sjabbesjabbe v. -et-ingstampe, traske (i søle el. slaps, med tungt, stort fottøy) av sabbe II
sjabersjaber adj. -t-bre, (fam.) dårlig skral: jeg var temmelig sjaber i dag morges nederl., besl. med shabby
sjablong
sjablong |-blạ̊ng -blọn|subst. -en, -er1 modell (ofte i form av plate med utskjæringer) til å risse, tegne o. l. etter 2 rutinemessig, stereotypt utført (kunstnerisk) arbeid mekanisk etterligning ty., visstn. av fr. échantillon (vare)prøve, mønster
sjablongere
sjablongẹre v. -te-ingutføre el. tildanne etter sjablong
sjablongmessigsjablọngmessig adj. -som er utført etter et mønster som følger et fast skjema: sjablongmessig kunst se -messig
sjage
sjage v. -et-ing(dial.) rave sjangle visstn. eg. stjage av stage
sjagreng
sjagrẹng subst. -ennuppet lær til bokbind fr. chagrin, oppr. tyrk. 'hestebakdel' (hvorfra skinnet oppr. ble tatt)
sjagrinere
sjagrinẹre v. -te-inggi (papir, lær) et sjagrengaktig utseende
sjah
sjah subst. -en, -er(hist., tittel for) konge i Iran (Persia) og enkelte nabostater pers. 'hersker'
sjakal
sjakạl subst. -en, -erdet ulvelignende rovdyret Canis aureus ty., tyrk., pers.
sjakettsjakẹtt subst. -en, -erenkeltknappet, mørk herrejakke (-frakk) med avrundede skjøter foran, brukt sammen med stripete benklær ty., fr. dim.; ○jakke
sjakk
sjakk Ⅲ interj. sagt når man setter motstanderens kongebrikke i sjakk
sjakk
sjakk Ⅱ subst. subst.; (fam.) være sjakk ɔ:sistemann uviss oppr.
sjakksjakk Ⅰ subst. -enbrettspill for to: spille sjakk | et parti sjakk | sette kongen (i) sjakk angripe motstanderens kongebrikke slik at den må flyttes el. beskyttes for ikke å bli tatt i neste trekk jf. matt II 1, sjakkmatt rømlingen ble holdt i sjakk (under kontroll) av en bevæpnet politimann til det kom hjelp | holde prisstigningen i sjakk norr. skák(tafl), mnty., oppr. pers., sm. ord som sjah
sjakke
sjakke v. -et-ingsette (konge) i sjakk
sjakkel
sjakkel subst. -en, sjaklerU-formet bøyle som kan stenges ved en gjennomgående bolt: kjettingen er festet til bøylen med en sjakkel eng.
sjakkmattsjakkmatt se matt II 1(fam.) han ble satt sjakkmatt (utmanøvrert) i diskusjonen utslått 'ferdig': så hektisk at man blir sjakkmatt
sjakktrekk
sjakktrekk subst. -et, -enkelt brikkeflytting i sjakk taktisk trekk manøver: et politisk sjakktrekk
sjakle
sjakle v. -et-ingforbinde med sjakkel: sjakle inn en ankerkjetting | sjakle sammen to kjettinger
sjako
sjakọ |el. -ạ̊|subst. -en, -er(hist., utenl.) høy, sylinderformet el. svakt konisk militærlue fr., oppr. ung.
sjakre
sjakre v. -et-ing(nedsett.) handle med småsaker og skrap sjakre med sine talenter ɔ:by dem frem mot betaling el. fordel ty., jiddisch, hebr.
sjaktsjakt subst. -en, -ermer el. mindre loddrett gang, korridor; (i gruve) loddrett gang som når dagen (t. forskj. fra stoll, synk, stigort) (ved bergverk t. forskj. fra stoll) (i sms.) gruve-, heis-, søppel- o. fl. ty., eg. mnty. 'skaft'
sjaktel
sjaktel subst. -en, -lerutstanset, men ikke brettet og limt eskekartong ty.
sjaktgrube
sjaktgrube heissjakt
sjal
sjal subst. -et, -stort, vevet, heklet el. strikket skuldertørkle skulder- el. hodetørkle eng., oppr. pers.
sjalaba is
sjalabạịs subst. -en, -er(fam.) hurrafest tartarspr.
sjallstykke
sjallstykke (mus.) klokkestykke til ty. Schall lyd, klang
sjalottløk
sjalọttløk husholdningsløken Allium ascalonium 1. ledd ty., fr., oppr. lat. ascalonia løk fra Ascalon i Palestina
sjalskrave
sjalskrave krave uten innskjæringer: en smoking med sjalskrave
sjaltbarsjaltbar adj. -tsom kan sjaltes se -bar
sjalte
sjalte v. -et-ingkoble: sjalte inn hjelpemotoren (vanligere: koble) (mht. bryter, spak, håndtak) sjalte over fra en stilling til en annen | to av de fire teoriene kan trygt sjaltes ut ɔ:settes ut av betraktning ty., eg. 'stake (skip)'
sjalter
sjalter subst. -en, -einnretning, håndtak til å sjalte med
sjalu
sjalụub. adj. som bærer nag til en fordi denne nyter gunst el. fordel man selv ønsker skinnsyk: barn er ofte sjalu på sine mindre søsken fr., mlat. avl. av lat. zelus, gr. zelos skinnsyke, jf. selot
sjalupp
sjalụpp subst. -en, -er(mest hist.) stor robåt brukt i marinen fr.
