SP
SP, SpSenterpartiet
spaspa Ⅱ -dde v. spas-inggrave, bearbeide, fjerne med spade: hakke og spa i jorden | spa opp et bed | spa vekk en jordhaug avl. av spade
spa
spa Ⅰ subst. -enel. -et, -erkursted e. den belgiske kurbadbyen Spa(a)
spacespace |speis|subst. et el. subst. en, -spatium 2 eng., sm. ord som spatium
spad
spad |spa|subst. -enel. -et(dial.) tynn kjøttsuppe norr. spað
spadespade subst. -n, -r1 håndredskap av stålblad på skaft, brukt til graving o. l. (jf. skuffe I): arbeide med hakke og spade | sette, stikke spaden i jorden (jf. spadestikk) (om kvantum) en spade sand kalle en spade en spade nevne en ting ved dens rette navn (uten eufemisme el. forblommede uttrykk), snakke fra leveren 2 (om bestikk o. l., bare i sms.) kake-, smørspade o. fl. sen norr. járnspaði, mnty., oppr. gr.
spadestikk
spadestikk finansieringen og planene for bygget er nå i orden, og snart kan første spadestikket tas ɔ:arbeidet begynne
spadetak
spadetak, spataktak, stikk med spade: han blir sliten etter noen få spadetak
spagat
spagạt subst. -en(mest i forb.) gå ned i spagat(en) skreve ut så bena berører underlaget fra fot til skritt ital. 'kløvning, skreving'
spagetti
spagẹtti subst. -en1 pasta av tynne makaronistenger som ser ut som snorer, bånd e. l. når de er kokt 2 rett med slike stenger som hovedbestanddel ital. spaghetti pl. av spaghetto dim. til spago tråd
spagettiwestern
spagẹttiwestern (spøkef.) italienskprodusert westernfilm (ofte av mer spekulativ karakter)
spak
spak Ⅱ adj. -tføyelig medgjørlig: da jeg truet med politianmeldelse, ble han spak | en spak hest | spak vind norr. spakr klok
spak
spak Ⅰ subst. -en, -er1 stang, håndtak til å drive gangspill, vinsj med gearstang styreredskap i fly: annenflyveren satt ved spaken (styrte flyet) i to timer 2 målmannskølle i ishockey besl. med mnty. spake hjuleike, uviss oppr.
spakferdigspakfẹrdig adj. -forsagt saktmodig se -ferdig
spakhetspakhet subst. -ense -het
spaknespakne v. -et-ingbli spakere: han spaknet merkbart da han hørte at … | vinden spaknet mot kvelden avl. av spak II
spaknivharv
spaknivharv harv med roterende kniver
spallasjonspallasjọn subst. -en, -erspalting av atomkjerne i tre el. flere deler (t. forskj. fra fisjon 1) avl. av eng. spall splintre
spaltbarspaltbar adj. -tsom kan spaltes mekanisk el. kjemisk: spaltbart materiale, stoff se -bar
spaltbarhetspaltbarhet subst. -ense -het
spalte
spalte Ⅱ v. -et-(n)ing1 kløve: spalte skifer en spaltet (disharmonisk, splittet) personlighet 2 (særl. mht. kjem. forbindelse) oppløse (i grunnstoffbestanddeler): vann kan spaltes i oksygen og hydrogen | spalting av atomer ty.
spaltespalte Ⅰ subst. -n, -r1 sprekk, revne (særl. i fjell) smal åpning 2 vertikalt felt av avis-, bokside e. l.: en overskrift som går over to spalter | N.N. har sin faste spalte | et kjent navn fra avisenes spalter ty. avl.; ○spalte II
spaltefrukt
spaltefrukt tørr frukt som ved modning deler seg på langs i like mange biter som fruktknuten har frø
spaltegulv
spaltegulv (i fjøs, grisehus o. l.) gulv av (betong)bjelker med spalter imellom
spaltekorrektur
spaltekorrektur korrekturavtrykk i spaltebredde (før ombrekning er foretatt)
spaltemillimeter
spaltemillimeter mål for spaltehøyde: beregne annonsepriser etter spaltemillimeter
spalteplass
spalteplass be om, få spalteplass i en avis
spalteåpning
spalteåpning åpning i plantes overhud
spaltistspaltịst subst. -en, -erskribent som ofte (el. fast) skriver mindre artikler i en avis, og som kan ha sin faste spalte avl. av spalte I,, se -ist
spaltingsprodukt
spaltingsprodukt, spaltningsprodukt(kjem.)
spam
spam |spæmm|subst. spammen(IT) søppelpost, uønsket post eng.
spandabelspandạbel adj. -t-ble, som villig spanderer rundhåndet ty. avl.; ○spandere
spanderbukser
spandẹrbukser ta på seg spanderbuksene være mer spandabel enn vanlig e. ty.
spandere
spandẹre v. -te-ing1 påta seg utgiftene for rive i: skal vi gå på kino? jeg spanderer | la meg spandere drikkevarene | jeg synes du skulle spandere (koste) på deg en ny hatt 2 bruke: det er ikke noe å spandere tid og penger på ty., avl. av spenden, lat. expendere gi ut
spane
spane v. -et-ing(om politi) speide, være på utkikk på offentlig sted for å følge med i det som skjer av f. eks. lyssky virksomhet sv.
spaner
spaner subst. -en, -epolitiets spanere
spaniel
spaniel |el. spæn-|subst. -en, -erfuglehund av britisk rase, med langt hår og hengende ører eng., gfr., eg. om hund av spansk avstamning
spanier
spanier subst. -en, -e, spanjọlsubst. -en, -erinnbygger av, person fra Spania
spaningspatruljespaningspatrulje se spane
spanke
spanke v. -et-ingspankulere visstn. besl. med dial. spane seg gå stram
spanking
spanking |spængking|subst. -enpisking som ledd i seksualakt eng.
spankulere
spankulẹre v. -te-inggå langsomt og verdig: hanen spankulerte omkring ute på tunet (om person, ofte) gå slik på en mer el. mindre (tilgjort) komisk måte el. gå og drive: han bare går og spankulerer avl. av spanke e. fremmedord på -ere, f. eks. spekulere
spann
spann Ⅲ subst. -et, -to el. flere trekkdyr spent for vogn el. slede: dra, gå i spann | (særl. i sms.) hunde-, to-, firspann o. fl. de går ikke godt i spann ɔ:passer ikke godt sammen, samarbeider dårlig mnty. avl. av spannen spenne
spann
spann Ⅱ subst. et (bare i forb.) et spann av tid, år en årrekke norr. spǫnn avl. av spenne; eg. 'så mye man kan spenne over med fingrene'
spann
spann Ⅰ subst. -et, -1 rundt kar (mindre enn bøtte) med bærebøyle: plukke bær, hente melk i et spann 2 (hist.) jordskyld tilsv. 3 skylddaler (oppr. verdien av et spann smør) (korn)vekt tilsv. 36 merker (9 kg) norr. spann
spanser
spanser subst. -en, -e(fam., mest foreld.) politikonstabel visstn. utvidet form av panser; jf. da. sl. panser panserskip, politikonstabel
spanskspansk Ⅰ et el. subst. -enspansk språk: tale et godt spansk | han hadde ingen vanskeligheter med spansken substantivering av spansk II
spanskspansk Ⅱ adj. -1 som angår Spania: spansk språk | det spanske folk | spansk vegg (spanskvegg) lett (og flyttbar) halvvegg spanske ryttere se rytter 3 | spansk krave se krave I 2 | spansk pepper en krydderplante besl. med paprika | spansk flue plasterbillen Lytta vesicatoria, ekstrakt av slik bille, med giftstoffet kantaridin 2 hoven storaktig (sl.) ta en spansk en bløffe el. foreta seg noe frekt, især for å klare seg ut av en kinkig situasjon se -sk
spanskespanske v. -et-ing(refl.) spanske seg gjøre seg viktig avl. av spansk II
spanskesyken
spanskesyken verdensomspennende influensaepidemi 1917–20
spanskrør
spanskrør stengel av palme i slekten Calamus pryl av slik stokk: få spanskrør
spant
spant subst. -et, -erribbe i båtskjelett nty. el. nederl., besl. med spenne
sparspar subst. -en, -navn på en kortfarge kort i denne fargen (om bruken se hjerter,, se også spartoer) ty., sp. espadas sverd (pl.)
sparagmitt
sparagmịtt subst. -en(geol.) skandinavisk betegnelse for feltspatrik sandstein (arkose) avl. av gr. sparagma bruddstykke; innført av J. Esmark i 1829
spare
spare v. -te-ing1 (få til overs, ha i behold ved å) legge til side, ikke bruke: spare penger, plass, tid | (ordtak) penger spart er penger tjent | man sparer ved å betale kontant | spinke og spare (med tanke på anvendelsen av sparepenger) spare i bank, i aksjer – (med adv. el. prep.) ved å bruke en mindre skrifttype sparte man inn 20 sider | de pengene han hadde spart opp (sammen) gjennom lengre tid | spare (vanligere: samle) på frimerker | spare på krydderet bruke lite krydder | spare på kreftene, kruttet, konfekten | spare til eget hus | spare til skjegg, til langt hår –gjemme reservere: resten sparer vi til en annen gang 2 unnlate å gjøre ikke fremkomme med: vi forsøkte å få tak i billetter, men det kunne vi spart oss | spar deg dine vittigheter! 3 skåne: å, spar meg! | jeg skal spare deg for å høre slutten på historien | slikt burde man bli (være) spart for | han sparer seg ikke | (om idrettsutøver) spare seg til en større konkurranse 4 (håndverksspr., e. ty. aussparen) spare ut (utspare) skjære ut, lage en åpning (f. eks. for ledning inn og ut av stikkontakt) norr. spara
sparebank
sparebank bank som har til hovedformål å fremme sparing
sparebluss
sparebluss gassbluss hvor det brukes lite gass (fam.) gå på sparebluss (om virksomhet) være svært laber, så vidt holdes i gang
sparedusj
sparedusj dusjhode med trange dyser
sparegris
sparegris sparebøsse formet som en gris
sparekniv
sparekniv finansministeren har måttet bruke sparekniven ɔ:skjære ned på utgiftene
sparekonto
sparekonto konto for sparing (t. forskj. fra f. eks. lønnskonto)
sparelodd
sparelodd jern- el. steinlodd som man setter på en kjele for å oppnå hurtigere koking
sparelån
sparelån personlig lån i forbindelse med el. på grunnlag av sparing
sparepenger
sparepenger penger man har spart opp
sparepære
sparepære lysstoffrør med sokkel som går inn i vanlige lyspæreholdere
sparersparer subst. -en, -e1 person som sparer 2 se skjermsparer
spareskilling
spareskilling (mest i pl.) sparepenger oppsamlet av småbeløp
spark
spark Ⅱ subst. -en, -ersparkstøtting
sparkspark Ⅲ subst. -et, -det å sparke (en enkelt gang): spark og slag | fotballspilleren fikk et spark i leggen | ta ballen på sparket ɔ:sende den direkte videre (fam.) læreren tok alle spørsmål på sparket ɔ:besvarte dem uten å nøle el. å ha forberedt seg | taleren utdelte spark i øst og vest ɔ:rakket nonchalant ned på sine motstandere | komme med et spark til en til sparke I
sparkesparke Ⅱ v. -et-ingbruke sparkstøtting frakte med sparkstøtting sm. ord som sparke I el., avl. av spark II
sparkesparke Ⅰ v. -et-ingstøte med foten: sparke en i leggen | sparke (til) en ball (men: spille fotball) sparke ballen videre, over til noen se ball I | sparke av seg (dynen) | hesten sparker bakut | skøyteløperen sparket kraftig fra; | sparke ben under en se spenne III fam., jf. sparken han ble sparket (ut) av foreningen | bli sparket på dagen | sparke en oppover fjerne en fra en stilling ved å anbringe ham i en høyere norr. sparka
sparkebukse
sparkebukse rommelig bukse med fot, som spedbarn kan ligge og sparke i
sparkel
sparkel subst. -en, -kler1 stål- el. bakelittplate med håndtak, brukt til sparkling 2 sparkelmasse av ty. Spachtel
sparkelfarge
sparkelfarge sparkelmasse
sparkelmasse
sparkelmasse kittlignende, herdnende masse brukt til sparkling
sparkelspade
sparkelspade sparkel 1
sparkensparken subst. (fam.) få sparken bli oppsagt plutselig | gi en sparken sm. ord som spark II
sparkepike
sparkepike dansepike i revy
sparklesparkle v. -et-ingfylle, utjevne sprekker og ujevnheter før maling avl. av sparkel
sparkstøtting
sparkstøtting subst. -en, -erkjelkelignende doning med ett sete og ryggstø som samtidig er støtte for den som står bak på meien og driver doningen frem ved å sparke fra i bakken sv., 2. ledd avl. av støtt stutt, kort
sparresparre Ⅰ subst. -n, -r1 spile som holder vev utspilt i bredden 2 skråbjelke norr. sparri, besl. med sperre I
sparre
sparre Ⅱ v. -et-ingkjempe mot sparringpartner eng., fr. (om hane) 'bruke sporene'
sparringpartner
sparringpartner treningsmotstander i boksing el. bryting eng.
sparsomsparsom adj. -t-mme, 1 forsiktig med å bruke el. gi ut: være sparsom med ros og anerkjennelse 2 ikke mye få: det foreligger bare sparsomme opplysninger om mordet | det var sparsomt med folk avl. av spare, se -som
sparsomhetsparsomhet subst. -ense -het
sparsommeligsparsọmmelig adj. -1 tilbøyelig til å spare: en sparsommelig husmor 2 preget av sparing økonomisk: være sparsommelig anlagt | leve sparsommelig avl. av sparsom, se -lig
sparsommelighetsparsọmmelighet subst. -ense -het
spartakiade
spartakiạde subst. -n, -r(kommunistisk organiserte) idrettsleker i østeuropeiske land avl. e. olympiade av Spartacus lederen for slaveoppstanden i Italia 73–71 f.Kr.
spartanerspartạner subst. -en, -einnbygger av Sparta i det gamle Hellas, kjent for hardførhet og nøysomhet se -aner
spartanskspartạnsk adj. -som angår Sparta en spartansk levemåte ɔ:enkel | rommet var spartansk utstyrt se -sk
spartoer
spartoer osv. (bare i ubest. form sg.) sparto osv. spar tokaste spartoeren
spas
spas subst. -enspøk: latter og spas | gjøre noe for spas | drive spas det ble en dyr spas (dyr fornøyelse) for ham ty., ital.
spasespase v. -et-ingspøke fjase ty. avl.; ○spas
spasere
spasẹre v. -te-inggå (alminnelig, til tidsfordriv e. l.): spasere (en tur) på veien | spasere omkring i byen | tyvene har spasert rett inn hoveddøren (i substantivert pres. pt.) overalt i parken møtte vi spaserende mnty., oppr. lat.
spasertur
spasẹrtur gå en spasertur
spasmakerspasmaker subst. -en, -espøkefugl se -maker
spasme
spasme subst. -n, -rkrampe (især om vedvarende muskelkrampe) lat., gr.
spasmodiskspasmọdisk adj. -spastisk 1 e. gr., se -isk
spasmofilispasmofilịsubst. -enkrampesykdom hos småbarn (især spedbarn) med rakitt se -fili
spastiker
spastiker subst. -en, -eperson som lider av spastisk sykdom
spastiskspastisk adj. -1 krampelignende: spastisk lammelse 2 som lider av spastisk sykdom: spastiske barn se -isk
spat
spat subst. -ensamnavn for en del særlig spaltbare mineraler, mest i sms. som felt-, kalk- ty.
