skalar
skalạr Ⅰ subst. -en, -er1 (fys.) størrelse som (t. forskj. fra vektor) er uten retning og kan angis ved tallverdi alene (f. eks. et punkt på en skala): tid, temperatur og volum er skalarer 2 (mat.) tallfaktor foran vektor substantivering av skalar II

skalar
skalạr Ⅱ adj. -tsom beskrives av el. gjelder skalarer lat. avl.; ○skala

skald
skald subst. -en, -ernorrøn dikter (høytid. el. spøkef.) dikter: den store nasjonale skald gjenopptatt fra norr. skáld, uviss oppr.

skaldediktning
skaldediktning norrøn diktning i forskjellige innviklede versemål (t. forskj. fra den enklere Edda-diktning)

skaldekvad
skaldekvad dikt av skald

skaldskap
skaldskap subst. -enkunsten å dikte skaldekvad, -strofe se -skap

skalenoeder
skalenoẹder subst. -et, -drelegeme (især krystallform) begrenset av tolv el. åtte ulikebente trekantede flater av gr. skalenos skjev, og hedra flate

skalere
skalẹre v. -te-inginndele etter skala

skalk
skalk Ⅰ subst. -en, -er1 endeskive av brød el. ost. (mest fam.) nymånens skalk | kommunen innsnevret friarealene ved å ta en skalk her og en skalk der 2 (fam.) sort, stiv hatt med rund pull og smal brem bowler muligens mnty. med oppr. bet. 'stump, kloss, lite stykke'

skalk
skalk Ⅱ subst. -en, -er(foreld.) lurendreier skjelm skøyer norr. skalkr, mnty.

skalkaktig
skalkaktig adj. -(litt.) skøyeraktig skjelmsk se -aktig

skalke
skalke v. -et-ing(bare i forb.) skalke lukene stenge dekkslukene med lemmer, presenning og jern e. l. (også overf., fam.) stenge, låse (alle dører og vinduer) for å hindre innslipping nty., nederl. eg. 'lukke med klosser', jf. skalk I

skalkefest
skalkefest (fam.) etterpålag resteselskap til skalk I 1

skalkeskjul
skalkeskjul dekke, kamuflasje (for den egentlige hensikt): tjene som skalkeskjul 1. ledd skalk II

skall
skall Ⅱ subst. -et, -skar: det er skall i emaljen sa. ord som skar, skår (som i østno. dial. uttales med tykk l)

skall
skall Ⅰ subst. -et, -1 forholdsvis tynt og hardt hylster: skallet på et egg, en nøtt, en musling | skallet på et eple, en appelsin hans polerte vesen er bare et tomt skall | trekke seg inn i sitt skall isolere seg 2 ytre, dekkende mur (jf. skallmur) krumme takhvelv over f. eks. hallbygning 3 glødeskall besl. med skål I

skalldyr
skalldyr bløtdyr med skall (f. eks. hummer, krabbe)

skalle
skalle Ⅰ subst. -n, -r1 (for)hode: han fikk et slag i skallen | en blank skalle (fam.) det er gutt som har vett i skallen kranium (jf. dødningskalle, kortskalle, langskalle) 2 støt med (for)hodet: han fikk seg en skalle 3 finnsko av reinskinn (fra dyrets skalle) norr. skalli

skalle
skalle Ⅲ v. -et-ingstøte med (for)hodet gi en skalle I 2: han skallet til meg avl. av skalle I

skalle
skalle Ⅱ v. -et-ing1 rense for skall el. stilker: skalle korn 2 falle av i flak: murpussen skaller av (om person) miste hud i flak (især etter utslettssykdom): han er begynt å skalle av partiet skallet av (seg) (brøt med, kvittet seg med) ekstremistene | ekstremistene ble skallet av avl. av skall I

skallet
skallet -ede el.adj. -etehårløs: han ble tidlig skallet avl. av skalle I

skallet
skalletⅡ , skalleteadj. -etesom har avskallede flak: skallet(e) maling

skallet
skalletⅠ , skalleteadj. -etesom har skall II: en skallet(e) krukke

skallethet
skallethet subst. -endet å være skallet: middel mot skallethet se -het

skallmur
skallmur yttermur forbundet med en indre vegg ved hjelp av stålstenger gjennom et (varmeisolert) hulrom

skallmurvegg
skallmurvegg dobbeltvegg av skallmur og indre vegg

skallskifte
skallskifte (hos leddyr, skalldyr)

skalm
skalm subst. -en, -ertrestykke som plasseres under spikerhodet, og som, når det fjernes, gjør det lettere å få spikeren ut nty. el. nederl.; eg. 'lukekarm'

skalme ie
skalmẹịe subst. -n, -reldre, primitivt blåseinstrument (rørbladsinstrument) av tre (særl. brukt av gjetere) mnty., oppr. gr. 'rør'

skalp
skalp subst. -en, -erhodehud og hår av drept fiende, brukt av indianerne som seierstrofé (mest fam.) han er ute etter motstanderens skalp ɔ:er bestemt på å beseire ham (el. 'slakte' ham med kritikk) | skalpen satt løst motstanderen var lett å beseire | ha mange skalper i sitt belte eng., fra nordisk;norr. skalpr sverdskjede

skalpell
skalpẹll subst. -en, -erliten operasjons- el. disseksjonskniv lat. dim. av scalprum kniv

skalpere
skalpẹre v. -te-ingskjære av skalpen på: indianerne skalperte sine falne fiender avl. av skalp

skalte
skalte v. -et-ing(bare i forb.) skalte og valte med noe(n) styre og stelle etter behag ty., sm. ord som sjalte

skam
skam -mmen1 vanære: han levde og døde i skam (i faste uttr.) sitte igjen med skammen | bringe skam over en | ha, få skam av noe | han gjør skam på familien | spis nå, og ikke gjør skam på maten (med g. gen. etter til) gjøre en, bli, stå til skamme ɔ:nedverdige(s), bli ille ansett | bli, stå til skamme ikke kunne prestere det som ventes av en | alle spådommer om uvær ble gjort grundig til skamme det gikk helt annerledes enn spådd | vi må møte opp for skam(s) skyld (jf. bet. 2) jeg må til min skam bekjenne at … 2 flauhet skamfullhet: føle skam ved noe | eier du ikke skam i livet? | rødme av skam (med svekket bet.) jeg har med skam å melde (si) (dessverre, beklageligvis) glemt alt sammen | bite hodet av all skam sette alle sømmelighetshensyn til side, gjøre noe man egentlig skammer seg ved 3 person, forhold som bringer vanære skamplett: han er en skam for familien | de mange tiggerne er en skam for byen | det er både synd og skam | han snyter så det er en skam, så det er stor skam | fy for skam! norr. skǫmm

skamben
skamben knokkel i bekkenet, like over kjønnsdelene

skambite
skambite rådyret ble skambitt av en hund ɔ:bitt (halvt) fordervet

skambud
skambud urimelig lavt (auksjons)bud

skamfere
skamfẹre v. -te-ingskade stygt ødelegge: han ble skamfert i ansiktet | et skamfert rykte mnty.

skamfile
skamfile v. -te-ing(sjøu.) ved stadig bevegelse gnage (tauverk) i stykker nty. schamfilen

skamfull
skamfull som skammer seg over noe: føle seg, være skamfull over (for) noe

skamfullhet
skamfullhet subst. -ense -het

skamfølelse
skamfølelse skam 2

skamhugge
skamhugge 1 skade ved overdreven hugst: skamhugge skogen 2 skade ved huggsår: skamhugge seg i foten | skamhugge foten

skamklippe
skamklippe (ødelegge ved å) klippe galt, stygt: se ut som en skamklipt sau

skamleppe
skamleppe kjønnsleppe

skamløs
skamløs som er uten skamfølelse meget frekk: en skamløs person | en skamløs beskyldning, oppførsel

skamløshet
skamløshet subst. -ense -het

skamme
skamme subst. -et(refl.) føle skam: fy skam(me) deg! | du skulle skamme deg! | skamme seg for (over) å tilstå noe | jeg skammer meg over deg norr. skamma

skammekrok
skammekrok krok hvor uskikkelige barn må stå som straff: sette, stille en i skammekroken (også overf.: gjøre en til skamme, overgå en)

skammel
skammel subst. -en, skamlerlav krakk: barnet satt på skammelen | hvile foten på en skammel ty., lat. dim. av scamnum benk

skammelig
skammelig adj. -1 som man skulle føle skam ved skjendig: det er skammelig å påstå noe slikt | en skammelig løgn | skammelig underbetalte funksjonærer 2 (som forsterkende adv.) fullstendig: der tar du skammelig feil avl. av skam, se -lig

skamplett
skamplett vanærende trekk, stempel: (forholdene i) havnestrøket er en skamplett på byen

skampæl
skampæl, -pel(hist.) pæl som forbrytere ble bundet til for å stå til skam og advarsel

skamri
skamri ri halvt fordervet: skamri en hest

skamros
skamros overdreven ros

skamrose
skamrose bli skamrost for noe

skamslå
skamslå slå halvt fordervet

skamvett
skamvett (mest dial.) skamfølelse

skandale
skandạle subst. -n, -rhendelse, handling som vekker anstøt el. pinlig oppsikt: gjøre, lage skandale | bli innblandet i en skandale | man været skandale(n) | der har vi skandalen der kommer det ubehagelige vi ventet fr., oppr. gr. 'snare', eg. 'noe som raskt springer opp'

skandaleavis
skandạleavis jf. skandalepresse

skandalepresse
skandạlepresse presse som lever av å bringe skandaler sensasjonspresse

skandalisere
skandalisẹre v. -te-ingutsette for skandale: han skandaliserte hele familien fr. avl.; ○skandale

skandaløs
skandalø̣s adj. -tskandale- skammelig: en skandaløs hendelse | skandaløse forhold | eleven var skandaløst dårlig forberedt fr. avl.; ○skandale

skandere
skandẹre v. -te-ing1 fremsi slik at rytmen markeres: skandere et vers 2 skanne lat., eg. 'stige';besl. med skala

skandinav
skandinạv subst. -en, -erinnbygger av Skandinavia (av Danmark, Sverige el. Norge) innbygger av den skandinaviske halvøy avl. av Scandinavia oldtidsforfatternes navn på Skåne

skandinavisk
skandinạvisk adj. -de skandinaviske folk, dansker, svensker og nordmenn | den skandinaviske halvøy Norge og Sverige

skandinavisme
skandinavịsme subst. -nbestrebelser, følelse for skandinavisk enhet se -isme

skandinavist
skandinavịst subst. -en, -ertilhenger av skandinavismen se -ist

skandinavistikk
skandinavistịkk subst. -envitenskapen om skandinavisk språk og kultur

skandinavistisk
skandinavịstisk adj. -se -isk

skandisk
skandisk se atlantoskandisk

skandskrift
skandskrift subst. -et, -ersmedeskrift ty.; 1. ledd av Schande skam

skank
skank subst. -en, -er1 (på husdyr) bakben fra kneet til og med fotroten (på slaktet dyr) parti mellom bog el. lår og fotledd 2 (fam.) ben I 2 på menneske (jf. skanket(e) , langskanket) besl. med skinke

skanket
skanket, skanketeadj. -ete(fam.) tynn og langbent

skann
skann subst. -et, -det å skanne (især om den enkelte gang) til skanne

skanne
skanne v. -et-ingavsøke med skanner lese optisk: skanne inn en illustrasjon | skanne en tekst eng. scan avlese, avsøke; oppr. lat. og sm. ord som skandere

skanner
skanner subst. -en, -e1 apparat til elektronisk avsøking og avbildning av en overflate optisk leser 2 filmavspillingsmaskin eng. scanner

skanse
skanse subst. -n, -r1 forsvarsvoll: anlegge, kaste opp en skanse den siste på skansen den siste, den som sist gir seg | holde skansen ɔ:stillingen | jage, drive en fra skanse til skanse 2 forhøyet akterdel på skip ty.

skansekledning
skansekledning fortsettelse av skips ytterkledning opp over øverste dekk

skant
skant subst. -en, -er1 målestang, bl. a. til måling av tre på rot 2 avhugget ende av tømmerstokk norr. skamtr porsjon, tilmålt mengde

skante
skante v. -et-ing1 måle med skant 2 tilhugge (især stokk, bjelke)

skantil
skantil subst. -etel.-a, -er el. skantilesubst. -tel.-tila, -r(dial.) åpen møkkrenne bak båsrekke i fjøs av skarntile; av skarn og dial. til(e), tel(e), norr. þili gulv

skap
skap Ⅱ subst. -et, -oppbevaringsmøbel el. -avlukke med hyller og/el. knagger e. l.: bar-, bok-, kjøle-, kles-, pengeskap | innbygget skap | i skuffer og skap | han har sølv i kister og skap her i huset er det jeg som bestemmer hvor skapet skal stå ɔ:som har kommandoen | (fam.) komme ut av skapet stå frem (offentlig) slik man er, slutte å forstille seg (oppr. om å bekjenne homofil legning, jf. skaphomo) mnty.

skap
skap Ⅰ en el. subst. et (fam., især i forb.) på skap av skikkelse, form: hvordan er han på skap? | på skap som en vedkubbe norr. skap beskaffenhet, besl. med skape

skapaktig
skapaktig adj. -som skaper seg affektert: ha et skapaktig vesen til skape 4,, se -aktig

skapdranker
skapdranker person som drikker i smug (eg. stående ved brennevinsskapet)

skapdrikker
skapdrikker skapdranker

skape
skape v. -te-ing(se også skapelse, skapning)1 frembringe av intet: i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden | skape nye arbeidsplasser | (jf. bet. 2) han er som skapt til å bli ballettdanser | reklamen skaper behov – (med svekket bet.; brukt forsterkende) hver skapte (eneste) dag | han gjør ikke et (guds) skapte grann | det er ikke mening skapt i å stå opp så tidlig 2 forme danne: være pent skapt | velskapt | trollet skapte prinsen om til en hest | skape seg en fremtid se også bet. 4 3 frembringe: en skapende kunstner (t. forskj. fra utøvende) | skapende evner, fantasi, virksomhet –forårsake: ordningen vil skape misnøye, vanskeligheter | skape blest, spenning, forventninger 4 (refl.) stå ikke der og skap deg! ɔ:gjør deg ikke til | hesten skapte (slo) seg vrang (jf. bet. 2) skape seg om norr. skapa, eg. 'forme ved utskjæring'

skapelig
skapelig adj. -ordentlig, skikkelig (av utseende, fremtreden): han ble skapeligere med årene | dette ser jo nokså skapelig ut avl. av skap I,, se -lig

skapelse
skapelse subst. -n, -rdet å skape 1: i første Mosebok berettes det om skapelsen ɔ:verdens skapelse | noe slikt har ikke hendt siden verdens skapelse vbsubst. til skape

skapelsesakt
skapelsesakt den handling å skape

skapelsesberetning
skapelsesberetning (især om Bibelens)

skapen
skapen subst. en (litt.) det å skape

skaper
skaper subst. -en, -e1 skaperen, jordens skaper Gud (i utrop) o du min skaper! 2 person som skaper, har skapt noe opphavsmann: Ludvig Holberg, skaperen av den danske komedie | moteskaper avl. av skape

skaperakt
skaperakt skapelsesakt

skaperevne
skaperevne skapende evne: kunstnerens skaperevne

skaperi
skaperịsubst. -et, -erdet å skape seg avl. av skape 4,, se -eri

skaperkraft
skaperkraft Guds skaperkraft | kunstnerisk skaperkraft

skaperverk
skaperverk hele skaperverket alt Gud har skapt

skaphomo
skaphomo (fam.) homofil person som holder sin legning hemmelig e. skapdranker

skapning
skapning subst. -en, -er1 skikkelse legemsbygning figur: vakker av skapning 2 (skapt) vesen: ekornet er en vakker liten skapning | hva er det for en merkelig skapning som kommer der? innbegrep av alt det skapte: skapningens herre Gud, mennesket (også spøkef. om mannen) vbsubst. til skape

skapplass
skapplass en leilighet med god skapplass

skapsprenger
skapsprenger subst. -en, -einnbruddstyv som åpner pengeskap med sprengstoff

skapsprengning
skapsprengning drive med skapsprengning | det meldes om to skapsprengninger i natt

skapular
skapulạr subst. -et, -errektangulært skulderklede på munkedrakt avl. av lat. scapulæ skulderbladene

skapåpner
skapåpner jf. skapsprenger

skar
skar Ⅱ subst. -et, -forkullet del av lysveke el. tyrispik tanne norr. skarsl, besl. med skjære II

skar
skar Ⅰ subst. -et, -1 fjellkløft: i berg og skar 2 skåret merke: bordet var fullt av skar avl. av skjære II

skarabé
skarabẹ́subst. -en, -er1 bille i familien Scarabaeidae gjødselbille pilletriller 2 forstening el. avbildning av slik bille, brukt som smykke el. amulett lat.

skarabider
skarabịder subst. pl. familien Scarabaeidae

skare
skare Ⅲ v. -et-ing(refl.) bli til skare II: snøen skaret seg

skare
skare Ⅳ v. -et-ingklippe (skar av lys): skare lyset avl. av skar II

skare
skare Ⅰ subst. -n, -rflokk: pilegrimer i store skarer | engleskare | han har en hel skare av beundrerinner norr. skari

skare
skare Ⅱ subst. -nfast skorpe av grovkornet snø visstn. besl. med skjære, skjerm

skaret
skaretⅡ , skareteadj. -etefull av skar 2

skaret
skaretⅠ , skareteadj. -ete(om snø)

skarifikasjon
skarifikasjon subst. -en, -erskarifisering vbsubst. til skarifisere

skarifikator
skarifikạtor subst. -en, -er1 kirurgisk instrument til skarifisering 2 type ugressharv

skarifisere
skarifisẹre v. -te-inggjøre snitt i huden av lat. scarifare rispe

skarlagen
skarlạgen subst. -et1 (hist.) kostbart vevet stoff av høyrød farge: en kappe av skarlagen kledning av slikt stoff: kle seg i skarlagen 2 rødt fargestoff: rød som skarlagen mnty., oppr. pers. 'karminfarget ullstoff'

skarlagensfeber
skarlạgensfeber smittsom sykdom med feber og røde utslett

skarn
skarn subst. -et, - (foreld., arkais.) 1 gjødsel søppel støv og smuss dra en opp av skarnet 2 sjofel person norr. skarn

skarnbasse
skarnbasse subst. -n, -r(foreld.) gjødselbille tordivel skarabé

skarp
skarp Ⅰ subst. -en, -er(sjøu.) forreste og akterste avspissede del av (rom i) fartøy: forskarp og akterskarp substantivering av skarp II

skarpblikk
skarpblikk skarpt blikk for noe: han avslørte det med sitt skarpblikk | politisk skarpblikk

skarphet
skarphet subst. -endet å være skarp (i bet. 1–4 og 6) se -het

skarping
skarping subst. -en, -er1 (fam.) intelligent, gløgg person 2 dram: ta seg en skarping til maten se -ing 2

skarpladd
skarpladd, -ladetadj. et skarpladd våpen

skarpretter
skarpretter subst. -en, -ebøddel e. mnty., oppr. om person som eksekverte dødsdommer ved halshugning

skarpseiler
skarpseiler hurtigseilende båt

skarpsindig
skarpsịndig skarpt tenkende el. uttenkt: en skarpsindig person | en skarpsindig løsning

skarpsindighet
skarpsịndighet subst. -enskarpsinn se -het

skarpsinn
skarpsinn skarp, klar forstand: vise skarpsinn

skarpskodd
skarpskodd en skarpskodd hest godt forberedt: laget møter skarpskodd til konkurransen | en skarpskodd jurist ɔ:kunnskapsrik og med evne til å utnytte sine kunnskaper

skarpskyting
skarpskyting skyting med skarp ammunisjon

skarpskytter
skarpskytter 1 (mil.) geværmann med spesielt våpen og sikteutstyr 2 dyktig skytter

skarpskyttermerke
skarpskyttermerke merke utdelt som attest for en nærmere fastsatt skyteferdighet

skarpskåren
skarpskåren adj. -t-rne, med tydelig profil, skarpt markert: et skarpskårent ansikt

skarpslipe
skarpslipe skarpslipte våpen

skarpsyn
skarpsyn (jf. skarpblikk)psykologisk skarpsyn

skarptromme
skarptromme lilletromme som (pga. metallspiraler mot underskinnet) gir skarp lyd

skarre
skarre v. -et-ing1 (om fugl, f. eks. rype) gi en ru, skurrende lyd 2 uttale r ved å heve baktungen mot ganen (og rulle med drøvelen): på Sørlandet skarrer de | skarre på r'en(e) | skarrende r lydord

skarre-r
skarre-r (t. forskj. fra tungespiss-r)

skarv
skarv Ⅰ subst. -en, -erpelikanfugl i slekten Phalocrocorax norr. skarfr eg. lydord (e. fuglens skrik)

skarv
skarv Ⅲ subst. -et, -nakent fjell steinet fjellgrunn besl. med skrape II

skarv
skarv Ⅱ subst. -en, -erkjeltring fark av dial. skarv (n.) skrap

skarve
skarve ub. adj. ussel elendig: arbeide for en skarve betaling | jo, jeg har da fått meg en skarve bil ɔ:en bil som er noenlunde brukbar | en skarve husmann | noen skarve kroner fra eller til spiller ingen rolle av skarv (n.) skrap, jf. skarv II

skarve-
skarve- elendig fille-: skarvebikkje, -fant, -pakk o. fl. 1. ledd skarv (n.) se skarv II

skat
skat Ⅰ subst. -enet tysk kortspill ty., ital.

skat
skat Ⅱ subst. -et, -topp(ende) og grener som er hugget av felt tre besl. med dial. skate grenløst tørrtre på rot; av en germ. rot *skat stikke frem

skate
skate Ⅰ subst. -n, -rrokke I (fisk) norr. skata

skate
skate Ⅱ v. -et-inghugge skat av (tre)

skate
skate Ⅲ |skeite |v. -et, -ingstå på rullebrett (skateboard) eng.

skateboard
skateboard |skeitbård|subst. -et-sel. -rullebrett eng. 'skøytebrett'

skater
skater |skeiter|subst. -en, -ebrettkjører

skatoll
skatọll subst. -et, -eroppbevaringsmøbel med skuffer, åpne rom og skriveklaff ty., oppr. mlat. 'pengeskrin'

skatt
skatt subst. -en, -er1 samling kostbarheter: en nedgravd skatt | (e. Matt. 6.19) samle seg skatter på jorden eventyrene er en av våre nasjonale skatter | havets, naturens skatter (vanligere: rikdommer) (i sms.) kunst-, bokskatt o. fl. (som kjæleord) hør nå her, skatten min! 2 pålagt pengeytelse til kommune og stat: jeg betaler over 300 000 kroner i skatt | trekke en for skatt | skatt av årets inntekt | pålegge skatt | skrive ut skatter | snyte på skatten | få igjen penger på skatten (jf. avgift)luksus-, omsetningsskattnorr. skattr

skattbar
skattbar adj. -tskattbar inntekt inntekt som det kan beregnes skatt av se -bar

skatte
skatte v. -et-ing1 sette pris på: han er en skattet gjest ved alle tilstelninger | en høyt skattet venn 2 betale skatt: den inntekt man skatter av | skatte til flere kommuner 3 skattlegge: mange mener at vi skattes for høyt avl. av skatt, bet. 1 fra nty.

skatteanslag
skatteanslag anslag over skatteinntekter

skattebetaler
skattebetaler person som betaler skatt skatteyter

skatteflukt
skatteflukt skatteyters flytting til sted med mindre skattebyrde

skatteflåing
skatteflåing (fam.) urimelig skattlegging

skattefogd
skattefogd (i fylker) statlig tjenestemann som bl. a. forestår innkreving av visse avgifter

skattefri
skattefri som det ikke betales skatt av: skattefri inntekt, sparing | skattefritt fradrag | skattefrie avsetninger | skattefrie formuesgjenstander

skattefut
skattefut (fam., jf. fut 2) det blir ikke mye igjen når skattefuten har fått sitt

skattegraver
skattegraver til skatt 1

skattegrunnlag
skattegrunnlag beløp (del av inntekt el. formue) som det beregnes skatt av

skatteinngang
skatteinngang det at skatt kommer inn: kommunen har hatt god skatteinngang hittil i år

skatteinntekt
skatteinntekt inntekt i form av innbetalt skatt: en vesentlig del av kommunenes inntekter er skatteinntekter

skatteinspektør
skatteinspektør statstjenestemann som fører tilsyn med skattevesenet i et fylke

skattejakt
skattejakt dra på skattejakt i Sydhavet | skattejakt i et antikvariat

skattejungel
skattejungel (jf. jungel)innviklet og vidt forgrenet system av skatteregler

skatteklasse
skatteklasse gruppe hvor skattebetaler hører hjemme etter forsørgelsesbyrde: han er i skatteklasse 1 (tidl.) avgiftsgruppe: øl i skatteklasse 2

skattekort
skattekort kort (utstedt av ligningsvesenet) som viser en lønnstagers skattetrekk: skattekortet kan være tabellkort eller prosentkort

skattelette
skattelette skattelettelse

skattelettelse
skattelettelse nedsettelse av skatt

skatteliste
skatteliste liste over ilignet skatt, lagt ut til ettersyn

skattenektelse
skattenektelse, -nektingdet å nekte å betale skatt

skatteobjekt
skatteobjekt noe(n) som er el. kan være gjenstand for beskatning

skatteoppkrever
skatteoppkrever tjenestemann som sorterer under skattefogd

skatteparadis
skatteparadis land med meget lave skatter

skattepenger
skattepenger penger som er betalt i skatt: det som kommunen bruker skattepengene til | få igjen skattepenger

skattepliktig
skattepliktig 1 pliktig til å betale skatt: skattepliktige borgere 2 som det skal betales skatt av: skattepliktig inntekt, formue

skatteprogresjon
skatteprogresjon se progresjon 2

skatteprosent
skatteprosent den prosentsats som stats- og (især) kommuneskatt utregnes etter: kommunen har gjennomført en skatteprosent på 22 (også om trekkprosent)

skatterestanse
skatterestanse ubetalt skatt

skatteseddel
skatteseddel oppgave over skattens størrelse, sendt skatteyteren av ligningsvesenet

skatteskrue
skatteskrue beskatning, skattetrykk (tenkt som en skrue som dreies inn): skatteskrueen har fått en ny omdreining | stramme skatteskruen

skattesnyt
skattesnyt subst. et skattesnyteri 2. ledd til snyte

skattesnyter
skattesnyter person som snyter (stat og kommune) for skatt

skattestreik
skattestreik (som protest mot noe) unnlatelse av å betale skatt

skattesvik
skattesvik skatteunndragelse

skattesvikt
skattesvikt svikt i skatteinntekter

skattetakst
skattetakst taksering av fast eiendom med henblikk på beskatning: holde skattetakst beskatningsverdi av slik eiendom: skattetaksten på eiendommen er 900 000 kroner

skattetrekk
skattetrekk 1 det å trekke skatt: arbeidsgivere har plikt til å foreta skattetrekk av de ansattes lønn 2 beløp som trekkes i skatt: ha høyt skattetrekk

skatteunndragelse
skatteunndragelse det å unndra penger fra beskatning skattesnyteri

skatteutjevningsmidler
skatteutjevningsmidler penger som skaffes til veie ved en særskilt skatt, og som staten fordeler til trengende kommuner

skattevesen
skattevesen institusjoner, administrasjonsgren som fordeler og oppkrever skatt

skattyter
skattyter, skatteytersubst. -en, -eskattebetaler

skattkammer
skattkammer rom hvor skatter oppbevares oppslagsverket er fremragende, ja et skattkammer

skattkiste
skattkiste noe som inneholder et rikt forråd av noe verdifullt: Salmonsens leksikon er en skattkiste eg. 'kiste hvor verdifulle ting ble oppbevart'

skattland
skattland Norges gamle skattland områder som svarte skatt til den norske konge

skattlegge
skattlegge pålegge skatt

skattyter
skattyter se skatt(e)yter

skattøre
skattøre subst. -n(kommune)skatteprosent

skaut
skaut subst. -et, -hodetørkle knyttet under haken norr. skaut hjørne, flik, fang

skav
skav subst. -etavskavet bark e. l. (brukt som nødfôr) til skave

skavank
skavạnk subst. -en, -erskade mangel feil: en medfødt skavank | alle har sine skavanker ɔ:ufullkommenheter nty., uviss oppr., 2. ledd muligens nty. wank vakling

skave
skave v. -et-ingskjære, skrape (av) med skarpt redskap: skave bark norr. skafa

skavejern
skavejern, skav-jern til å skave med

skaver
skaver subst. -en, -eredskap til å skave med skavejern

skavgress
skavgress snellen Equisetum hyemale, tidligere brukt til pussing og polering

skavkniv
skavkniv høvelredskap med håndtak på hver side

skavl
skavl subst. -en, -er1 snødrive med skarp kant: snøen la seg i skavler 2 bølgekam brottsjø norr. skafl,besl. med skave

skavle
skavle v. -et-ing(refl.) danne skavl: snøen skavlet seg

skavlet
skavlet, skavleteadj. -ete(om snø og sjø)

skeet
skeet, skeetskyting |skit-|subst. -enlerdueskyting hvor målene kastes ut i varierende retning eng.

