smadder
smadder subst. gå, slå i smadder smadre(s) til smadre

smadre
smadre v. -et-ingslå i småstykker knuse: bilen ble smadret i kollisjonen med toget | få frontruten smadret av en stein eg. lydord

smak
smak subst. -en1 (mest fam.) smakssans: syn, hørsel, lukt og smak 2 egenskap hos et stoff at det påvirker visse sanseorganer (smaksløkene) i tunge og gane på en bestemt måte: vinen har en fyldig, krafig, sterk, søt smak | litt krydder setter smak på maten | våkne med en vemmelig smak i munnen etter å ha hørt slikt sitter man igjen med en flau smak i munnen –sans (for) lyst (til å spise): før likte jeg ikke ost, men nå har jeg fått smak(en) på det han har fått smaken på restaurantlivet – (om liten mengde, jf. smakebit) la meg få en smak 3 tilbøyelighet til å foretrekke det ene el. det annet: noe for enhver smak | det faller ikke i min smak | om smak (smag) og behag skal man ikke disputere 4 (sikker) sans for det estetisk tiltalende stilsans: værelset er innredet med smak | ha god, dårlig smak | smaken skifter stil, retning som er særpreget for en person, tidsalder e. l.: noen banale kjærlighetsromaner i tidens smak mnty., bet. 4e. fr. goĖt

smake
smake v. -te-ing1 ha den el. den smak: maten smakte godt | jeg er trett – maten smaker (meg) ikke | det smakte gjær av ølet | Pernod smaker (som) lakris det smaker av (ser ut som, ligner) korrupsjon | smake av fugl se fugl 2 bli, være godt: nå skal det smake med en halvliter, med ferie, med en seier | det koster mer enn det smaker ɔ:mer enn det er verdt 3 prøve smaken: kokken smakte på suppen | la meg få smake! | smake seg frem | smake til en saus han smakte (litt) på forslaget ɔ:tenkte | vær snill, ellers skal du få smake riset 4 (især i nektende uttr.) nyte innta: han smaker ikke alkohol mnty. avl.; ○smak

smakebit
smakebit bit til å prøve smaken med (liten) prøve: okkupasjonstiden gav oss en smakebit av diktaturet

smakelig
smakelig adj. -velsmakende: en smakelig suppe han fant forslaget lite smakelig (jf. usmakelig) se -lig

smakfull
smakfull preget av smak 4: en smakfullt møblert leilighet | være smakfullt kledt

smakløs
smakløs som er uten (tegn på) smak 4: han er smakløs | en smakløs frisyre

smakløshet
smakløshet subst. -en, -er1 det å være smakløs 2 smakløs ytring se -het

smaksdommer
smaksdommer autoritet i estetiske spørsmål

smaksette
smaksette sette en viss (kraftig(ere), (mer) karakteristisk) smak på: smaksette en stuing med soyasaus

smaksløk
smaksløk (gruppe) smakscelle(r) i munnhulen: en rett som virkelig pirrer smaksløkene

smaksprøve
smaksprøve en matvaredemonstrasjon med smaksprøver smakebit

smaksretning
smaksretning (især om kunstnerisk retning)

smakssak
smakssak (jf. smak 3)de to komfyrene er akkurat like gode - om man foretrekker den ene eller den andre, blir en smakssak

smakssans
smakssans sans som formidler smaksfornemmelse: luktesans og smakssans

smal
smal adj. -t1 ikke bred: en smal dør, stripe, trapp, vei | et smalt ansikt | være smal om livet gå den smale vei ɔ:den vanskelige vei som fører til frelse (e. Matt. 7.14) | filmer, programmer, kampanjer for et smalt (fåtallig (og eksklusivt), ikke bredt) publikum 2 enkel lett: det skulle være en smal sak å ordne det knapp: settes på smal kost norr. smalr

smalahove
smalahove subst. -t(rett av) svidd, røket og kokt sauehode

smale
smale Ⅱ v. -et-ing(folk.) smelle dundre (med gjenlyd) besl. med smelle II

smale
smale Ⅰ subst. -n, -r1 (region.) sau: to smaler og en gris (koll.) småfe: smalen gikk ute 2 (fam., folk.) flokk hop: en hel smale norr. smali; avl. av smal

smalebeist
smalebeist (dial., region.) sau el. geit til smale I 1

smalfilm
smalfilm 1 film som er smalere enn 35 mm (vanligvis 8el. 16 mm) 2 (jf. film 2)en konkurranse om årets beste smalfilm

smalfilmer
smalfilmer subst. -en, -e(amatør)filmer som tar opp smalfilm

smalhans
smalhans subst. en knapp levemåte fattigdom: når høsten slo feil, ble det smalhans nty., av smal smal, og navnet Hans