spatel
spatel subst. -en, -tlermindre, kniv- el. spadeformet redskap ty., lat. dim. av spatha sverd
spatialspatial |spatsiạl|adj. -tsom angår avstands- og romforhold, romsans: den spatiale faktor hos mennesket avl. av spatium
spatierespatiere |spatsiẹre|v. -te-ing(typ.) lage spatium 2 sperre III 2 lat. avl. av spatium
spatium
spatium |spatsium|subst. -iet, -ier, (i bet. 3) spatiesubst. -n, -r1 (tids)rom 2 mellomrom, især mellom bokstaver, ord. el. linjer i trykksats 3 (typ.) mellomromstype lat. 'avstand'
spatt
spatt subst. -enkronisk betennelse i haseleddet hos hest mnty., ty.
spavende
spavende grave opp og vende med spade: spavende jorden
spespe Ⅰ subst. spott hån (bare i forb.): til spott og spe se spott 2 mnty.
spe
spe Ⅳ -dde v. spes-ingfortynne (væske, masse) ved tilsetting av (annen) væske: spe (opp, ut) suppen med vann | kjøttdeigen var for sterkt spedd kjøttkakene slapp opp, så de måtte spe på (supplere, skjøte på) med pølser | sportssendingen var spedd opp med popmusikk avl. av norr. spað sodd, suppe
speaker
speaker |spiker|subst. -en, -e1 president i det britiske underhus 2 person som betjener høyttaleren ved idrettsstevner o. l. eng. 'taler'
speakerboksspeakerboks jf. boks 3
spedsped adj. -t-etynn finvokst: han er liten og sped | en sped skikkelse | sped stemme liten svak dårlig: det blir for spedt tidlig: fra den spede begynnelse | den spede(ste) barndom besl. med spe IV
spedalskspedạlsk adj. -som lider av spedalskhet mnty. avl. av spit(t)al hospital, se -sk
spedalskhetspedạlskhet subst. -eninfeksjonssykdom som angriper hud, indre organer og nerver se -het
spedbarn
spedbarn barn i alderen (fra én måned) til ett år
spedisjonspedisjọn subst. -entransport, ekspedering, tollklarering o. l. av varer for andres regning godsforflytning i videste forstand og dermed forbundet virksomhet avl. av foreld. spedere, ital. spedire; jf. ekspedere
speditørspeditø̣r subst. -en, -erinnehaver av spedisjonsfirma avl. (med fr. endelse) av foreld. spedere, se spedisjon
spedkalv
spedkalv nyfødt kalv, opptil 3–4 uker gammel kjøtt av samme
speed
speed |spid|-en, i bet. 2-1 fart: full speed 2 enhet for skrive-el. sendehastighet for telegrafister, fjernskriveroperatører o. l. 3 (sl.) sentralstimulerende middel (især amfetamin) eng.
speede
speede |spide|v. -et-ing(bare i forb.) speede opp sette opp farten, sette fart på
speedometer
speedometer |spidomẹter|subst. -et, -trefartsmåler (særl. på motorkjøretøy) eng.
speedskiing
speedskiing subst. -enhastighetskjøring på ski i bratt, rett løype, hvor tiden måles over en viss 100-meterstrekning eng.
speedway
speedway |spidvei|subst. -enkonkurransekjøring med motorsykkel på kortbane (400 m): norgesmesterskapet i speedway eng., eg. 'bane, vei til fartskjøring'
speide
speide v. -et-ing1 holde utkikk se nøye (mot): losen speidet mot land | speide etter åpent vann 2 (mest som vbsubst.) være med i speiderarbeid: drive (med) speiding mnty.
speiderspeider subst. -en, -e1 person som er sendt ut for å speide, spionere jf. talentspeider(mil.) fremste geværmann under fremrykning langs vei 2 (e. eng. scout) medlem av en verdensomfattende organisasjon av gutter og piker, grunnlagt 1907–08 av Lord Baden-Powell spes. om speider i alderen ca. 11–16 år (t. forskj. fra rover/ranger og ulvunge/meise) være med i speider'n ɔ:i speiderbevegelsen
speiderfly
speiderfly rekognoseringsfly
speidergutt
speidergutt gutt som er speider 2 (spøkef.) prektig, idealistisk gutt el. mann
speiderlilje
speiderlilje fransk lilje brukt som speiderbevegelsens emblem
speiderløfte
speiderløfte løfte som avlegges når man blir tatt opp som speider 2
speiderpatrulje
speiderpatrulje (især til speider 2) underavdeling av speidertropp
speidertropp
speidertropp lokal avdeling innen speiderorganisasjonen
speilspeil subst. -et, -1 (gjenstand med) reflekterende flate (især av sølvbelagt glass): flate, hule, krumme speil | se seg i speilet | fjorden, isen lå blank som et speil | havets speil øyet (øynene) er sjelens speil ɔ:viser, reflekterer sjelens egenart, de innerste tanker | riset bak speilet se ris II 2 avgrenset flate: speilene i en dør jf. akterspeil, satsspeil , vingespeilnorr. spegill, mnty. oppr. lat. speculum
speilbildespeilbilde avbildning i speilflate: se sitt speilbilde avbildning hvor det som i virkeligheten er høyre side, fremtrer som venstre og omvendt (jf. speilvende) (mer el. mindre) virkelighetstro avbildning el. gjengivelse: kunsten er (gir) ofte et speilbilde av samtiden
speilblank
speilblank speilblank is, fjord
speilespeile -etel.v. -te-ing1 (mest refl.) se seg el. vise bilde i speil(flate): stå og speile seg | skogen speilet seg i tjernet | vannet speilet granskogen 2 (dannet til speilegg) speile egg steke speilegg avl. av speil
speilegg
speilegg egg stekt med hel plomme e. ty.
speilglass
speilglass bløtt spesialglass, brukt til speil, vindusruter o. a.
speilglatt
speilglatt (især om føre) svært glatt
speiling
speiling subst. -en, -er1 det å speile 2 speilbilde
speilmonogram
speilmonogram monogram hvor bokstavene gjentas speilvendt så helheten blir en symmetrisk figur
speilreflekskamera
speilreflekskamera kamera hvor søkerbildet speiloverføres til en mattskive og fremtrer klart og i riktig størrelse når bildet er i fokus
speilskrift
speilskrift speilvendt skrift
speilvendespeilvende plassere, avbilde som i et speilbilde: fotografiet er speilvendt ɔ:negativet har vært snudd slik at positivet fremkommer som speilbilde
spekespeke Ⅱ v. -et-else(litt., især i uttr.) speke seg, speke sitt legeme, speke sitt kjød øve selvtukt mht. nytelser og mat og drikke, leve måteholdent el. asketisk norr. spekja, avl. av spak II
spekespeke Ⅰ -t(fag.) spekeprosess speket tilstand: fisk, kjøtt som er i speke avl. av speke III
spekespeke Ⅲ -teel.v. -et-ingsalte, tørke (og røke kjøtt, flesk, fisk)el. legge ned (fisk) i saltlake) og derved modne enzymatisk, så varen kan spises rå: speket kjøtt, makrell besl. med spik, eg. 'tørke på pinne'
spekespeke Ⅳ v. -te-ing(dial.) fryse til is få isskorpe muligens sm. ord som speke II
spekefat
spekefat (catering)porsjon med assortert spekemat
spekemat
spekemat speket skinke, fenalår, spekepølse o. a.: spekemat, øl og dram
spekk
spekk subst. -etfettlag under huden hos visse dyr norr. spik
spekke
spekke v. -et-ingstikke spekkstykker i: spekke en stek spekke (fylle fugene i) en mur –fylle rikelig: en spekket lommebok | et reservespekket lag tettpakke: programmet var spekket med … | spekke sin tale med faguttrykk
spekkefjel
spekkefjel, -fjølfjel til å skjære opp mat på visstn. oppr. spikkefjel
spekkenål
spekkenål nål til å spekke kjøtt med
spekkfinger
spekkfinger infeksjon med hevelse i finger (og hånd, arm) pga. arbeid med sel
spekkhugger
spekkhugger tannhvalen Orcinus orca som er glupsk og kan angripe større hvaler person, gruppe e. l. som rått og brutalt angriper (det etablerte) for å oppnå egen fordel: politiske spekkhuggere
spekkmåle
spekkmåle spekkmålte griser
speks
speks subst. -et, -parodispill gjøgleri sv. spex; avl. av spektakel, lat. spectaculum skuespill
spekse
spekse v. -et-inggjøgle
spektakulær
spektakulæ̣r adj. -t(litt.) oppsiktsvekkende fr. avl. av lat. spectaculum skuespill
spekter
spekter subst. -et, -tre(mest overf.) spektrum: et stort, nyansert, vidt spekter dannet av spektrum
spektral
spektrạl adj. -tsom angår et spektrum
spektralanalysespektrạlanalyse undersøkelse av kjemisk stoff ved hjelp av de lysstråler stoffet utsender el. absorberer 1. ledd avl. av spektrum
spektrallinje
spektrạllinje fargelinje i spektret
spektrografspektrogrạf subst. -en, -erspektroskop hvor spektret registreres fotografisk avl. av spektrum, se -graf
spektrografiskspektrogrạfisk adj. -se -isk
spektrogramspektrogrạm subst. -mmet, -mmeravbildning laget med spektrograf se -gram
spektroskopspektroskọp subst. -et, -erapparat som frembringer et (synlig el. usynlig) spektrum se -skop
spektroskopiskspektroskọpisk adj. -se -isk
spektrum
spektrum subst. -tret, -tre-tra, best. pl. -treneel. -traenefarget bånd som fremkommer når lys brytes (f. eks. i et prisme): i alle spektrets farger utvalg variasjonsbredde: hele spektret av argumenter, meninger, problemer | et vidt, bredt, stort spektrum lat. avl. av specere se
spekulantspekulạnt subst. -en, -erperson (el. firma) som driver spekulasjon 2 lat. pres. pt.; ○spekulere
spekulasjonspekulasjọn subst. -en, -er1 grubling fundering: det har vært mange spekulasjoner omkring mordet | luftige, løse spekulasjoner –abstrakt tenkning: trenge inn i filosofiske problemer ved spekulasjon 2 beregning av gevinst el. tap ved en handel på grunnlag av forventet pris- el. kursforandring forretningstransaksjon foretatt (el. utsatt) ut fra slik beregning: han tapte en formue på spekulasjoner utnyttelse av markedet til egen fordel: kjøpet, filmen, boken var ren spekulasjon lat. vbsubst.; ○spekulere
spekulativspekulativ adj. -t1 som er preget av spekulasjon: spekulativ tenkning, filosofi anlagt for spekulasjon 1: han er en spekulativ natur 2 foretatt ut fra spekulasjon 2: spekulative investeringer | spekulativ filmproduksjon senlat. avl.; ○spekulere
spekulerespekulẹre v. -te-ing1 gruble grunne: det er ikke noe mer å spekulere over (på) | er det fantestreker du spekulerer på? (jf. utspekulert) 2 drive spekulasjoner (2): spekulere i bankaksjer | spekulere på aksjemarkedet | mange slagerkomponister spekulerer i folks dårlige smak ɔ:utnytter den til egen fordel ty., lat. avl. av specere se
spelmannslag
spelmannslag, spille-ensemble av felespillere (evt. supplert med andre instrumentalister)
spelt
spelt subst. -enhvetearten Triticum spelta (mn)ty., besl. med spalte
spencer
spencer, spencerjakkekort, tettsittende jakke eng.
spencer
spencer, spencerkjoleselekjole el. ermeløs kjole (til å ha bluse el. genser under)
spene
spene subst. -n, -rpatte på jur norr. speni
spenevarm
spenevarm spenevarm melk
spennspenn Ⅰ subst. -et, -1 bøyd og spent tilstand: sette pistolhanen, skiene i spenn | det var dårlig spenn i skiene ɔ:de var flate 2 bærende konstruksjon mellom to faste punkter: broen har langt spenn avstand mellom ledningsstolper avl. av spenne II
spennspenn Ⅱ subst. -et, -spark avl. av spenne III
spennaspenna adv. (fam.) helt, fullstendig (bare i uttr.): spenna gæern visstn. av spenne III
spennbetongspennbetong betong med forspent armering (se forspenne 2)
spennespenne Ⅱ v. spente-ing(se også spennende, spenning I, spent I)1 stramme: spenne musklene | spenne buen se også bue I | spenne hanen på et våpen | (mil.) spenn ned! ordre om å fjerne spenningen i ladefjæren (ved å føre ladearmen frem) | spenne inn livremmen se livrem forventningene var spent for høyt 2 strekke, spile ut: spenne ut en parasoll | spenne et lerret på en ramme hans virksomhet spenner over (strekker seg over, omfatter) et vidt felt | et tidsrom som spenner fra reformasjonen og helt frem til år 1900 | spenne om jf. verdensomspennende 3 feste med rem e. l.: spenne et belte om livet | spenne hesten for (fra) vognen | (i absolutt bruk) kusken har spent for (fra) | spenne fast noe | spenne på seg skiene | spenne en på pinebenken se pinebenk 4 (litt.) anspenne anstrenge (til det ytterste): spenne sine evner, sanser norr. spenna
spennespenne Ⅰ subst. -n, -r1 stramme- el. festeanordning på rem i form av liten ramme med (svingbar) nål til å stikke inn i huller: spennen på et belte | sko med spenner lignende anordning: en kofte med spenner (i stedet for knapper) 2 (arkeol.) kunstferdig utformet bøylenål avl. av spenne II
spenne
spenne Ⅲ v. spente-ingsparke: sparke og spenne | spenne imot | spenne fra | spenne ben på (for, under) en sparke bena vekk under en som står el. sette benet sitt slik at en snubler i det norr. sperna, spenna
spennendespennende adj. handlingsmettet og nervepirrende: en spennende bok, opplevelse (fam.) han er ikke særlig spennende ɔ:ikke særlig interessant el. særpreget pres. pt. av spenne II
spenningspenning Ⅱ subst. -en, -ervidjespenning avl. av spenne II
spenningspenning Ⅰ subst. -en, -er1 det å spenne II 1: spenning av en fjær, muskel 2 kraftvirkning (kraft pr. flateenhet) i elastisk legeme som påvirkes av ytre kraft (stramming, bøying, trykk): det oppstod spenninger i brofundamentet | mekanisk spenning | elektrisk spenning (symbol U, enhet volt) trykk, kraft i elektrisk ladet legeme, som skyldes forskjell i elektrisk tilstand 3 kraftvirkning ved (tilsynelatende) motsetning(sforhold)el. (tilsynelatende) motstand, streben: spenningen mellom elementene i et maleri | spenningen i en svungen linje | spenning og avspenning i et musikalsk forløp 4 intens interesse, forventning, uro: holde en i spenning | gå i stadig spenning | vi venter med (i) spenning på neste trekk | stigende, ulidelig, uutholdelig, åndeløs spenning spennende utvikling el. fremstilling: en film med fart og spenning spennende opplevelser: ungdom som søker spenning 5 motsetningsforhold som kan føre til brudd el. voldsom utløsning: internasjonal spenning | spenningen mellom stormaktene vbsubst. til spenne II
spenningsfall
spenningsfall (fag.) potensialfall, spenning (= strømstyrke × motstand) i en ledning
spenningsfelt
spenningsfelt felt med spenning: elektrisk spenningsfelt | i spenningsfeltet mellom stat og religion
spenningsmåler
spenningsmåler (elektr.)
