snabb
snabb subst. -en, -erlite, avskåret stykke (mest i sms. pølse-) dial. 'bit, stump';sa. ord som sv. dial snape spiss odde, og mnty. snabbe snabel, skospiss

snabel
snabel subst. -en, -bler1 forlenget nese- og leppeparti hos visse dyr: elefantens snabel munndannelse hos visse hvirvelløse dyr (stikksnabel hos mygg, sugesnabel hos sommerfugl o. a.) 2 snabelformet spiss utstikkende del ty.

snabelskøyte
snabelskøyte eldre type remskøyte hvor jernet foran ender i en snabelformet spiss

snackbar
snackbar spisested (til dels med disker som i en bar) med rask servering av småretter, kaffe o. l. eng.

snacks
snacks |snækks|subst. -en, -er1 (sj.) smårett 2 (i formen snacks, ofte koll.) godbit(er) som spises utenom måltidene, til cocktail e. l. eng. 'matbit'

snadd
snadd subst. -en, -er1 (dial., fam.) snute snakketøy 2 ringsel (Phoca hispida) eg. 'fremstikkende spiss'; av en rot *snad- krasse, snitte

snadde
snadde subst. -n, -r(kort) tobakkspipe besl. med snadd

snadder
snadder Ⅰ subst. -etsnadring skravling sladder til snadre

snadder
snadder Ⅱ subst. -et(koll.) godter lekkerbiskener avl. av dial. snadra småspise;besl. med snadde

snadderand
snadderand gressanden Anas strepera

snadre
snadre v. -et-ing1 (om visse fugler) utstøte skrattende små skrik: endene snadret og skrek 2 (nedsett.) skravle kakle lydord

snafs
snafs subst. -en, -er(dial.) bit jafs til snafse

snafse
snafse v. -et-ing (dial.) 1 jafse glefse (etter) 2 spise snadder snope besl. med snabb

snak
snak adj. -t(dial.) grådig og forsluken (som en hund, geit) til snake

snake
snake v. -et-ing (dial.) 1 snuse omkring (etter noe spiselig) snike 2 snoke kvarte norr. snaka

snakk
snakk -et el.subst. -en1 det å snakke samtale: gi seg, komme i snakk med en tale: det er ikke snakk om store beløp | ikke snakk om at du får lov! 2 prek skravl: løst, tomt, intetsigende snakk | oppholde en med snakk | snakken går tøv: å, snakk! 3 sladder (mest i sms.): folke-, bygdesnakk mnty. avl.; ○snakke

snakke
snakke v. -et-ing1 samtale prate tale: snakke med en om noe | snakke om løst og fast, om vind og vær | snakke en etter munnen se munn B | snakke i munnen på hverandre | vi snakkes ved senere | så snakker vi ikke mer om det | han er dømt flere ganger, for ikke å snakke om (nevne, tenke på) alle de gangene han … | det snakkes (tales) om at … –bruke taleorganene ytre seg (på): gutten har ikke lært å snakke ennå | snakke rent | snakke engelsk | torturistene fikk fangen til å snakke | snakke godt, dårlig for seg ordlegge seg, tale sin sak godt, dårlig | snakke samme språk se språk 1 | (sagt i overraskelse over en annens utsagn) som du snakker! | ja, du kan snakke! (med svekket bet.) du snakker om (snakk om) regnvær! for et regnvær! | det er ikke noe å snakke om ɔ:ikke noe særlig, nevneverdig | barn skal visst ikke snakkes til (irettesettes) lenger | snakke hardt til en | å snakke til ham er som å snakke til veggen – (med adv. el. trykksterk prep.) snakke noe bort | snakke forbi hverandre | snakke frempå om noe | snakke over seg tale i villelse ikke avbryt meg, men la meg få snakke ut! | de ble forsonet da de fikk snakket ut med hverandre – (refl.) snakke seg bort fra noe | snakke seg varm 2 sladre 1: folk snakker om henne mnty., oppr. lydord

snakkeboble
snakkeboble se boble I 2

snakkesalig
snakkesalig glad i å snakke: en snakkesalig gammel tante

snakkesyk
snakkesyk meget ivrig etter å snakke pratesyk

snakketøy
snakketøy ha snakketøyet i orden være flink til å snakke for seg 2. ledd tøy i bet. 'redskap', jf. tøy II

snakksom
snakksom adj. -t-mme, (ikke så sterkt som snakkesalig) se -som

snapp
snapp interj. (bare i forb.) snipp, snapp, snute jf. snipp II lydord

snappe
snappe v. -et-inggripe raskt nappe (med munnen): fisken snappet fluen | småfuglene snapper insekter | snappe etter luft, etter pusten (med hånden) han snappet brevet vitnene ble snappet bort (bortført) rett for nesen på politiet | snappe opp (tilfeldig høre) en bemerkning, nyhet visstn. mnty.

snaps
snaps subst. -en, -erdram: øl og snaps | to snapser til hver (n)ty., eg. 'munnfull, slurk', besl. med snappe

snapse
snapse v. -et-ing(fam.) drikke snapser dramme

snapshot
snapshot |snæpsjåt|subst. -et, -s-øyeblikksbilde lynfotografi eng. 'raskt skudd uten nøyaktig innsiktning'

snar
snar Ⅱ adj. -t(se også snart)hurtig rask: snar som lynet | en snar bevegelse (ordtak) bedre føre var enn etter snar se var IV 2 | man skal ikke være så snar til å dømme andre norr. snarr

snar
snar Ⅰ subst. -et, -(skog)holt kratt buskas besl. med snar II eg. 'noe som er flettet, slynget'

snare
snare Ⅰ subst. -n, -rdyrefelle, oftest laget etter renneløkkeprinsipp: sette ut snarer | fange dyr i snare bli fanget i sin egen snare norr. snara, avl. av vb. snara sno, dreie

snare
snare Ⅱ v. -et-ingfange i snare: snare fugl

snarefangst
snarefangst snarefangst av ryper

snarere
snarere, snarestse snart

snarkjøp
snarkjøp selvbetjening(sbutikk)

snarkjøpsforretning
snarkjøpsforretning e. sv.