smallegg
smallegg den smale del av leggen: midt på smalleggen

smalne
smalne v. -et-ingbli smalere: veien smalnet (av) oppe i skogen avl. av smal

smalneseape
smalneseape d. s. s. østape

smalsporet
smalsporet adj. -edesmalsporet jernbane ɔ:med sporbredde mindre enn 1,435 meter trangsynt: en smalsporet person | smalsporet tankegang

smalte
smalte subst. -npulverisert koboltglass brukt som blåfarge i glass, keramikkglasur o. l. ty. Schmalte, ital. smalto mørtel, emalje; oppr. germ. avl. av smelte II

smaragd
smarạgd subst. -en, -erart grønn edelsten lat., gr.

smart
smart adj. -1 dyktig og med (utpreget) sans for egen fordel dreven: en smart forretningsmann lur fiks: det var smart funnet på | en smart ordning 2 moderne elegant fiks: en smart formiddagsdrakt | en liten smart sportsbil eng. 'bitende, vittig, fiks' o. a.; eg. 'smertende', jf. smerte I

smarting
smarting subst. -en, -er(mest fam.) se -ing 2

smartkort
smartkort (fam.) populærnavn på forretningsbankenes betalingskort

smartness
smartness subst. -ensmarthet i forretninger eng.

smarttelefon
smarttelefon mobiltelefon hvor det kan installeres dataprogrammer av samme type som man har på en vanlig datamaskin etter eng. smartphone

smash
smash |smæsj|subst. -en, -er(i tennis og volleyball) hardt (direkte)slag ovenfra (jf. lobb, volley) eng.

smashe
smashe v. -et-ingslå en smash eng. 'knuse, slå kraftig'

smasher
smasher subst. -en, -evolleyballspiller som utfører smash

smask
smask subst. -en, -ersmaskende lyd (spøkef.) smellkyss til smaske

smaske
smaske v. -et-ingsmatte: han smasket mens han spiste (spøkef.) kysse (hverandre): de satt og smasket i sofakroken lydord

smatre
smatre v. -et-inggi lyd av skarpe, hurtige smell: mitraljøsene smatret | smatrende trompeter lydord

smatt
smatt subst. -et, -smatting (særl. om den enkelte gang) til smatte

smatte
smatte v. -et-inglage en smellende sugelyd med munnen: han pustet og peste og smattet mens han spiste | ekornet smatter | smatte på hesten (for å få den til å gå el. øke farten) –suge: smatte på pipen lydord

smau
smau subst. -et, -(region.) smug I

smed
smed subst. -en, -erhåndverker som utfører arbeider i metall (især om grovsmed); passe på som en smed; (i sms.) fin-, gull-, kobber-, kunstsmed o. fl. opphavsmann: enhver er sin egen lykkes smed | jf. renkesmed, rimsmed | rette baker for smed se rette III 5 norr. smiðr håndverker

smede
smede v. -et-ing(litt.) håne fornærme mnty.

smededikt
smededikt hånende, ærekrenkende dikt

smedhammer
smedhammer smihammer

smegma
smegma subst. -ettalgaktig sekret som kan samle seg i forhuden på penis el. rundt clitoris gr. 'salve'

smeigedag
smeigedag (region.) varm, stille og solfylt sommerdag 1. ledd av dial. smeikje se smigre

smeis
smeis -en el.subst. -et, -dask, hardt slag til smeise

smeise
smeise v. -et-ingdaske slå hardt dial. smeita, muligens påvirket av ty. schmeissen

smekk
smekk Ⅱ -en el.subst. -et, -lite smell: det gav et smekk i låsen slag rapp: få smekk over fingrene slå to fluer i én (ett) smekk oppnå to fordeler på én gang kraftig påminnelse: han har kjørt uten førerkort i tre år, så det er på tide han får seg en smekk til smekke II

smekk
smekk Ⅰ subst. -en, -er(mest i sms.) bukse- til smekke II

smekk
smekk Ⅲ adv. (brukt forsterkende) det var smekk fullt på bussen av smekk II

smekke
smekke Ⅱ v. -et-ingfrembringe et lite smell smelle (svakt): 'aha', tenkte han og smekket med tungen | (især om lukkende bevegelse som gir et lite smell) låsen, døren smekket i(gjen) | husk å smekke (igjen) døren | politimannen smekket håndjernene på arrestanten –slå med et (lite) smell: smekke fluer lydord

smekke
smekke Ⅰ subst. -n, -r1 redskap til å slå med (særl. i sms. flue-) 2 tøy el. plaststykke til beskyttelse av klær mot sikling og matsøl: småbarn bruker smekke når de spiser overstykke på forkle el. overall til smekke II