skeid
skeid |sjei|subst. -et, -(hist.) hestekappløp hestekamp norr. skeið løp, renn

skeie
skeie Ⅰ v. -et-ingskeie av fra, ut av veien ta gal retning (i forb. med ut) han har skeiet (helt) ut ɔ:fører et ryggesløst liv jf. utskeielse (også spøkef.) slå seg løs: skal vi skeie ut litt i kveld? norr. skeika slingre

skeie
skeie Ⅱ v. -de-ing(bare i forb.) skeie ut (sjøu.) slutte med et arbeid (ofte ved øktens slutt): skeie ut etter vakten | bryggesjauerne ble skeid ut klokken 12 ɔ:måtte slutte (etter fullført arbeid) –kassere utrangere: den gamle båten ble skeid ut mnty. 'skille'; sm. ord som sjeide

skeis
skeis adv. (fam.) dårlig (mest i forb. gå skeis): det gikk skeis til eksamen | det gikk skeis med den utenlandsturen vår ɔ:den ble ikke noe av muligens av fris. schei skjev;jf. ty. Scheiss skitt

skeiv
skeiv adj. -t, (sl.) homofil bifil se skjev

skepsis
skepsis subst. -entvil forbeholdenhet: vi ser med skepsis på dette forslaget | bli møtt med skepsis | sunn skepsis gr. 'betraktning, ettertanke'

skeptiker
skeptiker subst. -en, -e1 en som stiller seg skeptisk tviler: en uforbederlig skeptiker | skeptikerne mente at det hele ville gå ad undas 2 representant for skeptisisme 2 ty., e. lat.

skeptisisme
skeptisịsme subst. -n1 skeptisk innstilling 2 filosofisk retning som tviler på muligheten av gyldig erkjennelse se -isme

skeptisk
skeptisk adj. -1 tvilende forbeholden: en skeptisk innstilling | vi stiller oss skeptiske til ideen | se skeptisk på noe 2 som kjennetegner, tilhører skeptisismen: skeptiske systemer | en skeptisk filosof e. lat., gr.; se -isk 2

sketsj
sketsj subst. -en, -erkort, humoristisk spill, især som innslag i revy, underholdningsprogram e. l.: spille en sketsj eng., oppr. ital.; sm. ord som skisse I

ski
ski Ⅰ subst. -en, -1 langt, smalt redskap (oppbøyd i tupp foran) til å gå (gli) på snø med: han er flink til å gå på ski | stå på ski ned en bakke 2 landingsmeie under fly norr. skíð

ski
ski Ⅱ -en el.subst. -a, -erse skie

skibbe
skibbe v. -et-ing(fam.) sende skysse: skibbe en av sted sm. ord som skipe

skibbrudd
skibbrudd se skipbrudd

skibinding
skibinding anordning som fester skien til foten

skibrekk
skibrekk subst. -et, -brekk I av ski: tre løpere gav opp på grunn av skibrekk

skibrett
skibrett snøbrett

skidag
skidag dag brukt til skigåing: skolen hadde skidag

skidding
skidding |sk-|subst. -endet at fly i sving 'sklir' ut fra svingkurvens sentrum pga. for liten krengning eng.

skie
skie -n el.subst. skia, -r, ski -en el.subst. -a, -erkløvet trestykke (mest i sms. ved-, vindski; jf. skigard ) norr. skíða

skifeltskyting
skifeltskyting langrenn med innlagt feltskyting

skifer
skifer subst. -en, -espaltbar bergart skiver, plater, heller av slik bergart: et hus med skifer på taket ty.

skiferbrudd
skiferbrudd sted hvor det brytes skifer

skiferdighet
skiferdighet soldater med god(e) skiferdighet(er) til ski I

skiferolje
skiferolje hydrokarboner (mineralsk olje) i skifer

skiflyvning
skiflyvning skihopping i bakker med normpunkt over 90 m

skifret
skifret, skifreteadj. -eteskifrig

skifrig
skifrig adj. -som består av el. ligner skifer lett kløvbar ty. avl.; ○skifer

skifrighet
skifrighet subst. -ense -het

skift
skift subst. -et, -1 veksling skifte: arbeide på skift | raske skift (i kulisser, sceneri) | jf. girskifte (om arbeid) gå skift 2 arbeidstid for et lag: arbeide et skift | tre skift, hvert på åtte timer (om arbeidslag) arbeiderne i annet skift 3 klær til å skifte på seg (ofte i sms. strømpe-, undertøy-): ta med skift 4 horisontalt lag av murstein avl. av skifte II

skiftarbeid
skiftarbeid arbeid som drives kontinuerlig (ut over vanlig arbeidstid) ved at det ene laget avløser det andre

skifte
skifte Ⅰ subst. -t, -r1 forandring ombytte: skifte av oppholdssted | et skifte i tiden (mest i sms.) generasjons-, tidsskifte o. fl. 2 oppgjør av dødsbo, fellesbo fordeling av eiendom: holde skifte | offentlig og privat skifte (region.) takk for skiftet takk for samværet (under måltidet) 3 hugstteig jordstykke hvor det dyrkes forskjellige vekster fra år til år 4 (hist.) skyss-stasjon 5 (hist.) strekning mellom to skyss-stasjoner til skifte II

skifte
skifte Ⅱ v. -et-ing(se også skiftning)1 forandre bytte om: skifte klær | har du skiftet? | skifte hjul, oppholdssted, standpunkt, syn | bilen har skiftet eier | byen har skiftet ansikt | skifte roret ɔ:legge det like mye over til motsatt side | skifte jernbanevogner ɔ:flytte dem fra ett spor til et annet –forandre seg: tidene, vinden, været skifter | skiftende bris, skydekke | med skiftende (vekslende) hell – (med adv. el. prep.) været har skiftet (om) | de skal skiftes om (skifte(s) på) å holde vakt | de slitte delene ble skiftet ut (med nye) | forsvarsministeren ble skiftet ut 2 (ut)veksle: skifte hugg 3 fordele: arven ble skiftet mellom barna | skifte (ut) en jordeiendom norr. skipta

skiftedommer
skiftedommer til skifte II 3 el., skifte I 2

skifteforvalter
skifteforvalter skiftedommer

skiftelokomotiv
skiftelokomotiv til skifte II 1

skiftenøkkel
skiftenøkkel 1 stillbar skrunøkkel 2 skiftetast

skifterett
skifterett herreds- og byrett når den behandler booppgjør

skiftes
skiftes subst. skiftedes, har skiftesse skifte II 1

skiftesamling
skiftesamling møte av personer som har interesser i et skifte I 2: holde skiftesamling

skiftespor
skiftespor spor som fører fra ett (jernbane)spor over til et annet sidespor hvor vogner skiftes

skiftetakst
skiftetakst rettslig takst som holdes i anledning av skifte I 2

skiftetast
skiftetast (på skrivetastatur) tast som kobler om fra den ene typerekken til den andre

skiftetraktor
skiftetraktor lite skiftelokomotiv

skiftevis
skiftevis adv. etter tur avvekslende: det regner og snør skiftevis se -vis

skiftning
skiftning subst. -en, -er1 forandring veksling: brå skiftninger 2 skiftende preg nyanse: fargenes tusen skiftninger vbsubst. til skifte II

skiføring
skiføring bred, smal skiføring

skigard
skigard subst. -en, -ergjerde av skier

skiheis
skiheis stolheis for skiløpere skitrekk

skihopp
skihopp hopp på ski: et langt skihopp

skihopping
skihopping den idrett å hoppe på ski: drive med skihopping

skihæl
skihæl skistøvelhæl med spor til bindingen

skiidrett
skiidrett skiløping som idrett

skikjelke
skikjelke kjelke med ski til meier

skikke
skikke v. -et-ing(se også skikkelse)1 (refl.) oppføre: han har skikket seg bra den tiden han har vært her | han har begynt å skikke seg ɔ:oppføre seg bedre, bra | det skikker seg nok ɔ:ordner seg, blir nok bra 2 (i perf. pt., mest om person) han er ikke skikket (egnet) til å være formann | dårlig, vel skikket 3 (foreld.) skikke (sende) bud mnty.

skikkelig
skikkelig adj. -1 (om person) ordentlig anstendig: en bra og skikkelig pike | skikkelige mennesker | oppfør deg nå skikkelig! 2 ordentlig som man kan være tjent med: få seg et skikkelig måltid | jeg kommer hvis været er noenlunde skikkelig | har du skikkelig på bena? ɔ:skikkelig fottøy 3 (som adv., fam.) virkelig kraftig: jeg ble skikkelig våt mnty. avl.; ○skikke;, se -lig

skikkelse
skikkelse subst. -n, -r1 ytre form: gjenåpningen av hotellet i dets nye skikkelse | djevelen viste seg for ham i en hunds skikkelse 2 (om person) han så en skikkelse liste seg inn av porten | dikteren var en kjent skikkelse på strøket | Ibsens kvinneskikkelser avl. av skikke

skikket
skikket se skikke 2

skikonge
skikonge jf. konge 2

skikt
skikt se sjikt

skilderhus
skilderhus (mil.) flyttbart enmanns vakthus (leskur) ty., 1. ledd avl. av eldre ty. schildern stå på vakt, avl. av Schild skjold; jf. skiltvakt

skilderi
skilderịsubst. -et, -erbillig og dårlig maleri el. reproduksjon ty. avl.; ○skildre

skildre
skildre v. -et-ing(se også skildring)fortelle om: forfatteren, boken skildrer livet i en fangeleir | musikk som skildrer et hendelsesforløp (mest skolespr.) en skildrende stil ɔ:'beskrivende' (til forskj. fra fortellende, redegjørende, resonnerende) ty. avl. av Schild skjold;eg. 'male våpenskjold'

skildrer
skildrer subst. -en, -ekunstner som skildrer

skildring
skildring subst. -en, -erdet å skildre: gi en skildring av noe | en livaktig skildring | rystende skildringer fra krigen | en skildring i ord og toner

skilek
skilek, skileikserie av momenter (f. eks. kulekjøring, hopping, orgeltramp) som skal oppøve variert skiferdighet

skill
skill Ⅱ subst. -et, -mellomrom mellom trådene i en vev sm. ord som skill I

skill
skill Ⅰ subst. -en, -erlinje, åpning som adskiller: ha, gre skill i håret sm. ord som skjell II

skillbragd
skillbragd vevteknikk med toskaft bunn og mønstertråder fra jarekant til jarekant, især brukt i tepper om 2. ledd se bragd

skille
skille Ⅱ v. skilte-ing1 fjerne, ta (noe fra noe det henger sammen med): skille hodet fra kroppen med ett hugg | skille fløten fra melken | skille klinten fra hveten se klinte | skille bukkene fra fårene se bukk I –sortere plukke: skille ut handyrene i en flokk 2 oppløse: skille lag | skille en trette (refl.) fløten, melken skiller seg 3 bringe bort fra hverandre: skille to som slåss | … inntil døden skiller dere ad (pass.) her skilles våre veier | de skiltes som venner | skilles ad | det er tungt å skilles fra en man er glad i | møtes og skilles (refl.) veiene skilte seg | bilen ville han ikke skille seg av med (skille seg ved) | skille seg bra, godt, vel, dårlig fra en oppgave, et verv ɔ:utføre den el. det godt, dårlig –oppheve ekteskapet mellom: skille ektefolk | la seg skille (refl. og pass.) skille seg fra sin mann, kone | han ville skilles | de er skilt 4 danne grense, forskjell (mellom): Kjølen skiller mellom Norge og Sverige | i mål skilte det to meter (mellom konkurrentene) | eksamensoppgaver som skiller (de dyktige fra de mindre dyktige kandidatene) –avgrense mot: et smalt sund skilte øya fra fastlandet 5 skjelne (skarpt) holde ut (fra): man må skille mellom kjærlighet og forelskelse | tvillingene var så like at bare foreldrene kunne skille dem fra hverandre (refl.) skille seg ut fra den grå masse norr. skilja

skille
skille Ⅰ subst. -t, -r1 noe som skiller: Langfjellene danner skillet mellom Østlandet og Vestlandet | det er ofte et kunstig skille mellom menn og kvinner i yrkeslivet | vi står ved et skille, og må velge hvilken vei vi skal slå inn på (i sms.) vann-, veiskille o. fl. 2 forskjell distinksjon: et skille i betydning mellom to ord parallellform til skjell II

skillelinje
skillelinje linje som danner skille: skillelinjene mellom de politiske partier

skillemynt
skillemynt vekslepenger

skilletegn
skilletegn skrifttegn som skiller setninger, setningsledd el. ord fra hverandre: komma, semikolon og punktum er skilletegn

skillevegg
skillevegg lettere, ikke bærende vegg i hus (også om lett vegg som ikke går helt til taket)

skillevei
skillevei sted hvor vei deler seg (jf. veiskille) stå på skilleveien ɔ:foran en vanskelig og viktig avgjørelse

skilling
skilling subst. -en, -er (mynter el.) - (som verdiangivelse;) norsk myntenhet før 1875 (= 3¹/₃ øre) (i faste uttr.) ikke en skilling | ikke respekt for to skilling | den som er slått til skilling, blir aldri en daler den som er smått utrustet med evner, greier aldri å utrette noe stort | snu på skillingen være sparsom, gjerrig | spare på skillingen og la daleren gå være knipen i det små, men flott i det store norr. skillingr, mnty. el. ags.; visstn. dim. til skjold, jf. skilt

skillinge
skillinge subst. -etskyte (sammen, eg. småbeløp): vi skillinget sammen til en blomsterbukett avl. av skilling

skillingsbolle
skillingsbolle spiralformet bolle med kanel og sukker

skillingsvise
skillingsvise eldre, folkelig vise (ofte om tragisk hendelse), solgt i løssalg

skilpadde
skilpadde 1 krypdyr i ordenen Testudines, med hvelvet ryggpanser og flatt bukpanser 2 (som matrett) ekte skilpadde (t. forskj. fra forloren;) (om skjoldet) en kam av ekte skilpadde mnty. 'skjoldpadde'

skilsmisse
skilsmisse fullstendig oppløsning av ekteskap (jf. separasjon): forlange, få, oppnå, søke skilsmisse adskillelse: en skilsmisse mellom kirke og stat 1. ledd av skille I, 2. ledd norr.missa tap, savn

skilsmissebarn
skilsmissebarn barn hvis foreldre er skilt

skilt
skilt subst. -et, --er1 plate med opplysninger: les hva som står på skiltet (om bilskilt) levere inn skiltene (mest i sms.) navne-, reklame-, trafikkskilt o. fl. 2 nøkkelskilt mnty. Schilt,sa. ord som skjold, jf. skildre

skilte
skilte v. -et-ing1 (i forb.) skilte med oppvise, 'skryte av', reklamere med | han kan skilte med to seire i Holmenkollen 2 merke med skilt: mange veier er dårlig skiltet

skiltlys
skiltlys lampe som belyser (bilnummer)skilt

skiltvakt
skiltvakt militær vaktpost foran inngang (til militært område, offentlig bygning e. l.) mnty., eg. 'vaktpost med skjold'; jf. skilderhus

skiløper
skiløper person som går på ski skigåer: skiløpere krysset veien (om idrettsmann) en av våre fremste skiløpere

skiløperavdeling
skiløperavdeling (i Forsvaret)

skiløype
skiløype løype for skiløpere, skivei skispor: merket skiløype | en av de fremste i skiløypa en av de dyktigste skiløperne

skimaker
skimaker subst. -en, -ehåndverker som fremstiller (tre)ski se -maker

skimerke
skimerke ferdighetsmerke for skiløpere

skimle
skimle Ⅱ v. -et-ingjage med skimle I

skimle
skimle Ⅰ -n el.subst. skimla, -rhvit, fiskeformet fjel til å jage sildestim med avl. av skimmel II,skimlet

skimlet
skimletⅠ , skimleteadj. -ete(litt.) overtrukket med skimmel II muggen

skimlet
skimletⅡ , skimleteadj. -ete(om hest) som har hvite hår isprengt det mørke hårlaget (også i sms. grå-, rødskimlet) jf. skimlet(e) I

skimmel
skimmel Ⅱ subst. -ensoppbelegg mugg mugglignende belegg visstn. mnty.

skimmel
skimmel Ⅰ subst. -en, skimlerskimlet hest

skimmer
skimmer subst. -et, -lysskjær lysning: et svakt skimmer av fiolett hvilte over åsene i vest | stjernenes skimmer ty.

skimre
skimre v. -et-inglyse, skinne svakt flimre ty. avl.; ○skimmer

skimt
skimt subst. -et, -gløtt: vi fikk bare (se) et skimt av kongen | et skimt av dag til skimte

skimte
skimte v. -et-ingse utydelig så vidt se: det var så mørkt at jeg bare skimtet ansiktet hans avl. av norr. skim lysning, skinn

skinger
skinger adj. -t-gre, (om stemme) skrikende skarp avl. av skingre

skingle
skingle Ⅱ v. -et-ingbevege seg ustøtt besl. med sjangle

skingle
skingle Ⅰ subst. -n, -rskråttskåren takspon lagt med den tynne enden oppover besl. med skinne I

skingre
skingre v. -et-inglyde høyt og skarpt: det skingret i klokken | en skingrende latter, stemme skingrende (skrikende) farger visstn. lydord

skinhead
skinhead |skinnhedd|subst. -en, -ssnauskalle eng.

skinke
skinke subst. -n, -rbaklår av slaktet svin (sj. av andre dyr: bjørneskinke): røkt skinke | kokt skinke | spekeskinke (folk.) (kraftig) bakende, lår på menneske: et spark rett i skinka mnty., eg. 'lårben'

skinkebille
skinkebille billen Necrobia rufipes, som lever på bl. a. skinke

skinkeerme
skinkeerme kjoleerme som vokser i vidde mot skulderen

skinkemusling
skinkemusling musling av slekten Pinna, med skinkeformet skall

skinn
skinn Ⅱ subst. -et, -1 dyrehud: krave, hansker av skinn | boken har rygg og hjørner av (i) skinn | fly, løpe som et pisket skinn (ordtak) gale hunder får revet skinn se hund (i sms.) bjørne-, fiske-, krokodilleskinn o. fl. hinne på frukt, bær: plommeskinn 2 (på mennesker) våt til skinnet | han er bare skinn og ben ɔ:radmager | (i eder og kraftuttr.) fy faen(s) skinn! | hvorfor i fandens skinn og ben …? ribbet til skinnet fratatt alt, ruinert | de er like både i sinn og skinn ɔ:både i kropp og sjel | jeg tror jeg går ut av mitt gode skinn ɔ:mister selvkontrollen | holde seg i skinnet; | jeg våger ikke skinnet (risikerer ikke mitt omdømme, min økonomi) for en så liten sak | redde, frelse sitt skinn 3 (om menneske) tante Laura, det tørre skinn norr. skinn

skinn
skinn Ⅰ subst. -et1 det å skinne lysskjær: solens, månens, stjernenes, lampens skinn 2 utseende ytre preg: skinnet bedrar | han har skinnet imot seg | et visst skinn av rettferdighet bør det i alle fall være | bevare, redde skinnet norr. skin, avl. av skinne II

skinn-
skinn- tilsynelatende: skinndemokrati, -liv, -løsning, -uenighet o. fl. jf. skinn I 2

skinnbarlig
skinnbạrlig adj. -1 tydelig: jeg synes så skinnbarlig jeg så ham her 2 den skinnbarlige djevelen nty.

skinnbind
skinnbind bøker med skinnbind

skinndød
skinndød Ⅰ subst. -entilstand av tilsynelatende død

skinne
skinne Ⅱ subst. skinte1 lyse stråle: solen skinner | han er så ren at det skinner av ham | skinnende ren | det skinte i snøfjell | skinnende hvit snø 2 vise seg: den opprinnelige fargen skinte igjennom den nye malingen han lot det skinne igjennom at han gjerne ville ha et lite lønnspålegg norr. skína

skinne
skinne Ⅰ subst. -n, -r1 profilert stål med bærende el. styrende funksjon: toget kjører på skinner (e. eng.) vi må få fabrikken på skinner igjen ɔ:få den i normal drift (med trygg økonomi) –(maskin)del som styrer bevegelig del: en skuff som går på plastskinner 2 apparat brukt ved bandasjering for å holde skadet legemsdel i ro støtteanordning for (delvis) lammet legemsdel ty.

skinneben
skinneben innerste knokkel i underbenet (foran leggbenet)

skinnebuss
skinnebuss motordrevet jernbanevogn, især til lokaltrafikk

skinnegang
skinnegang spor av parallelle skinner: uvedkommende ferdsel på skinnegangen er forbudt

skinnegående
skinnegående adj. skinnegående kjøretøy, trafikk

skinnelegg
skinnelegg forreste del av legg, hvor skinnebenet sitter: få et spark på (i) skinneleggen

skinneskjøt
skinneskjøt subst. -en, -errytmiske dunk fra skinneskjøtene

skinnespiker
skinnespiker grov splint som fester skinnen til svillen

skinnfektning
skinnfektning tilsynelatende kampmanøver 'kamp på liksom': etter et par skinnfektninger kom debatten i gang til skinn I 2

skinnfell
skinnfell fell av skinn I 1 med hår falle ned som en skinnfell se løve | man bør ikke strekke seg lenger enn skinnfellen rekker man bør sette tæring etter næring

skinnfille
skinnfille fille av skinn hudfille

skinnfri
skinnfri (mest i forb.) skinn- og benfri (om filet)

skinnhellig
skinnhellig tilsynelatende from: predikanten var en skinnhellig lurifas e. ty.; se skinn I 2,skinn-

skinnjakke
skinnjakke jakke av (glatt) skinn lærjakke

skinnkrave
skinnkrave se pelskrave

skinnkåpe
skinnkåpe pelskåpe med hårene ut (jf. fôrverkskåpe)

skinnlapp
skinnlapp jakke med skinnlapp på albuen

skinnlue
skinnlue pelslue

skinnmager
skinnmager så mager at knoklene overalt synes igjennom huden radmager

skinnmanøver
skinnmanøver se skinn-

skinnmøbel
skinnmøbel møbel (stol, sofa) trukket med skinn (hud)

skinnpose
skinnpose babyen satt i skinnpose

skinnrygg
skinnrygg (på stol, bok)

skinnsyk
skinnsyk misunnelig sjalu eg. 'tilsynelatende syk', se skinn-

skinntryte
skinntryte subst. -n, -rart blå bær mikkelsbær blokkebær 2. ledd muligens besl. med trut

skip
skip Ⅱ subst. -et, -1 større sjøfartøy: norske skip seiler på alle hav | ombord i (på) et skip; jf. romskip brenne sine skip se brenne II 1 | forlate det synkende skip se rotte I | ørkenens skip kamelen | statsskipet staten tenkt som et skip 2 langstrakt hoveddel av kirkebygning (ofte i sms.): lang-, midt-, tverrskip o. fl. norr. skip

skip
skip Ⅰ |skipp|subst. -en, -erlagkaptein i curling eng.; forkortet form av skipper skipper

skipbrudd
skipbrudd total ødeleggelse av skip (t. forskj. fra havari) forlis deres ekteskap led skipbrudd ɔ:ble ødelagt norr. skip(s)brot

skipbrudden
skipbrudden adj. -bruddent-brudne, som har lidd skipbrudd: de skipbrudne ble reddet visstn. avl. av skipbrudd

skipe
skipe v. -et-(n)ing(se også skipning)1 sende med skip: varene skipes i neste måned | skipe ut eksportere med skip 2 skipe inn ta ombord avl. av skip II

skipelig
skipelig adj. -(dial., litt.) skikkelig pyntelig: fare skipelig frem avl. av dial. skipe ordne, få i stand; se -lig

skiple
skiple v. -et-ingbringe i ulage forstyrre: utviklingen er blitt skiplet jf. norr. skjǫplast svikte, rokkes; visstn. besl. med skjev

skipning
skipning subst. -en, -erdet å skipe sending med skip: 100 skipninger med hvete fra USA

skipper
skipper subst. -en, -eskipsfører mnty.

skipperskjønn
skipperskjønn subst. -etpraktisk skjønn grovt, omtrentlig skjønn: bedømme noe på skipperskjønn

skipperskrøne
skipperskrøne fantastisk historie (eg. om slik historie fortalt av skippere og andre sjøfolk)

skippertak
skippertak plutselig, kortvarig krafttak: det er den jevne lesing som fører til en god eksamen, ikke skippertakene eg. 'krafttak som skipper tar i arbeidet ombord'

skippund
skippund eldre vektenhet (i Norge 320 pund = 159,4 kg) norr. skippund, visstn. mnty.

skipreide
skipreide -n el.subst. -t, -r(om gamle no. forh.) kystdistrikt som hadde plikt til å stille et leidangsskip norr. skipreiða; 2. ledd besl. med rede IV

skipsaksje
skipsaksje aksje i skipsaksjeselskap (rederiselskap)

skipsbyggeri
skipsbyggeri subst. -et, -erskipsverft se -eri

skipselektriker
skipselektriker elektriker utdannet i vedlikehold av skips elektriske anlegg

skipsfart
skipsfart sjøtransport som næringsvei: industri og skipsfart | drive skipsfart

skipsfører
skipsfører person (med eksamen og sertifikat) som har høyeste myndighet ombord på skip

skipsgrav
skipsgrav vikingtidsgrav hvor den døde er hauglagt i skip el. båt

skipshandel
skipshandel forretning som fører skipsfornødenheter, særl. proviant

skipshypotek
skipshypotek pant i skip

skipsingeniør
skipsingeniør ingeniør utdannet i skipskonstruksjon og skipsteknikk

skipsinspektør
skipsinspektør embetsmann som særlig foretar undersøkelser i forbindelse med sjøulykker

skipsjournal
skipsjournal skipsdagbok

skipskjeks
skipskjeks art stor, hard kjeks

skipskjel
skipskjel, skipskjeledampkjel i skip, som produserer kraft til fremdrift, hjelpemaskineri og oppvarming

skipsklokke
skipsklokke klokke som det slås på for å angi tid ombord (jf. glass 4), og for å gi tåkesignal når fartøyet ligger for anker

skipskontroll
skipskontroll sjødyktighetskontroll av skip (også om den kontrollerende instans)

skipsled
skipsled, -leise led I

skipsleilighet
skipsleilighet vente på, få skipsleilighet ɔ:mulighet til å komme med et skip

skipsliste
skipsliste liste (i avis) over skips posisjoner, ankomst- og avgangstider

skipsmaling
skipsmaling spesialmaling til bruk på skip

skipsmegler
skipsmegler person som formidler fraktavtaler, avtaler om kjøp og salg av skip, sørger for inn- og utklarering m. m.

skipspapir
skipspapir (i pl.) dokumenter som angår skipet (nasjonalitetsbevis, sertifikater o. l.)