snarlig
snarlig adj. -som inntreffer snart nær forestående: det kan ventes en snarlig avgjørelse | sekretær søkes for snarlig tiltredelse | en snarlig bedring | et snarlig svar avl. av snar II,, se -lig

snarrådig
snarrådig adj. -som fort finner råd: en snarrådig ung mann reddet barnet fra å drukne | vise snarrådig opptreden 2. ledd avl. av råd I

snarsint
snarsint bråsint

snart
snart adv. 1 om kort tid: jeg kommer snart | så snart som mulig | det er snart to uker siden | slike sko er det snart umulig å oppdrive (med overgang til bet. 'nesten') jeg blir snart sprø av dette maset | det er noe snart sagt (så å si) alle vet | snart (noen ganger, nå) det ene, snart det andre 2 (i komp.) det er snarere (heller) det motsatte som er tilfellet 3 (i superl.) snarest mulig | vi tør be Dem svare snarest | de var innom som snarest ɔ:et øyeblikk, i forbifarten | han må snarest (nærmest) regnes som moderat konservativ av snar II

snartenkt
snartenkt som tenker raskt snarrådig

snartur
snartur gå en snartur i butikken | vi var innom København en snartur på hjemveien

snarvei
snarvei vei, rute som er snarere enn det vanlige benvei: gå en snarvei gjennom skogen | det fører ingen snarveier til internasjonal fred - utviklingen må gå sin gang

snarvending
snarvending det er ikke gjort i en snarvending ɔ:ikke så snart gjort | han har vært en snarvending (snartur) i byen

snask
snask subst. -et1 godter snadder II 2 rask skrap til snaske

snaske
snaske v. -et-ing1 spise grådig og smattende 2 kvarte snake snike utvidet form av dial. snase snuse, snøfte, med innvirkning fra naske

snau
snau Ⅰ subst. -en, -ertomastet lett orlogs- og handelssskip på 16-, 17- og 1800-tallet nederl. snauw

snau
snau Ⅱ adj. -t(se også snøtt)1 uten (det naturlige) dekke naken ubevokst: klippe seg snau | snaue fjellvidder 2 han er ikke helt snau ɔ:er ganske velstående han var ikke snauere (ikke dårligere, mer beskjeden) enn at han drog av gårde med førsteplassen 3 knapp: om en snau måned er han tilbake | det er ikke langt – snaue 100 meter | snaut regnet | jakken, betalingen, besvarelsen var i snaueste laget | det begynte å bli snaut med mat | han kan snaut nok skrive navnet sitt | det var et hundretall tilskuere og snaut nok det norr. snauðr

snaue
snaue v. -et-ing1 hugge, klippe snau: snaue skogen | frisøren snauet ham 2 (fam.) lense blakke: snaue seg for kontanter

snaufjell
snaufjell trebart fjell

snauklippe
snauklippe et snauklip(pe)t hode

snauskalle
snauskalle (mann med) snauklippet hode e. eng. skinhead

snaut
snaut adv. se snau II 3

snavl
snavl -a(fam., bare i best. sg.) munn skravl: hold snavla (på deg)! sm. ord som snabel

snavle
snavle v. -et-ing(fam.) snakke grettent og utydelig

sne
sne se snø I, snø II

snedig
snedig adj. -listig lur: han var en snedig forfører | et snedig påfunn avl. av foreld. sned snei (i bet. 'knep, list')

snegl
snegl subst. -en, -erbløtdyr i gruppen Gastropoda snile 1 norr. snigill

snegle
snegle v. -et-ing(refl.) bevege seg meget langsomt: tiden, toget sneglet seg av sted avl. av snegl

sneglehus
sneglehus 1 spiralsnodd skall som snegl bærer på ryggen og kan trekke seg inn i trekke seg inn i sitt sneglehus ɔ:i sitt skall 2 (med.) sneglehuset sneglehusformet knokkel i det indre øre

snei
snei subst. -en, -er1 skrått avskåret skive: en snei av osten | veivesenet har tatt en snei (vanligere: snipp) av tomten 2 gå med hatten på snei ɔ:på skrå | han var på en snei ɔ:beruset (jf. snurr) norr. sneið avl. av sníða skjære

sneie
sneie -etel.v. -de-ing1 skjære, snitte (av): sneie en skive av eplet 2 streife, snerte (i stor fart): bilen sneiet gatehjørnet | sykkelen sneiet borti en eldre dame avl. av snei

sneiord
sneiord (mest i pl.) spydigheter slengord

sneip
sneip subst. -en, -ersigar- el. sigarettstump eng. snipe

sneipe
sneipe v. -et-ingstumpe

sneis
sneis subst. -en, -er(hist.) staur med kornbånd trukket over hverandre til tørking norr. sneis pinne, tynn kvist

sneiseil
sneiseil (trekantet) seil i fartøys lengderetning (på seilskip t. forskj. fra skværseil på rær)

snekke
snekke Ⅱ -n el.subst. snekka, -råpen, spissgattet ro- og seilbåt el. motorbåt (motorsnekke), vanligvis 16–24 fot lang (mellom sjekte og skøyte) norr. snekkja et slags langskip

snekke
snekke Ⅰ subst. -n, -rskrue med endeløse gjenger som griper inn i tannhjul el. tannstang slik skrue (med hus) for enden av rattstang særl. i sms. styre-) ty.