smekker
smekker adj. -tsmekre, finskapt og slank: en smekker ungpike | en smekker trosse ɔ:tynn muligens fra sv. el. da., besl. med dial. smikr smått utskåret, pirkete arbeid

smekkfull
smekkfull smekkfullt hus til smekk III

smekklås
smekklås lås hvor reilen springer frem av seg selv når døren lukkes til smekke II

smekte
smekte v. -et-ing1 (litt.) lengte inderlig (og sentimentalt): smekte etter kvinner (jf. vansmekte) | et smektende blikk 2 innsmigrende forlokkende: smektende musikk mnty. schmachten forgå av sult

smell
smell Ⅱ subst. -et, -1 det å smelle II (en enkelt gang): slå døren igjen med et smell | et kraftig smell | smellet fra en eksplosjon (e. eng. the big bang) det store smellet tenkt eksplosjon i en kuleformet masse av 'urmaterie', som kan forklare at universet ble til og at det stadig utvider seg 2 futt klem: en fanfare, fest med smell i til smelle II

smell
smell Ⅰ subst. -en, -er(mest fam.) (skade pga.) spark, slag, støt e. l.: bilen fikk en smell i siden | han fikk seg en smell i låret (jf. smekk II)baksmell, skattesmell til smelle II

smelle
smelle Ⅱ smalt, v. smelt-ing(intrans.) lyde kort og skarpt: skuddet smalt | det smalt | flaggene smalt i vinden | hold munn, ellers smeller det! (fam.) det smeller (kollideres) ofte i Haugkrysset –lukke seg med et smell: døren smalt igjen lydord

smelle
smelle Ⅰ subst. -n, -r; i bet. 2 smella1 plante av slekten Silene av nellikfamilien, hvor blomsterbegeret kan bringes til å briste med et smell 2 (fam., bare i best. sg.) kjeften: hold smella (på deg)! til smelle II

smelle
smelle Ⅲ v. smelte-ing1 (trans. og intrans.) gjøre noe (især slå) så det gir et smell: han smelte kortene i bordet | har du husket å smelle igjen døren? | kusken smelte med svepen | smelle til en | han smelte til med ny bakkerekord 2 (intrans.) skjelle og smelle bruke munn høyrøstet

smellende
smellende adv. (brukt forsterkende) smell-: smellende fet, vakker

smeller
smeller subst. -en, -ebille av familien Elateridae som, når den er falt på ryggen, kan sprette opp med en kneppende lyd og lande på bena

smellfet
smellfet meget fet

smellkyss
smellkyss -et el.subst. -en, -hørbart smellende kyss: hun gav faren et smellkyss på kinnet

smellstikke
smellstikke ethvert av to flate trestykker som holdes mellom fingrene og gir smellende lyd når hånden beveges på en viss måte: spille på smellstikker

smellvakker
smellvakker (fam.) svært vakker bråvakker: en smellvakker gårdjente

smeltbar
smeltbar adj. -tsom kan smeltes: smeltbare stoffer se -bar

smelte
smelte Ⅱ v. -et-ing1 forvandle fra fast til flytende tilstand: smelte metaller | solen smelter snøen | smeltet smør | skrapjern smeltes om til nye produkter | smelte sammen kobber og sink Wagner smeltet sammen diktning og musikk til en helhet 2 gå over i flytende tilstand: snøen smelter om våren | kakene formelig smeltet på tungen hun smeltet helt da hun så ham igjen ɔ:sinnet gikk av henne, el. hun ble matt av forelskelse | inntrykkene smeltet sammen ɔ:forenet seg, gikk i ett besl. med melte fordøye

smelte
smelte Ⅰ subst. -n, -rmasse som skal smeltes (i støpeform) smeltet masse (fam.) hele smelta alt sammen, hele stasen avl. av smelte II

smeltedigel
smeltedigel smeltekar sted hvor noe er under (hel) omforming: vidt forskjellige i evner, anlegg og temperament kommer barna inn i skolens smeltedigel

smeltehytte
smeltehytte smelteverk (særl. om bygningen hvor selve smeltingen foregår)

smeltemasse
smeltemasse smeltende el. smeltet masse

smelteost
smelteost finmalt ost som oppvarmes (smeltes) og tilsettes smeltesalter for holdbarhetens skyld

smelteovn
smelteovn ovn til utsmelting av metall

smeltepunkt
smeltepunkt temperatur hvor et stoff går over fra fast til flytende form jf. frysepunkt

smeltesveising
smeltesveising sveising hvor flatene oppvarmes til over smeltepunktet, så de flyter sammen (idet det tilføres avsett-tråd)

smeltevann
smeltevann vann fra is- og snøsmelting

smeltevarme
smeltevarme varmemengde som trengs for å smelte en vektenhet av et stoff (angitt i joule pr. g)