spenningsroman
spenningsroman roman som først og fremst er spennende
spennkraft
spennkraft 1 evne hos elastisk legeme til å gjenvinne tidligere form el. volum etter sammenpressing 2 (litt.) åndelig virkekraft vitalitet
spenntak
spenntak det å stemme bena mot noe under kraftanstrengelse: vi tok spenntak og rodde av alle krefter
spennvidde
spennvidde vidde, lengde av spenn I 2 område som noe spenner over omfang: hele spennvidden i hans sinn, hans diktning, forskning
spenselspensel subst. -et, -slerstropp til å stramme, spenne: en frakk med spensel i ryggen norr. spenzl avl. av spenne II
spenstspenst subst. -enspenstighet: en høydehopper med en fenomenal spenst sv. avl.; ○spenstig
spenstigspenstig adj. -sterk, spretten og smidig sprek: en spenstig kar | en rask og spenstig gange | springarens spenstige rytme frisk og livfull: en spenstig fantasi | et spenstig essay sv. avl.; ○spenne II
spenstighetspenstighet subst. -enspenstighet i musklene | åndelig spenstighet se -het
spentspent Ⅰ adj. 1 (jf. spenning I 4)forventningsfull oppspilt: lytte, stirre spent etter noe | følge spent med | alle var spent(e) på resultatet | i spent forventning 2 (jf. spenning I 5)kritisk, med muligheter for plutselig og voldsom forandring: situasjonen er spent | stå i et spent forhold til en perf. pt. av spenne II
spent
spent Ⅱ adv. (fam.) helt fullstendig: slå seg spent ihjel uviss oppr.; muligens nty.; jf. fris. spint splint
sperma
sperma subst. -etdyrs el. menneskes sædvæske gr.
spermasett
spermasẹtt subst. -en, -eroljeaktig stoff som finnes i kroppen (særl. i hodet) hos kaskelott lat. 'hvalsæd'
spermasetthval
spermasẹtthval tannhvalen Physeter catodon kaskelott
spermatofytt
spermatofỵtt subst. -en, -erfrøplante 2. ledd av gr. phyton plante
spermatozo
spermatozọsubst. -en, -ersædcelle 2. ledd av gr. zoon dyr
spermhval
spermhval spermasetthval
spermie
spermie subst. -n, -rsædcelle
spermolje
spermolje olje fra spermasetthval
sperresperre Ⅲ v. -et-ing(se også sperring)1 stenge hindre gjennomfart (i): sperre veien for en | et stort ras har sperret veien | politiet har sperret gaten med bommer | en parkert bil stod og sperret trafikken | et stort område er sperret av | slike mennesker skulle sperres inne ɔ:settes i fengsel | kontoen er sperret ɔ:man kan ikke ta ut penger på den | nyheten er sperret jf. sperrefrist 2 spile: sperre øynene opp | sperret trykk ɔ:med større mellomrom enn vanlig mellom bokstavene norr. sperra, avl. av sparri se sperre I
sperresperre Ⅱ subst. -n, -r1 sperreanordning: sette opp sperrer for å regulere en kø | sperren på T-banestasjonen | differensialsperre jf. gangsperre2 noe som sperrer: sette en effektiv sperre for videre utglidning | skrivesperre uvilje, hemninger mot, nervøsitet for å skrive sperregrense: landet satte en sperre ved 3 % velgertilslutning for å bli representert i nasjonalforsamlingen avl. av sperre III
sperre
sperre Ⅰ subst. -n, -rtakbjelke mellom møne og langvegg el. mellom langvegger sen norr. sperra, avl. av sparri spilepinne
sperresperre Ⅳ v. -et-ing1 sette sperrer I på: sperre et tak, en bygning 2 henge (parvis sammenbundne fisker) på hjell: sperre fisk avl. av sperre I
sperreballong
sperreballong (hist.) stor gassfylt ballong som skulle hindre luftangrep fra lavere høyder
sperrefrist
sperrefrist tidligste tidspunkt, fastsatt av den kunngjørende, da en nyhet kan offentliggjøres av presse, kringkasting e. l.
sperregrense
sperregrense grense som noe ikke må over- el. underskride for å komme i betraktning
sperrehjul
sperrehjul tannhjul som kan sperres (med pal I)
sperreild
sperreild konstant ild mot et område for å stanse en fremrykkende fiende
sperreloft
sperreloft loft under sperretak hvor dette er synlig helt opp
sperretak
sperretak tak med sperrer I som bærekonstruksjon (t. forskj. fra bl. a. åstak)
sperringsperring subst. -en, -er1 det å sperre: sperre av en vei, en konto 2 sperreanordning: folk brøt ned sperringene som politiet hadde satt opp 3 (gram.) ordfølge hvor et ledd står mellom to andre som hører naturlig sammen, f. eks. leddet til enhver tid i uttr. den til enhver tid sittende formannvbsubst. til sperre III
speseri
speserịsubst. -et, -erkrydder mnty., lat. oppr.
spesialspesiạl ub. adj.; (brukt for å betegne noe særegent i art, kvalitet) 1 (i varenavn, etterstilt) Brandy spesial 2 (som 1. ledd i sms.) -arbeider, -forretning o. fl. | (foran vb.) -bestille, -fremstille, -tilpasse o. fl. fr. el. ty., lat avl.; ○spesies
spesialavfall
spesialavfall avfall som ødelegges ved spesiell behandling (f. eks. lommelyktbatterier)
spesialespesiạle subst. -t, -rområde man er spesialist på: professor i tysk språk med nedertysk som spesiale nylat.; substantivering av spesial
spesialiserespesialisẹre v. -te-ing1 (mest refl.) konsentrere seg om, utdanne seg på et mindre, avgrenset område: firmaet har spesialisert seg på sportsartikler | bruke det siste året til å spesialisere seg | en vidtgående spesialisering –avpasses til en viss funksjon: høyt spesialiserte organer, arbeidsoperasjoner 2 (litt.) anføre detaljert, mer inngående fr. avl.; ○spesial
spesialistspesialịst subst. -en, -erperson med særlig god fagutdannelse, særlig gode kunnskaper el. ferdigheter på et område: han er spesialist på Holberg (om lege) jeg ble henvist til en spesialist | spesialist i øre-, nese- og halssykdommer fr. avl.; ○spesial,, se -ist
spesialitetspesialitẹt subst. -en, -ernoe man er spesialist på: ha en spesialitet | ha noe som spesialitet | pinnekjøtt er en vestlandsk spesialitet ɔ:spesialrett fr. avl.; ○spesial
spesialløp
spesiạlløp tidligere betegnelse for friløp i kunstløp
spesialprevensjon
spesiạlprevensjon individualprevensjon
spesialrom
spesiạlrom undervisningsrom beregnet på ett bestemt fag
spesialskole
spesiạlskole skole med spesielt tilrettelagt undervisning for barn som vanskelig kan gå på ordinær skole
spesialsykehus
spesiạlsykehus sykehus for én slags sykdommer el. én medisinsk spesialitet
spesialtrene
spesiạltrene spesialtrente dykkere
spesidaler
spesidaler dansk-norsk myntenhet fra 1600-tallet til 1870-årene av (riksdaler) in specie ɔ:i ett stykke
spesiekjøp
spesiekjøp (merk.) handel med individuelt bestemte gjenstander
spesiellspesiẹll adj. -elt1 særlig: har du noe spesielt fore i kveld? | (især som adv.) begge to, spesielt jeg | vi er spesielt interessert i … 2 særegen: i vår spesielle situasjon | han er svært spesiell | foredraget var altfor spesielt ɔ:behandlet et altfor snevert (og sjeldent) emne | det generelle og det spesielle fr., sm. ord som spesial
spesies
spesies subst. et, -1 (bot., zool.) art 2 (mat.) regningsart: de fire spesies lat. species
spesifikasjonspesifikasjọn subst. -en, -erspesifisering spesifisert fortegnelse avl. av spesifisere
spesifikk
spesifikk adj. -iktspesiell karakteristisk: det spesifikt norske | stoffers spesifikke vekt (egenvekt, densitet) måles i gram pr. cm³ | spesifikk varmekapasitet, ledningsevne, motstand fr., mlat.; av species og en avl. av facere gjøre
spesifisere
spesifisẹre v. -te-ingangi enkeltvis, ledd for ledd: forlange spesifisert nota | han spesifiserte det ikke (nærmere) mlat.
spesifisitet
spesifisitẹt subst. -enkarakteristisk preg, reaksjon e. l.
spetakkel
spetạkkel subst. -et, -takler1 støy bråk: et infernalsk, svare, voldsomt spetakkel | det blir nok spetakkel når han får høre dette 2 merkelig fremtoning skremsel: et langt spetakkel av et kvinnemenneske ty., lat. spectaculum syn, skuespill
spettspett subst. -et, -bryte- og benderedskap i form av tykk stålstang stålstaur besl. med spidd, spiss I
spette
spette Ⅱ subst. -n, -rspettefugl hakkespett norr. spætr, visstn. besl. med lat. spiculum brodd
spette
spette Ⅰ subst. -n, -r1 fargeflekk: ørreten er grågul med røde spetteer 2 rødspette besl. med norr. spotti stykke, jf. eng. spot
spetteflyndre
spetteflyndre rødspette
spettefugl
spettefugl fugl i ordenen Piciformes med klatreføtter
spettetspettet, spetteteadj. -etesom har spetter avl. av spette I
spettmeis
spettmeis den meiselignende spurvefugl Sitta europaea
spidd
spidd subst. -et, -tynn, spiss jernstang til å steke noe på over åpen varme: steke kjøtt på spidd mnty.
spidde
spidde v. -et-inggjennombore (eg. med spidd): spidde sommerfugler på nål | tyrefekteren ble spiddet på tyrens horn han spidder dårskapene med sin satiriske penn
spik
spik subst. -en, -ertynt og smalt stykke tre stikke I (mest i sms. tyri-) norr. spík flis
spikende
spikende adv. (bare brukt forsterkende i forb.) spikende gal avl. av spik el. dial. spike splintre;jf. splinter-, splitter-
spikerspiker subst. -en, -k(e)re-metallstift (især stålstift) med hode: slå i en spiker | en pakke spiker | han er tynn som en spiker koke suppe på en spiker (prøve å) få noe ut av ingenting (jf. spikersuppe) | treffe spikeren på hodet se hode 3 (sl.) gi full spiker ɔ:full gass mnty., besl. med spik
spikerbor
spikerbor bor til boring av spikerhull
spikerliming
spikerliming liming kombinert med spikring
spikermatte
spikermatte matte besatt med spiker som vender opp: fakirer på spikermatte | politiet la ut spikermatter for å stoppe bilrømlingene
spikerslag
spikerslag 1 hammerslag på spiker 2 planke, lekte til feste for spiker
spikersuppespikersuppe tynn suppe (jf. spiker) e. et eventyr om en fant som for en gjerrig kjerring skal koke suppe på en spiker, men narrer henne til å ha oppi mange gode saker
spikkspikk Ⅰ subst. -etavfall etter spikking, oppskjæring til spikke
spikkspikk Ⅱ subst. -et, -skøyerstrek puss: gjøre en et spikk visstn. sm. ord som spikk I
spikkespikke v. -et-ingskjære (til) med kniv: spikke på en pinne | spikke tyristikker spikke fliser jf. flisespikkeri visstn. av dial. spika, se spikende
spikrespikre v. -et-ing(se også spikring)slå i spiker: hamre og spikre feste med spiker: spikre igjen en dør | spikre fast, på, sammen noe | spikre opp en plakat | den sitter som spikret (mest fam.) fastslå som endelig, urokkelig: forhandlerne spikret (fast) kravene | den avtalen er spikret avl. av spiker
spikring
spikring subst. -en, -er1 det å spikre 2 sted hvor noe er spikret spikere som er slått i: spikringen løsnet | skjult spikring
spildrespildre subst. -n, -rtynt, smalt bord lang tresplint besl. med spjeld
spildrende
spildrende adv. (forsterkende i forb.) spildrende ny avl. av spildre el. dial. vb. spildre kløve, splintre(s)
spile
spile Ⅰ subst. -n, -rflatt (tre)stykke el. tynn (metall)pinne til å holde noe utspent med: spilene i et seil | spilene i en paraply norr. spila
spilespile Ⅱ v. -te-ing1 strekke, spenne (ut): spile ut et solseil | flaggermusen spiler ut vingene 2 spenne (opp) åpne vidt: spile øynene opp av forbauselse, skrekk | (ut)spilte nesebor jf. oppspiltnorr. spíla el. spila, avl. av spile I
spilkumspilkum liten bolle omdannet av nty. spölkümme spylekum, under påvirkning av spille III
spillspill Ⅳ adv. (forsterkende) spill levende, spill våken (spillevende, spillvåken) avl. av spille II
spillspill Ⅲ subst. -et, -heiseinnretning (særl. i sms. anker-, gangspill) mnty. el. nederl., sm. ord som spindel
spillspill Ⅱ subst. -et1 bortsløsing: spill av penger, tid og krefter 2 noe som blir spilt avfall visstn. avl. av spille III
spillspill Ⅰ subst. -et, -1 raske, urolige, skiftende bevegelser: musklenes spill | spill av solstråler, farger 2 handling aktivitet: ha fritt spill fritt kunne gjøre hva man ønsker | kreftenes frie spill 3 lek: et spill med ord (jf. ordspill) | skjebnens lunefulle spill | (med overgang til bet. 2) engelske husspøkelser som fritt får drive sitt spill –form for sport, idrett som det gjelder visse regler for (mest i sms. ball-, tennisspill o. fl.) utøvelse av slik sport, idrett: laget viste godt spill | dommeren satte spillet i gang | ballen er ute av spill konkurranse (i underholdningsøyemed) hvor det anvendes brikker, kort e. l. etter visse regler: sjakk er et gammelt spill se dataspillspilleomgang: han vant første spill utøvelse av slikt spill: spill om penger | drikk og spill | tape penger på spill (om mer el. mindre risikofylt virksomhet, oftest med andre personer som med- og motaktører) spille høyt spill | dette er ikke ærlig spill | avtalt spill | gjøre gode miner til slett spill se mine I | følge spillets regler | her har det nok vært ukjente krefter med i spillet | ha en finger med i spillet | det står store summer på spill | sette livet på spill | motstanderne ble satt ut av spill(et) ved et kupp | spillet er tapt, vunnet | ta spillet hjem vinne 4 sett av brikker o. a. som man spiller med: barna fikk et spill i julepresang slå spillet over ende 5 fremførelse av instrumentalmusikk: ta timer i spill (ofte t. forskj. fra teori) | med flyvende faner og klingende spill – (om lyd (og oppførsel) av fugl i brunst) en tiur i spill –utførelse av teater-, filmrolle e. l.: gripende, overbevisende spill i rollen som … | stumt spill tilgjort væremåte forstillelse: det var bare spill | spill for galleriet 6 fellesbetegnelse for skuespill, hørespill osv.: Den siste morgen - et spill om fire menneskeskjebner | samfunnslivet kan betraktes som et spill med oss selv som aktører i bestemte roller jf. spillteori7 (om instrument, især trekkspill) et femraders spill mnty. avl.; ○spille II
spillbarspillbar adj. -t1 (idr., om spiller) plassert slik at han kan spilles til 2 som kan fremføres (så og så lett): et spillbart musikk-, teaterstykke 3 (om instrument) som kan spilles på: kirkens orgel er ikke spillbart lenger se -bar
spillbarhetspillbarhet subst. -ense -het
spille
spille Ⅲ v. spilte-ing1 ødsle bort ødelegge: det er spilt møye, umake | la oss ikke spille tiden med snakk | et (for)spilt liv 2 søle: spille suppe på duken det nytter ikke å gråte over spilt melk ɔ:angre på de dumheter man har gjort e. l. norr. spilla
spillespille Ⅱ v. spilte-ing1 glitre, funkle: solstrålene spiller i trekronene (litt.) fritt utfolde seg: la sitt vidd spille | la musklene spille vise musklene 2 delta i spill I 3: spille fotball, kort, sjakk | spillende trener | spille midtstopper | spille grand, pass | spille (legge) ut et kort | spille (sende) ballen til en medspiller | målmannen spilte ut ballen –under spill bringe i den el. den situasjon: spille makkeren, bordet inn | han ble spilt fri og scoret | laget ble spilt i senk, spilt (trill) rundt | (refl.) spille seg renons | spille seg inn på laget – (om hasardspill) spille om penger | spille i Lotto | spille på riktig hest | spille bort alt man eier (refl.) spille seg fra gård og grunn spille med åpne kort ikke skjule noe | han har spilt sine kort (disponert, handlet) fornuftig | spille ut sin siste trumf e. l., se trumf spille høyt spill | spille fallitt se fallitt II | han spilte fraksjonene ut mot hverandre | spille på lag med en være på samme side som, handle i forståelse med en | spille ballen over til en se ball I | spille seg ut over sidelinjen sette seg utenfor se også sidelinje 13 fremføre instrumentalmusikk: lære å spille | gå og spille hos en (om fuglelåt) orrhanen spiller på myra – (med tanke på art, måte) spille Bach | spille jazz | spille solo | spille piano | spille plater | spille inn noe på lydbånd | spille julen inn | han spiller til dans hver lørdag | etter middagen spilte orkesteret opp til dans (refl.) pianisten begynte dårlig, men spilte seg opp etterhvert se streng I4 opptre (på scenen) som, med: spille Hamlet | spille Ibsen | spille komedie, tragedie | han har spilt i flere filmer, mot flere berømte stjerner | spille inn en film oppføre: teateret spiller Erasmus Montanus agere simulere: spille idiot, komedie | spille fornærmet | han bare spiller det spiller ingen rolle ɔ:betyr ingenting | det er flere forhold som spiller inn 5 filmen har spilt inn (gitt i inntekt) millioner av kroner mnty.
