su
su -en el.subst. -a, -ersammenfelling i båtside sted hvor to bord ligger inntil hverandre norr. súð; avl. av sy

sub-
sub- lat., eg. prep. 'under', mots. super-

subakvatisk
subakvạtisk undervanns-

subalpin
subalpin (om belte, vegetasjon) som grenser opp til høyfjell

subaltern
subaltẹrn adj. -t(mest hist.) subalterne offiserer ɔ:med lavere grad enn major (jf. stabsoffiser) fr., mlat.; av sub og alternus en etter annen

subarktisk
subạrktisk (i plantegeografi om strøk) som danner overgangen mellom arktisk og temperert sone

subb
subb Ⅰ subst. -en(fam.) uordentlig mannsperson til subbe II

subb
subb Ⅱ subst. -et, -1 subbende lyd tung, slepende gang: de hørte subb ute i sølen 2 rusk og rask oppsop til subbe II

subbe
subbe Ⅰ subst. subba, -r(fam.) uordentlig kvinne jf. subb I,subbete

subbe
subbe Ⅱ v. -et-ing1 feie raskt (til seg): spilleren subbet til seg potten (fam.) subbe inn penger 2 slepe: gå med subbende skritt berøre (bakken) under bevegelse: kjolen subber | skvettlappen subbet nedi veien | flyet subbet nesten bakken | la alt subbe og gå ɔ:gå sin skjeve gang besl. med dial. svabbe plaske, og svaber

subbeføre
subbeføre slapset, tungt føre

subben
subben adj. -tsubne, (fam., sl.) beruset pussa

subbesid
subbesid en subbesid kjole ɔ:så sid at den subber gulvet | alt fra mini til subbesidt

subbet
subbet, subbeteadj. -ete1 rotete sjuskete 2 slapsete sølete

subbus
subbus se subus

subdominant
subdominant subst. -en, -er1 fjerde tone i den diatoniske skala (tonen under dominanten) 2 akkord med denne tonen som grunntone til sub-

subito
subito adv. (mus.) plutselig ital.

subjekt
subjẹkt subst. -et, -er1 (filos.) det erkjennende el. handlende jeg (t. forskj. fra objekt den gjenstand som erkjennes) 2 (gram.) (setnings)ledd som føles som bærer av verbalhandlingen (f. eks. 'jeg' i setningen 'jeg kommer snart') formelt subjekt ledd som utfyller subjektsplassen uten å ha selvstendig betydning (f. eks. 'det' i setningen 'det regner') 3 (fam.) mindreverdig person: slike subjekter omgås jeg ikke lat. perf. pt. av subjicere kaste under;eg. 'det som ligger til grunn'

subjektiv
subjektiv adj. -t1 (filos.) som er avhengig av subjektet (jf. subjekt 1): subjektiv erkjennelse (jur.) subjektiv rett(ighet) den enkeltes rett(igheter) innen rettsordenen (f. eks. eiendomsrett, stemmerett) (sterkt) personlig: en subjektiv oppfatning, bedømmelse | være subjektiv (mots. objektiv II) 2 (gram.) subjektiv genitiv subjektsgenitiv mlat. avl.; ○subjekt

subjektivisme
subjektivịsme subst. -n1 lære som hevder at all erkjennelse er subjektiv 2 tilbøyelighet til å la personlig oppfatning dominere avl. av subjektiv, se -isme

subjektivitet
subjektivitẹt subst. -endet å være subjektiv avl. av subjektiv

subjektsgenitiv
subjẹktsgenitiv genitivord som blir subjekt i den setning genitivuttrykket kan omskrives til (f. eks. kinesernes oppfinnelse av kruttet kineserne oppfant kruttet; jf. objektsgenitiv )

subjektskasus
subjẹktskasus (i kasusspr.) den kasus subjektet settes i nominativ

subkontinent
subkontinent større del av et kontinent oppfattet som en helhet: det indiske, sydamerikanske subkontinent

subkultur
subkultur kulturform som er en underart av en mer utbredt kultur delkultur: ungdomskulturen er en subkultur

sublim
sublịm adj. -topphøyet fullkommen: sublim lyrikk | nå det sublime lat.

sublimasjon
sublimasjọn subst. -en, -erdet å sublimere(s) vbsubst. til sublimere

sublimat
sublimạt subst. -et, -erprodukt fremkommet ved sublimasjon (særl. om toverdig kvikksølvklorid, brukt antiseptisk) lat. perf. pt.; ○sublimere

sublimere
sublimẹre -te; særl. i bet. 2 -ing1 (kjem.) varme opp et fast stoff ved et bestemt trykk, så det går direkte over i dampform 2 opphøye foredle (psykol.) omdirigere en (fortrengt) drift ved å la den få utløsning i 'høyere' (åndelig) arbeid lat. avl.; ○sublim

subliminal
subliminạl adj. -tunderbevisst: subliminal persepsjon oppfattelse (og påvirkning) som man ikke er seg bevisst, f. eks. fra reklame av sub- og en avl. av lat. limen terskel

sublimitet
sublimitẹt subst. -endet å være sublim opphøyethet

submarin
submarịn som finnes, foregår under havflaten om 1. ledd se sub-

submersibel
submersịbel adj. -t-ble, nedsenkbar: en submersibel boreplattform eng., av lat. submergere senke

subordinasjon
subordinasjọn subst. -en, -er1 (især mil.) lydighetsforhold lydighetsplikt 2 (filos.) forhold mellom to begreper hvor det ene faller inn under det andre nylat. vbsubst.; ○subordinere

subordinere
subordinẹre v. -te-ingunderordne lat.

