sisi Ⅰ subst. (bare i forb.) på si utenom, i tillegg: drive med, gjøre, ha noe på si sm. ord som side
sisi Ⅱ subst. en durskalaens syvende tone ti I se do II
sisi Ⅲ sa, sagt; sies (i sms.) -gelse, f. eks. innsigelse se også sigendeA (i alm. bruk) 1 (med grunnbet. 'ytre, uttale'): hva sa du? | han sa ikke et ord | jeg har hørt si at … | hva vil folk si (når de får høre dette)? | det sies at … | han sies å være en grei kar | det er bare noe han sier | si sin mening | si én ting og mene noe annet | regnvær? var det noen som sa regnvær? | han er – jeg holdt på å si en drøvtygger | det er forbausende – for å si det mildt | for å si det slik | jeg er overrasket – for ikke å si (ja, egentlig) sjokkert | sant å si | så å si | som dikteren sier | det blir, sier og skriver, 45 kroner | 51 kroner og 50 øre – vi sier (bestemmer, fastsetter) 50 kroner | la oss si tre dager | – si adjø | får jeg si du til Dem? | si ja, nei være enig, uenig | si stopp slutte, forby å fortsette | han har ikke sagt sitt siste ord (også: vil fortsatt gjøre seg gjeldende, jf. bet. 1, slutten) – (i faste uttr. med perf. pt.) la det være sagt at … | … bare så d e t er sagt | som (før) sagt | ingen skal få sagt at han er noe følelsesmenneske ɔ:han er det overhodet ikke | …, men når dette er sagt … (også:) når disse forbehold e. l. er tatt | som sagt, så gjort | det er lettere sagt enn gjort | mellom oss sagt | brutalt sagt | mildt sagt | kort sagt | rent ut sagt | nær sagt nesten – (med refl. pron.) han lar seg ikke si hva som helst | jeg kan ikke si meg helt fri for skyld | si seg glad, lei for noe | si seg god for å gjøre noe | landet sa seg løs fra unionen | det sier seg selv ɔ:er innlysende – (med spesiell bet.) kan du si (fortelle) meg veien til stasjonen? | du sier ikke det! (sier du det!) er det virkelig sant! | hva sier (mener) du om et glass pils? | tja, si det! hvem vet | si ikke det! det skal du ikke være så sikker på | hva sa jeg? der kan du selv se, jeg fikk rett | var det ikke det jeg sa! | du sier noe det kan du ha rett i, den tanken var ikke dum | du kan få sagt det! ɔ:finne de rette ord | (fam.) jeg er så lettet at jeg kan ikke få sagt det | han har ikke mye han skulle ha sagt ɔ:ingen innflytelse | (jf. bet. 3) ha mest å si ha størst makt, bety mest 2 gi lyd: kua sier mø | pang, sa det 3 (med grunnbet. 'bety') det har ingenting å si | han vet ikke hva kjærlighet vil si | det vil si det betyr | (foran forklarende tillegg, ofte presiserende, innskrenkende) vi kjenner hverandre godt, det vil si vi treffer hverandre rett som det er | å ruge vil si å ligge på egg 4 enn si se enn I 2 B (med adv. el. trykksterk prep.) 1 bort jeg vil ikke si det bort ɔ:ikke fortelle det til noen 2 etter si etter det som en annen sier fore 3 fra si fra (gi beskjed) hvis han ringer! | han er ikke redd for å si (i)fra ɔ:si sin mening | hverken kunne si fra eller til ikke kunne si noe sikkert, ikke kunne gi sikker beskjed | si fra seg et arbeid man har påtatt seg 4 frem si frem et dikt 5 imot hun sa ham ikke imot 6 om jeg sier ikke noe om (det er forståelig) at han er gått trett 7 opp si opp sine ansatte | si opp sin stilling | si opp et abonnement, en avtale 8 til se ovenfor under fra norr. segja
si-
si- uavbrutt overalt ni-: siregne, -renne o. l. norr. sí- vedholdende, i ett
siameser
siamẹser subst. -en, -e1 (foreld.) thailender 2 siamesisk katt avl. av Siam tidligere navn på Thailand
siamesisksiamẹsisk adj. -siamesisk katt langhåret katt av siamesisk avstamning | siamesiske tvillinger tvillinger som er sammenvokst (i brystbenet), (e. brødrene Chang og Eng (1811–74) som var født i Siam) se -isk
siberian huskysiberian husky |saibịrien høski|subst. en eskimohund av nordamer. rase eng. 'sibirsk husky', se husky
sibilant
sibilạnt subst. -en, -er(fon.) eldre betegnelse for hvislelyd (frikativ, spirant) eg. pres. pt. av lat. sibilare hvisle
sibirer
sibịrer subst. -en, -einnbygger av, person fra Sibir
sibirgran
sibịrgran granen Picea abies (obovata) med brede kongleskjell
sibirsksibịrsk adj. -som hører til, er egen for Sibir: sibirsk kulde se -sk
sibirspurv
sibịrspurv spurven Emberiza aureola
sibylle
sibỵlle subst. -n, -rspåkvinne, seerske i den gresk-romerske oldtid eg. navn på Apollons prestinne
sibyllinsksibyllịnsk adj. -sibyllinske bøker om jødisk-kristne og antikke spådomsbøker se -sk
sic
sic |sikk|adv. brukt i skriftlig gjengivelse av el. kommentar til en tekst, om det el. de foregående ord, med bet. 'slik står det virkelig skrevet', f. eks. i slik tåke er man retningsløst (sic!) fortapt lat. 'således'
sicilianersiciliạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Sicilia se -aner
siciliano
siciliạno subst. -en, -ergammel italiensk dans i 6/8 el. 12/8 takt ital.
siciliansksiciliạnsk adj. -se -sk
sid
sid adj. -t1 lang og nedhengende: en sid kåpe (ofte:) som henger (nesten) helt ned til føttene | han var så sid i (bukse)baken 2 sid jord | sidt lende ɔ:lavtliggende og vasstrukken(t) norr. síðr
sida
sida subst. -en, -ersamer som samarbeider om reindriften og bor i reinby slik reinby samisk siida
sidde
sidde subst. -ndet å være sid 1 sidhet
siddis
siddis subst. -en, -er(spøkef.) innbygger av Stavanger av eng. citizen innbygger, borger
sideside subst. -n, -r1 høyre el. venstre kroppsdel på menneske og dyr: ligge på siden og sove | kjenne en smerte i siden | en ku med svarte sider (på slakt) halv kropp uten hode og lemmer, ofte i sms. fleske- – (i faste uttr.) innhente og komme opp på siden av en | gå ved siden av en | de gikk side om side hun stod ved hans side i medgang og motgang 2 (skrå el. loddrett) ytterflate (t. forskj. fra topp(flate), bunn(flate), grunn(flate): terningens, fjellets, skipets sider | dalens sider – (del av) område ved slik flate, oftest med avbleket bet.: på høyre, nordre side av noe | fra side til side | fra den ene siden til den andre | lagene byttet side | han så til siden | kjøre inn (ut) til siden (av veien) | gå til side | søppelkassen står litt til side for porten | legge arbeidet, saken til side ɔ:vekk (en stund) | spøk til side | legge til side (spare) penger | denne saken ligger litt på siden av det vi egentlig skulle befatte oss med | ved siden av (i tillegg til) at … | han tok det fra den humoristiske side(n) | været viste seg fra sin beste side (jf. bet. 4) | se en sak fra flere sider | to sider av samme sak | fra denne side sett | på den annen side kan man si at … | ingen innvendinger fra min side ɔ:fra meg | på arbeidsgiversiden | på utgiftssiden | han står på min side, på de alliertes side | være på den sikre siden | få latteren på sin side (om tidsrom) det kommer ikke til å skje på denne side(n) av jul 3 ytterlinje: sidene i en mangekant | gå langs siden av huset, hagen, veien jf. kortside, langside4 egenskap: han har både gode og dårlige sider | språk er ikke hans sterke side 5 flate av (bok)blad: en bok på 200 sider | telefonkatalogens gule sider | lese side opp og side ned | det står på side 150 (om lignende flate) hårsiden og kjøttsiden av dyrehud | margsiden av et høvlet bord norr. síða
sideakkreditere
sideakkreditere akkreditere i tillegg: ambassadøren i Algerie var sideakkreditert til Tunisia
sidebane
sidebane mindre jernbanelinje som går ut fra en større
sidebemerkning
sidebemerkning innskutt, digresjonspreget bemerkning
sideben
sideben ribben: kremfløte er noe som legger seg på sidebena ɔ:som er fetende
sideblikk
sideblikk et lynsnart sideblikk
sidebygning
sidebygning bygning i flukt med, i vinkel med el. ved siden av større bygning
sidebytte
sidebytte subst. -t(i ballspill) før, ved, etter sidebytte
sidedal
sidedal Heidal er en sidedal til Gudbrandsdalen
sideflate
sideflate flate som utgjør en side på en gjenstand: en terning har seks sideflater
sideflesk
sideflesk flesk på side(ben)
sideformsideform 1 ordform med samme opprinnelse og betydning som en annen (mer utbredt) form parallellform: 'drett' og 'drått' er sideformer 2 (om no. forh.) ord- el. bøyningsform i offisiell rettskrivning, som ikke tilhører læreboknormalen (avskaffet i bokmål 2005) klammeform (t. forskj. fra hovedform)
sidegate
sidegate gate som går ut fra en annen (større) gate: han tok av, gikk inn i en sidegate
sidegren
sidegren slektslinje som går ut fra hovedlinje
sidehensyn
sidehensyn hensyn til noe utenforliggende
sidekamerat
sidekamerat sidemann i klasseværelse
sideleiesideleie det å ligge på siden: stabilt sideleie natostilling
sidelengssidelengs adv. og ub. adj. (om bevegelse med siden først) åpningen var så smal at han måtte gå sidelengs gjennom den (som adj.) sidelengs bevegelse 2. ledd besl. med langs
sidelinje
sidelinje 1 (i fotball o. l.) banes grenselinje på lengdesiden: ballen gikk ut over sidelinjen bli spilt ut over sidelinjen bli utmanøvrert | betrakte noe fra sidelinjen ɔ:som 'tilskuer', utenfra 2 linje på jernbane, sporvei, som grener seg ut fra hovedlinje sidebane 3 personer man er beslektet med gjennom foreldre (første sidelinje), besteforeldre (annen sidelinje)osv.
