmannsplasser var det ikke annet enn sveltihjel 1. ledd imperativ av svelte II

svenn
svenn subst. -en, -er1 (hist.) ung tjener oppvarter (i sms.) brude-, ærendssvenn o. fl. 2 håndverker som har løst svennebrev: lærling, svenn og mester | (i sms.) maler-, skreddersvenn o. fl. | en farende svenn norr. sveinn ung mann, gutt

svenndom
svenndom -mmendet å være ugift mann det å ikke ha hatt kjønnslig omgang med kvinner

svennebrev
svennebrev vitnemål for bestått svenneprøve

svenneprøve
svenneprøve fagprøve i et håndverksfag

svennestykke
svennestykke arbeid som svenn utfører til svenneprøven større (debut)arbeid som viser at opphavsmannen har tilegnet seg den nødvendige ferdighet: boken er ikke noe mesterverk, men et utmerket svennestykke

svensk
svensk Ⅱ adj. -som angår Sverige og svenskene jf. eks. under norsk II besl. med 1. ledd i Sverige, som er folkenavnet svear

svensk
svensk Ⅰ et el. subst. -ensvensk språk: tale godt svensk | svenskens tilbakegang i Finland avl. av svensk II

svenske
svenske subst. -n, -r1 innbygger av, person fra Sverige (fam.) den gang vi sloss mot svensken ɔ:svenskene | gjøre svenske av seg (især hist.) bli svensk statsborger, (også overf.) fordufte, utebli 2 (sjømannsspr.) svensk skip

Svenskegrensen
Svenskegrensen, svenskegrensenSveriges landgrense sett fra et naboland (Norge): vi nærmet oss Svenskegrensen

svenskeovn
svenskeovn stor kakkelovn

svenskepilk
svenskepilk pilk med buet metallstykke og tre kroker holdt sammen av en rød ring

svensketelt
svensketelt populær betegnelse for militært 16-mannstelt

svepe
svepe subst. -n, -rrem på skaft, brukt til driving og dressur av hester: kusken gav hesten (et rapp) av svepen | smelle med svepeen jf. svøpe Inorr. svipa

SV-er
SV-er subst. -en, -emedlem, tilhenger av Sosialistisk venstreparti (SV) se -er 1

sverd
sverd subst. -et, -1 håndvåpen til hugg el. støt, med forholdsvis bred en- el. toegget klinge: trekke sverdet, gripe til sverdet (også overf. 'gå til krig') åndens sverd | tveegget sverd se tveegget 2 den del av en håndmotorsag som kjeden løper rundt norr. sverð

sverddans
sverddans (krigs)dans med mimisk gjengivelse av kamp, fall og gjenopplivelse

sverdfisk
sverdfisk fisken Xiphias gladius med forlenget, sverdformet overkjeve

sverdlilje
sverdlilje plante i slekten Iris i sverdliljefamilien (Iridaceae)

sverdside
sverdside hans forfedre på sverdsiden ɔ:farssiden (mots. spinnesiden)

sverdslag
sverdslag (ikke) gi seg uten sverdslag ɔ:uten strid, motstand

sverdsluker
sverdsluker subst. -en, -egjøgler som kan stikke sverd ned gjennom svelget

sverge
sverge subst. -et, -etel. svor, v. svoret-ing(se også svoren)1 avlegge ed: sverge med hånden på Bibelen | tør du sverge på det? | sverge falsk (ed) –erklære seg for tilhenger av bedyre love: han sverget til bordeauxviner | sverge til magisterens ord se magister | han svor at han skulle hevne seg | sverge en troskap 2 banne: han svor på at han skulle hevne seg | banne og sverge norr. sverja,besl. med svar

sverm
sverm subst. -en, -erstor (myldrende) mengde, flokk: en sverm av bier | myggsverm | en sverm av fugler, fly, mennesker norr. svarmr

sverme
sverme v. -et-ing1 fly i sverm: biene svermer ɔ:forlater kuben i flokk –myldre kretse: folk svermet om i gatene | insektene svermet rundt lampen | tilbederne svermet rundt henne 2 hengi seg til sentimentale, erotiske stemninger: forelskede par svermet i måneskinnet | en tid svermet alle mannfolk for filmstjernen N.N. ɔ:var begeistret for henne | sverme for jazz