spillespille Ⅰ subst. (bare i forb.) gå til spille gå tapt ved sløseri, uaktsomhet e. l. visstn. av spill II
spilleautomat
spilleautomat automat til å spille på med mynter el. spillemerker
spillebank
spillebank 1 sted hvor det spilles hasard kasino 2 pengesum som det spilles om på et slikt sted
spilledåse
spilledåse mekanisk musikkinstrument som drives ved hjelp av sveiv el. fjær
spillefilmspillefilm film med diktet handling, spilt av instruerte skuespillere (t. forskj. fra dokumentarfilm)
spillegjeld
spillegjeld gjeld fra spill el. veddemål
spillejobb
spillejobb engasjement for å spille (til dans, underholdning, pop-konsert)
spilleklar
spilleklar han blir spilleklar til landskampen | teatret har flere spilleklare stykker
spillemann
spillemann (i bet. 1 oftere) spelmann1 felespiller i norsk folkemusikktradisjon: Myllarguten er en av våre mest kjente spillemenn 2 musiker (især felespiller) i brudeferd, gjestebud o. l. på landet (fam.) han er ungkar og spillemann ɔ:ugift og sorgløs, lettlivet
spillemannstradisjon
spillemannstradisjon se spelmannstradisjon
spillemerke
spillemerke merke av en viss verdi, brukt til å spille med istedenfor penger
spillemessigspillemessig adj. -(i ballspill) et spillemessig overtak se -messig
spilleomgang
spilleomgang (i tipping o. l.) spilleomgang nr. 36, 2005
spilleplan
spilleplan teatret har tre norske stykker på spilleplanen for neste sesong
spillerspiller subst. -en, -e1 en av spillerrne på laget | (i sms.) fotball-, fløytespiller o. fl. | en lidenskapelig spiller 2 (om gjenstand) båndspiller, platespiller avl. av spille II
spilleregel
spilleregel (mest i pl.) regel for spill I 3 følge spillereglene (vanligere: spillets regler) | de demokratiske spilleregler
spillerom
spillerom mulighet til å virke, utfolde seg: få fritt spillerom e. ty.
spillestil
spillestil lagets, orkesterets spillestil
spilletime
spilletime undervisningstime i spill på musikkinstrument: ta spilletimer
spillfekteri
spillfekterị |el. spịll-|subst. -et, -erdiskusjon uten innhold el. mål knep, lureri for å narre en, forhale en sak e. l. humbug ty. 'spillfekting', visstn. oppr. om fekteøvelser foran speil
spilljakt
spilljakt storfugljakt i spilltiden
spillkontroll
spillkontroll styringsenhet for dataspill
spillkraftspillkraft ledig elektrisk energi fra kraftverk overskuddskraft til spill II
spill-levendespill-levende, spillevended. s. s spill levende se spill IV
spillolje
spillolje olje som drypper fra arbeidende maskin brukt, forurenset olje
spillopp
spillọpp subst. -en, -er(mest i pl.) skøyerstrek: han var full av spillopper og påfunn avl. av spille opp
spilloppmakerspillọppmaker subst. -en, -ese -maker
spillplass
spillplass sted hvor storfugl spiller
spillteoretisk
spillteoretisk som angår spillteori
spillteorispillteori jf. spill I 6, sluttenteori om hvordan man som aktør ('deltager i et spill') handler ut fra hva man vil oppnå og hvordan (man antar at) de andre tenker og handler
spillvann
spillvann vann (i turbin) som ikke gir nytteeffekt brukt, forurenset vann
spillvarme
spillvarme varme som ikke gir nytteeffekt: utnytte spillvarmen av en maskin
spillvåkenspillvåken d. s. s. spill våken se spill IV
spiltauspiltau subst. -et, -hestebås: hesten står på spiltauet 1. ledd spil spile, om 2. ledd se fortau
spinal
spinạl adj. -tsom angår ryggraden, ryggmargen lat. avl. av spina (dorsi) '(rygg)torn', ryggrad
spinalbedøve
spinạlbedøve -elsebedøve nerverøtter omkring ryggmargen
spinalpunksjon
spinạlpunksjon innføring av nål mellom to lumbalhvirvler (lendehvirvler) for å ta ut ryggmargsvæske (spinalvæske) til visse undersøkelser lumbalpunksjon
spinat
spinạt subst. -en, -er(bladene av) kjøkkenplanten Spinacia oleracea ty., oppr. pers.
spindel
spindel subst. -en, -dlerlang, sylindrisk maskin- el. redskapsdel (ofte en aksel i bevegelse el. rotasjon) ty., eg. 'spinneredskap'
spindelvev
spindelvev -en el.subst. -et, -edderkoppspinn
spinell
spinẹll subst. -en1 magnesium-aluminiumoksidmineral 2 mineral i en gruppe oksidmineraler med en spesiell krystallstruktur, hvor spinell 1 inngår fr. avl. av lat. spina torn, pigg
spinett
spinẹtt subst. -et, -erlite cembalo fra renessanse- og barokktiden enten dim. av ital. spina torn (idet tonen fremkommer ved at små spisser berører strengene) el. dannet av navnet på instrumentets oppfinner G. Spinetti (ca. 1500)
spinke
spinke v. -et-ing(mest i forb.) spinke og spare spare i det små, knipe avl. av spink sideform til spik; eg. 'skjære i småbiter'
spinkel
spinkel adj. -t-kle, tynn spe: en tynn og spinkel gutt | en spinkel trekonstruksjon | bygge på et spinkelt grunnlag | avhandlingen var temmelig spinkel | de spinkle tonene fra en munnharpe omdannet av spinket perf. pt. av spinke
spinnspinn subst. -et, -1 spunnet nett: edderkoppens spinn et spinn av tilfeldigheter og intriger (i sms.) hjerne-, opp-, tankespinn o. fl. 2 (fys.) bevegelsesmengdemoment hos legeme i rotasjon om et fast punkt (i kvantemekanikk) slikt moment hos roterende partikler: heltallig og halvtallig spinn (i alm. spr.) roterende bevegelse (jf. spinne 3): bilen kom i spinn på det glatte føret | få spinn på hjulene manøver i flyvning hvor flyet stuper idet det roterer hurtig om lengdeaksen og beskriver en korketrekkerbevegelse: gå, komme i spinn (fam.) surr tull: det går helt i spinn for meg | han gikk (helt) i spinn ɔ:mistet selvbeherskelsen avl. av spinne
spinnaker
spinnaker subst. -en, -eballongformet forseil, brukt under lens eng.
spinnespinne spant, spunnet, de(n), detspunnev. -ing1 lage tråd ved å dreie sammen fibere: spinne bomull, garn, tobakk | edderkoppen spinner sitt nett vinningen gikk opp i spinningen fortjeneste og tap gikk opp i opp | blåserne tar pause, mens strykerne spinner videre på temaet jf. utspinnedikte: spinne legender omkring noe | spinne sammen noe 2 surre svakt (som en rokk): motoren spinner 3 rotere: flyet begynte å spinne | drivhjulene spant, og bilen kom ikke av flekken | bli stående og spinne norr. spinna
spinner
spinner subst. -en, -e1 person med spinning som yrke 2 sommerfugl i overfamilien Bombycoidea 3 sluk med blad som roterer når den dras gjennom vannet
spinnerispinnerịsubst. -et, -erfabrikk(avdeling), verksted hvor det spinnes se -eri
spinnesidespinneside (halvt foreld.) morsside: hun er av gammel Bergens-slekt på spinnesiden (spøkef.) herrene vant sin landskamp, men på spinnesiden (for kvinnene) ble det tap (jf. sverdside)
spinnmidd
spinnmidd midd i familien Tetranychidae, som er skadedyr på bl. a. frukt, grønnsaker og prydplanter
spinnmøll
spinnmøll slekten Yponomeuta av store møll
spinnsal
spinnsal (i spinneri)
spin-off
spin-off |spinnåf|subst. -enbiprodukt eng.
spin-off-effekt
spin-off-effekt (gunstig) bivirkning
spionspiọn subst. -en, -erperson som ulovlig skaffer seg (og en oppdragsgiver) opplysninger om (militære, industrielle) hemmeligheter: bli avslørt, dømt som spion (med svekket bet.) observatør, iakttager (som arbeider i det skjulte): ha spioner ute | fotballagene hadde spioner på hverandres kamper ty., ital., oppr. germ. besl. med speide
spionasjespionạsje subst. -n, -rspionvirksomhet: spionasje mot militære flyplasser | bli dømt for spionasje | industriell spionasje ty., fr. avl.; ○spion
spionerespionẹre v. -te-ingdrive spionasje: spionere for en fremmed makt hemmelig undersøke, iaktta: har du spionert på meg? avl. av spion
spionfly
spiọnfly overvåkningsfly
spionsatellitt
spiọnsatellitt overvåkningssatellitt
spir
spir Ⅰ subst. -en, -er-horntakk på elg: en 12 spirs okse
spir
spir Ⅱ subst. -et, -1 øverste spisse del av tårn 2 (litt.) scepter: krone og spir norr. spira spir, rør;bet. 1 fra nty.
spiral
spirạl subst. -en, -er1 linje som snor seg i stadig større vindinger om et punkt lønns- og prisspiralen den prosess at lønnsstigning tvinger frem prisstigning og omvendt 2 linje som snor seg i vindinger om en akse (som gjengene på en skrue) gjenstand av slik form (f. eks. snor til å henge gardiner på, befruktningshindrende gjenstand brukt av kvinner) mlat. avl. av lat. spira snoing
spiralbor
spirạlbor bor med spiraldreid skjær
spiralbunn
spirạlbunn sengebunn av jernramme og kraftige spiraler
spiralfjærspirạlfjær fjær med form som en spiral 2 (t. forskj. fra bladfjær)
spiralisere
spiralisẹre v. -te-inggi spiralform sno til spiral
spiralledd
spirạlledd (anat.) ledd med spiralformet leddhode (f. eks. kneleddet)
spiralrygg
spirạlrygg rygg (på lese- el. skrivehefte) av form som en spiral (2), hvor arkene er festet ved gjennomgående hull
spiraltåke
spirạltåke fjern stjernetåke som ligner Melkeveien
spirant
spirạnt subst. -en, -erfrikativ I lat. pres. pt. av spirare ånde
spirantiskspirạntisk adj. -se -isk
spire
spire Ⅰ subst. -n, -r1 (tømmer av) gran el. furu med 7–10 cm toppdiameter, egnet til mast el. rundholt grov rundlast av gran bærebjelke i stillas grunnstokk i bro 2 begynnelse til vekst, utvikling: kornets spirer | den lille uenigheten var spiren til et livslangt uvennskap – (fam.) gutt i oppveksten pode: en håpefull spire (i sms. om person som kan utvikle seg i et bestemt yrke) forbryter-, (spøkef.) sersjant- o. fl. sa. ord som spir
spirespire Ⅱ -etel.v. -te-ingvokse frem (som spire I): gresset spirer (frem) | det spirer og gror | spirende løv | spiret bygg | et spirende håp avl. av spire I
spirea
spirẹa subst. -en, -erprydbusk i slekten Spiraea (med hvite el. rødaktige blomster) i rosefamilien lat.
spiredyktig
spiredyktig (om korn)
spireevne
spireevne spireevnen hos frø
spiretreg
spiretreg (om korn) som ikke spirer når det ellers er modent for det
spirill
spirịll subst. -en, -ertrådformet, spiralsnodd, bevegelig bakterie i familien Spirillaceae avl. av lat. spira buktning, snoing
spiritismespiritịsme subst. -nden tro at man gjennom et medium kan komme i forbindelse med avdødes ånder eng. avl. av spirit, se -isme
spiritistspiritịst subst. -en, -ertilhenger av spiritismen se -ist
spiritistiskspiritịstisk adj. -se -isk
spiritualismespiritualịsme subst. -nlæren om at den absolutte virkelighet er av åndelig natur og at sjelen har en selvstendig eksistens uavhengig av legemet nyd. av lat., se spirituell og-isme
spiritualistspiritualịst subst. -en, -errepresentant for, tilhenger av spiritualismen se -ist
spiritualistiskspiritualịstisk adj. -se -isk
spiritualitet
spiritualitẹt subst. -enåndfullhet åndrikhet
spirituellspirituẹll adj. -eltåndfull åndrik: et spirituelt og engasjerende kåseri ty., fr., lat. avl.; ○spiritus
spirituosa
spirituọsa subst. pl. ; koll. -endrikkevarer med høyt alkoholinnhold brennevin: vin og spirituosa (koll.) hvem skal betale spirituosaen? latinisering av spirituøs
spiritus
spiritus subst. -en, -eralkohol væske med over 50 % alkoholinnhold lat. spiritus (vini) (vin)ånd; eg. om flyktige stoffer
spirituøsspirituø̣s adj. -talkoholholdig fr. avl.; ○spiritus
spiroket
spirokẹt, spirochet |-kjẹt|subst. -en, -ertrådformet, spiralsnodd, bevegelig bakterie i ordenen Spirochaetales, hvorav mange er sykdomsfremkallende av lat. spira (gr. speira) buktning, snoing, og gr. khaite hår
spirometerspiromẹter subst. -et, -treåndedrettsmåler 1. ledd av lat. spirare ånde; om 2. ledd se -meter
spirometri
spirometrịsubst. -enåndedrettsmåling
spirrevippippspirrevippịpp subst. -en, -er1 liten, spretten mann el. gutt spradebasse 2 person uten (åndelig, kunnskapsmessig) tyngde lettvekter 1. ledd foreld. spirre sprette tilbake som en fjær, 2. ledd lydord el. avl. av vippe II
spisespise Ⅱ v. -te-ing1 innta mat sette til livs: få seg noe å spise | spise og drikke | vi spiser klokken fire | spise middag | har du spist (opp) alt sammen? | han spiste dem nesten ut av huset | maten var ikke spisende (om dyrs gnaging o. l.) møllen spiste hull i kjolen jf. markspise, møllspist o. l. (refl.) spise seg mett | vi spiste oss gjennom hele koldtbordet, hele menyen | spise seg til mavesår spise kirsebær se kirsebær | spise seg inn på andres domene – (i uttr. spise opp) (for)tære gjøre til intet: jern spises opp av rust | lønnstillegg som spises opp av prisstigning | spise opp et forsprang 2 spise en av se avspise sen norr. spiza bespise, mnty., lat., eg. 'gi ut'
spise
spise Ⅰ subst. -n, -r(mest fag.) (mat)sort rett: en delikat spise mnty., oppr. lat. expensa utgift (til mat)
spisekart
spisekart fortegnelse over de retter et spisested serverer meny 2
spisekrok
spisekrok en stue, et kjøkken med spisekrok
spiseligspiselig adj. -som uten fare kan spises: spiselige sopper | lapskausen var ikke spiselig (fam.) godtagbar til å leve med; jf. uspiseligse -lig
spiseplikt
spiseplikt 1 (før 1990) forbud mot å servere alkoholholdig drikk til restaurantgjest som ikke bestilte mat 2 en restaurant med spiseplikt ɔ:hvor man må bestille mat
spiserør
spiserør muskelrør som forbinder svelg og mavesekk
spisesal
spisesal hotellets spisesal
spiseseddel
spiseseddel spisekart smågnagere o. a. som står på revens spiseseddel
spiseskje
spiseskje større skje til å spise suppe, grøt o. l. med: kjøpe spiseskjeer | en spiseskje salt
spisested
spisested matserveringssted kafé el. restaurant: byen har flere gode spisesteder
spisevegring
spisevegring sykelig motvilje mot å spise
spisevogn
spisevogn restaurantvogn på jernbane
spiskspisk -t el.adj. -(dial.) hånlig kry ovenpå sm. ord som spiss II
spiskammerspiskammer kott (ved siden av kjøkken) til å oppbevare matvarer i delikatesser fra havets spiskammer 1. ledd spise I
spissspiss Ⅱ adj. -t1 som smalner i, har spiss I (til dels mots. stump II): en spiss nål, blyant | en spiss vinkel vinkel mindre enn 90° (mots. rund, butt III): en spiss nese | et spisst ansikt | spisse skuldre spisse albuer se albue I 2 skarp spydig: et spisst svar mnty. el. ty.