sidelomme
sidelomme lomme på siden (på plagg t. forskj. fra baklomme)
sidemann
sidemann person man har ved siden av seg (i kø, klasseværelse, på benkerad o. a.)
sidemål
sidemål språk (målform) som læres i tillegg til hovedmålet: elever som har nynorsk som sidemål
siden
siden adv., konj. og prep. A (som adv.) etter den tid: han forsvant nyttårsaften, og siden har ingen sett ham senere; etterpå: vi skal se på det siden (en gang) (så og så lang) tid etter noe det er lenge siden | det er tre år siden | for lenge siden | for tre år siden B (som konj.) 1 (tidskonj., tilsv. bet. A) det er 11 år siden jeg så ham 2 (årsakskonj.) ettersom i og med at: du får få lov, da, siden du så gjerne vil | siden vi nå engang er her, vil jeg gjerne … C (som prep., tilsv. bet. A) han har bodd her siden jul | (sj. med pres., jf. ty. seit) siden 1998 er han leder for … | som du har forandret deg siden sist! norr. siðan
sidensvans
sidensvans spurvefuglen Bombycilla garrulus e. ty., 1. ledd 'silke'
sideordne
sideordne sidestille mht. rang, vekt, betydning: sideordne to kommandosentraler | sideordnede obligasjoner | de sideordnende konjunksjoner 'og, men, for, eller' forbinder to likeverdige setninger eller ledd | to sideordnede setninger
sideport
sideport (i skipsside)
sider
sider subst. -en, -e(eple)saft (særl. i sms. eple-) gjæret drikk fremstilt av eplesaft fr., oppr. hebr.
sideretning
sideretning 1 det å siderette 2 retning mot siden, mer el. mindre vinkelrett på hovedretningen
siderette
siderette (mil.) innstille artillerivåpen i siden (t. forskj. fra høyderette)
siderisk
sidẹrisk adj. -som angår, har forbindelse med stjernene: siderisk år, måned | månens sideriske omløpstid ɔ:bestemt med en fiksstjerne som utgangspunkt avl. av lat. sidus stjerne
siderismesiderịsme subst. -ntroen på stjernenes innflytelse på menneskene se -isme
siderom
siderom rom ved siden av el. på siden: han hørte lyder fra siderommet | siderommene i ryggsekken
sideror
sideror loddrettstående ror på fly, ubåt o. l., som fartøyet styres til sidene med
siderostatsiderostạt subst. -en, -ercølostat om 1. ledd se siderisk; 2. ledd av gr.states som står
sideskip
sideskip (i kirke, t. forskj. fra midtskip)
sidespor
sidespor (jernbane)spor som går ut fra hovedspor: godsvognene stod på et sidespor taleren kom inn på et sidespor ɔ:bort fra emnet
sidesprang
sidesprang sprang til siden (om noe som avviker fra hovedsaken, fra det fastlagte, riktige e. l.) talen var full av sidesprang utenomekteskapelig eventyr: han har gjort noen små sidesprang
sidestille
sidestille v. -ingregne el. fastsette som jevnbyrdig med, hørende til samme gruppe som: boken kan ikke på noen måte sidestilles med hans forrige | sidestilte bøyningsformer
sidestykkesidestykke 1 stykke som utgjør el. er en del av side: sidestykket på en kjole, dress o. l. (t. forskj. fra forstykke, ryggstykke) 2 jevnbyrdig foreteelse: en triumf uten (som savner) sidestykke jf. motstykke 1
sidetall
sidetall 1 sidetallet står øverst eller nederst på siden 2 antall sider: bokens sidetall er 530
sidet
sidet, sideteadj. -ete(om fe) som har flekkete sider: sidet(e) trønderfe
sidetrygdsidetrygd mindre troppeavdeling som under fremrykning sikrer hovedavdelingens flanker (t. forskj. fra framtrygd, ettertrygd)
sidetrålersidetråler tråler hvor trålen settes og tas inn på siden (t. forskj. fra hekktråler)
sidevei
sidevei vei som går ut fra en annen (større) vei
sideveis
sideveis adv. og ub. adj. sidelengs (om retning) sideveis utstrekning, stabilitet
sidevendt
sidevendt adj. som har siden (i hovedretningen) mot noe: stå sidevendt mot en (i gymnastikk) sidevendt sprang, hopp over kasse ɔ:med kroppens side vendt mot kassen (t. forskj. fra fravendt, motvendt)
sideventiletsideventilet adj. -edesideventilet motor t. forskj. fra toppventilet
sideverge
sideverge sidevåpen
sidevind
sidevind vind fra siden: få, ha sidevind
sidevindsstabil
sidevindsstabil (om bil, fly)
sidevogn
sidevogn motorsykkel med sidevogn
sideværelse
sideværelse værelse ved siden av det man oppholder seg i værelse i forhold til et annet (større, viktigere) som ligger vegg i vegg
sidevåpen
sidevåpen hugg- el. stikkvåpen som bæres langs siden i belte
sidlendtsidlendt adj. sidlendt jord ɔ:lavtliggende og fuktig (t. forskj. fra opplendt) 2. ledd avl. av lende
sidrumpetsidrumpet adj. -edevære sidrumpet (jf. sid 1) heimfødingaktig: det sidrumpede norske gravalvor
sidrumpethetsidrumpethet subst. -ense -het
siemens
siemens |simens|subst. en, -(symbol S) enhet for elektrisk ledningsevne (konduktans) i SI-systemet (= 1 ampere/volt) e. den ty. fysiker W. von Siemens 1816–92
sierraleoner
sierraleọner subst. -en, -einnbygger av, person fra Sierra Leone
siesta
siẹsta subst. -en, -er(i sydlige land) middagshvil: holde siesta sp. eg. 'den sjette time'
sievert
sievert |siv-| en, -(symbol Sv) tidligere enhet for biologisk strålingsdose (doseekvivalent), joule pr. kg (tidligere = 100 rem) e. den sv. fysiker R. M. Sievert 1896–1966
siffer
siffer subst. -et, sifretalltegn: et tall med tre sifre (an)tall: høye sifre gfr., arab. 'null, tom'
sifferkode
sifferkode tallkode
sifong
sifọng subst. -en, -er1 hevert hevertlignende apparat (f. eks. vannlås) 2 stor flaske til selters o. l. med tappekran hvor væsken drives ut av trykket i kullsyren fr., oppr. gr. siphon rør, strå brukt som rør
sigsig subst. -et, -1 det å sige: sig av vann | silda var på sig mot kysten | båten er tung å ro, men går godt når den er kommet i sig(et) | være i siget være i jevn, langsom fart, fremgang | gå med sig (svikt) i knærne (også med konkret bet.) sigevann: sig fra gjødselkjellere 2 sted hvor noe siger: myrsig til sige
sigar
sigạr subst. -en, -errull av tobakksblader (innleggstobakk omviklet av omblad og dekkblad): røke en sigar | han røker sigar(er) sp. cigarro, fra indiansk
sigarettsigarẹtt subst. -en, -errull finskåret tobakk med papir omkring: røke en sigarett | han røker sigaretter fr. dim.; ○sigar
sigarføring
sigarføring (spøkef., i uttr.) høy sigarføring overdreven selvtillit (særl. mht. økonomisk evne), 'millionærvaner'
sigarillosigarịllo subst. -en, -erliten, tynn sigar, avskåret i begge ender sp. dim.; ○sigar
sigdsigd subst. -en, -erkrumt skjæreredskap: skjære kornet med sigd | kommunismens symbol er hammer og sigd noe som ligner slikt redskap: nymånens smale sigd norr. sigðr, besl. med sag
sigdalsfrokost
sigdalsfrokost skolemåltid hvor elevene får melk og frukt el. grønnsaker til sin medbrakte matpakke til Sigdal, hvor distriktslege O. L. Lien innførte måltidet i 1935
sige
sige seg, v. seget-ing1 bevege seg jevnt og langsomt, ofte umerkelig: tåken, skipet kom sigende | det seg vann gjennom taket | det seg stadig folk inn 2 synke: bygningen, grunnmuren har seget | sige sammen | sige i kne | sige over ende senke seg (over): trettheten seg på oss 3 (mht. fast materiale) gi etter for vedholdende, forholdsvis lav belastning norr. síga
sigefasthetsigefasthet motstandsdyktighet mot siging til sige 3
sigelsigel subst. -et, -gler1 fast forkortelsestegn i stenografi 2 (typ.) bilde e. l. symbol brukt som forkortelse, f. eks. © for copyright lat. sigla, av sigillum se sigill
sigensigen adj. -t-gne, (fam.) sliten (så man (siger sammen og) blir tung i kroppen): være sigen i knærne utmattet: vi var temmelig signe da vi endelig kom hjem avl. av sige
sigende
sigende subst. et det å si, ytre (noe): etter eget sigende | etter sigende (etter det som sies) har han trukket seg ut av firmaet eg. pres. pt. av si (eldre sige)
sigevann
sigevann vann som siger, især om jordvann på vei ned mot grunnvannsplanet
sightseeing
sightseeing |saitsiing|subst. -en, -errundtur for å se på severdigheter: dra, reise på sightseeing eng. 'severdighetsseing'
sigill
sigịll subst. -et, -er(hist.) segl signet lat. sigillum lite bilde; dim. til signum tegn
sigma
sigma subst. -en, -er18. bokstav i det greske alfabet (tilsv. s) (mat.) symbol for sum gr.
signa
signa (fork. s) d. s. s. signetur lat.