svermer
svermer subst. -en, -e1 fantast drømmer: religiøse svermere 2 (eldre betegnelse for) sommerfugl av visse grupper (jf. nattsvermer) avl. av sverme

svermeri
svermerịsubst. -et, -er1 drømmeri fantasteri: religiøst svermeri 2 forelskelse samvær mellom forelskede: svermeri i sommernatten (om person) hun er hans svermeri se -eri

svermerisk
svermerisk adj. -henført romantisk sentimental se -isk

sverte
sverte Ⅲ subst. -n, -rstoff til å pusse el. farge noe sort med: stryke sverte på skoene | det er ingen sverte igjen på fargebåndet (spes. om trykksverte) spandere sverte på noe avl. av svart

sverte
sverte Ⅳ v. -et-ing(se også svertning)1 farge med sverte e. l.: sverte ovnen | sverte øyenbrynene | sverte en tegning 2 baktale: bli svertet tilsmusse: sverte ens rykte 3 (fam.) banne (særl. med adj. 'svarte', se svart 1): banne og sverte avl. av svart

sverte
sverte Ⅱ v. -et-ingavstive med sverte I

sverte
sverte Ⅰ subst. -n, -rskråbord til avstivning i f. eks. stillas nty. el. ty. sm. ord som sverd

svertning
svertning subst. -en(fag.) mengde av sølv i fotografisk emulsjon etter fremkalling

svesisme
svesịsme subst. -n, -rsvensk ord el. vending i et annet språk: 'være på gang' er en svesisme i norsk avl. av mlat. svecus svensk; se -isme 4

svett
svett adj. -fuktig av svette: gå seg svett | varm og svett | svett undertøy eg. perf. pt. av svette II

svette
svette Ⅱ v. -et-ing1 (intrans.) utsondre svette: sitte og svette i badstuen | det er godt å få svette ut | svette av angst | trærne svetter når barken skaves av | eplene svetter når de lagres sitte og svette over leksebøkene 2 (trans.) trærne svettet kvae i varmen | svette ut undertrøyen avl. av svette I

svette
svette Ⅰ subst. -nsaltholdig, klar væske som utsondres gjennom huden: arbeide så svetten renner, siler | gammeldans er noe som får ut svetten | tørke svetten | være våt av, badet i svette (også om væske av trær o. l., jf. svette II) strev hardt arbeid: det har kostet adskillig svette | (e. en tale av W. Churchill i mai 1940) blod, svette og tårer store forsakelser, lidelser norr. sveiti svette, blod

svettedrivende
svettedrivende adj. som fremkaller svette: svettedrivende midler

svetteperle
svetteperle svettedråpe

svetterem
svetterem lærrem i herrehatt som hindrer svetten i å sette flekker

svettetokt
svettetokt subst. -en, -ersterkt anfall av svetting (pga. sykdom, nervøsitet e. l.)

svev
svev subst. -et, -det å sveve (især i skihopping): hopperen er i svevet | et svev (hopp) på 100 meter | et luftig svev avl. av sveve II

sveve
sveve Ⅰ se svæve

sveve
sveve Ⅱ v. -et-ing(se også svevning)1 gli gjennom luften: flyet, måken svever over vannflaten | hopperen svever mot nedslaget bevege seg lett gli: hun svevet forbi i dansen 2 (om (større el. mindre grad av) stillstand) støvfnugg som svever i luften | sveve fritt i (verdens)rommet | holde seg svevende | svevende urverk det svever for meg jeg husker det uklart | et svevende uttrykk | alt er temmelig svevende ennå; | sveve (befinne seg) i (livs)fare, uvisshet, villfarelse, mellom liv og død | mange svever ennå i den tro at … | (fam.) i sin innstilling svever komiteen 10 meter over bakken ɔ:er (høyst) urealistisk mnty.

svevebane
svevebane 1 taubane 2 bane hvor skinnen(e) henger i luften (over vognene) på jernkonstruksjoner e. ty.