spiss
spiss Ⅰ subst. -en, -er1 kvass, stikkende ende: blyantens, nålens spiss saken er satt på spissen ɔ:fremstilt, drevet i sin ytterste konsekvens (litt.) by en spissen utfordre en til kamp, trosse en 2 (ytterpunkt på) avsmalnende ende el. hjørne: spissen av en odde | skjære spissen av en sigar 3 fremste, forreste del: et musikkorps med fane i spissen | stå i spissen for en organisasjon – (om levende vesen) beste dyr på utstilling; byens spisser ɔ:mest prominente personer, toppfigurer (i fotball o. l.) fremskutt angrepsspiller: lagets spiss | spille spiss 4 vin setter en liten spiss på sausen ɔ:gjør den mer velsmakende, pikant | kongens nærvær satte en ekstra spiss på tilstelningen mnty. spisse el. ty. Spitze bet. 4 muligens påvirket av sen norr. spiz krydder
spissartikkel
spissartikkel større artikkel først i ukeblad lederartikkel i avis
spissborger
spissborger småskåren og trangsynt person ty. Spiessbürger eg. 'soldat av borgerbevæpningen som bare var bevæpnet med spyd'
spissbue
spissbue (i gotiske byggverker, t. forskj. fra rundbue)
spissbuestil
spissbuestil gotisk stil
spissbuet
spissbuet adj. -edespissbuede hvelv
spissespisse v. -et-ing(se også spissing)1 gjøre spiss: spisse en blyant | spisse munnen skyte leppene frem | spisse ører, ørene (om dyr) løfte ørene for å høre bedre, (om mennesker) begynne å høre godt etter, lytte nysgjerrig jf. tilspisse, (også overf.:) gjøre smalere og mer enhetlig; gjøre tydeligere og mer målrettet: spisse et utgivelsesprogram | partiet spisset miljøprofilen | spisse formen før en konkurranse 2 (fam.) spissformulere mnty. el. ty. avl.; ○spiss II
spisser
spisser subst. -en, -eredskap til å spisse med: blyantspisser
spissfindig
spissfịndig adj. -som (særl. i debatt) bruker uvesentlige detaljer til å skille mellom forskjellige begreper el. til å sette motstanderen til veggs: en spissfindig person | en spissfindig fortolkning, argumentasjon ty., 1. ledd spitz lur, 2. ledd avl. av finden finne
spissfindighetspissfịndighet subst. -en, -er1 det å være spissfindig 2 spissfindig ytring e. l. se -het
spissformulere
spissformulere formulere (knapt og) rammende ved å sette på spissen
spissfot
spissfot fotstillingsfeil som følger av opptrukket hæl
spissgatterspissgatter subst. -en, -e(seil)båt med spiss akterende 2. ledd avl. av gatt
spissgattetspissgattet adj. -edeen spissgattet båt se -gattet
spisshund
spisshund hund av en hovedgruppe med spiss snute, bred skalle og opprullet hale (f. eks. elghund)
spissing
spissing subst. -en1 det å spisse 2 vinkel mellom de lodrette plan som bilforhjul danner vbsubst. til spisse
spisskarve
spisskarve spiss frukt av skjermplanten Cuminum cyminum, brukt som krydder i nøkkelost spisskummen
spisskompetanse
spisskompetanse fremste, mest avanserte kompetanse på et område
spisskål
spisskål hodekål med eggformet hode
spissmus
spissmus liten insekteter i familien Soricidae, særl. Sorex araneus
spissrot
spissrot subst. en (bare i forb.) gå, løpe spissrot måtte passere, bli iakttatt av nysgjerrige, spottende mennesker nty. spitzrode el. ty. Spiessrute, av Spiess spyd, og Rute kjepp; eg. 'tynn kjepp', så om militær straffemetode hvorved den dømte måtte gå mellom to rekker soldater som stakk ham med spyd el. slo ham med kjepper
spiss-slede
spiss-slede, spissledesmal enmannsslede
spitfire
spitfire |spitfai(e)r|subst. -en, - |-fai(e)re|el. -sbritisk jagerfly fra den annen verdenskrig eng., eg. 'hissigpropp'
spitord
spitord spydig bemerkning finte 1. ledd mnty. spit hån
spjeld
spjeld subst. -et, -lem, plate til å regulere gjennomstrømming av luft (f. eks. i pipe, luftinntak i motor) norr. spjald skive, tavle
spjelk
spjelk subst. -en, -erspile brukt til spjelking påsatte og fastsurrede avstivningsspiler norr. spjalk, spelka
spjelke
spjelke v. -et-ingavstive brukket stang, lem på menneske e. l. med spiler og surring: spjelke en arm
spjert
spjert subst. -en, -er(fam.) stram liten fyr sprett besl. med sperre
spjerten
spjerten adj. -t-tne, (fam.) liten og stram
spjette
spjette v. -et-ingsprelle, rykke på seg med små krampaktige bevegelser visstn. besl. med nty. spatten
spjælet
spjælet, spjæleteadj. -ete(fam.) tynn og spinkel
spjæling
spjæling subst. -en, -er(fam.) tynn og spinkel person besl. med spole
spjærespjære Ⅰ subst. -n, -rrevne i tøy: en spjære i frakken avl. av spjære II
spjære
spjære Ⅱ v. -et-ingrive (tøy) i stykker: han fikk spjæret buksen på en piggtråd avl. av norr. spjǫrr tøystrimmel
spjæret
spjæret, spjæreteadj. -etefull av spjærer
spjåkespjåke Ⅱ v. -et-ing(mest i forb.) spjåke seg til, ut pynte seg narraktig, maie seg ut mnty., sm. ord som spøke
spjåke
spjåke Ⅰ -n el.subst. spjåka, -r(fam.) utspjåket kvinne
spjåket
spjåket, spjåketeadj. -etenarraktig pyntet utspjåket
spleen
spleen |splin|subst. -enlivslede tungsinn humørsyke eng., gr. 'milt' (hvor man mente at melankolien skrev seg fra)
spleisspleis subst. -en, -er1 sammenføyning ved spleising: lage en spleis | tauet røk i spleisen 2 (fam.) det å spleise 2: bli med på en spleis til spleise
spleise
spleise v. -et-ing1 skjøte tau, wire ved å flette sammen de enkelte kordeler (fam., spøkef.) forene i ekteskap gifte 2 skyte sammen penger: spleise til (på) noe eng., nederl., eg. 'spalte'
spleiselag
spleiselag spleisefest sammenskuddslag
spleishorn
spleishorn (sjøu.) stor jernpren brukt til spleising av grove tau
splendid
splendịd ub. adj. (fam.) flott storslagen: kremgul Cadillac? – splendid! | en splendid middag fr. el. eng., lat. avl. av splendere stråle
splendid isolation
splẹndid isolation |aiselẹịsjen|subst. en fornem tilbaketrukkethet eng.
splid
splid subst. -enuenighet: det er splid i familien | så splid mellom venner nty.
splidaktigsplidạktig adj. -tilbøyelig til splid disharmonisk: en splidaktig familie | være splidaktig med seg selv se -aktig
splint
splint Ⅰ subst. -en, -er(dial.) landstryker fant uviss oppr.
splint
splint Ⅱ subst. -en(fag.) løsved geite ty.
splintsplint Ⅲ subst. -en, -er1 stykke revet av ved knusing, sprengning e. l. (ofte i sms. glass-, granatsplint o. fl.) se splinten i sin bro(de)rs øye, men ikke bjelken i sitt eget se nestens små feil, men ikke sine egne store (Matt. 7.3) | ha en splint (av trollspeilet) i øyet se allting forvrengt, bare se det onde 2 liten tverrnagle, tverrkile i bolt, aksel e. l. besl. med splitte
splintbombe
splintbombe bombe som sender ut splinter når den eksploderer
splintersplinter adv. (mest i forb.) splinter ny (jf. splitter) visstn. avl. av splint, med tanke på nykløvet tre
splintresplintre v. -et-ingknuse, kløve til splinter: splintret glass | robåten ble splintret mot bryggen avl. av splint III
splintsikker
splintsikker splintsikkert glass
splitt
splitt subst. -en, -er1 langaktig innsnitt: et skjørt med splitt i siden 2 liten nagle som er kløvd i to fliker til å bøye til siden nty.
splittbinders
splittbinders festestift med splittet ben hvor de to delene bøyes til siden
splittesplitte v. -et-ing, -else(se også splittelse)1 spre: gruppen, demonstrantene ble splittet av politiet omgjøre ved deling: hver aksje med pålydende kr 1000 ble splittet i fire med pålydende kr 250 2 fjerne fra hverandre (ved strid, uenighet): folket står splittet i denne saken | (e. lat.) splitte og herske –spalte: splitte mine bramseil! se bramseil et splittet sinn nty.
splittelse
splittelse subst. -n, -rdet å splittes splittet tilstand: det oppstod splittelse i partiet | dyp splittelse
splittersplitter adv. (forsterkende) splitter ny, naken (splitterny, -naken) | er du splitter (pine) gal? ty.; se splinter; fra sms. somsplitterny o. l.
splittflagg
splittflagg stats- el. krigsflagg med splitt (og tunge)
splitthopp
splitthopp (idr.) hopp (f. eks. i kunstløp) hvor bena splittes
splittkein
splittkein subst. -entremateriale av lagvis limte plater, (av lette tresorter) særl. brukt i ski eng. split cane kløvet rør
splitt-og-hersk-taktikksplitt-og-hersk-taktikk jf. splitte 2
spoiler
spoiler subst. -en, -e1 (på fly) vingeklaff som øker luftmotstanden og reduserer løftet 2 (på bil o. a.) karosseridel (plate, kant) som minsker luftmotstanden el. virker retningsstabiliserende eng. avl. av spoil spolere
spole
spole Ⅱ -etel.v. -te-ingvikle om en spole: spole garn | spole om, spole tilbake en film
spole
spole Ⅰ subst. -n, -rhylse til å vikle noe om, brukt f. eks. på symaskin og (med ledningstråd) i transformator) besl. med norr. spǫlr tynn, flat stang
spoleben
spoleben den av underarmsknoklene som ligger på tommelfingersiden
spolere
spolẹre v. -te-ingødelegge (ved vanrøkt, uvørenhet e. l.): blekkhuset veltet, og dermed var duken spolert | så var den dagen spolert ty., lat. 'plyndre'
spolmark
spolmark spolorm
spolorm
spolorm snylteorm av slekten Ascaris e. nty.