skipsradiotelegrafist
skipsradiotelegrafist telegrafist på skip radiooffiser

skipsreder
skipsreder se reder

skipsregister
skipsregister 1 offentlig register over skip o. a. flytende enheter 2 fortegnelse over skip, utgitt av klassifikasjonsselskap (som Det Norske Veritas)

skipsråd
skipsråd rådslagningsmøte mellom skipsfører og de mest erfarne av mannskapet: kapteinen sammenkalte til skipsråd

skipssekk
skipssekk pakksekk (med bøyle og lås) til å ha klær o. a. eiendeler i sjømannssekk

skipssetning
skipssetning forhistorisk 10–60 m lang grav hvor kanten er markert med steinrekke av form som et skip

skipsside
skipsside varene leveres fritt ved skipsside (jf. fas II)

skipsstasjon
skipsstasjon radiostasjon om bord på et fartøy (t. forskj. fra landstasjon)

skipsur
skipsur ur som på skip i oversjøisk fart stilles daglig så det viser tilnærmet sann tid

skipsverft
skipsverft bedrift som bygger og reparerer skip

skir
skir adj. -t(mest dial., fam.) ren skjær: den skire løgn norr. skírr

skirenn
skirenn skikonkurranse

skisenter
skisenter større anlegg beregnet på skikonkurranser og skiturisme

skiskyting
skiskyting langrenn med innlagt skyting

skiskøyting
skiskøyting se skøyte III

skisma
skisma subst. -et, -ersplittelse brudd (særl. innen kirken) gr. 'kløft, uenighet'

skismatiker
skismạtiker subst. -en, -eperson som ikke vil innordne seg under kirkens forfatning avl. av skisma

skismatisk
skismạtisk adj. -som gjelder, preges av, fører til skisma splittende se -isk

skismurning
skismurning skismøring 2

skismørebrenner
skismørebrenner flammeapparat til pålegging av skismurning

skismøring
skismøring 1 det å smøre ski 2 voks, klister el. lakk som legges under ski for å skape glid og/el. feste

skispor
skispor spor etter ski: et enslig skispor tok av fra hovedløypa | harde dueller i skisporet ɔ:mellom langrennsløpere

skisport
skisport sport drevet med ski på bena

skisse
skisse Ⅰ subst. -n, -renkelt og raskt utført tegning utkast til en musikalsk komposisjon: maleren tok en skisse av motivet | byggmesteren tok en rask skisse av tomten kortfattet plan (for et arbeid) kortfattet litterær skildring ital., visstn. avl. ○skissere

skisse
skisse Ⅱ v. -et-ing(fam.) skissere (bare i forb.): skisse opp

skissere
skissẹre v. -te-ingtegne skisse over lage utkast til: den ordningen, planen som jeg her har skissert (opp) | løst skissert ital. avl. av lat. schedius laget uten forberedelse; oppr. gr.

skistadion
skistadion stadionanlegg for start og innkomst i langrenn

skistøvel
skistøvel (især om støvel til turbruk)

skisøndag
skisøndag søndag med stor utfart på ski

skita
skita adv. (fam., forsterkende) være skita full avl. av skitt I

skite
skite skjetel. skeit, v. skitt-ing1 (fam.) ha avføring: sette seg og skite skite i eget reir tale nedsettende om sitt hjem(sted), fedreland | det skiter (blåser) vi i 2 (trans.) papegøyen skiter snart ned hele leiligheten (fam.) tror du jeg skiter penger? ɔ:har ubegrenset av dem avl. av skitt I

skitne
skitne v. -et-inghan har alt skitnet (sølt) til den nye buksen | skitne seg til avl. av skitt I

skitog
skitog tog oppsatt for skiløpere

skitrekk
skitrekk 1 heisanordning som trekker skiløpere opp en bakke 2 varetrekk til ski skipose

skitt
skitt Ⅰ -en 1 ekskrementklump: trå i en skitt | fugleskitt skjelne mellom skitt og kanel mellom det verdiløse og det verdifulle | hverken skitt eller kanel 2 smuss søle: vask av deg skitten! kaste skitt på sine motstandere ɔ:tiltale, omtale dem på en ufin måte | han kom seg opp av skitten ɔ:ut av elendigheten 3 noe verdiløst, dårlig skrap: dette er noe skitt | prate skitt prate tull, småsladre 4 i utrop, jf. skitt IIpytt: skitt la gå! | skitt og! (el. skitt au!) (e. Bjørnson) skitt i Norge, leve Toten! (brukt for å illustrere sneversynt egoistisk innstilling, urimelig vekt på særinteresser) norr. skítr

skitt
skitt Ⅱ ub. adj. (spøkef.) skitt fiske! sagt til en som skal på fisketur, fordi et ønske om godt fiske ifølge overtroen vil ødelegge fiskelykken (fam.) det var skitt ɔ:synd, ille av skitt I

skitten
skitten adj. -tskitne, 1 tilsølt ikke ren: grå og skitten snø | skitne sko 2 ufin: skitne affærer slibrig: skitten fantasi, tankegang eg. perf. pt. av skite

skittenferdig
skittenferdig urenslig se -ferdig

skittengul
skittengul grågul

skittentøyvask
skittentøyvask oppgjør, krangel som angår mer el. mindre snuskete forhold

skittprat
skittprat se skitt I

skittviktig
skittviktig (fam.) viktig uten å ha grunn til å være det hoven: skittviktige unger

skive
skive Ⅰ subst. -n, -r1 avskåret, flatt, ofte rundaktig stykke: en skive brød | osteskive noe som minner om slikt stykke: solens skive 2 flat (roterende) del rund plate o. a.: skiven på et ur | 'anvis skive 2!' | bomme på skiven (i sms.) rem-, slipe-, skyte-, tall-o. fl. norr. skífa, muligens mnty.

skive
skive Ⅱ v. -et-ingkløve i skiver: skive (opp) smør, kjøttpålegg av skive I

skivebom
skivebom skudd som ikke engang treffer skyteskiven 'totalt bomskudd'

skivebrems
skivebrems brems hvor klossene presses mot en skive på hjulet (t. forskj. fra trommelbrems)

skivehus
skivehus (oftest høy) bygning med lang og smal grunnflate

skiveprolaps
skiveprolaps (i ryggrad) prolaps hvor mellomhvirvelskivens bløte kjerne trenger ut gjennom bruskringen og trykker på nerven

skivesopp
skivesopp sopp med skiver på undersiden av hatten

skivestang
skivestang stang med skiveformede lodder i hver ende, brukt i vektløfting

skje
skje Ⅰ subst. -en, -er1 spiseredskap i form av et hult, mer el. mindre skålformet blad på skaft: kniv, skje og gaffel (om innholdet) en skje tran han må ha allting inn med skjeer ɔ:ha alt omstendelig forklart | ta skjeen i (d)en annen hånd forandre oppførsel, ta seg (kraftig) sammen 2 skjelignende redskap brukt i vevning fiskesluk av form som et skjeblad støpeskje norr. skeið

skje
skje Ⅱ -dde1 hende: her på stedet skjer det aldri noen ting | man vet aldri hva som kan skje | det er (har) skjedd en ulykke | følge godt med i alt som skjer –finne sted: la det skje så ubemerket som mulig | det må skje straks | … da så ikke er skjedd, … | det er ingen skade skjedd om vi venter litt 2 bli virkelighet: 'vil du vekke meg kl. 10?' 'skal skje' | la ens vilje skje 3 bli til del vederfares: Gud skje lov se gudskjelov | det er skjedd ham urett | skje fyldest se fyldest mnty.

skjebbe
skjebbe -nel.subst. skjebba, -r(dial.) abbor visstn. besl. med skabb, i så fall 'fisken med det ru skinnet'

skjeblad
skjeblad jf. skje I 1

skjebne
skjebne subst. -n, -r1 (det som tenkes bestemt av) høyere makter: man får finne seg i sin skjebne | han delte skjebne med (led samme skjebne som) de mange som var blitt oppsagt tidligere ɔ:også han ble oppsagt | men skjebnen ville det annerledes | det var skjebnen som førte dem sammen | friste skjebnen | en skjebnens tilskikkelse | som ved en skjebnens ironi døde han etter å ha spist giftig sopp i en råkostrestaurant (ironisk) takk, skjebne! der kommer han som jeg skylder penger 2 persons, gjenstands, saks historie: han har hatt en underlig skjebne, en tung skjebne | sakens videre skjebne er ukjent | dermed var hans skjebne beseglet – noe(n) som blir avgjørende for ens livslykke: krigen, hun ble hans skjebne norr. skepna avl. av roten i skape

skjebnedrama
skjebnedrama drama som fremstiller skjebnens uavvendelige makt over menneskelivet

skjebnegudinne
skjebnegudinne gudinne som tenktes å råde for menneskenes skjebne

skjebnesvanger
skjebnesvanger som får alvorlige, betenkelige følger: en skjebnesvanger feiltagelse

skjebnetime
skjebnetime tidspunkt for (iverksettelse av) skjebnesvanger avgjørelse e. l.: og så kom Valdresbanens skjebnetime

skjede
skjede subst. -n, -r1 hylster: sverdet sitter i skjeden 2 forbindelsesgang mellom kvinnens ytre kjønnsorganer og livmoren vagina 3 nederste del av blad (særl. på gress) som omslutter stengelen norr. pl. skeiðir, eg. sm. ord som skje I

skjedehornet
skjedehornet adj. -ede(om hornet drøvtygger, f. eks. antilope, geit, storfe) hvor en hornskjede dekker et fremspring fra pannebenet

skjedekrampe
skjedekrampe (til skjede 2)

skjedevann
skjedevann se skjevann

skjefte
skjefte Ⅰ subst. -t, -rskaft håndtak: pistolens skjefte norr. skepti avl. av skaft

skjefte
skjefte Ⅱ v. -et-ingsette skaft på: skjefte en øks avl. av skaft

skjefull
skjefull subst. -en, -eren skjefull suppe

skjegg
skjegg subst. -et, -1 hår på hake, munnparti og kinn: anlegge skjegg | la skjegget gro | ta skjegget barbere seg | vent til du får skjegg på haken, gutt ɔ:til du blir voksen, 'tørr bak ørene' | humre, le, smile i skjegget ɔ:for seg selv (når man godter seg) | mumle i skjegget tale lavt og utydelig pavens skjegg se pave (fam.) bli sittende med skjegget i postkassa se postkasse –skjegglignende hår, skjeggtråd hos visse dyr: geitebukkens, torskens skjegg | jf. skjeggape –hengende plantelav: skjegget på et grantre 2 noe som rager frem: skjegget (kammen) på en nøkkel (i sms.) tak- norr. skegg avl. av skaga rage frem

skjeggape
skjeggape den indiske apen Macacus silenus med fyldig manke (nedsett.) skjeggete mann

skjeggbust
skjeggbust stivt, strittende skjegg

skjegget
skjegget, skjeggeteadj. -etesom har skjegg: skjeggete oldinger | han kommer skjegget(e) (ubarbert) på kontoret | en skjegget(e) gran avl. av skjegg

skjegglav
skjegglav hengende lav (på trær) i slekten Alectoria

skjeggrot
skjeggrot den del av skjegget som sitter i huden og ikke fjernes ved barbering skjeggstubb

skjeggsopp
skjeggsopp betennelse i skjeggroten

skjeggstubb
skjeggstubb stubb av skjegg som sitter igjen el. er vokst frem etter siste barbering: tre dager gammel skjeggstubb

skjeggtråd
skjeggtråd føletråd ved munnen hos visse fisker

skjeggvekst
skjeggvekst sterk skjeggvekst

skjel
skjel se skjell III

skjele
skjele v. -te-ing1 se på skrå: han skjelte bort på sidemannen ta mer el. mindre tydelig hensyn til: skjele til publikums gunst 2 pga. synsfeil ikke kunne se mot samme punkt med begge øyne samtidig: barnet skjeler mnty.

skjelebrille
skjelebrille brille som motvirker skjeling

skjelett
skjelẹtt subst. -et, -er1 knokkelsystem: menneskets skjelett | det er nesten ikke mer enn skjelettet igjen av ham støtte- og beskyttelseslag hos visse dyreformer: hummeren har skjelettet utenpå 2 ribbeverk: skjelettet i en seildukskajakk grunnelementer: skjelettet i en hypotese, teori ty., gr., eg. 'noe uttørret'

skjell
skjell Ⅲ subst. et 1 (i uttr.) komme til skjells år og alder bli så gammel at man får forstand, bli voksen og fornuftig 2 riktighet rettmessighet: han gjør rett og skjell mot alle | gjøre skjell for seg gjøre hva man er forpliktet til, gjøre fyldest for seg norr. skil skille, skilleevne; sm. ord som skjell II

skjell
skjell Ⅰ subst. -et, -1 muslingskall: finne skjell på stranden | reker servert i skjell ɔ:terteskjell 2 plateformet huddannelse av kitin, horn el. ben: fiskens skjell 3 avskallet hud flass (litt.) det falt (som) skjell fra mine øyne jeg fikk plutselig øynene opp for det virkelige forhold (e. Ap. gj. 9.18) norr. skel

skjell
skjell Ⅱ subst. -et, -grenselinje skille (mest i sms.): grense-, veiskjell norr. skil

skjellakk
skjellakk 1 politur, lakktilsetning utvunnet av visse planters harpiks 2 (koll., fam.) grammofonplater (78-plater) av skjellakkmateriale jf. steinkakenederl., eg. 'lakk i tynne skiver'

skjellbanke
skjellbanke avleiring av (musling)skjell

skjellbrosme
skjellbrosme bunnfisken Phycis blennoides av torskefiskene

skjelldyr
skjelldyr pattedyr i ordenen Pholidota, med kroppen dekket av store hornskjell

skjelle
skjelle Ⅱ subst. skjelte(fam.) angå rake: det skjeller deg ikke! sm. ord som skille II

skjelle
skjelle Ⅰ v. skjelte-ingbruke munn høyrøstet: skjelle og smelle | han skjelte meg huden full | han skjelte dem ut for rakkerpakk norr. skella, avl. av skjalla gi gjenlyd

skjellet
skjellet, skjelleteadj. -etedekket av skjell som har skjell

skjellig
skjellig adj. -rimelig: det er skjellig grunn til mistanke avl. av skjell III

skjellrot
skjellrot subst. -en, -snylteplanten Lathraea squamaria i maskeblomstfamilien

skjellrygg
skjellrygg børsteorm av en større gruppe (fire familier) med skjellformede vedheng til huden

skjells
skjells se skjell III

skjellsand
skjellsand jordart med skall av muslinger og snegler, brukt som kalkkilde

skjellsettende
skjellsettende adj. som setter skille epokegjørende: en skjellsettende begivenhet 1. ledd skjell II

skjellsord
skjellsord bruke skjellsord | slenge skjellsord etter en | for enkelte er ordet 'politiker' et skjellsord til skjelle I

skjelm
skjelm Ⅰ subst. -en, -er1 (foreld., bare i faste uttr.) bedrager slyngel: man kan gjøre en skjelm urett (sagt når vedkommende viser seg bedre enn man hadde tenkt) | neste gang (en annen gang) er en skjelm stol ikke på at anledningen byr seg en gang til 2 spilloppmaker skøyer: han er en stor skjelm | ha en skjelm bak øret d. s. s. rev bak øret, se rev I mnty., besl. med norr. skelmir djevel

skjelm
skjelm Ⅱ subst. -en, -erskolm til g. pl. skjelmer av skolm

skjelme
skjelme v. -et-ing(om plante) sette belg

skjelmeri
skjelmerịsubst. -et, -er1 (foreld.) løyer lystige påfunn 2 skjelmsk vesen skjelmskhet: hun betok ham med sitt skjelmeri avl. av skjelm I,, se -eri

skjelmsk
skjelmsk adj. -skøyeraktig: et skjelmsk smil se -sk

skjelmskhet
skjelmskhet subst. -ense -het

skjelmsstykke
skjelmsstykke muntert påfunn skøyerstrek

skjelne
skjelne v. -et-ing1 (se el. høre såvidt klart at man kan) oppfatte: det var så mørkt at jeg ikke kunne skjelne hva som foregikk (i forb. skjelne fra) holde ut fra: ikke kunne skjelne tvillinger fra hverandre | de kunne ikke skjelne venner fra fiender i kamptummelen 2 begrepsmessig gjøre forskjell: skjelne mellom riktig og galt | det bør skjelnes mellom bruk og misbruk av alkohol avl. av skille II

skjels
skjels se skjell III

skjelv
skjelv Ⅰ subst. -en, -erskjelving: skjelv i stemmen | få (den store) skjelven bli svært nervøs, urolig avl. av skjelve

skjelv
skjelv Ⅱ subst. -et, -(især om jordskjelv o. l.) et kraftig skjelv sm. ord som skjelv I

skjelv
skjelv Ⅲ adj. -(t)skjelven: være skjelv i knærne, på hånden avl. av skjelve

skjelve
skjelve skalv, v. skjelvet-ingvære i (krampaktig) ristende, dirrende bevegelse: skjelve av glede, frykt, redsel, raseri, kulde | skjelve som et aspeløv | skjelve på hånden | han skalv i buksene | skjelve i stemmen | en skjelvende stemme norr. skjalfa

skjelven
skjelven Ⅱ adj. -t-vne, som lider av skjelving skjelvende (av redsel e. l.): være skjelven i knærne, på hånden, i stemmen avl. av skjelve

skjelven
skjelven Ⅰ subst. en (litt.) skjelving

skjelvenhet
skjelvenhet subst. -endet å være skjelven se -het

skjelvetone
skjelvetone (sterkt) vibrerende, chevroterende tone

skjeløyd
skjeløyd adj. av skjele 2 og en avl., av øye I

skjem
skjem adj. -t-mme, sløv uskarp: ljåen er skjem avl. av skjemme

skjema
skjema subst. -et, -er1 mønster for fremgangsmåte, utførelse e. l. oversiktsplan: et skjema over det elektriske anlegg i huset (jf. koblingsskjema) –tidsplan: to foran skjemaet (i (skøyte)løp) | arbeidet går jevnt fremover, og det ser ut til at skjemaet kan holdes –grunnstruktur system: versets metriske skjema 2 blankett med rubrikker til utfylling: fylle ut et skjema | søknadsskjema mlat., oppr. gr. 'utkast, grunnriss'

skjemat
skjemat mat som spises med skje

skjematenkning
skjematenkning jf. skjematisk

skjematisere
skjematisẹre v. -te-ingordne, fremstille i skjemaform el. skjematisk avl. av skjema

skjematisk
skjemạtisk adj. -1 en skjematisk fremstilling ɔ:kortfattet og klar (men tørr) 2 tenke skjematisk ɔ:uten sans for nyanser se -isk

skjematisme
skjematịsme subst. -n(tilbøyelighet til) skjematisering overforenkling ty.; se -isme

skjemavelde
skjemavelde (spøkef.) vidt forgrenet byråkrati (med særlig tanke på den mengde skjemaer det fører med seg)

skjemme
skjemme v. skjemte-ing1 ødelegge miskle vanpryde: for mye og for lite skjemmer allting | bygningen skjemmer hele strøket | han har et skjemmende arr i pannen (jf. bortskjemt) | de skjemmer bort barna sine 2 gjøre skjem: skjemme en kniv | du skjemmer ut redskapen for meg 3 bederve: maten er blitt skjemt 4 bringe skam over: navnet skjemmer ingen | han har skjemt ut hele familien | skjemme seg ut (jf. utskjemme ) avl. av skam

skjemmes
skjemmes skjem(me)s, skjemtesel. skjemtesskamme seg: han skjem(me)s ikke for noen ting | at du ikke skjem(me)s! pass. av skjemme

skjemt
skjemt subst. -enspøk: alvor og skjemt | grov skjemt | han gjorde det på skjemt til skjemte

skjemte
skjemte v. -et-ingdrive spøk: skjemte med sin vanskjebne | han skjemtet bort kritikken norr. skemta avl. av skammr kort; eg. 'korte tiden'

skjemtedikt
skjemtedikt humoristisk-satirisk dikt

skjemtefull
skjemtefull spøkefull

skjemtegauk
skjemtegauk spøkefugl

skjemtevise
skjemtevise folkevise med humoristisk innhold

skjemtsom
skjemtsom adj. -t-mme, spøkefull se -som

skjemtsomhet
skjemtsomhet subst. -ense -het

skjen
skjen subst. -et, -det å skjene (en enkelt gang)

skjende
skjende v. -et-ingvanhellige og ødelegge: skjende en grav, et tempel | skjende en avdøds navn, minne | skjende (voldta) en kvinne | skjende (mishandle) et lik mnty. avl. av schande skam

skjender
skjender subst. -en, -eperson som skjender (mest i sms.) kirke-, lik- o. fl. avl. av skjende

skjendig
skjendig adj. -(litt.) vanærende nederdrektig: en skjendig udåd mnty. avl. av schande skam

skjene
skjene Ⅱ -te el.v. -et-ing1 fare vilt av sted: kalven skjente av gårde oppover bakken 2 plutselig bevege seg sidelengs ut til siden: skjene hit og dit | bilen skjente ut i en sving (om skjev flukt) skjene av sted som en skadeskutt fugl besl. med skjev; norr.skeina rispe, såre lett

skjene
skjene Ⅰ subst. -n, -rsivlignende myrplante i slekten Schoenus muligens besl. med skinne i bet. 'visne, tørke før modning', jf. isl. skininn visnet, bleket av sol og vær

skjeneskive
skjeneskive jf. frisbee

skjenk
skjenk subst. -en, -er1 drikk som man blir budt: takk for skjenken 2 buffet, skap for glass, flasker o. l. skjenkedisk på restaurant 3 (foreld.) gave sen norr. skenkr, mnty., eg. 'velkomstdrikk'

skjenke
skjenke v. -et-(n)ing1 helle i glass, kopp: skjenke kaffe (i koppene) | skjenke glasset fullt | skjenke i kaffe | skal jeg skjenke i (opp) til deg? | kom, skal jeg skjenke deg en dram | skjenke en full | det har vært forbudt å skjenke ut (servere offentlig) brennevin på lørdager 2 forære: han skjenket hele sin formue til misjonen (høytid., spøkef.) de barn som hun har skjenket livet | hun skjenket (fødte) ham tre barn –ofre: familien sin skjenket han aldri en tanke norr. skenkja, mnty.

skjenkebevilling
skjenkebevilling tillatelse fra kommunestyret til offentlig servering av alkoholholdige drikker

skjenkerett
skjenkerett, skjenkerettighethoteller med skjenkerett, skjenkerettigheter

skjenkested
skjenkested utested med skjenkebevilling åpningstider for skjenkesteder i byen

skjenkestue
skjenkestue (hist.) bevertningssted hvor det servertes alkoholholdige drikker

skjenn
skjenn subst. et irettesettende, straffende ord: gi, få skjenn for noe til skjenne

skjenne
skjenne v. skjente-ingbruke munn (på): læreren skjente på de urolige elevene (litt.) de skjentes ɔ:trettet sm. ord som skjende

skjennebrev
skjennebrev (fam.) skjennepreken i brevs form

skjennepreken
skjennepreken straffetale: faren måtte holde en liten skjennepreken

skjenneri
skjenneri subst. -etmunnhuggeri se -eri

skjensel
skjensel subst. -en, -slerstor skam, vanære: spionsaken er en (skam og) skjensel for hele nasjonen avl. av skjende

skjeppe
skjeppe subst. -n, -r1 hulmål (= 20 liter) for sild og brisling (levert til fabrikk), tidligere også for korn (1/8 tønne = 17,372 liter) 2 målekar med dette volumet (e. nty.) måle en skjeppeen full skjelle en kraftig ut | han setter, stiller ikke sitt lys under en skjeppe se lys I 2 norr. skeppa

skjerding
skjerding |sjæring|subst. -en, -erkjelekrok over åpent ildsted norr. skerðing; avl. av skar (etter hakkene man regulerer høyden med)

skjerf
skjerf subst. -et, -smalt plagg til å knytte om halsen: gå med vinterfrakk og skjerf i halsen | skjerf om (rundt) halsen halstørkle nty.

skjerfe
skjerfe v. -et-inggjøre (lær, skinn) tynt (og skarpt i kantene) ty. 'skjerpe'

skjerm
skjerm subst. -en, -er1 innretning som ved sin flate verner mot el. demper noe: bilens skjermer | skjermen på en lampe (i sms.) fall-, lampe-, solskjerm o. fl. 2 (glass)flate hvor overført bilde el. signal vises: skipet fikk inn vraket på skjermen ɔ:radarskjermen | han ble intervjuet på skjermen ɔ:i fjernsynet | sitte foran skjermen | han kommer på skjermen igjen i neste uke | dramatikk skrevet for skjermen | arbeide, rette på skjerm ɔ:dataskjerm 3 blomsterstand med stilker fra samme punkt på stengelen visstn. mnty.

skjermbilde
skjermbilde 1 bilde på skjerm 2 bilde tatt ved skjermbildefotografering 2 (IT) bilde av det som vises på dataskjermen, kan kopieres inn i et dokument

skjermbildefotografering
skjermbildefotografering en røntgenundersøkelsesmetode, især brukt ved lungeundersøkelser

skjermblomst
skjermblomst jf. skjermplante

skjermblomstret
skjermblomstret adj. -edetil skjerm 3

skjermbrett
skjermbrett pasienten kledde av seg bak et skjermbrett

skjermbrev
skjermbrev elektronisk brev lest på dataskjerm; e-postmelding

skjerme
skjerme v. -et-ingverne (med skjerm): utbygget skjermer mot vinden | parken bør skjermes mot gatestøy | en skjermet sidelanterne | en skjermet antenne, kabel ɔ:isolert mot forstyrrelser | et skjermet miljø | skjermede næringer, næringsgrener (mots. konkurranseutsatte) avl. av skjerm

skjermplante
skjermplante plante i en familie med skjerm 3 (Umbelliferae el. Apiaceae)

skjermsparer
skjermsparer dataprogram som kobler seg inn etter en viss tid når maskinen er inaktiv, og minsker påkjenningen på skjermen

skjerp
skjerp subst. -et, -sted hvor det blir el. har vært skjerpet II ty. Schurf

skjerpe
skjerpe Ⅰ -et-ingel.(i visse uttr.) -else1 gjøre skarp(ere): skjerpe en kniv | under Italia-oppholdet skjerpet han sin kunstsans | den nye teorien må sees på med mistroens skjerpede blikk | sjøluften skjerper appetitten | skjerpet krigføring | skjerpede motsetninger | en skjerpet tone | skjerpende omstendigheter (mots. formildende) | i skjerpende retning ble det tatt hensyn til tiltaltes tidligere synderegister | skjerpelse av motsetninger, bestemmelser (fra sv., refl., fam.) skjerpe seg ta seg sammen, være mer oppmerksom, nøyaktig, omhyggelig 2 skjerpe flatbrød ɔ:gjøre det sprøtt ved oppvarming 3 (intrans., om tiur under leik) frembringe en skarp, skurrende lyd avl. av skarp II

skjerpe
skjerpe Ⅱ v. -et-inglete etter malm, metaller i jordskorpen ty. avl.; ○skjerp

skjerr
skjerr adj. skjert(dial., om dyr) sky norr. skjarr, skerr

skjerv
skjerv Ⅰ subst. -en, -er(bib.) mynt av liten verdi (e. Luk. 21.2) enkens skjerv, den fattiges skjerv gave som i seg selv er liten, men som betyr et offer for giveren også jeg vil yte min skjerv ɔ:gjøre mitt, gi mitt lille bidrag mnty.

skjerv
skjerv Ⅱ subst. -en, -er(fag.) knust stein glassrester mnty.

