slag
slag Ⅰ subst. -et, -1 det å slå (en enkelt gang): et slag i bordet | et slag på skulderen | han står for slag (også overf. 'tåler en påkjenning') om visse akutte og livstruende sykdomsbilder, især hjerne- og hjerteskader, jf. sukkerslag dø av slag; noe som rammer en alvorlig: sønnens død var et voldsomt slag for dem | et slag i ansiktet på en ɔ:et voldsomt angrep, en voldsom skuffelse | et slag under beltestedet se beltested | aksjonen ble et slag i luften ɔ:virkningsløs | ha fritt slag ɔ:full handlefrihet | slå et slag (gjøre en energisk, virkningsfull innsats) for en god sak | med ett slag (plutselig) var alt forandret | han gjør ikke (d)et slag ɔ:ikke det grann | ikke et slag arbeid | det norske laget var ikke i slag ɔ:ikke i form | i godt slag 2 dunk, støt o. l. av noe som beveger seg rytmisk: bølgenes, hjertets, pulsens slag | stempelets slag | motoren startet på første slaget | det gikk slag i slag med viser, sketsjer og dansenummer ɔ:de kom i rask rekkefølge – (om bevegelse i én retning) vi slo et slag nedover hovedgaten | seilbåten slo (gjorde) et langt slag østover før den bautet 3 (om lyd) vi hørte slagene av en hammer | urets slag | på slaget tolv presis klokken tolv | lerkens første slag 4 militær trefning (særl. på land og sjø): slaget ved Svolder | slaget er tapt | her skal slaget stå omgang i spill: få seg et slag kort 5 oppslag 4: en herrejakke med brede slag (om løstsittende overplagg, særl. i sms.) regn- 6 (sjøu.) overgangsparti mellom bunn og side på fartøys midtdel jf. kime II norr. slag; avl. av slå II

slag
slag Ⅲ subst. -et, -(mest i sms.) due- (mn)ty.

slag
slag Ⅱ subst. -et, -(se også slags)art sort: steiner av forskjellig(e) slag | den eneste i sitt slag | enestående i sitt slag | han er ikke av det slaget at … (i utrop) hva for slag? hva, hva for noe? jeg har slikt (slag) å gjøre ɔ:kan like godt gjøre det som noe annet norr. slagr bet. visstn. fra mnty. eg. 'myntpreg'

slag
slag Ⅳ subst. -et, -(fag.) slagside II

slagbenk
slagbenk benk med ryggstø hvor setet kan slås opp, så rommet under (ofte med uttrekksskuff) kan brukes som seng

slagbjørn
slagbjørn bjørn som dreper fe

slagbor
slagbor bor til å lage hull i mur og stein med, drevet inn med slag

slage
slage Ⅱ v. -et-ingvære slaggrunt: det slager fra skjæret

slage
slage Ⅰ v. -et-ing (mest dial.) 1 gjøre slag i bidevindsseilas krysse 2 gå frem og tilbake gå i sikksakk rave avl. av slag I 2

slagen
slagen adj. -t-gne, 1 klokken er slagen se klokke I 3 2 (jf. slå II 3)han er en slagen mann ɔ:satt ut av spillet, 'ferdig' 3 følge, gå den slagne landevei holde seg til det kjente og gjengse perf. pt. av slå II

slager
slager subst. -en, -epopulær døgnmelodi noe som er på moten: årets slager i damemoter ty. Schlager, avl. av schlagen slå; eg. 'noe som har slått an'

slagfast
slagfast (om materiale) motstandsdyktig mot slag

slagferdig
slagfẹrdig |el. slạg-|adj. -en slagferdig debattant ɔ:som kan gi rammende, vittige svar | et slagferdig svar ty.

slagferdighet
slagferdighet subst. -ense -het

slagg
slagg subst. -et, -eravfall ved metallsmelting sintret aske av koks e. l. (om mindreverdige bestanddeler) litterært og musikalsk slagg mnty.

slagge
slagge v. -et-ing1 rense for slagg 2 danne slagg avl. av slagg

slaggrunn
slaggrunn skrånende bunn ut fra land (kyst, øy) inntil en viss dybde 1. ledd slak

slaghøster
slaghøster fôrhøster som knuser og river plantene

slaginstrument
slaginstrument musikkinstrument hvor tonen frembringes ved slag perkusjonsinstrument: tromme, bekken og xylofon er slaginstrumenter

slagkraft
slagkraft 1 kraft som slag føres med: bokseres slagkraft 2 innsatsevne virkeevne: hærens slagkraft er øket ved innkjøpet av de nye stridsvognene | propagandaens slagkraft

slagkraftig
slagkraftig en slagkraftig hær | slagkraftige argumenter

slaglengde
slaglengde lengde av motorstempels slag: boring og slaglengde

slaglinje
slaglinje slagorden til sjøs: formere slaglinje

slaglodd
slaglodd 1 lodd som driver slagverket i et ur 2 loddemetall brukt til slaglodding

slaglodde
slaglodde lodde med messing el. annen tungtsmeltelig legering som loddemetall eg. 'lodde slik at forbindelsen kan tåle slag'

slagmark
slagmark subst. -en, -ersted hvor det står el. har stått et slag: alle de som dør på slagmarken ɔ:i krigen | leiligheten så ut som en slagmark ɔ:var stygt ramponert el. tilrakket

slagne
slagne, slangnev. -et-ing(om bakverk, især flatbrød) miste sprøheten norr. slagna skvette (over), skvalpe (ved å støte i karet); avl. av slagen

slagning
slagning subst. -en, -er1 måte som tauverk er slått på: tau med løs slagning 2 (i sms.) råd-, teltslagning o. fl. vbsubst. til slå II

slagord
slagord ett el. noen få ord som på en fyndig måte uttrykker et program, formål e. l. motto: slagordet 'fyll er ikke fest' | politiske slagord e. ty.

slagorden
slagorden hærstyrkes oppstilling før (og under) slag

slagpasient
slagpasient (jf. slag I 1)

slagplan
slagplan strategisk plan for et slag plan for fremgangsmåte: legge en slagplan

slagprøve
slagprøve teknisk prøving av slagfasthet o. l.

slagregn
slagregn samtidig regn og kraftig vind

slags
slags subst. slag II sort: hva slags brus vil du ha? | den slags, mange slags, all slags (allslags) oppførsel, tøv, folk, unnskyldninger | alle slags folk | tungetalere og den slags | en slags mat, hytte, soldater | et slags hus (iron.) han skal nå (liksom) være en slags formann eg. beskrivende gen. av slag II

slagsbror
slagsbror person som stadig (og gjerne) slåss slåsskjempe

slagside
slagside Ⅱ (på slaktedyr) stykke mellom lår og bringe (på siden av kammen) e. mnty. slakside eg. 'slapp, bløt side'

slagside
slagside Ⅰ (hos skip) unormal krengning: skipet tok inn vann og fikk snart sterk slagside foreningens ledelse har politisk slagside ɔ:heller i én retning, har én retning overrepresentert

slagskip
slagskip eldre type stort krigsskip med sterk pansring og grovkalibrede kanoner

slagskygge
slagskygge skarp skygge av gjenstand, fjell o. a. (jf. skygge I 1)kaste sin slagskygge over noe e. ty.

slagsmål
slagsmål det å slåss: komme i slagsmål med en | ishockeykampen endte i regulært slagsmål eg. 'sak i forb. med hugg og slag', jf. mål I 4

slagsted
slagsted sted hvor det har stått et slag

slagsterk
slagsterk 1 som har styrke i slagene hardtslående: en slagsterk bokser 2 slagfast: slagsterke bygningsplater

slagstyrke
slagstyrke det å være slagsterk 1 og 2

slagstøvel
slagstøvel gummistøvel med skaft

slagtilfelle
slagtilfelle (jf. slag I 1)et lettere slagtilfelle

slagtummel
slagtummel kamptummel

slagur
slagur ur med slagverk 1

slagverk
slagverk subst. -et, -1 del av urverk som frembringer slagene 2 samnavn for slaginstrumenter i et orkester

slagverker
slagverker subst. -en, -emusiker som spiller slagverk (i symfoniorkester)

slagvolum
slagvolum sylindervolum mellom motorstempels ytterstillinger (produkt av slaglengde og stempelflate), målt i cm³ el. liter

slagvåpen
slagvåpen fellesbetegnelse for klubber, batonger, slåsshansker o. a. våpen som skal gi større effekt til armbevegelsene i en slåsskamp

slak
slak -t, adj.(jf. slakk II)1 svakt skrånende: en slak helling (om forholdsvis liten grad) veksten, tempoet har vært slakere i år enn det var ifjor 2 ikke krapp: en slak sving norr. slakr

slakk
slakk Ⅰ subst. -en, -erdel av tau som henger slapt i bue og som kan hales inn og strammes: ta, hale inn slakken | gi en liten slakk på trossen eng.

slakk
slakk Ⅱ slakt, adj.(jf. slak)1 ikke stram slapt hengende: danse på slakk line | slakke tøyler 2 (sjøu.) slakk is ɔ:ikke tettpakket | slakk (svak) strøm sm. ord som slak, bet. innflytelse fra eng.