spon
spon subst. -en, -er1 (mest koll.) avfall etter høvling, telgjing o. l. 2 tynn treskive, især brukt til taktekking norr. spánn
spondé
spondẹ́subst. -en, -erversefot som i klassiske språk består av to lange stavelser, i moderne språk av to trykksterke stavelser lat., gr. avl. av sponde drikkoffer (hvortil hørte en langsom, høytidelig melodi)
spondéiskspondẹ́isk adj. -spondéisk versemål | et spondéisk dikt se -isk
spongie
spongie subst. -n, -rdyr i rekken Spongiae (Porifera) svampedyr avl. av gr. spongos svamp
spongiøs
spongiø̣s adj. -tsvampaktig
sponplate
sponplate hard trefiberplate, særl. brukt til møbel- og bygningsarbeider
sponsesponse v. -et-ingvære sponsor 2 for: banken sponset friidrettslandslaget avl. av sponsor
sponsor
sponsor subst. -en, -er |-ọrer|1 kausjonist 2 person el. firma som står bak el. bidrar økonomisk, f. eks. betaler idrettsaktivitet, en kampanje, et radio- el. fjernsynsprogram e. l. eng., lat. avl. av spondere love, forsikre
spontakspontak (til spon 2)en stavkirke med spontak
spontan
spontạn adj. -tsom skjer plutselig og uoverlagt umiddelbar: et spontant bifall | spontan glede | folk reagerte spontant på oppfordringen som oppstår av seg selv, uten inngrep el. ytre årsak: spontan abort, luksasjon lat. avl. av sponte frivillig
spontanismespontanịsme subst. -nretning i moderne nonfigurativ malerkunst, som hevder spontanitetsprinsippet jf. tachismese -isme
spontanistspontanịst subst. -en, -errepresentant for spontanismen se -ist
spontanistiskspontanịstisk adj. -se -isk
spontanitet
spontanitẹt subst. -endet å være spontan
spor
spor subst. -et, -1 merke avtrykk: spor av (etter) en fot, et dyr, en ski, en bil | regnet utslettet alle spor (om ski-, især langrennsløype) gode, faste spor | ligge foran en i sporet | han er ute i sporet (t. forskj. fra inne på stadion) | hunden mistet sporet (også om f. eks. gjenstand) tyvene har ikke etterlatt seg spor | sporene av en gammel boplass | huset bar (tydelige) spor av å ha vært tilholdssted for … han merket ikke spor av (antydning til) tretthet, var ikke (det) spor trett | han har satt dype spor etter seg | sønnene fulgte i farens (fot)spor | flyktningtragedien følger i krigens spor | alt fortsatte i det gamle spor(et) | ligge godt an i sporet | lede samtalen inn (over) i et annet spor | komme på spor(et) etter noe(n) komme i den situasjon at man har mulighet for å finne noe(n) | være på rett/feil spor | sette en på sporet hjelpe en slik at han kommer i gang, finner frem til, husker e. l. 2 skinnegang: toget kjørte av, hoppet av sporet –fure, lengre fordypning i maskindel e. l. som noe skal passe inn i 3 del av spillefeltet på grammofonplate el. lydbånd: en CD med 10 spor (til dels om musikken) annet spor klang best norr. spor
sporadisksporạdisk adj. -som forekommer spredt, tilfeldig: det meldes om sporadisk skyting på grensen | vi har da vekslet noen ord, sånn rent sporadisk | sykdommen opptrer sporadisk (mots. epidemisk) ty., fr., gr. avl. av speirein strø, så; se -isk
sporangiumsporạngium subst. -iet, -iersporehus nylat.; av spore II og gr.angeion beholder
sporavstand
sporavstand avstand mellom to (jernbane)spor med forskjellig kjøreretning
sporbarsporbar adj. -tsom kan spores, merkes, registreres se -bar
sporbredde
sporbredde sporvidde 2
spord
spord |spor|subst. -en, -erhale på fisk, slange e. l. norr. sporðr
spore
spore Ⅰ subst. -n, -r1 takket hjul (oppr. metallspiss) på ridestøvel: gi hesten av sporen(e) tjene (vinne) sine sporer (for første gang) vise sin dyktighet og vinne full anerkjennelse (eg. om ridderslag) –tilskyndelse stimulans: la det gode resultatet dette året være en spore til ny innsats neste år 2 (hornet) utvekst på bena hos visse dyr (f. eks. hane) 3 honninggjemme i blomst norr. spori
sporespore Ⅲ v. -et-ing1 følge spor av: tyvene kan spores til Fredrikstad-området | familien kan spores tilbake til det 15. århundre | spore opp d. s. s. oppspore (svakt) merke: man kan allerede spore virkningene av den nye lovbestemmelsen | det er bedring å spore 2 (om hjul på kjøretøy) rotere (i samme loddrette plan) så kjøretøyet blir retningsstabilt: sikker sporing | sykkelen sporer skjevt | spore av gå av sporet, gå av skinnene diskusjonen sporet av ɔ:kom bort fra emnet avl. av spor
sporespore Ⅳ v. -et-ingspore hesten ɔ:gi den av sporene anspore stimulere avl. av spore I
spore
spore Ⅱ subst. -n, -r1 formeringscelle hos blomsterløs plante (f. eks. bregne) 2 hvilestadium hos visse bakteriearter gr. 'såing, sæd', jf. sporadisk
sporedyr
sporedyr encellet dyr av gruppen Sporozoa, som er parasitt i vev og celler hos flercellede dyr
sporehussporehus (hos sporeplante) rom hvor sporene er gjemt til spore II
sporelement
sporelement sporstoff 1
sporenstreks
sporenstreks adv. direkte øyeblikkelig: han løp sporenstreks hjem og fortalte alt sammen ty. gen. av Spornstreich 'sporehugg'
sporeplantesporeplante plante som formerer seg ved sporer (t. forskj. fra blomsterplante) kryptogam
sporet
sporet, sporeteadj. -etefull av spor
sporhund
sporhund hund som er dressert til å følge spor: politiets sporhunder person med god oppsporingsevne
sporlek
sporlek barnelek som går ut på å følge et spor
sporlys
sporlys lys som viser et prosjektils bane
sporløs
sporløs ringen er sporløst forsvunnet | skilsmissen gikk ikke sporløst hen over dem
sporofyll
sporofỵll subst. -etblad som bærer sporehus 2. ledd gr. phyllon blad
sporofyttsporofỵtt subst. -en, -ersporedannende generasjon hos plante med generasjonveksel (t. forskj. fra gametofytt) 2. ledd av gr. phyton plante
sporrenser
sporrenser person el. maskin som renser sporveisskinner
sporsans
sporsans hunder med god sporsans | historikere med sporsans
sporskiftersporskifter sporveksel; pens til skifte II
sporsløyfesporsløyfe vendesløyfe for trikk (t. forskj. fra buttspor)
sporsnø
sporsnø (løs) snø hvor viltspor lett kan følges
sporstempelsporstempel (fag.) jf. sportegn
sporstoff
sporstoff 1 grunnstoff (f. eks. kobber, sink) som forekommer i svært små mengder i levende organismer, og som er nødvendig i livsprosessene 2 radioaktiv isotop som kan følges gjennom en prosess e. eng. tracer element
sporsøking
sporsøking, sporsøkningleting med sporhund
sport
sport |-å-|subst. -en1 idrettslig virksomhet: drive sport (for mosjonens skyld) (ofte t. forskj. fra idrett i sms. som bil-, hunde-, travsport, men sammenfall i bet. ved sms. som hopp-, ro-, skøyte-, svømmesport) | ta det som en sport ɔ:som en utfordring, ikke vente påskjønnelse el. fordeler | etterhvert gikk det sport i å holde hagen fri for ugress ɔ:man konkurrerte om det, tok det som en utfordring 2 (om noe spennende, ulovlig) å henge bak på lastebiler var tidligere en yndet sport blant syklister eng., gfr., lat. oppr. eg. 'adspredelse'
sporte
sporte |-å-|v. -et-ingdrive sport 1
sportegn
sportegn samnavn på spor etter dyr, som ikke er fotavtrykk (sporstempler), f. eks. avføring, oppgulp, beitemerker
sportel
sportel |-å-|subst. -en, -tler(før 1892) gebyr til statskassen el. til vedkommende tjenestemann for utført embetsforretning rettsgebyr ty., lat., oppr. 'liten kurv, gave'
sportellsportẹll |-å-|subst. -et, -ersportshotell av sport og hotell, jf. motell
sportrekker
sportrekker skrutrekker til skruehode med rett spor
sportsbil
sportsbil (oftest toseters) bil med spesielt gode kjøreegenskaper, velegnet til rallykjøring o. l.
sportsbod
sportsbod bod 1 til sykler, ski o. l.
sportsdans
sportsdans konkurransedans i standard selskapsdanser og latinamerikanske danser
sportsdykking
sportsdykking dykking (med lett utsyr) for sportens skyld
sportsfisk
sportsfisk ørreten er en verdifull sportsfisk tilbakedannelse fra sportsfiske
sportsfiskesportsfiske ikke ervervsmessig fiske med håndredskap (t. forskj. fra yrkesfiske)
sportsfly
sportsfly småfly brukt til sivil tur- og konkurranseflyvning
sportsforretning
sportsforretning forretning som selger sports- og idrettsutstyr
sportsgymnastikksportsgymnastikk rytmisk sportsgymnastikk se rytmisk
sportsidiot
sportsidiot person med sports- og idrettsbegivenheter som alt overskyggende interesse
sportsligsportslig adj. -1 som angår el. har preg av sport el. idrett: en sportslig prestasjon | sportslig opptreden opptreden som sømmer seg en sportsmann | på grunn av uværet ble det sportslige utbyttet av stevnet minimalt 2 (jf. sportsbil)en bil, båt med sportslig utseende, sportslige egenskaper se -lig
sportsredaksjon
sportsredaksjon avisavdeling for (sports- og) idrettsstoff
sportsvogn
sportsvogn 1 lett to- el. firehjulet barnevogn 2 sportsbil
sportsånd
sportsånd innstilling som sømmer seg for idrettsutøvere: vise god sportsånd
sportulere
sportulẹre v. -te-inglønne ved sportler
sporty
sporty |-å-|ub. adj. 1 som viser sportsånd fair real: opptre sporty | han tok det sporty 2 som gjerne driver sport og friluftsliv kjekk: en sporty jente (om antrekk, utseende) sportsmessig elegant: en sporty jumper sportslig 2: bil med sporty interiør, sporty gearspak nyd. med eng. endelse av sport
sporvei
sporvei 1 skinneanlegg for sporvogn: anlegge sporvei 2 selskap som driver sporvognsbefordring: han er ansatt ved sporveien | Oslo Sporveier
sporveksel
sporveksel pens
sporvidde
sporvidde 1 avstand mellom hjul i hjulpar 2 avstand mellom skinnene i sporvei: normal sporvidde 1435 mm
sporvogn
sporvogn skinnegående vogn til personbefordring: reise med, ta sporvogn (vanligere: trikk) jf. hestesporvogn
spot
spot Ⅰ |spått|subst. -en, -erspotlight
spot
spot Ⅱ |spått| -en el.subst. -et, -kort innslag el. opptreden eng. 'flekk, en smule'
spothandel
spothandel valutahandel med kontant avregning
spotlight
spotlight |spåtlait|subst. -en, -erprosjektørlys som rettes direkte mot det som skal belyses prosjektør, lampe som gir slikt lys eng.; 2. ledd light lys
spotmarked
spotmarked marked for raske (tilfeldige, spekulative) kontrakter dagsmarked friprismarked
spotskspotsk adj. -hånlig spottende: et spotsk smil se -sk
spott
spott subst. -en1 spottende ord el. adferd hån: drive spott med en 2 noe som (kan) spottes: jeg vil ikke gå her til spott og spe | gjøre seg til spott og spe | han er hvermanns spott | det er både spott og skam visstn. til spotte
spottespotte v. -et-inggjøre narr av (ofte på en sårende måte): 'ja, du er vel den rette til det, du,' sa han spottende | i denne komedien spotter dikteren over familielivet tale blasfemisk (om): spotte Gud norr. spotta, visstn. besl. med spytte
spottefugl
spottefugl amerikansk spurvefugl med evne til å etterligne lyder spottegjøk
spottegjøk
spottegjøk spottelysten person
spottpris
spottpris latterlig lav pris: selge til spottpris(er) e. ty.
spove
spove |-o-|subst. -n, -rsnipefugl i slekten Numenius norr. spói
spradesprade Ⅱ v. -et-ingpromenere for å vise sine elegante klær, flotte manerer e. l. snobbe (med klær): gå og sprade på strøket besl. med sprelle, sprette I
sprade
sprade Ⅰ subst. -n, -rspradebasse
spradebassespradebasse subst. -n, -r(yngre) mann som liker å sprade laps flottenfeier se basse
spraglet
spraglet, spragleteadj. -etesmåspettet med sterkt avstikkende farger: spraglete klær avl. av et subst. med sa. bet. som dial. sprekle prikk
sprake
sprake v. -et-ingknitre med sterk, skarp lyd: det spraket lystig på peisen meget sterk: sprakende kulde, temperament | sprakende farger ɔ:sterkt lysende norr. spraka, oppr. lydord
sprang
sprang Ⅰ subst. -et, -fletteteknikk hvor garnet spennes ut mellom to kjepper, på en ramme knipling el. blonde fremstilt slik sen norr. sprang, mnty. sprank
sprangsprang Ⅱ subst. -et, -1 hopp: med et sprang var han fremme ved døren | ta trappen i to-tre sprang (om bedekning) oksens sprang på kua (i ridning, turn og friidrett) sprang over hinder, kasse | kast, løp og sprang (ofte i sms.) høyde-, lengde-, stavsprang landet har gjort et sprang frem på statistikken | våge spranget våge det avgjørende skritt, ta sjansen | et sprang ut i det ukjente | det er et langt sprang fra ikke å være avvisende til å beundre kritikkløst | et sprang i tanken, fremstillingen ɔ:sted hvor et logisk ledd er utelatt 2 løp: det gikk i fullt (fir)sprang | legge på sprang | stå på spranget skulle til å løpe | ta en på spranget innhente en under løp han står på spranget til å gifte seg avl. av springe
spranggrop
spranggrop nedfallsgrop for høyde-, lengde- og stavhoppere
sprangridning
sprangridning ridning med hindre
sprangvissprangvis adv. og adj. bevege, utvikle seg sprangvis (mil.) sprangvis fremrykning se -vis
spray
spray |sprei|subst. -en, -er1 sprayboks 2 væske i slik boks: bruke spray i håret 3 porsjon fra sprayflaske: 1 spray i hvert nesebor 2–3 ganger daglig eng. avl. av to spray å oversprøyte
sprayboks
sprayboks beholder med væskeforstøvningsapparat aerosolboks
spraye
spraye v. -et-ingpåføre spray 2: malingen strykes eller sprayes (på) | spraye smøring på skiene | spraye håret
sprespre -dte v. spre(de)s-dningse også spredning1 fordele over et visst område: spre gjødsel, høy | spre virksomheten spre sine krefter ɔ:bruke dem på mange felter samtidig | han sprer seg over et stort område (mht. tid) spre ferien, salget (over hele året) –bre, utbre: ilden, ryktet spredte seg | spre glede, opplysninger, rykter, uhygge –fjerne (enkeltdeler) fra hverandre: hans eiendeler ble spredt for alle vinde(r) | politiet spredte demonstrantene 2 (i adjektivisk perf. pt.) spredt som finnes el. foregår stedvis, tidvis el. enkeltvis: strøk hvor folk bor spredt | spredt befolkede strøk | spredt løvskog | spredt orden se orden 2 | spredte tilløp til applaus | spredt skyting mnty.
spredelinsespredelinse linse som sprer lysstrålene (mots. samlelinse)
sprederspreder subst. -en, -einnretning som sprer noe (f. eks. gjødsel, vannstrålen i en hageslange, blomstene i en vase) (om person mest i sms.) gledes-, lys- avl. av spre
spredningspredning subst. -en, -er1 det å spre (seg): spredning av propaganda | spredning av lys(stråler), vannstråler | sersjanten kommanderte spredning 2 det å være spredt: eksamensresultatene viser stor spredning ɔ:er svært forskjellige (og uten markert overvekt for noen bestemt karakter) vbsubst. til spre
spredtbygd
spredtbygd adj. spredt befolket grissgrendt
sprek
sprek adj. -trask og spenstig full av kraft og vitalitet: spreke hester | en sprek unggutt | han er sprek for alderen frisk: han blir nok snart sprek igjen (fam.) en sprek motor norr. sprækr livlig
sprekhetsprekhet subst. -ense -het
sprekingspreking subst. -en, -er(fam.) sprek person: de sprekingene som løper en tur hver morgen se -ing 2
sprekksprekk subst. -en, -er1 det å sprekke: løperen fikk en sprekk i tredje siste runde | sprekken i kommunens boligprogram 2 smal revne, åpning: en sprekk i fjellet, gulvet, vindusruten | muren har slått sprekker regjeringssamarbeidet begynte å slå sprekker til sprekke
sprekkesprekke sprakk, v. sprukket-ing(se også sprukken)1 revne: ballongen sprakk | jeg er så sint at jeg kan sprekke | spise til man sprekker | være nær ved å sprekke av latter, nysgjerrighet, utålmodighet få sprekk(er): muren har sprukket flere steder plutselig gå tom for krefter: løperen sprakk totalt i siste runde; –splittes: koalisjonsregjeringen sprakk på saken om ubåtkjøpet (fam.) den torturerte krigsfangen sprakk ɔ:røpet hemmeligheter, kamerater | alkoholikere som sprekker ɔ:begynner å drikke igjen 2 (om stemme, blåseinstrument) briste, bli skurrende ved overanstrengelse: han, stemmen sprakk da han skulle ta den høye c dannet til sprakk, som eg. var pret. av springe
sprekkeferdig
sprekkeferdig være sprekkeferdig av latter, nysgjerrighet, stolthet
sprekkmett
sprekkmett spise seg sprekkmett
sprellsprell Ⅱ adv. (bare i forb.) sprell levende av sprell I el.sprelle, eg. om fisk
sprellsprell Ⅰ subst. -et, -sprelling (særl. om den enkelte gang): fiskens sprell i garnet bråk løssluppen handling: finn ikke på noe(n) sprell | i småbyene skal man ikke gjøre mange sprell før det blir kjent avl. av sprelle
sprellesprelle v. -et-inggjøre raske, kraftige bevegelser: fisken hang på kroken og sprellet | sprelle i garnet (også overf.) | ligge og sprelle med bena visstn. avl. av sprette I
sprellemann
sprellemann dukkefigur som kan bevege lemmene når det dras i snorer
sprelsksprelsk adj. -spretten overgiven løssluppen: en sprelsk fyr, komedie avl. av sprell, se -sk 2
sprelskhetsprelskhet subst. -ense -het
sprengspreng Ⅱ -etel.subst. -en, -press sprengende følelse: ha spreng for hodet, pannen jf. melkesprenglese, arbeide på spreng ɔ:intenst, av alle krefter til sprenge
sprengspreng Ⅰ subst. -en, -lite stykke guttaperka e. l. som tannleger tidligere presset mellom to tenner for å utvide mellomrommet sm. ord som spreng II
spreng-
spreng- brukt forsterkende foran adj. (sprengkald, -rød o. fl.) og vb. (sprengfyre, -lese, -ri o. fl.)