snekkedrev
snekkedrev snekke I snekkeskrue

snekkehjul
snekkehjul tannhjul som drives av snekke

snekker
snekker subst. -en, -ehåndverker som utfører arbeider i tre (i sms.) bygnings-, forskal(l)ings-, møbel- o. fl. mnty., eg. 'skjærer'

snekkerbukse
snekkerbukse (dongeri)bukse med smekke og seler

snekkerere
snekkerẹre v. -te-ingdrive med snekkerarbeid

snekkerfuru
snekkerfuru jf. snekkerlast

snekkeri
snekkerịsubst. -et, -er1 snekkerarbeid: drive med snekkeri 2 større snekkerverksted se -eri

snekkerlast
snekkerlast finere skurlast (især furu) egnet til snekkerformål

snekkeskrue
snekkeskrue snekke I

snekre
snekre v. -et-ingarbeide som snekker: han kan både snekre og smi lage av tre: snekre et bord | stolen hadde han snekret sammen av gamle bordstumper (fam.) få i stand, sette (sammen) noe (som kan vise seg vaklevorent, jf. tråkle)få snekret sammen et budsjett avl. av snekker

snelle
snelle Ⅱ v. -et-ingvinde rundt snelle: snelle opp tråd | snelle inn et par meter av snøret

snelle
snelle Ⅰ subst. -n, -r1 rull, valse til å vinde tråd på: trådsnelle | snellen på en fiskestang (fam., med best. form snella) liten (og lubben) livlig pike el. (ung) kvinne: han er gift med en liten snelle 2 plante i slekten Equisetum kjerringrokk norr. snælda håndsnelle, håndrokk

sneppert
sneppert subst. -en, -er1 instrument til åpning av blodårer ved årelating 2 beslag med fjær-, rulle- el. magnetlukker, brukt på skapdører, klesplagg o. a. ty.

snerk
snerk subst. -en, -ertynn hinne på (kokt) væske: snerk på kakaoen besl. med snare og norr. snerkja trekke seg sammen, rynke seg

snerke
snerke v. -et-ing(refl.) snerke seg danne snerk

snerp
snerp Ⅱ subst. -et, -børste øverst på agn hos gress- og kornarter (særl. typisk for bygg) muligens avl. av norr. snarpr skarp

snerp
snerp Ⅰ subst. -et, -riksende lyd til snerpe III

snerpe
snerpe Ⅲ v. -et-ingknirke rikse lydord

snerpe
snerpe Ⅱ v. -et-ing1 snerpe seg (sammen) trekke seg sammen | snerpe munnen sammen jf. snurpe I 2 heggebær har snerpende smak ɔ:bitter, som får slimhinnene til å trekke seg sammen besl. med norr. snarpr skarp

snerpe
snerpe Ⅰ subst. -n, -rsnerpet person

snerperi
snerperịsubst. -etdet å være snerpet se -eri

snerpet
snerpet, snerpeteadj. -eteoverdrevent ærbar og anstendig: snerpete gamle damer

snerpethet
snerpethet subst. -ense -het

snerr
snerr subst. -et, -det å snerre (en enkelt gang) snerrelyd

snerre
snerre v. -et-ing(om dyr) knurre og flekke tenner (og ville bite): tigeren, hunden snerret (om person) knurre frese: 'forsvinn!' snerret han | snerrende sinne, ironi nty., visstn. lydord

snert
snert subst. -en, -er1 ytterste ende av pisk: smelle med snerten (fam.) glimt antydning: jeg har ikke sett snerten av ham 2 lett slag: hesten fikk en snert av svepen | en tennisspiller som har snert (spenstig kraft) i slagene lett sviende virkning brodd: innlegget hadde både vidd og snert | en satirisk snert | en uttalelse med snert til N.N. til snerte

snerte
snerte v. -et-ingslå lett streife borti sneie ramme (f. eks. om satire) norr. snerta

snerten
snerten adj. -t-tne, (mest fam.) fiks smart: en snerten ung dame | en snerten bil avl. av snerte, jf. sv. dial. snärta slank, ung kvinne

snes
snes subst. -et, -antall av tyve: et snes egg | for et snes (ca. tyve) år siden sa. ord som sneis (deretter om antallet av noe (f. eks. fisker) som er tredd inn på pinnen)

snesevis
snesevis adv. i antall snes: kjøpe egg snesevis (t. forskj. fra kilovis) mengdevis: snesevis av trafikkulykker hver uke se -vis

snev
snev subst. -enel. -etsvak antydning anelse: en snev av influensa | det lå en snev av misunnelse i stemmen | uten snev av rett eg. 'svak lukt', jf. dial. sneve snuse

snever
snever adj. -t-vre, 1 han har greid seg i mang en snever vending ɔ:knipetak 2 trang: det må ikke settes for snevre grenser for handlefriheten begrenset eng(ere): skandalen er ikke kjent utenom en snever krets | i snevreste forstand | en snever (trangsynt) person | snevre fordommer norr. snæfr

sneverhet
sneverhet subst. -entrangsynthet se -het

sneversinn
sneversinn snever innstilling sneverhet

sneversyn
sneversyn trangsyn

snevre
snevre v. -et-ing(bare i forb. med inn) veien snevrer seg inn ɔ:blir smalere | snevres inn av forbud og påbud avl. av snever

snibel
snibel subst. -en, -bler(overdel til) snippkjole nty., eg. 'spisst frakkeskjøt, frakk'

sniffe
sniffe v. -et-inginnånde berusende el. bedøvende damp (især fra lakktynner) amer.-eng.