slakke
slakke v. -et-ing1 gjøre slakkere: slakke (på) tauet 2 minske: slakke (på) farten avl. av slakk II

slakne
slakne subst. -et, -ing1 bli slappere: hennes grep om hånden hans slaknet 2 (sjøu.) isen slaknet ɔ:ble mindre fast, tett norr. slakna, avl. av slakk II

slakt
slakt subst. -et, -1 slakting: gampen ble solgt til slakt anmeldelsen var et regulært slakt 2 slaktet dyr (ofte koll.): kjøre til byen med (et) slakt mnty. avl. av slan slå

slakte
slakte v. -et-ingavlive husdyr: slakte en sau | bonden måtte slakte ned hele buskapen myrde for fote: krigsfangene ble slaktet ned slakte (knuse, åpne) sparegrisen | slakte biler ta deler fra el. demontere stjålne biler for å selge | boken ble slaktet av samtlige kritikere ɔ:fikk en tilintetgjørende kritikk

slaktebenk
slaktebenk se slakterbenk

slaktedyr
slaktedyr dyr oppfødd til slakting

slaktegris
slaktegris jf. slaktedyr

slaktemaske
slaktemaske innretning til å slakte større dyr med (oppr. lærmaske med en jernbolt som ble drevet inn i dyrets hjerne med en klubbe)

slaktemåned
slaktemåned (hist.) november

slakteplass
slakteplass sted hvor det foregår slakting: reinsamers, slagbjørners slakteplass

slakter
slakter subst. -en, -eperson som har slakting til yrke kjøtthandler (fam.) han er kjent som den verste slakteren blant teateranmelderne mnty. avl.; ○slakte

slakterbenk
slakterbenk (hist.) benk til å slakte el. behandle slakt på føre, bringe til slakterbenken i ulykke, fordervelse (jf. Ordspr. 7.22)

slakterbutikk
slakterbutikk kjøttbutikk

slakteri
slakterịsubst. -et, -er1 myrderi: det meningsløse slakteri som krig i virkeligheten er 2 slaktehus: sende dyr til slakteriet se -eri

slakterkniv
slakterkniv lang kniv til å slakte el. dele opp slakt med

slaktetid
slaktetid pølse i slaktetiden se pølse

slaktevekt
slaktevekt vekt av slaktet dyr etterat blod, innvoller m. m. er fjernet

slaktoffer
slaktoffer dyr som ofres e. ty.

slalåm
slalåm subst. -enskiløp med krappe svinger gjennom oppstilte porter i bratt bakke: kjøre slalåm jf. storslalåm, super-G, utfor I(om annen kjøring i sikksakk) sjåføren måtte kjøre slalåm mellom parkerte biler av dial. sla hellende, helling, og låm spor

slalåmski
slalåmski bred, forholdsvis kort ski til bruk i slalåm

slam
slam -mmet1 tynn gjørme av meget små bunnfall i elv el. vann: det avleiret seg fruktbart slam på elvebredden 2 avfallsstoff etter forbrenning: kruttslam ty., uviss oppr.

slamavskiller
slamavskiller flerkamret enhet som skiller ut slam fra avløpsvann

slamdeponi
slamdeponi se deponi

slamme
slamme v. -et-ingavsette slam jf. slemme

slammet
slammet, slammeteadj. -etedekket av slam

slamp
slamp subst. -en, -ersleivet, slapp el. uforskammet, ubehøvlet fyr til slampe

slampe
slampe v. -et-inggå sleivet og tungt: han slampet i vei eg. 'henge slapt ned'

slamre
slamre v. -et-ingslå smelle: døren stod og slamret | slamre med dørene lydord

slamsuger
slamsuger maskin som suger opp slam ved f. eks. undervannsarbeider

slan
slan subst. -en, slener(fag.) slank stamme lagt mot tømmerlunne forat stokkene kan rulles opp på den besl. med sla se slalåm

slang
slang Ⅱ |slæng|subst. -enhverdagslig, spøkefull uttrykksmåte med saftig billedbruk (f. eks. snørrbrems bart) språk preget av slike uttrykk eng., uviss oppr.

slang
slang Ⅰ subst. -en(fam.) tyveri av frukt fra hage: gå på slang (særl. i sms. eple-) eng.

slange
slange Ⅰ subst. -n, -r1 krypdyr i underordenen Ophidia el. Serpentes: listig som en slange | være slangen i paradiset ɔ:den som skaper misstemning (e. Æsop) nære en slange ved sin barm vise vennlighet mot, hjelpe en som siden viser seg utakknemlig 2 rørformet bøyelig ledning: brann-, hageslange slik ledning i form av lukket ring til å pumpe luft i: dekk og slange norr. slangi orm, mnty.

slange
slange Ⅱ v. -et-ing(refl.) bukte seg makelig strekke kroppen: ligge og slange seg på en solemadrass avl. av slange I

slangeagurk
slangeagurk agurk med lang frukt, særl. brukt til salat

slangeklemme
slangeklemme strammeklemme til festing av slange rundt rør

slangeløs
slangeløs (jf. slange I 2)slangeløse bildekk e. eng.

slangemenneske
slangemenneske spesielt smidig person (f. eks. artist)

slangen
slangen adj. -t-gne, (om flatbrød) som har mistet sprøheten til slagne

slangestjerne
slangestjerne sjøstjernelignende pigghud i klassen Ophiuroidea

slangne
slangne se slagne

slangord
slangord |slæng-|til slang II

slanke
slanke v. -et-inggjøre slank: piller som virker slankende | slankende klær, snitt, passform (refl.) gå inn for å slanke seg gjøre mindre omfattende redusere (især bemanningen i): firmaet måtte slanke salgsdivisjonen

slankekost
slankekost kalorifattig kost

slankekur
slankekur gjennomgå en slankekur | sette en på slankekur en økonomisk slankekur

slant
slant subst. -en, -er1 mynt av liten verdi (små)penger: tiggeren fikk en liten slant | bruke opp sine siste slanter sum: innsamlingen gav en pen slant til ungdomsarbeidet 2 slump 2 rest sv.

slanten
slanten adj. -t-tne, slunken

slapne
slapne v. -et-ingbli slapp(ere)

slapp
slapp adj. slapt1 ikke stram ikke strukket el. spent: seilene hang slapt ned | slappe muskler | slapp hud | ha en slapp holdning 2 kraftløs: et slapt håndtrykk | føle seg slapp | et slapt smil lite aktiv: slapt (aksje)marked doven: han er slapp med leksene makelig lite streng: mange har det for slapt under militærtjenesten | slapp kontroll delvis fra mnty. slap kraftløs

slappe
slappe v. -et-ing1 gjøre mindre stram: slappe et tau | slappe (av i) musklene | i fritiden kan man slappe av ɔ:ta hvile, unne seg avspenning | han slappet aldri av i kampen for arbeidernes kår 2 (pass.) gjøre kraftløs: man sløves og slappes av gode tider

slappfisk
slappfisk (fam.) doven, slapp person

slapphet
slapphet subst. -endet å være slapp (især i bet. 2) se -het

slappkiste
slappkiste (sjøu.) (kiste med) beholdning av småartikler som mannskapet kan kjøpe e. eng. slop chest

slaps
slaps subst. -etsnøsørpe: søle og slaps sideform til slafs,besl. med slafse

slapstick
slapstick |slæpstik|subst. -enslapstick-komedie

slapstickkomedie
slapstickkomedie farseaktig filmkomedie eng.; 1. ledd 'slagkjepp'; eg. om Harlekins stav

slaraffenland
slarạffenland lykkelig land med lediggang og vellevnet: den fruktbare øya var det rene slaraffenland ty., eg. 'dovenpeisland'

slaraffenliv
slarạffenliv sorgløst dagdriverliv

slark
slark Ⅰ subst. -en, -er(fam., dial.) dovenpeis slamp til slarke

slark
slark Ⅱ subst. -enslarking: en slark i kulelageret til slarke

slarke
slarke v. -et-ing1 (om skotøy, maskin- og redskapsdel) sitte løst ikke slutte tett til: hjulet slarker 2 gå subbende (i fottøy som kipper): slarke omkring i tøfler eg. 'gå ledig, gå og slenge'

slarket
slarket, slarketeadj. -ete(om hjul, lager o. l.) som slarker

slarv
slarv Ⅱ subst. -et1 sjusket arbeid 2 løst snakk slarving til slarve

slarv
slarv Ⅰ subst. -en, -er(fam.) slurvet, uvederheftig el. flåkjeftet person til slarve

slarve
slarve v. -et-ing1 arbeide slurvet 2 fare med løst snakk sladre besl. med slarke

slarvet
slarvet, slarveteadj. -ete1 sjusket 2 sladderaktig løsmunnet

slash
slash |slæsj|subst. -en, -er(typ.) skråstrek som går opp mot høyre eng.

slask
slask subst. -en, -er(fam.) slarv I slamp til slaske

slaske
slaske v. -et-ing1 gå, plaske i slaps el. søle 2 klaske lydord

slasket
slasket, slasketeadj. -ete1 våt og sølet el. slapset: slasket(e) vær, føre 2 slapt nedhengende kvapset: huden var poset og slasket(e)

slatt
slatt subst. -en, -errest væskeskvett parallellform til slant

slatten
slatten adj. -tslatne, 1 løs slapp 2 slunken: en slatten skrott besl. med sv. slätta og da. slatte fille, klut

slatter
slatter Ⅰ subst. -et(dial.) snøsørpe sludd besl. med slatten

slatter
slatter Ⅱ -ense Schlatters sykdom

slaur
slaur subst. -en, -er(mest dial.) slamp slask avl. av dial. slaure dra seg, slurve; besl. med norr. sloðra slepe seg frem, og muligens med slure

slave
slave Ⅱ v. -et-ing1 arbeide, slite hardt: trelle og slave for en ussel lønn 2 koble utstyrsenhet til en annen, slik at den samvirker med denne: slave en høyttaler til en annen (jf. servo-)

slave
slave Ⅰ subst. -n, -r1 utenl., jf. trell Iufri person som er sin herres eiendom og gjenstand for kjøp og salg: de gamle romere holdt slaver | arbeide som en slave (ofte spøkef.) lydig, underdanig person (f. eks. underordnet): i noen år var jeg slave på et kontor | – det er hyggelig med fjernsyn bare man ikke blir slave (helt avhengig) av det | være (en) slave av moten, klokken | nikotinslave 2 (hist.) straffange på slaveri 2 (mn)ty.; av mlat. sclavus; eg. om slaviske krigsfanger solgt som treller