sjalusisjalusịⅡ subst. -en, -erskjerm, dekke av lister (f. eks. for en skrivepult, et skap, og i sydlige land for vindu) sm. ord som sjalusi I
sjalusisjalusịⅠ subst. -endet å være sjalu: plages av sjalusi | lide sjalusiens kvaler fr. avl.; ○sjalu
sjaman
sjamạn subst. -en, -ertrollmann hos primitive folk medisinmann russ., tungusisk
sjamanismesjamanịsme subst. -ntro på sjamaners makt se -isme
sjampinjong
sjampinjọng subst. -en, -ersopp i slekten Psalliota: omelett med sjampinjonger fr. champignon avl. av champ mark
sjampo
sjampo subst. -en, -ersåpe til hårvask eng. shampoo, indisk vb. 'massere (i bad)'
sjamponere
sjamponẹre v. -te-ingvaske med sjampo
sjanger
sjanger subst. -en, -eavgrenset område (av en kunstart): lyrikk er en litterær sjanger | han er en dyktig skribent i sin sjanger stil: musikk i den lettere sjanger (skolespr.) teksttype: skriving i forskjellige sjangere | (mest fam.) … eller noe i den sjanger ɔ:av den art fr.. lat. genus, gen. generis slekt, art
sjangha ie
sjanghạịe v. -et-ingverve sjøfolk med makt el. list (fam.) skaffe seg arbeidshjelp e. l. ved frekkhet og overrumpling: foreningen sjanghaiet folk til styre og komiteer amer.-eng., e. byen Shanghai i Kina
sjangle
sjangle v. -et-inggå ustøtt ved å slenge snart til den ene, snart til den annen side rave: fulle folk sjangler besl. med dial. skangl lang, usmidig figur
sjanglet
sjanglet, sjangleteadj. -ete(fam.) som stadig sjangler ustø på bena: kjøre karusell så man blir helt sjanglet(e)
sjanker
sjanker subst. -en1 sår som følge av kjønnssykdom: hård sjanker er den første ytring av syfilis 2 en kjønnssykdom (ulcus molle): bløt sjanker fr., sa. ord som cancer kreft
sjansesjanse |sjangse|subst. -n, -r (jf. kjangs) 1 utsikt til å kunne oppnå, gjennomføre noe gunstig mulighet: han har ingen sjanser (ikke sjanser, ikke en sjanse) til å bli valgt | stigende sjanser tilfeldig mulighet en viss sannsynlighet: det er sjanse(r) for regn 2 anledning leilighet: man må gripe sjansen mens den er der 3 risiko: ta en (farlig) sjanse | bilførere som tar sjanser fr. 'utfall, terningkast'; av vulgærlat. cadentia, sm. ord som kadens
sjansebetonet
sjansebetonet, -betontadj. sjansepreget risikopreget
sjanseløs
sjanseløs uten sjanser til å hamle opp el. vinne
sjansepreget
sjansepreget adj. -edepreget av tilfeldigheter, av ulike forhold: hopprennet ble sjansepreget
sjanseseilas
sjanseseilas seilas i ustadig vind sjansespill
sjanseskapende
sjanseskapende adj. (i ballspill) sjanseskapende spill
sjansespill
sjansespill foretagende, virksomhet hvor utgang el. resultat beror på tilfeldigheter risikabelt foretagende
sjanti
sjanti subst. -en, -ersjømannssang, (særl. med refreng) brukt som arbeidssang i seilskutetiden eng., muligens av fr. chanter synge
sjapp
sjapp -en el.subst. -a, -er, sjappe -n el.subst. sjappa, -r1 (nedsett. el. spøkef.) (liten) butikk 2 (nedsett.) skjenkestue bule eng., samme ord som shop
sjargongsjargọng subst. -en, -erhverdagsspråklig uttrykksform som er særegen for en viss gruppe mennesker (f. eks. yrkesgruppe, aldersgruppe) klikkespråk jf. slang IIfr., uviss oppr.