signalsignạl subst. -et, -er1 (fastsatt) tegn: sende et signal | kjørende skal gi signal før de svinger | bussen stopper på signal ɔ:når det gis tegn (av folk på holdeplassen) | blåse et signal (på fløyte, trompet) –elektrisk impuls: mystiske signaler fra universet (i sms.) lyd-, lys-, kallesignal o. fl. –det som setter noe i gang innledning beskjed: være, bli, gi signalet til noe (jf. klarsignal)vi venter bare på signal til å gå i gang 2 antydning, varsel (om mening, hensikt, holdning): det er kommet visse signaler fra regjeringen | han tok ikke signalene | (e. Ibsen) forandre signaler ɔ: innstilling, mening mlat. adj., avl. av lat. signum tegn
signalbluss
signạlbluss (kraftig) lyssignal ved noe som tennes, skytes opp
signalementsignalement |-mạng|subst. -et, -erbeskrivelse av ytre kjennemerker ved noe(n): gi, ha et godt signalement på en fr. avl.; ○signalere
signaleresignalẹre v. -te-ingsende ut signaler fr. avl.; ○signal
signalflaggsignạlflagg jf. semafor
signaliseresignalisẹre v. -te-ing1 signalere 2 gi signaler om: partiet signaliserte (sin) støtte til et slikt syn tilkjennegi: signalisere sin holdning, mening ty. avl.; ○signal
signalistsignalịst subst. -en, -ersignalør se -ist
signalrød
signạlrød intenst rød
signalstoff
signạlstoff feromon
signalørsignalø̣r subst. -en, -ersoldat som signalerer avl. av signalere
signatarsignatạr subst. -en, -erunderskriver ty. avl.; ○signere
signatarmakt
signatạrmakt stat som har underskrevet traktat e. l.
signatursignatụr subst. -en, -er1 merke tegn 2 underskrift navnetrekk: sette sin signatur under noe person med et visst navnetrekk: signaturen Be-Kr skriver i lørdagsavisen at … mlat. avl.; ○signere
signesigne v. -et-ing1 gjøre korsets tegn over innvie (til (embets)gjerning): kong Olav V og kong Harald ble signet i Nidarosdomen (i ønsker om lykke) god dag, og signe arbeidet! | signe dagen, maten (eg. Gud signe) 2 (hist.) gjøre magiske tegn m. m. for å helbrede, beskytte: signe og måle norr. signa, lat., sm. ord som signere
signekallsignekall subst. -entil signe 2
signekjerringsignekjerring til signe 2
signere
signẹre v. -te-ingsette sitt navn i, på, under underskrive: forfatteren signerer sin bok i N.N.'s bokhandel fra 15. til 20. desember | bildet er ikke signert | herr N.N. har heretter signaturrett i firmaet og signerer … (i fork. sign. (= lat. signatum signert) under maskinskrevet underskrift på dokumentkopi for å markere at vedkommende egenhendig har underskrevet originalen el. sagt seg villig til å stå som medunderskriver) Jens Østby (sign.) | signerte kranser ɔ:forsynt med giverens navn på kransebåndet (fam.) musikkarrangementene var signert (laget av) N.N. lat. signare gjøre tegn
signet
signẹt subst. -et, -erstempel med inngravert segl mlat. dim. av lat. signum tegn
signetring
signẹtring fingerring med signet
signetursignẹtur (fork. s, på resept) påtegnes (dvs. legemidlets navn el. sammensetning skal skrives på etiketten) lat. 3. pers. sg. pres. konjunktiv pass. av signare, se signere
signifikanssignifikạns subst. -endet å være signifikant utsagnskraft: vitenskapelige resultaters signifikans lat. avl.; ○signifikant
signifikant
signifikạnt adj. -(om vitenskapelig resultat e. l.) klar utsagnskraftig: signifikante størrelser, tall eng., lat. pres. pt. av significare gi tegn
signifikativ
signifikatịv adj. -tbetegnende betydningsfull nylat., avl. av significare
signingsferdsigningsferd (jf. signe 1)kong Haralds signingsferd i 1991
signora
signora |sinjạ̊ra|subst. -en, -er(om ital. forh.) fru(e) ital.; av senior
signore
signore |sinjạ̊re|subst. -n, -r(om ital. forh.) herr(e)
signorina
signorina |sinjårịna|subst. -en, -er(om ital. forh.) frøken ital. dim. til signora
signorino
signorino |sinjårịno|subst. -en, -er(om ital. forh.) ung herre ital. dim. til signore
signum
signum |siggnum|subst. -et, signa(kjenne)tegn symptom lat.
sigø yner
sigø̣ỵner subst. -en, -eperson av et vandrerfolk som stammer fra Nord-India ty., oppr. orientalsk
sigø ynermusikk
sigø̣ỵnermusikk sigøynernes musikk (med hyppige synkoper og temposkifter, karakteristiske mollintervaller)
sigø ynerorkester
sigø̣ỵnerorkester orkester som spiller sigøynermusikk
sik
sik subst. -en, -erferskvannsfisken Coregonus lavaretus norr. síkr
sikade
sikạde subst. -n, -rinsekt i en meget tallrik gruppe (Auchenorrhyncha) av plantesugerne lat. cicada gresshoppe
sikahjort
sikahjort den østasiatiske hjort Cervus nippon 1. ledd jap. 'sikahjort'
sikh
sikh subst. -en, -ermedlem av et indisk religionssamfunn (i Punjab) hindi 'disippel'
sikhisme
sikhịsme subst. -nsikhenes religion
sikk
sikk subst. -en, -er(fag.) hamret renne i blikkstykke (til pynt el. avstivning) ty. Sicke
sikka
sikka interj. brukt (gjentatt) som lokkeord til lam, sau barnespr.
sikkativ
sikkatịv subst. -et, -ertørremiddel i oljefarge mlat. avl. av siccare tørre
sikke
sikke v. -et-inghamre sikk
sikkelsikkel subst. -et1 det å sikle 2 spyttvæske som renner ut av munnen: det rant sikkel nedover haken avl. av sikle I
sikker
sikker adj. -tsikre, 1 trygg ufarlig: en sikker fremtid | et sikkert tilfluktssted | bli oppført på sikker plass på en nominasjonsliste | kvinnens sikre periode ɔ:da hun kan ha samleie uten å bli gravid | være, føle seg på den sikre siden | isen er ikke sikker | det er sikrest å låse (fam.) sikker som banken | sikkert som en lås (i sms.) kollisjons-, råte- o. fl. 2 pålitelig: en sikker betaler | ha sikre informasjoner, resultater å bygge på garantert ufeilbarlig: en sikker vinner hevet over tvil opplagt: så sikkert som (at) to og to er fire | (fam.) sikkert som amen i kjerka | én ting er i alle fall sikker(t), nemlig at … | det er både sikkert og visst | er det sikkert at du kommer? – (som adv. med svekket bet.) det er sikkert riktig som du sier 3 stø uten vakling: være sikker på hånden | han kjører sikkert | sakte men sikkert | en sikker smak | han stod der så smilende og sikker 4 overbevist viss: være sikker på noe, sikker i sin sak ty., lat. securus; eg. 'uten bekymring, omsorg'
sikkerhetsikkerhet subst. -en1 (til sikker 1)rikets sikkerhet | sikkerheten på veiene | for sikkerhets skyld | de sårede ble brakt i sikkerhet 2 (til sikker 2)han er sikkerheten selv | treffe, slå med usvikelig sikkerhet 3 (til sikker 3)opptre med, vise sikkerhet 4 (til sikker 4)vite noe, kunne si noe med sikkerhet 5 økonomisk verdi som sikrer innfrielse av et krav garanti pant: stille sikkerhet for et lån se -het
sikkerhetsbelte
sikkerhetsbelte belte til fastspenning av person i bil, fly o. a. for å hindre skade ved sammenstøt e. l.
sikkerhetsforanstaltning
sikkerhetsforanstaltning forberedende tiltak for å hindre ulykker, opptøyer o. l.
sikkerhetsforskrift
sikkerhetsforskrift forskrift for bruk av apparat e. l. så ulykker unngås
sikkerhetsglass
sikkerhetsglass ekstra sterkt og splintsikkert glass (f. eks. laminert glass og trådglass)
sikkerhetshensyn
sikkerhetshensyn broen ble stengt av sikkerhetshensyn
sikkerhetshvelv
sikkerhetshvelv brann- og tyverisikkert hvelv
sikkerhetsklarere
sikkerhetsklarere granske og godkjenne en person før han får adgang til hemmelige opplysninger, til å utføre en viss tjeneste e. l.
sikkerhetsmessigsikkerhetsmessig adj. -av sikkerhetsmessige grunner se -messig
sikkerhetspoliti
sikkerhetspoliti (mest i totalitære stater) politi som overvåker statens, makthavernes sikkerhet
sikkerhetspolitikk
sikkerhetspolitikk politikk for å sikre statens eksistens og vitale interesser
sikkerhetsråd
sikkerhetsråd FNs sikkerhetsråd organ i FN som skal påse at fred og sikkerhet opprettholdes
sikkerhetsselesikkerhetssele fastspenningssele for småbarn (i seng), passasjer m. m. for å hindre skade (jf. sikkerhetsbelte, bilbelte)
sikkerhetsstillelse
sikkerhetsstillelse det å stille sikkerhet 4
sikkerhetstiltak
sikkerhetstiltak sikkerhetsforanstaltning
sikkerhetstjeneste
sikkerhetstjeneste militær etterretningstjeneste som skal forebygge og avdekke fremmed etterretningsvirksomhet
sikkerhetsventil
sikkerhetsventil ventil (f. eks. i dampkjele) som åpner seg hvis trykket blir for stort valgene er demokratiets sikkerhetsventil
sikkerlig
sikkerlig adv. (arkais.) sikkert: det skal sikkerlig ikke så meget til e. mnty.
sikkimeser
sikkimẹser subst. -en, -einnbygger av, person fra Sikkim
sikkimesisksikkimẹsisk adj. -se -isk
sikksakk
sikksakk et el. subst. en skarpe svinger (spisse vinkler) avvekslende til begge sider: veien gikk i sikksakk | løpe i sikksakk ty. Zickzack; til Zack(e) tagg (jf. tikk takk, snikksnakk o. l.)