slavearbeid
slavearbeid slaves arbeid arbeid hvor man sliter hardt og føler seg ufri: læreryrket fortonet seg for ham som det rene slavearbeid

slavebinde
slavebinde trellbinde: etter krigen fulgte undertrykkelse, og folket ble slavebundet

slavedriver
slavedriver subst. -en, -eoppsynsmann for slaver hard, hensynsløs arbeidsleder

slaveenhet
slaveenhet servoenhet

slavehandel
slavehandel drive slavehandel | hvit slavehandel salg av unge hvite kvinner til bordeller i fjerne land

slavementalitet
slavementalitet feig tankegang (el. væremåte)

slavemoral
slavemoral moral som ifølge den tyske filosof Nietzsche er typisk for det svake, uselvstendige og underkuede menneske (jf. herremoral)

slaver
slaver subst. -en, -emedlem av en øst- og sentraleuropeisk folkegruppe som bl. a. omfatter russere, polakker, tsjekkere, serbere og kroater av mlat. s(c)lavus, sengr. sklabos, av en slav. rot *slov-; jf. slave I

slaveri
slaverịsubst. -et1 tilværelse som slave: leve i slaveri slavehold: avskaffelsen av slaveriet i USA slaveaktig forhold: å gifte seg med ham er det sikre slaveri 2 (hist.) straffarbeidsanstalt i festning, i Norge ca. 1730–1840 avl. av slave I,, se -eri

slavesjel
slavesjel lav, feig person

slavinne
slavịnne subst. -n, -rkvinnelig slave se -inne

slavisk
slavisk Ⅱ adj. -som angår slaverne: de slaviske folk | slaviske språk øst- og sydeuropeiske språk av en indoeuropeisk språkfamilie se -isk

slavisk
slavisk Ⅲ adj. -mekanisk og ufri nøyaktig og uten individualitet: slavisk etterligning | følge et forbilde, oversette slavisk avl. av slave I,, se -isk

slavisk
slavisk Ⅰ -en el.subst. et slavisk språk substantivering av slavisk II

slavisme
slavịsme subst. -en, -r1 slavisk ord el. vending i et annet språk 2 jf. panslavismese -isme

slavist
slavịst subst. -en, -ervitenskapsmann med slavisk språk og kultur som fagområde se -ist

slavistikk
slavistịkk subst. -envitenskapen om slavisk språk og kultur

slavofil
slavofịl subst. -en, -erbeundrer av slavisk (særl. russisk) kultur representant for slavofilien 1. ledd av slaver, se fil-

slavofili
slavofilịsubst. -en1 beundring for slavisk (særl. russisk) kultur 2 nasjonalistisk isolasjonistisk retning i Russland på 1800-tallet

slavon
slavọn subst. -en, -erinnbygger av Slavonia i det tidligere Jugoslavia

slavonsk
slavọnsk adj. -se -sk

slede
slede subst. -n, -rkjøredoning på to meier: kjøre med hest og slede | det kom en mann med en slede i veien d. s. s. 'det kom en kjelke i veien' (se kjelke) norr. sleði

sleeping partner
sleeping partner |sliping|subst. -en, -sperson som har skutt inn penger i et foretagende uten å være aktiv kompanjong stille interessent eng. 'sovende kompanjong'

slegfredbarn
slegfredbarn (hist., især om da. forh.) barn født utenfor ekteskap 1. ledd da. 'elskerinne, frille'

slegge
slegge Ⅱ v. -et-ing(fag.) hamre el. bearbeide, knuse med slegge

slegge
slegge Ⅰ subst. -n, -r1 tung hammer med langt skaft: smeden slo med sleggen bruke, svinge (stor)sleggen (-slegga) argumentere voldsomt, bruke meget sterke ord 2 kasteredskap (kule med ståltråd og håndtak), brukt i friidrett: kaste 60 meter med slegge 3 sleggekast: norgesrekorden i slegge norr. sleggja, besl med slå

sleggekast
sleggekast norgesrekorden i sleggekast

sleid
sleid subst. -en, -er, sleidesubst. -n, -r1 glidende maskindel (særl. om mekanisme i dampmaskin som regulerer tilløp og avløp for dampen) maskindel (glidesko) som styrer glidebevegelse langs skinne 2 trekkbøyle på trombone eng. slide

sleik
sleik subst. -en, -er (fam., sl.) 1 smiskende person 2 glatt hårsveis til sleike

sleike
sleike v. -et-ing1 (fam.) slikke 2 (sl.) smiske fisle norr. sleikja

sleip
sleip adj. -tglatt pga. fuktig konsistens el. belegg: svaberget var sleipt av våt grønske han er temmelig sleip ɔ:lur, snedig, 'glatt' norr. sleipr

sleiphet
sleiphet subst. -endet å være sleip se -het

sleiping
sleiping subst. -en, -er(fam.) sleip person luring se -ing 2

sleipsopp
sleipsopp sopp i slekten Gomphidius, med slimet hatt

sleiv
sleiv Ⅰ -en el.subst. -a, -erøselignende skje til røring og øsing jf. isl. sleif; eg. 'kløvet trestykke'

sleiv
sleiv Ⅱ subst. -en, -er1 sleivende bevegelse: hopperen hadde en stygg sleiv i nedslaget feil pga. slurv unøyaktighet: orienteringsløperen tapte to minutter på en sleiv ved annen post 2 sleivet person til sleive

sleive
sleive v. -et-inggå, utføre noe uvørent, klosset, slurvet: sleive i vei | sleive borti noe | hvordan er det du går og sleiver! | han sleivet av seg en tale visstn. av sa. rot som sleip el. slibrig

sleivet
sleivet, sleiveteadj. -eteslurvete likeglad lett uforskammet: en sleivet(e) guttunge | en sleivet(e) bemerkning

sleivkjeft
sleivkjeft (fam.) 1 sleivet kjeft(bruk): få sleivkjeft 2 flåkjeft

sleivpasning
sleivpasning (idr.) jf. sleivspark

sleivspark
sleivspark unøyaktig, ukonsentrert spark i fotball (fam.) ubetenksom (og flåset) uttalelse, beskyldning e. l.

sleivsparke
sleivsparke (i fotball)

slekt
slekt subst. -en, -er1 gruppe el. rekke av personer forenet i slektskap 1 (jf. familie 2): tilhøre en gammel slekt | gården har vært i slektens eie i 300 år | føre slekten videre slektninger: besøke slekt og venner slektskap: de er i slekt med hverandre generasjon slektledd: kommende slekter 2 (bot., zool.) inndelingsgruppe som omfatter flere arter norr. slekt,mnty., besl. med slå II

slekte
slekte subst. -ethun slekter på sin mor ɔ:ligner henne i utseende el. vesen | han har sannelig noe å slekte på! jf. vanslekte

slektledd
slektledd 1 ættledd 2 mennesker som er født og lever noenlunde samtidig: i, gjennom flere slektledd

slektning
slektning subst. -en, -erperson man er i slekt med: en slektning av meg | nære og fjerne slektninger avl. av slekt, se -ing 2

slektsbånd
slektsbånd forbindelse gjennom slektskap familien hadde sterke slektsbånd til USA

slektsfamilie
slektsfamilie jf. kjernefamilie

slektsforskning
slektsforskning utforskning av slekters opprinnelse og utbredelse genealogi

slektshistorie
slektshistorie 1 slektsforskning 2 (fremstilling av) en slekts historie

slektskap
slektskap subst. -et1 det forhold mellom personer at den ene nedstammer fra den annen el. at begge nedstammer fra en og samme tredje person: stå i nært, fjernt slektskap til en | for slektskaps skyld 2 sammenheng: slektskap mellom to ord se -skap

slektsnavn
slektsnavn etternavn familienavn

slektsstevne
slektsstevne sammenkomst av et stort antall slektninger

slektssølv
slektssølv sølvtøy som har vært lenge i slektens eie

slem
slem Ⅱ adj. -t-mme, 1 ond ubarmhjertig: slemme gutter som piner dyr | være slem mot noen uskikkelig: de har noen slemme unger 2 lei fæl: en slem uvane | en slem knipe | han er slem til å lyve | jerven kan være slem med småfeet mnty. slim; eg. 'skjev, krum'

slem
slem Ⅰ subst. -mmen, -mmerlilleslem el. storeslem eng. slam

slemme
slemme v. -et-ing1 skille grovere (pulver)bestanddeler fra finere ved å blande alt i vann slik at de grovere og tyngre synker og bunnfelles først oppslemme: slemme (opp) leire 2 overflatebehandle støpt betong med mørtelvelling ty. avl.; ○slam

slendrian
slendrian subst. -en, -erdårlig vane slapphet: det er bare slendrian at han ikke kommer tidsnok på arbeidet slurv: slendrian blant håndverkere ty., muligens av schlendern slentre, og navnet Jan ( jf. dumrian)

sleng
sleng Ⅰ subst. -en, -erslengende bevegelse: gjøre en sleng til siden | få sleng på bilen i en sving pendelbevegelse som turner utfører idet han henger, jf. kjempesleng bukser med sleng ɔ:stor vidde nederst –sving: en bokstav med en merkelig sleng | få sleng på sakene | han har en egen sleng med å skrive navnet sitt (fam.) i samme slengen ɔ:samtidig | kjøp to i slengen! til slenge II

sleng
sleng Ⅱ subst. -et, -(nedsett.) følge påheng: der kommer han med hele slenget av svirebrødre til slenge I

slengball
slengball tung ball i rem, brukt som kasteredskap i friidrett for piker, kvinner kasteøvelse med slik ball