skjessemat
skjessemat (dial.) delikat, fristende mat 1. ledd dial. skjesse sterk matlyst; blandingsform av norr. kerski kåthet, og norr. skessa jotunkvinne (senere: djerv, overmodig kvinne)

skjessen
skjessen adj. -t, skjesne1 (dial.) sulten på noe godt, lekkersulten 2 (dial.) velsmakende

skjev
skjev adj. -t1 ikke (vann-, lodd)rett skakk: bildet henger skjevt (fam. på skjeve) | det skjeve tårn i Pisa | skjev nese, rygg | kineserne har skjeve øyne skrå (og halvt sidelengs) uregelmessig, usymmetrisk i forh. til en akse: skjeve linjer | skjev flukt | en skjev pyramide, kjegle et skjevt smil ɔ:ironisk | han ser skjevt til (ser med skjeve øyne på) alle som er flinkere enn han selv er ɔ:ser med uvilje (og misunnelse) på dem (med overgang til bet. 2) skjev sits se sits 2 uriktig forkjært: det er noe skjevt et sted når … | en skjev fremstilling | et skjevt resonnement | få et skjevt bilde av forholdene | det går litt skjevt (på skjeve) for meg i dag | la tingene gå sin skjeve gang | det hele er kommet skjevt ut –urettferdig: en skjev fordeling av godene | skatteøkningen rammet skjevt 3 se skeivnorr. skeifr, muligens besl. med lat. scaevus venstre

skjevann
skjevann foreld. betegnelse for salpetersyre e. ty. Scheidewasser skillevann (e. væskens evne til å skille gull fra sølv ved at den løser sølv, men ikke gull)

skjevdele
skjevdele etter visse regler avvike fra hovedregelen om likedeling av felleseie ved skilsmisse el. separasjon

skjeve
skjeve v. -et-ing1 se, bevege seg på skrå gløtte: skjeve bort på en holde i skjev stilling: skjeve med hodet 2 gjøre skjev: skjeve skoene avl. av skjev

skjevhet
skjevhet subst. -en, -er1 det å være skjev skjevt parti: en skjevhet i ryggraden 2 forkjært, urettferdig forhold: rette på samfunnets skjevheter se -het

skjevvinklet
skjevvinklet adj. -ede(t. forskj. fra rettvinklet)

skjold
skjold Ⅰ subst. -en, -erkonturløs flekk: te setter skjolder på duken eg. sm. ord som skjold II

skjold
skjold Ⅱ subst. -et, -1 dekkvåpen i form av plate med håndtak på innsiden: krigeren med sverd og skjold beskyttelse; vern: et sterkt forsvar er det beste skjold 2 våpenskjold: adelsfamiliers skjold ingen vet hva han fører i sitt skjold ɔ:har i sinne (eg. har som våpenmerke) 3 (beskyttende) dekke, f. eks. plate foran nøkkelhull; skilpaddens skjold | landet var dekket av et skjold av is | det prekambriske skjold norr. skjǫldr

skjoldbille
skjoldbille bladbille i underfamilien Cassidinae, hvor bryst- og dekkvinger ligner et skjold

skjoldborg
skjoldborg (norr.) tett linje el. krets av krigere med skjold: danne skjoldborg

skjoldbruskkjertel
skjoldbruskkjertel skjoldkjertel

skjolde
skjolde v. -et-ingsette skjolder (på) avl. av skjold I

skjoldet
skjoldet, skjoldeteadj. -eteavl. [ av skjold I]

skjoldkjertel
skjoldkjertel hormonproduserende kjertel ved strupehodet

skjoldkreps
skjoldkreps småkreps i ordenen Notostraca med stort ryggskjold

skjoldlus
skjoldlus plantesugende insekt i nebbmunnenes orden

skjoldmøy
skjoldmøy ugift vikingkvinne i fornaldarsagaene e. norr. skjaldmær

skjor
skjor -en el.subst. -a, -er(region.) skjære I norr. skjór

skjorte
skjorte subst. -n, -r1 vevet plagg med ermer, til å ha på overkroppen (under jakke): hvit skjorte | skjorte til en bunad han ble plyndret like til skjorten 2 (i sms.) ytterplagg som dekker overkroppen og midjen: messe-, panserskjorte norr. skyrta kjole, serk

skjortebryst
skjortebryst stykke tøy som bæres løst utenpå skjorte, synlig i vesteåpningen: stivet skjortebryst

skjorteerme
skjorteerme brette opp skjorteermene (også overf.: øke sin arbeidsinnsats, forberede seg på et krafttak, jf. kaste II jakken ) | han gikk i bare skjorteermene ɔ:uten jakke

skjorteflak
skjorteflak gå med skjorteflakene utenpå (buksen)

skjul
skjul subst. -et, -1 (sted man søker) ly gjemmested: holde seg i skjul | krype i skjul 2 uthus av lette materialer skur: det er ved i skjulet 3 hemmelighet dølgsmål: jeg legger ikke skjul på noen ting norr. skjól

skjule
skjule v. -te-ing1 gjemme dekke: huset lå skjult bak noen store trær | skjult elektrisk anlegg | man vet ikke hvor rømlingene skjuler seg (holder seg skjult) | hun er 62 år, men skjuler det godt ɔ:det synes ikke på henne 2 holde hemmelig fortie: jeg har en mistanke om at du skjuler noe for meg | vi har ingenting å skjule | det var skjulte krefter i sving for å hjelpe ham | skjulte reserver spes. om aktiva som ikke direkte kommer til syne i regnskap e. l. | skjulte hensikter | en skjult sykdom, arbeidsledighet | gamle biler kan ha skjulte feil | det foregår meget i det skjulte avl. av skjul

skjulespråk
skjulespråk hemmelig språk

skjur
skjur subst. -a, -er(region.) skjære I sm. ord som skjor

skjær
skjær Ⅱ subst. -et, -bergrygg i sjøen (enten undersjøisk el. så lav at vannet vasker over): skipet gikk på et skjær | holmer og skjær det er ennå mange skjær i sjøen ɔ:mange farer, vanskeligheter å overvinne norr. sker besl. med skjære II

skjær
skjær Ⅵ -t, adj.; se kuldskjær, skjerr

skjær
skjær Ⅴ adj. -tåkeren er skjær ɔ:moden til å skjæres avl. av skjære II

skjær
skjær Ⅳ adj. -t1 lys og fin tander: en skjær hud (om lyd) et skjært skrik 2 ren ekte: dette er det rene og skjære vrøvl (poet.) en jomfru ren og skjær norr. skærr, skírr, se skir

skjær
skjær Ⅰ subst. -et, -1 (merke etter) skår, f. eks. med sag kutt 2 skjærende del på redskap (særl. plog) skøyteegg 3 skøytetak: løperen gikk med 16 skjær på langsidene (eg. om merket i isen etter skøyteeggen) | feilskjær, hvileskjær, svingskjær avl. av skjære II

skjær
skjær Ⅲ subst. -et, -lysning lys: et rødlig skjær, et skjær av rødt på aftenhimmelen | den gode hensikt kaster et forsonende skjær over det han har gjort avl. av skjær IV

skjære
skjære Ⅱ skar, v. skåret-ing(se også skjæring)A (i alm. bruk) 1 snitte, avdele med kniv, sag e. l.: skjære brød, torv | skårne smørbrød ɔ:servert oppskåret og med pålegg | skjære åkeren, kornet | sleden skar seg ned i løssnøen (om bruk av skjærebrenner) føreren måtte skjæres ut av, løs fra bilvraket –skade, rispe med noe skarpt: skjære seg på et glasskår | skjære hester ɔ:kastrere | (i ed) faen skjære! | skåren for tungebåndet se tungebånd 2 (med overf. bet.) skjære alle over én kam se kam | skjære tenner gni dem mot hverandre så det oppstår en gnislelyd | skjære ansikter gjøre grimaser | to linjer som skjærer (krysser) hverandre | fjordene skjærer seg inn i landet | det skjærer meg i hjertet å tenke på det | sollyset skar ham i øynene da han kom ut | et skrik skar gjennom nattestillheten (i pres. pt.) synge skjærende falskt | en skjærende stemme | skjærende misforhold, kontrast(er) 3 (om bevegelse) den vettskremte haren skar av gårde | bilen skar ut i en sving | skipet skar så vidt klar av odden 4 (refl.) sausen, melken, majonesen skar seg ɔ:skilte seg | motoren skar seg ɔ:kjørte seg fast (pga. varmgang el. manglende smøring) (fam.) forhandlingene skar seg ɔ:gikk i stå | det skar seg fullstendig for ham, mellom dem det gikk helt i stå, på tverke, det slo feil B (med adv.) 1 av skjære av et stykke kake | skjære (sage) av grener, jf. beskjære I | han skar av hele diskusjonen med en gretten bemerkning 2 bort alt unødvendig var skåret bort 3 for skjære for skjære maten (især stek) i passende stykker for deretter å la deltagerne i måltidet forsyne seg (d. s. s. tranchere) 4 i barnet skar (satte) i å gråte 5 igjennom skiene skar stadig igjennom | han skar igjennom (vrøvlet) og satte tingene på plass 6 inn slakteren skar inn til benet (mest fam.) skjære (inn) til be(i)net redusere maksimalt | de skar navnene sine inn i barken 7 ned skjære ned en hengt | skjære (sage) ned et tre | utgiftene må skjæres ned | det var skåret ned på alt som kunne minne om luksus 8 opp skjære opp en stek | skjære opp en bok 9 over skjære over en pølse 10 til først må tøyet skjæres til, og så kan syingen begynne 11 ut skjære ut figurer i tre | han er som skåret ut av eventyret; se også bet. A 3 12 vekk jf. bortovenfor norr. skera

skjære
skjære Ⅰ -n el.subst. skjæra, -rfuglen Pica pica i kråkefamilien parallellform til skjór

skjærebrenner
skjærebrenner redskap med gassflamme til å skjære stål med

skjærehode
skjærehode maskindel med roterende kniver

skjærer
skjærer subst. -en, -e(i sms.) person som skjærer: heste-, treskjærer o. fl.

skjærerede
skjærerede, -reir(til skjære I)(nedsett.) frisyren ser ut som et skjærerede

skjærgård
skjærgård rekke av øyer, holmer og skjær: Sørlandets skjærgård (om farvannet) seile i skjærgården 2. ledd sm. ord som gard

skjæring
skjæring subst. -en, -er1 det å skjære 2 utskåret felt: veien, jernbanen gikk i (gjennom) en skjæring vbsubst. til skjære II

skjæringslinje
skjæringslinje linje langs hvilken to flater skjærer hverandre jf. skjæringspunkt

skjæringspunkt
skjæringspunkt punkt hvor to linjer skjærer hverandre skjæringspunktet mellom hjemlig og fremmed kultur

skjærmyssel
skjærmyssel subst. -en, -myslermindre trefning i krig (litt.) (mindre) sammenstøt, trette: han har hatt en skjærmyssel med sin kone ty., ital. avl. av schermare, schermire eg. 'forsvare seg med skjold';eg. germ. og besl. med skjerm

skjærne
skjærne v. -et-ing(om korn) bli modent til å skjæres avl. av skjær V

skjærsild
skjærsild (ifølge katolsk lære) lutringsprosess for sjeler som ikke er fortapt noe plagsomt som man må igjennom: en skjærsild av nærgående spørsmål norr. skírslareldr renselsesild; e. lat. ignis purgatorius

skjærsliper
skjærsliper mann som sliper sakser og kniver nty. 'sakssliper'

skjærsmin
skjærsmin subst. -en, -erprydbusk i slekten Philadelphus i bergsildrefamilien med hvite, velluktende blomster (i dagligspr. ofte kalt (falsk) jasmin) sv., forvanskning av jasmin

skjærsommer
skjærsommer (litt.) høysommer midtsommer da.; 1. ledd skjær IV

skjærstokk
skjærstokk (sjøu.) underlagsbjelke for trelemmer i lasteluke nederl.

skjærtorsdag
skjærtọrsdag |el. skjæ̣r-|torsdag før påskedag norr. skíriþórsdagr; 1. ledd skjær IV

skjød
skjød subst. -et, -fang; sitte med hendene i skjødet ɔ:uvirksom noe som opptar og omslutter noe: tilbringe aftenen i familiens skjød ɔ:i familiekretsen | i gravens, jordens skjød | de tvilende søkte tilbake til kirkens (moder)skjød | ingen vet hva fremtiden gjemmer i sitt skjød da.; sm. ord som skaut

skjødehund
skjødehund hund som man kan ha på fanget

skjødesløs
skjødesløs slurvete likeglad: en skjødesløs person | en skjødesløs påkledning da.; 1. ledd foreld. subst. skjøde omhu

skjødesløshet
skjødesløshet subst. -ense -het

skjødesynd
skjødesynd dårlig vane om 1. ledd se skjødesløs

skjøge
skjøge subst. -n, -r(mest hist.) prostituert kvinne jf. tempelskjøgesen norr. skœkja, mnty.

skjølp
skjølp subst. -en, -erhuljern skolp II

skjønn
skjønn Ⅰ subst. -et, -1 forstand: han har ikke skjønn på noen ting 2 bedømmelse dømmekraft: bero, være basert på skjønn | handle etter beste skjønn | etter mitt skjønn | resten overlater jeg til ditt skjønn 3 offentlig fastsettelse av beløp, verdi: avgi, holde skjønn | rettslig skjønn skjønn ledet av dommer norr. skyn

skjønn
skjønn Ⅱ adj. skjønt1 som (ved harmonisk avstemthet i linjer, former, klanger) virker umiddelbart behagelig på sansene: det skjønne i kunsten –vakker meget pen: skjønne farger, blomster, kvinner | skjønn musikk | i skjønn forening | alt var i den skjønneste orden ( – e. fr. les beaux arts) de skjønne kunster især bildende kunst, men også musikk, poesi og koreografi 2 (fam.) herlig deilig: å, for et skjønt vær! | en skjønn suppe | vi hadde det aldeles skjønt 3 (som gradsadv.) helt, fullstendig vi er skjønt enige om dette mnty.

skjønne
skjønne skjønte1 forstå: jeg kan ikke skjønne annet enn at du tar feil | du kan skjønne vi skal hjelpe deg | og så begynte spetakkelet, skjønner du | han skjønner seg ganske godt på hester | jeg skjønner meg ikke på deg 2 holde skjønn: før erstatningsbeløpet fastsettes, skal det skjønnes (mest dial.) skjønne på noe ɔ:bedømme, gjøre seg opp mening om 3 (i uttr.) skjønne på en verdsette (i tilbørlig grad), jf. påskjønne norr. skynja avl. av skjønn I

skjønner
skjønner subst. -en, -eperson som skjønner seg på noe feinschmecker: dette er noe for skjønnere (særl. i sms.) kunst-, musikk-, vinskjønner o. fl.

skjønnhet
skjønnhet subst. -en, -er1 det å være skjønn: de greske templers skjønnhet | alle var betatt av hennes skjønnhet | (e. Ibsens 'Hedda Gabler') en død i skjønnhet 2 vakker kvinne: mørkhårede skjønnheter | en falmet skjønnhet se -het

skjønnhetsdronning
skjønnhetsdronning vinner av skjønnhetskonkurranse

skjønnhetsfeil
skjønnhetsfeil feil ved vares utseende: et parti bluser med skjønnhetsfeil selges billig

skjønnhetsflekk
skjønnhetsflekk skjønnhetsplett 1

skjønnhetsinntrykk
skjønnhetsinntrykk samle skjønnhetsinntrykk (fra det vakre man ser omkring seg)

skjønnhetsplett
skjønnhetsplett 1 medfødt pigmentflekk (særl. i ansiktet) 2 feil som bare gjelder det ytre ubetydelig feil

skjønnhetssalong
skjønnhetssalong salong for skjønnhetspleie

skjønnhetssans
skjønnhetssans sans for det skjønne (jf. skjønn II 1)

skjønnhetssøvn
skjønnhetssøvn søvn som virker forskjønnende (især om middagssøvn og om søvn før midnatt) e. eng.

skjønnhetsåpenbaring
skjønnhetsåpenbaring åpenbaring av skjønnhet (ved f. eks. kunstnerisk fremførelse) usedvanlig vakker person, gjenstand, fremtoning

skjønnklang
skjønnklang (i musikk)

skjønnlitteratur
skjønnlitteratur diktet litteratur (t. forskj. fra faglitteratur) e. ty., fr.

skjønnlitterær
skjønnlitterær skjønnlitterære verker | en skjønnlitterær forfatter

skjønnmale
skjønnmale fremstille noe som bedre enn det er forskjønne: skjønnmale forholdene

skjønnsforretning
skjønnsforretning skjønn I 2: holde skjønnsforretning

skjønnskommisjon
skjønnskommisjon kommisjon nedsatt for å avgi skjønn

skjønnskrift
skjønnskrift 1 håndskrift hvor hovedvekten er lagt på vakre bokstavtrekk kalligrafi 2 (skolespr.) skriveøvelser etter forskrift

skjønnskriver
skjønnskriver 1 kalligraf 2 printer som gir høy skriftkvalitet

skjønnskriving
skjønnskriving jf. kalligrafi

skjønnsmann
skjønnsmann person (mann) oppnevnt for å avgi skjønn

skjønnsmessig
skjønnsmessig adj. -et skjønnsmessig overslag | en skjønnsmessig beregning se -messig

skjønnsnemnd
skjønnsnemnd skjønnskommisjon

skjønnsom
skjønnsom adj. -t-mme, som har, vitner om godt skjønn: den skjønnsomme leser vil ha forstått trykkfeilen i gårsdagens avis | foreta et skjønnsomt utvalg avl. av skjønn I,, se -som

skjønnsrett
skjønnsrett rett nedsatt for å avgi rettslig skjønn

skjønnssak
skjønnssak 1 sak som beror på skjønn: det blir en skjønnssak om vi skal gjøre det ene eller det annet 2 sak som avgjøres av skjønnsmenn, skjønnsrett

skjønnånd
skjønnånd person med utpreget sans, med sterk interesse for de skjønne kunster (jf. skjønn II 1) e. fr.

skjøns
skjøns adv. (i forb.) på skjøns på skrå nty. schüns

skjønt
skjønt konj. adv. A (som konj.) til tross for at selv om: han søkte seg til utlandet, skjønt han ble tilbudt en god stilling her hjemme (med overgang til bruk som sideordnende konj.) han avsluttet arbeidet, skjønt det ikke var (skjønt det var ikke) helt ferdig B (som adv.) (nei) forresten: han ville skrive til henne hver dag - skjønt ville han egentlig det? av skjønn II i adverbiell bruk;e. ty.(ob)schon

skjør
skjør Ⅱ adj. -tsom lett slår sprekker el. går i stykker sprø: skjørt glass | skjør som porselen er du helt skjør (i hodet)? spe fin tander: en skjør tone, klang | den skjøre fortrolighet, lykke han hadde følt mnty. schör muligens besl. med skjære

skjør
skjør Ⅰ subst. -et(dial.) surmelk norr. skyr

skjørbuk
skjørbuk sykdom som skyldes mangel på C-vitaminer norr. skyrbjúgr; muligens omdannelse av senlat. scorbutus

skjørbuksurt
skjørbuksurt plante i slekten Cochlearia i korsblomstfamilien, tidligere brukt mot skjørbuk kokleare

skjørlevner
skjørlevner subst. -en, -e(rel., arkais.) person som lever usedelig

skjørlevnet
skjørlevnet (rel., arkais.) usedelig liv 1. ledd skjør II med foreld. bet. 'utuktig'

skjørost
skjørost ost av skjør I hvor mysen er frasilt

skjørt
skjørt subst. -et, --er1 kvinneplagg som henger fra livet og nedover: et trangt skjørt | hun har 12 skjørt | korte skjørter | gutten henger bare i skjørtene på moren (fam.) han blir forelsket i hvert skjørt han ser ɔ:i hver kvinne; – (skotsk) kilt 2 nedhengende del av ytterkledning, skjermanordning e. l. mnty., eg. sa. ord som skjorte

skjørte
skjørte subst. -et(bare i forb.) skjørte opp brette el. binde opp skjørtene (for bedre å kunne utføre f. eks. arbeid i bøyd stilling) jf. oppskjørtetavl. av skjørt el. e. ty.

skjørtejeger
skjørtejeger kvinnejeger

skjørteregimente
skjørteregimente (spøkef., nedsett.) kvinnestyre

skjøt
skjøt Ⅰ subst. -en, -erfast sammenføyning (av bjelke, tau e. l.): tauet gikk opp i skjøten avl. av skjøte II

skjøt
skjøt Ⅱ subst. -et, -er1 akterste, nedre hjørne av seil tau som holder slikt hjørne 2 flik på frakk, herrekjole eg. sm. ord som skjød

skjøte
skjøte Ⅲ v. -tte-ingføye sammen for å forlenge: skjøte en bjelke | skjøte en hyssing som har røket | skjøte inn et stykke (f. eks. i et plagg) | det er ikke mer karbonade igjen - vi får skjøte på med et par pølsesnabber norr. skeyta avl. av skaut

skjøte
skjøte Ⅱ v. -et-ingel. -ning (tilskjøtning)overdra ved skjøte: han skjøtet gården (over) til sønnen norr. skeyta, avl. av skaut, skjøt II;eg. om overdragelse ved den symbolske handling å legge jord fra eiendommen i kjøperens kappeskjøt

skjøte
skjøte Ⅰ subst. -t, -rdokument som beviser eiendomsrett til fast eiendom: få tinglyst skjøte på gården til skjøte II

skjøteledning
skjøteledning (elektr.)

skjøtsel
skjøtsel subst. -enstell pass: hagen, skogen bærer preg av dårlig skjøtsel avl. av skjøtte

skjøtstue
skjøtstue subst. -n, -rforsamlingshus el. -rom på Bryggen i hansatidens Bergen norr. skytningsstofa, se skytning II

skjøtte
skjøtte v. -et-ingstelle vareta: gården er dårlig skjøttet | skjøtte sitt arbeid, sitt verv | skjøtte seg selv (mest foreld.) han skjøtter ikke (bryr seg ikke) om noe av pret. av eldre skjøte ha omsorg for, eg. 'ta i sitt skjød'

skjå
skjå Ⅰ subst. -en, -er(om landsens forh.) stolpebygning med el. uten bordvegger skur norr. skjá

skjå
skjå Ⅱ subst. -en, -er (hist.) 1 gjennomsiktig mavehinne av ku e. l. 2 ramme med slik hinne utspent, brukt i luke el. glugge likesom glass norr. skjár

skjåkvær
skjåkvær subst. -en, -erperson fra Skjåk se -vær

sklera
sklera subst. en øyets senehinne ('det hvite i øyet') av gr. skleros hard, tørr

sklerometer
skleromẹter subst. -et, -trerisseinstrument til måling av absolutt hardhet i metall se -meter

sklerose
sklerọse subst. -n, -rsykelig hardhet og vevsfortykkelse i indre organer; multippel sklerose se multippel gr. 'forherdelse'

skleroskop
skleroskọp subst. -et, -erinstrument til måling av absolutt hardhet i metall (slik den vises ved spretthøyden for en kule som faller ned på metallet fra en fast høyde) se -skop

sklerotisk
sklerọtisk adj. -som blir hard og størkner se -isk

skli
skli subst. skled, sklidd; v. sklis-inggli på glatt underlag: skli på isen | bilen skled ut i svingen (mest fam.) gli: det hele skled ut ɔ:utartet | sangere som sklir mellom tonene besl. med gli II

sklibrett
sklibrett akebrett for barn

sklie
sklie subst. -n, -rglatt renne, stripe hvor man morer seg med å skli avl. av skli

sklisikker
sklisikker sklisikre gulv, tepper

sko
sko Ⅱ -dde v. skos-ing(se også skoning)1 sette sko på: sko en hest utstyre med sko: være vel skodd 2 utstyre med dekk sko bilen for vinteren 3 (refl.) han vet å sko seg ɔ:berike seg (på andres bekostning), grafse til seg avl. av sko I

sko
sko Ⅰ subst. -en, -1 lavt fotplagg med såle og overstykke: et par sko | være oppe før fanden har fått sko på ɔ:grytidlig | han er den ærligste mann som går i to sko | vite, kjenne hvor skoen trykker ɔ:hvor vanskelighetene ligger og hvor en forbedring er påkrevet | gå skoene av seg komme til kort, dumme seg ut – (i uttr.) over en lav sko (eg. 'over en sko', visstn. om sko som mål for kvantum i drikking el. med tanke på skoformet drikkebeger) nå især med negativ klang: det snytes over en lav sko ɔ:uhemmet | det drikkes over en lav sko 2 ting som i utseende el. funksjon minner om en sko: hestesko, bremsesko, kabelsko o. fl. norr. skór

skobesparer
skobesparer subst. -en, -estift som slås i skosåle til vern mot slitasje

skodde
skodde Ⅰ subst. -ntåke tåkesky: tett skodde | skodden hang tung over fjelltoppene rommet lå i en skodde av sigarettrøyk besl. med eng. shade, shadow og ty. Schatten skygge

skodde
skodde Ⅱ subst. -n, -rvinduslem: skoddene var for vinduene da. form av skåte

skoddeflak
skoddeflak til skodde I

skoddet
skoddet, skoddeteadj. -etetåket

skoft
skoft -et el.subst. -enskofting: det er mye skoft mellom jul og nyttår til skofte

skofte
skofte v. -et-ingvære borte fra arbeidet uten gyldig grunn: arbeidere som skofter | skofte arbeidet, jobben nty. 'hvile i arbeidet'

skog
skog subst. -en, -er1 samling trær som dekker større område område, areal med slike trær: en gård med 300 mål innmark og 2000 mål skog | produktiv skog | ferdes i skog og mark | dra, ligge på skogen | dra, rømme til skogs love gull og grønne skoger se gull 2 | som man roper i skogen, får man svar man får oftest behandling som fortjent | ikke se skogen for bare trær ikke se det som ligger rett for nesen på en, fortape seg i detaljer og glemme hovedsaken | svin på skogen se svin 2 samling av noe som rager opp som trær i (tett) skog: en skog av master, antenner, trafikkskilt norr. skógr

skogband
skogband øvre skogkant mot høyfjellet

skogbruk
skogbruk subst. -etskogutnyttelse som næringsvei: jordbruk og skogbruk

skogbrukskandidat
skogbrukskandidat kandidat med eksamen fra skogbruksavdelingen ved Norges landbrukshøyskole forstkandidat

skogbryn
skogbryn skogkant

skogbunn
skogbunn jordbunn i skog: planter som vokser på skogbunn, i (på) skogbunnen

skogbygd
skogbygd bygd med mye skog (og hvor skogbruk er viktig næringsvei)

skogdrift
skogdrift skogsdrift

skogdue
skogdue duen Columba oenas med farger omtrent som ringdue

skogdød
skogdød skogødeleggelse pga. miljøforstyrrelser

skogflått
skogflått midden Ixodes ricinus se flått

skogfugl
skogfugl fugl som holder til i skogen jf. skogsfugl

skoggang
skoggang fredløshet i norrøn tid, med fullstendig utstøting av samfunnet norr. skóggangr

skoggangsmann
skoggangsmann (om norr. forh.) mann dømt til skoggang norr. skóggangsmaðr

skoggerlatter
skoggerlatter høy, skrallende latter 1. ledd av skogre

skoggrense
skoggrense grenseområde for skogsvekst mot høyfjell (alpin skoggrense), mot nord (arktisk skoggrense)el. mot kyst (maritim, oseanisk skoggrense) jf. tregrense

skogholt
skogholt lite skogstykke

skoghøns
skoghøns fugl av familien Tetraonidae: rype, orrfugl og storfugl hører til skoghønsene

skogindustri
skogindustri industri med tre som råstoff

skogkant
skogkant rand, kant av skog: i skogkanten

skogkatt
skogkatt stor, langhåret katt

skogkultur
skogkultur stell, fornyelse, reising av skog

skogleies
skogleies adv. (mht. rute, vei) gjennom skogen: de gikk skogleies 2. ledd av lei I

skoglemen
skoglemen smågnageren Myopus schisticolor 'blåmus'

skoglig
skoglig adj. -som angår skog og skogsdrift: skoglig utnyttelse av et område se -lig

skogmaur
skogmaur den rødaktige mauren Formica rufa

skogmester
skogmester offentlig tjenestemann som fører oppsyn med skogsdriften og veileder skogeierne: herredsskogmester, fylkesskogmester

skogmus
skogmus gnageren Apodemus sylvaticus (liten skogmus)el. Apodemus flavicollis (stor skogmus)

skognag
skognag subst. -ethan gikk med lånte støvler og fikk skognag

skogoppsyn
skogoppsyn offentlig institusjon (med skogmester) som bl. a. påser at Lov om skogproduksjon overholdes

skogpark
skogpark parkområde med skogvegetasjon, tilrettelagt for friluftsliv og ev. underlagt vernebestemmelser

skogplanting
skogplanting planting av skogplanter

skogre
skogre v. -et-inggi en høy, skrallende lyd buldre: orrhanen skogrer | en skogrende latter muligens lydord, besl. med skake

skogredsel
skogredsel plutselig, uforklarlig redsel som kan komme over en når man er i skogen

skogreising
skogreising det å reise skog (jf. skogkultur)

skogråd
skogråd subst. -et, -kommunalt skogoppsynsråd bistått av herredsskogmesteren

skogsalat
skogsalat kurvplanten Lactuca muralis

skogsame
skogsame same i visse områder av svensk Lappland (t. forskj. fra elvesame, fjellsame, sjøsame)

skogsbilvei
skogsbilvei bilvei beregnet på tømmertransport

skogsbygd
skogsbygd skogbygd

skogsdrift
skogsdrift drift, avvirkning av skog

skogsfugl
skogsfugl især om tiur, orrfugl o. a. hønsefugler skoghøns jf. skogfugl