sniffeklut
sniffeklut klut som dynkes med sniffevæske

sniffer
sniffer subst. -en, -eperson som sniffer

snik
snik Ⅲ subst. -en, -ersmiskende person avl. av snike II

snik
snik Ⅰ subst. -en, -er (dial.) 1 fiskehank 2 lite, eskeformet spann muligens besl. med norr. sníða snitte, skjære, og i så fall visstn. eg. 'noe tilskåret'

snik
snik Ⅱ subst. -en, -erloddrett flyteline til skrei- og uerfiske stolpline muligens sm. ord som snik I

snik-
snik- 1 (nedsett.) som lures inn på en (f. eks. -reklame, -sentralisering) 2 som foregår i det skjulte (f. eks. -jakt, -skytteri)

snike
snike Ⅱ v. -te-ingholde seg i nærheten (av noen) for å få en godbit e. l.: gå og snike i kjøkkenet –smiske: snike for læreren sm. ord som snike I

snike
snike Ⅰ snek, v. sneket-ing1 (mest refl.) liste lure: tyven snek seg, kom snikende gjennom hagen | det hadde sneket seg inn en trykkfeil | de snek seg til en liten røykepause | en snikende sykdom, mistanke ɔ:som kommer gradvis og umerkelig (med overgang til snike II) snike seg til fordeler 2 snike (lure seg frem) i køen | folk som sniker (unnlater å betale) på trikk og buss norr. sníkja

snikekatt
snikekatt desmerdyr

sniker
sniker subst. -en, -eperson som sniker I 2

snikksnakk
snikksnakk subst. -ettullprat tøv: hva er det for noe snikksnakk? | snikksnakk! visstn. nty.; forsterkende dannelse av snakk

snikmord
snikmord mord begått fra bakhold til snik- 2

snikmyrde
snikmyrde bli snikmyrdet

snikreklame
snikreklame reklame som smugles inn i et (medie)budskap hvis hensikt ikke er å reklamere

snikrenne
snikrenne -renteangripe lumskt og fra bakhold

snikskytter
snikskytter se snik- 2

snile
snile subst. -n, -r1 (mest dagligspr.) snegl 2 (som humoristisk skjellsord) din snile! sa. ord som snegl

snilefart
snilefart sneglefart

snilehus
snilehus sneglehus 1

snill
snill adj. snilt1 medgjørlig føyelig: han er snill og beskjeden | snille gutter | en snill hest | så snill som et lam | så snill som dagen er lang 2 god kjærlig: en snill far, onkel | snille mennesker, naboer vennlig elskverdig forekommende: vær snill og hjelp (vær så snill å hjelpe) meg litt | lukk døren, er du snill (i utrop) men snille (kjære) deg, det er da ikke min skyld! norr. snjallr rask, klok, god; jf. da. snild lur, kløktig

snille
snille subst. -t(litt.) forstandighet begavelse talent norr. snilli klokskap

snillhet
snillhet subst. -ense -het

snillisme
snillịsme subst. -n(fam.) overdrevent forstående og hensynsfull holdning misforstått snillhet se -isme

snillist
snillịst subst. -en, -erse -ist

snipe
snipe subst. -n, -r1 vadefugl i familien Scolopacidae 2 (e. amer.-eng.) type lett seilbåt med senkekjøl norr. mýrisnípa, 2. ledd eg. 'snabel, spisst nebb'

snipp
snipp Ⅱ interj. (bare i forb.) snipp, snapp, snute, nå er eventyret ute lydord

snipp
snipp Ⅰ subst. -en, -er1 ytterste, spisse del av noe: en snipp av åkeren | en snipp av forkleet, lommetørkleet 2 stivet el. bløt skjortekrave: en skjorte med stiv snipp el. (med tanke på de to spissene) stive snipper | løs snipp besl. med snipe

snippeproletariat
snippeproletariat spøkefull betegnelse for underordnede funksjonærer o. a. (eg. om fattige fra middelklassen) med omtrent samme levestandard som arbeiderne e. eng. white collar p.

snippeske
snippeske eske til å oppbevare løse skjortesnipper i (spøkef., sl.) pakke snippesken pakke sammen, (gi opp og) dra sin kos

snippkjole
snippkjole (jf. kjole 2)(selskaps)antrekk for menn, hvor jakken er kort foran og går ned i spisse skjøter bak livkjole

snirkel
snirkel subst. -en, -klersving bue: elven rant i kroker og snirkler krusedull: skrive med snirkler | et skap med utskårne snirkler (spøkef.) ferdes i de høyere snirkler ɔ:sirkler, kretser ty.