slengbemerkning
slengbemerkning tilfeldig, henkastet bemerkning

slengbukse
slengbukse bukse med sleng

slenge
slenge Ⅰ slang, v. slengt-ing (intrans.) 1 bevege seg (tilfeldig) hit og dit: hengselet er løst, så døren henger og slenger | fillene slang om ham (fam.) jo takk, det slenger og går ɔ:det går ikke så verst | gå og slenge gå uvirksom – (om det tilfeldige, sjeldne) vi slang innom en restaurant | han trener ikke så hardt lenger, og slenger bare med i ett og annet stevne | pensjonatet har ikke mange besøkende, men det slenger da en og annen 2 befinne seg uryddig, tilfeldig, spredt omkring: sykler skal settes i stativet, og ikke ligge og slenge mnty. el. av slenge II til erstatning for, slynge II

slenge
slenge Ⅱ v. -te-ing (trans.) 1 kaste: han slengte pengene på bordet og gikk | han har for vane å slenge fra seg sakene sine over hele huset | jf. slit-og-sleng | sleng på deg noen klær! | vi ble slengt overende av lufttrykket fra eksplosjonen (refl.) slenge seg på sofaen | slenge seg fra tre til tre | slenge seg nedpå 2 (mest fam.) sende (tilfeldig): sheriffen slengte et skudd etter ham ɔ:skjøt på måfå | han slengte inn en søknad | slenge spydigheter etter, dritt til en | tenk, å få en slik beskyldning slengt i ansiktet! norr. sløngva el. mnty. slengen, eg. 'sno'

slengearbeid
slengearbeid tilfeldig arbeid

slengebukse
slengebukse ledig bukse til fritidsbruk

slengenavn
slengenavn klengenavn

slenger
slenger subst. -en, -e1 tilfeldig eksemplar av noe (f. eks. storfisk) 2 en som går og slenger dagdriver avl. av slenge I

slenget
slenget, slengeteadj. -etetynn sleivete: lange og slengete unggutter

slengkyss
slengkyss subst. -et, -kyss på egne fingre, som «slenges» videre med hånden fingerkyss: artistene kastet slengkyss til tilskuerne

slentre
slentre v. -et-inggå makelig, uten noe mål: slentre nedover gaten | en slentrende gange den slentrende rytmen i Wildenveys dikt visstn. mnty., se slendrian, besl. med dial.slante drive dank

slep
slep subst. -et, -1 det å slepe: lekteren er under slep fra Danmark | et forbipasserende skip tok havaristen på slep | (spøkef.) fru Hansen med ektemannen på slep (om den enkelte gang) seilflyveren betalte 100 kroner slepet 2 noe som slepes: en lastebil, et skip med slep | en brudekjole med langt slep 3 strev: slit og slep avl. av slepe II

slepe
slepe Ⅱ v. -te-ing1 trekke etter seg noe (tungt) som glir, subber el. ruller: båten måtte slepes | slepe tømmer | slepe en arbeidsvogn, hjulbrakke hale dra drasse: slepe med seg noe | han må slepes vekk fra TV-apparatet | slepe foten etter seg | gå og slepe på en tung veske | påfuglens hale slepte (subbet) bakken 2 (refl.) bevege seg langsomt (og med anstrengelse): den skadede greide å slepe seg frem til folk | tiden, dagene slepte seg av sted (i pres. pt.) slepende skritt | en slepende stemme ɔ:treg, seig (og ofte litt blasert) 3 streve: slite og slepe mnty., besl. med sleip

slepe
slepe Ⅰ -n el.subst. slepa, -rslepevei, især for tømmer avl. av slepe II

slepebåt
slepebåt båt som sleper andre (større) fartøyer taubåt

slepefly
slepefly fly som sleper seilfly

slepelogg
slepelogg logg med (propellapparatur) som slepes

slepen
slepen adj. -t-pne, (om vesen, kunstnerisk form) omhyggelig bearbeidet 'polert': slepen som en hovmester | (jf. avslepen) en slepen form eg. perf. pt. av slipe

slepepose
slepepose nettpose til transport av levendefisk

sleper
sleper subst. -en, -eslepetau slepekabel

sleperive
sleperive høyrive som dras av hest

slepesnøre
slepesnøre dorg I

slepetau
slepetau tau som noe slepes i

slepetresker
slepetresker treskemaskin som slepes (t. forskj. fra selvgående tresker)

sleppe
sleppe subst. -n, -rsprekk, gang i fjellet med løs masse til dial. vb. sleppe slippe

sleppet
sleppet, sleppeteadj. -ete(om fjell) som har slepper

slepphendt
slepphendt adj. en slepphendt målmann ɔ:som ofte mister ballen raus sløsete: være slepphendt med penger 1. ledd av vb. sleppe, slippe, 2. ledd avl. av hånd

slepphendthet
slepphendthet subst. -ense -het

slesk
slesk adj. -tsmiskende falskt innsmigrende: han er slesk | et sleskt smil besl. med eldre da. sleg, norr. slœgr listig

sleske
sleske v. -et-ingopptre sleskt smiske: sleske for en til slesk

sleskhet
sleskhet subst. -ense -het

slesviger
slesviger subst. -en, -eperson fra Schleswig (da. Slesvig) i Nord-Tyskland

slesvigsk
slesvigsk adj. -se -sk

sletne
sletne v. -et-ingbli slettere, jevnere, glattes

slett
slett Ⅱ adj. -ogadv. 1 jevn flat: han falt på slette gulvet | klatre, klyve oppetter slette veggen | det er slette (rake) veien å gå 2 (svært) dårlig: en slett oppførsel | slett omgang forderver gode seder | gjøre gode miner til slett spill se mine I | en slett eksamensbesvarelse | gjøre en slett figur (uttr. for overraskelse) du slette tid!eg. 'du fordervede tid' 3 (som adv.) rett og slett likefrem, direkte ( jf. rett III 2 (forsterkende, foran nektende ord;fam., folk. i formen slettes) absolutt aldeles: jeg er slett ikke sint på deg | vi har slett ingen betenkeligheter norr. sléttr jevn;bet. 2 fra ty. schlecht rett, jevn, dårlig

slett
slett Ⅰ se klokkeslett

slette
slette Ⅱ -n, el. (og i bet. 2 bare)subst. sletta, -r1 flatt område: endeløse sletter | en slette hvor man kan sparke ball 2 bunn av hoppbakke: hopperen svingte nede på sletta avl. av slett II

slette
slette Ⅰ subst. -n(dial.) sludd besl. med slatter I

slette
slette Ⅲ v. -et-ing (i bet. 2 (især jur.) -else) 1 gjøre slett: slette over hagebedet | hun slettet litt på en kjolefold 2 fjerne stryke annullere: slette ut noe (jf. utslette) | regnet slettet alle spor | firmaet ble slettet i foretaksregisteret | slette dokumenter på harddisken | slettelse av en obligasjon | gjelden ble slettet | slette (slå) en rekord, notering avl. av slett II

sletteland
sletteland det nordtyske sletteland

slettes
slettes se slett II 3

slettfil
slettfil fil til finpussing (t. forskj. fra forfil)

slettsnok
slettsnok snoken Coronella austriaca med glatte skjell

slettvar
slettvar subst. -en, -erflyndren Scophtalmus rhombus med glatte skjell om 2. ledd se var I

slev
slev se sleiv I

sleve
sleve Ⅰ subst. -n, -r(mest dial.) stålorm besl. med slim

sleve
sleve Ⅱ subst. -nsikkel norr. slefa,besl. med sleve I

sleve
sleve Ⅲ v. -et-ingsikle

slibrig
slibrig adj. -uanstendig rå (mht. det seksuelle): slibrig snakk | slibrige historier da. el. mnty., eg. 'glatt'

slibrighet
slibrighet subst. -en, -er1 det å være slibrig 2 slibrig historie, vits e. l. se -het

sliddersladder
sliddersladder -en el.subst. -etsnikksnakk av sladder e. mønster av visvas, snikksnakk o. l.

slide
slide |slaid|subst. -n, -sbest. -sene gjennomsiktig, positivt fremkalt lysbilde som (fra en kassett) skyves frem i lysfeltet; diapositiv eng., avl. av slide skyve; sm. ord som sleid

slideshow
slideshow visning av presentasjonssider i rekkefølge

sliel
sliel se sliul

slig
slig |sligg|subst. -enpulverisert malm som er skilt ut fra det gods som ikke inneholder metall sv. el. ty.

slik
slik -t, pron. og adv. A (som pron.) 1 av det el. det slag sånn: har du hørt slikt snakk! | et slikt forslag kan vi ikke gå med på | noe slikt hadde jeg ikke tenkt meg | vi kommer enten været blir slik eller slik | livet er nå engang slik | for å si det slik jf. si III A 1 | skulle en sett slikt! | slik en søt liten bror du har! | dynamoer og transformatorer og slikt (noe) (foraktelig) og slikt (noe) (noe slikt) skal en være gift med! 2 slikt slag se slag II B (som adv.) 1 på den(ne) måten: slik (som) situasjonen er … | 'blir det regn, tro?' 'ja, det ser slik ut' | se her, slik skal du gjøre | han gjør ikke forskjell – han er grei slik 2 i den grad (som tilfellet er): brøl da ikke slik! | det var ikke lett å høre noe, slik som det blåste (for å uttrykke høy grad) jeg fryser slik! (vanligere: sånn) norr. slíkr, av svá så III og subst. lík i bet. 'skikkelse'

slikk
slikk Ⅱ subst. -et, -det å slikke (en enkelt gang): kan jeg få ett slikk av sukkertøyet ditt? | hunden gav ham et slikk i ansiktet til slikke

slikk
slikk Ⅰ subst. en ubetydelig mengde, sum bagatell: han fikk det for en slikk og ingenting til slikke, eg. 'så mye man kan slikke i seg'

slikke
slikke v. -et-ingla tungen gli over: katten slikket ungene | slikke skjeen ren | slikke blodet av et sår | slikke frimerker (også fam. 'ha underordnet kontorarbeid') (i forventning om el. glede over god mat) slikke seg om munnen slikke sine sår (forsøke å) komme seg igjen etter et nederlag (eg. om dyr) | flammene slikket oppover veggene | slikke sol sole seg