skogsindianer
skogsindianer indianer fra østlige skogområder i Nord Amerika

skogskjelv
skogskjelv subst. -enskogredsel

skogskjøtsel
skogskjøtsel rasjonelt stell av skog

skogskole
skogskole skogbruksskole

skogsløp
skogsløp konkurranseløp over lengre distanser i skogsterreng jf. terrengløp

skogsmaskin
skogsmaskin større hugstmaskin som kvister, kapper og feller tømmeret

skogstjerne
skogstjerne planten Trientalis europaea i nøkleblomfamilien

skogstraktor
skogstraktor kraftig traktor til tømmertransport i terrenget

skogsved
skogsved ved av gran el. furu

skogteig
skogteig se teig

skogtekniker
skogtekniker yrkesutøver med toårig utdannelse ved (tidligere) skogskole (nå ved videregående skole)

skogtroll
skogtroll troll som tenktes å holde til i skog (t. forskj. fra bergtroll, havtroll)

skogvokter
skogvokter (især hist. og utenl.) bestyrer av skogdistrikt skogfullmektig

skohorn
skohorn redskap (oppr. laget av kuhorn) til bruk når man tar på sko el. støvel

skojern
skojern skohorn

skokk
skokk subst. -en, -er(mest fam.) mengde flokk: en skokk (med) unger | hele skokken mnty. schock 60 nek, antall av 60

skokle
skokle -n el.subst. skokla, -r(dial., litt.) skåk (især på løst drag) (i pl.) plogskjæker med humul norr. skǫkull

skokrem
skokrem krem til bevaring og blanking av skooverlær

skolast
skolạst subst. -en, -er(om middelalderforh.)1 latinskoleelev student 2 medlem av domkapittel og samtidig lærer ved domskole lat. scholasticus, gr. scholastikos som (fritatt for annet arbeid) driver vitenskap;avl. av scholazein være fri, avl. av schole se skole I

skolastiker
skolạstiker subst. -en, -erepresentant for skolastikken

skolastikk
skolastịkk subst. -en1 middelalderretning innen filosofi og teologi, som ville forene kirkelige dogmer i et system nyere katolsk filosofi som bygger på denne 2 spissfindig, ufruktbar tenkemåte substantivering av lat. scholasticus se skolast

skolastisk
skolạstisk adj. -1 som angår skolastikken 2 spissfindig se -isk

skole
skole Ⅰ subst. -n, -r1 institusjon for planmessig undervisning: være ansatt i skolen | den videregående skole (om (den enkelte) undervisningsanstalt) være elev ved en skole | begynne på skolen | gå på skolen | en teknisk skole | (i sms.) barne-, høy-, jernbane-, krigsskole o. fl. –skolebygning: bygge ny skole | ha lang vei til skolen – (om undervisningen) skolen begynner klokken 8.45 | holde skole gi undervisning | være hjemme fra skolen | gå ut av skolen med beste karakter – (i sms. om lærebok) klaver-, noteskole o. fl. han har gått i skole hos (lært av) antikkens forfattere | ha gått i en god, en hard skole | lære i livets skole vinne livserfaring | sjefen tok ham (kraftig) i skole ɔ:irettesatte ham 2 elever og ansatte ved skole 1: hele skolen hadde fri 3 retning, krets (især innen kunst og vitenskap): den romantiske skole i Tyskland | danne skole bli opphav til ny retning | en håndverker av den gamle skole en god, gammeldags håndverker norr. skóli oppr. gr. schole fritid, studium, læreanstalt

skole
skole Ⅱ -etv. -ing1 gi undervisning, opplæring: nye elevkull skoles opp jf. innskole2 skolere: en skolet ridehest avl. av skole I

skolearbeid
skolearbeid arbeid ved skole del av elevs arbeid som utføres på skolen (t. forskj. fra hjemmearbeid)

skolebenk
skolebenk mange sitter på (sliter) skolebenken til langt inn i voksen alder ɔ:går på skole

skolebestyrer
skolebestyrer leder av en skole

skolebibliotek
skolebibliotek bibliotek ved en skole, til bruk for lærere og elever

skolebolle
skolebolle skolebrød

skolebruk
skolebruk bøker til skolebruk

skolebrød
skolebrød hvetekake med eggekrem, melis og kokos

skoledag
skoledag dag med skoleundervisning: man regner ca. 230 skoledager i året | en lang og kjedelig skoledag ɔ:dag på skolen | de ble kjent i skoledagene ɔ:den gang de gikk på skolen

skoledemokrati
skoledemokrati jf. demokrati 3

skoledirektør
skoledirektør embetsmann som fører tilsyn med grunnskolen i en fylkeskommune

skoleeksempel
skoleeksempel klart, anskuelig eksempel (som kan 'danne skole'): artikkelen er et skoleeksempel på god, dårlig journalistikk

skolefjernsyn
skolefjernsyn jf. skolekringkasting

skoleflink
skoleflink skoleflinke og mindre skoleflinke elever

skolefly
skolefly treningsfly øvelsesfly

skolefri
skolefri subst. ha skolefri

skolefritidsordning
skolefritidsordning (fork. SFO) ordning hvor barn kan få meningsfylt opphold ved skolen før og etter skoletid

skolefrokost
skolefrokost tidligere betegnelse for skolemåltid om morgenen el. formiddagen

skolegang
skolegang det å gå på skole: etter endt skolegang begynte han i bank

skolegenser
skolegenser genser med skolens symbol e. l.

skolegrammatikk
skolegrammatikk grammatikk til skolebruk grammatikk som den læres i skolen

skolehage
skolehage hage hvor skolebarn læres opp i hagebruk

skoleinspektør
skoleinspektør 1 inntil 1969 betegnelse for skolesjef 2 (i større kommune) tjenestemann underordnet skolesjefen

skolekjøkken
skolekjøkken tidligere betegnelse for deler (matstell, husstell) av skolefaget heimkunnskap spesialrom til undervisning i matstell

skolekorps
skolekorps janitsjarkorps ved skole

skolekrets
skolekrets område innen en kommune som sogner til en bestemt (grunn)skole

skolekringkasting
skolekringkasting spesialprogram (skoleradio el. skolefjernsyn) for skoleelever: lytte til skolekringkastingen (om institusjonen, avdelingen) være ansatt i skolekringkastingen

skolelandskap
skolelandskap stort skolelokale som tillater variert og fleksibel gruppering av elevene

skolelys
skolelys særlig oppvakt skoleelev el. student

skolemann
skolemann person som virker i skolens tjeneste (oftest som lærer): en kjent skolemann

skolemat
skolemat (niste)mat som spises på skolen jf. skolemåltid

skolemedisin
skolemedisin medisin 1 basert på vitenskap (t. forskj. fra folkemedisin, naturmedisin)

skolemessig
skolemessig adj. -som er knyttet til, foregår ved en skole som stemmer med orden og regler i skolen: skolemessig undervisning se -messig

skolemester
skolemester 1 (hist.) skolelærer på landet han skal alltid agere skolemester og belære oss andre 2 vinner av (idretts)konkurranse ved skole el. mellom skoler: han ble skolemester i orientering

skolemesterere
skolemesterere v. -te-ingbelære, irettesette på en pedantisk måte

skolemestermine
skolemestermine ta på seg skolemesterminen

skolemoden
skolemoden moden nok til å begynne på skolen: være skolemoden | i skolemoden alder

skolemåltid
skolemåltid måltid på skole, sammensatt for å dekke næringsbehovet hos barn (jf. oslofrokost, sigdalsfrokost)

skolepatrulje
skolepatrulje trafikkpatrulje av barneskolebarn som hjelper sine skolekamerater over farlige kryss o. l. i nærheten av skolen

skolepenger
skolepenger avgift som elev betaler for å gå på en skole

skoleplikt
skoleplikt plikt til å gå på skole et visst antall år (fra en viss alder): Norge innførte syv års skoleplikt i 1889

skolepliktig
skolepliktig et skolepliktig barn | barn i skolepliktig alder

skolepsykolog
skolepsykolog psykolog som driver pedagogisk-psykologisk rådgivning

skoleradio
skoleradio jf. skolekringkasting

skolere
skolẹre v. -te-ingøve utdanne: være vel skolert | han har godt stemmemateriale, men stemmen trenger skolering | politisk skolering av massene visstn. nederl. avl.; ○skole I

skolerett
skolerett 1 rett til skolegang 2 stå skolerett for en måtte stå til rette for, bli strengt irettesatt av en (eg. om piskestraff i skolen i eldre tid)

skoleridning
skoleridning bestemte øvelser i hestedressur

skolerute
skolerute (skolespr.) oversikt over skole- og fridager i et skoleår

skoleråd
skoleråd subst. -et, -1 kollegium av faste lærere ved en videregående skole 2 rådgivende organ for en kommunes grunnskoler, bestående av skolesjefen og (valgte representanter for) rektorene og de faste lærere

skolesjef
skolesjef 1 den administrative og pedagogiske leder av skolevesenet i en kommune jf. fylkesskolesjef, skoledirektør2 sjef for en skole (f. eks. i Forsvaret)

skoleskip
skoleskip (seil)skip til elementærutdannelse av unge sjøfolk

skoleskyss
skoleskyss offentlig transport av barn til og fra skolen

skolest
skolest 1 lest I (især i bet. 1) 2 torskefisk i familien Macrouridae, med utseende som minner om en gammeldags skolest

skolestart
skolestart (tid ved) skoleårets begynnelse

skolestue
skolestue -n el. -stuaundervisningsrom i eldre landsfolkeskole (ofte iron.) det som doseres i skolestuene ɔ:i skolen

skolestyre
skolestyre styre for en kommunes obligatoriske (og videregående) skoler, valgt av kommunestyret

skolestyrer
skolestyrer skolebestyrer (1969–75) grunnskolerektor

skoletannlege
skoletannlege offentlig ansatt tannlege som behandler skolebarn og førskolebarn

skoletid
skoletid 1 del av dagen da det drives skole: røykning er forbudt i skoletiden | før, etter skoletid 2 del av livet da man går på skole: jeg tenker ofte tilbake på skoletiden

skoletrett
skoletrett skoletrette elever

skolett
skolẹtt subst. -en, -ersko som går høyere oppover ankelen enn en vanlig sko e. støvlett

skoleungdom
skoleungdom ungdom som går på skole

skoleuniform
skoleuniform (især utenl.) uniform, antrekk for elever ved en skole

skoleutgave
skoleutgave litterært verk i utgave beregnet for skolebruk

skoleverk
skoleverk lands skoler med tilhørende administrasjon skolesystem reformene i det norske skoleverket

skolevesen
skolevesen skoleverk

skoleår
skoleår 1 del av året da det drives skole (fra ca. 15. august til ca. 20. juni) 2 (i pl.) tid man går, har gått på skole (jf. skoledag, skoletid)

skoliose
skoliọse subst. -n, -rsidekrumning av ryggraden gr. 'krumning'

skolm
skolm subst. -en, -erbelg 2 norr. skalm

skolmbønne
skolmbønne bønne hvor skolmene høstes umodne (t. forskj. fra prinsessebønne, frøbønne)

skolme
skolme v. -et-ingskille frø (erter) fra belg

skolopender
skolopẹnder subst. -en, -eleddyr (tusenben) i klassen Chilopoda gr. 'tusenben'

skolp
skolp Ⅱ subst. -en, -er1 skolpejern 2 (dial.) brynestokk 3 kogger norr. skolpr skjære- el. dreiejern

skolp
skolp Ⅰ subst. -en, -er(økenavn på) person som bor langs Nordlandskysten

skolpejern
skolpejern redskap til uthuling huljern

skolt
skolt subst. -en, -er(mest fam.) panne skalle: et slag i skolten | han får det ikke inn i skolten norr. skoltr benhvelv over øye

skoltesame
skoltesame same av en gruppe som nå især bor på russisk og finsk område og som tilhører den ortodokse kirke muligens eg. 'skallet same'

skomaker
skomạker subst. -en, -e1 håndverker som fremstiller og reparerer skotøy: skreddere og skomakere se skredder skomaker bli ved din lest! hold deg til ditt yrke el. den oppgave du har 2 Jerusalems skomaker 'den evige jøde' Ahasverus som ifølge sagnet må vandre hvileløs til dommedag for å ha slått Jesus el. nektet ham hvile da han bar sitt kors mnty., se -maker

skomakerkniv
skomạkerkniv (krumbladet) kniv brukt til tilskjæring av lær

skoning
skoning subst. -en, -er1 skoene på en hest: hesten hadde god skoning 2 jernbeslag på vognhjul e. l. 3 påsydd nederkant på skjørt el. kjole vbsubst. til sko II

skonnert
skonnert subst. -en, -erseilskipstype (særl. tomastet) eng., muligens avl. av scoon gli lett over vannflaten

skonnertbrigg
skonnertbrigg skonnert med fullrigget fokkemast (som på en brigg)

skonrok
skonrok |skånråkk|subst. -en, -erstor kavring av rug- el. hvetemel mnty., eg. 'skjønnlys rug'

skonto
skonto |skånto|subst. -en, -erfellesbetegnelse for prisavslag, dekort, diskonto ital.

skopuss
skopuss subst. -enpussing av skotøy

skorbut
skorbụt subst. -enskjørbuk mlat.

skorbutisk
skorbụtisk adj. -som lider av skjørbuk se -isk

skorde
skorde Ⅰ |skore|subst. -n, -r (mest dial.) 1 støttestativ skråstiver 2 kilestein i mur, som legges til støtte under større stein norr. skorða,besl. med skurd, skjære II, idet det oppr. ble brukt kløftet tre;jf. nederl.schoor, mnty. schore

skorde
skorde Ⅱ |skore|v. -et-ingsette støtter under støtte (opp) med skorde I avl. av skorde I

skorem
skorem rem som holder sko fast over vristen (e. Mark. 1.7) ikke være verdig til å løse ens skorem stå langt under en (så det ikke kan bli tale om sammenligning)

skorpe
skorpe Ⅰ subst. -n, -rhardt, sprøtt ytre lag: skorpen på brødet | det dannet seg skorpe på såret (i sms.) jord- se vannskorpebesl. med norr. skorpinn innskrumpet

skorpe
skorpe Ⅱ v. -et-ing(refl.) danne skorpe: snøen skorpet seg

skorpefri
skorpefri skorpefri gaudaost

skorpet
skorpet, skorpeteadj. -etedekket av, besatt med skorper

skorpion
skorpiọn subst. -en, -er1 edderkoppdyr i ordenen Scorpiones: giftig som en skorpion 2 (bib.) svepelignende torturinstrument (1. Kong. 12.14) piske, tukte en med skorpioner la en lide store smerter 3 Skorpionen åttende stjernebilde i dyrekretsen person født i Skorpionens tegn (24. oktober - 22. november) gr.

skorpionflue
skorpiọnflue flue i ordenen Mecoptera (nebbflue) hvor hannens bakkropp ender i en fremoverbøyd klo (som på skorpionen)

skorsonér
skorsonẹ́r subst. -en, -ersvartrot ital.; av scorza bark, og nera svart

skorstein
skorstein 1 hus-, fabrikk- el. skipspipe: rykende skorsteiner han røker som en skorstein 2 peis grue sen norr. skorsteinn, mnty. 'ildsted, pipe'

skorsteinsfeier
skorsteinsfeier håndverker med det yrke å rengjøre piper, røykganger og ildsteder

skorsteinskrave
skorsteinskrave rund, høy krave på kjole, genser o. l.

skorsteinspipe
skorsteinspipe skorstein i hus 1. ledd med g. bet. 'ildsted'

skort
skort subst. -enmangel: skort på kunnskaper norr. skortr, jf. skorte II

skorte
skorte Ⅱ v. -et-ing(i uttr.) skorte på mangle: det skal ikke skorte på samarbeidsvilje fra vår side | det er ikke intelligensen det skorter på norr. skorta besl. med skjære, eg. 'gjøre avkortet'

skorte
skorte Ⅰ subst. -n, -rfjellkløft besl. med skar, skjære

skose
skose Ⅱ v. -et-ing(litt.) spotte håne: skose en for noe raljere: skose over noe avl. av skose I el. fra eldre fr.choser skjelle ut

skose
skose Ⅰ subst. -n, -r(litt.) spottende hentydning visstn. fr. chose ting

skosnute
skosnute skospiss

skosverte
skosverte (svart) skokrem

skotsk
skotsk Ⅰ subst. -en, -er1 gammel skotsk runddans i tredelt takt musikk til slik dans 2 skotsk kontradans i todelt takt (jf. schottis) musikk til slik dans substantivering av skotsk II

skotsk
skotsk Ⅱ adj. -som angår el. skriver seg fra Skottland: skotsk terrier, hjortehund | skotsk whisky | skotsk tøy tøy vevet i rutemønster som på skottenes nasjonaldrakt | skotsk språk nordengelsk el. gælisk norr. skozkr

skotskrutet
skotskrutet -ete adj.; skotskrutet mønster, tøy

skott
skott Ⅲ subst. -et, -skillevegg i skip: vanntette skott kommunikasjonshindrende skille: vanntette skott mellom grupper, partier, parter, fag mnty. 'skyvedør'

skott
skott Ⅰ subst. -en, -er(rom i) for- el. akterende på båt norr. skutr, besl. med skyte i bet. 'skyte frem'

skott
skott Ⅱ subst. -et(i folketro) plutselig sykdom påført en ved trolldom el. av overnaturlige makter: finnskott sm. ord som skudd,, jf. hekseskudd

skotte
skotte Ⅰ subst. -n, -rinnbygger av, person fra Skottland norr. skotr

skotte
skotte Ⅱ v. -et-ingse raskt (og stjålent på): skotte til siden | skotte bort på en muligens av skue

skottehistorie
skottehistorie humoristisk historie om den gjerrighet som skal være egen for skotter

skottgamp
skottgamp gammel gamp som snart skal skytes

skotthyll
skotthyll subst. -en, -hyllesubst. -ntrøndersk kastespill hvor en flat stein el. jernskive kastes mot en kubbe el. oppreist helle 2. ledd av helle I

skottmerr
skottmerr gammel merr som snart skal skytes

skotøy
skotøy samnavn for støvler, sko og tøfler

skove
skove Ⅰ |-o-|subst. -n, -rmatlag, skorpe i bunnen av gryte: skrape skovene av gryten besl. med skave

skove
skove Ⅱ v. -et-ing1 skrape ren for skover 2 (refl.) skove seg legge seg i skover

skovet
skovet, skoveteadj. -etesom har skover

skovlhjul
skovlhjul (på hjuldamper, turbin)

skrabb
skrabb subst. -en, -er1 (dial.) tørr, steinet flekk i åker el. eng 2 (fam.) skrøpelig kjøretøy: en gammel og rusten skrabb av en bil avl. av dial. skrabbe skave, skrape

skrabbeslått
skrabbeslått subst. -en, -ertil skrabb 1

skrabbete
skrabbete adj. (fam.) skrøpelig og stygg en skrabbete, gammel varebil avl. av skrabb

skrakkel
skrakkel subst. -et1 skraklende lyd 2 noe (især doning, redskap) som er skraklete

skrakle
skrakle v. -et-ingskrangle klapre lydord

skraklegamp
skraklegamp mager og skrøpelig gamp

skraklet
skraklet, skrakleteadj. -eteløs i sammenføyningene skranglet skrøpelig

skral
skral adj. -t1 dårlig skrøpelig: han har vært litt skral i det siste | føle seg skral | de hadde levd en uke på bær og røtter, og det er skral kost | en skral eksamen | det var skrale greier | det ser skralt ut med potetene i år 2 (sjøu., om vind) som kommer fra forenom tvers nty.; eg. 'tørr'

skrall
skrall subst. -et, -sterkt smell, brak til skralle II

skralle
skralle Ⅱ v. -et-inggi en sterk, smellende lyd brake: tordenen skrallet | en skrallende latter lyde sterkt og skarpt gjalle: skrallende trompeter muligens sm. fall av dial. skratla besl. med skratte, skrelle I

skralle
skralle Ⅰ subst. -n, -r1 innretning som frembringer en klaprende lyd når den dreies: et fotballpublikum med skraller og roperter 2 innretning på skrutrekker el. borvinde som kan stilles slik at verktøyet virker bare når man dreier den ene veien (og gir en lett klaprende lyd når man dreier den andre veien) til skralle II

skramle
skramle v. -et-ingskrangle ramle: de skramlet med kjeler og gryter i kjøkkenet | ramle og skramle lydord

skramlekasse
skramlekasse (spøkef.) gammel, skrøpelig bil

skramleorkester
skramleorkester de fant frem gryter og lokk og laget skramleorkester

skramme
skramme subst. -n, -rrisp flenge: sjåføren slapp fra kollisjonen uten en skramme | bordet fikk noen skrammer under transporten ty.

skrammel
skrammel subst. -et1 skramling 2 skrot: loftet var fullt av skrammel vbsubst. til skramle

skrangel
skrangel -etskrangling skranglende lyd vbsubst. til skrangle II

skrangle
skrangle Ⅰ subst. -n, -rnoe (f. eks. leketøy) til å skrangle med til skrangle II

skrangle
skrangle Ⅱ v. -et-ing1 gi en gjentatt klirrende, klaprende lyd: det skranglet i blikkboksene | gå og skrangle med småpenger i lommen (fam.) skrangle sammen skillinge sammen 2 bevege seg (mer el. mindre ustøtt) med slik lyd: vognen skranglet av gårde | (med omtydning av subj.) sitte og skrangle på et tog besl. med skral, skrot

skranglet
skranglet, skrangleteadj. -ete1 en skranglete sykkel ɔ:med løse deler som skrangler 2 tynn knoklet: en lang og skranglet(e) mann

skranke
skranke subst. -n, -r1 (i rettssal) rekkverk som skiller mellom dommernes plass og anklagedes, advokatenes og tilhørernes plass: tiltalte ble ført for skranken | møte i skranken ɔ:i retten (i ekspedisjonslokale) (høy) betjeningsdisk: mannen bak skranken barriére grense skillelinje: sosiale skranker | loven setter skranker for slik virksomhet | tre i skranken for en, for en sak gå til kamp for 2 turnapparat med to vannrette, parallelle stenger som hver hviler på to loddrette: turne i skranke mnty. 'gitter, gjerde'

skrankeadvokat
skrankeadvokat advokat som opptrer i retten: en kjent skrankeadvokat

skrante
skrante v. -et-inghan har skrantet litt i det siste ɔ:ikke vært helt frisk visstn. avl. av skrant, se skranten

skranten
skranten adj. -t-tne, 1 ikke helt frisk hanglete uvel 2 lite robust ømtålig: en skranten samvittighet avl. av skrant tørr, steinet flekk;besl. med skrinn

skrantenhet
skrantenhet subst. -ense -het

skrap
skrap subst. -et, -1 skrapende lyd 2 kasserte el. verdiløse ting: handle med skrap | den nye barbermaskinen viste seg å være noe skrap til skrape II, eg. 'avskrapt avfall'

skrape
skrape Ⅱ -te el.v. -et-ing1 rengjøre noe ved å føre skarpt redskap (en egg) på tvers henover det: skrape gulrøtter | skrape fisken ren for skjell | skrape en båt | skrapet kjøtt en langrennsløper, topptrent og skrapet ɔ:uten overflødig fett | kassen er helt (bunn)skrapet (-skrapt) ɔ:tom for penger | skrape bunnen av noe; | det var ikke få kroner han hadde greid å skrape sammen 2 stryke for å fjerne noe fra: skrape av føttene på matten stryke så det gir en gnissende lyd: hesten skrapte med forbena | skrape med stolbena | en skrapende lyd | bukke og skrape være overdrevent høflig og ydmyk (eg. 'bukke mens man skraper bakover med foten') norr. skrapa

skrape
skrape Ⅰ subst. -n, -r1 rift skramme: en skrape i malingen 2 reprimande: soldaten fikk en skrape av kapteinen 3 redskap til å skrape med (i sms.) båt-, ski-, veiskrape o. fl. til skrape II

skrapekake
skrapekake se skrapkake

skrapelodd
skrapelodd subst. -et, -gevinstlodd hvor man må skrape vekk et belegg for å se om man hår vunnet

skraper
skraper subst. -en, -eskraperedskap krafse

skrapesyke
skrapesyke sauesykdom med kløe som gjør at dyret skubber og skraper seg til blods e. eng. scrapie

skraphandel
skraphandel forretning som handler med skrap 2 (især metall- og papiravfall, kasserte gjenstander) avfallsforretning

skraphaug
skraphaug bilen hans er moden for skraphaugen

skrapjern
skrapjern kassert jern som går til omsmelting

skrapkake
skrapkake, skrapekakekake e. l. av de siste, sammenskrapte deigrester (fam.) yngste i større søskenflokk 'attpåsleng'

skrapmark
skrapmark dårlig, skrinn gressmark

skrapslått
skrapslått subst. -en, -erslått I 2 på skrapmark jf. skrabbeslått

skrasle
skrasle v. -et-ing1 rasle: skrasle med nøklene 2 le høyt skoggerle sa. ord som dial. skratle se skralle II

skrassel
skrassel -et1 rasling 2 skoggerlatter til skrasle

skratt
skratt -et el.subst. -en, -1 skrattende lyd: et skratt fra en trost 2 skoggerlatter: slå opp en skratt til skratte

skratte
skratte v. -et-ing1 gi en høy og skurrende el. sprukken lyd: grammofonen, trosten skrattet 2 le høyt: slå seg på knærne og skratte besl. med skralle

skravere
skravẹre v. -te-ing(se også skravering)skyggelegge (tegning), markere (felt på skjema, kart e. l.) med fine, parallelle el. kryssende streker av eldre skraffere; ty., ital. sgraffiare se sgraffito; avl. av lat.graphium griffel, gr., jf. -graf

skravering
skravẹring subst. -en, -er1 det å skravere: skravering av en flate 2 skravert felt: skraveringene er stygge

skravl
skravl Ⅰ -en el. -a(fam.) munn snakketøy: skravla (skravlen) gikk | hold skravla (på deg)!

skravl
skravl Ⅱ subst. -etskravling: høyt skravl til skravle II

skravle
skravle Ⅰ -n el.subst. skravla, -r(fam.) skravlebøtte: hun er en skravle

skravle
skravle Ⅱ v. -et-ingsnakke uten stans (om ubetydelige, uvedkommende ting): elever som skravler i timen eg. lydord, 'gi en skrapende lyd'

skravlebøtte
skravlebøtte -bøtta(fam.) person som stadig skravler

skravlekjerring
skravlekjerring (fam.)

skravur
skravụr subst. -en, -erskravering 2 ty. avl.; ○skravere

skre
skre v. -ddeskres-ing (dial.) 1 skråskjære skråklippe 2 grovmale grøppe 3 sortere sikte 4 ødelegge (ved klipping, tilskjæring el. vraking) mnty. schraden; eg. 'skjære smått'

skred
skred subst. -et, -(større) ras: fjell-, jord-, snøskred | det gikk et skred | skredet løsner det var den urettferdige arrestasjonen som fikk skredet til å løsne ɔ:som innledet kjeden av begivenheter | et skred av konkurser jf. bokskred, valgskred avl. av skride

skredder
skredder subst. -en, -ehåndverker som skjærer til og syr klær (i faste uttr.) klokken er bare for skreddere og skomakere vi (t. forskj. fra andre) behøver ikke å ta det så nøye med tiden, ikke å forhaste oss | det forslår ikke mer enn en skredder i helvete ɔ:ingenting norr. skraddari,mnty.;besl. med skre

skredderi
skredderịsubst. -et, -er1 skredderarbeid: skredderi og konfeksjon 2 skredderforretning skredderverksted se -eri

skreddersaks
skreddersaks stor saks til tøyklipping

skredderstilling
skredderstilling sittestilling som skreddere bruker (med knærne ut og bena i kors)

skreddersy
skreddersy en skreddersydd dress (fam.) tilpasse nøyaktig: skreddersy et møteoppleg

skreddersøm
skreddersøm (t. forskj. fra målsøm, konfeksjon)

skreddertime
skreddertime skumringstime (da skreddere ikke kunne arbeide uten å tenne lys)

skredfarlig
skredfarlig skredfarlige områder

skrei
skrei Ⅰ -en el.subst. -a, -er(fam.) flokk (som farer frem) stim: en skrei med unger norr. skreið,besl. med skride

skrei
skrei Ⅱ subst. -en, -ergytende torsk på banke vintertorsk sm. ord som skrei I

skrekk
skrekk subst. -en1 sterk frykt, angst: blek, lammet av skrekk | få seg en skrekk i livet | det gikk bra, så vi slapp med skrekken | ta skrekk av noe | han har en (sann) skrekk for tannleger 2 noe som virker (sterkt) skremmende: tannleger er hans (store) skrekk | skolens skrekk | et eksempel til skrekk og advarsel ty.