sprenge
sprenge v. -te-(n)ing1 ri el. løpe i sterk fart: rytteren, hesten sprengte av sted 2 (jf. sms. i-, grå-, rødsprengt) salte (lett): sprengt torsk, oksebryst 3 presse (voldsomt, så noe revner): sprenge kiler inn i en steinblokk | sprenge en dør ɔ:åpne den ved sterkt trykk, ved å kaste seg mot den | det er noe som sprenger på i meg og vil ut overbelaste: skolene er sprengt (pga. stort elevtall) | sprenge akkorden (ved å arbeide for raskt) | sprenge en hest | (refl.) løpe, arbeide så man sprenger seg | han sprengte seg på oppgaven 4 få til å eksplodere: sprenge en mine | sprenge noe i luften partiet, organisasjonen ble sprengt ɔ:splittet 5 minere: sprenge en tunnel | sprenge ut en tomt | sprenge vekk en fjellknaus norr. sprengja, eg. 'få til å springe'
sprengfull
sprengfull lokalet var sprengfullt
sprenggranat
sprenggranat prosjektil med sprengstoff
sprenghette
sprenghette (mil.) enhet som innleder detonasjon av hovedsprengstoffet fenghette knallperle
sprenghode
sprenghode sprengladning: raketter med kjernefysisk sprenghode
sprengkald
sprengkald en sprengkald vinterdag
sprengkraft
sprengkraft 1 kraft til å sprenge 3 2 kraft utviklet ved sprengning
sprengladning
sprengladning sprengstoffladning i prosjektil, minehull e. l.
sprenglærd
sprenglærd overordentlig lærd
sprengningsarbeid
sprengningsarbeid det er sprengningsarbeider i gang på tomten
sprengskive
sprengskive fjærende skive brukt under mutter el. skruehode
sprengstoff
sprengstoff høyeksplosivt stoff: dynamitt er et sprengstoff 'brennbart' emne, stoff: lovforslaget inneholdt adskillig politisk sprengstoff
sprettsprett Ⅰ subst. -en, -er1 fjæring elastisitet: en ball med god sprett | det er for mye sprett på hoppet ɔ:hoppkanten ligger for høyt i forhold til resten av hoppet 2 (mest koll. og med ub. pl.) folkelig betegnelse for mygglarver og små ferskvannsinsekter: det var sprett i bekken 3 spirrevipp spradebasse: en liten sprett med blådress og spisse sko til sprette I
sprettsprett Ⅱ subst. -et, -spretting: hopp og sprett til sprette I
sprettesprette Ⅱ v. -et-ingåpne med skjæreredskap: sprette fisk | sprette opp en søm, kjole, konvolutt (fam.) ta hull på åpne: skal vi sprette en flaske vin? avl. av sprette I, eg. 'få til å sprette'
sprette
sprette Ⅰ spratt, v. sprettet-ing1 fare brått (etter fjæring) hoppe: ballen spretter | fjæren spratt tilbake | sprette omkring | alle spratt opp da rektor kom inn | fisken spretter | så kaldt at flisa spretter | tårene spratt | sprettende kaldt 2 løvet spretter ɔ:springer ut | solen spretter ɔ:står opp 3 (trans.) målmannen spratt ballen før han spilte den ut norr. spretta
sprettenspretten adj. -tspretne, rask og lett på foten spenstig: en spretten danser | sprek og spretten avl. av sprette I
sprettertsprettert subst. -en, -erlekeskytevåpen i form av grenet pinne e. l. med gummistrikk: skyte med sprettert avl. av sprette I
spretthale
spretthale insekt i ordenen Collembola
sprett-i-vassfat
sprett-i-vạssfat subst. en (spøkef.) spradebasse
spri
spri Ⅰ subst. -et, -stang til å spenne ut seil med visstn. av nty. spret el. nederl. spriet under påvirkning av spre
spri
spri Ⅱ v. -dde-ingspenne ut (seil) med spri I
sprik
sprik -en el.subst. -et, -(menings)forskjell manglende sammenheng: sprik mellom fraksjonene | det var sprik i stortingsgruppen
sprikesprike -teel.v. -et-ing1 sette ut fra hverandre: sprike med bena, fingrene | stå med sprikende ben | noen tørre trær står og spriker bortover moene ɔ:står spredt el. med sprikende grener | kjolen spriker (viser åpning) bak antologien, artikkelsamlingen, påstandene, argumentasjonen spriker ɔ:er uten helhetspreg, sammenheng 2 sprade briske seg: gå og sprike med silkeslips besl. med spre
springspring Ⅱ subst. -et, -1 bedekningssprang (jf. sprang II 1) (mest foreld.) sprang (brukt i sms.) krum-, utspring o. fl. 2 (sjøu.) krumning fra stevn til stevn i båt 3 (sjøu.) fortøyningstrosse som går nær langskips for- el. akterover: slakke springet til springe
springspring Ⅰ subst. -en, -er(trykk)vannrør med tappekran: tappe vann av (i) springen | skru på springen eg. sm. ord som spring II
springarspringar subst. -en, -ernorsk folkedans i tredelt takt slått til slik dans dial.; avl. av springe
springbrett
springbrett fjærende brett til å satse på sekretærstillingen brukte han bare som et springbrett ɔ:middel til å komme seg videre frem
springdans
springdans (østlands)springar
springespringe sprang, v. sprunget-ing1 hoppe: han sprang ut av vinduet | hunden sprang opp på oss | en springende fremstilling ɔ:usammenhengende det springende punkt se punkt 1 2 løpe: springe etter hjelp | springe visergutt for en 3 (om annen virkelig el. tenkt (hurtig) bevegelse, i uttr. med adv. el. prep.) 4 frem svetten sprang frem på pannen | en odde sprang frem fra det mørke landet 5 i det springer (en) i øynene ɔ:er iøynefallende, man merker det lett 6 opp døren sprang opp 7 over springe over to sider 8 ut knoppene springer ut til blomster | rosene har sprunget ut | problemer som springer (rett, direkte) ut av sosiale skjevheter 9 briste eksplodere: et vannrør er sprunget | båten sprang lekk | bygningen sprang i luften | la bomben springe se bombe I norr. springa
springer
springer subst. -en, -esjakkbrikke av form som et hestehode
springfjær
springfjær elastisk spiralfjær ty.
springflospringflo høyeste flo ved ny- og fullmåne (mots. nippflo) sterk og plutselig flo som kan inntreffe sammen med kraftig pålandsvind
springfrø
springfrø planten Impatiens noli-tangere med kapselfrukt som 'eksploderer' ved berøring
springkniv
springkniv kniv hvor bladet spretter rett ut el. foldes ut når det trykkes på en knapp
springleik
springleik (gudbrandsdals)springar
springmadrass
springmadrass madrass med springfjærer
springmarsj
springmarsj 1 løping under kommando: sersjanten kommanderte springmarsj 2 (kort, intens) løpetur (f. eks. for å holde varmen): ta seg en springmarsj
springokse
springokse bedekningsokse
springskspringsk adj. -sprelsk brunstig se -sk
springskalle
springskalle (fam., spøkef.) kraftig skalle I, 2
springvann
springvann 1 fontene hvor vann presses opp i stråle(r) 2 vann fra spring I
sprinkel
sprinkel subst. -en, -klerstang i bur, stakitt e. l. nty.
sprinkler
sprinkler subst. -en, -ebrannslukningsanlegg av gjennomhullede rør hvor vannet spruter ut ved en viss temperatur eng.
sprint
sprint subst. -enkortdistanseløp (til fots, på ski, skøyter, sykkel el. med hest): han er best på sprinten eng., jf. sprinte
sprintesprinte v. -et-ingløpe en kort distanse i full fart delta i sprint (fam.) løpe av alle krefter: vi sprintet til bussen eng., eg. sm. ord som sprette I
sprinter
sprinter subst. -en, -ekortdistanseløper
spritsprit subst. -en1 ren sprit alkohol (96 %) | 60 og 45 % sprit | denaturert sprit | vaske med sprit | ha ormer på sprit 2 (ikke fagspr.) brennevin spiritus: smugle sprit visstn. av fr. esprit, sm. ord som spiritus
spritapparat
spritapparat kokeapparat drevet med sprit
sprite
sprite v. -et-ing(mest i forb.) sprite opp tilsette sprit (fam.) gjøre (fremstilling, musikk e. l.) mer fengende og morsom: det ellers nokså kjedelige programmet var spritet opp med løsslupne sketsjer
spritrute
spritrute internasjonal skipsrute som har stort brennevinssalg el. som drives for brennevinssalgets skyld
spritsmugling
spritsmugling brennevinssmugling
sprosse
sprosse subst. -n, -r1 trelist som deler glassflaten i en vindusramme 2 (loddrett) spildre, stav i gjerde ty.
sprudlesprudle v. -et-ingsprute frem: sprudlende fontener mussere: champagnen sprudlet i glassene sprudle av livsglede | et sprudlende liv, humør | han er stadig like sprudlende | (som adv.) være sprudlende opplagt ty., besl. med sprute
sprukkensprukken adj. -tsprukne, 1 som har sprekker, furer: en sprukken gryte, kiste, hud 2 (jf. sprekke 2)rusten skurrende: en sprukken stemme perf. pt. av sprekke
sprut
sprut Ⅱ adv. (bare i forb.) bli, være sprut rød (sprutrød) rødme kraftig, være sterkt rød i ansiktet
sprutsprut Ⅰ subst. -en, -er1 noe som spruter 2: løpe i søledammer så spruten står | spruten fra en foss jf. steinsprut(kraftig) stråle: spruten fra vannspringen (om mengde) en sprut oppvaskmiddel (jf. sprutflaske) 2 (fam.) futt fart: en bil, motor med sprut | det er virkelig sprut i ham til sprute
sprutesprute v. -et-ing1 sende i (kraftig) stråle sprøyte: sprute vann på en (om søling, spill) pass på så du ikke spruter når du trekker opp flasken (intrans.) sprute ut (briste) i latter 2 fare i kraftig(e) stråle(r), i kraftig strøm (til alle sider): det sprutet vann ut av hullet | kjøre så søle og stein spruter | slåss så blodet spruter | skrive så blekket spruter ɔ:ivrig, intenst det sprutet gnister av det glødende jernet han var så sint at det sprutet (gnister) av ham (fam.) en motor, en jazzlåt som det spruter av jf. sprut I 2 eg. 'skyte frem, spire', besl. med spre
sprutende
sprutende adv. sprut II: bli sprutende rød
sprutflaske
sprutflaske flaske, beholder som man kan sprute med ved å klemme
spryd
spryd subst. -et, -baugspryd sa. ord som nederl. spriet spri
sprø
sprø Ⅰ adj. -tt-, 1 som lett brister: sprø kjeks, is spinkel fin: en sprø klang av en bjelle 2 (fam.) gal fra vettet: han er helt sprø sinnssvak: det lyder sprøtt ty.
sprøsprø Ⅱ v. -dde-inggjøre sprø ved steking el. oppvarming: sprø (opp) knekkebrød avl. av sprø I
sprøbrudd
sprøbrudd form for materialsvikt i metaller
sprøhagl
sprøhagl små hvite hagl
sprøsteke
sprøsteke sprøstekte vafler
sprøytsprøyt Ⅱ subst. -etsludder tøv: for noe sprøyt! sm. ord som sprøyt I
sprøytsprøyt Ⅰ subst. -envæske som sprøytes el. skvetter (mest i sms.): sjø-, skumsprøyt til sprøyte II
sprøytesprøyte Ⅰ subst. -n, -r1 redskap til å sprøyte med: sykepleieren satte sprøyten (til dels om innholdet) få, gi en sprøyte (i sms.) brann-, hage-, kule- o. fl. 2 et kortspill for tre deltagere til sprøyte II
sprøytesprøyte Ⅲ adv. (bare i forb.) sprøyte gal (sprøytegal) | sprøyte full av sprøyte I, sprøyte II
sprøytesprøyte Ⅱ v. -et-ingsende ut (væske) i stor mengde el. i stråler: maling kan strykes, rulles eller sprøytes (jf. spraye, sprøytepistol) | hvalen sprøyter ut vann påføre væske på slik måte: sprøyte en skøytebane | sprøyte frukttrær (mot skadedyr) sprøyte inn kapital i et foretagende omdannelse av nederl. spuiten under innflytelse av sprute
sprøytehopp
sprøytehopp lite skihopp med dump som gir stor sprett
sprøytelakkere
sprøytelakkere lakkere med sprøytepistol
sprøytemiddel
sprøytemiddel middel som sprøytes på til vern mot skade(insekter)
sprøytenarkoman
sprøytenarkoman narkoman som inntar stoffet med sprøyte
sprøytepistol
sprøytepistol pistol 2 til påføring av maling o. l. under trykk
sprøytevæskesprøytevæske (jf. sprøytemiddel)sprøytevæske til frukttrær
språk
språk subst. -et, -1 menneskers tale: språkets opprinnelse tungemål: tale fremmede språk | døde og levende språk (med nærmere angitt karakter, form) uttrykksmåte stil: det talte og det skrevne språk | høytidelig, litterært, juridisk språk | føre et dannet språk | taleren brukte et kraftig språk mot de kommunale myndigheter | en studie i Holbergs språk vi snakker, taler visst ikke samme språk ɔ:legger ikke det samme i begrepene, forstår ikke hverandre (i sms.) spesielt meddelelsessystem: døve-, finger-, kode-, tegnspråk | fuglenes, følelsenes, musikkens språk | de lange bremsesporene talte sitt tydelige språk 2 (om uttalelse) han ville ikke ut med språket ɔ:ikke uttale seg, ikke røpe noe 3 (i sms.) sitat: bibelspråk sentens: ord-, tankespråk mnty.