sikksakkbånd
sikksakkbånd huggormen har sikksakkbånd langs ryggen
sikksakke
sikksakke v. -et-ingbevege seg (løpe, kjøre) i sikksakk
sikksakklynsikksakklyn (t. forskj. fra kulelyn)
siklesikle Ⅱ v. -et-ingpusse med sikling avl. av sikling
sikle
sikle Ⅰ v. -et-ing1 risle: en siklende bekk 2 ha spytt rennende ut av munnen: hunden, spebarnet sikler (fam.) sikle etter noe ha sterk lyst på noe avl. av dial. sik(j)a sive, avsile
siklebekk
siklebekk liten, rislende bekk
siklesmekke
siklesmekke brystsmekke som oppfanger sikkel og matsøl
siklet
siklet, sikleteadj. -ete(om person, dyr) som stadig sikler
sikling
sikling subst. -en, -erfirkantet stålplate med skarpe kanter, brukt til glattpussing av treverk ty. Ziehklinge av ziehen trekke, og Klinge blad
sikori
sikori |sikkori sikọri|subst. -en, -erplanten Cichorium intybus rotstokk av denne planten kaffesurrogat fremstilt av slik rot lat., gr.
sikresikre v. -et-ing(se også sikring)1 gjøre sikker: sikre landets grenser | sikre et våpen (så avtrekkeren låses) | planoverganger bør sikres med bom | han løp taktisk for å sikre annenplassen | sikre seieren | sikre sin fremtid | politiet har sikret bevisene, sporene ɔ:hindret dem i å bli ødelagt | (med overgang til bet. 2) være sikret en jevn inntekt | sikre deg lodd! | finansieringen er sikret ɔ:i orden 2 skaffe (seg) garanti for, løfte om: foreningen har sikret seg N.N. som foredragsholder | jeg vil sikre meg mot å bli misforstått 3 sikre en forbryter ɔ:holde ham i fortsatt forvaring etter den egentlige straffetid til sikker
sikringsikring subst. -en, -er1 det å sikre: sikring av et våpen | (jf. sikre 3)hovedmannen ble dømt til tre års fengsel og to års sikring 2 innretning som bryter elektrisk strøm når belastningen blir for sterk: det gikk, røk en sikring sikringsmekanisme på våpen, granat: løsne sikringen
sikringsanstaltsikringsanstalt (jf. sikre 3)
sikringsdømt
sikringsdømt de sikringsdømte
sikringskost
sikringskost kost som inneholder vitaminer, mineraler og proteiner nok til å forebygge mangelsykdommer og (i oppveksten) sikre normal vekst (også om bestanddel av slik kost) ost er sikringskost
sikringsmekanisme
sikringsmekanisme (på f. eks. våpen, maskin)
sikringsskap
sikringsskap skap hvor sikringene for et elektrisk anlegg er montert
sikringsskive
sikringsskive fjærende skive brukt under mutter el. skruehode
sikspens
sikspens subst. -en, -erflat, bløt lue med stofftrukket skygge eng. sixpence, e. den oppr. pris
sikt
sikt Ⅱ subst. -en, -erapparat med huller el. netting til utskilling av grovere bestanddeler (av f. eks. korn, sand) nty.
sikt
sikt Ⅰ subst. -en1 (mulighet for) utsyn siktbarhet: god, moderat, dårlig sikt 2 forevisning: vekselen skal betales 14 dager etter sikt | betalbar ved sikt 3 (for veksel) løpetid mellom utstedelses-/forevisningsdag og forfallsdag: kort, lang sikt | arbeide på lang, lengre sikt ɔ:med tanke på mål i en (fjern) fremtid | på sikt med tanke på mål i en ikke nærmere angitt fremtid, på forholdsvis lang sikt | på kort sikt har vi ingen løsning på problemet ty. avl. av sehen se
siktbarsiktbar adj. -tsom tillater utsyn: siktbart vær ty., se -bar
siktbarhetsiktbarhet subst. -ensikt I 1 se -het
siktesikte Ⅲ v. -et-ing1 rette våpen el. apparat (mot et mål og samle synet (om)): treffe det man sikter på | stå og leke og sikte med et gevær | sikte inn målet (refl.) han sikter seg inn på (tar sikte på, har som mål) en karriere i diplomatiet ta øyemål: sikte for å se om noe er i vater 2 hentyde: hva sikter du til med det du nettopp sa? 3 stile strebe: sikte mot høye mål ty. avl.; ○sikt I
siktesikte Ⅳ v. -et-ing(se også siktelse)(om det offentlige) mistenke og innlede straffeforfølgning mot: han er siktet for overlagt drap (i substantivert perf. pt.) siktede er ikke villig til å forklare seg eldre da. sækte, besl. med norr. sekt skyld, og sak
siktesikte Ⅱ v. -et-ingla gå gjennom sikt II: sikte mel granske for å skille vesentlig fra uvesentlig, det gode fra det mindre gode: søkerne ble nøye siktet mnty. avl.; ○sikt II
siktesikte Ⅰ subst. -t, -r1 syn: tape av sikte (vanligere: av syne) | få sikte (vanligere: øye) på (i forb.) i sikte innenfor synsvidde | få, ha land i sikte | målet er i sikte 2 det å sikte III: ta sikte | fint, grovt sikte | vi tar sikte på å bli ferdige i år | boken tar sikte på (er beregnet på) unge lesere 3 sikteinnretning på våpen nty., jf. sikt I
siktelinje
siktelinje 1 linje som man sikter langs (mellom bak- og forsikte på våpen) 2 innsiktet linje
siktelsesiktelse subst. -n, -rskriftlig utformning av den beskyldning påtalemyndigheten retter mot siktede: utferdige siktelse vbsubst. til sikte IV
siktemel
siktemel mel av rent korn, malt etter at kli og skall er siktet fra (t. forskj. fra sammalt mel)
siktemiddel
siktemiddel del av våpen som tjener til innsikting
siktemål
siktemål mål man arbeider mot det man tar sikte på å nå el. greie: ha noe som siktemål
siktepunktsiktepunkt punkt man sikter mot (jf. siktemål)her var siktepunktet et annet
sikteøvelse
sikteøvelse (for skytter)
siktvekselsiktveksel veksel som skal betales ved sikt (jf. sikt I 2)
sil
sil Ⅰ subst. -en, -erredskap med bunn av finmasket netting, porøst stoff e. l., brukt til bl. a. å skille væske og fast stoff: skylle grønnsaker i en sil | tesil | båten lekker som en sil mnty., besl. med norr. sía sil
sil
sil Ⅲ subst. -etdet å sile 2
silsil Ⅱ subst. -en, -åleformet fisk i familien Ammodytidae jf. tobismuligens norr. síl, oppr. visstn. 'fiskeyngel'
silan
silạn subst. -et, -ersilisium-hydrogen-forbindelse
sild
sild -en el.subst. -a, --erfisken Clupea harengus: sild i olje | død som en sild | vi stod som sild i (en) tønne | han var ikke mange sure sild(ene) verd(t) ɔ:i en ytterst vanskelig situasjon, svært skral norr. sild
silde
silde |-lde|adv. og ub. adj. (foreld. el. spøkef.) sen(t): årle og silde | en silde aftenstund norr. siðla av siðr sen, jf. sist
sildebord
sildebord bord, koldtbord, måltid med assortert sild
sildefisk
sildefisk fisk i familien Clupeidae
sildekonge
sildekonge den opptil syv meter lange dypvannsfisken Regalecus glesne
sildemel
sildemel fôrmel av sild el. annen fet fisk
sildemåke
sildemåke måkefuglen Larus fuscus
sildepumpe
sildepumpe redskap til oppsuging av sild fra not el. lasterom
sildersilder -et1 sildring 2 noe som sildrer (særl. i sms. bekke-) avl. av sildre II
sildesalat
sildesalat salat av spekesildbiter, rødbeter, poteter o. a. tilsatt eddik og krydder sildesalaten (spøkef.) navn på det mangefargede norske flagg under unionen med Sverige ordener i form av mangefarget bånd på uniform
sildesteng
sildesteng 1 det å stenge sild inne ved hjelp av steng 2 sild(estim) i steng
sildigsildig adj. -(foreld.) sen: en sildig nattetime avl. av silde
sildolje
sildolje olje fremstilt av sild og sildeavfall også om annen fiskeolje, f. eks. av lodde
sildresildre Ⅰ subst. -n, -rplante i slekten Saxifraga av sildrefamilien (jf. bekkesildre) eg. sildreblom
sildre
sildre Ⅱ v. -et-ingsmårenne med fin, sped lyd: det sildret vann ut av en bergsprekk avl. av vb. silla renne, dryppe
sildrefamilien
sildrefamilien plantefamilien Saxifragaceae, også kalt bergsildrefamilien
silduk
silduk duk til sil I
silesile v. -te-ing1 la passere gjennom sil: sile melk, saft rense for uegnet innhold: nyhetsstoffet siles i redaksjonen fjerne vrake: de minst egnede studentene siles ut (fra) under de forberedende prøvene; se også avsile 2 renne, strømme stridt: regnet silte ned | arbeide så svetten siler avl. av sil I
sileklede
sileklede klede til å sile væske igjennom
silén
silẹ́n subst. -en, -er(i gr. mytol.) brakkneset og lysten satyr i Dionysos' følge lat., gr. 'brakkneset'
silentium
silẹntium |-tsium|subst. (i utrop) silentium! ti stille, stillhet! lat.