sjark
sjark subst. -en, -erfiske- og transportfartøy på 25–30 fot, brukt i Nord-Norge til line- og juksefiske eg. nedsett., sa. ord som eng. shark hai, svindler
sjarlatan
sjarlatan subst. -en, -erhumbugmaker fr., ital. avl. av ciarlare snakke, vrøvle (oppr. om markskriker); jf. mlat. ceretanus vagant
sjarlatanaktigsjarlatanaktig adj. -se -aktig
sjarlatanerisjarlatanerịsubst. -etsjarlatanaktig opptreden humbug se -eri
sjarm
sjarm |sjarm (lang el. kort a)|subst. -eninntagende vesen ynde: han er ikke pen, men har sjarm | gamle kroer kan ha en eiendommelig sjarm hygge: det er en egen sjarm med åpent ildsted | det har sin sjarm med … fr. avl. av lat. carmen (trylle)sang
sjarmantsjarmant |sjarmạngt|adj. -(mest fam.) inntagende sjarmerende fr. pres. pt.; ○sjarmere
sjarmantiseresjarmantisere |sjarmangtisẹre|v. -te-ing(mest fam., refl.) sjarmantisere seg pudre og sminke seg (eg. 'gjøre seg sjarmant') avl. av sjarmant
sjarmeresjarmere v. -tevinne ved sjarm: han sjarmerte alle | en sjarmerende ung mann fr. avl. av sjarm
sjarmoffensiv
sjarmoffensiv forsøk på å vinne sympati (særl. hos annerledestenkende) gjennom en imøtekommende væremåte: russerne startet en sjarmoffensiv i Afrika
sjarmtroll
sjarmtroll meget sjarmerende barn el. ungt menneske
sjarmørsjarmø̣r inntagende person (særl. mann): han er en stor sjarmør | filmens sjarmører fr. ○sjarm
sjarner
sjarnẹr -en el.subst. -et, -erlite hengsel, f. eks. på brille, gullsmedarbeid ty. Scharnier, fr. charnière; av lat. cardo (dør)tapp, akse
sjasksjask subst. -et1 søle slaps 2 slurv til sjaske
sjaskesjaske v. -et-ing1 subbe (særl. i søle og slaps) 2 slurve sjuske: sjaske fra seg et arbeid av slaske
sjasketsjasket, sjasketeadj. -ete(særl. om tøy) krøllet medtatt: en sjasket(e) kjole avl. av sjask
sjaslik
sjaslik subst. -enrett av kjøttstykker, fleskeskiver m. m., krydret og stekt på sa. spidd russ.
sjasmin
sjasmịn subst. -en, -er1 busk i slekten Jasminum i oljetrefamilien (ekte sjasmin) 2 (ikke fag.) skjærsmin pers.
sjatteresjattẹre v. -te-ing(se også sjattering)(i tegning) skyggelegge f. eks. ved skravering) ty. avl. av Schatten skygge
sjattering
sjattẹring subst. -en, -er1 skyggelegging 2 mørkere parti nyanse avskygning: alle sjatteringer av blått diktatur i alle sjatteringer (typ.) preg av skriften på baksiden av boktrykkark 3 (typ.) utløper fra grunnstreken på skrifttype
sjausjau subst. -en, -er1 tungt arbeid mas: det var litt av en sjau å få ryddet unna alt sammen | vi får ta en sjau og få det unna ( jf. flyttesjau, mavesjau) 2 bryggejobb: ta en sjau 3 ståk spetakkel og moro nederl. sjouw last som trekkes el. slepes fordi den er for tung til å bæres
sjaue
sjaue v. -et-ing1 streve hardt bale (med å flytte noe): sjaue sekker 2 arbeide som sjauer 3 ståke holde (lystig) spetakkel
sjauersjauer subst. -en, -elaste- og lossearbeider (hjelpe)mann som utfører grovere arbeid (f. eks. i transportyrket) ryddearbeider i verksted, fabrikk o. l. avl. av sjaue
sjef
sjef subst. -en, -er(øverste) leder forretningsleder: Sjefen for Hæren | være sjef for en fabrikk | teknisk sjef fr., lat. caput hode
sjefe
sjefe v. -et-ing(fam.) (på en utidig måte) ta ledelsen, dirigere og gi ordrer: han liker å sjefe
sjefetesjefete ub. adj. (fam.) avl. av sjefe
sjefsekretær
sjefsekretær øverste sekretær
sjefsregulativ
sjefsregulativ tidligere lønnsregulativ for de høyeste statsstillinger
sjefssekretær
sjefssekretær sekretær for en sjef
sjefsstol
sjefsstol type av kontorstoler beregnet for overordnet personale sitte i sjefsstolen være sjef
sjefsykepleier
sjefsykepleier leder for sykepleietjenesten ved sykehus administrerende oversykepleier
sjeide
sjeide v. -et-ingsortere (malm) fra uholdig stein ved å knuse de utbrutte stykkene med slegge el. feisel ty. scheiden skille
sjeidersjeider subst. -en, -ebergverksarbeider med sjeiding som yrke jf. ertssjeider
sjeik
sjeik subst. -en, -er1 mann i ledende stilling i arabiske land 2 overhode i stater ved Den persiske bukt 3 (fam., mest foreld.) stolt og utilnærmelig charmør arab., eg. 'olding, eldste'
sjeikdømmesjeikdømme subst. -t, -rstat med sjeik som overhode se -dømme
sjekk
sjekk Ⅱ subst. -en, -er(fam., fag.) kontroll: ta en sjekk på utstyret eng.; til sjekke
sjekksjekk Ⅰ subst. -en, -erdokument hvor utstederen anmoder sin bank om å betale et visst beløp til ham selv el. en annen person: betale med sjekk | vi har idag oversendt kr 1500,- i sjekk | en sjekk på kr 1500,- eng.; oppr. orientalsk '(regne)brett', sm. ord som sjakk I
sjekkbedrageri
sjekkbedrageri forfalskning av sjekker utskrivning av (store) sjekker uten dekning
sjekkesjekke v. -et-ing1 kontrollere: sjekke at alt stemmer | sjekke opplysninger | få bremsene sjekket | (fam.) soldaten ble sjekket av et befal ɔ:stanset, kontrollert og gitt påtale (for f. eks. ureglementert antrekk) | – (med adv.) sjekke av en liste mot en annen ɔ:kontrollere dem punkt for punkt (f. eks. ved å sette merker) | sjekke inn og ut noe jf. innsjekking, utsjekking | (politispr.) den mistenkte ble sjekket ut av saken ɔ:det ble fastslått at han ikke hadde hatt noe med den å gjøre (mest fam.) det skal jeg sjekke opp ɔ:kontrollere, påse, ordne 2 (fam.) få tak i 'fikse': sjekke damer på restaurant eng.