skrekkblandet
skrekkblandet adj. -edebetrakte, vente noe med skrekkblandet fryd

skrekkeksempel
skrekkeksempel skremmende eksempel et skrekkeksempel på dårlig saksbehandling

skrekkelig
skrekkelig adj. -som vekker uhygge og skrekk fryktelig: et skrekkelig uvær | en skrekkelig banning (fam., som forsterkende adv.) han er visst skrekkelig gammel ty. avl.; ○skrekk;, se -lig

skrekkregimente
skrekkregimente skrekkvelde

skrekkslagen
skrekkslagen adj. -t-gne, lammet av skrekk redselslagen

skrekkvelde
skrekkvelde grusomt, voldelig herredømme terrorvelde

skrekkvisjon
skrekkvisjon uhyggelig fremtidsutsikt

skrekkøgle
skrekkøgle dinosaur

skrell
skrell Ⅱ subst. -etfrukt- el. grønnsakskall: koke potetene med skrellet på avl. av skrelle II

skrell
skrell Ⅰ subst. -et, -smell skrall til skrelle I

skrelle
skrelle Ⅰ v. skrelte-ingsmelle skralle visstn. lydord

skrelle
skrelle Ⅱ -etel.v. skrelte-ingfjerne skrell II fra: skrelle poteter | en skrellet appelsin | gravemaskinen skrelte av torven muligens avl. av da. skræde el. no. dial. skre (besl. med skredder), eg. 'skjære i skiver'

skreller
skreller subst. -en, -eredskap til å skrelle med: potetskreller

skrelling
skrelling se skræling

skremmebilde
skremmebilde bilde, skildring som skal virke skremmende: taleren mante frem, tegnet et skremmebilde av fremtiden

skremmeskudd
skremmeskudd skudd avfyrt for å skremme truslene om bruk av unntagelseslover viste seg å være skremmeskudd

skremsel
skremsel Ⅱ subst. -et, skremslernoe (gjenstand, person) som skal virke skremmende: med den frakken og de buksene ser han ut som et skremsel | fugleskremsel avl. av skremme

skremsel
skremsel Ⅰ subst. -en, skremslernoe (straff, trusler) som man skremmer med: bruke skremsler sm. ord som skremsel II

skrens
skrens subst. -en, -erdet å skrense (en enkelt gang): bilen fikk en skrens | komme, være i skrens til skrense

skrense
skrense v. -et-inggli (ukontrollert) sidelengs gli til siden, på skrå: etter sammenstøtet skrenset bilen tvers over veien | sykkelen skrenset borti en stabbestein avl. av norr. skriðna gli

skrensemur
skrensemur mur som skal hindre skrensing

skrent
skrent subst. -en, -erbratt helling: falle utfor en skrent visstn. besl. med skred

skrepp
skrepp subst. -et, -skreppende lyd til skreppe II

skreppe
skreppe Ⅰ -n, el.subst. skreppa, -rskinnsekk, lærveske til å bære i rem over skulderen el. med to remmer som en ryggsekk norr. skreppa

skreppe
skreppe Ⅱ -etv. -ing(om visse fugler) snadre rappe V skratte lydord, besl. med skrape

skreppekar
skreppekar kramkar

skrev
skrev Ⅰ subst. -et, -1 skritt 3: synke ned i snøen helt til skrevet | over skrevs se skrevs 2 redskap til (kran)lasting, med flere vaiere som går ut fra ett punkt: palleskrev norr. skref, eg. 'revne, kløft'

skrev
skrev Ⅱ subst. -et(bare i forb.) gå over skrevet gå over streken mnty. 'linje (som ble risset i sanden ved duell)';besl. med skrev I

skreve
skreve -et el.v. -de-ing1 sprike med bena: stå og skreve 2 skreve i vei ta lange skritt | skreve over dørstokken norr. skrefa; jf. skrev I

skreven
skreven adj. skrevet-vne, en skreven lov | det skrevne ord eg. perf. pt. av skrive

skrevs
skrevs adv. sitte skrevs på en krakk ɔ:med ett ben på hver side | sitte over skrevs på (sitte skrevs over) rekkverket avl. av skrev I

skri
skri -dde v. skris-dinggli rase ut, ned skli sm. ord som skride

skribent
skribẹnt subst. -en, -erforfatter (særl. av artikler, essays o. l.): en flittig skribent lat. pres. pt.; ○skrive

skrible
skrible v. -et-ingskrive slurvet rable: skrible på veggene | skrible sammen noe av skribler el. eng. scribble el. ty. skrib(b)eln

skribler
skribler subst. -en, -eslett, overfladisk skribent eng. el. ty.

skribleri
skriblerịsubst. -et, -erverdiløst litterært produkt se -eri

skride
skride v. skred, skredet-ing(se også skri)1 (om menneske og større dyr) gå langsomt og verdig: høvdingen skred majestetisk opp på tronen (om prosess, tid) utvikle seg gå: arbeidet skrider raskt frem(over) | etter hvert som natten, morgenen, tiden skred frem | det led med (mens) det skred tiden gikk, det lakket og led 2 gå: skride til handling | skride til verket gå i gang | myndighetene skred (grep) inn og reddet bedriften norr. skríða

skrift
skrift Ⅱ subst. -et, -ertrykt fremstilling i hefte- el. bokform (ofte med preg av debattinnlegg, jf. forsvarsskrift, kampskrift o. l.): religiøse skrifter | et utuktig skrift | samlede skrifter | fest-, tidsskrift sm. ord som skrift I

skrift
skrift Ⅰ subst. -en1 tegnsystem til nedtegning av ord, stavelser el. språklyder: latinsk, gotisk, kinesisk skrift | billed-, kileskrift håndskrift trykkskrift: han har en skjelvende skrift | tydelig, lettlest skrift skrifttype(r): halvfet, mager, kursiv, rett skrift | avsnittet er trykt med sperret skrift 2 skreven ytring, fremstilling: hun kjempet for kvinnesaken i skrift og tale skriften på veggen varsel om noe ondt, mene tekel (jf. Dan. 5.5) 3 det står i Skriften (eg. Den hellige skrift) ɔ:Bibelen | skriftens ord norr. skript, mnty. el. lat.

skriftbilde
skriftbilde helhetsvirkning av en skrift

skrifte
skrifte Ⅱ v. -et-ingbekjenne sine synder for en prest bekjenne tilstå: han måtte inn og skrifte alt for faren avl. av skrifte I

skrifte
skrifte Ⅰ subst. -t, -rskriftemål: ta en i skrifte | gå til, stå skrifte ta en i skrifte ta i forhør og gi irettesettelse | stå (til) skrifte for en bli tatt i skole sm. ord som skrift I

skriftebarn
skriftebarn person som skrifter

skriftefar
skriftefar person (prest) som mottar skriftemål

skriftemål
skriftemål katolikkers syndsbekjennelse med oppregning av de forskjellige synder: avlegge, gjøre skriftemål åpenhjertig tilståelse av skrifte I og, mål I 4

skriftespeil
skriftespeil samling spørsmål brukt ved forberedelse til skriftemål

skriftestol
skriftestol skriftefarens plass under skriftemålet

skriftfeste
skriftfeste skrive ned feste på papiret: skriftfeste en avtale (i pass.) ordet 'betale' er skriftfestet (belagt, brukt i skrift) i norsk på 1300-tallet

skriftform
skriftform 1 form som et ord har i skrift 2 form for skrift gammelegyptisk foreligger i tre skriftformer 3 målform i skrift

skriftforming
skriftforming nyere betegnelse for skrivning som skolefag

skriftgrad
skriftgrad (typ.) skriftstørrelse målt i punkter

skriftklok
skriftklok 1 (litt., spøkef.) boklærd belest 2 bibelkyndig skriftlærd

skriftkultur
skriftkultur kultur med grunnlag i det skrevne ord skriftspråkskultur

skriftlesning
skriftlesning til skrift I 3

skriftlig
skriftlig adj. -skrevet i skrevet form: en skriftlig kontrakt, redegjørelse, beskjed | vil De ha det skriftlig? | skriftlig og muntlig eksamen | norsk skriftlig (substantivert) være oppe til (i) skriftlig se -lig

skriftlærd
skriftlærd (især bib.) lovkyndig: fariseerne og de skriftlærde

skriftspråk
skriftspråk språk som brukes skriftlig litteraturspråk skrevet språk

skriftsted
skriftsted bibelsted

skriftstykke
skriftstykke noe skrevet aktstykke dokument e. ty.

skriftstøper
skriftstøper håndverker som støper bokstavtyper

skrifttegn
skrifttegn bokstavtegn el. annet tegn som brukes i skrift

skriftveksling
skriftveksling (jur.) utveksling av prosess-skrifter mellom partenes prosessfullmektiger i sivilsak

skrik
skrik subst. -et, -det å skrike skriking: skrik og bråk | skrik og skrål | ungeskrik (om den enkelte gang) sette i et skrik | et skingrende skrik | ville skrik (e. ty.) mye skrik og lite ull stort oppstyr med lite resultat; (e. fr.) siste skrik (mote) i hatter til skrike II

skrike
skrike Ⅱ skrek, v. skreket-ing1 (om levende vesen) utstøte høye, skingrende lyder: skrike vilt av smerte | rope og skrike | skrike om hjelp | skrike seg hes | en skrikende stemme | fugleungene skrek etter (på) mat | barn som skriker (gråter) for ingenting | la ham bare skrike fra seg | han skrek seg til en iskrem | er det noe å skrike opp om? ɔ:gjøre vesen av (mest fam.) alle skriker om (på) høyere lønn | de som skriker høyest 2 (om gjenstand, naturfenomen) gi en skarp, hvinende lyd: stormen ulte og skrek | det pep og skrek i den gamle porten | så sulten at det skriker i tarmene, at tarmene skriker elendighet, misforhold, kontrast som skriker imot en ɔ:er ubehagelig tydelig | dette er skrikende urettferdig(het)! | skrikende farger ɔ:glorete, grelle jf. isl. skríkja, lydord

skrike
skrike Ⅰ subst. -n, -r1 en kråkefugl (jf. nøtteskrike) 2 leketøy som gir en skrikende lyd til skrike II

skrikedukke
skrikedukke dukke som gir fra seg skrikelyd når den klemmes el. legges

skriker
skriker subst. -en, -eskrikhals

skrikerunge
skrikerunge skrikhals 1

skrikete
skrikete ub. adj. (fam.) skrikete unger avl. av skrike II

skrikhals
skrikhals 1 barn som stadig gråter 2 høyrøstet agitator

skrin
skrin subst. -et, -1 smykket helgen- el. relikviekiste: Hellig Olavs skrin 2 liten kiste, kasse eske (særl. i sms.): penge-, smykke-, syskrin o. fl. norr. skrín, mnty., oppr. lat. scrinium

skrinlegge
skrinlegge planen ble skrinlagt ɔ:oppgitt eg. om å legge helgenlik i skrin

skrinn
skrinn adj. skrint(særl. om kost, jordsmonn) mager næringsfattig eg. 'skorpet, ru', besl. med mhty. schrinden briste

skrinne
skrinne v. -et-ing(bare i forb.) skrinne ut jorden ɔ:utmagre

skritt
skritt subst. -et, -1 det å sette den ene foten foran den andre: gå med, ta lange skritt | han styrte sine skritt mot nærmeste bar | vi hørte listende skritt utenfor (med tanke på avstand, skrittlengde) han bor ikke mange skrittene herfra | hold deg på tre skritts avstand! | holde en tre skritt fra livet (oftest overf.:) ikke la en bli for fortrolig el. for god venn | holde skritt med følge med, ikke bli liggende etter (mest overf.) skritt for skritt litt etter litt | ett skritt om gangen vedtaket er et (langt, lite) skritt i riktig retning | et viktig skritt på veien mot fred | en slik avgjørelse blir bare ett skritt frem og to tilbake | hvem skal ta det første skritt? | ta skrittet fullt ut; | vinteren nærmer seg med raske skritt – forholdsregel: foreningen er gått til det skritt å ekskludere ham | det er tatt skritt for å hindre misbruk 2 skrittgang: ri i skritt 3 sted hvor bena møtes, og hvor kjønnsorganene sitter skrev I 1: fotballspilleren fikk et spark i skrittet | buksen er for trang i skrittet ty.

skritte
skritte v. -et-inggå i skrittgang: hesten skrittet (t. forskj. fra travet, galopperte) | skritte ut ta lange skritt | skritte opp en avstand ɔ:måle, fastsette den med sine skritt avl. av skritt

skrittgang
skrittgang rolig gangart: ri i skrittgang (t. forskj. fra trav, galopp)

skrittlengde
skrittlengde lengde av skritt 1

skrittmåler
skrittmåler skritt-teller

skritt-teller
skritt-teller, skrittellerapparat som automatisk teller ens skritt under gang

skrittvis
skrittvis adv. og adj. skritt for skritt: det gikk skrittvis fremover (som adj.) den skrittvise fremrykning se -vis

skriv
skriv subst. -et, -(adm.) skrivelse, især fra offentlig kontor jf. rundskrivtil skrive

skrive
skrive skrev, v. skrevet-ing(se også skreven, skrivelse, skrivning)A (i alm. bruk) 1 frembringe bokstaver, tall, tegn: lese og skrive | skrive et brev | egennavn skrives med stor forbokstav | skrive (forfatte) dikt | Beethoven skrev (komponerte) ni symfonier | det skrevne ord | det står skrevet i 1. Mosebok | øye for øye, som skrevet står | står det skrevet noe sted at du skal ha monopol på sannheten? stå skrevet i stjernene, i skjebnens bok | det ble skrevet idrettshistorie igår ɔ:ytet en bragd av historisk betydning | redselen stod skrevet (var tydelig å se) i hvert ansiktstrekk | du får skrive beløpet så lenge ɔ:debitere | det blir, sier og skriver, 550 kroner | idag skriver vi den 10. oktober 2 (med omtydning av subj.) pennen vil ikke skrive | i skrivende stund, øyeblikk B (med adv. el. prep., jf. også bet. C) 1 av skrive av en tekst | eleven hadde skrevet av etter en kamerat | skrive av seg sin indre uro 2 fra skrive fra seg noe skriftlig gi avkall på noe; jf. fraskrive 3 hjem se hjem II4 inn skrive noe inn i en protokoll 5 ned jeg skrev ned hvert ord han sa; se nedskrive 6 om skrive om fra aktiv til passiv jf. omskrive 3 | brevet måtte skrives om igjen 7 opp jeg skal skrive opp telefonnummeret for deg | (fam.) det kan du skrive opp ɔ:være trygg på | bedriften skrev opp (oppvurderte verdien av) eiendommen med 10 % 8 på skrive på maskin | skrive på (holde på å skrive) en roman | skrive (signere) på (en veksel) for en 9 sammen (ofte nedsett.) dette filmmanuset satt han og skrev sammen i påsken 10 under skrive under et opprop | alle kan vel skrive under på (være enige i) det 11 ut skrive et ord helt ut ɔ:uforkortet | legen skrev ut en resept | skrive ut regninger, sjekker | skrive ut nye valg | skrive ut (pålegge) skatter | legen skrev ham ut fra sykehuset C (refl.) han heter Stubbebråten, men skriver seg Bråten | det skal jeg skrive meg bak øret ɔ:merke meg | de skrev seg for (erklærte å ville betale) 1000 kroner hver | skrive seg (inn) for presten (e. ty. sich (her)schreiben) funnene skriver seg fra (stammer fra, kan føres tilbake til) bronsealderen | skrive seg inn i besøksprotokollen | skrive seg på en liste norr. skrifa, lat. scribere

skrivebok
skrivebok bok til skriveøvelser

skrivebord
skrivebord 1 bord til å skrive ved sitte trygt ved skrivebordet, vurdere noe fra skrivebordet o. l., jf. skrivebords- 2 (dataspråk) skjermbilde på datamaskin (med symboler for programmer, mapper, dokumenter o. a.)

skrivebords-
skrivebords- (om person, oppfatning) som utelukkende støtter seg til teorier som mangler el. neglisjerer praktisk erfaring el. skjønn, f. eks. skrivebordsgeneral, -menneske, -sosialisme

skriveenhet
skriveenhet skriver 3

skrivefast
skrivefast skrivefast papir ɔ:som ikke suger til seg blekket

skrivefeil
skrivefeil rettskrivningsfeil el. annen (mindre) språklig feil man gjør når man skriver

skriveferdighet
skriveferdighet det å kunne skrive evne til å ordlegge seg godt skriftlig

skriveklaff
skriveklaff en hylleseksjon med skriveklaff

skrivekløe
skrivekløe sterk skrivelyst

skrivekrampe
skrivekrampe muskelkrampe i hånd og arm pga. overanstrengelse ved skriving

skrivelse
skrivelse subst. -n, -r(jf. skriv)brev av mer forretningsmessig, offentlig art: sende ut, forfatte en skrivelse eg. vbsubst. til skrive

skrivemaskin
skrivemaskin maskin hvor skrifttegn frembringes ved anslag på et tastatur

skrivemåte
skrivemåte 1 stavemåte: ordets skrivemåte 2 (forfatters) stil

skrivepapir
skrivepapir papir til å skrive på

skriver
skriver subst. -en, -e1 person som skriver, utfører skrivearbeid (særl. i sms. maskin-, time-) 2 (fam., dial.) sorenskriver: lensmannen og skriveren 3 maskin(enhet) som produserer utskrifter printer skriveenhet jf. linjeskriver, tegnskriverregistrerende apparat, især i sms. farts-, ferdsskriver avl. av skrive

skriverbrød
skriverbrød tynn, rund kake av fløte og mel (uten egg og sukker)

skriveregel
skriveregel regel for skrivepraksis (tegnsetning, stor forbokstav, sær- og sammenskrivning o. a.)

skrivergård
skrivergård sorenskrivergård

skriveri
skriverịsubst. -et, -erdet har vært en del skriverier om saken ɔ:det har vært skrevet i avisene om den | (ofte nedsett.) alle disse skriveriene se -eri

skriverkarl
skriverkarl subst. -en, -er(hist., spøkef.) underordnet kontorist skriver 1 2. ledd sa. ord som kar 1

skrivesperre
skrivesperre se sperre II 2

skrivestue
skrivestue subst. -n, -rrom hvor det utføres skrivearbeid

skrivning
skrivning subst. -endet å skrive (jf. skriftforming)klassens flinkeste elev i skrivning vbsubst. til skrive

skrofulose
skrofulọse subst. -nkjerteltuberkulose i kjeve og hals avl. av lat. scrofulae kjertelsvulster; dim. av scrofa purke, idet svin ofte hadde sykdommen

skrofuløs
skrofulø̣s adj. -tsom lider av el. består i skrofulose: en skrofuløs person | en skrofuløs lidelse fr. avl. av scrofule kjertelsvulst

skrog
skrog subst. -et, -1 (dyre)kropp uten hode og lemmer 2 hoveddel av skip flykropp (fam.) skrøpelig dyr el. menneske: et gammelt skrog visstn. besl. med norr. skrokkr kropp

skrolle
skrolle |skrålle|v. -et-ingrulle opp eller ned eller flytte seg til siden i et dokument eller på en nettside på datamaskinen eng. scrollrulle

skrot
skrot subst. -et1 ubrukelige, kasserte gjenstander: det er bare noe gammelt skrot | samle på alskens skrot og skrap 2 mynts bruttovekt: skrot og korn (jf. korn 4) ty. Schrot avskåret stykke

skrotbil
skrotbil kassert bil vrakbil sv.

skrote
skrote v. -et-inggjøre til skrot hugge opp sv.

skrott
skrott subst. -en, -er1 menneskes el. dyrs kropp: en varm kopp kaffe gjør godt i en gammel skrott | reven fikk ladningen midt i skrotten (om slakt) kjøpe hele skrotter 2 kjernehus av eple og pære besl. med skrog og kropp

skrotum
skrotum subst. (med.) testikkelpungen lat.

skrov
skrov Ⅰ subst. -et, -(dial.) åpnet dyrekropp uviss oppr.; muligens besl. med skre og skrå II

skrov
skrov Ⅱ subst. -et, - (dial.) 1 løs og porøs masse 2 noe som er slitt og skrøpelig besl. med skrubbe

skrovis
skrovis løs, hullet is (ofte oppå annen is)

skru
skru Ⅰ subst. -endreiende bevegelse: det var skru i ballen | salto med skru til skru II i bet. 3

skru
skru Ⅱ -dde v. skrus-ing(se også skruet)1 dreie (vribar innretning) i den el. den retning, stilling: skru på et lokk | skru i en skrue | skru fast, skru på et hengsel innstille ved dreining e. l.: skru av, på en bryter, ovnen, radioen (fam.) skru på sjarmen –reparere og fikse mekke: en artig bil for en som kan skru 2 presse tvinge: isen skrudde skipet ned | skru forventningene, prisene, lønningene opp, ned | skru opp tempoet | skru klokken, tiden, utviklingen tilbake 3 sette i roterende bevegelse: fotballspilleren skrur ballen | ballen skrur ɔ:dreier seg (og beskriver en (skjev) bue) | ballen skrudde inn i høyre hjørne avl. av skrue [ I]

skrubb
skrubb Ⅱ subst. -en, -er1 grov, stiv kost: gryteskrubb 2 skrubbsopp til skrubbe II; bet. 2 forkortet form avskrubbsopp

skrubb
skrubb Ⅰ subst. -en, -erulv: sulten som en skrubb eg. 'mager, gammel mann', jf. skrubbe II

skrubb
skrubb Ⅲ subst. -et, -1 skrubbsår: et skrubb på kneet 2 (fam.) pryl kraftig irettesettelse: få skrubb 3 skjell (f. eks. på sopp) til skrubbe II

skrubb-bær
skrubb-bær, skrubbærplanten Cornus suecica i kornellfamilien rødt bær (stenfrukt) av denne planten

skrubbe
skrubbe Ⅰ -n el.subst. skrubba, -rflyndren Platichthys flesus avl. av skrubb II el., skrubbe II; navnet pga. fiskens ru skinn

skrubbe
skrubbe Ⅱ v. -et-ing(se også skrubbing)1 skure kraftig: vi måtte gni og skrubbe for å få av oss skitten | skrubbe flekker av gulvet 2 blir farten for stor, får vi skrubbe (med bena) ɔ:bremse ved å presse bena mot bakken, underlaget | meiene skrubber nedpå asfalten (refl.) skade, rispe ved gnidning: skrubbe seg på kneet besl. med sv. skrovlig ujevn, og med lat. scrupus spiss stein

skrubber
skrubber subst. -en, -e1 stivbørstet langkost 2 absorpsjonsapparat til bl. a. rensing av og varmegjenvinning fra gass

skrubbet
skrubbet, skrubbeteadj. -eteru ujevn

skrubbhøvel
skrubbhøvel høvel brukt til grovhøvling (t. forskj. fra sletthøvel)

skrubbing
skrubbing subst. -en1 det å skrubbe 1 og 2 2 overhøvling

skrubbsopp
skrubbsopp sopp i slekten Leccinum, med skrubbet (skjelldekket) stilk: brunskrubb og rødskrubb

skrubbsulten
skrubbsulten svært sulten 1. ledd eg. forsterkende prefiks skrup- da. avl. av skruppe buldre

skrubbsår
skrubbsår sår man har fått ved å skrubbe seg

skrubbær
skrubbær se

skrublyant
skrublyant blyant med utskiftbar stift som skrus frem etter behov til skru II

skrud
skrud subst. -et, -praktfull høytidsdrakt ornat bjerkelier i vårlig skrud norr. skrúð, visstn. ags., eg. 'noe som er tilskåret'

skrue
skrue subst. -n, -r1 konisk el. sylindrisk bolt med gjenger og hode: en skrue med mutter | treskrue, maskinskrue, plateskrue –større apparat hvor gjengeprinsippet brukes til å løfte el. flytte noe jf. snekke I(e. ty.) sette sine ord på skruer tale affektert el. tvetydig | ha en skrue løs være litt skrullete | lønns- og prisskruen jf. spiral 1 | se skatteskrue 2 raring original: han er en (artig, underlig) skrue 3 (fag.) skipspropell jf. dobbeltskrueskip, enkeltskrueskipmnty.

skruestikke
skruestikke, skrustikkefastspenningsapparat av stål, hvor kjever presses sammen når en skruespindel dreies: så fast som i en skruestikke

skruet
skruet adj. -edeoppstyltet kunstlet: skruede uttrykksmåter perf. pt. av skru II

skruetrekker
skruetrekker se skrutrekker

skruetvinge
skruetvinge redskap (med skruestikkeprinsipp) til sammenpressing av deler som skal limes

skrugard
skrugard rygg, barrière av skruis

skruis
skruis drivis som er brukket ('skrudd') i stykker, stuvet sammen og så har frosset til igjen

skrujern
skrujern skrutrekker

skrukk
skrukk subst. -en, -er, skrukkesubst. -n, -rrynke fold: skrukker i huden, på tøyet besl. med norr. skrokkr kropp

skrukke
skrukke Ⅱ se skrukk

skrukke
skrukke Ⅰ subst. -n, -rkurv, spann e. l. av never el. spåner jf. norr. skrukku-ker 'skrukkekar' (et), besl. med norr. skrokkr kropp

skrukke
skrukke Ⅲ v. -et-inglage skrukker i: skrukke en kjole (refl.) tøyet skrukker seg avl. av skrukk

skrukket
skrukket, skrukketeadj. -etesom har skrukker: et skrukket(e) ansikt | en skrukket(e) kjole avl. av skrukk

skrukketroll
skrukketroll landkrepsdyr i isopodenes orden benkebiter

skrukne
skrukne v. -et-ingbli skrukkete avl. av skrukk

skrukork
skrukork en brennevinsflaske med skrukork

skrulle
skrulle -n el.subst. skrulla, -r(fam.) skrullet kvinne

skrullet
skrullet, skrulleteadj. -eteforrykt tomsete: en skrullete mann | skrullete ideer (med svekket bet.) 'gal': jeg tror jeg blir skrullet(e) av denne bankelyden avl. av mnty. schrul anfall av galskap

skrulling
skrulling subst. -en, -erskrullet mann se -ing 2

skrulokk
skrulokk syltetøyglass med skrulokk

skrumpe
skrumpe v. -et-ingbli mindre avta i omfang (ved tørring, magring): lagret frukt skrumper | (mest i forb. skrumpe inn, skrumpe sammen) elven skrumpet inn i sommervarmen | stedets handel er skrumpet inn til nesten ingenting jf. norr. skreppa, mnty. schrimpen; vokalen fra skrumpen

skrumpen
skrumpen adj. -t-pne, inntørket mager: skrumpen som en mumie | en skrumpen furu eg. perf. pt. av skrumpe, jf. norr. skroppin

skrumplever
skrumplever lever som er skrumpet inn på grunn av alkoholmisbruk

skrunøkkel
skrunøkkel nøkkel til fasttrekking av mutter o. l. jf. fastnøkkel, pipenøkkel, skiftenøkkel

skruppel
skruppel subst. -en, skrupler(mest i pl.) samvittighetsnag betenkeligheter skamfølelse: få religiøse skrupler på sine gamle dager | føle skrupler ved noe | han brøt brevet uten skrupler ty., lat. dim. av scrupus se skrubbe II; eg. 'liten, spiss stein'

skruppelløs
skruppelløs som er uten skrupler: en skruppelløs forbryter

skrupuløs
skrupulø̣s adj. -t1 som lett får skrupler engstelig nøyaktig 2 overdreven pinlig: skrupuløs nøyaktighet fr., lat. avl.; ○skruppel

skruskøyte
skruskøyte skøyte som skrus fast til fottøyet

skrustikke
skrustikke se skruestikke

skrutrekker
skrutrekker redskap til inn- og utskruing av skruer 1. ledd av skrue

skryp
skryp adj. -t(dial.) udrøy ryr norr. skrjúpr skjør, skrøpelig

skryt
skryt subst. -etskryting: eselskryt | tomt skryt til skryte

skryte
skryte skrøt, v. skrytt-ing1 (om skrikende lyd) eselet skryter 2 fremheve, rose (seg og sitt) på en overdreven måte braute prale: han er svær til å skryte | det er ikke for å skryte, men jeg tar 30 kg på strak arm | dårlige filmer skrytes opp i forhåndsreklamen omtale (mer el. mindre overdrevent) rosende: skryte av barna sine | alle skryter av ham, av det nye vaskepulveret | dette var ikke mye å skryte av ɔ:var temmelig dårlig visstn. mnty., eg. 'pruste' (lydord), besl. med norr. skraut pryd

skrytepave
skrytepave (fam.) person som ofte skryter

skryter
skryter subst. -en, -eskrytepave: storskryter

skrytet
skrytet, skryteteadj. -ete(fam.) svær til å skryte brautende

skrythals
skrythals skrytepave

skræling
skræling subst. -en, -erde gamle nordboeres navn på vinlandsboeren norr. (pl.) skræling(j)ar, besl. med skral

skrøfte
skrøfte v. -et-ing1 (om eldre landsens forh.) banke kornnek mot noe så den modneste del av kornet faller av 2 (dial.) banke pryle av skrøfterug

skrøfterug
skrøfterug rug av mest modne og fullvektige slag eg. skrifterug rug som presten fikk for skriftemål, og som man først banket de løse kornene ut av

skrømt
skrømt subst. -et1 spøkelser spøkeri: høre, se skrømt 2 på skrømt på moro, på liksom avl. av skrømte

skrømte
skrømte v. -et-ing1 (mest dial.) spøke 2 (jur.) skrømtet rettshandel proformarettshandel eg. 'hykle, forstille seg'; uviss oppr.