silesup
silesup, (dial.) silsupsmakesup av nysilt, spenevarm melk (også kalt silingssup, sildråpe)
silhuett
silhuẹtt subst. -en, -erklippet bilde av (sort) papir omriss: husenes silhuetter mot aftenhimmelen fr., e. ministeren Etienne de Silhouette fra hvis embetsperiode (ca. 1750) silhuettklippingen skriver seg
silhuettskyting
silhuẹttskyting hurtigskyting med automatpistol på 25 meters avstand mot en figur som er synlig 4–8 sekunder
silikatsilikạt subst. -et, -ersalt av kiselsyre til silisium
silikon
silikọn subst. -et, -eret silisiumholdig kunststoff
silikonbryst
silikọnbryst kvinnebryst hvor det er innpumpet silikon
silikosesilikọse subst. -n, -rlungesykdom som skyldes innånding av kiselstøv av lat. silex ( se silisium) og-osis en endelse som betegner sykdom
silisere
silisẹre v. -te-ingtilsette silisium (i stål for å motvirke rust)
silisiumsilịsium subst. -etmineralsk ikke-metallisk grunnstoff (jf. kisel) (kjem. symbol Si) nyd. til lat. silex flint
silke
silke subst. -n, -rfiber, tekstil av silkespinnerens kokong: en kjole av silke | silke og purpur | mykt, bløtt som silke | spinne silke (også overf. 'tjene penger (på noe)') norr. silki, slav., lat., visstn. oppr. kinesisk
silkeape
silkeape ape i familien Callitrichidae (med silkebløt pels)
silkebast
silkebast stoff vevet av bast og silke
silkebløt
silkebløt silkebløtt hår
silkebomull
silkebomull kapok
silkebroderi
silkebroderi 1 broderi i silke 2 broderi utført med silketråd
silkedodre
silkedodre subst. -n, -rkorsblomstplanten Lobularia maritima
silkefin
silkefin (fam.) utsøkt fin og delikat
silkefrontsilkefront mild og forståelsesfull holdning (mots. isfront), først brukt under okkupasjonstiden og landssvikoppgjøret
silkeføre
silkeføre skiføre i finkornet, tørr og forholdsvis nyfallen snø
silkehansker
silkehansker ta på med silkehanskerr behandle svært forsiktig, skånsomt
silkemyk
silkemyk silkebløt
silkeorm
silkeorm larve av silkespinner
silkepapir
silkepapir svært tynt, ulimet papir
silkeramp
silkeramp (fam.) ramp fra høyere sosiale lag (som er pøbelaktig overfor politiske motstandere)
silkesnor
silkesnor (pynte)snor av silke få silkesnoren få (vink om å søke) avskjed (eg. om den orientalske skikk å sende en underordnet en silkesnor som tegn på at han skal begå selvmord ved å henge seg i den)
silkespinnersilkespinner sommerfuglen Bombyx mori i gruppen spinnere (jf. spinner 2) av hvis kokonger det utvinnes ekte silke
silketrykk
silketrykk Ⅰ -en el.subst. -etserigrafi I
silketrykk
silketrykk Ⅱ subst. -et, -serigrafi II
silky terrier
silky terrier miniatyrhund av australsk rase med silkeaktig pels eng.
sill
sill subst. -en, -er(geol.) eruptivgang mellom parallelle (sedimentære) lag eng.
silo
silo subst. -en, -er1 lagringssjakt for tørt massegods (f. eks. korn) underjordisk sjakt for utskytningsklar rakett 2 beholder hvor fôrgress legges under press i gjæring 3 silofôr: fôre med silo sp., oppr. gr. 'underjordisk kornkammer'
silofôr
silofôr fôr som har ligget i silo 2
silosaft
silosaft saft av silofôr
silosmak
silosmak bismak på melk pga. silofôr
silosvans
silosvans transportrive for friskt gress
silregn
silregn jevnt og tett regn
silrør
silrør (bot.) rekke av langstrakte planteceller hvor organisk stoff transporteres
silt
silt subst. -enavleiret slam eng.
silur
silụr subst. en periode i Jordens oldtid som ligger mellom ordovicium og devontiden av lat. silures navn på walisisk stamme (som bodde i strøk med silurformasjoner)
silurisksilụrisk adj. -som angår silurtiden og silursystemet se -isk
silursystem
silụrsystem avleiringer fra silurtiden
silvev
silvev subst. -et, -(bot.) vev med silrør
silvåt
silvåt drivende våt
sima
sima subst. -en, -ertakrenne i stein (terrakotta) på gresk tempel gr.
simili
simili subst. imitert(e) smykke(r) noe som er ettergjort, uekte av sms. similismykke hvor 1. ledd er ital. pl. av simile lignende, av lat. similis lignende
similorsimilọr subst. -etgull-lignende messing med høyt kobberinnhold halvgull fr.; av lat similis se simili, og fr.or gull
SIM-kort
SIM-kort databrikke i mobiltelefon som identifiserer brukeren eng. fork. for Subscriber Identity Moduleabonnentidentitetsenhet
simle
simle -n el.subst. simla, -rhunrein norr. simul
simmerring
simmerring mansjettformet pakningsring om aksel reg. varemerke, etter den ty. ingeniør W. Simmer
simoni
simonịsubst. -enhandel med geistlige embeter el. rettigheter korrupsjon hos geistlige mlat. avl. av Simon mager (dvs. trollmann) som iflg. Ap. gj. 8.18–24 ville kjøpe makten til å meddele Den Hellige Ånd
simonsmess
simonsmess, simonsmesseSimon selotens dag, 28. oktober
simpe
simpe -n el.subst. simpa, -r(dial.) småhvitting sypike uviss oppr.
simpelsimpel adj. -t-ple, 1 enkel: av den simple grunn at … | det er din simple plikt å hjelpe | simpelt flertall høyeste tall av de avgitte stemmer uten hensyn til det samlede stemmetall (t. forskj. fra absolutt flertall, kvalifisert flertall) (mil.) simpel irettesettelse | (jur.) simpelt tyveri ɔ:uten skjerpende omstendigheter | simpel kausjon kausjon hvor kausjonisten kan søkes for det beløp hovedskyldneren etter krav ikke har betalt (t. forskj. fra selvskyldnerkausjon) se også simpelthen2 tarvelig udannet sjofel: et simpelt språk | det var simpelt gjort ty., el. fr., lat. simplex
simpelhetsimpelhet subst. -enufinhet sjofelhet se -het
simpelthen
simpelthen |el. sịmpelt hẹnn|adv. ganske enkelt: jeg kommer ikke – jeg orker simpelthen ikke | hun er simpelthen bedårende av simpel og hen
simplekssimpleks subst. -en, -er(foreld.) simpel fyr substantivering av simpleks-
simpleks-simpleks- enkel, enveis (ofte t. forskj. fra dupleks-) lat. 'enkel', sm. ord som simpel
simpleksord
simpleksord usammensatt ord
simpleksoverføring
simpleksoverføring enveis telekommunikasjonsoverføring
simplifikasjonsimplifikasjọn subst. -en, -erforenkling mlat., vbsubst.; ○simplifisere
simplifiseresimplifisẹre v. -te-ingforenkle mlat. avl.; ○simpleks-
sims
sims subst. -en, -er(snekkerspr.) gesims ty.
simsalabim
sịmsalabịm interj. trylleformular: ingrediensene blandes og omrøres, og simsalabim! så har vi den lekreste pudding ty.
simse
simse v. -et-ing1 felle sammen (to trestykker) ved hjelp av vinkelrett fals 2 høvle sims på bruke simshøvel
simshøvel
simshøvel smal høvel til høvling av vinkelrett fals
simulantsimulạnt subst. -en, -erperson som simulerer lat. pres. pt.; ○simulere
simulasjonsimulasjọn subst. -en, -er1 (jur.) proforma utstedelse 2 simulering lat. vbsubst.; ○simulere
simulatorsimulạtor subst. -en, -erapparat som etterligner noe fra virkeligheten (f. eks. om tro kopi av fly, hvor besetningen trenes opp) avl. av simulere
simuleresimulẹre v. -te-ing1 late som man er el. har forstille seg: han simulerte tunghørt(het) for å slippe militærtjenesten 2 (jur.) utstede noe pro forma 3 etterligne en situasjon, prosess el. et hendelsesforløp, især i forsknings- el. undervisningsøyemed lat., besl. med similis, se simili
simultan
simultạn adj. -tsamtidig: sjakkpartier som spilles simultant | simultan tolking, oversettelse mlat.
simultanoversettelse
simultạnoversettelse (tolks) oversettelse av tale mens den holdes
simultanparti
simultạnparti ethvert av (sjakk)partier spilt av én spiller mot to el. flere
sinsin Ⅰ (etter a-form si, jf. min I)subst. sitt, -epron. 1 (visende til grammatisk subj.) han tok paraplyen sin ɔ:sin egen paraply (t. forskj. fra hans el. hennes) | de gjorde sine saker godt | hvem sin se hvis I | (i en lang rekke faste forb., f. eks.) de gikk hver sin vei; jf. hver 1 | den beste i sitt slag | stå sin prøve | det har sine (visse) fordeler | han var en berømt mann i sin tid | til sine tider enkelte ganger, av og til | sånn i sin alminnelighet (med avbleket bet.) laksen veide sine åtte kilo | det er så sin sak å … se så III A 1 | det var gutten sin! | (i substantivisk bruk) de gikk hver til sitt | han gjorde, stelte med, tenkte sitt | ha sitt på det tørre | streve for seg og sine 2 (visende til et logisk subj.) vi bad ham ta sitt syn opp til ny vurdering | vi fikk se laget på sitt beste | ta opp spørsmålet i sin fulle bredde | (i fast uttr., jf. bet. 1, i sin tid) jeg, vi studerte i sin tid i Glasgow norr. sínn
sin
sin Ⅱ symbol for sinus 1
sinder
sinder subst. -et1 jernskjell som faller av ved smiing hammerskjell 2 slagg som flyter oppå smeltet jernmalm norr. sindr
sinderssinders subst. -enbrensel fremstilt av kull som brennes i meget høy temperatur eng. pl., sm. ord som sinder
sindigsindig adj. -1 forstandig: en klok og sindig person 2 langsom veloverveiet: rolige og sindige skritt avl. av sinn
sindighetsindighet subst. -endet å være sindig se -het
sindresindre v. -et-ing (dial.) 1 knuse smuldre 2 (om jern) sprute gnister ved smiing norr. sindra, avl. av sinder
sine
sine v. -et-ing(dial.) slutte å gi melk: kua sinet (opp) besl. med sen
sine anno
sine anno (fork. s. a., på trykksak) uten angivelse av trykkeår lat. 'uten år'
sinekyre
sinekỵre subst. -n, -r(offentlig) stilling med god lønn og lite arbeid fr., lat. sine cura uten omsorg
sinekyristsinekyrịst subst. -en, -erperson som har sinekyre se -ist
sinemelksinemelk (dial.) melk fra ku like før den siner gjeldmelk til sine
sine qua non
sine qua non |kva nånn|en betingelse sine qua non ufravikelig betingelse lat., eg. 'uten hvilken ikke'
sineraria
sinerạria subst. -en, -erstueplanten Senecio cruentus (Cineraria hybrida) i kurvplantefamilien lat. 'aske-'; e. bladenes askefargede underside
sinfoniasinfonịa subst. -en, -er(i (renessanse- og) barokkmusikk) instrumentalstykke spilt mellom vokalsatser el. som (opera)innledning ital., sm. ord som symfoni
singaleser
singalẹser subst. -en, -einnfødt på Sri Lanka eng., av sanskr. Sinhala Ceylon (tidligere navn på Sri Lanka)
singalesisksingalẹsisk adj. -se -isk
singaporer
singapọrer subst. -en, -einnbygger av Singapore
singaporsksingapọrsk adj. -se -sk
singel
singel Ⅱ -et el.subst. -endet å single IV singlende lyd
singelsingel Ⅰ subst. -ensmåstein, grov grus med steinstørrelse 1–2,5 cm visstn. fra nederl., besl. med single III
singel
singel Ⅲ adj. -, single(fam.) enslig ugift: noen single damer og herrer søkes til selskapsklubb eng. single
singlesingle Ⅱ |singel|ub. adj. (som adv.) alene: spille single (f. eks. i tennis, jf. single I) eng.