slikkepott
slikkepott 1 redskap med gummiblad til å skrape matrester med 2 (barnespr.) pekefinger 2. ledd potte i bet. 'skål'

slikkeri
slikkerịsubst. -et, -ersøte saker (eg. til å suge el. slikke på): sukkertøy, lakris og andre slikkerier avl. av slikke, se -eri; eg. 'slikking'

slikkmunn
slikkmunn slikkvoren person

slikkvoren
slikkvoren adj. -t-rne, grådig etter søte saker se -voren

slim
slim subst. -etseigt, sleipt stoff: slim i nesen | hoste opp slim | steinene var glatte av slim og grønske norr. slím

slimdyr
slimdyr encellet dyr i rekken Sarcodina (amøber, foraminiferer, radiolarier og soldyr)

slime
slime v. -et-ingavsondre slim: hunden slimer | slime til tilsøle med slim

slimet
slimet, slimeteadj. -etedekket, glatt el. seig av slim: bassengbunnen var slimet(e) slimete (ondsinnede) insinuasjoner

slimhinne
slimhinne slimavsondrende, tynn hud, særl. i luftveier og tarmkanal: tørr luft irriterer slimhinnene

slimløsende
slimløsende adj. slimløsende hostesaft

slimpose
slimpose væskefylt bindevevspose mellom muskel og knokkel

slimset
slimset, slimseteadj. -ete1 tynn og hengslete 2 (om plagg) (for) løstsittende uten fasong avl. av dial. slimse flik, strimmel

slimskjede
slimskjede seneskjede

slimsopp
slimsopp særpreget sopplignende organisme av underavdelingen Myxomycotina

slimål
slimål ålen Myxine glutinosa (nedsett.) sleip, slesk person

slind
slind subst. -en, -er(i bondestue) tverrbjelke (fra langvegg til langvegg) stang under takbjelkene eg. om flatside el. barkstrimmel på tilhugget bjelke, visstn. oppr. 'flathugget stokk', avl. av vb. slinda tilhugge

slindbarke
slindbarke barke (stokk) i strimler

slingback
slingback |-bækk|subst. -en, -s-erlett damesko med hælrem eng.; av sling slynge, og back tilbake

slinger
slinger subst. -en(mest i forb.) slinger i valsen: ikke noe slinger i valsen her! ɔ:ikke noe tøys, vrøvl til slingre

slingre
slingre v. -et-ingsvinge, slenge fra side til side: vognene midt i toget slingrer minst (om rullende sidebevegelse) skipet slingret sterkt i de høye sjøene sjangle: stamgjesten slingret ut på toalettet besl. med slynge II

slingrebrett
slingrebrett kant på spisebord i fartøy, som skal hindre at serviset faller ned under slingring

slingrekjøl
slingrekjøl plate som stikker ut fra slag (se slag I 6) for å hindre slingring

slingreskott
slingreskott langskips skott i lasterom, som skal hindre lasten i å forskyve seg

slingringsmonn
slingringsmonn -et el.subst. -en, -spillerom for variasjoner noe å gå på: vi må ha et visst slingringsmonn

slintre
slintre subst. -n, -r1 seig kjøttrevl 2 (fam.) mager og skranglete person besl. med norr. slyðra slintre

slintret
slintret, slintreteadj. -ete1 (om kjøtt) som har slintrer 2 (fam.) mager og skranglete

slip
slip subst. -entømmer bestemt til sliping, tremasse og cellulose forkortet form av sliplast, sliptømmer e. l.

slipe
slipe -te; -ing(se også slepen, slipning)1 gjøre (eggredskap) skarp: slipe ljåen | slipe kniver og sakser slipe sitt satiriske våpen – (om lyd i tiurspill) sliping, klunk og filing 2 glatte pusse: slipe med sandpapir | slipt glass | slipte diamanter han trenger å slipes litt ɔ:å gjøres mer høflig, dannet, harmonisk 3 male tømmer til pulveraktig masse visstn. mnty.

slipepapir
slipepapir impregnert, kraftig papir med pålimte korn, brukt til sliping

sliper
sliper subst. -en, -eperson med yrke å slipe glass, diamanter o. l. jf. skjærslipernorr. slípari

sliperem
sliperem lærrem til å slipe kniver på

sliperi
sliperịsubst. -et, -erverksted, avdeling som sliper (glass, stein o. l.) (særl. i sms.): glass-, tre- se -eri

slipestein
slipestein slipeverktøy, vanl. bestående av en hjulformet sandstein med aksel montert i et stativ

slipmasse
slipmasse, slipe-tremasse

slipning
slipning subst. -en, -ermåte som noe er slipt på: diamanter av forskjellig slipning vbsubst. til slipe

slipp
slipp Ⅱ subst. -et, -1 det å slippe noe som slippes: soldatene lå i skogen og ventet på slipp fra fly (i sms.) due-, hesteslipp o. fl. jf. utslipp2 lansering (av bok innspilling) 3 (i adverbiell bruk) vi vil ikke gi slipp på våre rettigheter til slippe

slipp
slipp Ⅰ subst. -en, -er1 maskineri, skråplan for landsetting (og sjøsetting) av mindre fartøyer: Grønvik slipp og båtbyggeri 2 papirstrimmel (kontrollapp, talong) som rives el. klippes fra et ark, særl. dokument, kvittering o. l. eng.; til vb. slip gli, smette

slippe
slippe v. slapp, sluppet-ingA ((i alm. bruk)) 1 komme fra, være fri fra (noe) unngå: slippe med skrekken | han slapp med en bot | du slipper ikke så lett | slippe billig | slippe militærtjenesten | slippe skatt | jeg vil helst slippe å uttale meg 2 løsne sitt grep om la falle: han slapp alt han hadde i hendene (ofte: av skrekk, overraskelse e. l.) | slippe bomber lansere: CD-en slippes førstkommende torsdag | kulden, sykdommen, uroen slapp ikke taket | hun slapp ham ikke av syne | puddingen ville ikke slippe formen –gi fri: slippe kuene | slippe løs hunden | slike lærere kan ikke slippes løs på forsvarsløse barn | slippe en fri (fra fangenskap) | slippe en fjert, vind (refl.) barnet har sluppet seg ɔ:begynt å gå og stå uten å holde seg i noe | apen slapp seg ned fra treet | musikerne slapp seg mer og mer løs etterhvert 3 slutte bryte av: vi fortsetter der vi slapp sist | hvor var det vi slapp? B (med adv. el. prep.) 1 forbi vaktene sørget for at ingen slapp forbi 2 fra de slapp fra ulykken uten men | jeg kommer hvis jeg bare slipper fra 3 frem endelig slapp vi frem til disken 4 gjennom slippe gjennom tollen ɔ:uten kontroll el. uten å bli tatt for noe ulovlig 5 igjennom slippe igjennom til (ved) en eksamen | slippe (i)gjennom examen philosophicum 6 inn slipp meg inn! 7 løs se A 2 8 opp provianten slapp opp ɔ:tok slutt | ekspedisjonen slapp opp for proviant | slippe opp for argumenter 9 til få el. gi tillatelse, anledning til å gjøre el. si noe da han endelig slapp til, hadde han glemt hva han skulle si | ordstyreren slapp ikke taleren til | slipp ungdommen til 10 unna rømlingene slapp unna 11 ut skipet slapp ut spillolje | slippe ut av fengselet | til sist slapp det ut av ham norr. sleppa

slippers
slippers subst. pl. morgensko, tøfler uten hælkappe eng. avl. av slip la gli; eg. 'sko som man lar gli på foten'

slippestikk
slippestikk type knute som lett kan løses opp e. nederl.

slippover
slippover subst. -en, -epullover eng., eg. 'la gli over'

slippsette
slippsette sette på slipp I 1: båten ble slippsatt for reparasjon

slips
slips subst. -et, -smalt tøystykke båret om halsen under skjortekraven, knyttet i knute mellom snippene foran ty. Schlips jf. nty. slippe flik, snipp

slipsnål
slipsnål nål til pynt på slips og til å holde det på plass

slipstvang
slipstvang (mest fam.) bestemmelse om at man må ha slips for å komme inn på restaurant e. l.

sliptømmer
sliptømmer, slipe-se slip

slire
slire subst. -n, -r1 skjede 1 til (især) kniv: stikke kniven i sliren 2 (bot.) nederste del av blad på visse planter, som omslutter stengelen norr. slíðr

slirekne
slirekne -en el.subst. -et, -er-plante i slekten Polygonum i syrefamilien

slisk
slisk subst. -en, -er(skrå) planke el. bjelke som underlag for noe som skal skyves el. rulles ty., muligens besl. med slede

sliske
sliske v. -et-ingsleske smiske avl. av slesk

slisket
slisket, slisketeadj. -etesmiskende

slisse
slisse Ⅰ subst. -n, -rutskåret spalte, sprekk f. eks. brevsprekk i dør, hull til å felle inn tapp i) ty.