smelteverk
smelteverk industrianlegg hvor det fremstilles metaller ved smelting

smergel
smergel subst. -enkorn av korund el. karborundum brukt som slipemiddel ty., oppr. gr. 'polérpulver', besl. med smør

smergelskive
smergelskive slipeskive

smergle
smergle v. -et-ingslipe med smergel(skive)

smerte
smerte Ⅲ v. -et-ing(se også smerting)(sjøu.) vikle seilduksstrimler om (tau el. vaier) som beskyttelse el. som underlag for kledning oppr. sm. ord som smerte II

smerte
smerte Ⅱ v. -et-inggjøre vondt: det smertet i armen | armen, såret smerter det smerter meg (dypt) å høre at han er død mnty. avl. av smerte I

smertefri
smertefri som er el. foregår uten smerter: smertefri tannuttrekning | pasienten er smertefri | smertefri fødsel (især) fødsel med en el. annen form for lokal bedøvelse det gikk hurtig og smertefritt ɔ:uten vanskeligheter, greit

smertefull
smertefull en smertefull sykdom | det er en smertefull tid han har gjennomlevet

smertegrense
smertegrense (mer el. mindre målbar, objektiv) grense hvor det begynner å gjøre vondt: lydstyrker som ligger oppunder smertegrensen grense for hva som kan tåles: smertegrensen er nådd

smertelig
smertelig adj. -som volder smerte: Nansens død var et smertelig tap for verden | en smertelig erindring se -lig

smertensbarn
smertensbarn barn som skaffer el. har skaffet en sorg og smerte noe som gir skuffelser og problemer: tysken var hans smertensbarn

smertestillende
smertestillende adj. smertestillende midler

smerteterskel
smerteterskel individuell smertegrense: ha høy, lav smerteterskel

smertetokt
smertetokt subst. -en, -er2. ledd tokt I

smerting
smerting subst. -en, -er (sjøu.) 1 det å smerte III 2 seilduk til å smerte med vbsubst. til smerte III

smette
smette Ⅰ subst. -n, -rsmal åpning (til å smette igjennom) til smette I

smette
smette Ⅱ smatt, v. smettet-ingbevege seg hurtig (gjennom åpning, forbi el. fra farlig sted e. l.): røyskatten smatt ut og inn mellom steinene | myggen smatt unna | han smatt usett forbi vinduet | smette i klærne kle raskt på seg besl. med eng. smooth bløt, myk

smette
smette Ⅲ v. -et-inghan smettet (tok raskt) på seg buksen | smette en strikk om pakken sm. ord som smette II

smi
smi -dde v. smis-ingforme gjenstander av metall (som varmes, glødes): smi hestesko | hamre og smi man må smi mens jernet er varmt ɔ:utnytte situasjonen –tenke ut skape: smi renker norr. smíða arbeide (især i metall og tre); avl. av smed

smibar
smibar adj. -tsom kan smies: gjøre jern smibart (jf. smijern) se -bar

smibarhet
smibarhet subst. -ense -het

smidig
smidig adj. -1 som er lett å bearbeide: smidig leire, lær 2 myk og spenstig: artisten var smidig som en katt som har lett for å tilpasses el. tilpasse seg elastisk: riksmeglingsmannen må være en smidig forhandler | en smidig ordning | en smidig overgang til det nye systemet; lettflytende: et smidig og elegant språk mnty., eg. 'smibar'

smidighet
smidighet subst. -endet å være smidig: vise smidighet og diplomatisk evne se -het

smie
smie -n el.subst. smia, -rsmeds verksted norr. smiðja, avl. av smed

smieste
smieste subst. -et, -ambolt se ste I

smig
smig se smyg

smiger
smiger subst. -ensmigring: være mottagelig for smiger | fet smiger til smigre

smigre
smigre v. -et-ing1 (ufortjent, overdrevent) rose for å innynde seg si komplimenter til: smigre en | smigre seg inn (vanligere: innsmigre seg) hos en | hans uttalelser om nordmennene var lite smigrende | hun kan smigre seg med (rose seg av) å være den eneste skikkelige frisøren der på stedet 2 (legge an på å) behage, tiltale: smigre ens forfengelighet | din oppmerksomhet smigrer meg | føle seg smigret muligens fra mnty., besl. med dial. smeikje, sv. smeka kjærtegne

smigrer
smigrer subst. -en, -eperson som søker å innynde seg ved smiger

smigreri
smigrerịsubst. -etsmigring smisking

smigvinkel
smigvinkel se smygvinkel

smihammer
smihammer hånd- el. maskinhammer brukt ved smiing

smijern
smijern bløtt, ikke herdbart stål med opptil 0,25 % karboninnhold (t. forskj. fra støpejern)