svevebåt
svevebåt båt som svever på en luftstrøm (luftpute) som blåses fra fartøyet og ned mot vannflaten luftputebåt sv., e. eng. hovercraft

sveveflue
sveveflue flue i familien Syrphidae

svevefly
svevefly glidefly

svevestøv
svevestøv støv som (hvirvles opp og) holder seg svevende

svevetog
svevetog jf. svevebåt

svevkurve
svevkurve kurve som skihopper beskriver i svevet

svevning
svevning subst. -en, -erregelmessig stigning og synking i tonestyrken som fremkommer når to litt forskjellige toner lyder samtidig

svi
svi Ⅰ sved, v. svidd-ing (intrans.) 1 gi brennende, bitende smerte: røyken svir i øynene | det svir i øynene av røyken | kulden sved i ansiktet | såret svir | en sviende smerte kjennes smertelig: bøter, straffer som svir | sviende kritikk | det svir i hjertet når en vakker gammel bygning rives | sviende urett; –unngjelde: få svi for noe 2 (folk.) brenne hjemme: svi til husbruk norr. svíða

svi
svi Ⅱ -dde el. sved, svidd v. svis-ing1 (trans.) brenne (i el. gjennom overflaten av) utsette for skadende varme: solen svidde rabbene | svi grøten | sigaretten svidde hull i duken | lukte svidd (også overf.) virke mistenkelig | han truet med å svi av hele gården | svi inn navnetrekk (i trestykke, med svipenn) 2 folk., jf. svi I 2 svi av et par flasker | (sl.) han er av den typen som svir av (bruker opp) et par titusener på en weekend sm. ord som svi I

svibel
svibel subst. -en, -blerprydplante i liljefamilien hyasint ty. 'løk'

svibruk
svibruk, svebruksubst. -et(hist., i grensetraktene mot Sverige) (korn)dyrking på sve

svie
svie subst. -nbrennende, bitende smerte: kjenne en svie i brystet den sure svie se kløe | tort og svie se tort avl. av svi I

svigerbarn
svigerbarn (mest i pl.) svigerdatter og svigersønn 1. ledd ty., eg. 'svigermor'; besl. med svoger

svigerdatter
svigerdatter sønns kone

svigerfamilie
svigerfamilie ektefelles familie

svigerfar
svigerfar ektefelles far

svigerinne
svigerịnne subst. -n, -rektefelles søster brors kone (også om svogers kone) se -inne

svigermor
svigermor ektefelles mor

svik
svik subst. -et1 falskhet: i ham er det ikke svik 2 forræderi: begå svik mot en (særl. i sms. lands-) 3 bedrageri (særl. i sms. assuranse-) til svike

svikaktig
svikaktig adj. -(litt.) svikefull bedragersk se -aktig

svike
svike svek, v. sveket-ing1 være troløs mot: han svek sin venn i nøden | bli sveket av sin elskede, sin forlovede 2 ikke oppfylle: svike sine løfter, sin plikt norr. svíkja

svikefull
svikefull troløs falsk forrædersk

sviker
sviker subst. -en, -eperson som sviker troløs person: bli stemplet som sviker (særl. i sms.) lands- avl. av svike

svikkel
svikkel subst. -en, sviklerfortykket pryd- el. forsterkningsrand på f. eks. vante ty. Zwickel dim. av Zwick tønnetapp

sviknott
sviknott mygg i slekten Culicoides med stikk som gir sviende smerte

svikråd
svikråd subst. -et(litt., arkais.) forræderi: fare med svikråd mot en

svikt
svikt subst. -en, -1 bøyning (under påkjenning) elastisk bøyelighet: trappen gav svikt | et stupebrett med god svikt 2 svakhet brist: en svikt i bremsesystemet | teknisk svikt | ulykken skyldtes menneskelig svikt –nedgang mangel: svikt i tilgangen på råstoffer | svikt i etterspørselen til svikte

svikte
svikte v. -et-ing1 bøye seg elastisk: trampolinen, madrassen svikter godt | svikte i knærne 2 gi etter (og brytes i stykker, falle sammen): grunnmuren sviktet | han ville gå lenger, men bena sviktet 3 være utilstrekkelig: saken er tatt opp på sviktende grunnlag | forsvaret sviktet på avgjørende punkter | sviktende helbred –ikke gjøre tjeneste mangle: motet, stemmen sviktet | han fulgte arbeidet med aldri sviktende interesse 4 være upålitelig (mot): svikte sine venner ikke oppfylle: svikte sitt løfte nty., besl. med svike