snirkle
snirkle v. -et-ing(refl.) bevege seg, gå i snirkler: røyken snirklet seg til værs | stien snirklet seg oppover

snirklet
snirklet, snirkleteadj. -etesom er full av el. har form som snirkler: en snirklet(e) skrift omstendelig og innviklet: snirklet(e) uttrykksform, stil | uttrykke seg snirklet(e) avl. av snirkel

snitsel
snitsel subst. -en, -slerstor skive stekt (kalve)kjøtt ty. Schnitzel, dim. av Schnitz snitt, eg. 'avskåret stykke'

snitt
snitt Ⅱ subst. -et, -1 det å snitte 1 en enkelt gang kutt: han tok kniven og gjorde et snitt i barken 2 noe som er snittet el. som er (el. tenkes) sett langs et snitt: bokens snitt ɔ:de renskårne bladkanter som ofte er belagt med farge el. bladgull | fotsnitt, forsnitt og toppsnitt | tegne et snitt av bygningen | lengdesnitt, tverrsnitt | det gylne snitt se gyllen | tresnitt måte som noe er snittet på: tobakk av fint, middels, grovt snitt | klær med gammeldags snitt ɔ:tilskåret etter gammeldags mote | elegant i snittet 3 se gjengesnitt4 gjennomsnitt: et snitt på 3,5 | 10 000 kroner i snitt 5 knep håndlag: det skal et eget snitt til å dirke opp låser anledning: han så sitt snitt til å rømme nty.

snitt
snitt Ⅰ subst. -en, -(restaurantspr.) lite glass øl (1/4 liter): en snitt pils sm. ord som snitt II

snittblomst
snittblomst blomst skåret til bruk i buketter og dekorasjoner o. l.

snitte
snitte Ⅱ v. -et-ing1 skjære (raskt) kutte: snitte opp fisk | snitte barken av et tre | snitte hull i noe –skjære i tre: snitte et mangletre 2 sneie 2 nty. el. hjemlig avl. av snitt II

snitte
snitte Ⅰ subst. -n-rlite, overskåret stykke smørbrød: øl og snitter sm. ord som snitt II

snittebønne
snittebønne undergruppe av bønner (hagebønner) som til husholdningsbruk snittes opp i små skiver, strimler

snitteservering
snitteservering til snitte I

snittflate
snittflate flate som fremkommer ved overskjæring (f. eks. av gren) (mat., jf. kjeglesnitt) flate som fremkommer ved (tenkt) snitt (gjennom geometrisk figur)

snittflyvning
snittflyvning kunstflyvning

snittmønster
snittmønster papirmønster til å klippe stoff, tøy etter (jf. mønster)

sno
sno Ⅱ subst. -endet å være snodd: det var god sno i garnet avl. av sno III

sno
sno Ⅳ subst. -dde, -ingblåse sno I trekke: det snor så fælt ute på isen

sno
sno Ⅲ -dde v. snos-ingflette tvinne slynge: sno håret til en knute | sno mustasjene (refl.) veien snodde seg gjennom småskogen han vet å sno seg ɔ:komme seg frem, høste fordeler norr. snúa, sm. ord som snu III

sno
sno Ⅰ subst. -en(skarpt, kaldt) luftdrag svak, men bitende vind: kald, skarp, bitende sno besl. med snuse

snobb
snobb subst. -en, -erperson som legger overdreven vekt på og streber etter det sosialt høyerestående (det som er 'fint'), og stikker seg ut ved klesdrakt, vaner o. l. hoven, narraktig person jålebukk: han er og blir en snobb krets av slike personer: tilhøre snobben eng. e. Thackeray: Book of Snobs 1848

snobbe
snobbe v. -et-ingvære snobbete prale: snobbe med sine bekjentskaper | snobbe nedover (nedad) på en falsk, outrert måte anta laverestående sosiale gruppers vaner, oppførsel, smak til snobb

snobberi
snobberịsubst. -etsnobbethet snobbing avl. av snobb, se -eri

snobbet
snobbet, snobbeteadj. -ete1 som er el. er typisk for en snobb: direktørens sønn var en smule snobbet(e) | en snobbet(e) opptreden, måte å være på 2 (fam.) flott elegant: det er en snobbete dress du har avl. av snobb

snobbisme
snobbịsme subst. -nsnobberi avl. av snobb, se -isme

snobbistisk
snobbịstisk adj. -preget av snobbisme

snodig
snodig adj. -pussig rar: et snodig påfunn | han heter Yltre – et snodig navn norr. snúðigr rask

snog
snog se snok I, snok II

snok
snok Ⅱ subst. -en, -er1 smiskende, slesk person: en giftig snog! | hoffsnog 2 person som snoker, snuser: den snogen! | datasnok norr. (tilnavn)snókr parallellform til snákr, se snak, snake; bet. 1 ofte oppfattet somsnog I

snok
snok Ⅰ subst. -en, -erslange i familien Colubridae med en lys flekk på hver side av bakhodet buorm besl. med norr. snákr, og eng. snake orm;jf. sv. snok

snoke
snoke v. -et-ingsnike II snuse: gå og snoke etter noe besl. med snake

snop
snop subst. -etgodter slikkerier til snope

snope
snope v. -et-ing1 gjøre seg til gode med knaske (godter): han går og snoper hele dagen 2 ødsle søle: snope bort, vekk norr. snópa sitte og henge, vente (på mat)

snor
snor subst. -en, -er1 (tykkere enn hyssing, tynnere enn tau) henge klær til tørk på snoren | en uniformsjakke med snorer og bånd | perler på en snor se perle I 2 tynn lenke e. l.: trekke i snoren (på eldre vannklosett) mnty., muligens oppr. nordisk

snoreloft
snoreloft, snor-loft over scene, med snorer hvor kulisser heises opp og ned

snork
snork subst. -et, -det å snorke en enkelt gang: snorkelyd: det kom noen kraftige snork fra sofaen til snorke

snorke
snorke v. -et-ingfrembringe en gurglende lyd med ganeseilet under søvn: snorke høylydt | ligge og snorke (sove) til langt på dag lydord

snorkel
snorkel subst. -en, -kler1 apparat (rør) for lufttilførsel på ubåt pusterør for undervannssvømmer 2 leddet arm til hydraulisk heving av plattform under rednings- og slukningsarbeid ty.