smil
smil subst. -et, -det å smile smilende ansiktsuttrykk: et beskt, ironisk, lunt, medlidende, skjelmsk, strålende, vennlig smil | det lekte et smil om munnen, om leppene | bemerkningen kalte på smilet ɔ:var (nærmest) til å smile av | dra, trekke på smilet av noe | hun var et eneste stort smil | smilet (det gode humør, gleden og vennligheten) i hverdagen til smile

smile
smile v. -te-ing1 uttrykke (oftest glad, vennlig) sinnsstemning ved å trekke munnvikene til siden (og oppover): smile til en | smile vennlig, lurt, skjelmsk, hånlig | slikt er bare til å smile av ɔ:ikke noe å bry seg om, ikke noe å ta alvorlig | han måtte smile i sitt stille sinn lykken smilte til (var med) ham | solen smiler ɔ:er lys og vennlig | et smilende landskap 2 smilende egg egg kokt så lenge at plommen blir fast ytterst og halvflytende i midten besl. med smigre, smiske jf. sv.smila smile sleskt

smilebånd
smilebånd smilemuskel: boken gir mosjon for smilebåndet | dra, trekke på smilebåndet smile så smått

smilehull
smilehull fordypning i hvert kinn, som enkelte får når de smiler

smilerynke
smilerynke (jf. smilehull)ha smilerynker rundt øynene

sminke
sminke Ⅰ subst. -n, -rkosmetisk preparat brukt som skjønnhetsmiddel el. til maskering: tykke lag med sminke | legge sminke se matsminkety., muligens gr. 'salve'

sminke
sminke Ⅱ v. -et-ingpåføre sminke: sminke ansiktet, øynene | sminke seg i ansiktet | være sterkt sminket forskjønne: sminke matvarer | sminke et regnskap jf. usminket avl. av sminke I

sminkebord
sminkebord (i teater)

sminkør
sminkø̣r subst. -en, -erperson (især mann) som sminker skuespillere og andre opptredende avl. med fr. endelse av sminke e. frisør o. l.

sminkøse
sminkø̣se subst. -n, -rkvinnelig sminkør dannet på sa. måte som sminkør

smisk
smisk Ⅰ subst. -en, -ersmiskende person

smisk
smisk Ⅱ subst. -etsmisking til smiske

smiske
smiske v. -et-inginnynde seg ved vakre talemåter e. l.: smiske for en | en slesk og smiskende tjener muligens av *smeikske avl. av dial. smeikje, se smigre

smisker
smisker subst. -en, -esmigrer

smisket
smisket, smisketeadj. -etesom (stadig) smisker smiskende

smitt
smitt subst. en grann (i forb.): hver smitt og smule avl. av dial. smita med grunnbet. 'smøre (tynt) på'

smitte
smitte Ⅱ v. -et-ing1 (om sykdom) angripe ved bakterieoverføring: bli smittet av tyfus | hun ble smittet av broren påvirke (uheldig): la seg smitte av propaganda | et smittende (medrivende, fengende) humør 2 (intrans.) bære, overføre smitte: rabiesviruset smitter fra dyr til dyr 3 farge (av) sette flekker: malingen smitter av mnty. 'tilsmusse'

smitte
smitte Ⅰ subst. -n, -roverføring av sykdom sykdom som overføres: utsette for smitte | drikkevann kan overføre smitte | smitten kom fra (med) drikkevannet ideologisk, åndelig smitte mnty. 'flekk, smuss'

smittebærer
smittebærer (ofte frisk) person som fører smitte med seg

smitteeffekt
smitteeffekt påvirkende kraft: økonomisk nedgang i utlandet kan ha smitteeffekt i Norge

smittefarlig
smittefarlig smittefarlige sykdommer

smittekilde
smittekilde årsak til smitte

smittestoff
smittestoff sykdomsfremkallende stoff

smittsom
smittsom adj. -t-mme, som overføres ved smitte: smittsomme sykdommer | smittsom hjernehinnebetennelse den smittsomme mani å gå barhodet om vinteren se -som

smittsomhet
smittsomhet subst. -ense -het

smog
smog |smågg|subst. -ensterkt forurenset tåke el. dis slik den kan forekomme i industribyer industritåke eng., av smoke røyk, og fog tåke

smoking
smoking |små(o)king|subst. -en, -erselskapsdress (mørk el. lys, med silketrukne jakkeoppslag) for herrer: antrekk smoking eller mørk dress eng. smoking-jacket røkejakke (som ble brukt etter middagen for å beskytte selskapsklærne mot tobakksrøk)

smokingkjole
smokingkjole kjole til bruk når herrers antrekk er smoking

smokingselskap
smokingselskap finere, intimt privatselskap

smokingsløyfe
smokingsløyfe sort el. farget tversoversløyfe til smoking

smokk
smokk |-o-|subst. -en, -erhylster om såret finger gummihylster om flaskeåpning med hull til å suge av norr. smokkr en slags brystduk, livstykke for kvinner; jf. smokke

smokke
smokke |-o-|v. -et-ing(fam., bare i uttr.) smokke noe på (med et raskt grep) feste noe likesom man setter på en smokk smokke sammen noe

smolt
smolt subst. -en, -er(især koll.) utvandringsferdig (ca. to år gammel) unglaks lakseyngel eng.