sub rosa
sub rosa (litt.) i fortrolighet lat.; eg. 'under rosen'

subsidiaritet
subsidiaritẹt subst. -endet å være subsidiær

subsidie
subsịdie subst. -n, -r(især i pl.) pengehjelp, understøttelse (især om bruk av statsmidler til å holde prisene på forbruksvarer nede) av lat. subsidium hjelp; av sub- og sidere sitte, eg. 'det som sitter under'

subsidiere
subsidiẹre v. -te-ing1 gi subsidier: subsidierte varer 2 regulere (f. eks. oppheve, hjelpe frem) ved subsidier: regjeringen subsidierte bort virkningene av jordbruksoppgjøret

subsidiær
subsidiæ̣r adj. -tsom trer i stedet for noe (prinsipalt) når dette bortfaller: subsidiær påstand | aktor nedla påstand om 15 000 kroner i bot, subsidiært 21 dagers fengsel lat. avl.; ○subsidie

subsistens
subsistẹns subst. -endet å subsistere livsunderhold nyd. til subsistere

subsistensløs
subsistẹnsløs subsistensløs ungdom i storbyene

subsistere
subsistẹre v. -te-ing(litt.) oppholde livet lat. 'oppholde seg, holde stand'

subskribent
subskribẹnt subst. -en, -erperson som subskriberer: være subskribent på et bokverk lat. pres. pt.; ○subskribere

subskribere
subskribẹre v. -te-ingved underskrift forplikte seg til å betale bokverk som utkommer i enkeltbind el. heftevis (også: forhåndsbestille enkeltbok): subskribere på noe lat. 'underskrive'

subskripsjon
subskripsjọn subst. -en, -erdet å subskribere lat. avl.; ○subskribere

subskripsjonspris
subskripsjọnspris rimelig pris for subskribenter

subsonisk
subsọnisk adj. -(som har hastighet) under lydhastigheten: subsoniske fly | subsoniske hastigheter 2. ledd avl. av lat. sonus lyd, se -isk

substans
substạns subst. -en, -er1 (mest filos.) det uforanderlige som antas å ligge bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer indre vesen kjerne 2 stoff materie: en kjemisk substans | en vemmelig, seig substans senlat., eg. 'det som står under, er bærende for noe'; e. gr.

substansialitet
substansialitẹt subst. -endet å være substansiell

substansiell
substansiẹll adj. -eltvektig vesentlig: en substansiell innvending | et verk av substansiell betydning kraftig: substansiell næring ty., oppr. lat. avl.; ○substans

substantiv
substantiv subst. -et, -erord som betegner en person, ting, egenskap el. handling og som (oftest) kan ha artikkel navnord mlat. (nomen) substantivum (nomen) som betegner substans

substantivere
substantivẹre v. -te-inggjøre til substantiv: 'tiltalte' er substantivert (er en substantivering) av partisippformen 'tiltalt' avl. av substantiv

substantivisk
substantivisk adj. -som kjennetegner el. som kan ha (delvis) samme funksjoner som et substantiv: infinitiv er verbets substantiviske form | en substantivisk leddsetning (bisetning) | i forbindelsen 'stjernene på himmelens blå' er adjektivet 'blå' brukt substantivisk se -isk

substituere
substituẹre v. -te-ingsette i stedet for en annen, noe annet lat.

substitusjon
substitusjọn subst. -en, -erinnsettelse av noe(n) (f. eks. en arving, kreditor, tallstørrelse, atomgruppe) i stedet for en annen, noe annet lat. vbsubst.; ○substituere

substitutt
substitụtt Ⅰ subst. -en, -erstedfortreder sm. ord som substitutt II

substitutt
substitụtt Ⅱ subst. -et, -ererstatning surrogat lat. perf. pt.; ○substituere

substrat
substrạt subst. -et, -er(fag.) underlag grunnlag (spes.) grunnlag, stoff som enzymer dyrkes på næringssubstans som bakteriekulturer dyrkes på det tidligere språk hos et folk som har skiftet eller holder på å skifte språk lat. 'underlag'; eg. perf. pt. av substernere legge på jorden

substruksjon
substruksjọn subst. -en, -erdel av bygning som befinner seg under jordoverflaten grunnmur lat.

subsumere
subsumẹre v. -te-ingsammenfatte, innordne under, f. eks. henføre enkelttilfelle under noe alment 2. ledd lat. sumere ta

subtil
subtịl adj. -tfin spissfindig høytsvevende: subtile nyanser | et subtilt argument lat., eg. 'fint vevet'

subtilitet
subtilitẹt subst. -en, -er1 det å være subtil 2 subtil tanke el. ytring lat. avl.; ○subtil

subtrahend
subtrahẹnd subst. -en, -ertall som skal subtraheres (t. forskj. fra minuend) lat. 'som skal trekkes fra'; form av subtrahere

subtrahere
subtrahẹre v. -te-ingtrekke et tall fra et annet lat. 'trekke bort under'

subtraksjon
subtraksjọn subst. -en, -ersubtrahering: de motsatte regningsarter addisjon og subtraksjon vbsubst. til subtrahere

subtropene
subtropene subst. pl. områdene nærmest nord og syd for tropene

subtropisk
subtropisk subtropisk klima | de subtropiske strøk

subus
subus subst. -en1 (kasse)underskudd manko 2 finkornet, sandaktig avfall fra bergverk, steinbrudd steingrus ty., eg. zu Busse dekning av underskudd på driften; bet. 2 influert av subb II

subvenere
subvenẹre v. -te-ing(især utenl.) gi offentlig pengestøtte (ofte for å beskytte innelandsk næringsliv mot utenlandsk konkurranse) lat. 'komme til hjelp'

subvensjon
subvensjọn subst. -en, -eroffentlig understøttelse understøttelsesbeløp lat. vbsubst.; ○subvenere

succès
succès se suksess

succès d'estime
succès d'estime |syksẹdestịm|subst. en anerkjennelse av et verk mer pga. opphavsmannen enn pga. dets verdi fr.

sudaner
sudạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Sudan

sudaneser
sudanẹser se sudaner

sudanesisk
sudanẹsisk se sudansk

sudanskansk
sudanskạnsk adj. -se -sk

sudettysker
sudẹttysker tysktalende innbygger av Sudetenland i Tsjekkia

sudoku
sudọku subst. -enspill hvor tallene 1–9 settes inn i et rutesystem, slik at hver ruterekke (vannrett og loddrett) og hver blokk bare inneholder ulike tall fra jap.