skrøn
skrøn subst. -etskrøning oppspinn: det var skrøn alt han fortalte til skrøne II

skrøne
skrøne Ⅱ v. -te-ingfortelle en oppdiktet historie som om den var sann lyve: nei, nå skrøner du! avl. av skrøne I

skrøne
skrøne Ⅰ subst. -n, -roppdiktet historie: en morsom skrøne | fortelle skrøner | (i sms.) skipper-, trønderskrøne o. fl. | han fortalte en skrøne for å slippe straff besl. med norr. skrum snakk, skryt, og med skryte

skrønemaker
skrønemaker subst. -en, -eperson som stadig smålyver el. forteller (lager) skrøner se -maker

skrøpelig
skrøpelig adj. -1 dårlig (slik at det lett kan gå i stykker): huset, bordet var gammelt og skrøpelig 2 svak: en skrøpelig helse (med overgang til bet. 3) ånden er villig, men kjødet er skrøpelig (Matt. 26.41) 3 ufullkommen mangelfull: vi mennesker er skrøpelige | han taler et skrøpelig engelsk | det var en skrøpelig unnskyldning avl. av skryp, se -lig

skrøpelighet
skrøpelighet subst. -en, -er1 det å være skrøpelig: mennesket i all sin skrøpelighet 2 noe som er skrøpelig feil mangel: malingen dekket de verste skrøpelighetene | vi har alle våre feil og skrøpeligheter se -het

skrøpelighetssynd
skrøpelighetssynd synd som begås av skrøpelighet (t. forskj. fra ondskapssynd)

skrå
skrå Ⅳ -dde v. skrås-(n)ing(se også skråning)1 gjøre (særl. klippe, skjære) skrå: skjørtet må skrås | skrådde lommer 2 bevege seg på skrå: han skrådde over gaten avl. av skrå III

skrå
skrå Ⅰ subst. -en-er (om norr. middelalderforh.) 1 skinnbok 2 lov statutt (særl. i sms.): gilde-, hirdskrå norr. skrá eg. 'tørt stykke skinn'

skrå
skrå Ⅱ subst. -en, -eravskåret stykke av tobakksrull skråtobakk: tygge skrå | legge i en skrå mnty. 'avskåret stykke';jf. skre

skrå
skrå Ⅲ adj. -tt-, hellende ikke (vann-, lodd-el. vinkel)rett: stå i en skrå stilling | se, stå på skrå | de bor skrått (på skrå) over gaten for oss | de skrå bredder teaterscenen (jf. bredder) mnty.

skråband
skråband avstivende skråstokk i bindingsverk

skråbånd
skråbånd 1 skråband 2 skråklippet tøybånd til kanting el. pynt på klær

skråkabelbro
skråkabelbro se skråstagbro

skrål
skrål subst. -etskråling: skrik og skrål til skråle

skråle
skråle v. -te-ingtale, rope høyt og skingrende synge umelodisk: skråle av full hals | ungene skrålte om kapp med hverandre visstn. lydord

skrålhals
skrålhals person som skråler

skråne
skråne v. -et-ing(se også skråning)ha skrå retning, stilling helle: terrenget skråner avl. av skrå III

skråning
skråning subst. -en, -er1 skrå retning helning: et terreng med sterk skråning 2 skrånende flate: falle ned en bratt skråning vbsubst. til skrå IV el.skråne

skråplan
skråplan subst. -et, -(fys.) plan som heller i forhold til horisontalplanet komme ut på skråplanet skeie ut, forfalle moralsk

skråpute
skråpute skrå pute, især brukt som underlag for hodepute

skrås
skrås adv. i skrå stilling, retning: et skjær skrås for baugen avl. av skrå III

skråsikker
skråsikker urokkelig sikker: han virker litt for skråsikker | en skråsikker overbevisning 1. ledd visstn. skrå I; i så fall eg. 'så sikker som om det var stadfestet i en skrå'

skråskjære
skråskjære skråskåret krave

skråskrift
skråskrift subst. -enskrå håndskrift (t. forskj. fra steilskrift)

skråstagbro
skråstagbro hengebro med ett el. to tårn hvorfra stag skrår ned til spennet

skråstrek
skråstrek skrå strek, især skrifttegnet /

skråtak
skråtak hellende tak (især saltak)

skråtobakk
skråtobakk tobakk innsatt med saus av rosiner, krydder o. l. og rullet se skrå II

skubb
skubb -et el.subst. -en, -det å skubbe (en enkelt gang) puff: et kraftig skubb | han trenger et skubb i ny og ne ɔ:tilskyndelse til å arbeide e. l. til skubbe

skubbe
skubbe v. -et-ing1 skyve puffe: skubbe seg frem i mengden | vi ble skubbet til side han skubbes frem av sin far ɔ:hjelpes, protegeres | skubbe ansvaret over på andre 2 gnu gni: skubbe seg mot veggen (fam.) han er ikke god å skubbe seg på ɔ:hamle opp med, ryke uklar med, 'tråkke på tærne' besl. med skyve

skudd
skudd subst. -et, -1 det å skyte utskyting av prosjektil el. pil: skuddet gikk av | fyre av et skudd | høre (lyden av) skudd | det falt et skudd | hesten, hunden står for skudd ɔ:lar seg ikke skremme av skyting | få skudd på noe ɔ:anledning til å skyte – (om ladning, prosjektil) løse, skarpe skudd | ha skudd i våpenet | løsne (et) skudd | komme som et skudd ɔ:i lynende fart (fam.) dressen, sketsjen satt som et skudd ɔ:perfekt, var midt i blinken | oppsynsskipet gav det fremmede fartøyet et skudd for baugen ɔ:varselskudd for å stanse det hjerteattakket var et skudd for baugen ɔ:en tydelig advarsel; – (idr.) spark, kast, slag beregnet på å få ball el. puck i mål (t. forskj. fra pasning II):skuddet gikk utenfor | et knallhardt, praktfullt, velplassert skudd – (blitz)fotografering: pressefotografenes skudd (jf. skyte A 1) –injeksjon med narkotisk stoff: sette et skudd 2 plantedel som skyter frem fra knopp: planten setter skudd her ser du min yngste sønn, siste skudd på stammen 3 høyhalsede gensere er (sterkt) i skuddet ɔ:(svært) populære, på moten | han er i skuddet da. form, jf. norr. skot bet. 3 fra ty.

skuddag
skuddag se skudd-dag

skuddarm
skuddarm (i håndball) jf. skuddben

skuddben
skuddben det ben en fotballspiller skyter (best) med

skudd-dag
skudd-dag, skuddagdag (nå 29. februar) som etter visse regler skytes inn i kalenderår for å oppnå samsvar med solåret (jf. skuddår)

skuddermudder
skuddermudder subst. -etvirvar: lage skuddermudder | gå i skuddermudder oppløse seg i forvirring muligens omdannet av ty. Schutt und Moder avfall og råttenskap

skuddfelt
skuddfelt (mil.) område som et våpen kan beskyte: rydde skuddfelt jf. skytefelt

skuddfri
skuddfri ingen går skuddfri ɔ:fri av angrep, kritikk e. l.

skuddhastighet
skuddhastighet (hos våpen, skytter)

skuddhold
skuddhold (om jeger, soldat, ballspiller, fotograf) komme på skuddhold | få noe på skuddhold

skuddlinje
skuddlinje linje, retning som det skytes i område hvor det skytes: infanteristene befinner seg oftest fremme i skuddlinjen helt siden sin debut som forfatter har han vært i skuddlinjen ɔ:vært utsatt for angrep, kritikk

skuddpremie
skuddpremie pengepremie for felling av rovdyr; slike folk skulle det vært skuddpremie på

skuddredd
skuddredd (om hest, hund) jf. skudd 1

skuddsikker
skuddsikker sikker, motstandsdyktig overfor skudd: en skuddsikker vest

skuddsterk
skuddsterk (idr.) en skuddsterk spiller

skuddveksling
skuddveksling det kom til skuddveksling mellom politiet og bankranerne

skuddvidde
skuddvidde største rekkevidde for skytevåpen, torpedo e. l.: innenfor skuddvidde

skuddår
skuddår år med skudd-dag: hvert fjerde år er skuddår

skuddårsbarn
skuddårsbarn barn, person født 29. februar

skue
skue Ⅰ subst. -t, -r1 syn: rasstedet frembød ikke nettopp noe vakkert skue | et praktfullt skue | stille sin uvitenhet til skue ɔ:blottstille den 2 dyrskue til skue II under påvirkning av ty.Schau

skue
skue Ⅱ subst. -et1 (oftest høytid. el. poet.) se: skue ut over mengden | skue inn i fremtiden | å du å du, hvor hun engang var skjønn å skue! | man skal ikke skue hunden på hårene se hund 1 2 (filos.) innse erkjenne intuitivt kontemplere av norr. skoða under påvirkning av ty. schauen

skuebrød
skuebrød skattelettelsene var bare skuebrød ɔ:'pynt', slikt som skulle få en til å se bort fra de negative sidene e. ty., oppr. hebr., eg. 'brød som på sabbaten ble lagt 'for Herrens åsyn' på et bord ved alteret'; se 3. Mos. 24.5–9

skuelysten
skuelysten nysgjerrig etter å se: flere skuelystne forbipasserende måtte vises bort av politiet

skuen
skuen subst. en (litt., filos.) det å skue (især i bet. 2)

skueplass
skueplass scene sted hvor noe foregår: Europa har vært skueplassen for de viktigste historiske begivenheter i de siste århundrer (jf. krigsskueplass) e. ty.

skueprosess
skueprosess offentlig politisk rettssak arrangert i propagandaøyemed

skuespill
skuespill 1 teaterstykke: teateret oppfører et skuespill av Ibsen | Ibsens skuespill i tysk oversettelse noe som utspiller seg opptrinn: en militærparade med moderne våpen er et storslagent, men uhyggelig skuespill 2 spill forstillelse: det var bare skuespill

skuespiller
skuespiller subst. -en, -e1 person som utfører rolle i skuespill, film o. l.: teaterets skuespillere | revyskuespiller 2 person som er dyktig til å forstille seg: du er nok en god skuespiller, men du lurer ikke meg

skuespillerinne
skuespillerịnne subst. -n, -rse -inne

skuespillkunst
skuespillkunst den kunst å utføre en rolle på scenen

skuff
skuff |skoff|subst. -en, -erskyvbar, kasseformet del av møbel: skuffene i en kommode | gå i andres skuffer det som ligger og samler støv i departementale skuffer (i den ellers foreld. form skuffe) en kjeltring av første skuffe ɔ:av verste slag mnty., eg. 'skubb'

skuffe
skuffe Ⅰ |skoffe|subst. -n, -rbred spade: spa snø med en skuffe | askeskuffe mnty., visstn. sm. ord som skuff

skuffe
skuffe Ⅱ se skuff

skuffe
skuffe Ⅲ |skoffe|subst. -et, -ingspa, måke med skuffe I: skuffe vekk noe | skuffe snø visstn. mnty.

skuffel
skuffel |skoffel|subst. -en, skuflerspade- (el. måke-, skyve)redskap hvor bladet har oppbøyde kanter skufle I jf. skyffelmnty. schuffele

skuffelse
skuffelse |-u-|subst. -n, -r1 det at noe skuffer: føle skuffelse | han er vant til skuffelser 2 noe som skuffer: valget ble en skuffelse for partiet vbsubst. til skuffe IV

skuffmøbel
skuffmøbel møbel med skuffer (f. eks. dragkiste, kommode)

skuffseksjon
skuffseksjon (i seksjonsmøbel, kontormøbel)

skufle
skufle Ⅱ v. -et-ingmåke (med skuffel): skufle snø | skufle noe unna | skufle i seg maten | skufle (sope) til seg penger mnty. avl.; ○skuffel

skufle
skufle Ⅰ subst. -n, -rskuffel

skuggredd
skuggredd, skuggeredd(region.), skyggeredd(fam.) skvetten (mest i uttr. som): han er ikke skuggeredd eg. om hest, se skyggeredd

skulder
skulder subst. -en, -dre1 kroppsdel mellom nakke og overarm: bære noe i rem over skulderen | lese over skulderen på en | han slo meg kameratslig på skulderen | et klapp på skulderen se også klapp II | brede, smale skuldre | (om del av plagg) en frakk med mye vatt i skuldrene – (i faste uttr.) senke skuldrene (også overf.) ta det roligere, slutte å stresse | trekke på skuldrene (som uttrykk for likegladhet) | stå, kjempe skulder ved skulder (mest overf.) stå sammen i kamp hun viste ham (d)en kald(e) skulder ɔ:var uvennlig og avvisende | de har lagt et stort ansvar på hans unge skuldre | ta byrden fra ens skuldre | stå på sine forgjengeres skuldre ɔ:bygge på deres arbeid; | bære kappen på begge skuldre søke å stå seg godt med begge de stridende parter | ikke (engang) nå en til skuldrene (skulderen) ikke kunne måle seg med, være (betydelig) underlegen 2 smalt felt mellom kjørefelt og grøftekant kant på bildekk visstn. mnty.

skulderblad
skulderblad trekantet, flat knokkel bak brystkassen

skulderklaff
skulderklaff en uniformsjakke med skulderklaffer

skulderklapp
skulderklapp jf. klapp II

skulderledd
skulderledd ledd mellom overarmsben og skulderblad

skuldertrekk
skuldertrekk subst. -et, -han hadde bare et skuldertrekk tilovers for ideen (jf. skulder)

skulderveske
skulderveske veske til å bære i rem over skulderen

skule
skule v. -te-ingse med senkede bryn (og senket hode), ofte fra siden: skule begjærlig, skamfull på noe | han går og skuler til alle ɔ:ser på dem med uvilje, misunnelse e. l. | gå og skule på hverandre visstn. mnty.

skuler
skuler subst. pl. skyller jf. norr. skola skylle

skulk
skulk -et skulking til skulke

skulke
skulke v. -et-ingvære borte (især fra skolen) uten grunn: skulke skolen sluntre: han er ikke den som skulker unna avl. av skule

skulle
skulle v. skal, skulle, skullet modalt hjelpevb. A (i alm. bruk) 1 om fremtid, ofte med bibet. av forsikring, forvissning, jf. ville B 1komme til å: vi to skal nok bli gode venner | det skal du ikke ha gjort for ingenting | du skal få høre nærmere fra meg 2 (påbud, krav, forsikring o. l.) du skal elske din neste som deg selv | man skal ikke tro alt man hører | slikt skal vi ikke ha noe av | det skal jeg love deg | velkommen skal du være | rett skal være rett | posten skal frem | (jf. ville A)vil du ikke, så skal du | jeg skal si han fikk gjennomgå | det skal gudene vite | det skal så visst ikke forundre noen at … 3 (det tilbørlige) burde: det er ikke som det skal være | du skulle skamme deg 4 (nødvendighet) måtte: være med vil jeg, om jeg så skal krabbe | når først galt skal være | det skal så være | skal det være en sigar? | han gjør hva det skal være ɔ:hva som helst 5 (uvisshet, formodning) skal tro om han vet noe? | det skal jeg ikke (kunne) si med sikkerhet | han skal ha rømt det sies at han har rømt | det skal liksom være så fint å studere 6 (i pret., ofte i uttr. for noe (u)tenkelig, mulig, hypotetisk) hvem skulle (ha) trodd det om ham? | hvis jeg hadde visst noe, skulle (ville) jeg (ha) sagt det | det skulle bare mangle (i henvendelse (med forsiktig antydning av mulighet) jeg skulle høre fra far om han kunne få låne en hammer | du skulle ikke tilfeldigvis ha hørt om … (i utrop) skulle en ha sett slikt! | det skulle ta seg ut! B (i forb. med adv. til) 1 det er ikke mye som skal til ɔ:som trengs, som er nødvendig 2 vi skulle akkurat til å legge oss da de kom norr. skulu

skulpe
skulpe subst. -n, -rart fruktkapsel med to rom besl. med skalp

skulpetang
skulpetang brunalgen Halidrys siliquosa, med flyteblærer som minner om skulper

skulptere
skulptẹre v. -te-ingutføre skulptur: statuen er skulptert av N.N. avl. av skulptør

skulptur
skulptụr subst. -en, -er1 billedhuggerkunst: antikkens skulptur 2 billedhuggerkunstverk: Vigelands skulpturer fr., lat., besl. med skalp

skulptural
skulpturạl adj. -tskulpturell

skulpturell
skulpturẹll adj. -eltsom angår el. består i skulptur: skulpturell utsmykning av en park | kunstnerens skulpturelle arbeider fr. avl.; ○skulptur

skulptør
skulptø̣r subst. -en, -erbilledhugger fr., lat.

skuls
skuls ub. adj. (bare i forb.) være skuls ha gjort opp med hverandre så ingen skylder den annen noe visstn. av dial. kulta avrunde; påvirket av skuld skyld

skulse
skulse v. -et-ing(dial.) gjøre opp mellomværende

skum
skum Ⅱ |-o-|adj. -t-mme, (halv)mørk: det begynte å bli skumt besl. med norr. skumi tusmørke; jf. skummel, skumre

skumgummi
skumgummi blæret, porøst gummiprodukt fremstilt av gummilateks

skumhatt
skumhatt skum på overflaten av noe, især øl

skumkjøre
skumkjøre kjøre (hest) så den skummer av svette

skumle
skumle |-u-|v. -et-ingkomme med insinuasjoner mistenkeliggjøre ved snakk bak ens rygg: det skumles om at han har forsynt seg av foreningskassen | det har vært en del skumling om saken besl. med skummel, skumre

skumleri
skumlerịsubst. -et, -erskumling se -eri

skumlese
skumlese lese raskt for å få med hovedinnholdet

skumme
skumme v. -et-ing1 avgi skum: elven, fossen skummer | godt øl skal skumme rikelig | såpen vil ikke skumme fråde fnyse: skumme av raseri 2 fjerne øvre lag (skumlaget) fra; skummet melk melk hvor det vesentlige av fettet er fjernet | skumme fløten av melken | skumme (av) fløten se også fløte I skumme inn profitt, gevinst 3 gi skumaktig konsistens: skumme plast 4 skumlese avl. av skum I

skummel
skummel |-u-|adj. -tskumle, 1 uhyggelig nifs: en skummel gate | en skummel fyr | det går skumle rykter 2 mistenkelig: drive en skummel virksomhet lumsk: ha skumle hensikter (også spøkef., f. eks. om idrettsmann som er fast bestemt på å slå konkurrentene) (med ytterligere svekket bet., fam.) han har skumle planer om (tenker alvorlig på) å gifte seg, å melde seg på, å stille til valg avl. av skum II

skummetmelk
skummetmelk se skumme 2

skump
skump |-o-|subst. -et, -skumpende bevegelse støt puff: få et skump til skumpe

skumpe
skumpe v. -et-ingriste(s) hit og dit humpe: det skumpet og gikk på den dårlige veien støte puffe: vi skumpet borti hverandre under kjøreturen besl. med sv. dial. skimpa hoppe; påvirket av skubbe

skumpelskudd
skumpelskudd |-o-|utskudd hundset person 1. ledd besl. med skumple, 2. leddskudd i bet. 'utskudd'

skumplast
skumplast sterkt, porøst plastprodukt, brukt til isolasjon, møbelstopp, støtabsorpsjon o. a.

skumple
skumple v. -et-ingriste skumpe parallellform til skumpe

skumplog
skumplog plog med skumskjær

skumre
skumre |-o-|v. -et-ing(se også skumring)mørkne: det begynte å skumre besl. med skum II

skumrense
skumrense -ingrense (især tepper) med skummende rensemiddel

skumri
skumri jf. skumkjøre

skumring
skumring subst. -enaftentusmørke (t. forskj. fra demring): fjorden er vakker i skumringen

skumskavl
skumskavl bølgeskavl med skum

skumskjær
skumskjær stålstykke foran på jordbruksplog, som skreller torv til side

skumslukning
skumslukning brannslukning med skum som kveler ilden

skumsprøyt
skumsprøyt subst. -enskumsprøyten stod om baugen

skumsprøyte
skumsprøyte skumslukningsapparat

skunk
skunk |-o-|subst. -en, -erstinkdyr skinn av slikt dyr amer.-eng., fra indianerspr.

skur
skur Ⅲ subst. -et, -mindre bygning (el. tilbygg) med enkle bordvegger, ofte åpen på én eller to sider: et skur til vogner og redskap | huset var ikke annet enn et gammelt skur sa. ord som norr. skúr hinne om mandelkjernen

skur
skur Ⅰ subst. -en, -erkort, kraftig byge av regn el. hagl en skur av maskingeværkuler, av skjellsord norr. skúr

skur
skurⅡ , skurd -en (se også skurd)1 skjæring av korn tid da kornet skjæres: slåtten og skuren skjæring av tømmer til trelast 2 hakk, skår (især på geværsikte o. l.): korn og skur norr. skurðr

skurd
skurd -en (se også skur II)1 dekorasjonsskjæring i tre el. ben 2 slik utskårne felter el. gjenstander: utstilling av (tre)skurd

skurd-
skurd- se skur-

skure
skure -te el.(i bet. 2 og 3) v. -et-ing(se også skuring)1 skrubbe ren (med børste, skrubb, sand): skure kjeler | skure gulvet | vaske og skure 2 gnisse: isen skurer mot skipssiden | båten skuret mot stranden | en skurende lyd 3 la det skure (og gå) la alt gå sin (skjeve) gang jf. la-skure-mentalitetmnty.

skuret
skuret, skureteadj. -etefull av skuringsstriper

skuring
skuring subst. -en1 det å skure 2 overhøvling 3 det er grei skuring ɔ:greit å skjønne, opplagt vbsubst. til skure

skuringsstripe
skuringsstripe ripe i fjell etter skuring av isbre

skurk
skurk subst. -en, -erondsinnet, lumsk person: han er en skurk og en kjeltring (fam.) har du vært i syltetøyet igjen, din lille skurk | filmens skurk (mots. helt I) ty.

skurkaktig
skurkaktig adj. -et skurkaktig fjes | skurkaktig oppførsel se -aktig

skurkerolle
skurkerolle rolle som skurk i film, teaterstykke el. opera (mots. helterolle)

skurlast
skurlast, skurd-skåret, uhøvlet trelast sagtømmer

skuronn
skuronn, skurd-onn med skjæring av korn tid da kornet skjæres

skurre
skurre v. -et-inglyde med skjemmende, usonor bilyd: stemmen skurret i telefonen | en skurrende lyd, stemme ordet 'borteliminere' skurrer litt i mine ører ɔ:klinger, lyder ikke helt godt lydord

skursikte
skursikte til skur II 2

skurtresker
skurtresker selvgående landbruksmaskin som skjærer og tresker korn og leverer det i sekker eller tank

skurv
skurv subst. -en1 hudsykdom som forårsaker gule, illeluktende skorper 2 samnavn på forskjellige plantesykdommer (særl. på epletrær) avl. av skurve

skurve
skurve subst. -n, -r(dial.) sårskorpe jf. norr. skurfa (som tilnavn)

skusle
skusle Ⅰ subst. -n, -r(dial.) stang i gjerdeled (som skyves til side når man skal passere) av skutel, norr. skutill spyd

skusle
skusle Ⅱ v. -et-ingødsle: han skuslet bort det lille han arvet | skusle bort mulighetene norr. skutla

skussmål
skussmål attest som en ansatt får av sin foresatte el. som skolen gir elevene et visst antall ganger pr. skoleår: få skussmål muntlig vitnesbyrd om ens vandel e. l.: alle gav ham det beste skussmål 1. ledd gen. av skudd, 2. ledd mål I 4, eg. 'sak som skytes inn under en annen'

skut
skut subst. -en, -er (mest dial.) 1 bergvegg el. takdel som skyter frem: gjøre, slå skut skygge med hånden over øynene 2 skur III opptil husvegg utbygning i hver ende av gamle jærhus, med kampesteinsvegger besl. med skyte; jf.skott I

skute
skute -n el.subst. skuta, -r(seil)skip, jf. fangstskute, frakteskute (mest fam.) forlate skuta ta avskjed, slutte (i ledende stilling) norr. skúta, visstn. mnty.

skuteglass
skuteglass (drikke)glass med skutemotiv

skutelsvein
skutelsvein subst. -en, -er(om norr. forh.) oppvartende svenn (hos konger og stormenn) 1. ledd norr. skutill fat, 2. ledd norr. sveinn gutt

skuteløs
skuteløs (mest i uttr.) skipper skuteløs skipper som har mistet sin skute, (også overf.) person som har mistet sin (leder)stilling

skuteside
skuteside skipsside

skutrygget
skutrygget adj. -edekrumrygget lut 1. ledd skut 1

skutte
skutte v. -et-ingskutte (på) seg grøsse, riste (på skuldrene el. overkroppen) mnty.

skvadron
skvadrọn subst. -en, -er1 enhet i flyvåpen på fra 12 til 24 fly annen slags enhet i Luftforsvaret: teknisk skvadron | varslingsskvadron 2 mindre antall (4–6) krigsskip av samme type: MTB-skvadron eng., oppr. ital., eg. om troppeavdeling oppstilt i firkant, jf. eskadre

skvadronere
skvadronẹre v. -te-ingbraute snakke i det vide og brede ty. avl.; ○skvadron, eg. 'streife omkring som rytter', påvirket avschwadern skvaldre

skvadronør
skvadronø̣r subst. -en, -erbrautende person skvaldrer ty. avl.; ○skvadronere

skval
skval subst. -et(fam.) dårlig, tynn drikk skvip til skvale

skvalder
skvalder -etskravl tomt snakk til skvaldre

skvaldre
skvaldre v. -et-ingskravle norr. skvaldra, avl. av skvala tale høyt

skvale
skvale v. -te-ing(fam.) plaske skvalpe: stå og skvale i en vannbøtte | skvale i seg noe besl. med skylle og norr. skol, skola, se skuler

skvallerkål
skvallerkål ugressplanten Aegopodium podagraria hanefot uviss oppr.