sjekkestedsjekkested (fam., om bar, restaurant e. l.) til sjekke 2
sjekkfalsk
sjekkfalsk subst. -ensjekkbedrageri
sjekkhefte
sjekkhefte hefte av sjekkblanketter
sjekkliste
sjekkliste fortegnelse over saker som skal undersøkes el. oppgaver som skal løses
sjekte
sjekte -n el.subst. sjekta, -rliten ro- og (især tidligere) seilbåt som er spiss i begge ender uviss oppr., muligens til dial. sjekta renne av sted
sjelsjel subst. -en, -er1 åndelig kraft i mennesket: legge hele sin sjel i arbeidet | gå inn for noe med liv og sjel bærende kraft: være sjelen i et foretagende; indre kraft kjernefullt særpreg: en bok, film, musikk, et hus uten sjel 2 menneskets indre tenkt som immaterielt vesen (med selvstendighet i forhold til legemet), jf. sinn: menneskets udødelige sjel | både på kropp og sjel | legeme og sjel | selge sin sjel | jeg er rystet i min sjels innerste | det er ikke tvil i min sjel | ha fred i sjelen 3 person: han er en naiv sjel | er det ikke en vennlig sjel her, som vil hjelpe meg? | her er jo ikke en levende sjel (spøkef.) menigheten teller 50 sjeler | to sjeler, én tanke (sagt når to tenker på det samme) da., fra ags. el. gsaks. hvor det gjengir lat. anima se animere; norr.sál
sjeldensjelden adv. og adj. (-t, -dne)A (som adv.) 1 (tidsadv., mots. ofte) han er sjelden hjemme | ikke så rent sjelden | sjelden eller aldri nesten aldri | det er sjelden man treffer folk så langt til skogs 2 (gradsadv.) det var da en sjelden(t) (ualminnelig) god vin B (som adj., mots. vanlig) et sjeldent frimerke | en kunstner av de sjeldne | en sjelden gang | nei, god dag, det var da et sjeldent menneske å se | sjelden fugl se fugl | i sjelden grad | hun er sjelden ɔ:ualminnelig dyktig, klok e. l. norr. sjaldan
sjeldenhetsjeldenhet subst. -en, -erdet å være sjelden noe som forekommer sjelden: 14 dagers oppholdsvær i Bergen hører til sjeldenhetene se -het
sjeldsynt
sjeldsynt adj. (litt.) sjelden nyno., jf. sv. sällsynt
sjeleglad
sjeleglad inderlig glad: han var sjeleglad fordi han hadde greid eksamen
sjelekamp
sjelekamp indre kamp
sjelekval
sjelekval (mest i pl.) lide sjelekvaler
sjeleligsjelelig adj. -som angår, er knyttet til sjelen, sjelelivet: sjelelig renhet, grusomhet | sjelelige fenomener | det sjelelige se -lig
sjeleliv
sjeleliv følelses- og viljesliv
sjelemessesjelemesse katolsk messe for en avdøds sjel norr. sálumessa, jf. sjel
sjelerå
sjelerå (fam.) grusom: det var sjelerått å gjøre noe slikt mot ham
sjelesorg
sjelesorg prests, leges, psykologs o. a. omsorg for det sjelelige vel e. ty.