suffigere
suffigẹre v. -te-ingsette til som suffiks lat. 'feste nedenfor el. bak'

suffiks
suffịks subst. -et, -ergram. endelse (særl. avledningsendelse, f. eks. -het, -else; jf. prefiks) lat. perf. pt. av suffigere

suffisanse
suffisanse |-ạngse|subst. -nselvsikkerhet: hevde sine meninger med (stor) suffisanse fr. avl.; ○suffisant

suffisant
suffisant |-ạn(g)t|adj. -selvsikker fr., eg. pres. pt. av suffire være nok;lat.

suffisiens
suffisiẹns subst. -en(jur.) tilstrekkelighet, se insuffisiens

sufflé
sufflẹ́subst. -en, -erluftig eggerett (omelett) med f. eks. ost el. grønnsaker fr. perf. pt.; ○sufflere

sufflere
sufflẹre v. -te-inghviske replikker til skuespiller som er ustø i rollen fr., lat. 'blåse'

suffli
sufflịsubst. -ensufflering: skuespilleren var avhengig av suffli avl. av sufflere, muligens e. regi

sufflør
sufflø̣r subst. -en, -erperson (mann) som sufflerer fr. avl.; ○sufflere

sufflørkasse
sufflø̣rkasse fordypning i scenegulvet med tak over, hvor suffløren sitter

suffløse
sufflø̣se subst. -n, -rkvinnelig sufflør fr. avl.; ○sufflere

suffragan
suffragạn subst. -en, -er1 katolsk stiftsbiskop som står under erkebiskop 2 (i den katolske og anglikanske kirke) biskop som assisterer stiftsbiskop av mlat. suffraganeus assisterende

suffragette
suffragette |-sjẹtt|subst. -n, -rmedlem av ytterliggående engelsk kvinneorganisasjon 1903–18, som kjempet for kvinners stemmerett eng. avl. av lat. suffragium avstemning

sufi
sufi subst. -en, -ertilhenger av, representant for sufismen arab. avl. av suf ull; e. den arabiske ullkappe

sufisk
sufisk adj. -som angår sufismen: sufiske sekter, diktere se -isk

sufisme
sufịsme subst. -nislamsk mystikk se -isme

sug
sug subst. -et, -1 det å suge (især om den enkelte gang): han tok noen kraftige sug av pipen (fam.) kraft liv: fotballskudd, skihopp, jazzrytme med virkelig sug 2 sugende følelse av sult, tørst, nervøsitet e. l.: sug i maven | sug for brystet (fam., jf. sugen) begjærlighet: et sug etter makt; tiltrekning: svenskesuget til suge

suge
suge v. -et-ing1 trekke i seg gjennom munn og nese: rovdyr som suger blodet av byttet | et sugende kyss (refl.) iglen suger seg fast | pumpen, støvsugeren suger godt | de morkne plankene suger (trekker til seg) vann | male på sugende underlag | isen, snøen suger ɔ:gir mindre god gli (pga. fuktighet) –patte: føllet suger moren sutte: suge på et sukkertøy | suge på tommelen, på pipen | suge (eldre: su) på labben se labb I dette har du ikke suget av ditt eget bryst ɔ:ikke funnet på av deg selv | suge lærdom til (i) seg; | storbutikkene suger til seg kunder | suge ut utarme (ved høye skatter, avgifter e. l. 2 verke 'ta': det suger for brystet | en sugende følelse norr. súga

sugefisk
sugefisk piggfinnefisk i familien Echeneidae med sugeskive på ryggen

sugemunn
sugemunn (hos insekter)

sugen
sugen adj. -t-gne, være sugen i maven ɔ:ha en sugende følelse (særl. av sult) (fam.) være sugen (sterkt lysten) på noe eg. perf. pt. av suge

sugepumpe
sugepumpe pumpe som suger opp væske (t. forskj. fra trykkpumpe)

suger
suger subst. -en, -e1 vesen el. redskap som suger (især i sms.): blod-, støv- o. fl. 2 insekt i familien Psyllidae plantesuger

sugerør
sugerør drikke brus med sugerør (fam.) ha sugerør i statskassen få fast og rikelig statsstøtte

sugeskål
sugeskål skålformet sugeredskap (f. eks. hos visse dyr til fastsuging på underlaget)

sugg
sugg subst. -en, -er(fam.) stort, kraftig dyr stor, kraftig kar: en svær sugg besl. med dial. svagge gå vaggende

sugge
sugge -n el.subst. sugga, -rhungris dim.-dannelse til su, norr. sýr

suggerere
suggerẹre v. -te-ingpåvirke en person psykisk, slik at man fremkaller visse psykiske tilstander og handlinger hos ham uten hans vilje: suggerere helbredelse ved bønn | bli suggerert til å gjøre noe | suggerere forestillinger, følelser øve sjelelig påvirkning fenge: hans ord hadde en suggererende virkning | jazzens suggererende rytme lat.; av sub- og gerere bære, føre;eg. 'legge noe under noe annet'

suggesjon
suggesjọn subst. -en, -ersuggererende påvirkning tilstand fremkalt ved slik påvirkning lat. vbsubst.; ○suggerere

suggestibel
suggestịbel adj. -t-ble, mottagelig for suggesjon: en sterkt suggestibel natur avl. av suggesjon (eldre formsuggestion)

suggestiv
suggestiv adj. -tsuggererende: suggestivt spørsmål spørsmål som legger svaret i munnen på den som blir spurt avl. av suggesjon (eldre formsuggestion)

suicid
suicịd subst. -et, -er, suicịdiumsubst. -iet, -iaselvmord lat.; av sui seg, og en avl. av caedere drepe

suicidal
suicidạl adj. -t1 som angår selvmord 2 troende til å begå selvmord selvmorderisk

suicidere
suicidẹre v. -te-ingbegå selvmord

sui generis
sui generis (litt.) i sitt slag lat.

suite
suite |svitte|subst. -n, -r(jf. en suite)1 sammenhengende rekke (f. eks. av spillkort, værelser): leie en suite på Grand hotell musikkverk av løst forbundne (danse)stykker i samme toneart: barokkens suiter utdrag av musikken til opera, ballett e. l.: Peer Gynt-suitene 2 rangspersons følge: fyrsten med hele sin suite fr., lat. oppr.