sviktstup
sviktstup stup fra sviktende brett (t. forskj. fra rett stup, kunststup)

sviktvaffel
sviktvaffel vaffelmønstret teppeunderlag av kunststoff reg. varemerke

svill
svill subst. -en, -ernederste liggende stokk i byggverk grunnbjelke jf. norr. syll; parallellform til sville

sville
sville subst. -n, -rtversliggende underlagsstokk for baneskinner visstn. ty.; jf. svill

svime
svime Ⅰ subst. -en, -er1 besvimt tilstand: slå en i svime 2 (fam.) svimete person: han er en skikkelig svime norr. svími

svime
svime Ⅱ v. -et-ing1 drive, vimse omkring: hva er det du går og svimer etter? 2 svime av besvime avl. av svime I

svimerke
svimerke Ⅱ v. -et-ingmerke med svimerke, svipenn e. l.

svimerke
svimerke Ⅰ subst. -t, -rsvidd merke etter noe som har brent eiermerke satt med svipenn e. l.

svimeslå
svimeslå slå i svime føle seg, bli svimeslått av høyttravende snakk

svimet
svimet, svimeteadj. -ete1 vimsete 2 uklar i hodet ørsken

svimle
svimle v. -et-ing1 gå rundt rable: det svimler for meg være, bli svimmel: han svimlet ved tanken på å reise med fly 2 (pres. pt.) svimlende (overveldende) beløp, summer | svimlende fart nty., visstn. avl. av svime I

svimling
svimling subst. -en, -erdet giftige gress Lolium temulentum avl. av svimmel

svimmel
svimmel adj. -tsvimle, som det går rundt for (så man vil falle overende): da han gikk av karusellen, var han helt svimmel | føle seg trett og svimmel | han blir svimmel bare han går opp på en gardintrapp fortumlet forvirret: suksessen gjorde ham svimmel avl. av svimle

svimmelhet
svimmelhet subst. -ense -het

svimre
svimre v. -et-ingsvimle: det svimret for ham norr. svimra; sm. ord som svimle

svimren
svimren adj. -tsvimmel

svin
svin subst. -et, -1 partået hovdyr i familien Suidae: tamt og vilt svin | vortesvin 2 gris: holde svin | kjøtt av svin kaste perler for svin se perle I | han har sine svin på skogen ɔ:sine misligheter å skjule 3 (nedsett., om person) nå er han full igjen, svinet | tror du ikke det svinet snøt meg! norr. svín

svinaktig
svinaktig adv. (fam., brukt forsterkende) en svinaktig kjekk kar se -aktig

svindel
svindel subst. -en, -dlerbedrageri (i stor stil): han drev svindel med bruktbiler humbug: tryllekunstneren tok kronestykker ut av luften – ren svindel, selvfølgelig ty. avl.; ○svindle

svindelaffære
svindelaffære være innblandet i en svindelaffære

svindle
svindle v. -et-ingdrive svindel bedra: han har svindlet (banken) for hundretusener | svindle til seg noe | svindle seg til en overordnet stilling ty., besl. med svimle

svindler
svindler subst. -en, -ebedrager falskner

svine
svine subst. -et (i forb. svine til, jf. tilsvine) søle grise: svine til klærne sine | svine seg til pornografer som sviner til kjærlighetslivet avl. av svin

svineavl
svineavl til svin

svinebest
svinebest, svinebeistsjofel person skurk

svinebinde
svinebinde fangene ble svinebundet ɔ:bundet på hender og føtter eg. 'binde sammen to og to ben på dyr'

svinedyr
svinedyr adj. usedvanlig, uhorvelig dyr

svinefylking
svinefylking (om norr. forh.) kileformet fylking

svineheldig
svineheldig usedvanlig (og ufortjent) heldig

svinekald
svinekald det var svinekaldt ute

svinekam
svinekam 2. ledd kam 2

svinelær
svinelær sko, vesker av svinelær

svinepels
svinepels d. s. s. svinebest

svinepest
svinepest virussykdom hos svin

svineri
svineri subst. -etgriseri styggedom søl: han drakk noe svineri han kalte 'denat' usedelighet moralsk uhumskhet: politifolk ser mye svineri noe plagsomt, slitsomt: forkjølelse er noe svineri avl. av svine, se -eri