sjelesørger
sjelesørger menighetens sjelesørger
sjelevandring
sjelevandring (i visse religioner og filosofiske systemer) sjelens frigjørelse fra legemet ved døden og overgang i et nytt legeme
sjelfull
sjelfull preget av inderlighet, dypt følelsesliv: sjelfulle øyne | han synger sjelfullt
sjelsevne
sjelsevne (i rettspsykiatri om intelligens, etisk innstilling, følelses- og viljesliv) varig svekkede eller mangelfullt utviklede sjelsevner
sjenansesjenanse |-ạngse|subst. -n1 gêne uleilighet ulempe: biltrafikken var til stor sjenanse 2 sjenerthet: føle sjenanse fr. avl.; ○sjenere
sjeneresjenẹre v. -te-ing(se også sjenert)1 plage være til ubehag el. uleilighet (for): sjenerer det (deg) at jeg røker? | være sjenert av noe | en sjenerende lyd | fjerne sjenerende hårvekst 2 (refl., se også sjenert) føle tilbakeholdenhet føle seg hemmet el. forlegen: han sjenerer seg ikke for å komme med en løgn | du trenger ikke sjenere deg for meg | sjener deg ikke! fr. gêner
sjenertsjenẹrt adj. forlegen unnselig brydd: en sjenert ung mann | være sjenert for noe(n) perf. pt. av sjenere
sjenerøs
sjenerø̣s adj. -tedelmodig høysinnet gavmild raus: et sjenerøst tilbud | en sjenerøs donator fr., lat. avl. av genus; eg. 'av edel slekt'
sjenerøsitet
sjenerøsitẹt subst. -endet å være sjenerøs utslag av sjenerøs tankegang gavmildhet fr. générosité med ø fra generøs
sjenkel
sjenkel subst. -en, -klerrytters legg el. ben i press mot hestesiden: gi hesten sjenkelen ty.
sjeselong
sjeselọng subst. -en, -erhvilesofa med armlene(r) (hodegjerde) og delvis rygg fr. 'langstol'
sjeté
sjetẹ́subst. -en, -er(undervanns)molo av naturstein, f. eks. til beskyttelse av havneinnløp fr., eg. perf. pt. av jeter kaste
sjetongsjetọng subst. -en, -erspillemerke spillepenge fr., eg. 'merke som kastes på bordet', besl. med jeter kaste, se sjeté
sjette
sjette num. 1 ordenstallet til seks: den 6. mai | Christian den sjette (Christian VI) jf. eks. under tredje 2 han har den sjette sans ɔ:er (nesten) synsk (eg. 'sans i tillegg til de fem vanlige') norr. sétti
sjetteklasse
sjetteklasse skolens sjetteklasser
sjetteklassingsjetteklassing subst. -en, -erelev i sjette klasse se -ing 2
sjettemannsjettemann (om rekkefølge el. dyktighet) jf. førstemann
sjettepart
sjettepart sjettedel
sjeversjever -tadj. -vreholde sjevert seil (for å minske farten) styre så langt opp mot vinden at seilene sjevrer avl. av sjevre
sjeviot
sjeviot subst. -endiagonalvevet tøy av grov ull eng., eg. 'ull av sauer fra the Cheviots ' fjellstrøk på grensen mellom England og Skottland
sjevre
sjevre v. -et-ing(om seil) blafre, slå frem og tilbake når det ikke er fylt av vind eng.
sjevrå
sjevrạ̊subst. -engeiteskinn av unge dyr fr.; chevreau avl. av chèvre geit
sjiamuslim
sjiamuslim sjiitt
sjibbolet
sjibbolet subst. -et, -er-1 uttaleform som røper ens målføre el. nasjonalitet 2 kjenneord løsen hebr. 'aks', et ord som iflg. Dom. 12.6 Jefta og hans folk kunne kjenne fiendene på fordi de uttalte sj-lyden som s
sjiismesjiịsme subst. -nden ene av islams hovedretninger (statsreligion i Iran), grunnlagt av Muhammeds svigersønn Ali jf. sunnismeavl. av arab. sjia parti; se -isme
sjiitt
sjiịtt subst. -en, -ertilhenger av sjiismen
sjiittisksjiịttisk adj. -se -isk
sjikane
sjikạne subst. -n, -r1 fornærmelser ubehageligheter (som ledd i smålig forfølgelse): han ble utsatt for grov sjikane 2 (i billøp) innlagt hindring, bygget opp av halmballer e. l. fr. chicane, uviss oppr.
sjikaneresjikanẹre v. -te-ingfornærme utsette for sjikane fr. avl.; ○sjikane
sjikaneregel
sjikạneregel (jur.) regel om at man ikke må utøve en rettighet på en måte som er til ulempe for andre
sjikanørsjikanø̣r subst. -en, -erperson som sjikanerer fr. avl.; ○sjikanere
sjikanøs
sjikanø̣s adj. -tfornærmende sjikanerende: sjikanøse telefonoppringninger fr.
sjikt
sjikt subst. -et, -lag (særl. av stein, berg) (om personer) det øverste sjikt i partiet | (i sms.) leder-, toppsjikt o. fl. mnty.
sjimpanse
sjimpanse |-pạn(g)se|subst. -n, -rden afrikanske menneskeapen Pan troglodytes eng., visstn. fra bantu
sjingelsjingel subst. -endamefrisyre med kort hår etter bakhodets form eng., sm. ord som skingle I, jf. shingel
sjiraff
sjirạff subst. -en, -erden afrikanske drøvtyggeren Giraffa camelopardalis med svært lang hals og lange ben arab.