sujett
sujẹtt |sysjẹtt|subst. -et, -eremne, motiv for kunstnerisk behandling fr., eg. sm. ord som subjekt

sukat
sukạt subst. -enkjøttfulle, syltede skall av forskjellige sitrusfrukter: julekake med rosiner og sukat ital. avl. av lat. succus saft

sukett
sukẹtt subst. -en, -erliten søtningstablett reg. varemerke, avl. av sukker e. tablett

sukiyaki
sukiyạki subst. -enjapansk risrett med stekte kjøttbiter, grønnsaker og soyasaus jap.

sukk
sukk subst. -et, -1 det å sukke (en enkelt gang): trekke et dypt, et lettelsens sukk | trekke sitt siste sukk dø | sukk og klage regnværet kom før vi fikk sukk for oss ɔ:vi visste ordet av det, før vi fikk summet oss 2 sukkelyd: bølgenes sukk | vindens sukk i trekronene til sukke

sukke
sukke v. -et-ing1 puste dypt og slippe luften hørbart ut igjen: sukke dypt, trengt, lettet | 'akk ja,' sukket han | sukke (lide) under åket | sukke (lengte) etter noe 2 skvulpe, blåse e. l. med svakt klagende lyd: bølgene, vinden sukket sideform til suge

sukkel
sukkel -etsukling

sukker
sukker |-o-|subst. -et, -e1 søtt stoff raffinert av saften fra visse planter (roe, sukkerrør): ha sukker i kaffen 2 (fag. karbohydrat med mer el. mindre søt smak, f. eks. fruktose, maltose): sukker i urinen jf. sukkersyke mnty., oppr. arab.

sukkerbete
sukkerbete sukkerroe

sukkerbit
sukkerbit 1 terningformet bit av sukker: ta en sukkerbit til kaffen 2 (terningformet) enhet til elektrisk kobling

sukkerbrød
sukkerbrød formkake av hvetemel, egg og sukker, ofte brukt til bløtkake

sukkerbøsse
sukkerbøsse bøsse til å drysse sukker fra: salt- og sukkerbøsser

sukkerdrysse
sukkerdrysse subst. -n, -rsukkerbøsse

sukkerdråpe
sukkerdråpe liten kaffetår (passende til en sukkerbit): skal det ikke være en sukkerdråpe til?

sukkerert
sukkerert erten Pisum sativum hageert

sukkerfri
sukkerfri sukkerfri tyggegummi

sukkerglasur
sukkerglasur (på kaker)

sukkerkulør
sukkerkulør brunsort, søtlig masse, brukt til brunfarging av saus, supper o. l.

sukkerroe
sukkerroe planten Beta vulgaris, som man utvinner sukker av

sukkerrør
sukkerrør gressarten Saccharum officinarum med saft i margen som det utvinnes sukker av

sukkersalte
sukkersalte behandle med saltlake e. l. tilsatt sukker

sukkerslag
sukkerslag slag, bevisstløshet pga. syreforgiftning ved sukkersyke

sukkersyk
sukkersyk sukkersyke mennesker | diett for sukkersyke

sukkersyke
sukkersyke kronisk stoffskiftesykdom som skyldes for liten produksjon av insulin i bukspyttkjertelen, slik at sukkeret ikke forbrenner, men går over i urinen

sukkersøt
sukkersøt overdrevent elskverdig falskt vennlig: et sukkersøtt smil

sukkertare
sukkertare brunalger Laminaria saccharina med bladaktige, brede stilker

sukkertopp
sukkertopp 1 (mest hist.) trekantet stykke sukker til å bryte opp 2 rødkløver 3 utstikker på tuppen av gammel type treski

sukkertøy
sukkertøy 2. ledd tøy II

sukkerunge
sukkerunge (fam., ofte som kjæleord) søt liten pike el. gutt

sukkervare
sukkervare vare med sukker som viktig bestanddel (f. eks. slikkeri)

sukkulens
sukkulẹns subst. -ensaftighet avl. av sukkulent II

sukkulent
sukkulẹnt Ⅰ subst. -en, -erplante med saftig, kjøttfullt vev saftplante substantivering av sukkulent II

sukkulent
sukkulẹnt Ⅱ adj. -saftfull saftig lat. succulentus, avl. av succus saft

sukle
sukle v. -et-ing1 (om væske) klukke, sildre svakt 2 surkle lydord

sukre
sukre v. -et-ingha sukker i el. på: sukre kaffen, teen, grøten | sukrede mandler sukre pillen se pille I til sukker

sukrose
sukrọse subst. -n(fag.) sukker fra sukkerrør og -bete (t. forskj. fra bl. a. fruktose, glykose, laktose)

suksedere
suksedẹre -teetterfølge (især i embete, på tronen) lat., eg. 'gå inn under'

suksesjon
suksesjọn subst. -en1 rekkefølge tronfølge arvefølge: agnatisk og kognatisk suksesjon | apostolisk suksesjon ubrutt rekkefølge av innviede biskoper tilbake til aposteltiden (hevdet av den katolske kirke og av noen ikke-katolske kirkesamfunn) 2 (jur.) etterfølgelse i rettigheter og plikter (f. eks. det at arvinger overtar arv og gjeld) lat. vbsubst.; ○suksedere

suksess
suksess |syksẹsuksẹss|subst. -en, -er1 hell heldig utfall fremgang: ha suksess med noe | forfølge suksessen 2 heldig, populært foretagende: filmen, utstillingen ble en stor suksess | en dundrende suksess fr., lat., eg. vbsubst.; ○suksedere

suksessfull
suksessfull |suksẹss-|som er preget av suksess fremgangsrik: en suksessfull karrière, forretningsmann eng.