snorkeramikk
snorkeramikk steinalderkeramikk med snorformede ornamenter

snorkle
snorkle v. -et-ing(om ubåt) gå neddykket og ta inn luft igjennom snorkelen (om svømmer) svømme under vann og puste gjennom snorkel avl. av snorkel

snorksove
snorksove sove tungt og snorke

snorloft
snorloft se snoreloft

snorrett
snorrett rett som en stram snor: snorrette gater

snottet
snottet, snotteteadj. -ete(litt.) snørret besl. med snute, snyte I 1

snowboard
snowboard |snåu-|subst. snøbrett snøbrettkjøring eng.

snowmobil
snowmobil |snåu-|subst. -en, -erbeltebil til bruk i dyp snø eng.

snu
snu Ⅰ subst. -en(i uttr. som) snar i snuen rask i vendingen til snu III

snu
snu Ⅲ -dde v. snus-ingA (trans.) 1 bevege, ordne (noe) så det får en mer el. mindre motsatt stilling el. retning vende: snu båten, bilen | snu bunken se bunke I | snu ryggen til en (jf. vende 1) | snu strømmen jf. strøm 1 | laget snudde 1–3 til 4–3 | snu et underskudd til overskudd 2 (refl.) han snudde seg brått | folk snur seg etter ham på gaten | lykken har snudd seg | man ser reklameplakater hvor man snur og vender seg B (intrans.) vende: holdeplassen der trikken snur | vinden har snudd | bilen kan snu på en femøring | ved solhverv da det snur, som folk sier | snu på hodet | snu på flisa se flis I | han har snudd helt om ɔ:forandret seg totalt | straks han var blitt varm i huset, snudde han opp ned på allting | det er nå jeg som har rett, hvordan du så snur og vender på det | snu på skillingen se skilling norr. snúa

snu
snu Ⅱ ub. adj. (foreld.) listig slu uviss oppr.

snubbe
snubbe v. -et-ing1 snuppe: snubbe av noe 2 snerte norr. snubba snakke hardt til

snuble
snuble v. -et-inghekte foten i noe så man mister balansen: jeg snublet og falt | snuble i en trerot, i sine egne ben gå ustøtt, snublende: snuble i vei snuble i lange og vanskelige ord | på Mallorca snublet vi over et par naboer ɔ:møtte plutselig, tilfeldig | forklaringen lå snublende nær besl. med snubbe

snublesnor
snublesnor snor som utløser alarm, mineeksplosjon e. l. hvis noen snubler i den

snue
snue subst. -nlett (nese)forkjølelse visstn. mnty. besl. med snute, snuse o. fl.

snuet
snuet, snueteadj. -etesnueforkjølet

snufs
snufs subst. -et, -enkelt snufsing snufselyd til snufse

snufse
snufse v. -et-ingstøtvis trekke luft gjennom nesen når den er slimet: han snufset og gråt | han er forkjølet og går og snufser hele dagen avl. av dial. snuve

snufset
snufset, snufseteadj. -ete(mest fam.) stadig snufsende snørret

snuoperasjon
snuoperasjon vending av uønsket utvikling det å komme seg (el. bringe) på fote igjen: være inne i, begynne, foreta en snuoperasjon

snuplass
snuplass snuplass for busser

snupp
snupp subst. -en, -er1 spiss flik 2 (fam.) som kjæleord til mann, tilsv. snuppe I til snuppe II

snuppe
snuppe Ⅰ subst. snuppa, -r(fam.) (småvokst) pike el. kvinne: en liten snuppe (som kjæleord) hør nå her, snuppa mi til snuppe II

snuppe
snuppe Ⅱ v. -et-inghugge, skjære el. knipe raskt: snuppe av noe jf. nuppe

snuppet
snuppet, snuppeteadj. -ete(dial., f. eks. om klær) for liten snau

snurp
snurp subst. -et, -1 løst tråklesting sammensnørt sekkeåpning 2 fangst med snurpenot avl. av snurpe II

snurpe
snurpe Ⅱ v. -et-ing1 tråkle skjødesløst sammen snøre sammen med tråd, rep e. l.: snurpe sammen en hullet strømpe (i stedet for å stoppe) | buksen var så vid at den måtte snurpes sammen om livet | snurpe munnen sammen (som tegn på mishag, fornærmelse) 2 snøre sammen snurpenot fiske med snurpenot besl. med snerpe II

snurpe
snurpe Ⅰ subst. -n, -rsnerpe II

snurpeflåte
snurpeflåte flåte av fartøyer som fisker med snurpenot

snurpekant
snurpekant (jf. snurpe II 1)en støvel med snurpekant

snurpenot
snurpenot stor not som kastes rundt fiskestim og snurpes sammen

snurper
snurper subst. -en, -efisker, båt som fisker med snurpenot

snurpet
snurpet, snurpeteadj. -ete(om munn, mine) som er sammensnurpet (og viser snerpethet) snurt

snurr
snurr subst. en gå med luen på snurr ɔ:på snei (fam.) være (litt) på en snurr være lettere beruset til snurre

snurre
snurre v. -et-ingdreie seg i sterk fart rundt egen akse: karusellen snurret (rundt og rundt) | snurre (seg) rundt på hælen | snurre rundt i dansen (trans.) snurre i gang noe svinge: han snurret henne rundt i dansen mnty., oppr. lydord

snurrebart
snurrebart knebelsbart som er snodd i spissene ty.