sjirokko
sjirọkko |sjirạ̊kko|subst. -en, -ertørr sydøstvind i Middelhavslandene ital. scirocco, arab. 'østavind'
sjirting
sjirting subst. -en, -erlerretsvevd bomullsstoff (særl. brukt til bokbind) eng.; eg. 'skjortestoff'
sjoddi
sjoddi subst. -enullmateriale av opprevne filler eng.
sjoe
sjoe v. -et-ing1 (om vind, fjern elv) gi en brusende lyd 2 sjoge 2 lydord
sjofel
sjofel adj. -t-fle, ufin simpel 2 lumpen: sjofle beskyldninger | det var sjofelt gjort | et sjofelt tyveri fra en gammel dame ty., oppr. hebr. 'lav'
sjofelhetsjofelhet subst. -en, -er1 det å være sjofel 2 sjofel handling se -het
sjogsjog subst. -et1 brusende lyd 2 (jegerspr.) sjogs til sjoge
sjoge
sjoge v. -et-ing1 (dial.) sjoe 2 (jegerspr.) sjogse
sjogs
sjogs subst. -etsjogsing
sjogsesjogse v. -et-ing(om orrhane el. tiur under spill) frembringe en susende, hvesende lyd (t. forskj. fra buldre, kneppe I) lydord
sjokksjokk subst. -et, -1 bevisstløshetslignende tilstand fremkalt av fysiske påkjenninger: den sårede er gått i sjokk 2 voldsom nervøs rystelse voldsom, uventet påkjenning: han fikk sjokk da han så mordet | komme seg av (over) sjokket | nyheten kom som et sjokk på oss | det var et sjokk for ham å høre det –sterk rystelse, brå overgang e. l.: sjokket (sjokkbølgen) fra en eksplosjon | planten tålte ikke sjokket ved å bli satt ut i kulden jf. artillerisjokkfr. avl.; ○sjokkere
sjokk-
sjokk- (fam.) brå, sterk, uventet el. overrumplende som et sjokk: sjokkinnfrysing, -lufting, -pris, -tall, -åpning o. fl.
sjokkabsorberende
sjokkabsorberende adj. (især bilspr.) støtabsorberende
sjokkartet
sjokkartet adj. -edeen sjokkartet opplevelse
sjokkbehandle
sjokkbehandle eldre betegnelse for å behandle psykiske lidelser med elektrisk stimulering av hjerneceller ('elektrisk krampebehanding') (fam.) påvirke brått og sterkt overrumple: selgere som sjokkbehandler kundene
sjokkbølge
sjokkbølge trykkbølge fra lyn, eksplosjon, overlydsbevegelse e. l. mordet på presidenten sendte sjokkbølger gjennom samfunnet
sjokke
sjokke v. -et-inggå klossete labbe: han sjokket ut av døren | sjokke omkring i tøfler og pysjamas | sjokkende skrit t visstn. nederl.
sjokkere
sjokkẹre v. -te-ing1 opprøre forarge: vi er sjokkert over din oppførsel | en sjokkerende frekkhet | en sjokkerende mangel på … 2 (fam.) gi sjokk 2 forferde: ulykken sjokkerte oss fr.; nederl. schokken el. eng. shock støte
sjokkpris
sjokkpris (fam.) utsalgsvarer til sjokkpriser
sjokkrosa
sjokkrosa (fam.) sterk rosa cyklamen
sjokkskade
sjokkskade Ⅱ bli sjokkskadet
sjokkskade
sjokkskade Ⅰ subst. -n, -r(til sjokk 1 el. sjokk 2) to overlevende ble brakt til sykehuset med sjokkskader
sjokkvirkning
sjokkvirkning sjokkvirkningen gav seg etterhvert
sjokolade
sjokolạde subst. -n, -r1 brun masse av kakao, sukker m. m.: nøtter med overtrekk av sjokolade | en plate sjokolade sjokoladeplate: hvor mye koster en sjokolade? 2 drikk av slik masse: en kopp sjokolade sp., meksikansk
sjokoladeovertrekk
sjokolạdeovertrekk iskrem, kake med sjokoladeovertrekk
sjonglere
sjonglẹre v. -te-ingutføre behendighetskunster: artisten sjonglerte med seks tallerkener i luften på en gang skalte og valte på en behendig el. lekende måte: sjonglere med regnskapsposter | sjonglere med ord og begreper fr. jongler, av lat. joculari skjemte, avl. av jocus spøk