suksessiv
suksessiv adj. -tsom opptrer i rekkefølge: suksessive forandringer som skjer litt etter litt: en suksessiv bedring, omstilling (som adv.) la oss ta det suksessivt lat. avl.; ○suksedere

suksessor
suksẹssor subst. -en, -er |-ọrer|(jur.) person som representerer suksesjon 2

sul
sul subst. -et1 mat som spises til en annen rett (f. eks. surmelk til grøt, kjøtt til suppe) 2 saftig, nærende (kjøtt)mat norr. sufl

sulamitt
sulamịtt subst. -en(fam.) hele sulamitten alt el. alle sammen e. Sulamit (Høys. 6.13), tydet som 'hele den kristne menighet'

sule
sule Ⅲ -et el.v. -te-ing(dial.) vinde II: det var ikke fisk å få, og mannskapet måtte sule opp ɔ:slutte, 'pakke sammen' avl. av sule I

sule
sule Ⅱ se havsule

sule
sule Ⅰ subst. -n, -r (dial.) 1 kløft på tre(redskap) vinde av gaffeltre stolpe (med kløft øverst) 2 skritt skrev jf. norr. súla støtte, stolpe

sulfapreparat
sulfapreparat sulfonamidholdig legemiddel 1. ledd avl. av lat. sulphur svovel

sulfat
sulfạt subst. -et, -er1 salt av svovelsyre 2 (fag.) kortform av natriumsulfat, sulfatcellulose nylat. avl. av sulphur svovel

sulfatcellulose
sulfạtcellulose art cellulose, særl. brukt i fremstillingen av ubleket (brunt) papir, kraftpapir

sulfatiasol
sulfatiasọl subst. -etnavn på et sulfonamid av sulfa- ( se sulfapreparat), gr.theion svovel, azo- (av gr. azoos livløs) og endelsen -ol

sulfid
sulfịd subst. -et, -erforbindelse av svovel og (især) metall avl. av lat. sulphur svovel

sulfitt
sulfịtt subst. -en, -er1 salt av svovelsyrling 2 (fag.) kortform av sulfittcellulose avl. av lat. sulphur svovel

sulfittcellulose
sulfịttcellulose art cellulose, særl. brukt i fremstillingen av hvitt papir og kunstsilke

sulfittsprit
sulfịttsprit sprit av avfall fra sulfittcellulose

sulfonamid
sulfonamịd subst. -et, -er(mest i pl.) stoff i en gruppe svovelholdige stoffer som motvirker bakterieutvikling avl. av lat. sulphur svovel, og amid av ammonium

sulfonere
sulfonẹre v. -te-ingsulfurere

sulfurere
sulfurẹre v. -te-inginnføre sulfogrupper i

sulke
sulke v. -et-ingsøle grise: sulke til noe besl. med søle

sulky
sulky subst. -en, -erlett, tohjulet vogn brukt til travkjøring eng., eg. adj. 'mutt'; bet.-utviklingen fordi vognen er enmanns

sull
sull subst. -en, -erkort sang trall (ofte i sms. bån-) til sulle I

sulle
sulle Ⅱ v. -et-ingsøle bort tiden besl. med dial. svalle plaske, og nty. sull dråpe

sulle
sulle Ⅰ v. -et-ingnynne synge dempet: sulle et barn i søvn tralle: sulle en slått av surle el. lydord

sullebukk
sullebukk (fam.) sullik

sullik
sullik subst. -en, -er(fam.) sløv, uordentlig fyr mehe

sult
sult subst. -ensugende fornemmelse i maven fordi man ikke har spist: kjenne sulten gnage | stagge, stille sulten mangel på næring: dø av sult norr. sultr

sultan
sultan subst. -en, -er1 (tittel for) muslimsk fyrste (f. t. i Oman og Brunei) tidligere hersker i Tyrkia 2 et slags løst vevet stoff, brukt til f. eks. duker arab.

sultanat
sultanạt subst. -et, -ersultans embete el. land avl. av sultan

sultandømme
sultandømme subst. -t, -rsultanat se dømme

sulte
sulte v. -et-ing1 (intrans.) lide av sult være uten mat: barn som sulter | vi måtte sulte i flere dager | sulte ihjel 2 (trans.) gi for lite mat: sulte buskapen | bybefolkningen ble sultet ut av beleirerne (refl.) sulte seg for å bli slank omdannelse av norr. svelta e. sult

sultedød
sultedød dø, lide sultedøden

sultefôre
sultefôre fôre (meget) snaut: sultefôre buskapen (mht. åndelig føde) bli sultefôret med litteratur, nyheter

sultegrense
sultegrense leve på sultegrensen

sultekunstner
sultekunstner person som har til kunststykke å leve uten mat i lengre tid

sultelønn
sultelønn svært liten lønn

sulten
sulten adj. -t-tne, som kjenner sult: sulten som en skrubb, ulv | litt mat gjør godt i en sulten skrott | sultne øyne | (fam.) være sulten (begjærlig) etter (på) noe perf. pt. av svelta, se sulte

sultestreik
sultestreik gå til sultestreik (som protesthandling) ikke ta mat til seg

sum
sum Ⅱ -mmetsumming til summe I

sum
sum Ⅰ subst. -mmen, -mmer1 tall fremkommet ved addisjon: summen av 8 og 6 er 14 | hvor mye blir det i sum? summen av mine erfaringer, inntrykk | i en sum kan vi si at … ɔ:samlet, alt tatt i betraktning 2 beløp: det dreier seg om store summer | en pen sum (mn)ty., lat.; sm. ord som summa

sumerer
sumẹrer subst. -en, -eperson av et oldtidsfolk i det sydlige Mesopotamia

sumerisk
sumẹrisk adj. -som angår, skriver seg fra sumererne: sumerisk språk og kultur se -isk

summa
summa subst. en (mest i forb.) summa summarum den samlede sum (eg. 'summenes sum') sier vi ja, løper vi en stor risiko, og sier vi nei, blir vi upopulære - summa summarum: vi uttaler oss ikke lat., eg. f. av summus høyest

summarisk
summạrisk adj. -som har karakter av sluttsum uspesifisert helhets-: summarisk lønnsoppgjør sammenfattende kortfattet: en summarisk oversikt | han er for summarisk i sitt syn på saken ɔ:tar ikke tilstrekkelig hensyn til enkelthetene | summarisk rettergang, justis ɔ:som skjer uten hensyn til vanlig (betryggende) rettspraksis | summarisk saksbehandling behandling og pådømmelse av foreleggssak uten tiltalebeslutning lat. avl.; ○summa