snurrebass
snurrebass subst. -en, -erleketøy e. l. som ender i en spiss som det balanserer på når det snurres av eldre da. snurre snurrebass, og bass (som i brumbass), e. lyden av rotasjonen

snurrepiperi
snurrepiperịsubst. -et, -er(mest i pl.) pedantiske formaliteter dikkedarer: alskens snurrepiperier nty. avl. av snurrpipe lekefløyte som kan summe; eg. om verdiløse saker, rariteter

snurrevad
snurrevad subst. -et, -bunnslepenot med to lange sidearmer som dragtauene festes i

snurrig
snurrig adj. -pussig: en snurrig fyr nty.

snurt
snurt Ⅱ adj. -småfornærmet støtt: han var litt snurt fordi han ikke var blitt invitert se snurten

snurt
snurt Ⅰ subst. -en(fam.) glimt 'antydning' (bare i forb.) se snurten av: jeg har ikke sett snurten av ham på tre uker besl. med snert

snurten
snurten adj. -t-tne, snurt muligens besl. med snerte; i så fall 'slått med (piske)snert'

snus
snus subst. -en1 dette må ingen få snusen i ɔ:rede på, nyss om (eg. 'teften, været av') 2 tobakk i pulverform (til å 'snuse' i seg) snustobakk: en pris snus | tygge, bruke snus | ta seg en snus (fam., fra sv.) fin som snus til snuse; bet. 2fork. form avsnustobakk

snusbrun
snusbrun mørkebrun som snus

snusdåse
snusdåse liten, finere eske til å ha snus i

snuse
snuse v. -te-ing1 lukte undersøkende: hunden snuste på den fremmede detektiven tilbrakte første dagen med å snuse litt omkring | snuse opp nyheter | snuse i andres saker | han har snust på (forsøkt seg på, syslet så smått med, 'luktet på') noe av hvert 2 bruke snus: han sluttet å røyke og begynte å snuse nty., oppr. lydord; bet. 2 avl. av snus 2

snusfornuft
snusfornuft spissborgerlig, litt småskåren fornuft: den snusfornuft man ofte møter hos barn som har vært mye sammen med voksne 1. ledd av uviss oppr.

snushane
snushane nysgjerrig person (ofte nedsett., om f. eks. politimann) nty. 'nesevis person'

snusk
snusk subst. -et1 rusk og rask 2 (fam.) småsjofelhet til foreld. snuske sideform til snaske

snusket
snusket, snusketeadj. -ete1 lurvet sjusket: gå snusket(e) kledd | et snuskete serveringssted i en bakgate 2 småsjofel: snuskete affærer avl. av snusk

snusmale
snusmale male til pulver: snusmalt kaffe

snustobakk
snustobakk pulvermalt tobakk, hvis tørre variant (tørr snus) pustes inn gjennom nesen

snut
snut subst. -en, -er(sl.) politi sm. ord som snute

snute
snute subst. -n, -r1 ytterste del av munn- og neseparti hos dyr: hunden slikket seg om snuten (fam.) munn kjeft: få seg en på snuten | 70 kroner pr. snute ɔ:pr. person 2 fremstikkende, forreste del: snuten av en sko, bil besl. med snuse

snutebille
snutebille bille i familien Curculionidae

snutt
snutt subst. -en, -erkort stykke, liten del (især om TV-innslag) sv.

snyden
snyden, (i bet. 1) snyt(e)adv.; (forsterkende, region., fam.) 1 være snyden (drivende, kanon) full | de var helt snyden 2 snyden (bm. snyt(e)) forkjølet av snyte I

snydenstrup
snydenstrup subst. -en, -er(spøkef.) snyter bedrager 2. ledd fra da. egennavn på -strup

snylte
snylte v. -et-ingleve av andres midler: han snylter på sin rike onkel (biol.) leve på annet individs forråd parasittere: snyltende dyr og planter besl. med snue, eg. 'snuse'

snyltedyr
snyltedyr snyltende dyr (nedsett.) snyltende person

snyltegjest
snyltegjest (nedsett.)

snylteplante
snylteplante snyltende plante planteparasitt

snylter
snylter subst. -en, -esnyltende dyr, plante, menneske

snylteri
snylteri subst. -etpersons snylting se -eri

snyt
snyt Ⅱ se snyden

snyt
snyt Ⅰ subst. et snyteri (mest i sms. skatte-) avl. av snyte I

snyte
snyte Ⅰ snøt, v. snytt-ing1 (refl.) rense nesen for slim ved å (klemme sammen et nesebor og) blåse (gjennom det andre): snyte seg (i nesen) | snyte seg i lommetørkleet, fingrene (fam.) han er som snytt ut av nesen på faren ɔ:ligner ham på en prikk 2 (hist.) rense (brennende) stearinlys ved å knipe av utbrent veke 3 svindle bedra lure: handelsmannen snøt oss | vi ble snytt på den handelen | snyte på skatten | han ble snytt for en olympisk medalje ɔ:mistet den pga. konkurrentenes dyktighet, dommeres urettferdighet e. l. | føle seg snytt norr. snýta; om utviklingen av bet. 3jf. uttr. 'ta ved nesen'