svinesti
svinesti grisehus grisebinge: etter festen så lokalet ut som en svinesti om 2. ledd se sti II

sving
sving -en el.(i visse bet.) subst. -et, -erel. (i bet. 2) -1 bevegelse gang: da jeg kom, var han alt i full sving med arbeidet | noe som setter fantasien i sving | sette seg i sving med noe fart: få sving på sakene | en fest med sving i 2 enkelt svingende bevegelse: han gjorde en rask (et raskt) sving med overkroppen svingslag: bokseren angrep med en venstre sving | to høyre sving (med overgang til bet. 3) han skrev navnet sitt med sving og kruseduller 3 bue som beskrives under bevegelse: sjåføren tok for liten sving kort tur, 'svipp': han gjorde, tok en sving bort til vinduet 4 kurve: oppe i skogen gjør veien en sving | skarpe, farlige svinger | langsider og svinger til svinge I

svingbar
svingbar adj. -tavl. [ av svinge I,, se -bar]

svingdør
svingdør roterende dør med to el. flere dørflater i kors: et stormagasin med svingdører

svinge
svinge Ⅰ -te el.-et(i visse bet. i trans. og refl. bruk også svang, svunget;) -ing(se også svingende, svingning, svungen)A (intrans.) 1 bevege (seg) regelmessig frem og tilbake (pendlende el. vibrerende): klokkependelen, stemmegaffelen svinger | et svingende legeme frembringer lyd | svinge med armene, hatten veksle skifte: stemningen svingte mellom håp og fortvilelse; variere: prisene, kursene, konjunkturene svinger 2 (med perf. pt. svingt, om enkelt bevegelse) han svingte om på hælen | bilen, sjåføren svingte ut av porten, om hjørnet | limousinen svingte opp foran hovedinngangen | veien svingte mot venstre dreie: svinge på rattet svinge til den motsatte ytterlighet B (trans.) 1 bevege i bue: svinge hatten | han svingte (svang) sverdet | svinge (møteleder)klubben | svinge pisken over en | svinge begeret se beger | han fikk svingt bilen ut av snøfanene 2 (refl., med perf. pt. svingt) svinge seg fra tre til tre | svinge seg i sa(de)len | jeg skal si hun fikk svingt seg (i dansen) (fam.) sving deg (gjør deg ferdig, rapp deg) og kom! | han har svingt (svunget) seg opp fra visergutt til direktør ty.

svinge
svinge Ⅱ -te el.v. -et-ing(om (jazz og pop)musikk) ha et rytmisk driv fremkalt av bl. a. synkoper og pulserende intensitet i grunnrytmen: musikken svinget | det svinget fantastisk | få det til å svinge avl. av swing med bet. innflytelse fra svinge I

svingel
svingel subst. -en, -glerplante i slekten Festuca i gressfamilien ty.; e. stråets svingende bevegelser

svingende
svingende adj. et svingende legeme | en svingende bevegelse (i eder) for svingende! pres. pt. av svinge I

svinger
svinger subst. -en, -eundervannshøyttaler

svingetall
svingetall antall svingninger pr. tidsenhet frekvens

svinget
svinget, svingeteadj. -etefull av svinger: veien var smal og svinget(e) avl. av sving 4

svingetid
svingetid den tid en (dobbelt)svingning tar periode 4

svingfjær
svingfjær stor, stiv flyvefjær hos fugl

svinghjul
svinghjul tungt hjul i motor o. l., som ved sin treghet bidrar til å holde jevn hastighet på veivakselen

svingning
svingning subst. -en, -er1 svingebevegelse (om likevektspunkt): pendelens svingninger | magnetiske svingninger vibrasjon: svingningene i fiolinstrengen 2 skiftning dreining: en svingning i folkestemningen vbsubst. til svinge I

svingom
svingom subst. -en, -er(mest i sg., fam.) dans: få seg en svingom 1. ledd subst. sving el. imperativ av svinge I