summasjon
summasjọn subst. -en, -ersummering vbsubst. til summere

summasjonstegn
summasjọnstegn (mat.) tegnet Σ ( sigma) som symbol for summen av en tallfølge a₁ + a₂ + a₃ … an

summativ
sụmmativ adj. -t, avsluttende slutt-: summativ vurdering av elever, studenter (t. forskj. fra underveisvurdering)

summe
summe Ⅱ subst. -et(refl.) sanse samle: summe seg etter en forskrekkelse | han får ikke summet seg til å gjøre noen ting besl. med sammen, samle

summe
summe Ⅰ v. -et-ingsurre fint og svakt: insektene summer | det summet av stemmer lydord

summer
summer subst. -en, -e(varslings)apparat som gir en summende lyd

summere
summẹre v. -te-inglegge, regne sammen: summere beløpene på en konto | summere kontoen | summere opp (sammenfatte) sine inntrykk ty., lat. avl. av summa

summetone
summetone signal for klar linje i telefon: vente på, få summetonen

sumo
sumo subst. -enprofesjonell, japansk tungvektsbryting jap.

sump
sump subst. -en, -er1 (mest utenl.) myraktig område han lå og råtnet i makelighetens og nytelsenes sump 2 bunnpanne i motor mnty.

sumpbever
sumpbever den sydamer. gnager Myocastor coypus beverrotte

sumpet
sumpet, sumpeteadj. -etesumpig

sumpfeber
sumpfeber malaria

sumpgass
sumpgass metanholdig gass oppstått ved forråtnelse i sumper

sumpig
sumpig adj. -som består av, har karakter av sump: et sumpig landskap

sumpplante
sumpplante plante som vokser i vann og på meget fuktige steder helofytt

sumtegn
sumtegn summasjonstegn

sund
sund Ⅱ adj. -t(dial.) sunde sko sko som er i stykker (brukt adverbielt, mest dial.) gå, rive, slå (i) sund norr. sundr

sund
sund Ⅰ subst. -et, -smalt farvann: ta fergen over sundet norr. sund,besl. med svømme; eg. 'sted man kan svømme over'

sundaneser
sundanẹser subst. -en, -eperson fra, innbygger av Sundaøyene

sundanesisk
sundanẹsisk adj. -se -isk

sundmage
sundmage (dial.) svømmeblære i fisk se sund I

sundmann
sundmann (hist.) fergemann 1. ledd sund I

sundrevet
sundrevet adj. --revne, istykkerrevet

sunn
sunn adj. sunt1 (om det legemlige) ved god helbred: være sterk og sunn, sunn og frisk | en sunn sjel i et sunt legeme 2 (om kosthold, levesett, klima o. l.) helsestyrkende: grønnsaker er sunt | leve et sunt liv (om det åndelige) moralsk høyverdig positiv: god og sunn lesning | en sunn ungdom 3 nøktern: sunn fornuft, sans, skepsis | sunt omdømme, (folke)vett | en sunn og befriende latter mnty.

sunna
sunna se sunnisme

sunne
sunne subst. -et(refl.) sunne seg d. s. s. summe seg visstn. av summe II under påvirkning avsunn

sunnfjording
sunnfjording subst. -en, -erperson fra Sunnfjord se -ing 2

sunnhet
sunnhet subst. -endet å være sunn (god) helse: legemlig og åndelig sunnhet | drikke, skåle på ens sunnhet | han ser ut som sunnheten selv se -het

sunnhetsapostel
sunnhetsapostel ivrig agitator for sunt levevis

sunnhetsfarlig
sunnhetsfarlig helsefarlig

sunnhetstilstand
sunnhetstilstand sunnhetstilstanden i byen er stort sett god

sunnimuslim
sunnimuslim sunnitt

sunnisme
sunnịsme subst. -nortodoks islam (t. forskj. fra sjiisme) avl. av arab. sunna sedvane, livsførsel, spes. om visse muntlige fortolkninger av Muhammeds budskap og livsførsel

sunnitt
sunnịtt subst. -en, -ertilhenger av sunnismen

sunnittisk
sunnịttisk adj. -se -isk

sunnmørsk
sunnmørsk adj. -se -sk

suomi
suomi subst. -en, -ermaskinpistol av finsk fabrikat det finske navnet på Finland

sup
sup subst. -en, -er(fam.) slurk (av brennevin) dram til supe

supe
supe v. -te-ing1 svelge grådig: supe i seg noe (foreld. også med pret. søp) suge, puste: supe inn luft 2 (fam.) drikke mye (misbruke) alkohol norr. súpa drikke

supé
supẹ́subst. -en, -erfinere aftensmåltid fr. substantivering av souper spise aftens, av soupe suppe, som er lånt fra germ.

super
super Ⅲ adj. -t-pre, 1 (fam.) usedvanlig fin: et par supre ski | vi har hatt det supert 2 (som modellbetegnelse o. l.) super de luxe | super 8-film 3 super-G mellomting mellom storslalåm og utfor, med færre porter og større fart enn vanlig storslalåm se super-; bet. 3 eng. fork. forsuper giant slalom superstorslalåm

super
super Ⅰ subst. -en, -e(fam.) person som drikker mye alkohol

super
super Ⅱ (fam., i best. form) super'n supermarkedet: handle på super'n

super-
super- (brukt i fremmedord og i sms. med hjemlige ord med bet. 'over-, hyper-, størst') superegoist, superfølsom, supersonisk, superklok o. fl. lat. prep. 'over'

superb
supẹrb adj. -typperlig praktfull: talen, vinen var superb fr., lat. 'hovmodig'; avl. av super III

superbensin
superbensin bensin med høyeste oktantall

superbombe
superbombe bombe med usedvanlig stor sprengkraft

supercargo
supercạrgo subst. -en, -eroveroppsynsmann for skipslast, som følger med skipet under reisen eng., sp. 'den som er over lasten'