slisse
slisse Ⅱ subst. -et, -ing1 lage slisse(r) i 2 (i snekring) forbinde i rett vinkel med nedfelling

slit
slit subst. -et1 tungt arbeid: det var et slit å komme opp den bratte bakken | slit og strev | slit og slep 2 slitasje: trappetrinnene var glatte av slit til slite

slitasje
slitạsje subst. -ndet å være slitt nedslitthet: noen deler måtte skiftes ut på grunn av slitasje | slitasje i ryggraden nederl. avl. med rom. endelse; ○slite

slitebane
slitebane den (forsterkede) delen av bil- el. sykkeldekk som slites mot veibanen

slitedekke
slitedekke (på asfaltvei)

slitekant
slitekant forsterket el. påsatt kant til beskyttelse mot slitasje

sliten
sliten adj. -t-tne, 1 (legemlig el. sjelelig) medtatt av anstrengelse uttrettet: være trett og sliten 2 (dial., folk.) (ut)slitt nedslitt: en sliten motor eg. perf. pt. av slite

sliter
sliter subst. -en, -eperson som arbeider trutt arbeidsmaur: en av de trofaste sliterne avl. av slite

slitesterk
slitesterk motstandsdyktig mot slit: slitesterke klær, stoffer, tøyer | en slitesterk bil

slitne
slitne v. -et-ingryke (av) briste norr. slitna

slit-og-sleng
slit-og-sleng slagord for engangsbruk, især av klær sv., jf. eng. uttr. som wash-and-wear

slitsom
slitsom adj. -t-mme, som krever slit besværlig: en slitsom dag | et slitsomt yrke | en lang og slitsom reise | han kan være temmelig slitsom ɔ:anstrengende å være sammen med se -som

slittung
slittung subst. -en, -ermedlem av opprørsflokk i Viken 1217–19 norr. pl. slittungar

sliul
sliul subst. -en, -ereldre bankeredskap til tresking besl. med slå II

slivovits
slivovits subst. -en, -erbalkansk plommebrennevin serbokroatisk šljivovica [-tsa], avl. av šljiva plomme

slo
slo Ⅰ subst. -en, -er(dial.) stålorm besl. med slim

slo
slo Ⅱ subst. -etfiskeinnvoller jf. isl. slóg; muligens besl. med lat. lactes fiskeinnvoller, melke

slodde
slodde Ⅰ subst. -n, -r1 harvlignende redskap 2 sledelignende kjelke redskap til løypepreparering besl. med slede og norr. slóð spor etter slep, tråkk

slodde
slodde Ⅱ v. -et-ingjevne med slodde I

slogan
slogan |slåogen|subst. -et, -er-slagord, brukt i agitasjon, reklame e. l. eng., skotsk-gælisk 'krigsrop'

slott
slott subst. -et, -stor, frittliggende praktbygning som er el. har vært residens for fyrstelig el. adelig person: Slottet i Oslo | Akershus slott | de gamle engelske slott | det var ikke nettopp noe slott han bodde i bygge slott ɔ:luftslott, se luftkastell mnty., eg. 'befestet sted', besl. med slutte

slottingmaskin
slottingmaskin høvelmaskin hvor stålet beveger seg vertikalt eng.; 1. ledd av vb. slot lage spalte, spor (slot)

slottsball
slottsball ball II på kongelig slott

slottsforvalter
slottsforvalter administrativ leder for den daglige drift av et slott

slottsherre
slottsherre 1 (hist.) befalingsmann på kongelig slott 2 eier av slott

slottskirke
slottskirke kirke som utgjør en del av et slott

slottstappet
slottstappet adj. -edeslottstappet vin bordeauxvin tappet under kontroll på den eiendom (det slott) hvor den er fremstilt

slovak
slovạk subst. -en, -erinnbygger av Slovakia med slovakisk som morsmål tsjekkisk og slovakisk avl. av en slav. rot *slov-; jf. slaver

slovakisk
slovạkisk Ⅰ -en el.subst. et slovakisk språk substantivering av slovakisk II

slovakisk
slovạkisk Ⅱ adj. -som angår Slovakia se -isk

slovener
slovẹner subst. -en, -einnbygger av Slovenia i det tidligere Jugoslavia med slovensk som morsmål slovensk avl. av en slav. rot *slov-; jf. slaver

slovensk
slovẹnsk Ⅱ adj. -som angår Slovenia se -sk

slovensk
slovẹnsk Ⅰ -en el.subst. et slovensk språk substantivering av slovensk II

slowfox
slowfox |slåvfåks|subst. -en, -erlangsom foxtrot i todelt takt eng., av slow langsom, og fox fork. form av foxtrot

slu
slu ub. adj. lur listig: slu som en rev nty.

slubbert
slubbert subst. -en, -erdoven, likeglad (og ofte uhederlig) mann av da. dial. slubbe bevege skjødesløst, henge slapt

slubre
slubre v. -et-ing1 sukle: det slubret i de våte skoene 2 slurpe: slubre i seg suppe lydord

sludd
sludd subst. -etnedbør i form av våt, regnblandet snø vær med slik nedbør av en rot *(s)leut- 'noe slapthengende'

sludde
sludde v. -et-ingfalle sludd: det sludder

sludder
sludder subst. -ettøv tullprat: det er noe forbasket sludder | sludder og pølsevev | sludder, gutt! til sludre

sludre
sludre v. -et-ingprate tøv: sludre og vrøvle prate om løst og fast: sludre bort tiden visstn. nty., eg. 'bevege seg usikkert'

sluffe
sluffe subst. -n, -rkasseformet slede med to seter visstn. nty., eg. 'nedtrådt sko'

slufs
slufs subst. -et(dial.) slaps sludd muligens omdannelse av slaps

slufse
slufse Ⅰ -n el.subst. slufsa, -r(fam., barnespr.) sløyfe spøkef. omdannelse av sløyfe

slufse
slufse Ⅱ v. -et-ing(dial.) plaske søle jf. slufs

slugger
slugger |sløgger|subst. -en, -eråsterk bokser som flyter på slagstyrke (fam.) person som farer hardt frem: en politisk slugger eng.

sluhet
sluhet subst. -ense -het

sluk
sluk Ⅰ subst. -en, -erskjebladformet el. fiskeformet, blankt fiskeredskap med én el. flere kroker: fiske, kaste med sluk til sluke

sluk
sluk Ⅱ subst. -et, -1 avløpsåpning: vannet rant ned i sluket i kjellergulvet 2 avgrunn: et bunnløst sluk | hele foretagendet er et sluk (pengesluk) ɔ:sluker penger til sluke

sluker
sluker subst. -en, -ese maursluker, sverdsluker

slukhals
slukhals grådig, forsluken person forslukent dyr

slukkøret
slukkøret se slukøret

slukne
slukne |-o-|v. -et-ingslutte å brenne el. lyse: ilden, lyset, stjernen slukner | håpet, gleden sluknet et sluknet blikk (fam.) han sluknet fullstendig utpå kvelden dø: den gang gamlepresten sluknet norr. slokna besl. med slukke

slukningsarbeid
slukningsarbeid (ved brann) 1. ledd vbsubst. til slukke

slukstang
slukstang til sluk I

slukt
slukt |-u-|subst. -en, -ertrang og bratt fjellkløft ty.

slukvoren
slukvoren adj. -t-rne, grådig forsluken se -voren

slukøret
slukøret |lang u|, slukkøret |-ukk- -okk-|adj. -edeflau: de var temmelig slukørede etter avsløringen e. nty., eg. 'som har nedhengende ører'

slum
slum |-u-| -mmenfattigkvarter, især i storby (by)strøk med ytterst lav bygningsmessig standard eng., uviss oppr.

slummer
slummer |-u- -o-|subst. -enlett søvn ty. avl.; ○slumre

slump
slump subst. -en, -er1 tilfelle treff: det var bare slumpen at det gikk godt | gjøre noe på slump ɔ:på løst skjønn, på lykke og fromme 2 ubestemt mengde del: en god slump penger | med hardt arbeid og en slump flaks kommer man langt 3 rest: drikke slumpen av ølet | slumpen av pengene mnty.

slumpe
slumpe v. -et-ing1 utføre noe på slump: slumpe i vei 2 hende tilfeldig: det slumper at vi ser hverandre | noe han hadde slumpet til å lese nty. el. ty., eg. lydord

slumpetreff
slumpetreff tilfeldighet: ved et slumpetreff kom jeg til å se at …

slumpevis
slumpevis adv. og adj. se -vis

slumptall
slumptall pl. tilfeldige tall i tilfeldig rekkefølge (som kan tenkes fremkommet ved loddtrekning) e. eng. random numbers

slumre
slumre |-u- -o-|v. -et-ingsove rolig og lett: sitte og slumre i en god stol småbyen slumrer i sommervarmen | slumre inn dø | slumrende følelser ɔ:som når som helst kan vekkes ty.

slums
slums Ⅱ subst. -etslumsing slumsethet til slumse II

slums
slums Ⅰ |-o-|subst. -en, -er(fam.) slumset person

slumse
slumse Ⅰ -n el.subst. slumsa, -r(fam.) slumset kvinne

slumse
slumse Ⅱ |-o-|v. -et-inggjøre noe på en slumset måte: han slumset kaffe i koppene besl. med vb. slemba smekke, jf. isl. slembast kastes plutselig

slumseri
slumseri subst. -etslumsing se -eri

slumset
slumset, slumseteadj. -eteuvøren sleivet og uordentlig

slumsøster
slumsøster kvinnelig frelsessoldat som arbeider for trengende

slunken
slunken |-o-|adj. -t-kne, nesten tom: bjørnens mave er slunken om våren | kommunekassen var slunken | en slunken kropp ɔ:mager, innsunken eg. perf. pt. til foreld. slunke,besl. med slank

slunkenhet
slunkenhet subst. -ense -het

sluntre
sluntre v. -et-ing(mest i forb.) sluntre unna lure seg unna (arbeid, plikter) nty. el. avl. av dial. slunte slentre, gå langsomt

slupp
slupp subst. -en, -er1 lite seilfartøy av samme type som kutter 2 skipsbåt (særl. på orlogsskip) nty. el. nederl.