svingradius
svingradius radius i den sirkel som beskrives når man svinger, brukt som uttrykk for svingens krapphet

svingskjær
svingskjær skjær som skøyteløper tar i svingene

svingslag
svingslag (i boksing o. l.) slag med strak arm som svinger utenfra og innover

svingstang
svingstang turnapparat i form av vannrett stang på stativ, hvor utøveren henger mens han pendler og roterer

svingteknikk
svingteknikk (i slalåm og i hurtigløp på skøyter)

svingtråd
svingtråd tråd som svermesporer fra alger og algesopper kan bevege seg med cilie

svinkeærend
svinkeærend (litt.) snarærend avstikker digresjonsbemerkning (med en viss adresse) da.; 1. ledd besl. med svinge I

svinn
svinn subst. -etdet å svinne 1 vekt- el. volumminking: under lagring av varer må man regne med et visst svinn (om penger) svinn i kassen til svinne

svinne
svinne svant, svunnet; de(n), det svunne1 (litt etter litt) bli borte minke: kysten svant hen i tåken | håpet, kreftene svant | da avgiftene var betalt, var fortjenesten svunnet inn til nesten ingenting 2 (om tid) gå: tiden som svant | svunne dager, tider, år ty.

svinnsott
svinnsott eldre betegnelse for lungetuberkulose e. ty.

svinse
svinse v. -et-inggå og vrikke (stolt) med enden, halen vimse: svinse omkring | svinse hit og dit | svinse og svanse visstn. e. svanse (jf. vokalvekslingen i sikksakk, tingel-tangel o. l.); muligens influert av svinte

svinset
svinset, svinseteadj. -etesom stadig svinser

svinsk
svinsk adj. -sjofel rå liderlig: en svinsk tankegang se -sk

svinskhet
svinskhet subst. -ense -het

svint
svint adv. raskt kjapt: kom hit, og det litt svint! | fortere enn svint eg. n. av norr. svinnr rask

svinte
svinte subst. -et(refl.) svinte seg skynde seg avl. av svint

svip
svip subst. -enpreg drag: hans tale har en svip av dølemålet norr. svipr hastig glimt

svipenn
svipenn apparat med glødetråd, brukt til å brenne inn navn, initialer og mønster på tregjenstander

svipp
svipp Ⅰ subst. -en(fam.) snartur: ta deg en svipp hjem til oss substantivering av svipp II

svipp
svipp Ⅱ interj. svipp, sa det, da grenen spratt opp igjen lydord, besl. med svip

svippe
svippe v. -et-ing (fam.) 1 (intrans.) ta en snartur: svipp innom oss, hvis du har tid 2 (trans.) jeg har bil og kan svippe deg hjem avl. av svipp II

svipptur
svipptur rask tur snartur

svipptursekk
svipptursekk ryggsekk av liten, lett type

svir
svir subst. -enturing: drikk og svir fryd: det skal være meg en sann svir mnty.

svire
svire v. -et-ingture delta i drikkelag mnty., visstn. besl. med svirre

svirebror
svirebror kamerat i drikkelag drikkfeldig person

svirre
svirre v. -et-ing1 fare gjennom luften med vibrerende, snurrende bevegelse, lyd: den tomme patronhylsen svirret forbi ryktene svirrer ɔ:er i livlig omløp | luften svirrer av rykter | det svirrer av rykter i luften; | det svirret av fremmede tungemål | gnistrende eder svirret gjennom luften 2 rotere: hjulet svirret (rundt) ty.

svirydningsbruk
svirydningsbruk svebruk

sviske
sviske subst. -n, -r1 tørret plomme (av arten Prunus domestica) (fam.) borte som en sviske ɔ:plutselig forsvunnet 2 (fam.) velkjent, iørefallende musikkstykke ty., oppr. lat. damascena (prunus) (plomme) fra Damaskus

svissel
svissel subst. -en, svislerkrum del foran og bak på hestesadel sadelbue (mest i sms.): bak-, forsvissel ty. Zwiesel, til zwie- tve-

svitsje
svitsje v. -et-ingskru, koble (bryter e. l.) fra én posisjon el. funksjon til en annen (fam., sl.) svitsje (over) til (gå over til, begynne med) noe annet eng. switch

svive
svive v. svevel. svivet, har svivet-ing1 dreie seg svinge: svive rundt | (i gammeldans) grunntrinn og sviving (fam.) det sviver og går ɔ:'rusler og går' | det er så vidt det sviver 2 drive: svive omkring på bygdene sveve: det sviver for meg norr. svífa

svivel
svivel subst. -en, -vler1 dreibart ledd 2 bevegelig tollegang på kapproingsbåt eng.