supere
supẹre v. -te-ingspise supé avl. av supé

superego
superego overjeg

superellipse
superellipse geometrisk figur som danner overgang mellom rektangel og sirkel navnsatt av dansken Piet Hein

superfosfat
superfosfat fosforsur kalk, særl. brukt som kunstgjødsel eg. 'det beste fosfat'

super-G
super-G se super III 3

superintendent
superintendent subst. -en, -er1 (om utenl. protestantiske forh.) geistlig person tilsvarende norsk prost el. biskop 2 tittel for norsk og dansk biskop i den første tiden etter reformasjonen lat. 'tilsynshavende'

superior
supẹrior Ⅰ subst. -en, -erkat. klosterforstander el. ordensleder substantivering av superior II

superior
supẹrior Ⅱ adj. (med.) øvre høyere lat. komp.-dannelse til super III

superioritet
superioritẹt subst. -enoverhøyhet, overmakt til superiør

superiør
superiø̣r adj. -t(litt.) høyverdig, overlegen fr.; sm. ord som superior II

superkargo
superkạrgo se supercargo

superlativ
supẹrlativ Ⅱ subst. -et, -ersterkt rosende ord, uttrykk (overdreven) ros: samtlige anmeldere måtte hente frem superlativene | uttrykke seg i superlativer sm. ord som superlativ I

superlativ
supẹrlativ Ⅰ subst. -en, -erhøyeste grad av adjektiv el. adverb: 'penest' er superlativ av 'pen' ord i denne form: uregelmessige superlativer lat. (gradus) superlativus den høyeste (grad)

superlativisk
supẹrlativisk adj. -et adjektiv i superlativisk form se -isk

superleder
superleder stoff, materiale som viser superledning

superledning
superledning ledning av elektrisk strøm uten målbar motstand (ved svært lave temperaturer)

supermakt
supermakt ledende, dominerende stormakt: etter Sovjetunionens fall er det bare én supermakt, USA

supermann
supermann (fam.) mann med fenomenal fysikk eng., eg. 'overmenneske'

supermarked
supermarked stor selvbetjeningsbutikk for forbruksvarer e. eng.

superminister
superminister uoff. betegnelse på statsråd som har ansvar for flere viktige fagområder el. bestyrer flere departementer

supernova
supernova stjerne som plutselig øker lysstyrken flere millioner ganger

superoksid
superoksid eldre betegnelse for peroksid

supersonisk
supersonisk adj. -med hastighet over (især inntil fem ganger) lydens overlyds-: supersoniske fly | supersoniske hastigheter 2. ledd avl. av lat. sonus lyd

supertanker
supertanker stort tankskip

supertungvekt
supertungvekt vektklasse over tungvekt i vektløfting, styrkeløft, boksing og bryting

supervisjon
supervisjọn tilsyn veiledning av super og lat. visio syn; jf. eng. supervision

supervisor
supervisor |-vaiser|subst. -en, -eroveroppsynsmann kontrollør eng.

supinasjon
supinasjọn subst. -envridning av underarm så håndflaten vendes opp fotstilling med heving av indre fotrand (mots. pronasjon) avl. av lat. supinatus bøyd bakover

supinum
supịnum subst. -et, -ner1 nominalform av latinske verb: første og annen supinum 2 perfektum partisipp i nøytrum (etter former av ha) lat., eg. 'bøyd bakover' se supinasjon

suppe
suppe subst. -n, -rflytende, kokt matrett: koke suppe på kraftben (nedsett.) uklar flytende masse: den før så idylliske elven er nå en grå og tykk suppe (mest fam.) forfatteren koker suppe på (uttværer) det spinkle motivet | en tynn suppe | koke suppe på en spiker, pølsepinn (prøve å) få noe ut av ingenting; (fam.) hår i suppen (suppa) se hår 1 | hele suppa alt, hele stasen | det er en nydelig suppe du har fått meg opp i visstn. mnty. jf. supé

suppeblokk
suppeblokk suppekonsentrat i blokkform

suppedas
suppedạs subst. -en(fam.) kaotiske forhold: det var en deilig suppedas vi havnet i; (mest i forb.) hele suppedasen hele stasen avl. av suppe med fremmed suffiks

suppegryte
suppegryte gryte til å koke suppe i rett av suppe (med kjøtt, fisk e. l.) kokt (og servert) i gryte

suppepose
suppepose pose med pulver (halvfabrikat) til å koke suppe av

supperåd
supperåd subst. -et, -(spøkef.) unyttig (offentlig) instans, komité e. l. e. en sketsj av Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund 1969

suppeterrin
suppeterrin se terrin

suppleant
suppleạnt subst. -en, -erstedfortreder varamann fr. avl.; ○supplere

supplement
supplement |-mạng|subst. -et, -erutfyllende tilføyelse, tillegg: et supplement til de opplysninger som er gitt tidligere fr., lat. avl.; ○supplere

supplementsbind
supplementsbind |-mạngs-|tilleggsbind

supplementvinkel
supplementvinkel |-mẹnt-|vinkel som sammen med en annen danner en vinkel på 180°

supplementær
supplementæ̣r |-ment-|adj. -tsupplerende fr.

supplere
supplẹre v. -te-ingfullstendiggjøre, utfylle: supplere sin boksamling, sin viten | la meg få supplere de opplysninger som … | supplerende opplysninger | de to supplerer hinannen godt | styret har adgang til å supplere seg (selv) ɔ:øke sitt medlemstall ved innvalg lat. 'fylle opp'

suppleringsvalg
supplẹringsvalg valg av nytt (parlaments)medlem til erstatning for et som dør el. trer tilbake før valgperiodens utløp (bl. a. i Storbritannia)

supplikant
supplikạnt subst. -en, -er(mest hist.) (ydmyk) ansøker lat. pres. pt.; ○supplikkere

supplikk
supplịkk subst. -en, -er(hist.) underdanig ansøkning bønnskrift fr. avl.; ○supplikkere

supplikkere
supplikkẹre v. -te-ing(mest hist.) søke (ydmykt) innlevere bønnskrift lat. 'bønnfalle'; eg. 'bøye under'

supplyskip
supplỵskip |søplạị|forsyningsskip (især til offshorevirksomhet) 1. ledd eng. 'forsyning'; av vb. supply, se supplere

supplytjeneste
supplỵtjeneste forsyningstjeneste (især til offshorevirksomhet)

supponere
supponẹre v. -te-ing(litt.) formode anta lat.