sjonglørsjonglø̣r subst. -en, -erartist, gjøgler som driver behendighetskunster ballsjonglør om artistisk fotballspiller fr. avl.; ○sjonglere; oppr. om omvandrende sanger og spillemann i Frankrike i middelalderen
sjuklingsjukling subst. -en, -er(fam.) person som stadig er syk se -ing 2
sjusksjusk Ⅰ subst. -en, -er(fam.) sjusket mann til sjuske II
sjusksjusk Ⅱ subst. -etsjusking slurv til sjuske II
sjuskesjuske Ⅰ -n el.subst. sjuska, -r(fam.) sjusket kvinne avl. av sjuske II
sjuskesjuske Ⅱ v. -et-ingarbeide slurvet: sjuske fra seg, unna noe av sluske
sjusketsjusket, sjusketeadj. -eteuordentlig: han er alltid sjusket(e) på håret | sjusket(e) (utført) arbeid avl. av sjusk el. sjuske II
sjy
sjy subst. -en(saus av) saft som kjøtt avgir når det stekes fr. jus, lat.;sa. ord som juice
sjællandsksjællandsk adj. -se -sk
sjællender
sjællender subst. -en, -einnbygger av Sjælland
sjø
sjø Ⅱ interj.,adv. (dial., brukt i slutten av utsagn) ser du, forstår seg, … ja o. l. av s(j)er du
sjøsjø Ⅰ subst. -en, -er1 (mest som siste ledd i navn) innsjø (større) vann: fylkets mange sjøer og vann | Finland kalles de tusen sjøers land | Sølnsjøen 2 hav saltvann: i åpen (rom) sjø | skipet hadde vært lenge i sjøen før det kom i havn | båten tok inn sjø ɔ:vann | han likte seg ikke på sjøen ɔ:som sjømann | feriere ved sjøen | bade i sjøen (med g. gen. etter til) gå, reise, dra til sjøs | vi stikker til sjøs så snart vi har fulle tanker | fare, være til sjøs skjær i sjøen se skjær II | forretningen lot han seile sin egen sjø ɔ:brydde han seg ikke om 3 (om bølge(gang)) det er sjø idag | grov, tung sjø | høye sjøer | båten ble tatt av en sjø norr. sjór
sjøanemone
sjøanemone sjørose
sjøaspirant
sjøaspirant førstereisgutt el. -jente elev ved aspirantkurs for sjøyrkene
sjøbad
sjøbad 1 bad i sjøen: ta seg et sjøbad 2 bad 2 ved sjøen: Bygdøy sjøbad
sjøben
sjøben sette sjøben gå, stå med bena fra hverandre for å holde balansen i sjøgang
sjøbod
sjøbod eldre opplagshus, pakkbod på brygge
sjøbu
sjøbu naust
sjøbuss
sjøbuss mindre, hurtiggående passasjerfartøy
sjøbåt
sjøbåt en god, dårlig sjøbåt båt som klarer seg godt, dårlig i sjøgang
sjødyktig
sjødyktig (om fartøy) som mht. utstyr, bemanning, teknisk standard o. a. er i stand til å gå til sjøs
sjødyr
sjødyr dyr som lever i sjøen
sjøe
sjøe v. -et-ingvære sjø 3: det sjøer
sjøelefant
sjøelefant sel i slekten Mirounga
sjøfarende
sjøfarende adj. verdens største sjøfarende nasjon ɔ:sjøfartsnasjon | sjøfarende folk folk som ferdes til sjøs | (i substantivisk bruk) alle sjøfarende
sjøfart
sjøfart skipsfart: handel og sjøfart | Norges sjøfart i det 16. århundre
sjøfartsbok
sjøfartsbok dokument, bok hvor sjømenns fartstid blir innført
sjøfartsby
sjøfartsby by hvor sjøfart spiller en stor rolle (ved skipstrafikk el. registrert tonnasje)
sjøfartsinspektør
sjøfartsinspektør tjenestemann som undersøker forholdene omkring skipsulykker
sjøfly
sjøfly fly som kan lande på vann
sjøfløyte
sjøfløyte trefløyte av blokkfløytetypen
sjøforklaring
sjøforklaring rettslig forklaring i forbindelse med ulykke til sjøs: holde sjøforklaring
sjøforsikring
sjøforsikring forsikring av skip i fart, frakt, last m. m.