singlesingle Ⅰ |singel|subst. -n, -r1 (i tennis o. l.) spill med én deltager på hver side (t. forskj. fra double) 2 singleplate substantivering av single II
singlesingle Ⅴ v. -et-ingstrø med singel: single hagegangen avl. av singel I
single
single Ⅳ v. -et-inggi en sprø, klingende lyd: det singlet i glass da steinen traff vinduet lydord
single
single Ⅲ |single|v. -et-ingvelge skille: single ut eng.
singleplatesingleplate |singel-|grammofonplate med én melodi på hver side (t. forskj. fra EP(-plate), LP(-plate) )
singlesculler
singlesculler |-skøller|enmanns-sculler
singletsinglet subst. -en, -erherreundertrøye uten ermer eng. avl. av single II
singletonsingleton |singeltånn|subst. -en, -ereneste kort i en farge: ha en singleton i spar | sitte med kongen singleton eng. avl. av single II
singott
singọtt interj. (foreld.) skål! e. nty. segen(s)gott, süngott Gud signe
singular
singular subst. -enord i entall
singularissingulạris subst. en grammatisk entall (t. forskj. fra pluralis) lat. (numerus) singularis enkelt(tall)
singularismesingularịsme subst. -n(filos.) monisme se -isme
singularitet
singularitẹt subst. -en, -er1 særegenhet eiendommelighet 2 (mat.) singulært punkt
singulærsingulæ̣r adj. -teneste i sitt slag enkeltstående særegen (mat.) singulært punkt kurvepunkt med spesielle egenskaper fr., lat., se singularis
sinistrasinịstra se manoital., lat. sinister venstre
sink
sink subst. -enmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Zn) ty., uviss oppr.
sinkadus
sinkadụs subst. -en, -er(litt.) kilevink lusing nty. sinkedus av gfr. cincque fem, og doues to; 'terningkast hvor den ene terningen viser fem og den andre to' (regnet som uheldig)
sinkblendesinkblende subst. -nsink- og jernholdig mineral se blende I
sinke
sinke Ⅲ v. -et-ingoppholde hefte forsinke: vi ble sinket av et uvær underveis norr. seinka
sinkesinke Ⅳ v. -et-ingføye sammen med sinker avl. av sinke II
sinkesinke Ⅱ subst. -n, -r1 tapp i et trestykke og tilsvarende hulrom i et annet som det skal føyes sammen med 2 se zinkty. Zinke
sinkesinke Ⅰ subst. -n, -rtilbakestående skolebarn (som dog ikke er åndssvakt) person med IQ ca. 75–90 Per er flink, men han er likevel rene sinken mot Odd avl. av sinke III
sinkhvitt
sinkhvitt hvit malerfarge av sinkoksid
sinn
sinn subst. -et, -menneskes indre som sete for tanker og følelser tanke- og følelsesliv: ha et stridbart, tungt, vanskelig, lyst, vennlig sinn | lytte til noe med åpent sinn | unge sinn | orgelmusikk stemmer sinnet til andakt | en sak som har opptatt sinnene | skifte sinn ɔ:mening, innstilling | (bib.) vende sitt sinn til, fra noe | ute av øye, ute av sinn det man ikke ser, glemmer man lett | han er ung både i sinn og skinn ɔ:både psykisk og fysisk | 'dette går aldri bra,' tenkte jeg i mitt stille sinn | hva har du i sinne å gjøre? ɔ:til hensikt | ha ondt i sinne | legge seg noe på sinne innprente seg, ta seg ad notam (g. dat. etter i og på) | være (u)rolig til sinns (g. gen. etter til) | jeg er ikke slik til sinns at … mnty.
sinnasinna ub. adj. (fam.) sint til sinn
sinnatagg
sinnatagg (fam.) sint person (særl. mann): læreren vår er en ordentlig sinnatagg (også om handyr, f. eks. hund)
sinnbilde
sinnbilde symbolsk figur symbol e. ty.
sinnesinne Ⅱ i, på sinnese sinn
sinnesinne Ⅰ subst. -tdet å være sint 'sinthet': forlate et møte i fullt sinne | da tok sinnet ham | sinnet gikk av ham avl. av sinn
sinnelagsinnelag gemytt sinn: vise et nasjonalt sinnelag | han har ikke forandret sinnelag overfor meg til sinn, 2. ledd besl. med, legge
sinnrik
sinnrik skarpsindig uttenkt: et urverk er en sinnrik mekanisme | en sinnrik plan (n)ty., eg. 'rik på forstand'
sinnsbevegelse
sinnsbevegelse sterk og plutselig forandring av den vanlige, rolige sinnstilstand: han tåler ikke sinnsbevegelser på grunn av dårlig hjerte
sinnsforvirret
sinnsforvirret adj. -ede(om person) som ikke vet hva han gjør som har mistet kontrollen over seg selv
sinnsforvirring
sinnsforvirring drepe i et anfall av sinnsforvirring
sinnslidelse
sinnslidelse sykelig sinnstilstand (f. eks. nevrose, psykopati)
sinnslidende
sinnslidende adj. de sinnslidende
sinnsopprør
sinnsopprør voldsom sinnsbevegelse
sinnsro
sinnsro ro i sinnet: vise sinnsro | han tok nyheten med stor sinnsro
sinnssvak
sinnssvak vanvittig meningsløs idiotisk: et sinnssvakt påfunn
sinnssyk
sinnssyk 1 alvorlig sinnslidende: bli sinnssyk 2 (fam.) sinnssvak: det lyder sinnssykt
sinnssykdom
sinnssykdom alvorlig sinnslidelse psykose
sinnssykehus
sinnssykehus psykiatrisk sykehus
sinober
sinọber subst. -enforbindelse av kvikksølv og svovel (særl. brukt til malerfarge) ty., visstn. oppr. pers.
sinologsinolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med sinologi som fag se -log
sinologisinologịsubst. -envitenskapen om kinesisk språk og kultur 1. ledd av senlat. sinae navn på kineserne; se -logi
sinologisksinolọgisk adj. -se -isk
sintsint adj. -sterkt forbitret, ergerlig sterkt uvennlig stemt: ikke vær sint på meg! | han blir sint for ingenting | en sint okse (e. eng.) sinte, unge menn betegnelse for en gruppe unge, engelske forfattere som gjorde seg gjeldende fra midten av 1950-årene til sinn
sinter
sinter subst. -en1 kalk- el. kiselskorpe avsatt i kilder og rennende vann 2 produkt fremkommet ved sintring ty.
sintresintre v. -et-ing(om stoff i pulverform) danne fast masse under oppheting ty. avl.; ○sinter
sinus
sinus en, i bet. 2 subst. -en, -er1 (mat., symbol sin) en trigonometrisk funksjon (i en rettvinklet trekant) forholdet mellom en vinkels motstående katet og hypotenusen 2 (med.) stor vene i hjernen (i pl.) nesens bihuler lat. 'buktning'; bet. 1 e. arab.
sinusittsinusịtt subst. -enbihulebetennelse avl. av sinus 2
sinuskurve
sinuskurve diagrammet av funksjonen y=sin x (en jevnt buet bølgelinje)
sinussvingning
sinussvingning (lyd)svingning som beskrives ved sinuskurven
sinustone
sinustone tone uten overtoner
sionismesionịsme subst. -nbevegelse med det formål å gjøre Palestina jødisk avl. av Zion hebr. navn på en borg på en av Jerusalems høyder (også navn på selve byen); se -isme
sionistsionịst subst. -en, -ertilhenger av sionismen se -ist
sionistisksionịstisk adj. -se -isk
sioux
sioux Ⅱ |su|subst. -en, -erindianer med sioux-språk eg. økenavn på en av disse stammene (Dakota)
sioux
sioux Ⅰ |su|subst. gruppe nordamer. indianerspråk
siple
siple v. -et-ing1 sildre, dryppe fint og smått 2 lepje av sa. rot som sippe
sippesippeⅠ , sipe -n el.subst. sip(p)a, -r(fam.) sippete person til sippe II
sippe
sippeⅡ , sipesubst. -et, -ingsmågråte stadig ta på gråten av dial. sipe gråte, trekke munnvikene ned mot gråt
sippet
sippet, sippete, sipet(e)adj. -etesom har lett for å sippe
sipre
sipre v. -et-ingsiple 1
sir
sir Ⅰ subst. -en(litt., arkais.) pryd stas ty. Zier, besl. med norr. tírr berømmelse
sirsir Ⅱ |sør|subst. en engelsk tittel foran baronetts el. knights fornavn el. fulle navn: sir Winston (Churchill) (også om person med slik rang) han er sir eng., fr., sm. ord som senior II
sirasira subst. en (om norr. forh.) tittel for geistlig, brukt foran fornavnet 'herre': sira Viljam gfr.; sm. ord som sir II
siratsirạt subst. -et, -er(litt.) pryd forsiring smykke ty. Zierat, avl. av adj. zier, jf. sir I
siresire subst. -et(mest foreld.) pryde smykke avl. av sir I
siregnsiregn jevnt, tett og varig regn se si-
sirene
sirẹne subst. -n, -r1 kvinnelig vesen i gresk mytologi, som lokket sjømenn i døden med sin sang 2 lydsignalapparat: en brannbil med sirenene på | for fulle sirener senlat., oppr. gr.