supporter
supporter |supạ̊rter|subst. -en, -e(tribune)tilhenger: fotballklubber har supportere eg. om innskrevet passivt medlem (i supporterklubb) eng. avl. av support å støtte

supposisjon
supposisjọn subst. -en, -er(litt.) formodning, antagelse vbsubst. til supponere

supprimere
supprimẹre v. -te-inghindre trykning, offentliggjørelse av lat. 'undertrykke'

supra-
supra- ovenfor, over-, høy- lat. 'ovenfor'

suprafluiditet
suprafluiditet (fys.) motstandsfri strømning

supraleder
supraleder se superleder

supremati
suprematịsubst. -etoverhøyhet (især om pavens over den katolske kirke) fr. avl. av lat. supremus høyeste

sur
sur Ⅱ adj. -t1 (om smak) skarp og snerpende: sure eplekart | eddik smaker surt | sure oppstøt | melken er blitt sur i varmen se sursild, surstrømmingdet sure eple se eple | en sur sild se sild | en sur pipe ɔ:fylt av tobakksaus – (om lukt) sur røyk | sure strømper (fam.) synge, spille surt ɔ:urent 2 (kjem.) som har syreegenskaper (jf. pH-verdi): sure forbindelser | sur nedbør | (mots. basisk)stoffet reagerer surt se også bet. 6 3 vannsyk gjennområ: sur jord | sure øyne ɔ:rinnende 4 (rå)kald: sur vind, tåke | det er surt ute ubehagelig: gjøre livet surt for en | hans surt ervervede penger ɔ:som han har slitt hardt for 5 humørløs gretten: en sur gammel gubbe | sur og tverr, sur og muggen | sur som eddik | ingen sure miner! | sur kritikk | se surt på tilværelsen | være sur på en | (fam.) gå sur bli lei av noe 6 (især idr., jf. bet. 2) bli sur i musklene ɔ:stiv, mør pga. melkesyreopphopning norr. súrr

sur
sur Ⅰ subst. en (dial.) sisten av su, norr. sýr sugge

surapal
surapal villepletre

surdeig
surdeig 1 sterkt gjæret deig med sur lukt og smak åndelig gjæringsstoff: nasjonalfølelsen har virket som en surdeig i landets diktning 2 de er alle av samme surdeig ɔ:av samme dårlige slag (jf. 1. Kor. 5.7–8 og Matt. 16.6)

sure
sure subst. -n, -ravsnitt (kapittel) i Koranen, i alt 114 arab. sura

surfe
surfe |sørfe|v. -et-ing1 balansere på et brett og ri på dønningene el. la seg trekke av en motorbåt surfe på nettet klikke seg mer el. mindre tilfeldig frem på Internett 2 drive brettseiling tilbakedannelse av surfing av eng. surfriding; av surf brenning (og riding ridning)

surfôr
surfôr silofôr

surhet
surhet subst. -endet å være sur se -het

surhetsgrad
surhetsgrad mål for syremengde i en løsning (jf. sur II 2, pH-verdi)

surimi
surimi subst. -enprodukt (postei, blokk) av farget fiskefarse, smakstilsatt og ofte formet for å imitere skalldyr jap.

surinamer
surinạmer subst. -en, -einnbygger av, person fra Surinam

surinamsk
surinạmsk adj. -se -sk

surkle
surkle v. -et-ingklukke svakt: bekken surklet gi en sugende og gurglende lyd: vannet surklet i skoene | det surklet i brystet, halsen, tobakkspipen lydord

surkål
surkål finskåret hvitkål som er gjæret el. kokt med eddik, sukker og karve: skinkestek med surkål

surl
surl subst. -et1 brus av vann surling 2 brus, surr av stemmer til surle

surle
surle v. -et-ing(særl. om bekk) klukke svakt risle (om stemmer) bruse surre (svakt) lydord

surmavet
surmavet, -magetadj. -edesom har for mye mavesyre gretten: surmavet kritikk

surmelk
surmelk melk som er blitt sur syrnet melk (kulturmelk)

surmule
surmule v. -te-ingfurte: gå og surmule | en surmulende mine visstn. nty.; 2. ledd avl. av mule I

surne
surne v. -et-ingbli sur: melken, jorden, musklene surner (fam.) han surnet da han fikk flertallet mot seg avl. av sur II

surnumerær
surnumerær |syrnymeræ̣r|adj. -t(mil.) som er utenfor nummer jf. nummer 2fr.

surpomp
surpomp (fam.) sur person se pomp II

surprim
surprim prim laget ved innkoking av sur myse

surr
surr Ⅱ adv. (bare i forb.) gå, løpe surr bli rotete, miste oversikten: det gikk helt surr for meg | gå surr i noe til surre I

surr
surr Ⅰ subst. -et1 det å surre 1: et surr av insekter, stemmer 2 rot forvirring: surr i regnskapene | det gikk i ett surr | det gikk i surr for meg (jf. surr II) (fam.) tøys: for noe surr! til surre I

surre
surre Ⅰ v. -et-ing1 dure jevnt og svakt: surrende insekter | det surret av stemmer | rokken surret steke med jevn, svak varme (og lyd): ørret surret i rømme 2 svirre: dagens inntrykk surret i hodet mitt (fam.) hva er det du surrer (tøyser) med? gå rundt snurre: karusellen surret og gikk lydord

surre
surre Ⅱ v. -et-ing(se også surring)feste, binde om, skjøte ved å vikle tau, snor rundt: dekkslasten ble surret | surre noe fast til noe | surre en bandasje om armen | surre en fiskekrok, en stek | surre en brukket skistav nty., muligens sa. ord som fr. serrer klemme