svivørde
svivørde -tev. -ing(dial., litt.) forhåne forakte utskjemme: stå svivørdet tilbake norr. svívirða

svoger
svoger subst. -en, -eektefelles bror søsters ektemann (også om svigerinnes mann) mnty.

svogerskap
svogerskap subst. -etdet å være svoger el. svigerinne familieforhold mellom den ene ektefelle og den annens slekt: komme i svogerskap med en se -skap

svolk
svolk subst. -en, -ertykk og kraftig el. smekker, elastisk kjepp art elastisk slagvåpen slag av slik kjepp, slikt våpen kraftig kar: en diger svolk besl. med isl. svoli trestamme

svolke
svolke v. -et-ingpryle med svolk

svolværing
svolværing subst. -en, -erinnbygger av Svolvær se -ing 2

svor
svor subst. -en, -erhud, skinn på flesk norr. svǫrðr

svoren
svoren adj. -t-rne, erklært: være en svoren fiende, tilhenger av noe | svorne venner eg. perf. pt. av sverge

svovel
svovel -en el.subst. -etikke-metallisk, brennbart grunnstoff (kjem. symbol S) svovelet på fyrstikkene ɔ:tennsatsen, som består av en svovelforbindelse mnty., muligens besl. med lat. sulphur, jf. sulfat

svovelblomme
svovelblomme gult svovelpulver om 2. ledd se blomme

svovelkis
svovelkis mineral av 47 % jernsulfid og 53 % svovel

svovelpredikant
svovelpredikant (dommedags)predikant som utmaler de fysiske pinsler i helvetes svovelpøler

svovelpøl
svovelpøl pøl av flytende svovel, tenkt som straffested i helvete (jf. Åp. 19.20)

svovelregn
svovelregn populær betegnelse for regn som er farget gult av blomsterstøv

svovelsur
svovelsur som inneholder, er dannet av svovelsyre

svovelsyre
svovelsyre syre (H₂SO₄) som inneholder svovel

svovelsyrling
svovelsyrling syre (H₂SO₃) som inneholder svovel

svovelvannstoff
svovelvannstoff tidligere navn på hydrogensulfid

svovle
svovle v. -et-ingovertrekke, innsette, desinfisere med svovel avl. av svovel

svull
svull subst. -en, -er1 issvull 2 byll norr. svell, sullr

svullen
svullen adj. -tsvulne, opphovnet eg. perf. pt. av svelle

svullet
svullet, svulleteadj. -etedekket av issvull avl. av svull 1

svullfinger
svullfinger verkefinger

svulme
svulme v. -et-ingøke i omfang bli tykkere: blodårene svulmet i pannen | budsjettet, byråkratiet er svulmet opp til det dobbelte på få år svulme av stolthet (i pres. pt.) struttende fremtredende: svulmende muskler, bryster avl. av svullen

svulne
svulne v. -et-inghovne opp avl. av svullen

svulst
svulst subst. -en, -er1 sykelig knutedannelse i et organ: godartede og ondartede svulster | svulst på hjernen 2 svulstighet ty., besl. med svelle

svulstig
svulstig adj. -frasefylt bombastisk: svulstig tale, stil avl. av svulst

svulstighet
svulstighet subst. -en, -er1 det å være svulstig 2 svulstig talemåte se -het

svungen
svungen adj. -t-gne, som går i (elegante) sving: svungne linjer perf. pt. av svinge I

svunnen
svunnen se svinne

svupp
svupp Ⅱ interj. brukt til å gjengi sugende lyd som avsluttes med et lite (dumpt) smell: svupp, sa det, og flasken var åpen ty., lydord