slure
slure v. -et-ing1 gli (uten at det er tilsiktet) rotere uten å få tak: hjulene, wiren, clutchen, sluret 2 slure med clutchen ɔ:ikke la den gripe skikkelig muligens mnty. sluren være slapp

slurekobling
slurekobling akselkobling som glipper og slurer når belastningen (dreiemomentet) blir for stor(t)

slurk
slurk subst. -en, -ermunnfull av væske: drikke i store slurker | ta seg en slurk av flasken (om liten mengde) har du lyst på en slurk melk? avl. av slurke

slurke
slurke v. -et-ing(fam., dial.) drikke i store drag: slurke i seg noe lydord

slurp
slurp subst. -et, -slurping slurpelyd til slurpe

slurpe
slurpe v. -et-inginnta flytende føde hørbart (og hurtig): slurpe i seg suppe | en slurpende lyd lydord

slurv
slurv Ⅱ subst. -etslurving slurvet utførelse: slurv i regnskapsførselen | 'slurv!' hadde læreren skrevet under stilen til slurve

slurv
slurv Ⅰ subst. -en, -erslurvet person til slurve

slurva
slurva subst. (i uttr.) spille på slurva nynne mens man slår melodirytmen på underleppen med en finger besl. med slarve

slurve
slurve v. -et-ingutføre (noe) uordentlig, unøyaktig, skjødesløst: maleren hadde slurvet med sparklingen | han slurvet unna leksene på 10 minutter eg. 'søle', visstn. besl. med slarve

slurvet
slurvet, slurveteadj. -etehan er slurvet(e) | slurvet(e) arbeid

sluse
sluse Ⅰ subst. -n, -r1 kunstig skipsløp mellom to vannområder med forskjellig nivå enkelt kammer i slikt løp 2 åpning til å slippe noe (især vann, trafikk) igjennom lem som lukker for slik åpning: åpne slusene i demningen | trafikksluse | det regnet som om himmelens sluser var åpne avsperringsenhet (ventil) i gass- el. væskeledning nty., mlat. perf. pt.; ○ekskludere

sluse
sluse Ⅱ v. -et-ingføre, transportere (som) gjennom sluse: sluse noe inn, ut

slusekammer
slusekammer basseng i sluse I 1

sluseport
sluseport port i slusekammer

slusk
slusk subst. -en, -er1 slurvet, likeglad, slyngelaktig person (mann el. gutt) 2 landstryker 3 (mest hist.) omflakkende anleggsarbeider rallar til sluske

sluske
sluske v. -et-ing(bare i forb.) sluske unna sluntre unna besl. med slure

sluskehatt
sluskehatt sort hatt med bred brem rallarhatt

sluskeri
sluskeri subst. -etse -eri

slusket
slusket, slusketeadj. -eteuordentlig sjusket: en slusket(e) fyr | en slusket(e) jakke avl. av slusk

slutning
slutning subst. -en, -er1 slutt: dramaets slutning 2 det å slutte 1: slutning av en strømkrets | slutning av en avtale, kontrakt | rederiet melder om flere gode slutninger 3 det å slutte 6 konklusjon: dra, trekke en slutning | en logisk slutning | induktive og deduktive slutninger vbsubst. til slutte

slutningsakkord
slutningsakkord sluttakkord

slutningsrekke
slutningsrekke rekke av logiske slutninger tankerekke

slutningsscene
slutningsscene sluttscene

slutt
slutt Ⅱ adv./ub. predik. adj. forbi over: nå er det slutt (for denne gang) | når det er slutt, så e r det slutt | det er slutt med de tider, da … | det var hun som gjorde det slutt mellom dem av slutt I

sluttakkord
sluttakkord (mus.) avsluttende akkord: fanfarens sluttakkord

sluttbehandle
sluttbehandle behandle endelig, for siste gang: sluttbehandle en sak

sluttbruker
sluttbruker den siste i en leveringskjede (f. eks. menig, lokal bruker av datatjenester, abonnent på elektrisitet el. gass)

slutte
slutte v. -et-ingel. slutning(se også slutning)1 (trans.) forbinde: slutte en strømkrets | slutte strømmen, kontakten | ringen er sluttet se ring I 1 | (i perf. pt.) marsjere i sluttet tropp ɔ:samlet | (mil.) sluttet orden | danne en sluttet krets (litt.) (inne)lukke, jf. omslutte: slutte en i sine armer, i sin favn | et sluttet selskap ɔ:'lukket', privat inngå avtale: slutte fred | slutte en kontrakt, overenskomst, avtale | slutte forbund med en | slutte en frakt; befrakte el. bortfrakte: skipet er sluttet på et ti års certeparti 2 (trans.) være ferdig med: han slutter skolen kl. 14 3 (refl., se også bet. 6) forene seg (med): bedrifter som slutter seg sammen | tusener sluttet seg til protesttoget | han sluttet seg til opprørerne | slutte seg til et forslag 4 (intrans.) sitte tett om el. inntil noe: pass på at lokket slutter tett (til) | slutte opp rykke sammen i geledd alle sluttet opp om forslaget ɔ:støttet det 5 (intrans.) ende opphøre (med): parentes slutter | bifallsropene sluttet i et taktfast hurra | forestillingen slutter kl. 22 | det sluttet å regne | slutte å røyke | dette må du slutte med | her får vi slutte av | han har (er) sluttet i firmaet 6 (e. lat. concludere, se konkludere) utlede som logisk dom konkludere skjønne: av dette kan man slutte at … | det kan da enhver slutte seg til | slutte fra virkning til årsak, fra det generelle til det spesielle | slutte tilbake mnty., besl. med lat. claudere lukke

sluttelig
sluttelig adv. (litt.) til slutt endelig: sluttelig vil jeg anføre at …

slutter
slutter subst. -en, -e(mest hist.) arrestforvarer fangevokter nty. avl.; ○slutte

sluttethet
sluttethet subst. -endet å være sluttet 1 enhetlighet se -het

sluttføre
sluttføre bringe til en avslutning fullføre: sluttføre forhandlingene

sluttkamp
sluttkamp (i krigsoperasjoner, turneringer o. a.)

sluttrensk
sluttrensk subst. -ensiste opprenskning i elv etter tømmerfløting

sluttreplikk
sluttreplikk (i debatt, teaterstykke)

sluttsats
sluttsats siste sats i musikkstykke

sluttscene
sluttscene teaterstykkets sluttscene

sluttseddel
sluttseddel dokument som bekrefter at handel er avsluttet

sluttselge
sluttselge selge ut (mest i perf.): ha sluttsolgt årsproduksjonen

sluttspill
sluttspill (i turnering)

sluttspurt
sluttspurt (i løp og i hardt, hektisk arbeid, f. eks. eksamenslesing)

sluttstein
sluttstein sluttsteinen (øverste midtstein) i en muret bue legge, sette sluttsteinen på et arbeid ɔ:fullende det

sluttstilling
sluttstilling (gram.) stilling til slutt i f. eks. setning

sluttstilt
sluttstilt adj. (gram.)

sluttstrek
sluttstrek strek under tallkolonne, under (svaret på) regnestykke strek etter kapittel, tekst i bok sette sluttstrek for noe ɔ:avslutte

sluttstykke
sluttstykke del av lukkemekanisme (særl. i lås og mindre skytevåpen)

sluttsum
sluttsum siste, endelige sum

sly
sly subst. -et(dial.) slim slimaktige vannvekster (f. eks. grønske) norr. slý,besl. med slim

slyegarn
slyegarn notformet sjøørretgarn som trekkes slik at det blir stående parallelt med land og bunn muligens til dial. slyen slunken

slyet
slyet, slyeteadj. -ete(dial.) slimet

slyng
slyng -en el.subst. -et, -buktning: veien, elven gikk i slyng sammenfiltring knute: slyng på (telefon)tråden (i sms.) sol-, tarmslyng til slynge II

slynge
slynge Ⅱ v. -et-ing(se også slyngning)1 legge i runding, vindinger: hun slynget armene om hans hals (jf. omslynge) | villvinen slynget sine grener rundt trestammen | slyngede ornamenter (refl.) elven, veien slynget seg gjennom landskapet | slyngende og klatrende planter 2 kaste slenge (med stor kraft): han grep en stein og slynget den mot forfølgerne | ved kollisjonen ble syklisten slynget av sykkelen | slynge honning ta ut honning av vokskaker ved å la dem svinge hurtig rundt i sentrifuge | slynge ut eder og forbannelser norr. slyngva, slyngja

slynge
slynge Ⅰ subst. -n, -r1 noe som ligger i runding fatle bind: han gikk med den brukne armen i slynge | legen la slynger om armen for å stanse blodet 2 jf. teleslynge3 kasteredskap hvor sentrifugalkraften utnyttes: kaste stein med slynge redskap til å slynge honning i norr. sløngva, til slynge II

slyngel
slyngel subst. -en, -glersjofel mann kjeltring rampegutt nty.

slyngelaktig
slyngelaktig adj. -en slyngelaktig oppførsel se -aktig

slyngelalder
slyngelalder (fam.) overgangsalder: gutter i slyngelalderen

slyngning
slyngning subst. -en, -erslynget linje, form buktning: veiens slyngninger vbsubst. til slynge II

slyngplante
slyngplante plante som slynger seg rundt noe (f. eks. rundt en annen plante)

slyngtråd
slyngtråd tråd som klatreplante snor omkring det den fester seg til

sløe
sløe -n el.subst. sløa, -er(hist.) faststående fiskeredskap hvor fisken ledes langs en mur el. et brett til et kammer hvorfra den ikke kommer ut igjen sa. ord som norr. slœða (pl. slœður) (slepkjole med) side ermer;besl. med slede

sløke
sløke subst. -n, -rskjermplanten Angelica silvestris (med hul stengel som barn ofte lager sprøyter og blåserør av) eg. 'renne, fure', besl. med sluk

slør
slør Ⅰ subst. -endet å sløre I: seile slør

slør
slør Ⅱ subst. -et, -1 stykke tynt, gjennomsiktig stoff (ofte del av hodebekledning): brudens slør | enken bar sort slør i begravelsen ta sløret bli nonne | lette på sløret røpe litt av hemmeligheten | kaste (et) glemselens slør over noe | aftendisen lå som et slør over fjorden | et slør av tåke 2 hinne som dekker sporehopene hos bregne fjærkrans rundt øynene på ugle mnty.

sløre
sløre Ⅰ -et v. -ingseile med vinden inn på skrå bakfra (aktenom tvers) nederl. el. nty.