språkakademi
språkakademi akademi som har til oppgave å våke over (skrift)språkets harmoniske utvikling
språkbarriere
språkbarriere språkbarrieren gjør det vanskelig for flyktninger og turister å komme i kontakt med landets innbyggere
språkblandet
språkblandet adj. -edespråkblandet klasse klasse hvor elevene har forskjellig morsmål
språkblomst
språkblomst søkt el. uriktig (og mer el. mindre blomstrende) språklig uttrykk: ‘eliminere bort’ er en språkblomst
språkbruk
språkbruk subst. -en(hevdvunnen, vanlig) bruk av språket: ord- og bøyningsformer som strider mot alminnelig språkbruk | korrekt språkbruk
språkbruksanalyse
språkbruksanalyse studium av hvordan språket brukes og virker analyse av språkbruk
språkdrakt
språkdrakt språkform som litterært verk fremtrer i: Wergeland i moderne språkdrakt
språkdyrking
språkdyrking dyrking, vern av (renhet og uttrykksfullhet i) språket språkpleie språkrøkt
språkevne
språkevne evne til å uttrykke seg språklig
språkfamilie
språkfamilie gruppe beslektede språk utgått fra et felles grunnspråk: den indoeuropeiske språkfamilie
språkformspråkform 1 språknormal, jf. målform 2 språklig utformning stil
språkfølelse
språkfølelse umiddelbar følelse av hva som er korrekt språk
språkføring
språkføring (især i skolespr.) måte å bruke språket på: godt innhold, men dårlig språkføring
språkgren
språkgren gruppe nær sammenhørende språk innen en språkfamilie: den germanske språkgren
språkhistorie
språkhistorie (beskrivelse av) et språks utvikling
språkkunnskap
språkkunnskap ha gode språkkunnskaper
språkkunst
språkkunst språklig stilkunst fremragende bruk av språket
språklaboratorium
språklaboratorium 1 sett av opptaks- og avspillingsutstyr til bruk i (fremmed)språkundervisning; lærerstyrt klasserom med slikt utstyr 2 avdeling der det drives psykolingvistisk og fonetisk forskning ved hjelp av avansert datautstyr 3 avdeling der det utvikles programmeringsspråk
språkligspråklig adj. -som gjelder språket: et språklig spørsmål | språklig analyse | det språklige og det innholdsmessige | språklig sett er boken utmerket se -lig
språklinje
språklinje (tidl.) linje i den videregående skoles allmennfaglige studieretning, med vekt på språkfag
språklyd
språklyd subst. -en, --erartikulert lyd som hører til et språks lydsystem
språkmektig
språkmektig (om person) som behersker mange språk: Norge trenger en språkmektig utenriksminister
språknemnd
språknemnd offisielt organ for språknormering o. a. i visse land (i Norge f. o. m. 1972 kalt språkråd)
språknormal
språknormal normalform for (skrift)språket i et land
språkplanlegging
språkplanlegging bevisst styring av språkforholdene (og språkutviklingen) i et samfunn
språkpleie
språkpleie språkvern språkdyrking
språkpolitikk
språkpolitikk stats, partis politikk i språkspørsmål
språkreisningspråkreisning arbeid for dyrking og anerkjennelse av språk som har vært udyrket el. undertrykt jf. målreising
språkrensningspråkrensning bestrebelser for å fjerne fremmede språkelementer jf. purisme
språkriktig
språkriktig (om uttrykksmåte) som stemmer med korrekt språkbruk som er grammatisk korrekt
språkrøkt
språkrøkt språkvern språkdyrking
språkrådspråkråd Norsk språkråd det offisielle organ for språknormering o. a. i Norge 1972–2004 (jf. språknemnd)
språksans
språksans språkfølelse
språksosiologispråksosiologi gren av sosiologien som beskjeftiger seg med språket jf. sosiolingvistikk
språkstrevspråkstrev bestrebelser, målbevisst arbeid for å forandre en språktradisjon jf. målstrev
språkstrever
språkstrever person som driver el. er tilhenger av språkstrev
språkstridspråkstrid strid om språks el. språkformers stilling og rettigheter i et land, i Norge især om kampen mellom riksmål/bokmål og landsmål/nynorsk (jf. målstrid) og om striden omkring samnorsken
språkvask
språkvask gjennomgåelse av en tekst (et manuskript) for å rette el. forbedre språket
språkvern
språkvern tradisjonsbevisst vern av språk (mot uønsket utvikling, fremmedpåvirkning o. l.)
språkvitenskap
språkvitenskap vitenskapen om språk- og språkstruktur i sin alminnelighet el. om et enkelt språk lingvistikk
språkøre
språkøre sans for lydlige nyanser i et (fremmed) språk språkfølelse
spunning
spunning subst. -en, -er(i trefartøy) nat i kjøl og stevner hvor bordgangene felles inn ty. Spundung avl. av spunden pløye
spuns
spuns subst. -et, -1 tapp til å lukke spunshull med innfelt tapp (dial.) rute el. kile i vevet tøy 2 spunshull norr. spons, mnty. el. nederl. spunt; oppr. lat. expunctum utstukket
spunse
spunse v. -et-ingtette med spuns: spunse et fat
spunshull
spunshull hull i fat (tønne) til fylling og tapping
spuntvegg
spuntvegg forstøtningsvegg av profilerte jernpæler, brukt under større gravearbeid 1. ledd ty., av spunden pløye
spuriøs
spuriø̣s adj. -t(fag.) uekte tilfeldig eng. spurious
spurlag
spurlag subst. et nyss melding: få spurlag på noe 1. ledd av spørre
spurtspurt subst. -en, -erplutselig (og sterk) fartsøkning i konkurranseløp, -sykling, -roing o. l. (særl. foran mål: innspurt jf. rykk 1): sette inn med spurten | slå en i spurten | en kraftig spurt kortere hurtig løp: en rask spurt ned til sjøen, og så på hodet uti eng. avl. ○spurte
spurtespurte v. -et-inggjøre en spurt: spurte av alle krefter | spurte fra konkurrentene | han spurtet hjem for å unngå regnværet eng. 'gjøre en kraftanstrengelse', visstn. sm. ord som sprute
spurter
spurter subst. -en, -espurtsterk idrettsutøver
spurtpremie
spurtpremie (især i sykkelritt) premie for å være raskest på en fastsatt del av et løp
spurtseier
spurtseier seier som vinnes ved spurt
spurv
spurv subst. -en, -erfugl i slekten Passer (ofte om gråspurv) skyte spurver med kanoner bruke overdrevent sterke midler (kraftige ord) i en ubetydelig sak, overfor en ubetydelig motstander | føle seg som en spurv i tranedans ɔ:underlegen norr. spǫrr
spurvefugl
spurvefugl fugl i ordenen Passeriformes
spurvehauk
spurvehauk rovfuglen Accipiter nisus
spurveugle
spurveugle uglen Glaucidium passerinum (Norges minste ugle)
sputnik
sputnik subst. -en, -errussisk satellitt: komme farende som en sputnik russ. 'følgesvenn', brukt om den første kunstige satellitt i 1957
spy
spy Ⅱ -dde v. spys-ingkaste opp: det var så motbydelig at vi var ferdige til å spy sende ut: vulkanen spydde ild | skorsteiner som spyr røyk | fabrikken spyr ut biler på løpende bånd | spy edder og galle komme med gretne, negative uttalelser norr. spýja, oppr. lydord
spyspy Ⅰ subst. -et1 oppkast 2 spyflue-egg avl. av spy II
spybolle
spybolle klump av ufordøyelige matrester som visse fugler (f. eks. ørn) gulper opp
spyd
spyd subst. -et, -1 kaste-el. støtvåpen i form av skaft med odd: krigere med skjold og spyd kasteredskap i idrett: kaste (med) spyd 2 (idr.) spydkast: norgesrekorden i spyd norr. spjót
spydig
spydig adj. -spottende bitende: han er spydig | svare i en spydig tone | en spydig bemerkning nty., lat. oppr.
spydighetspydighet subst. -en, -er1 det å være spydig 2 spydig bemerkning: komme med spydigheter se -het
spydkast
spydkast (idr.) verdensrekorden i spydkast
spydspiss
spydspiss spydodd noe(n) som står fremst i angrep el. forsvar: atomrakettene var NATOs spydspiss i Europa
spyflue
spyflue stor flue (Calliphora) som legger egg på matvarer
spygattspygatt subst. -et, -avløpsåpning for vann fra skipsdekk nty. el. nederl.; 1. ledd nty. spien el. nederl. spijen sideform til spuwen spy(tte); 2. ledd visstn. gatt
spyle
spyle v. -te-ingskylle, rense med (vann)stråle: spyle dekket, gårdsplassen nty. el. nederl.
spyler
spyler subst. -en, -evindusspyler
spyttspytt subst. -et1 slimet væske som utsondres i munnhulen 2 (i sms.) sekret som minner om slik væske, jf. bukspytttil spytte
spytte
spytte v. -et-ingsende fra seg spytt el. annet man har i munnen: spytte på gulvet | røyking og spytting forbudt | spytte blod | spytte i neven og ta fatt | spytte etter en og si 'tvi tvi' | spytte ut tyggegummien (fam.) har du noe å si, så spytt ut ɔ:kom med det | spytte seg selv i ansiktet vanære seg selv ved å tale el. handle mot sin (tidligere uttalte) overbevisning | han spytter ikke i glasset ɔ:sier ikke nei til en skjenk | vi får spytte i bøssen ɔ:bidra med et beløp | kommunen spyttet i (bidro med) 300 000 kroner norr. spýta
spyttebakkspyttebakk subst. -en, -er, -bakkesubst. -n, -r(mest hist.) beholder til å spytte i se bakk I
spyttkjertel
spyttkjertel kjertel som produserer spytt
spyttslikker
spyttslikker subst. -en, -eslesk person
spyttslikkerispyttslikkeri subst. -etse -eri
spælspæl |spel|subst. -en, -er(dial., fag.) kort hale visstnok av eldre sperill,besl. med spord
spælsau
spælsau korthalet sau av norsk rase
Spätlese
Spätlese |sjpet-|subst. (kvalitetsbetegnelse for) tysk vin av overmodne druer ty. 'sen innhøstning'
spøk
spøk subst. -endet å spøke 3 skjemt: alvor og spøk | fra spøk til alvor | gjøre, si noe for (i) spøk | slå noe hen i spøk | han tok det for en god spøk | en uskyldig spøk | drive spøken for vidt | han tåler ikke spøk | en musikalsk spøk musikk med eneste formål å more | det er ingen spøk å være politiker ɔ:ikke så lett (og behagelig) (m)nty.
spøkespøke v. -te-ing1 vise seg som gjenferd el. la seg fornemme ved lyd e. l. gå igjen: folk trodde det var gamlepresten som spøkte | det spøkte i det gamle huset | minnene fra krigstiden spøkte i hjernen 2 varsle ille se stygt ut: hvis det ikke snart blir godvær, så spøker det for fruktavlingen 3 legge an på å vekke munterhet ved å regne med at det man ytrer el. gjør, ikke oppfattes som alvorlig ment skjemte: jeg bare spøker | tale i en spøkende tone | le og spøke | han er ikke (til) å spøke med ɔ:morsk, vanskelig å ha med å gjøre, ikke lett å hamle opp med mnty. avl.; ○spøk
spøkefugl
spøkefugl munter, spøkefull person: han er og blir en stor spøkefugl
spøkefull
spøkefull som gjerne spøker spøkende: en spøkefull person | en spøkefull bemerkning 1. ledd spøke 3
spøkefullhetspøkefullhet subst. -ense -het
spøkeligspøkelig adj. -(mest dial.) truende nifs: det hvinte så det var rent spøkelig se -lig
spøkelsespøkelse subst. -t, -r1 gjenferd gjenganger: tro på spøkelser | se spøkelser ved høylys dag være redd, nervøs uten grunn 2 uhyggelig fare, fremtidsutsikt: atomkrigens spøkelse | (i sms.) arbeidsledighetsspøkelset, inflasjonsspøkelset o. fl. nty. avl.; ○spøk, spøke
spøkelsesaktigspøkelsesaktig adj. -(om noe dødningaktig el. (uhyggelig og) uvirkelig) se -aktig
spøkelsesby
spøkelsesby spøkelsesaktig (ruin)by fraflyttet by
spøkelseshistorie
spøkelseshistorie fortelling om spøkelser og spøkeri
spøkerispøkeri subst. -et, -er1 det å spøke 1: drive med spøkeri 2 spøkelser skrømt: folk trodde det var spøkeri nty. avl.; ○spøke,, se -eri
spørre
spørre spør, v. spurte-ing1 få vite erfare: spørre nytt | de feiret bryllup så det både hørtes og spurtes 2 henvende seg til for å få vite: spørre en om noe | man kan spørre seg om det var riktig å gjøre dette | spørre om veien | spørre en til råds | spørre og grave | når det skjedde? det må du ikke spørre meg om det er ikke jeg den rette til å svare på | (fam.) den var gyselig, spør du meg ɔ:hvis du vil vite min mening | spør ikke meg! jeg aner det ikke | spør du meg, så spør jeg deg (forsterkende) spør om det var varmt! | …, ja, jeg bare spør! | hva gjorde du i byen, om jeg tør spørre? | er det i orden? ja, jeg spør bare (bare spør) ɔ:men det angår jo strengt tatt ikke meg | har noen spurt etter meg mens jeg var borte? | det spørres ikke mer etter slike varer | hva du gjorde for ti år siden, er det ingen som spør etter ɔ:bryr seg om – (med adv.) vi har ikke greid å spørre ham opp | spørre en ut | ikke spør så dumt (refl.) spørre seg for | spørre seg frem (for å finne veien) (i pres. pt.) han så spørrende på meg | et spørrende pronomen | en spørrende bisetning, leddsetning 3 (i forb.) det spørs det er tvilsomt, det kommer an på: | det spørs om vi får tid norr. spyrja
spørrebisetning
spørrebisetning bisetning (leddsetning) innledet med spørreord avhengig spørresetning (f. eks. 'de ville vite hvem som kom ' og 'de ville vite om han kom ')
spørrekonkurranse
spørrekonkurranse gjettekonkurranse
spørrelek
spørrelek gjettekonkurranse (som ofte samtidig fungerer som underholdningsinnslag el. -program, f. eks. i NRK)
spørremelding
spørremelding (i bridge)
spørreord
spørreord ord, partikkel brukt i spørresetning (f. eks. mon, hvem, hvor, om)
spørrer
spørrer subst. -en, -eperson som stiller spørsmål
spørresetning
spørresetning spørrebisetning el. spørrende hovedsetning
spørreskjema
spørreskjema skjema med trykte spørsmål som skal besvares
spørrespalte
spørrespalte fast (avis)spalte hvor redaksjonen besvarer spørsmål fra leserne
spørretegn
spørretegn spørsmålstegn
spørretime
spørretime 1 (i Stortinget) bestemt tid da representantene stiller spørsmål til statsrådene og disse svarer (også om lignende ordning i kommunestyrer) 2 (hist.) skoletime da elevene stiller spørsmål til læreren
spørsmålspørsmål subst. -et, -1 setning, ytring hvormed man spør om noe: kan jeg få stille deg et spørsmål? | rette et spørsmål til en | komme med spørsmål | svare på, gi svar på, besvare et spørsmål | retorisk spørsmål se retorisk | ledende spørsmål se lede II 2 –forespørsel: det er spørsmål etter deg 2 sak (som drøftes) problem: spørsmålet om byggingen av en ny bro | han sa sin mening om en rekke viktige spørsmål | et uløst, brennbart, kontroversielt, sentralt spørsmål | ta opp, reise et spørsmål | hvordan skal vi få råd? det er det store spørsmål, et åpent spørsmål | lyst har jeg, men om jeg får lov, er et annet spørsmål | det var (bare) et spørsmål om (det stod om) minutter 1. ledd muligens avl. av foreld. spørsel ( se forespørsel),, 2. ledd mål I
spørsmålstegn
spørsmålstegn tegnet ? den påstanden tillater jeg meg å sette et spørsmålstegn ved ɔ:stiller jeg meg tvilende, skeptisk til | han så ut som et levende (et eneste stort) spørsmålstegn ɔ:hadde et i høy grad spørrende, uforstående uttrykk
spøt
spøt subst. -et(dial.) strikketøy
spøte
spøte v. spøtte-ing(dial.) strikke av dial. spøte liten pinne
spøttspøtt subst. et (fam.) ikke det spøtt ikke det spor sm. ord som spytt
spå
spå -dde v. spås-ing1 forutsi fremtidige hendelser, tilstander: spå i kaffegrut | sigøynere som reiser omkring og spår folk | gå for å bli spådd | det endelige utfallet er det vanskelig å spå noe om 2 varsle: spå været | det er spådd regn til natten | man spådde ham en rask karrière – (stående vending) mennesket spår (gjør sine beregninger), Gud rår norr. spá, besl. med lat. specere se
spådomspådom subst. -mmen, -mmer1 det å spå spådomskunst: Apollon var spådommens gud 2 forutsigelse: spådommen gikk i oppfyllelse | dystre spådommer se -dom
spåkjerring
spåkjerring spåkone