sireneprøve
sirẹneprøve prøve av (luftvern)sirene
siriss
sirịss |el. sirris|subst. -en, -erinsekt (gresshoppe) i familien Gryllidae lydord
sirkelsirkel subst. -en, -kler1 kurve hvor alle punkter har samme avstand fra et gitt punkt: slå en sirkel om et punkt ring: stille seg opp, stå i en sirkel 2 krets: vanke, ferdes i de høyere sirkler | den onde sirkel (e. lat. circulus vitiosus) uheldig utvikling skapt av to el. flere fenomener som står i årsaksforhold til hverandre (f. eks. at prisstigning utløser lønnsstigning, som fører til ny prisstigning) | vi er kommet inn i en ond sirkel | hermeneutisk sirkel se hermeneutisk lat. dim.; ○sirkus
sirkelbevis
sirkelbevis bevis som inneholder el. bygger på det som skulle bevises
sirkelbue
sirkelbue del av sirkel 1
sirkeldefinisjonsirkeldefinisjon (jf. sirkelbevis)definerer man 'element' som 'del av batteri' og 'batteri' som 'gruppe av elementer', begår man en sirkeldefinisjon
sirkelperiferi
sirkelperiferi omkretsen i en sirkel sirkelbue
sirkelsag
sirkelsag sag med rundt blad
sirkeltrening
sirkeltrening trening i flere øvelser etter hverandre, f. eks. i forskjellige apparater plassert rundt omkring i en treningssal
sirklesirkle v. -et-ing1 bevege seg i sirkel kretse: flyet sirklet over byen 2 (på kart e. l.) sirkle inn (sette ring rundt) et område med rød blyant politiet har sirklet inn tyvebanden | sirkle inn (fastlegge, definere) visse arbeidsoppgaver, emner avl. av sirkel
sirkulasjonsirkulasjọn subst. -en, -eromløp: penger som er i sirkulasjon kretsløp: blodets, luftens sirkulasjon fr. vbsubst.; ○sirkulere
sirkuleresirkulẹre v. -te-ingvære i omløp løpe rundt: er ventilasjonen god, skal luften sirkulere | bøkene sirkulerer blant foreningens medlemmer ɔ:går på omgang | la et dokument sirkulere (til gjennomlesning e. l.) fr., lat. avl.; ○sirkel
sirkulærsirkulæ̣r adj. -tsirkelformet sirkel-: sirkulær bevegelse, bane | sirkulær form fr. avl.; ○sirkulere
sirkulærartikkel
sirkulæ̣rartikkel artikkel (f. eks. fra et pressekontor) som spres til en viss gruppe aviser
sirkulære
sirkulæ̣re subst. -t, -rrundskrivelse: sende ut et sirkulære fr. (lettre) circulaire sirkulerende (brev)
sirkum-
sirkum- se cirkum-
sirkussirkus subst. -et, - el. -er1 avlang kappkjøringsbane i det gamle Roma (særl. Circus Maximus) 2 forestilling med dyr, akrobater, klovner m. m. 3 omreisende selskap som viser slik forestilling i telt: det kom et sirkus til byen | opptre på sirkus 4 brød og sirkus se brød 2 | (om støy, forvirring) det var det rene sirkus i klassen mens læreren var ute lat. circus 'krets, sirkel'
sirkushest
sirkushest (fam., om en (for øvrig likegyldig) person som opptrer med en ferdighet han behersker til fullkommenhet) profesjonelle idrettsmenn er ofte ikke annet enn sirkushester (spøkef.) person som er vant til å være i rampelyset ('manesjen') i et visst miljø
sirligsirlig adj. -prydelig og ordentlig: en sirlig håndskrift pertentlig og elegant: en sirlig antrukket herre ty. avl.; ○sir I
sirlighetsirlighet subst. -ense -het
sirs
sirs subst. -englatt bomullstøy med påtrykt fargemønster kaliko indisk
sirup
sirup subst. -en, -er1 tykk sukkerløsning: seig som sirup 2 legemiddel tilsatt el. tilberedt i sukkerløsning sen norr. sirop, mnty., oppr. arab. sharab drikk
sirupskake
sirupskake kake bakt med sirup
sisal
sisal subst. -en1 sisalagave 2 bladfiber av denne og beslektede planter, brukt til bl. a. tauverk eng.; e. havnen Sisal på Yucatan-halvøya i Mexico
sisalagave
sisalagave planten Agave sisalana
sisel
sisel subst. -en, -sler1 gnageren Spermophilus citellus europeisk jordekorn 2 pelsverk av dette dyret ty.
siseleresiselẹre v. -te-ing(se også siselering)risse mønster, ornament i metall(plate): et siselert sølvfat fr. avl. av ciseau meisel
siselering
siselering subst. -en, -er1 det å siselere 2 siselert arbeid, mønster
siselørsiselø̣r subst. -en, -erperson med siselering som yrke fr. avl.; ○siselere
sisik
sisik subst. -en, -erfinkefugl i slekten Carduelis nty. dim. av zise lydord
sisselrot
sisselrot subst. -en, -røtterbregnen Polypodium vulgare hvis rotstokk har lakrisaktig smak muligens omdannet av ty. Süsswurzel 'søtrot', under påvirkning av navnet Sissel (St. Cecilia)
sistsist adj. og adv. A (som adj.) 1 som kommer til slutt: ta en siste kontroll, et siste farvel | desember er årets siste måned | den siste april 30. april | den siste i måneden | jeg trodde min siste time var kommet | i siste øyeblikk | drive på til siste slutt | dette er mitt siste ord | få det siste ord få satt sin vilje igjennom, seire i en diskusjon | legge siste hånd på verket ɔ:avslutte det (i flere faste uttr.) se instans, olje I 1, skrik, vers – (substantivert) han er den siste jeg ville mistenke | jeg skal være den siste til å benekte at … ligge på det (sitt) siste ligge for døden 2 nærmest foregående hittil siste: sist(e) søndag | jeg er enig med siste taler | høre siste nytt | siste skrik | i det siste nylig (nærmere nåtiden enn 'i den senere tid') 3 (fam.) dårligst verst: sånne som han - det er siste sort B (som adv.) 1 til slutt: hun kom først, og han kom sist | bli sist i konkurransen | fra først til sist | sist, men ikke minst | til syvende og sist endelig, når alt kommer til alt –i, på slutten: sist i mai | han er sist i tyveårene 2 forrige gang: takk for sist | det er lenge siden sist (foran tidsbisetning hvor konj. da, mens er utelatt) du snakket jo ikke til meg sist vi var sammen 3 i minst grad minst: det hadde jeg sist av alt ventet norr. síða(r)str superl. til et adv. síð, bevart i silde og ienn si se enn I 2
sisteledd
sisteledd 1 sisteleddet i et sammensatt ord 2 sisteleddet i omsetningskjeden
sistemann
sistemann den som kommer til slutt: sistemann i rekken | han, hun ble sistemann i konkurransen
sisten
sisten subst. best. form lek som går ut på å innhente en annen deltager og gi ham et slag idet man roper sisten! hvoretter vedkommende bringer det videre: leke sisten (om slaget) gi en sisten | du har sisten! substantivering av sist adj.
sisterunde
sisterunde (i løp, skøyteløp, race o. l.) en hard sisterunde
sistestikk
sistestikk enkelt femkort-spill, hvor den vinner som får siste stikk
sistleden
sistleden adj. (foreld.) sist nærmest foregående: sistleden onsdag, uke 2. ledd eg. perf. pt. av li II, jf. forleden
sistnevnte
sistnevnte adj. av herrene Bull, Strøm og Næss er det bare sistnevnte som har aksjer i firmaet
sistpå
sistpå adv. på slutten til slutt: sistpå bodde han på et hjem for krigsseilere
sisu
sisu subst. -enutholdenhet og seig viljekraft: den finske sisu finsk
sisyfosarbeid
sisyfosarbeid anstrengende arbeid som man ikke ser ende på 1. ledd navn på en gr. sagnkonge som i underverdenen ble dømt til å rulle en stor stein opp på et fjell hvorfra den straks trillet ned
SI-systemet
SI-systemet det internasjonale system for måleenheter (vedtatt 1960) med grunnenhetene meter, sekund, kilogram, ampere, kelvin, candela, mol 1. ledd fork. for fr. Système Internationale (d'Unités)
sitantsitạnt subst. -en, -er(mest foreld.) saksøker lat. pres. pt.; ○sitere
sitarsitar Ⅱ |sittar| se siter
sitar
sitạr Ⅰ subst. -en, -erindisk strengeinstrument av form som en langhalset lutt pers. setar tre strenger
sitasjonstegn
sitasjọnstegn sitattegn
sitatsitạt subst. -et, -erordrett gjengivelse av ytring: et sitat av Ibsen | et sitat fra 'Peer Gynt' lat. perf. pt.; ○sitere
sitatfusk
sitạtfusk bevisst uriktig sitering
sitattegn
sitạttegn anførselstegn
sit-down-streik
sit-down-streik |sitạọn-|streik som består i at de streikende blir på arbeidsplassen uten å arbeide sittestreik e. amer.-eng.; 1. og 2. ledd 'sitte-ned'
sitersiter |sitter|subst. -en, -enavn på en gruppe strengeinstrumenter, nå mest om et kasseformet instrument uten hals, med fem melodistrenger og ca. 40 akkompagnementsstrenger ty. Zither, oppr. gr. kithara; sm. ord som gitar
sitere
sitẹre v. -te-inggjengi ordrett: sitere hva en annen har sagt | sitere Bibelen | sitere Hamsun | for å sitere meg selv … fr., lat., eg. 'fremkalle', også 'kalle for retten' jf. sitant
sit-in
sit-in subst. -en, -er-sdemonstrasjon hvor deltagerne tar plass (setter seg ned) et sted for å hindre virksomheten der eng.