sjøforsvar
sjøforsvar tjenestegjøre i et lands sjøforsvar | (om no. forh.) Sjøforsvaret forsvarsgren som består av de tidligere Marinen og Kystartilleriet
sjøforsvarsdistrikt
sjøforsvarsdistrikt kommandodistrikt i Sjøforsvaret
sjøfortelling
sjøfortelling fortelling, roman fra sjømannslivet: Jonas Lies sjøfortellinger
sjøfugl
sjøfugl fugl som holder til ved sjøen og på havet
sjøgang
sjøgang (sterk) bølgebevegelse i sjø
sjøgrense
sjøgrense 1 grense til havs 2 grense for et lands sjøterritorium
sjøgress
sjøgress ålegress
sjøgående
sjøgående adj. sjøgående fartøy fartøy som kan seile på åpent hav
sjøhare
sjøhare bakgjellesnegl i slekten Aplysia
sjøhest
sjøhest liten tropisk fisk av utseende som en sjakkhest
sjøkabel
sjøkabel undersjøisk kabel
sjøkart
sjøkart subst. -et, -er-kart over kyst- og havstrøk, til bruk for sjøfolk
sjøkonge
sjøkonge (hist.) vikingkonge nessekonge
sjøkrig
sjøkrig krig til sjøs (som del av større krig)
sjøku
sjøku tropisk sjøpattedyr i ordenen Sirenia
sjølsjøl pron. (jf. selv I, selv II)(bare i forb.) han sjøl husbonden norr. sjálfr
sjølfolket
sjølfolket husbondsfolket
sjølilje
sjølilje dyr (pigghud) i klassen Crinoidea
sjøløve
sjøløve sel i slekten Otariidae
sjømann
sjømann person som farer til sjøs: norske sjømenn
sjømannskapsjømannskap subst. -etpraktisk sjømannsdyktighet: kapteinen viste fremragende sjømannskap se -skap
sjømannskirke
sjømannskirke kirke (med velferdslokaler) beregnet på sjøfolk i utlandet
sjømannsskatt
sjømannsskatt skatt som sjøfolk betaler, beregnet etter spesielle regler
sjømat
sjømat 1 mat av sjødyr 2 sjømannskost
sjømerke
sjømerke naturlig el. oppsatt merke til hjelp i navigeringen
sjømil
sjømil (mest foreld.) geografisk mil (ca. 7420 m el. 4 nautiske mil = 7408 m)
sjømilitærsjømilitær som hører til Sjøforsvaret (t. forskj. fra landmilitær) Sjømilitære korps avdeling av Sjøforsvaret som utdanner og administrerer lavere befal (spesialister)
sjøoffiser
sjøoffiser offiser i Sjøforsvaret operativ offiser i marine
sjøorm
sjøorm (i folketro) et drage- el. slangelignende sjøuhyre
sjøpinnsvin
sjøpinnsvin pigghudet dyr i klassen Echinoidea
sjøpølse
sjøpølse pigghudet dyr i klassen Holothurioidea
sjøreise
sjøreise (lengre) reise til sjøs
sjørett
sjørett rettsregler for sjøfart
sjørose
sjørose koralldyr i ordenen Actinaria av utseende som en stor blomst
sjørøverisjørøveri subst. -et, -errov, plyndring til sjøs se -eri
sjøsalt
sjøsalt salt som utvinnes av sjøvann, havsalt
sjøsamesjøsame same som bor ved fjordene i Nord-Norge og driver fiske og jordbruk (t. forskj. fra elvesame, fjellsame, skogsame)
sjøsette
sjøsette -ingla gå av stabelen: sjøsette et fartøy
sjøside
sjøside side som vender mot sjøen: sjøsiden av festningen
sjøslag
sjøslag slag i sjøkrig (fam.) livlig drikkelag
sjøsterk
sjøsterk han er ikke sjøsterk ɔ:blir lett sjøsyk
sjøstjerne
sjøstjerne pigghudet dyr i klassen Asteroidea
sjøstøvel
sjøstøvel skaftestøvel, slagstøvel til bruk ombord
sjøsyke
sjøsyke kvalme o. l. pga. sjøgang
sjøterritorium
sjøterritorium havområde som ligger mellom en stats kystlinje og en fastsatt grense parallell med den, og som staten har høyhetsrett over
sjøtransport
sjøtransport (t. forskj. fra landtransport)
sjøtunge
sjøtunge småflyndre
sjøudyktig
sjøudyktig ikke sjødyktig
sjøulksjøulk eldre, garvet sjømann om 2. ledd se ulk
sjøuttrykk
sjøuttrykk ord, uttrykk fra sjølivet
sjøvann
sjøvann havvann saltvann: bade i sjøvann
sjøvant
sjøvant adj. vant til å ferdes på sjøen
sjøvei
sjøvei vei, rute til sjøs (oftest i bestemt form): varene ble fraktet sjøveien | sjøveien Oslo-Stavanger
sjøveisregel
sjøveisregel trafikkregel til sjøs
sjøverts
sjøverts ub. adj. sjøverts forbindelse forbindelse over sjøen | varene ble fraktet sjøverts e. ty.
sjøvett
sjøvett fornuftig oppførsel på sjøen, i båt: vis sjøvett!
sjøvær
sjøvær (dial.) fisketur til havs
sjøørret
sjøørret ørret som går ut i sjøen i 2–5 års alder og siden opp i en elv for å gyte
sjåsjå subst. -et, -se fesjå
sjåfør
sjåfø̣r subst. -en, -erbilfører: en dyktig sjåfør | drosjesjåfør, privatsjåfør fr., eg. 'fyrbøter'
sjåvinismesjåvinịsme subst. -n1 overspent fedrelandsbeundring 2 sterk overlegenhetsfølelse: mannssjåvinisme fr. chauvinisme; avl. av Chauvin en storskrytende vaudeville-figur (1831), foruten en kjent Napoleon-veteran; se -isme
sjåvinistsjåvinịst subst. -en, -erperson som viser sjåvinisme se -ist
sjåvinistisksjåvinịstisk adj. -se -isk