svupp
svupp Ⅰ subst. -et, -svuppende lyd til svuppe

svuppe
svuppe v. -et-ingdet svuppet i fotefarene da vi gikk over myra avl. av svupp II

svær
svær adj. -t (sj. i komp. og superl.) 1 stor tykk og solid: en svær bjørn, kar, rugg | svært tømmer | en svær, diger ballong 2 hard voldsom: i sværere tilfeller må det operasjon til | svære lidelser 3 (om grad, omfang, mengde e. l.) stor: svære summer, utgifter – (mest som adv.) svare voldsom: det var svært til støy | nå, det var da svært! | han var svært så fornøyd | det er svært som det trekker her – (til personord) usedvanlig: han er svært til kar; dyktig ruvende 'fæl'o. l.: han ville gjerne være svær kar | en svær taler | være svær til å banne – (som gradsadv.) meget: det er svært vanskelig å si noe sikkert parallellform til norr. svárr hard, tung (jf. sv. svår vanskelig)el. fra ty. schwer

sværing
sværing subst. -en, -er(fam.) rugg rusk: få en sværing på kroken se -ing 2

sværlemmet
sværlemmet adj. -edeet sværlemmet kvinnemenneske 2. ledd avl. av lem II

sværvekter
sværvekter subst. -en, -esvær, kraftig person eg. 'bokser, bryter i tungvektsklassen'

svæve
svæve |-e-|subst. -n, -rkurvplante i slekten Hieracium avl. av dial. vb. svæve få til å sove (idet plantens blomster lukker seg mot kveld)

svøm
svøm subst. (bare i forb.) legge (seg) på svøm begynne å svømme til svømme

svømme
svømme v. svømte-ing(se også svømming)1 bevege seg med muskelkraft gjennom vann: lære å svømme | svømme på ryggen, maven, over og under vannet | han svømmer som en fisk de svømmer i (har overflod av) penger, tilbud | svømmende (slørede, uklare) øyne | et svømmende blikk 2 drive på overflaten av vann flyte: vrakrester svømte omkring svømme ovenpå holde seg ovenpå, greie alle vanskeligheter lett og elegant 3 være uklar sløvet: øynene svømte (av beruselse) | et svømmende blikk 4 flomme: elven svømmer over (sine bredder) | gulvet svømmer (over) av papir jf. oversvømmenorr. svim(m)a

svømmeblære
svømmeblære gassfylt blære i kroppshulen hos visse fiskeslag

svømmedyktig
svømmedyktig som kan svømme: den druknede var ikke svømmedyktig

svømmefot
svømmefot 1 fot med svømmehud: endene har svømmeføtter 2 (især i pl.) fottøy som gir øket fremdrift av bentakene under svømming: froskemenn bruker svømmeføtter av gummi

svømmefugl
svømmefugl eldre betegnelse for fugl med svømmeføtter

svømmehud
svømmehud utspent hud mellom tærne hos visse dyr, især fugler

svømmeknapp
svømmeknapp ferdighetsmerke i svømning: ta svømmeknappen

svømmer
svømmer subst. -en, -e1 person som kan svømme (så og så godt): han er en god svømmer (især om idrettsutøver) de norske svømmerne i OL 2 flyteinnretning hos visse hvirvelløse dyr

svømmesnipe
svømmesnipe snipe i slekten Phalaropus

svømmestadion
svømmestadion friluftsanlegg med svømmebasseng og tribuner

svømmetak
svømmetak øve inn svømmetak

svømming
svømming subst. -en1 det å svømme 2 idrett med grenene kappsvømming og stup

svøp
svøp subst. -et, -1 tøy, klede som vikles om noe (især om lik og (tidligere) om spedbarn) (ligge) i svøp ennå (være) uutviklet: en kunstner i svøp 2 krets av høyblad under blomst el. blomsterstand til svøpe II

svøpe
svøpe Ⅰ subst. -n, -r(foreld.) svepe (litt.) noe som rammer el. plager med refsende virkning: svinge svøpen over noe(n); åk: krigens svøpe sm. ord som svepe

svøpe
svøpe Ⅱ v. -te-inglegge i svøp 1 vikle omkring: svøpe et barn | han svøpte seg (inn) i et laken landskapet lå svøpt i tåke norr. sveipa