sitkagran
sitkagran den hurtigvoksende nordamer. granart Picea sitchensis e. byen Sitka i Alaska
sitre
sitre v. -et-ingdirre skjelve svakt: sitre av fryd | kjenne en sitrende glede | sitrende stjerner ty., sa. ord som norr. titra riste
sitron
sitrọn subst. -en, -erfrukt av treet Citrus medica: bruke sitron i teen presse sitronen få det mest mulige ut av noe fr., av lat. citrus
sitronelleolje
sitronẹlleolje olje med duft av sitrusfrukt, brukt i insektmidler og parfyme
sitronmelisse
sitrọnmelisse, melissekrydderplanten Melissa officinalis
sitronolje
sitrọnolje olje presset av sitronskall
sitrontre
sitrọntre 1 treet Citrus medica 2 (virke av) det vestindiske tre Erithalis fruticosa
sitrusfrukt
sitrusfrukt samnavn på fruktene av slekten Citrus (f. eks. appelsin, sitron, grapefrukt) 1. ledd lat. 'sitrontre', parallellform til cedrus seder
sitssits subst. -en, -er1 måte som kortene er fordelt på blant spillerne: uheldig, skjev sits måte som aksjeeierskap e. l. er fordelt på: eiersitsen i et selskap 2 rytters kroppsstilling ty., besl. med sitte
sittesitte satt, v. sittet-ingA (i alm. bruk) 1 (om person) være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist (t. forskj. fra ligge, stå II): sitte på en stol | sitte på huk | sitte godt, trangt | sitte ved rattet | sitte til hest | sitte modell for en kunstner, til et bilde | (med til dels svekket bet., foran og + vb.) sitte og tenke, vente sitte som formann | den sittende regjering; | han satt trygt på odelsgården | sitte i uskiftet bo | sitte i gjeld | han sitter med en god gasje | sitte godt, dårlig, trangt i det ha god, dårlig økonomi | nå sitter vi fint i det! nå er vi kommet i knipe | sitte i fengsel | sitte på stas | sitte med hendene i fanget | departementet sitter på saken ɔ:behandler, ekspederer den ikke | sitte på en hemmelighet | sitte på gjerdet se gjerde I 2 (om mindre dyr) stå rolig være i hvilestilling: fuglen sitter på en gren | det sitter en mygg i nakken din 3 (om gjenstand o. a.) befinne seg (i den el. den stilling): hatten, slipset satt skjevt | nøkkelen sitter i låsen | øynene satt tett | dressen sitter (passer) utmerket, som støpt | maling som sitter ɔ:som ikke løsner, flaker av | skiene sitter ikke ɔ:glipper | ha mistanken, skammen sittende på seg | skuddet satt i blinken | turen sitter i bena ennå (om bemerkning) den satt! (om noe som fremføres) siste akt satt som den skulle 4 slite (ut) ved sitting: sitte hull på buksen | sitte i stykker en stol B (med adv.) 1 dyp svulsten satt dypt 2 fast bilen satt fast i en snøfonn 3 i forkjølelsen satt lenge i 4 igjen det sitter litt igjen av det gamle naget | konen sitter igjen (som enke) med tre små barn | eleven måtte sitte igjen ɔ:som straff være igjen etter skoletid 5 inne han sitter inne (i fengsel) for tyveri | vi sitter inne med (har) viktige opplysninger | sitte langt inne se inne 1 6 ned sitt (sett deg) ned og vent litt! | sitte ned en sofa 7 opp sitt opp i sengen! 8 oppe de sitter lenge oppe om kveldene 9 over sitte over (oversitte) en frist | sitte over en dans norr. sitja
sittebad
sittebad ta sittebad
sitteben
sitteben nedre del av hofteben
sittefot
sittefot gripefot hos visse fuglearter
sittegruppe
sittegruppe møbelgruppe med sofa og stoler
sitteplass
sitteplass her er det god sitteplass | et stadion med bare sitteplasser
sitteriktig
sitteriktig (om møbel, sete) formet slik at man sitter godt og riktig
sitterrokkesitterrokke rokke I, især i slekten Torpedo, med elektrisk organ på sidene 1. ledd avl. av sitre
sitterål
sitterål sydamer. åleformet fisk (Electrophorus electricus) med sterke elektriske organer
sittestillingsittestilling jf. sitte 1
sittestreik
sittestreik sit-down-streik
sittnedstreik
sittnedstreik sit-down-streik
situasjonsituasjọn subst. -en, -erstilling forhold omstendigheter: dagens politiske situasjon | en vanskelig, fortvilet situasjon | vi kan komme, risikerer å komme, vil nødig komme i den situasjon at … | en spent situasjon | sette seg inn i situasjonen | redde situasjonen se redde 2 | utnytte situasjonen | være på høyde med situasjonen | være situasjonens herre fr., mlat. vbsubst. til situere, se situert
situasjonsbestemt
situasjọnsbestemt adj. diktert, bestemt av situasjonen der og da: en situasjonsbestemt handlemåte
situasjonskomikk
situasjọnskomikk (i film, skuespill) komikk fremkalt av komiske situasjoner (t. forskj. fra komikk gjennom replikker)
situasjonsplan
situasjọnsplan plantegning som viser bebyggelses og anleggs plassering i forhold til omgivelsene
situasjonsrapport
situasjọnsrapport (om f. eks. markeds- el. krigssituasjon)
situativ
situativ subst. -et, -er(sprv.) stedsbetegnende ord
situert
situẹrt adj. han er godt situert ɔ:godt økonomisk stillet | velsituert perf. pt. av foreld. situere stille, av mlat. situare
situp
situp |sittøp|subst. -en, -er-sdet å reise seg opp fra liggende (på ryggen) til sittende stilling ved hjelp av bukmusklene: han greide 40 sit-ups eng.
sivsiv subst. -et, -gressplanter i slekten Juncus i sivfamilien (med høy, hul stengel): det vokser siv ved elvebredden | en gjedde i sivet se gjedde | (om den enkelte stengel) knekke som et siv norr. sef
sivaks
sivaks sump- og strandplante i slekten Scirpus i starrfamilien
sivbåt
sivbåt afrikansk og sydamerikansk farkost av siv
sive
sive v. -et-ingrenne, strømme umerkelig el. gjennom trang åpning: det er sivet vann gjennom taket | det sivet lys inn gjennom sprekkene nyheten, opplysningene er sivet ut besl. med sippe og med gr. eibein la dryppe
sivhøne
sivhøne riksefuglen Gallinula chloropus med hvit stripe langs kanten av vingen
sivilsivịl adj. -t1 ikke-militær: de sivile og de militære myndigheter | overgang fra militært til sivilt styre | sivil tjenesteplikt jf. sivilarbeider 2 (mots. uniformert) sivilt antrekk | en sivil (sivilkledd) politimann (i substantivisk bruk) trekke i sivil ta på seg sivile klær | en politimann i sivil 3 sivile saker (t. forskj. fra kriminalsaker) (e. eng. civil disobedience) sivil motstand, ulydighet ikke-voldelig motarbeidelse av lover og offentlige vedtak ved bevisst å handle i strid med dem lat. '(med)borgerlig'
sivil-
sivil- (i titler, se nedenfor) av sivil 1, oppr. for å angi at vedkommende ikke var utdannet i Forsvaret, der teknisk personale vanligvis ble utdannet
sivilagronom
sivịlagronom person med høyskoleutdannelse i jordbruk
sivilarbeid
sivịlarbeid sivil verneplikt(stjeneste)
sivilarbeider
sivịlarbeider militærnekter som i stedet for ordinær militærtjeneste utfører sivilt arbeid for det offentlige
sivilarkitekt
sivịlarkitekt arkitekt med høyskoleutdannelse el. tilsvarende
sivilbefolkning
sivịlbefolkning del av et (krigførende) lands befolkning som ikke er i militære styrker
sivilforsvar
sivịlforsvar organisasjon til beskyttelse av sivilbefolkningen under krig (om det norske) Sivilforsvaret
sivilingeniør
sivịlingeniør ingeniør med eksamen fra teknisk høyskole el. tilsvarende utdannelse
sivilisasjonsivilisasjọn subst. -en, -er1 (især teknologisk, materielt (og etisk) sett) høyt utviklet samfunnsform og kultur: de hvite flekker på kartet, hvor sivilisasjonen ennå ikke er nådd frem | en ensom hytte langt fra sivilisasjonen ɔ:fra tettbygd strøk, fra folk 2 (forholdsvis høytstående) kulturform: spor etter gamle sivilisasjoner fr. vbsubst.; ○sivilisere
sivilisator
sivilisạtor subst. -en, -er |-tọrer|en som utbrer sivilisasjon
sivilisatorisksivilisatọrisk adj. -som angår sivilisasjonen se -isk
siviliseresivilisẹre v. -te-ingutbre sivilisasjon (mest i perf. pt.) den siviliserte verden ɔ:som er preget av sivilisasjonen | slikt bør ikke forekomme i et sivilisert land | (spøkef.) oppfør deg nå litt sivilisert! fr. avl.; ○sivil
sivilistsivilịst subst. -en, -ersivilperson: sivilister slipper vanligvis ikke inn i militærleirer se -ist
sivilkurasjesivịlkurasje (litt.) personlig mot til å vedstå seg sin mening (og handle deretter) moralsk mot ty., om 2. ledd se courage
sivilombudsmann
sivịlombudsmann juridisk kyndig person (oppnevnt av Stortinget for en fireårsperiode) som skal påse at forvaltningen ikke øver urett mot den enkelte borger
sivilopplæring
sivịlopplæring sivilopplæringen i Forsvaret
sivilperson
sivịlperson person i sivilt (ikke-militært) yrke sivilkledd person
sivilprosesssivịlprosess (regler for) rettergang i sivile saker (t. forskj. fra straffeprosess)
sivilrett
sivịlrett privatrett
sivilsamfunn
sivilsamfunn den delen av samfunnet som ikke ligger innenfor offentlig sektor eller næringslivet
sivilstand
sivịlstand persons stand 3 mht. ekteskapet (gift, skilt osv.)
siviløkonom
sivịløkonom person med eksamen fra handelshøyskole el. tilsv. utdannelse
sivsanger
sivsanger fuglen Acrocephalus schoenobaenus i sangerfamilien
sivspurv
sivspurv fuglen Emberiza schoeniclus i buskspurvfamilien
sivåtsivåt gjennomvåt dyvåt til si-
sixtinsksixtịnsk adj. -som angår pavene Sixtus (især Sixtus IV, som lot bygge Det sixtinske kapell i Vatikanet) se -sk