skvalp
skvalp subst. -et, -skvalping lite bølgeslag til skvalpe

skvalpe
skvalpe v. -et-ing1 (om væske) være i gyngende bevegelse og plaske mot noe: melken skvalpet i spannet | bølgene skvalpet mot baugen | det skvalpet over plaske: skvalpe med bøtten i brønnen 2 (trans., fam.) helle, skjenke uvørent: han skvalpet i kaffe | han skvalper i seg kaffe hele formiddagen ɔ:drikker i store mengder (eg. 'store, uvørne slurker') besl. med skvale el. selvstendig lydord

skvalpesjø
skvalpesjø moderat, men krapp sjø

skvalpeskjær
skvalpeskjær skjær som så vidt er synlig ved lavvann

skvatre
skvatre v. -et-ing(om visse fugler) trosten, skjæren skvatrer | en skvatrende lyd lydord

skvatter
skvatter subst. -etskvatring

skvett
skvett Ⅱ subst. -et(søle)sprut skvetting: skvett fra bilene

skvett
skvett Ⅰ subst. -en, -erliten mengde væske: det har regnet en liten skvett | det var bare en skvett øl igjen på flasken | (spøkef.) gråte en skvett til skvette I

skvettbord
skvettbord bord, kant til skjerming mot (sjø)skvett)

skvette
skvette Ⅰ skvatt, v. skvettet-ing1 (om væske) slenges til værs el. til siden i små mengder: løpe så sølen skvetter | slåss så blodet skvetter (om gjenstand) fare sprette: bolten skvatt ut da fjæren løsnet (om levende vesen) fotgjengeren skvatt til siden da det kom en bil i stor fart 2 bli skremt: han skvatt da det smalt | skvette i, til | skvette opp i søvne visstn. lydord

skvette
skvette Ⅱ v. -et-ingsprute spille i små mengder: skvette maling på gulvet | skvette vann på gåsa se gås sm. ord som skvette I

skvetten
skvetten adj. -tskvetne, som lett skvetter: hesten var skvetten | han er ikke skvetten (av seg) ɔ:ikke redd avl. av skvette I

skvettgang
skvettgang bord langs esing, lagt for å hindre sjøskvett

skvettlapp
skvettlapp skvettlapp bak bakhjulet

skvettlær
skvettlær lærstykke foran på kjøretøy for å hindre søleskvett

skvettpuss
skvettpuss subst. -enmørtelpuss som kastes på underpuss

skvettskjerm
skvettskjerm skjerm ved el. over hjul, som skal ta av for søleskvett

skvip
skvip subst. -et1 tynn drikk av dårlig kvalitet: den vinen vi fikk servert, var noe billig skvip 2 innholdsløst åndsprodukt: det skvipet som pop-industrien serverer besl. med dial. skvample skvalpe

skvis
skvis subst. -en, -er(kortsp.) spill hvor det skvises

skvise
skvise v. -et-ing1 spille slik at motspiller må kaste kort som ville el. kunne ha gitt sikkert stikk 2 presse: skvise en ut eng. squeeze presse

skvulp
skvulp subst. -et, -skvulping skvulpende lyd (særl. i sms. bølge-) til skvulpe

skvulpe
skvulpe v. -et-ing(om væske) være i gyngende bevegelse som småbølger (svakere enn skvalpe:) bølgene skvulpet mot steinene | melken skvulpet over | en skvulpende lyd visstn. lydord

skvær
skvær adj. -t1 som henger tverrskips (se skværrigger) tversgående: en båt med skvær akterende 2 real helt igjennom ærlig: en skvær kar 3 (som adv.) helt og holdent plent: han nektet skvær (fam.) skvær gæern eng., eg. 'firkantet'

skvære
skvære subst. -et1 skvære inn dreie, brase (en rå) mere tverrskips 2 skvære opp med en gjøre opp et mellomværende | (trans.) la oss få skværet opp dette eng., eg. 'gjøre firkantet'

skværhet
skværhet subst. -endet å være skvær 2 se -het

skværrigg
skværrigg rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene

skværrigger
skværrigger subst. -en, -eseilskip med skværrigg

sky
sky Ⅳ v. -ddeskysholde seg borte fra prøve å unngå: fuglen skydde redet etter at eggene var blitt røvet | han skyr ingen anstrengelse, intet middel når det gjelder å kare til seg | sky en som pesten | brent barn skyr ilden jf. brenne II 4 visstn. mnty., avl. av sky III

sky
sky Ⅰ subst. -en, -er1 samling av fortettet vanndamp som sees oppe i luften (jf. tåke): det er ikke en sky på himmelen | lette, mørke, tunge skyer (om noe truende) mørke skyer på Europas himmel | henge som en truende sky over noe | (i uttr. for stor høyde, avstand fra virkeligheten) høyt mot sky | heve opp i skyene rose i høye toner | sveve oppe i skyene være en fantast og drømmer, være i den syvende himmel | skrike i vilden sky se vill 2 | sette nesen i sky være overlegen 2 noe som ligner sky 1: en sky av støv, damp, tobakksrøk | elektronsky | en sky av mygg norr. ský

sky
sky Ⅲ ub. adj. 1 (om dyr) lettskremt ustyrlig: hesten var sky som prøver å unngå mennesker: jerven er sky 2 (om person) som prøver å unngå samvær med andre: han virker litt sky | folkesky jf. arbeidssky, lyssky | hun sendte ham et sky blikk visstn. mnty., uviss oppr.

sky
sky Ⅱ subst. en skyhet engstelse: ha en sky for fremmede | føle sky for noe avl. av sky III

skybanke
skybanke større, tett skysamling: mørke skybanker i horisonten

skybrudd
skybrudd voldsom, kortvarig regnbyge

skydekke
skydekke skylag som dekker (større) del av himmelen: flyet steg raskt og var snart over skydekket | skiftende skydekke | tett skydekke

skye
skye subst. -etdet skyer over ɔ:blir skyet | himmelen skyer til avl. av sky I

skyet
skyet -ede el.adj. -ete(mer el. mindre) dekket, preget, av skyer: himmelen er skyet | skyet vær | en skyet morgen avl. av sky I

skyffel
skyffel subst. -en, skyflerskyveredskap av forskjellig art, f. eks. til rensing av hageganger, fjerning av snø og vann fra skøyteis (m)nty.

skyfle
skyfle v. -et-ingrense el. fjerne med skyffel: skyfle hagegangene | skyfle bort snø (m)nty., el. nordisk avl. av skyffel

skyfri
skyfri skyfri himmel

skygg
skygg adj. skygt(mest dial.) sky III 1 muligens sm. ord som sky III

skygge
skygge Ⅲ v. -et-ing(i forb.) skygge unna ikke ha befatning med, unngå sv.; avl. av skygg

skygge
skygge Ⅱ v. -et-ing1 kaste skygge og dermed stenge (for lyset): det store løvtreet skygget for solen | trær og busker kan skygge ut blomsterplanter ɔ:kaste så mye skygge at de dør | – skygge med hånden for øynene årets tilbakegang kan ikke skygge for (det faktum) at det er gått fremover de siste årene 2 skyggelegge 3 hemmelig holde seg i nærheten av (en person) for å utspionere: den mistenkte ble skygget av en sivilkledd politimann avl. av skygge I

skygge
skygge Ⅰ subst. -n, -r1 ubelyst, mørkere felt begrenset av konturene av det som bryter lysstrømmen: sitte i skyggen av et tre | termometeret viste 30 grader i skyggen | treet kastet lange skygger | følge en som en skygge | gripe etter, prøve å løpe fra sin egen skygge (også overf.) forsøke det umulige den spente verdenssituasjonen kastet skygge(r) over en ellers strålende julehelg | skyggene fra fortiden komme, bli satt, bli stilt, leve i skyggen av en ɔ:bli overgått, overstrålt | (bib.) dødens skygge(r) dødens, dødsrikets mørke –blekt bilde avglans: siden operasjonen har han bare vært en skygge av seg selv | det er ikke skygge av (ikke minste) tvil (til stede) 2 mørkere (skravert el. farget) felt: legge skygger på en tegning | (blå) skygger under øynene 3 skjerm foran på hodeplagg: lue med skygge 4 person som skygger (jf. skygge II 3): han slapp unna sin skygge norr. skuggi

skyggeaktig
skyggeaktig adj. -en skyggeaktig tilværelse ɔ:innholdsløs, uten forbindelse med det levende liv se -aktig

skyggebilde
skyggebilde 1 bilde, skygge som gjenstand kaster på en flate 2 vagt erindringsbilde fantasibilde

skyggeboksing
skyggeboksing treningsboksing med fingert motstander strid uten realitet og mening meningsløse, villedende manøvrer: politisk skyggeboksing

skyggefull
skyggefull en skyggefull allé

skyggekabinett
skyggekabinett skyggeregjering

skyggelegge
skyggelegge legge skygge I 2 på: skyggelegge en tegning

skyggelue
skyggelue lue med skygge 3

skyggepanel
skyggepanel panel med (rett el. skrå) fuge

skyggeredd
skyggeredd (især om hest) redd for sin egen skygge se skugg(e)redd

skyggeregjering
skyggeregjering ledergruppe i opposisjonsparti (med sjanser til å komme i regjeringsposisjon ved neste valg) e. eng.

skyggeside
skyggeside side som ligger i skyggen: skyggesiden av dalen | skyggesiden av en bygning (mots. solside) leve på livets skyggeside ɔ:i kummerlige forhold | velferdsstatens lys- og skyggesider ɔ:heldige og uheldige sider

skyggestatsråd
skyggestatsråd jf. skyggeregjering

skyggetilværelse
skyggetilværelse jf. skyggeaktig

skyhøy
skyhøy meget høy: skyhøye priser, leier | skyhøye favoritter | stemningen var skyhøy

skylag
skylag lag av skyer skydekke: solen brøt igjennom skylaget

skylapp
skylapp lærlapp festet ved hvert av hestens øyne for å hindre den i å se til siden gå med skylapper (for øynene) være sneversynt, ensidig | ta skylappene på e. ty., til sky III

skyld
skyld Ⅰ subst. -en1 matrikkelskyld: gården har en skyld på 0,8 mark (mest dial.) gjeld: komme, stå i skyld (og gjeld) 2 avgjørende el. medvirkende andel i noe uheldig som skjer (jur.) (vilkår for) erstatnings-el. straffansvar: jeg kolliderte, men det var den andre som hadde skylden | kaste, legge, sette skylden på en | få, gi, ha skylden for noe | ta sin del av skylden | ta på seg skylden for noe(n) | skylden ligger hos myndighetene | det er ikke min skyld | være uten skyld i noe | et mindre ras var skyld i forsinkelsen 3 (rel.) synd brøde: forlat oss vår skyld 4 (i forb. for – skyld) det er for din skyld jeg gjør det ɔ:på grunn av el. til beste for deg | du kan få lov for en gangs skyld | for den saks skyld se sak 2 | for moro skyld | for ordens skyld | for skam(s) skyld | for (et) syns skyld (i det forsterkende uttr. for guds skyld el. for himmelens skyld) si for guds skyld ingenting! norr. skuld, skyld

skyld
skyld Ⅱ se skyldt

skyldbetynget
skyldbetynget adj. -edetynget av (bevisshet om) skyld 2el. 3: se skyldbetynget ut 2. ledd perf. pt. av foreld. betynge tynge

skyldbevisst
skyldbevisst jf. skyldbetynget

skylddaler
skylddaler enhet for angivelse av jordeiendoms skatteevne, innført 1836 jf. skyldmark

skylddeling
skylddeling (før 1980) deling av skyld ved utparsellering av eiendom (jf. skyld I 1)

skylde
skylde -dte1 ha å betale: skylde en penger | (sagt når man skal betale, f. eks. på restaurant) hvor mye skylder jeg? –stå i, ha gjeld: de skylder ingenting på eiendommen 2 ha (moralsk) plikt til å gi, yte, vise: du skylder meg en forklaring | vi skylder å gjøre oppmerksom på at … | man skylder å vise sine foreldre respekt | hva skylder vi æren av ditt besøk? 3 (pass.) strømbruddet skyldtes (hadde sin årsak i) en kortslutning 4 de skyldte på (la skylden på) hverandre avl. av skyld I

skyldevne
skyldevne (jur.) evne til å påta seg skyld 1

skyldfolk
skyldfolk slektninger 1. ledd skyld II

skyldfri
skyldfri fri for gjeld el. (især) for skyld 2

skyldfølelse
skyldfølelse følelse av skyld 2 el. 3

skyldig
skyldig adj. -1 (jf. skylde 1)det beløp man er skyldig | skyldig kontingent bes innbetalt snarest | ikke bli svar skyldig ikke ha vondt for å finne svar 2 (jf. skylde 2)vi er deg stor takk skyldig | vise en den skyldige (tilbørlige) respekt, ærbødighet 3 som har skyld 2: tiltalte erkjente seg skyldig etter tiltalen | gjøre seg skyldig i et lovbrudd, i en misforståelse | nekte seg skyldig | bli kjent skyldig i noe | vil den skyldige bli funnet? sen norr. skyldugr avl. av skyld I

skyldighet
skyldighet subst. -en(til skyldig 2)plikt: erkjenne sin skyldighet se -het

skyldmark
skyldmark subst. -en, -enhet for angivelse av jordeiendoms skatteevne, innført i 1863 til avløsning av skylddaler

skyldner
skyldner subst. -en, -e1 debitor (mest i sms. selv-) 2 (bare i bønnen) forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere ɔ:dem som har forgått seg mot oss mnty.

skyldoffer
skyldoffer sonoffer

skyldsette
skyldsette -ingel. -setningfastsette skyld I 1 matrikulere til skyld I 1

skyldspørsmål
skyldspørsmål spørsmål om skyld i straffesak: i lagmannsrettssaker avgjøres skyldspørsmålet av lagretten til skyld I 2

skyldt
skyldt adj. (dial.) beslektet: være skyldt (med en) | de er skyldt hverandre norr. skyldr eg. 'som skylder å forsørge'

skyldtynget
skyldtynget adj. -edeskyldbetynget

skylight
skylight |skailait; no. sjømannsutt.: sjeileit|subst. -en, -ervindu i skipsdekk eng. 'himmellys'

skyline
skyline |skailain|subst. -n, -rsilhuett mot himmelen: byens, skyskraperens skyline eng. 'himmellinje'

skyll
skyll subst. -et, -vann, væske i styrtende bevegelse regnskyll: et kraftig skyll avl. av skylle II

Skylla
Skylla |sk-|subst. (mest i uttr.) mellom Skylla og Karybdis i en meget vanskelig situasjon, presset fra to kanter i gr. mytol. navn på havuhyre; de to uhyrene S. og K. behersket et sund (vanligvis lokalisert til Messinastredet) hvor ingen sjøfarende slapp igjennom

skylle
skylle Ⅰ subst. -n, -rstrøm (av vann, skjellsord o. a.): få en skylle over seg til skylle II

skylle
skylle Ⅱ -etel.v. skylte-ing1 strømme sterkt flomme: vannet skyllet inn gjennom hullet i skipssiden | regnet skyllet ned | harmen skyllet gjennom ham | bli skyllende rød 2 (om strømmende væske (vann) rive med seg: en av mannskapet ble skylt overbord 3 rense ved å bevege i el. overhelle med væske (vann): skylle tøy | en vaskemaskin som koker, vasker, skyller og sentrifugerer | skylle flasker og kopper | skylle av seg på hendene | skylle opp et par strømper ɔ:vaske uten å koke, rense i rent vann etter såpevask | 'skyll ut', sa tannlegen 4 helle få til å gli: han skylte ned den ene kaffekoppen etter den annen | skylle ned piller med vann besl. med norr. skola skylle, jf. skuler

skyllebolle
skyllebolle bolle til å skylle fingrene i: til skalldyrretter brukes skyllebolle

skyllebøtte
skyllebøtte (sj.) bøtte til skyller (fam.) voldsom strøm av skjellsord: den ene skyllebøtten (-bøtta) etter den andre

skyller
skyller subst. pl. avfall fra kjøkken skuler avl. av skylle II

skyllevann
skyllevann vann til å skylle med

skynde
skynde Ⅰ v. -dte-ing(se også skynding)(refl.) bevege seg el. gjøre noe (ferdig) hurtig: skynde seg til bussen | skynd deg å få på deg klærne! norr. skunda, skynda

skynde
skynde Ⅱ -etv. -ing(i forb.) skynde på få til å bevege seg, utføre noe el. foregå hurtigere: hun skyndet på ham | vi må skynde på, skal vi bli ferdige sm. ord som skynde I

skynding
skynding subst. -en(mest i uttr. i skyndingen i farten) i skyndingen glemte han boken

skyndsom
skyndsom adj. -t-mme, rask hastig: et skyndsomt tilbaketog (oftest som adv.) vi måtte skyndsomt forlate stedet avl. av skynde, se -som

skypumpe
skypumpe poseformet, nedhengende sky i hvirvelbevegelse som kan suge til seg vann, sand og tyngre gjenstander

skyr
skyr subst. -et1 se skjør I2 islandsk nasjonaldrikk av bl. a. syrlig melk, egg og fløte norr. skyr

skyskraper
skyskraper subst. -en, -etårnhøyt hus: Manhattans skyskrapere eng. 'himmelskraper'

skyss
skyss subst. -en1 befordring: få skyss med en | gratis skyss | takk for skyssen 2 (om skysskaren, befordringsmiddelet) skyssen venter til skysse el. forkortet av sms. somskysshest, jf. norr. skjótr skyss, skysshest

skyssbonde
skyssbonde (hist.) bonde som hadde plikt til å skysse

skysse
skysse v. -et-ing1 gi skyss: skysse fremmedfolk 2 hun fikk skysset ham ut av døren ɔ:fikk ham ut i en fart

skyssplikt
skyssplikt (hist.) bønders plikt til å yte (fri) skyss til øvrighetspersoner

skyss-skaffer
skyss-skaffer, skysskaffersubst. -en, -e(hist.) bestyrer av et skyss-skifte hvor man kunne få skyss på bestilling

skyss-skifte
skyss-skifte, skysskifteskyss-stasjon

skyte
skyte skjøt, v. skutt-ing(se også skytning I, skytning II)A (i alm. bruk) 1 avfyre, sende skudd: skyte med gevær, med pil og bue | skyte på blink | skyte til måls | skyte salutt | skyte (treffe) blink | han skjøt 290 poeng | de skjøt seg igjennom fiendens rekker | komme farende som skutt ut av en kanon –avlive, drepe med skudd: opprørerne ble skutt | (arkais.) skyte seg en kule for pannen skyte seg i foten begå en alvorlig dumhet som går ut over en selv; | skyte gullfuglen se gullfugl | skyte på pianisten se pianist | skyte en hvit pinn etter se pinn | det skytes på regjeringen (den angripes) fordi … | skyte spurver med kanoner se spurv | han skyter høyt over målet med sine påstander ɔ:tar altfor hardt i og rammer derfor ikke | være (helt) skutt i en ɔ:(vilt) forelsket (eg. om skudd med Amors piler) (sl.) vi var helt skutt ɔ:utslitt – (i fotball o. l.) han skjøt fra 20 meters hold | skyte mål | øynene skjøt lyn (av raseri) ɔ:glimtet | (fag.) pressefotografene skjøt med blitzen | de fleste av filmens scener er skutt (tatt opp) på location 2 minere sprenge: skyte bort en knaus 3 skyve puffe: skyte slåen for døren | skyte skylden over på en annen (typ.) skutt sats ɔ:med forstørret linjeavstand 4 (om (rask) bevegelse) katten skyter rygg | nybygget skyter i været | det er svært som du har skutt i været ɔ:vokst | treet skyter knopper | åkeren har skutt ɔ:satt skudd | skyte (sette) trålen | båten, arbeidet skjøt fart B (med adv. el. prep.) 1 av skyte av en kanon, en salve | han skjøt av seg armen 2 frem møtet, møtedagen skytes frem fra torsdag til onsdag | skyte brystet frem 3 inn skyte inn et nytt våpen | skyte seg inn mot et mål | han skjøt seg inn under paragrafen om rettsvillfarelse ɔ:henviste til den som forsvar for seg | skyte inn en bemerkning, et spørsmål | skyte inn penger i et foretagende 4 ned to fiendtlige fly ble skutt ned | han ble skutt (ned) på åpen gate 5 opp skyte opp en rakett | det har skutt opp hundrevis av hytter i området 6 sammen skyte sammen til en gave 7 til hvis alle skyter til femti kroner, får vi nok 8 ut inhabile lagrettemenn skytes ut | åpningsdagen skytes ut (utsettes) en uke | (typ., e. ty.) skyte ut sidene plassere sidene på trykkarket slik at de kommer i riktig rekkefølge når dette falses norr. skjóta

skytebane
skytebane (område med) standplass og nedslagsfelt, hvor det drives målskyting (med én våpentype)

skytebas
skytebas leder av sprengningsarbeid

skytebomull
skytebomull sprengstoff av bomull behandlet med salpeter- og svovelsyre nitrocellulose

skytefelt
skytefelt (mil.) større område hvor det drives skarpskytingsøvelser (jf. skuddfelt, skytebane): Hærens skytefelt på Hjerkinn

skytematte
skytematte beskyttelsesmatte brukt ved sprengning

skyteprøve
skyteprøve prøve på jegeres skyteferdighet

skyter
skyter Ⅱ |sk-|subst. -en, -eperson av visse nomadefolk som levde nord for Svartehavet i det første årtusen f.Kr. e. gr. skythai

skyter
skyter Ⅰ subst. -en, -eskytevåpen (særl. om pistol): cowboyen trakk skyteren avl. av skyte

skyteskive
skyteskive målskive for skyting han lot sine underordnede være skyteskive for ɔ:være de som måtte ta imot | kritikken (skyteskive for kritikerne)

skyteskår
skyteskår åpning i mur, hakk i brystvern til å skyte igjennom e. ty.

skytesport
skytesport konkurranseskyting med gevær el. pistol

skytestilling
skytestilling kroppsstilling under (gevær)skyting: liggende, stående, knestående skytestilling

skyteøvelse
skyteøvelse drive skyteøvelser

skytning
skytning Ⅰ subst. -en, -er(typ., om sats, skrift) det å være skutt så og så meget mellomslag mellom linjene vbsubst. til skyte A 3

skytning
skytning Ⅱ subst. -en, -er(om norr. forh.) sammenskuddslag norr. skytningr

skytningsstue
skytningsstue (om no. middelalderforh.) 1 skjenkestue vertshus 2 skjøtstue norr. skytningsstofa

skyts
skyts subst. -et, -større skytevåpen (kanon el. haubits) fastmontert på eget underlag: tungt skyts opposisjonen kjørte opp med tungt skyts ɔ:kom med sterk kritikk | bruke grovt skyts | rette skytset mot en omdannet av eldre da. skyt e. ty. Geschütz

skytsengel
skytsengel beskyttende engel: hun har vært som en skytsengel for ham 1. ledd nty. schut(te) beskyttelse

skytshelgen
skytshelgen vernehelgen: St. Hallvard er Oslos skytshelgen

skytspatron
skytspatron 1 skytshelgen 2 velynder beskytter

skytte
skytte Ⅱ subst. -nsoppsykdom på planter (især som nålefall på smågran og -furu) ty. Schütte

skytte
skytte Ⅰ subst. -n, -r1 (foreld.) skytter 2 Skytten niende stjernebilde i dyrekretsen person født i Skyttens tegn (23. november - 21. desember) avl. av skyte; bet. 2 e. lat. Sagittarius

skyttel
skyttel subst. -en, skytler(i vevning) beholder som veftspolen legges i, og som slås frem og tilbake mellom renningstrådene (varpet) norr. skutill spyd

skytteltrafikk
skytteltrafikk (vedvarende) direktetrafikk mellom to endepunkter: busser som går i skytteltrafikk | sykebilene kjørte (i) skytteltrafikk mellom ulykkesstedet og sykehuset

skytter
skytter subst. -en, -e1 person som skyter, som driver med (konkurranse)skyting: en god, dårlig skytter | skytteren på en hvalbåt 2 (mest dial.) jeger: i en hytte inne på skogen holdt det til noen skyttere avl. av skyte

skytterdronning
skytterdronning jf. skytterkonge

skyttergrav
skyttergrav grøft som vern under stillingskrig: soldatene grov skyttergraver (om fastlåste standpunkter som utgangspunkt for krigersk, steil holdning) vi må ut av skyttergravene jf. stillingskrig

skytterkonge
skytterkonge mannlig vinner av 300 meter baneskyting på landsskytterstevne

skytterlag
skytterlag gruppe på minst 10 aktive skyttere i Det frivillige Skyttervesen

skytterlinje
skytterlinje (mil.) linje 2, hvor annenhver soldat er trukket tilbake, så laget danner en sikksakk-formasjon: rykke frem på skytterlinje

skyttermerke
skyttermerke jf. skarpskyttermerke

skytterprinsesse
skytterprinsesse vinner av kvinneklassen i 300 meter baneskyting på landsskytterstevne

skytterrekke
skytterrekke (mil.) rekke I 1, hvor annenhver soldat er rykket til siden, så laget danner en sikksakk-formasjon

skyttersamlag
skyttersamlag se samlag 1

skyv
skyv subst. -et, -skyvende bevegelse: kraftige skyv | bulldoseren tok 5 tonn i skyvet til skyve

skyvbar
skyvbar adj. -etsom kan skyves se -bar

skyve
skyve skjøv, v. skjøvet-ingtrykke, støte (noe dit el. dit): skyve luken til side | den ene gikk foran og dro, og den andre skjøv på bak han ble skjøvet helt til side av brødrene | skyve problemene foran seg utsette å gi seg i kast med dem | skyv slike tanker fra deg norr. skúfa, skýfa

skyvedør
skyvedør dør som skyves til side (og ikke svinges på hengsler)

skyvekraft
skyvekraft (skipspropells, raketts) kraft til å bringe noe fremover

skyvelære
skyvelære verktøy til måling av innvendige og utvendige dimensjoner se lære I

skyver
skyver subst. -en, -eskyvbar del på f. eks. måleinstrument, regnestav

skødde
skødde |sk-|v. -et-ing(fam.) treffe (fot)ball unøyaktig, så den ikke går dit den skal sleivsparke: skødde på ballen bomme eng.; se scudrakett

skøy
skøy |sk-|subst. -en(mest i forb.) på skøy for moro skyld, på moro til skøye

skøye
skøye v. -et-ingholde moro spøke: le og skøye | skøye med en nederl. avl.; '(drive omkring og) tigge'

skøyer
skøyer subst. -en, -eperson som er full av lystige påfunn spilloppmaker: han er en stor skøyer nederl. avl.; ○skøye, eg. 'omstreifer'

skøyeraktig
skøyeraktig adj. -en skøyeraktig liten gutt | et skøyeraktig smil | et skøyeraktig påfunn se -aktig

skøyerfant
skøyerfant skøyer

skøyerstrek
skøyerstrek 2. ledd strek 3

skøyte
skøyte Ⅱ subst. -n, -rfotredskap til å gli på is med: gå på skøyter eng., nederl., visstn. besl. med skank (idet de første skøyter, 'islegger', ble laget av leggben)

skøyte
skøyte Ⅲ v. -et-ing1 (dial.) gå på skøyter 2 gå på ski (langrenn) med skøytetak (jf. fristil)

skøyte
skøyte Ⅰ -n el.subst. skøyta, -rkraftig bygget, meget sjødyktig spissgattet seil- og/el. motorfartøy (dekksbåt) bl. a. brukt til fiske nederl., sm. ord som skute

skøytekonge
skøytekonge jf. konge 2

skøyteløp
skøyteløp skøytestevne

skøyteløping
skøyteløping det å gå på skøyter

skøytetak
skøytetak tak som de en skøyte- el. skiløper driver seg frem med

skåk
skåk subst. -en, skjækerkjerre-, vogndrag: hesten var så sliten at den sjanglet i skjækene slå på skåken (skåka) og mene merra rette kritikk mot noe som bare har fjern forbindelse med det man vil ramme besl. med norr. skǫkull

skåksky
skåksky hesten er skåksky ɔ:redd når den spennes for 2. ledd sky III

skål
skål Ⅰ subst. -en, -er1 rundt, lite fat el. kar (mindre dyp enn bolle): skålene på en vekt | konfektskål (især om underlag for kopp) kopp og skål (om innhold) katten drakk en skål melk 2 beger, glass med innhold som drikkes (evt. med ønske om lykke for en): drikke ens skål | utbringe en skål for noe(n) det blir en annen skål ɔ:en annen sak 3 noe som er formet som en skål 1: skålen på et klosett | hofteskål norr. skál, besl. med skall

skål
skål Ⅱ interj. skål alle sammen! | skal vi si skål? av skål I 2

skålde
skålde v. -et-ing(se også skåldende)løsne hår, fjær i kokende vann: skålde en gris, en høne | skålde mandler ɔ:dyppe dem i kokende vann for å fjerne skallet | skålde hånden ɔ:forbrenne den i kokende vann | skålde seg på varm kaffe visstn. gfr., mlat. excal(i)dare vaske i varmt vann