SMS
SMS Ⅱ Short Message Service ' kortmeldingstjeneste' se tekstmelding

SMS
SMS Ⅰ sparing med skattefradrag

smug
smug Ⅱ subst. (bare i forb.) i smug i hemmelighet | røyke, lese, kikke på en, lytte i smug avl. av smyge

smug
smug Ⅰ subst. -et, -(se også smau)trang gate, gjennomgang norr. smuga trang åpning

smugle
smugle v. -et-ingulovlig ta med seg (varer over grensen): smugle sigaretter | drive smugling sende, anbringe ulovlig el. slik at det ikke merkes: smugle flyktninger over grensen | fangen fikk smuglet en beskjed ut av fengselet | smugle inn en bemerkning, en vedtektsbestemmelse e. l. nty., besl. med smug, smyge

smugler
smugler subst. -en, -eperson som driver varesmugling

smuglese
smuglese lese i smug: smuglese porno

smukk
smukk adj. smukt(foreld. el. spøkef., iron.) vakker pen: det smukke kjønn kvinnene | det kunne være en smukk oppgave for deg, det, gutten min | det heter så smukt at … | det får du smukt la være mnty., eg. 'smidig';besl. med smyge

smukkas
smukkas subst. -en, -er(fam.) ung mann med velpleiet ytre til smukk

smukken
smukken, smukkasubst., (fam., spøkef. nedlatende) om el. (især) i tiltale til hhv. «smukk» mann (smukkas)el. kvinne: hei, smukken!

smul
smul adj. -t(om sjø) rolig: smult farvann besl. med smelte

smulder
smulder -etmasse av knuste smådeler: slå noe i smulder | falle i smulder falle sammen og bli til småbiter, gå i oppløsning sa. ord som smuld se smuldre

smuldre
smuldre v. -et-ing1 knuse i smådeler: smuldre jorden med hakke 2 oppløse seg i smådeler: ben- og trerester som smuldrer | smuldre bort, hen, opp pengene smuldrer bort mellom fingrene på ham | ansvar, rettigheter som smuldrer bort avl. av smuld (dial. smol) smulder

smule
smule Ⅰ subst. -n, -rliten del av noe som brekkes i stykker el. smuldrer: smulene av brødet | smuler fra den rikes bord (Luk. 16.21) | hver smitt og smule liten mengde: smuler er også brød også det som er smått kan være av verdi, lite er bedre enn ingenting | en smule hensynsfullhet bør vi forlange | den smule åndsliv man hadde i Christiania i 1820-årene sideform til norr. moli,besl. med male I

smule
smule Ⅱ -et el.v. -te-ing1 knuse til smuler: smule opp brødet 2 (refl.) falle i, bli til smuler: brødet smuler seg

smulet
smulet, smuleteadj. -etesom lett smuler seg: smulet(e) brød

smulne
smulne v. -et-ingbli smulere avl. av smul

smult
smult -etsalveaktig svinefett brukt til matlaging og såpefabrikasjon: steke i smult besl. med smelte

smultbolle
smultbolle bolle kokt i smult og rullet i melis

smultring
smultring ringformet kake kokt i smult

smurning
smurning subst. -en, -ersmøremiddel (f. eks. skismurning) salve avl. av smøre

smusket
smusket se svartsmusket

smusle
smusle v. -et-ing(fam.) småle 'le i skjegget' muligens avl. av dial. smute le inne i seg;besl. med smile; jf. ty.schmunzeln

smuss
smuss subst. -et(lag av) støv og skitt: rensekremen fjerner lett smuss fra hendene kaste smuss på noen ɔ:rakke ned på ty.