sløre
sløre Ⅱ v. -et-inggjøre matt, uklar: øynene ble sløret av vinen | en sløret stemme avl. av slør II

slørefokk
slørefokk jf. sløreseil

sløreseil
sløreseil seil til bruk under slør I

slørhale
slørhale gullfisk (akvariefisk) med sterkt utviklede hale- og brystfinner

slørlett
slørlett tynn, lett, gjennomsiktig som et slør florlett

slørsky
slørsky tynn, gjennomsiktig sky cirrostratus

slørsopp
slørsopp skivesopp av slekten Cortinarius

sløsaktig
sløsaktig adj. -sløsete se -aktig

sløse
sløse v. -te-ingforbruke vettløst ødsle: ikke sløs med varmtvannet! | sløse med penger | sløse bort penger, tid | sløsing med arbeidskraft besl. med slusk, sa. ord som mnty.slosen slentre

sløser
sløser subst. -en, -eperson som sløser

sløseri
sløserịsubst. -etsløsing se -eri

sløset
sløset, sløseteadj. -etevære sløset(e) (sløse) med noe

sløv
sløv adj. -t1 eggslitt uskarp: en sløv kniv, saks 2 (sjelelig) svekket: sløve sanser | gammel og sløv | er du helt sløv? uoppmerksom (av slapphet) dorsk åndelig doven: sløve elever | sløvt vanegjengeri norr. sljór

sløve
sløve v. -et-ing1 gjøre sløv 2: i åttiårsalderen begynte han å sløves | mengden av popunderholdning sløver folks sans for kvalitet | ha en sløvende virkning 2 (fam.) (slappe fullstendig av ved å) koble tankene ut: ligge, sitte og sløve | 1. nyttårsdag går jeg bare og sløver

sløvhet
sløvhet subst. -endet å være sløv 2 se -het

sløvne
sløvne v. -et-ingbli sløv sløves

sløvsinn
sløvsinn 1 sløv, slapp sinnstilstand 2 åndelig svekkelse i forbindelse med sinnssykdom: alkohol-, alderdoms-, ungdomssløvsinn

sløy
sløy Ⅱ adj. -t(dial., fam.) lurt funnet på 'sleip' norr. slœgr slu

sløy
sløy Ⅰ adj. -t1 svak dårlig: sløy vind | sløye tider 2 slapp nederl. el. nty.

sløyd
sløyd subst. -en(om skolefag) forarbeidelse av gjenstander i tre, metall og papp (jf. forming) han har laget den på sløyden sv., sa. ord som norr. slœgð list, sluhet;jf. sløy II

sløyde
sløyde v. -et-ing(skolespr., fam.) utføre sløydarbeid drive med sløyd

sløye
sløye Ⅰ -et v. -ingskjære opp fisk og ta ut uspiselige innvoller norr. slœgja, avl. av slo(g)

sløye
sløye Ⅱ v. -et-ingbli slappere: tidene sløyet av avl. av sløy I

sløyer
sløyer subst. -en, -eperson som arbeider med sløying avl. av sløye I

sløyfe
sløyfe Ⅰ subst. -n, -r1 bånd, lisse e. l. knyttet i enkelt el. dobbelt løkke: knytte sløyfe | småpiker med sløyfe i håret | førstepremiehestene fikk hvit sløyfe | han foretrekker sløyfe fremfor slips 2 slynget bane slyngning: bevege seg i sløyfe sporsløyfe ty.

sløyfe
sløyfe Ⅱ v. -et-ingutelate: siste nummer i konserten ble sløyfet mnty., eg. 'slepe bort'

sløyfebånd
sløyfebånd til sløyfe I

slå
slå Ⅱ slo, slått v. slås-ing(se også slagen, slagning)A (i alm. bruk) 1 (om mer el. mindre brå bevegelse som rammer el. som frembringer en virkning) slå neven i bordet | slå vilt omkring seg | han slår! | fuglen slo (basket, viftet) med vingene | bjørnen har slått (drept) sau; (i fotball) slå (sende, legge) en pasning | (jf. bet. B 1) falle og slå hodet | slå hull på kneet | slå på tromme | slå på glasset se glass 3 | slå takten | slå et beløp på kassaapparatet | slå på tråden se tråd 1 | klokken slo fire slag | klokken slo fire | slå glass se glass 4 | hun slo armene om halsen på ham | ekspeditøren slo et papir om varene | slå stift(en) se stift I –helle: slå vann i kjelen | slå lens | slå gress – (jf. bet. A 2) (om seiler, seilbåt) gjøre slag I 2 krysse baute (fam.) slå en i hodet med noe ɔ:bruke som vektig argument | slå et slag for en god sak | det slo meg (jeg syntes plutselig) at det måtte være noe galt et sted | en slående (iøynefallende) likhet | et slående (virkningsfullt) argument 2 (med hovedbet. 'gjøre, lage, danne') vaktmannen slo alarm | la oss slå følge | slå lag | han hamret på steinen så den slo gnister | treverket slo sprekker | grisen slo krøll på halen | slå salto, stift | slå leir | slå mynt ɔ:prege slå mynt på en affære ɔ:tjene penger på den | slå (sno) rep, trosser ( jf. firslått, repslager) | slå en til ridder | slå en konkurs | slå rot se rot I | slå en sirkel | slå en strek over se strek 1; | (jf. bet. A 1) vi slo et slag nedover gaten | lerken slo sine triller | slå en fjert | slå vitser | slå en plate | slå feil, klikk se feil II, klikk II 3 beseire: fienden er slått | Norge ble slått 4–0 være bedre enn: slå en rekord | slå den! B (refl.) 1 skade (seg) ved slag: falle og slå seg | slå seg fordervet, ihjel 2 (jf. bet. A 1) slå seg for sitt bryst (især bib.) vise sorg, anger | slå seg på brystet skryte | i kveld skal vi slå oss løs ɔ:riktig more oss | jeg skal nok slå meg frem i livet ɔ:arbeide meg opp | han slo seg igjennom som (levde av å være) selger | slå seg ned bosette seg | han så noen kjente på kafeen og slo seg ned (satte seg) ved deres bord | han slo seg opp under jobbetiden | sykdommen slo seg på øynene | han har slått seg på flasken ɔ:begynt å drikke | slå seg sammen med en | vi kan ikke slå oss til ro med den forklaringen | slå seg til tåls med noe | låsen slo seg vrang 3 døren har slått seg ɔ:er blitt skjev | kulden har slått seg det er blitt mildere C (med adv. el. (trykksterk) prep., se også bet. B) 1 an slå an en tone på klaveret | stykket har slått (godt) an ɔ:er blitt populært, godt likt | han slo an med en dame på gaten 2 av slå av motoren | slå av på (redusere) prisen | slå av på kravene | slå av (ha) en prat (med en) 3 bakut hesten slo (sparket) bakut 4 bort han ymtet om giftermål, men hun slo det bort | slå noe bort i spøk 5 etter slå etter i et leksikon 6 fast slå fast fastslå 7 fra slå (godt) fra seg forsvare seg (godt) | vi tenkte å kjøpe bil, men slo det fra oss 8 frempå han slo frempå (foreslo, ymtet (om)) (om) at vi kunne selge gården 9 i slå i en spiker | slå døren i 10 igjen slår du, så slår jeg igjen 11 igjennom strømmen slo igjennom jf. gjennomslag 1 | underlagsfargen slo igjennom | endelig slo han igjennom (som kunstner, idrettsmann e. l.) ɔ:ble anerkjent, fikk sitt gjennombrudd 12 ihjel han slo ham ihjel | argumentene slår hverandre ihjel | slå ihjel (fordrive) tiden, noen timer med noe 13 inn slå inn en rute | selvstarteren slo ikke inn | kulden, døren slår inn ɔ:går innover i huset | hva har du tenkt å slå inn på? 14 kontra slå kontra se kontra II 15 ned slå ned en pæl | kan du slå brevet ned på maskin for meg? | bli slått ned på åpen gate | motstanden ble hurtig slått ned | slå øynene ned | røyken slår ned | lynet slo ned i et tre | ørnen slo ned på byttet | læreren slo ned på den minste feil 16 om været har slått om ɔ:forandret seg (markert) | hun har slått totalt om siden hun ble kjent med ham ɔ:forandret seg, forandret mening | slå om seg med sitater 17 opp slå opp en bok, paraply, teltet | slå opp i en bok (for å undersøke noe) | slå øynene opp | slå opp (sette i) en latter | slå opp plakater | avisene slo nyheten stort opp; (fag.) slå opp (til) et brød forme deig til et brød | hun slo opp med ham ɔ:gjorde slutt på forholdet 18 over det slo over en gnist mellom ledningene | hesten slo over i galopp 19 på han liker å slå stort på ɔ:å være raus | han slo på (ymtet om) at … 20 sammen slå hendene sammen (av overraskelse) | en stol til å slå sammen | slå sammen to rom | de to kommunene er slått sammen 21 til slå til av alle krefter | skapsprengerne har slått til (gått til aksjon) igjen | jeg slo til (aksepterte tilbudet) og kjøpte bilen | spådommen slo til ɔ:gikk i oppfyllelse 22 tilbake slå tilbake et angrep | han fikk kraftig kritikk, men slo tilbake | hans grove uttalelser slo tilbake på (fikk ubehagelige virkninger for) ham selv 23 under slå under seg et land(område), firma ɔ:erobre det, gjøre det til sin eiendom 24 ut døren slår ut ɔ:går utover | få slått ut en tann | bokseren ble slått ut i første runde | vi var helt slått ut (utslått) etter det lange foredraget | – taleren slo ut med armene | slå ut håret jf. utslått II 2 // | (fam.) i kveld skal vi slå ut håret ɔ:slå oss løs | høyere lønninger slår ut i (resulterer i, fører til) høyere priser | slå noe ut av hodet, tankene norr. slá