snyte
snyte Ⅱ se snyden

snyteri
snyteri subst. -et, -erdet å snyte 3 se -eri

snyteskaft
snyteskaft (spøkef.) nese

snø
snø Ⅱ v. -dde-ingfalle snø: det snør | det snødde 10 centimeter (med adv.) dekkes, isoleres av fallende snø: huset snødde ned | folk, dalen snødde inne norr. snjóva, avl. av snø I

snø
snø Ⅰ subst. -en1 nedbør i form av (flak med) iskrystaller: det kom, det falt en halv meter snø på én natt | snøen daler fint og lett | snøen lå, det lå snø til ut april | tørr, våt, kram, finkornet, grovkornet snø | ren, hvit som snø snøen som falt i fjor fortiden, det som er glemt 2 (sl.) snølignende, hvitt pulver (f. eks. om kokain) norr. snjór, snær

snøball
snøball ball av (kram) snø: kaste snøball | rulle snøball(er) da først begynte snøballen å rulle ɔ:det kom fart i sakene, det begynte å skje (oppsiktsvekkende) ting

snøblindhet
snøblindhet betennelse i øyets horn- og bindehinne pga. ultrafiolett stråling

snøbre
snøbre se bre I

snøbrett
snøbrett brett med bindinger, brukt til alpine skiøvelser e. eng. snowboard

snøbrille
snøbrille brille som beskytter mot snødrev

snøbær
snøbær subst. -en(hekk)busk i slekten Symphoricarpos

snødekket
snødekket, -dektadj. full full el. dekket av snø tilføket med snø: snødekte graner

snøet
snøet, snøeteadj. -etefull, dekket av snø: være snøet(e) på klærne

snøfall
snøfall det at det faller snø snøvær: sterkt, stort snøfall | ved første snøfall

snøfane
snøfane snøfonn

snøfattig
snøfattig en snøfattig vinter | snøfattige strøk

snøffel
snøffel subst. -en, snøflerfrekk fyr visstn. nty.;eg. 'snushane'

snøfille
snøfille stort, bløtt snøfnugg

snøfjell
snøfjell fjell med (evig) snø

snøflak
snøflak stor, flat snøfille

snøfle
snøfle v. -et-ingvære frekk avl. av snøffel

snøflet
snøflet, snøfleteadj. -etefrekk

snøfnugg
snøfnugg se fnugg

snøfokk
snøfokk tett, sterkt snødrev

snøfonn
snøfonn haug av sammenblåst snø

snøforskning
snøforskning forskning om snøforhold

snøfreser
snøfreser snøryddingsredskap med roterende skovlhjul el. tromler

snøft
snøft subst. -et, -snøfting (særl. om den enkelte gang) til snøfte

snøfte
snøfte v. -et-ingpuste sterkt, hørlig pruste: elgen snøftet og satte av sted | hun snøftet foraktelig besl. med snuse o. fl.

snøføyk
snøføyk -en, snøføyke -n el. -føykasnøfokk

snøgeit
snøgeit det nordamer. gemsedyr Oreamnos americanus

snøgg
snøgg adj. snøgt(dial., litt.) snar rask kvikk: han så innom som snøggest norr. snøggr

snøggvende
snøggvende bråsnu

snøgrense
snøgrense høydegrense for områder som blir snøfrie om sommeren

snøgås
snøgås den arktiske andefugl Anser caerulescens

snøhule
snøhule utgravet hule i snø: overnatte i snøhule

snøhull
snøhull, (munt.) snøhølsted hvor det pleier å falle store snømengder

snøhvit
snøhvit 1 hvit av snø: snøhvite fjell | i morges var det snøhvittt for første gang i høst 2 hvit som (ren, nyfalt) snø: hennes fine, snøhvite hud, hånd

snøhøl
snøhøl se snøhull

snøiling
snøiling snøbyge

snøkav
snøkav, -kavese kav III, kave I

snøkjetting
snøkjetting bilkjetting til bruk på snø- og isføre

snøklokke
snøklokke planten Galanthus nivalis i narsissfamilien, som er en av de tidligste vårblomstene

snøkrystall
snøkrystall se krystall 1

snøleopard
snøleopard den asiatiske fjellpanter Uncia uncia

snøloppe
snøloppe insekt (spretthale) som i store mengder kan finnes på snø

snøløsning
snøløsning snøsmelting om våren tid for slik smelting: i snøløsningen

snømann
snømann 1 mannsfigur laget av kram snø 2 (e. eng.) den avskyelige snømannen tenkt opphav(s)mann) til store fotsporlignende avtrykk i snøen i Himalaya

snømengde
snømengde store snømengder

snømugg
snømugg soppsykdom på høstsæd (især rug) på ettervinteren

snømus
snømus mårdyret Mustela nivalis

snømåke
snømåke måke II til snøfjerning

snømåker
snømåker 1 person som måker snø 2 motordrevet redskap til snømåking

snømåler
snømåler beholder til oppsamling av snø for å måle nedbørmengden

snøoverbygg
snøoverbygg snøoverbygning

snøoverbygning
snøoverbygning overbygning til vern mot snø(skred)

snøplog
snøplog bil- el. traktorplog til snøbrøyting; sette snøplog med skiene ploge for å bremse

snøras
snøras ras av snø fra tak snøskred

snøre
snøre Ⅱ v. -te-ing(se også snøring)trekke sammen (og lukke) med snøre, lisse: snøre sekken, snøre skoene | snøre opp åpne, løsne snøring | snøre igjen (refl.) snøre seg bruke snøreliv nettet snørte seg sammen om forbryterne | han hadde en følelse av at brystet snørte seg sammen (av skrekk, sorg, fortvilelse) visstn. avl. av snor