smussavvisende
smussavvisende adj. smussavvisende tekstiler

smussblad
smussblad 1 blad, avis som spekulerer i uanstendig stoff 2 blad foran tittelblad i bok (som beskytter tittelbladet mot smuss)

smusse
smusse v. -et-ing(bare i forb.) smusse til skitne til jf. tilsmusse ty. avl.; ○smuss

smussig
smussig adj. -skitten (mest overf.) gemen sjofel: smussig snakk | en smussig fantasi ty. avl. ○smuss

smusslitteratur
smusslitteratur litteratur (især med uanstendig innhold) som spekulerer i folks dårlige smak

smussomslag
smussomslag bokomslag som beskytter rygg og permer mot smuss

smusstillegg
smusstillegg lønnstillegg for grisete arbeid

smusstittel
smusstittel boktittel trykt på smussbladet

smutt
smutt subst. (bare i forb.) kaste smutt kaste en flat stein langs vannflate så den spretter opp igjen flere ganger til smutte

smutte
smutte v. -et-ingsmette: smutte inn i et hull | smutte unna besl. med smug og dial. smota snike seg

smutthull
smutthull hull man kan komme seg ut el. inn gjennom og i sikkerhet: reven har mange smutthull finne et smutthull i loven

smyg
smyg subst. -en, -er (fag.) 1 sammenfellingsflate i trekonstruksjon vinkel mellom deler som møtes i slik flate 2 smygvinkel ty. Schmiege

smyge
smyge smøg, v. smøget-ing1 sno, bukte el. liste (seg): smyge (seg) inn gjennom en åpning | tigeren smøg seg gjennom gresset | katten smøg seg inntil bena våre innsmigre seg: smyge og krype for en; (kortsp., i pass) legge ut et lavere kort enn det høyest spilte, så man ikke får stikket: han smøg med tieren 2 (trans.) trekke smette III: smyge strømpene av, på | smyge hånden ned i lommen norr. smjúga

smygjakt
smygjakt jakt hvor man lister seg inn på dyret

smygstol
smygstol tverrstropp på rem el. belte til å stikke ende igjennom

smygvinkel
smygvinkel stillbar (snekker)vinkel se smyg

smykke
smykke Ⅰ subst. -t, -rprydting til å bære på seg: bære smykker på armene og rundt halsen (litt.) pryd: Nidarosdomen er Trondheims smykke til smykke II

smykke
smykke Ⅱ v. -et-ingpryde med smykker, vakre klær e. l.: bruden var smykket med krone pynte: byen står smykket til fest | han smykker seg med doktortittelen | smykke seg med lånte fjær se fjær 1 mnty., visstn. besl. med smyge; i så fall eg. 'la klær o. l. smyge seg om'

smykkeskrin
smykkeskrin skrin til å ha smykker i

smykkesten
smykkesten (edel)sten brukt i smykke

smør
smør subst. -etprodukt av melkefett, vann og salt: kjerne smør (også om margarin; ellers ofte presisert som 'meierismør'el. 'godt smør') smøre smør på brødet | smeltet smør (i faste uttr.) det gled så lett som en varm kniv i smør | du ser jo ut som du har solgt smør og ingen penger fått ɔ:ser skuffet ut | rolig bilferie! jommen sa jeg smør! ɔ:tvert imot (eg. 'jommen sa jeg smør', sa kjerringa, fikk smult på brødet)) | smør på flesk dobbelt opp, 'dobbelt ære-være' norr. smjǫr

smørbar
smørbar adj. -tsom kan smøres: smørbar ost, rakefisk avl. av smøre, se -bar

smørberg
smørberg store mengder av lagret smør

smørblid
smørblid svært (ofte overdrevent el. falskt) blid

smørblomst
smørblomst soleie med gule blomster engsoleie

smørbrød
smørbrød brødstykke med smør og pålegg

smørbrødliste
smørbrødliste liste over smørbrød som en restaurant serverer (spøkef.) svært lang fortegnelse

smørbukk
smørbukk planten Sedum telephium i bergknappfamilien

smøre
smøre smurte, v. smurt-ing(se også smurning, smøring)1 gni utover (et smøraktig stoff): smøre smør på brødet | smøre (lage i stand) matpakke (med smørbrød) smøre sammen en artikkel, et maleri ɔ:slurve ferdig | du smører for tykt på ɔ:overdriver (fam.) håndverkeren smurte et par timer ekstra på regningen –gni: smøre seg inn med krem smøre seg med tålmodighet 2 sette inn med smurning, fett, olje: smøre ski, støvler | skiløperen smurte seg bort | smøre om | smøre en motor, en aksel | det gikk som smurt ɔ:svært lett (mest foreld.) smøre haser stikke av | betjeningen måtte smøres litt ɔ:bestikkes 3 smøre opp en ɔ:jule, banke | hun smurte til ham norr. smyrja,besl. med smør

smørebrikke
smørebrikke kuvertbrikke til å legge brødskive på (når man smører smør på den)

smørefri
smørefri (om ski) som ikke behøver å smøres for å gi feste

smørehall
smørehall (på bensinstasjon, bilverksted)

smørekopp
smørekopp liten beholder hvorfra smøreolje føres til smørestedet

smørelse
smørelse subst. -n, -r(mest foreld.) smurning salve vbsubst. til smøre

smøremiddel
smøremiddel olje og fett er smøremidler

smørenippel
smørenippel nippel til smøring (særl. av aksellager)

smøreolje
smøreolje mineralsk el. syntetisk olje brukt til smøremiddel

smørepunkt
smørepunkt punkt hvor maskin skal smøres

smører
smører subst. -en, -e1 (på skip) maskinmann av nest laveste grad (over maskingutt) funksjonær på bilservicestasjon som smører og skifter olje 2 slurvet kunstmaler avl. av smøre

smøreri
smøreri subst. -et, -er1 griseri klin søl 2 elendig maleri e. l. se -eri

smørflyndre
smørflyndre flyndrefisken Glyptocephalus cynoglossus mareflyndre sjøtunge

smørgrøt
smørgrøt d. s. s. fløyelsgrøt

smørgåsbord
smørgåsbord (mest om sv. forh.) koldtbord (før hovedmåltidet) 1. ledd sv. 'smørbrød', visstn. eg. om smørklump formet som en gås

smøring
smøring subst. -en, -er1 det å smøre 1 og 2: smøring av smørbrød, niste, motor, ski det å bestikke gave el. penger brukt som bestikkelse 2 smurning: langrennsløperen hadde valgt gal smøring vbsubst. til smøre

smøringsekspert
smøringsekspert ekspert på smøring av ski

smørje
smørje subst. smørja, -r(fam.) vemmelig, bløt masse (om uryddige, vemmelige forhold) det er en god smørje han er kommet opp i | ordne opp i smørja | hele smørja hele stasen avl. av smøre

smørklatt
smørklatt smør

smørkniv
smørkniv kniv til å ta smør (fra smørasjett) med

smørkrans
smørkrans art småkaker

smørkrem
smørkrem krem av utvasket smør, melis og eggeplommer

smørpapir
smørpapir fett-tett papir

smørside
smørside brødskiveside hvor det er smør: skiven falt på gulvet med smørsiden ned den fine, presentable, fordelaktige siden ved noe: vise smørsiden

smørsopp
smørsopp rørsoppen Suillus luteus

smørspade
smørspade (riflet) trespade til å ta smør med

smørsyre
smørsyre organisk syre (butansyre) som finnes i bl. a. harskt smør, muskelsaft, svette

smørtenor
smørtenor (spøkef.) tenorsanger med søtladen, smektende stemmeklang

smørøskje
smørøskje se øskje

smørøye
smørøye subst. -t, -rsmeltet smørklatt midt i grøtfat el. -tallerken, til å dyppe skjeen i (fam.) jeg skal si han har havnet midt i smørøyet ɔ:er i en misunnelsesverdig stilling, har det så godt som han kan få det

smøye
smøye v. -de-ing(mest dial.) smette, stikke, snor e. l. gjennom noe smyge 2 norr. smeygja; avl. av smyge

små
små adj. -tt-; komp.mindre, superl., minstA 1 (i pl.) som pl. til liten II skjære kjøttet i små biter | små bokstaver | små og store barn | både små og store ɔ:barn og voksne | andemor med åtte små | de har fått små | noen små (fattige, få) tiendedels sekunder for sent 2 (uten (klar) bet.-tilknytning til liten II): de små i samfunnet ɔ:de fattige, de uten innflytelse | festen fortsatte (til) langt ut i de små timer ɔ:til lenge etter midnatt | små (beskjedne) krav, fordringer | sitte i små kår | han hadde små tanker om sine evner | (litt.) alle disse små (småskårne, smålige) mennesker B (i sg.) fotnoter trykkes med små skrift (mest i substantivisk bruk) vi var tredve stykker med stort og smått | han var en ener i stort og smått | begynne, drive i det små | selge i smått | det begynte å bli smått med mat | det er smått (stell, bevendt) med fornuften der i gården | det ser smått ut med godværet (substantivert) se småen C (som adv.) 1 det gikk smått (langsomt) i motbakkene –til en viss grad: han frøs og hutret så smått | jeg begynner så smått å forstå | smått om senn litt etter litt 2 (jf. stor 1)se smått på noe hefte seg i detaljer, mangle blikk for de store linjer, være småskåren norr. smár

småarve
småarve plante i slekten Sagina av nellikfamilien

småbarn
småbarn (mest som pl.)

småbeløp
småbeløp det er ikke småbeløp (småpenger, småsummer) det dreier seg om

småbil
småbil liten bil til småkjøring og daglig bruk (t. forskj. fra familiebil o. l)

småbit
småbit (mest i pl.) knuse til småbiter